Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Aud Gaundal (A) [10:04:07]: Det går bedre i norsk økonomi. Det investeres mer, antallet konkurser går sakte nedover, det er lysglimt i deler av industrien, og vi hører at optimismen i store deler av næringslivet øker. Kanskje kan deler av dette skyldes budsjettforliket med Arbeiderpartiet i fjor høst, hvor vi fikk fylt på den tomme verktøykassa med midler til nyskaping og etablering av arbeidsplasser.

Men bildet er ikke entydig. Til tross for at arbeidsledigheten sist måned viste tegn til bedring, har ledigheten bitt seg fast på et uakseptabelt høgt nivå. Ved utgangen av november i år var det registrert 84 000 helt ledige. Men antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak har økt. Derfor kan vi slå fast at de siste seks månedene har det bare vært små endringer i arbeidsledigheten. Så mange ledige bekymrer komiteen og vil kreve aktiv handling.

I tillegg ser vi at norske bedrifter flytter sine investeringer utenlands. Vi så det senest mandag, da vi kunne lese i avisene at Norsk Hydro skal investere 20 milliarder kr i Saudi-Arabia, samtidig med at flere hundre ansatte ved aluminiumsverkene i Høyanger og Årdal mister jobben. Næringskomiteen møtte også en bedrift fra Bergen som hadde flyttet eksportproduksjon til Praha, og som nå ønsket slike vilkår at varene til det norske markedet også kunne produseres fra Praha. Arbeiderpartiet mener det er bekymringsfullt at så mange bedrifter flytter produksjonen ut av Norge. Det må ikke få etablere seg en sannhet om at produksjon ikke lønner seg i Norge.

Næringspolitikk er noe av det viktigste vi jobber med. Det handler om å skape verdier og å skape arbeidsplasser, som igjen er med og finansierer velferdssamfunnet vårt. Her må vi tørre å være aktive innenfor de begrensninger det internasjonale regelverk setter. Jo sterkere og mer åpen den internasjonale konkurransen er, desto viktigere er det at vi bruker de virkemidlene vi har.

World Economic Forum har nylig kåret de nordiske velferdsstatene til de beste land for næringslivet. Det betyr at Norge har verdens sjette mest konkurransedyktige økonomi. Jeg mener dette beviser at det ikke er skattelette som er den eneste drivfaktoren i økonomien. Vi ser at land med gode velferdsordninger kommer best ut. De land som er gode til å dele, er også gode til å skape.

På ett punkt er Arbeiderpartiets og Regjeringas næringspolitikk sammenfallende. Vi mener begge at en viktig grunnpilar for en bærekraftig næringspolitikk er orden i økonomien. En stabil kronekurs, lav inflasjon, lave renter og forsvarlig budsjettpolitikk er avgjørende for lønnsomheten i norske bedrifter.

Men Arbeiderpartiet ønsker noe i tillegg til orden i økonomien. Vi ønsker en aktiv næringspolitikk – vekk med næringsnøytralitet og skattelette, vekk fra et markedsstyrt samfunn. Derfor er arbeid til alle et hovedsatsingsområde for Arbeiderpartiet i vårt alternative budsjett for neste år. Vi sier nei til skattelette. Vi vil heller ha en sterkere innsats for å trygge og skape nye arbeidsplasser.

Arbeiderpartiet ønsker at myndighetene skal delta aktivt i nærings- og distriktsutviklingen sammen med bransjen og bransjens organisasjoner. Arbeiderpartiets næringspolitikk handler om svært mye. Vi vil ha det som kalles en aktiv næringspolitikk – at staten skal engasjere seg og ikke bare lene seg tilbake og overlate mest mulig til markedet. Vi er helt avhengige av at næringslivet går godt. Det er som sagt det som må til for at vårt velferdssamfunn skal inkludere alle.

For en tid siden kom meldinga om at 350 norske sjøfolk får sparken. Regjeringa får det som den vil. Fjord Line må flagge ut som følge av Regjeringas politikk. Color Line vurderer å følge etter. Ved å fjerne nettolønnsordningen for norske sjøfolk på utenlandsfergene i NOR har det politiske flertallet tatt fra dem muligheten til å hevde seg i konkurranse med sjøfolk fra land rundt oss.

Regjeringa har fått gjennomslag for å forverre rammevilkårene, slik at våre sjøfolk blir 40 pst. dyrere over natta. EU fører en aktiv politikk på dette området og legger opp til gode vilkår for sine sjøfolk. Arbeiderpartiet vil ta vare på og videreutvikle den maritime sektoren. Derfor ønsker vi også å føre videre de ordningene vi har hatt på dette området, og utvide dem til andre fartøygrupper i NOR som er i direkte konkurranse. Vi følger opp våre lovnader til denne bransjen. Regjeringspartiene gjør det motsatte.

Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til Innovasjon Norge for å sikre nyskaping, vekst og sysselsetting. Det er mangel på nok risikovillig kapital i norsk næringsliv. For å skape vekst og nye arbeidsplasser må staten være med, særlig i oppstartingsfasen.

Gjennom det offentlige virkemiddelapparatet kan gründere og andre med gode ideer få sette disse ut i livet. Undersøkelser viser at slik satsing gir både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster. Derfor var det riktig for oss i Arbeiderpartiet å øke bevilgningene på dette området.

Arbeiderpartiet ønsker å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplassene i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. I vår påpekte Arbeiderpartiet hvor vanskelig situasjonen i Finnmark er. Med det som bakteppe foreslår vi å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram utover Regjeringas forslag. Vi ser også at for å sikre små og store kystsamfunn må en øke tilskuddet til føring av fisk, fordi føringstilskuddet er en så klar forutsetning for å nå disse målene. Med den vanskelige situasjonen som fiskerinæringa er i, mener vi det er feil å pålegge næringa nye avgifter. Kontrollavgiften er vi derfor imot.

Når det gjelder rammeområde 11, Landbruks- og matdepartementet, kommer det klart til uttrykk både i budsjettinnstillinga fra finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I, og i budsjettinnstillinga fra næringskomiteen, Budsjett-innst. S. nr. 8, at det er vesentlig forskjell på Regjeringas politikk og opposisjonens politikk. Det gjelder de foreslåtte skatteskjerpelsene, endringene av gevinstbeskatningen og gjennomsnittsbeskatningen ved inntekt fra skogbruk.

Det er etter min mening noe overraskende at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet blir i mindretall når det gjelder en merknad om en mer langsiktig skogpolitikk. Dette mindretallet mener det er behov for en mer helhetlig og langsiktig skogpolitikk. Vi mener at markedet alene ikke kan være langsiktig nok for verdier som skal tas ut om 70–80 år. Det vil også ha stor betydning for alle som er avhengige av skognæringa, skogeiere, entreprenører, trevareindustri og annen industri. Hvorfor det er så vanskelig å ta en runde for å se på helheten i skogpolitikken, er for meg litt uforståelig.

Vi ser imidlertid at regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om at det er behov for en større gjennomgang av landbrukets situasjon etter at WTO-forhandlingene er ferdige. Vi har litt forskjellige formuleringer, men intensjonene er like, og det er bra. Arbeiderpartiet er også glad for at det fortsatt skal være en nasjonal landbrukspolitikk, og at det skal sikres «bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet», som det heter i hovedprioriteringene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet mener at de vedtatte rammene ikke er akseptable i forhold til de tiltak som er nødvendige for å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Vi viser til vårt alternative budsjett i finanskomiteen, og fremmer derfor ikke egne bevilgningsforslag innenfor vedtatte rammer.

Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet har sammen med andre.

Presidenten: Representanten Aud Gaundal har tatt opp de forslag hun har referert til.

Det blir replikkordskifte.

Ivar Kristiansen (H) [10:12:25]: Arbeiderpartiet har som ambisjon å regjere sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fra neste høst av.

Når vi krysser disse tre partiers næringspolitikk, spriker de i alle retninger, ikke bare i skatte- og avgiftspolitikken, i konkurransepolitikken og i eierskapspolitikken. To av disse partiene ønsker å si opp den avtalen som innebærer fri markedsadgang til 25 europeiske nasjoner.

Da er mitt spørsmål til representanten Gaundal: Bør ikke ansatte i bedrifter som skal selge sine varer og tjenester eksempelvis til 25 av de nærmeste, best betalte og viktigste landene vi har i Europa, egentlig ha grunn til å miste nattesøvnen, med tanke på hva slags næringspolitikk nasjonen kan risikere å våkne opp til i september 2005?

Aud Gaundal (A) [10:13:48]: Man forsøker å skape en frykt for det samarbeidet som eventuelt kan komme på plass på venstresiden i norsk politikk. Det er uberettiget. Det at det er tre forskjellige partier, og at det eventuelt må forhandlinger til, burde representanten Kristiansen være vant med, for det har jo Høyre praktisert i sin regjering. Han prøver å skremme med at det er det verste som kan skje næringslivet, men det tror jeg er helt feil.

Jeg er klar over at Senterpartiet og SV vil si opp EØS-avtalen, men det er klart at for Arbeiderpartiet er det viktig at den er der.

Kristiansen sa at det var en hel masse arbeidstakere i norsk industri som skulle miste nattesøvnen nå. Jeg tror at hvis det er noen som har mistet nattesøvnen nå, er det de som jobber i Color Line, og som er engstelige for hva som vil skje. Når det gjelder Fjord Line, vet vi hva som skjer. Men det er ingen god situasjon, så der tror jeg de har problemer med nattesøvnen.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:15:13]: Jeg skal ta opp tråden fra representanten Kristiansen, fordi jeg føler at representanten Gaundal ikke svarte særlig konsist. Jeg skal derfor prøve å være litt mer konkret i spørsmålsstillingen. Hun sa hun var veldig opptatt av at vi skal bevare arbeidsplasser og hindre utflytting av industri. I lys av viljeserklæringen fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet om en såkalt rød-grønn regjering hvis man får flertall etter valget, skal jeg ta noen næringspolitiske eksempler:

Når vi ser på dette med konvensjonelle gasskraftverk, sier Arbeiderpartiet ja, mens SV og Senterpartiet sier nei til gasskraftverk uten total CO₂-rensing. Når det gjelder oljeboring i Barentshavet, sier Arbeiderpartiet ja, mens SV sier nei. EØS-avtalen, som Kristiansen var inne på, som er den viktigste avtalen vi har med våre viktigste handelspartnere når det gjelder å selge varer og tjenester, vil SV oppheve. Arbeiderpartiet vil beholde matmomsen, Senterpartiet vil fjerne matmomsen. Og så nettolønnsordninger, da: SV ønsker ikke å ha nettolønnsordninger f.eks. for ferjerederiene, og de ønsker heller ikke å gjøre noe med tonnasjeskatten. Hvordan henger dette sammen? Hvordan kan vi få en helhetlig næringspolitikk?

Aud Gaundal (A) [10:16:48]: Målet for oss på venstresida i norsk politikk er at vi får en regjering som har et flertall i Stortinget, og det i seg selv vil være stabilt og greit, for er det noe som har vært lite forutsigbart, er det hvor vår nåværende regjering har hentet støtte. Noen ganger har det vært hos oss, og noen ganger hos Fremskrittspartiet. Og jeg må ærlig innrømme at jeg kanskje tror det skal bli lettere å snakke sammen på venstresiden enn det f.eks. har vært for nåværende regjering å snakke med Fremskrittspartiet. Det har jo ikke gitt noen gode og stabile forhold. Vi vet at vi er uenige om en del ting. Men, som sagt, forhandlinger er forhandlinger.

Når det gjelder gasskraftverk, er det mange som mener at det å bruke mer av naturgassen vår er riktig, men spørsmålet er hvordan vi skal håndtere forurensningen som følger med. Jeg tror de fleste mener at å framstille kraft av naturgassen er greit, så sant vi klarer å håndtere den forurensningen som kommer av det.

Selvsagt er vi uenige om matmoms og slikt, men det blir i grunnen små detaljer. En helhetlig politikk skal vi klare å komme fram til.

Inge Ryan (SV) [10:18:17]: Det var et interessant innlegg representanten Aud Gaundal holdt. Men det mest interessante utsagnet syns jeg var at hun sa følgende: Vi ønsker oss «vekk fra et markedsstyrt samfunn». Når man vet at Arbeiderpartiet gjennom 1980-tallet og 1990-tallet har vært en at motorene for å få et mer markedsstyrt samfunn, der vi har fjernet en rekke samfunnsredskaper for politisk styring, syns jeg det er artig at man nå ønsker seg tilbake. Derfor har jeg lyst på et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet der vi faktisk kan ta tilbake litt politisk styring, litt mer politisk styring både av næringsliv og av andre samfunnsredskap.

Er det riktig oppfattet av meg at Aud Gaundal og Arbeiderpartiet faktisk nå ønsker å reversere litt av den markedstenkningen som er i samfunnet, og at vi får litt mer politisk styring inn i det norske samfunnet igjen?

Aud Gaundal (A) [10:19:26]: Det er riktig, som representanten Ryan påpekte, at vi på en måte vil ha mer styring og mindre marked. Så kan vi selvsagt beskyldes for at vi i regjering har gjort noen grep. Men det er ingen tvil om at vi som hører til venstresida i norsk politikk, ser hva virkelig markedspolitikk er for noe, med den Regjeringa vi nå har. Jeg tror vi skal greie å stable på beina et alternativ som på en måte er litt marked, men også politisk styring.

Einar Steensnæs (KrF) [10:20:17]: Det var håpefullt at representanten Gaundal startet med å konstatere at det går bedre i norsk næringsliv. Hun konstaterte sågar at det var «lysglimt». Det er det vel verd å merke seg, for det er ikke så ofte det kommer slike erkjennelser fra Arbeiderpartiet nå om dagen. Men deretter henfalt hun ganske raskt til det velkjente mismotet, og kunne konstatere at arbeidsledigheten har bitt seg fast.

Det er ikke noe grunnlag for et slikt uttrykk. Det har kommet ny optimisme i norsk næringsliv. I fjor var det 93 200 arbeidsledige. I år er det 90 000. Det er fremdeles for høyt, men det går den riktige veien. Siste måned har antall helt ledige blitt redusert med 8 000, og antall sysselsatte så langt i år har økt med 8 000. Regjeringen regner også med at arbeidsledigheten kan reduseres ytterligere neste år.

Hvordan vil representanten Gaundal da karakterisere Arbeiderpartiets periode med dobbelt og tredobbelt så høy ledighet som det vi har i dag?

Aud Gaundal (A) [10:21:41]: Jeg sa i mitt innlegg at de siste seks månedene har dessverre ledigheten på en måte holdt seg noenlunde stabil. Den har gått litt ned, og det nevnte jeg også, men det har vært en del flere tiltak som har gjort den litt bedre.

Da Arbeiderpartiet satt i regjering, var vi igjennom det å ha stor arbeidsledighet, og det bekymret oss. Det som er forskjellen på den gangen og nå, er at vi var bekymret for ledigheten. Nå synes jeg på en måte at det er stille. Det føres også en politikk som forverrer situasjonen for dem som er ledige, og det er heller ingen god politikk, etter vår mening.

Når det gjelder arbeidsledigheten, tror jeg vi har det til felles: Den er bekymringsfullt høy. Det er bekymringsfullt at de som er ledige, får det verre, bl.a. på grunn av en del grep som er gjort fra Regjeringas side. Vi ser lysglimt, og det er også vårt ønske at det blir bedre, og at tallene går ned, for det må vi i hvert fall være enige om at de bør gjøre.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:23:09]: Representanten Aud Gaundal var opptatt av at man skal ha en aktiv næringspolitikk. Det er Fremskrittspartiet veldig enig i. Men så vidt jeg kan finne, har Arbeiderpartiet i sitt alternativ budsjett foreslått 158 mill. kr mer til forskjellige virkemidler. Man har også noen ordninger for sjøfolk og noen andre ting.

Når vi ser på de land som virkelig har satset på en aktiv næringspolitikk, som Finland, Irland og USA, er det langt mer aktive virkemidler som settes inn. Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet var grunnleggeren for Argentum Fondsinvesteringer. Der er det innenfor private equity- og ikke-børsnoterte selskaper, der det er et betydelig behov, og der det kan vises til resultater, kun Fremskrittspartiet som går inn. Arbeiderpartiet gjør heller ingen ting i den modne fasen. Samtidig skal de ha et skyhøyt skatte- og avgiftsnivå.

Hvordan kan dette gi de resultatene Arbeiderpartiet ønsker?

Aud Gaundal (A) [10:24:30]: Jeg er litt overrasket over at representanten Hedstrøm påpeker hvor lite midler det er til sjøfolk og til innovasjonstiltak, når vi vet hva de midlene som bl.a. går til sjøfolk, og nettolønnsordningen, har å bety.

Det er klart at hvis Arbeiderpartiet hadde hatt noen av de milliardene til skattelette som er gitt fra den regjeringa som sitter nå, med støtte fra Fremskrittspartiet, hadde vi kunnet drive en mye mer aktiv næringspolitikk. Men i forhold til et budsjett hvor det er gjort slike grep med skattelettelser, er det ikke så enkelt å finne millionene og milliardene. Så vi synes nå på en måte at vårt alternative budsjett har blitt bra – nøkternt og veldig realistisk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ivar Kristiansen (H) [10:25:42]: La meg først få lov til å kreditere komiteen for en meget ryddig budsjettprosess. Samarbeidet med Fremskrittspartiet har gjort et meget godt budsjettforslag om til ikke bare et godt, men faktisk et noe bedre budsjett som sådant. Det har som representanten Gaundal helt korrekt sa, til de grader bidratt til å bringe optimismen og lysglimtet tilbake i fedrelandet. Selv om uttrykket nok satt relativt langt inne hos representanten Gaundal, er det grunn til å glede seg over at erkjennelsen snart når nye bredder i det norske folk.

Det skal vi glede oss over, for vi er nødt til, på en dag som denne, når vi skal vedta budsjettet for siste budsjettår i stortingsperioden, å gløtte litt tilbake på hvordan utgangspunktet var da vi startet denne stortingsperioden, og hva slags økonomisk grunnlag som forelå for norske arbeidsplasser. De var satt i en relativt håpløs konkurransesituasjon i forhold til sine konkurrenter, også i utlandet. De skulle i størst mulig grad bekjempe en situasjon med rekordhøy kronekurs og lønnsoppgjør som over år hadde vært ute av kontroll, i tillegg til at Norge, med Russland som unntak, faktisk var på europatoppen når det gjaldt rentefot.

Vi kan ganske trygt slå fast at en stram budsjettpolitikk og en vellykket pengepolitikk har bidratt til at norske arbeidsplasser i dag er langt mer konkurransedyktige enn de var da vi startet perioden i 2001. Vi ser at optimismen er tilbake. Den rekordhøye rentefoten er gjort om til en rekordlav rentefot. Vi ser at kronekursen har en positiv effekt for alle eksportorienterte arbeidsplasser i dette landet.

Jeg har registrert at fiskerinæringen for tiden har en ganske stor fokusering på seg. Det er klart at en av grunnene til at man kjempet i det markedet man er nødt til å selge alle sine varer i, var at man stridde bl.a. med en svært høy kronekurs. I 2002 tapte norsk fiskerinæring på bunnlinjen 1,2 milliarder kr på grunn av høy kronekurs, målt mot dagens nivå.

Vi ser at optimismen er tilbake. Vi ser at antall konkurser går ned og nyetableringer går opp. For første gang siden 1998 ser vi tendens til økt sysselsetting innenfor den tradisjonelle norske industrien. Ikke bare har vi innenfor industrien klart å sørge for at produksjonen går den rette veien. Outsourcing, produktivitetsøkning osv. har gjort at antall industriarbeidsplasser sank – selvfølgelig også med bakgrunn i vanskelige markedsforhold og tapt kjøpekraft i de markedene vi selger vårer varer og tjenester i, som har gjort at man har stridd. Men nå er faktisk tendensen til økt sysselsetting i industrien også tilbake.

Vi har en svært høy økonomisk vekst i dette landet. Man forventer at man skal nå en BNP-vekst, og en økonomisk vekst totalt sett, både i år og til neste år på rundt 4 pst., altså helt i europatoppen, og den har økt dramatisk i forhold til hva situasjonen var i første budsjettår.

Vi ser at vi har klart å ruste opp forskningsinnsatsen betraktelig i Norge. Den har vel ikke innenfor næringsforskning og privat forskning nådd opp til 1 pst. av BNP, men vi ser en klar tendens til økning. Vi klarer også i dagens situasjon å ruste opp satsingen innenfor OFU og IFU, og vi ser at vi legger inn en betydelig satsing neste år innenfor landsomfattende såkornordninger bygd opp rundt våre fire universitetsbyer. Vi ser at de distriktsfondene som allerede er vedtatt, nå blir iverksatt med virkning fra neste år. Vi ser at satsing på nyskaping og på verdiskaping står i fokus på en helt annen måte nå enn da Stoltenberg, Schjøtt-Pedersen og kompani gikk av i år 2001.

Selvfølgelig ligger det mange utfordringer rundt oss. Det er all grunn til fortsatt å være utålmodig. Men på en dag som denne, når vi behandler det siste budsjettet for denne stortingsperioden, er det i rettferdighetens navn grunn til å glede seg over at utgangspunktet som er lagt for år 2005, er langt, langt bedre enn hva som møtte oss da vi tok fatt i 2001.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [10:30:55]: Representanten Kristiansen framhever det han mener er en konsekvens av Regjeringens politikk. Vi i Arbeiderpartiet mener at den utviklingen som kommer nå, ikke kommer på grunn av Regjeringen, men kanskje mer på tross av Regjeringen.

Regjeringspartiene hevder i innstillingen til budsjettet at Regjeringen fører en offensiv politikk. De signalene vi i Arbeiderpartiet får fra næringslivet, er de stikk motsatte. Det kan i hvert fall ikke være moro å reise rundt og være næringspolitisk talsmann for regjeringspartiene. Det erfarte også representanten Kristiansen da han var i Mo i Rana. Der er situasjonen den at flere tusen arbeidsplasser står i fare. Regjeringen mener at det ikke er noe mål å gi nye kontrakter til denne industrien. Regjeringspartiene på Stortinget har vært med på å ta det ut av budsjettet til energi- og miljøkomiteen og vil behandle det for seg selv. Støtter representanten Kristiansen fortsatt Regjeringen, eller er han enig med regjeringspartiene på Stortinget?

Ivar Kristiansen (H) [10:32:19]: Jeg reiser nokså mye rundt til norske bedrifter og besøker arbeidsplasser innenlands. Jeg kan ikke akkurat si at jeg merker noe sug, verken blant ansatte, blant norske bedriftseiere eller blant ledere, etter å få på plass det som fremstår som det politiske alternativet. Tvert imot møter jeg en betydelig bekymring for hva dette næringspolitiske eksperimentet kan komme til å medføre for norske bedrifter og næringsliv, som nå er i en formidabel vekstutvikling, og som setter pris på det.

Når det gjelder Mo i Rana, gjennomfører denne regjeringen fra a til å vedtak etter innstillinger og stortingsproposisjoner, St.prp. nr. 52 for 1998-1999 og St.prp. nr. 78 for 1999-2000 , besluttet av to foregående arbeiderpartiregjeringer som sådanne. Det vi gjør, er akkurat det samme som Arbeiderpartiet fra a til å har gått inn for når det gjelder industrikraftregimet. At vi har en stor utfordring for å berge kraftregimer og avtaler, bl.a. hva angår Mo i Rana, er det ingen tvil om. Der har vi en felles oppgave å ta vare på.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:33:47]: Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått et budsjettforlik denne gangen som trekker ting også relatert til næringspolitikk og næringsutvikling i riktig retning. Men på ett område er regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sterkt uenige. Det gjelder skipsfartspolitikken. Vi behandlet skipsfartsmeldingen i vår, men svært mye har endret seg siden da. De fleste hadde vel ikke trodd at nedbyggingen av skipsfarten skulle gå så raskt i Norge. Wilhelmsen, Farstad, Sohmen osv. flagger ut nye skip, altså sentrale norske rederier. Også Royal Caribbean Cruises, som har vært i NIS, har flagget ut til Bermuda. Her har vi også norske sjøfolk. Og nå har vi Fjord Line. Mener representanten Kristiansen at vi nå har en ny situasjon i forhold til den vi hadde da vi behandlet skipsfartsmeldingen? Høyre vil jo ha harmonisering på alle andre områder, også når det gjelder skipsbygging. Hvorfor ønsker man ikke det når det gjelder skipsfarten?

Ivar Kristiansen (H) [10:35:11]: Når vi diskuterer norsk skipsfart, tror jeg den fremstår som noe av det beste som finnes i hele verden. Den er en av de få clusterne vi har i Norge der vi trygt kan slå fast, uten å strides, at vi er blant de aller beste i verden.

Utgangspunktet i 2001 var at det over statsbudsjettet ble bevilget 295 mill. kr til refusjon og nettolønn. På neste års budsjett er beløpet 1 060 mill. kr, i tillegg til at vi tar fatt på kraftige forbedringer innenfor formuesskatt og tonnasjeavgift, systemer som også på en gunstig måte berører norsk skipsfartsnæring.

Jeg erkjenner at når det gjelder fergeansatte i utenrikstrafikk og prioriteringer innenfor en ramme som er fire ganger større enn den var i 2001, har vi valgt å prioritere kompetansemodellen. Det går da foran ansatte i ikke-maritime stillinger innenfor fergerederier i utenlandsk trafikk.

Åsa Elvik (SV) [10:36:38]: Værøy 10,7 pst., Bø 7 pst., Øksnes 6,8 pst., Hasvik 13,9 pst., Vardø 12 pst., Lebesby 11,4 pst. Dette er tal på heilt ledige i seks kommunar i Nord-Noreg i november 2004.

Eg får med meg at representanten Kristiansen legg an ein positiv og offensiv tone på vegner av norsk næringsliv. Men eg vil berre leggje vekt på at biletet er meir samansett enn det representanten Kristiansen har lyst til å gi uttrykk for.

Kronekurs og rentenivå er sjølvsagt viktig for ei eksportavhengig næring som fiskerinæringa. Men kva har denne regjeringa elles å tilby fiskeriavhengige samfunn? Jo, det er auka avgifter, og det er evigvarande rettar for den havgåande flåten. Får ikkje Kristiansen, når han hører desse arbeidsløysetala, lyst til å bidra litt til ei heilt nødvendig omstilling av norsk fiskerinæring, utover å påleggje næringa auka avgifter?

Ivar Kristiansen (H) [10:38:05]: Jo, selvfølgelig får jeg lyst til å bidra med en politikk som kan snu pessimisme til optimisme i de kommunene som representanten Elvik ramser opp. Hvis hun hadde brukt en annen statistikk enn ledighetsstatistikken, tror jeg tallene hadde vært to–tre ganger større. Det går på fraflytting fra disse kommunene, hvis vi tar utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra 1972 og frem til i dag. Det er nemlig kommuner, uten unntak, som er blant de mest eksportavhengige kommunene vi har i dette landet. Det er ingen som er så avhengige av å selge det de produserer, ut av landets grenser som nettopp disse kommunene. Uten å bli for polemisk kan jeg ikke se at Sosialistisk Venstreparti har bidratt, de som faktisk ønsker å si opp EØS-avtalen, og som durabelig har kjempet mot mulighetene for å få bedre betingelser for norsk fiskerinæring i det markedet der de skal selge sine varer. Det er med skam å melde ikke noe særlig positivt bidrag i denne debatten.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:39:10]: Den listen som Åsa Elvik refererte til, kunne gjøres betydelig lengre. Det som går igjen i listen over arbeidsledige i noen av våre distriktskommuner, er at det er ni Finnmark-kommuner som står øverst på listen, og deretter kommer en rekke nordnorske fiskeriavhengige samfunn.

Det burde etter elleve–tolv år med EØS-avtalen ha gått opp for Ivar Kristiansen at norsk fiskerinæring ikke er en del av EØS-avtalen, i likhet med landbruksnæringen, og at adgangen til EU-markedet ikke er knyttet til EØS-avtalen, men til andre avtaler som Norge har framforhandlet. Derfor er mitt spørsmål til Ivar Kristiansen, på linje med det som Åsa Elvik også spurte om: Ser ikke Ivar Kristiansen at de utfordringer som fiskerinæringen og en del av våre fiskeriavhengige samfunn står overfor, krever noen andre grep enn det regjeringspartiene har å tilby? Lav rente er nødvendig, men lav rente er dessverre et resultat av at man er nødt til å stimulere aktiviteten, og dermed er det ikke nok til å få vekst i disse samfunnene.

Ivar Kristiansen (H) [10:40:59]: Det er et svært interessant spørsmål, som Senterpartiet aldri besvarer, når man korrekt slår fast at landbruk og fisk ikke er en del av EØS-avtalen: Samtidig som de ønsker bedre markedsadgang, har de aldri til dags dato fortalt noen hva det er Senterpartiet har å tilby Den europeiske union som skulle gjøre at norsk fiskerinæring skulle få bedre markedsadgang enn hva den har i dag. Ser ikke Senterpartiet at ved ikke å ha noen avtale i det hele tatt, mens vi med den andre hånden betaler milliardbeløp for i det hele tatt å ha fri markedsadgang på andre områder, er det altså norsk fiskerinæring som betaler den blodigste prisen for vårt utenforskap? Man kan trygt slå fast at Senterpartiet i sine veivalg har valgt å vende ryggen til norsk fiskerinæring. Hvor mye dokumentasjon trenger man egentlig for å se dette, i tillegg til de statistikkene som representanten Enoksen selv refererte til?

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:42:00]: Det er ingen tvil om at vi trenger gode avtaler med EU for å være i stand til å eksportere fiskeproduktene våre. Ivar Kristiansens svar på dette er altså faktisk et EU-medlemskap, mens han i debatten i dag har anklaget Senterpartiet og SV for å ville si opp EØS-avtalen, som ville ødelegge for norsk fiskeeksport. Det er ikke tilfellet, det tror jeg også representanten Ivar Kristiansen vet. Om vi hadde en annen form for avtale med EU, ville den avtalen kunne være minst like god for norsk fiskerinæring som EØS-avtalen er, i og med at fiskerinæringen ikke er en del av EØS-avtalen, som representanten meget godt vet. Så i stedet for å slå om seg med lettvintheter om Senterpartiets politikk kunne det være interessant å høre om Ivar Kristiansen er i stand til å gi et svar på mitt spørsmål: Ser ikke Ivar Kristiansen at det vil være nødvendig å gjøre noe mer for de samfunnene som nå er i krise, med oppimot 20 pst. arbeidsledighet, enn det Regjeringen og regjeringspartiene har hatt å tilby så langt?

Ivar Kristiansen (H) [10:43:31]: Vi har enkeltsamfunn som de siste 30–40 år har opplevd betydelig stagnasjon. At noen gjør forsøk på å beskrive situasjonen i deler av Finnmark som nyoppstått, er i beste fall en svært feilaktig gjengivelse av den historiske utvikling. Det er bare å se på befolkningsutviklingen i de mest typiske fiskerikommunene.

Jeg er litt overrasket over at Enoksen har så dårlig kontakt med norsk fiskerinæring at han ikke har fått med seg hva som skjer innenfor norsk laksenæring, og hva som skjer med tapte markedsandeler for norsk fiskerinæring, hvor man blir herjet med fra dag til dag. Den næringen i Norge som har de dårligste betingelsene i markedet, er altså den man faktisk ønsker å gi enda dårligere betingelser. Det gir i hvert fall ikke grunn til å heise et eneste flagg verken i Vardø eller på andre deler av Norskekysten som man ynder å referere til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:45:11]: Næringspolitikken er viktig for et land som Norge, og det er særlig blitt tydelig de siste årene. Deler av eksportindustrien forvitrer, dels legger den ned, og dels flytter den ut sin virksomhet. Industriarbeideren er i ferd med å bli en mangelvare i dette landet. Store deler av den gjenværende industrien må gjennom omstilling – det er et uomtvistelig faktum. Fremtidsutsiktene er veldig usikre, selv om det har gått noe bedre den siste tiden.

I en undersøkelse som MMI har utført for ukeavisen Mandag Morgen i 400 norske bedrifter med minst 20 ansatte, kan det utledes at nye 80 000 arbeidsplasser flyttes ut de nærmeste fem år. Verdens høyeste lønnskostnader og lite forutsigbare rammebetingelser oppgis oftest som hovedårsaken til økte investeringer ute.

Det er også viktig å merke seg at det ofte er de mest verdifulle bitene som selges ut eller flytter ut av landet. Jeg skal ta noen eksempler. Britiske Amersham har kjøpt opp Hafslund Nycomed og er nå selv kjøpt opp av General Electric. Nederlandske Nutreco har kjøpt opp Hydro Seafood. Nera flytter ut viktige utviklingsfunksjoner. Dette er også svært synlig innenfor skipsfart og maritim virksomhet, der Norge har vært dyktige. Amerikanske Halliburton har kjøpt norske offshoreselskaper med teknologisk spisskompetanse bl.a. innenfor brønnteknologi. Franske Schlumberger kjøpte seg seismikkselskapet Geco. Kanadiske Teekay kjøpte Norges største bøyelastrederi, Navion, som er verdensledende innen bøyelastteknologi.

Så vil sikkert noen si: I en globalisert verden er ikke dette spesielt oppsiktsvekkende. Norske bedrifter gjør også betydelige investeringer utenfor landets grenser. Det er likevel en signifikant forskjell: Norske bedrifter domineres av noen få aktører, ofte gjennom gigantiske oppkjøp og investeringer ute, så som Telenor, Norske Skog, Hydro og Statoil. Ellers dreier det seg mest om mindre, direkte investeringer. Men i tillegg har vi en eksplosjon av indirekte investeringer gjennom oljefondet. Av det som selges ut, er imidlertid en betydelig andel kunnskapsbaserte virksomheter. Noen av dem nærmer seg verdenstoppen på sine områder. Hvis slike salg fører til at vi ikke får bygd opp langsiktig kunnskapsindustri og kompetansemiljøer i Norge, er det svært skadelig. Derfor er det viktig at man sørger for å gå den motsatte vei, gjennom å beholde og videreutvikle kunnskapsbedrifter. Det vil være garantien for å opprettholde velferden etter hvert som vi må gjøre oss mindre avhengige av oljeinntektene.

I et intervju med NRK den 4. oktober i år sa nærings- og handelsminister Brende at det er nødvendig å gjøre mer for å holde på arbeidsplassene her i landet. Like fullt sa han seg fornøyd med den norske regjeringens næringspolitikk. Her er vi sterkt uenig med Regjeringen. Selv om statsråden har fått noen flere verktøy i verktøykassen sin og ser ut til gradvis å akseptere mer moderne vekstteorier enn sin forgjenger, er dette langt fra nok. De faktiske forhold i dag er at selv om vi har rekordlav rente, selv om vi har olje, gass, kondensat, selv om vi har fisk, vannkraft og natur samt massevis av tilgjengelig arbeidskraft, skapes nesten ikke nye jobber i industrien og innenfor høyteknologiområdene. Mulighetene skusles bort i mulighetenes land.

Fremskrittspartiet mener det må satses på en næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammebetingelser som påvirker næringslivets konkurranseevne, og skape grobunn for vekst som skal hjelpe en utrydningstruet industri. Jeg skal ta noen eksempler på dette: Fremskrittspartiets budsjettalternativ betyr skatte- og avgiftslettelser på 25 milliarder kr. Det mener vi er helt nødvendig for å gi våre bedrifter konkurransedyktige skatte- og avgiftsbetingelser, dette for å kompensere for bedriftenes handikap, et høyt omkostningsnivå ved at de ligger langt fra de store markeder, har et lite hjemmemarked og dårlig infrastruktur, for å ha nevnt noe. Skal de få tilstrekkelig med utviklingsmuligheter og foreta nødvendige investeringer, må det markante avgiftskutt til fra dag 1. Hensikten er å gjøre det mer attraktivt å satse på risikoprosjekter. Da kan den krevende kunden, underleverandøren og miljøene rundt finne det mer gunstig å satse på prosjekter de selv har troen på, og som de mener kan gi en brukbar avkastning.

Regjeringens visjon for innovasjonspolitikken om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, krever intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon for å lykkes. Det er nødvendig med helt nye spilleregler, der etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde seg i konkurransen. Vi må ikke heise den næringsnøytrale fanen så høyt at den skygger for fornuften som ligger i å påse at vi har internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår innenfor de områder der vi allerede har betydelig kompetanse i Norge, eller har åpenbare naturgitte fortrinn, så som biomarin sektor, energi, offshore og maritim sektor. Vi må spesielt ta initiativet på noen kjerneområder der vi har store muligheter. Hvis ikke risikerer vi gradvis å bli utviklet til et filialland. Da må prinsippet om næringsnøytralitet vike for prinsippet om målrettet satsing, hvis Regjeringen skal ha mulighet til å lykkes helt eller delvis.

Jeg vil ta for meg skipsfarten spesielt som eksempel på dette. Meldingen nylig om at Fjord Line flagger ut, føyer seg inn i rekken av negative nyheter om uteregistrering av rederier og tap av norske arbeidsplasser til sjøs. Etter behandlingen av skipsfartsmeldingen i Stortinget i juni, med langt dårligere rammebetingelser enn for europeiske skipsfartsland som resultat, flykter rederiene fra norske registre, og norske sjøfolk settes på land. Norge er på fem måneder blitt degradert fra tredjeplass til femteplass blant verdens skipsfartsnasjoner målt i tonnasje, og nå er også Hongkong i ferd med å gå forbi – da får vi sjetteplassen. Fortsetter denne utviklingen, kan vi risikere at mange virksomheter som i dag er en del av den maritime klyngen, flytter ut og mange av de 70 000 arbeidsplassene her til lands forsvinner. Fremskrittspartiet har sagt klart fra: Det er en politisk valgt utvikling som fører til nedbyggingen av det maritime miljøet. Jeg vil minne om våre forslag ved behandlingen av skipsfartsmeldingen, som, hvis de hadde blitt vedtatt, ville ha sikret skipsfarten internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår, slik at Norge fortsatt kunne ha en posisjon som en av verdens ledende skipsfartsnasjoner med et betydelig antall norske sjøfolk i tjeneste. Vi følger opp med forslag i statsbudsjettet som et ledd i å bringe rammebetingelsene opp på et europeisk nivå. Med den negative trend norskregistrert skipsfart er inne i, håper vi det skal bli lettere for næringsministeren og stortingsflertallet å få opp øynene.

Endringene vi har opplevd i internasjonal økonomi, og globaliseringen av økonomien, har fått konsekvenser i mange land når det gjelder statens rolle i næringspolitikken og forholdet mellom staten og private. Staten har fått en sterkere tilretteleggende rolle. Den næringsmessige utvikling er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk i de land som har hatt suksess med en aktiv og moderne næringspolitikk. Den klassiske sosialøkonomiske tenkningen i Norge forutsetter at den økonomiske politikken legger til rette for at kapitalen til enhver tid søker det mest lønnsomme prosjekt. Det betyr at det alt vesentlige av investeringskapitalen går til modne bedrifter der risikoen er minst.

Fremskrittspartiet vil ikke slavisk følge denne forutsetningen. I alle stadier av produkters levetid, fra idé til moden bedrift, ønsker vi en langt mer aktiv statlig medvirkning enn i dag. Det er like fullt mulig å beholde en sterk grad av konkurranse om private midler som går til risikoinvesteringer. Kapitalmangel vil likevel finnes i alle disse fasene uansett, og risikoen vil fortsatt være betydelig for private investorer. Men en aktiv næringspolitikk vil bety at noen private investorer våger å satse i en tidligere fase av produksjonsutviklingen, og det er positivt.

Innenfor næringskomiteens område følger Fremskrittspartiet dette opp bl.a. gjennom en styrking av det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet på ulike områder, enten det gjelder FoU-innsats, landsdekkende innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, internasjonal turistmarkedsføring eller flere landsdekkende såkornfond. Vi går langt i å bedre konkurransebetingelsene for konkurranseutsatt skipsfart. Videre fremmer vi forslag om å styrke Argentum Fondsinvesteringer, både i tilleggsproposisjonen for 2004 og i statsbudsjettet for 2005, for i sterkere grad å kanalisere statens sparing mot de beste miljøer. En betydelig styrking av næringsområdet skjer også gjennom vårt utenlandsbudsjett, og mye, mye mer. Våre forslag vil i en helhetlig sammenheng kunne utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital, initiativ og skaperevne i norske virksomheter.

Fremskrittspartiet har også i flere år tatt til orde for større statlige investeringer i modne bedrifter. Vi ønsker å endre oljefondets vedtekter, slik at ikke alle investeringer skjer ute. Deler av kapitalen må kunne brukes til å bygge opp norsk næringsvirksomhet. Fondsordninger vil bidra til å gjøre vår industrielle base mer konkurransedyktig. Hvorfor ikke bruke den nye råvaren kapital til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv? Statens kapitalstyrke kan benyttes som et komparativt fortrinn. Derfor mener Fremskrittspartiet det bør opprettes ett eller flere strukturfond av betydelig størrelse. I den forbindelse vil jeg vise til konklusjoner i boken «Rikdommens problem», av Kjell Roland, Torger Reve og Victor D. Norman. Det fremkommer i boken at så lenge staten står for brorparten av sparingen i Norge og denne kapitalen nesten systematisk kanaliseres ut av landet, har vi nesten bestemt at store internasjonalt orienterte bedrifter skal selges ut. Det blir da vanskeligere å forankre eierskapet til industrielle systemer i Norge. Strukturfondets formål bør være å investere i privateide internasjonalt orienterte selskaper. Fondet kan være en coinvestor for norske private oppkjøp i forbindelse med mulige utenlandske oppkjøp eller i forbindelse med restrukturering av norske modne virksomheter. Strukturfondet kan samarbeide med norske industrialister og være et alternativ når utenlandske interesser ønsker å kjøpe opp attraktive norske selskaper.

Deler av utgiftene til en mer aktiv næringspolitikk og omfattende næringsvennlige skatte- og avgiftslettelser dekkes bl.a. inn gjennom markante kutt innenfor landbruksstøtten og økt bruk av oljeinntekter. For oss er det oppsiktsvekkende at det politiske flertall vil opprettholde særdeles høye overføringer til landbruket, samtidig som man påberoper seg et stramt budsjett. Tiden er overmoden for å ta et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken. Mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket, fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Fremskrittspartiet vil fjerne seg fra denne feilslåtte planstyringen i landbruket, som har gjort mange bønder til mer eller mindre passive støttemottakere – en politikk som er i ferd med å ødelegge en hel næring.

Før jeg tar opp mine forslag, vil jeg foreslå en endring i forslag nr. 7 og stryke et ord i siste linje i forslaget.

Ellers vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ta opp forslag nr. 19, som er omdelt i salen. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag inntatt i innstillingen.

Presidenten: Unnskyld, presidenten lurer litt på den endringen representanten gjorde i forslag nr. 7. Hvilket ord var det som ble strøket?

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:58:43]: Det er ordet «senest».

Presidenten: Da er det greit.

Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:59:07]: Det hersker stor harmoni mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i dag, ser det ut til. Representanten Hedstrøm sa tidligere i dag at etter budsjettforliket er det mye i næringspolitikken som peker i riktig retning. Men i debatten i Odelstinget i går om utslippskvoter sa representanten Vaksdal fra Fremskrittspartiet at det største risikoprosjektet i Norge i dag er å drive industri med det nåværende regimet. Mitt spørsmål til Hedstrøm er da: Har ikke Fremskrittspartiet ansvaret for at dette regimet kan fortsette? Og er representanten Hedstrøm enig med sin partikollega i energi- og miljøkomiteen i at det er et risikoprosjekt å drive industri i Norge under den nåværende regjering?

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:00:24]: Jeg kan dessverre ikke kommentere representanten Vaksdals uttalelse, i og med at jeg ikke har lest den og ikke vet om dette er trukket ut av sin sammenheng. Men jeg mener selvfølgelig at Fremskrittspartiet har den beste næringspolitikken. Ingen står for å gi 25 milliarder kr i skatte- og avgiftslettelser og å fjerne formuesskatten, slik vi ønsker primært.

Jeg leste i Aftenposten for et par dager siden at nå fjerner Finland formuesskatten – det landet som også har gått nesten lengst når det gjelder å føre en aktiv næringspolitikk – og Sverige legger seg på et nivå på 3 mill. kr før formuesskatten i det hele tatt inntrer, nettopp for å skaffe nye arbeidsplasser. Dette er i tråd med det Fremskrittspartiet ønsker. Det som er det famøse her, er at disse landene har statsgjeld. Sverige har 1 300 milliarder svenske kr i statsgjeld, men allikevel vet de hvordan de skal skaffe arbeidsplasser og gjøre de riktige trekkene.

Når det gjelder forliket, skal jeg få ramse opp en rekke ting. (Presidenten klubber.) Ja, det blir det visst ikke tid til, men jeg regner med at jeg får det i neste replikk.

Silja Ekeland Bjørkly (H) [11:01:47]: Først vil jeg benytte anledningen til å takke representanten Hedstrøm og Fremskrittspartiet for veldig konstruktive og gode forhandlinger i forbindelse med budsjettavtalen nå i høst. Men det er jo slik at Fremskrittspartiet bare stemmer subsidiært for regjeringspartienes forslag, og i den forbindelse ønsker jeg å komme med en påpekning og et spørsmål til representanten Hedstrøm.

Jeg regner med at Fremskrittspartiet får med seg alle de positive tegnene vi ser i norsk økonomi nå. Vi har fått lavere arbeidsledighet, lav rente, flere nyetableringer av bedrifter, bedriftene ser mer positivt på fremtiden, og vi sporer en generelt positiv holdning fra næringslivet med hensyn til fremtiden. De fleste økonomiske begrunnelser for at pilene peker i riktig retning, er bl.a. Regjeringens stramme offentlige budsjetter og skattelettelsene som er gitt næringslivet. Fremskrittspartiet ønsker begge deler, både økt offentlig forbruk og skattelettelser.

Deler ikke Fremskrittspartiet Regjeringens og landets ledende økonomers begrunnelse for at norsk næringsliv ser positivt på fremtiden, og at vi dermed kan se positivt på fremtidens velferd og verdiskaping?

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:03:09]: Selvfølgelig er vi i hvert fall delvis enig med regjeringspartiene og Høyre i dette, ellers ville vi ikke subsidiært ha støttet budsjettet. Hvis vi mente at det ville gå i gal retning, ville vi sagt nei til det.

Men vi synes at vi bør utnytte den posisjonen vi har i dag. Vi har 90 000 arbeidsledige. Vi har naturressurser vi kan utnytte, vi kan utvikle mulighetene innenfor reiseliv, osv. Nå har det vært en debatt de siste dagene om fiskerier og den nordlige landsdel. Øvrige europeiske land misunner oss de mulighetene vi der har: olje, gasskondensat, turisme, reiseliv, tradisjonelle fiskerier, oppdrett osv. Vi har jo så masse muligheter hvis vi får en politikk som gjør det mulig å utvikle dette til noe positivt for Norge.

Inge Ryan (SV) [11:04:20]: Når man leser Fremskrittspartiets budsjett, ser man at de vil omtrent halvere støtten til norsk landbruk. Mitt spørsmål til representanten Hedstrøm blir: Har man i Fremskrittspartiet gjort noen konsekvensvurderinger av hva det vil føre til å halvere støtten til norsk landbruk?

Jeg glemmer ikke da komiteen var på reise i Finnmark i høst, da Hedstrøm i Tanadalen holdt en flammende tale om hvor viktig det var med arktisk landbruk, samtidig som han åpnet et nytt kaldfjøs i Tanadalen. Tror representanten Hedstrøm virkelig at det er mulig å holde slike flammende taler og åpne nye fjøs i Tanadalen med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk?

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:05:18]: Det er riktig at næringskomiteen besøkte indre Finnmark. Det jeg roste de unge gründerne på landbrukssiden for, var at de innenfor det bestående politiske system forsøkte å utvikle landbruket mest mulig.

Men går man til statistikken fra NILF, ser man at et gårdsbruk i Finnmark i gjennomsnitt har en inntekt på 500 000 kr. Det ligger høyest i landet under polare strøk. Da burde flere enn Fremskrittspartiet stille noen spørsmål i forhold til den landbrukspolitikken som føres. For snart faller tollmurene, og vi vil bli utsatt for knivskarp konkurranse i dette landet. Men foreløpig er det bare ett parti som ønsker å utvikle en robust landbruksnæring. Alle de andre står for betydelige overføringer og knytter landbrukspolitikken til distriktspolitikken. Det ønsker altså ikke vi. Vi ønsker ikke at næringsdrivende som sliter i distriktene, over skatteseddelen skal være med og finansiere Europas dyreste landbrukspolitikk.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:06:41]: Eg vil også nytte anledninga til å takke for eit godt og konstruktivt samarbeid med Framstegspartiet i komiteen i budsjettbehandlinga.

Men eg har lyst til å gripe litt fatt i dette med landbruk. For Kristeleg Folkeparti er det viktig å ha ein god landbrukspolitikk. Men Framstegspartiet sine drastiske kutt i løyvingane for å skape eit robust landbruk synest eg verkar mot formålet. Kva vil skje med distrikta dersom Framstegspartiet sin landbrukspolitikk får gjennomslag? Det er jo mange område der Framstegspartiet endrar politikken, t.d. gjeld det kommuneøkonomi og fleire andre ting, etter kvart som dei har fått ordførarar rundt omkring. Når vil Framstegspartiet ta innover seg kva det betyr å ta heile landet i bruk, at det å ha ei landbruksnæring i ulike delar av landet er viktig for busetjing og distriktspolitikk?

Så kunne eg tenkje meg å komme med eit lite spørsmål i forhold til fiskeri. Framstegspartiet har som sitt primærstandpunkt å kutte tilskott til næringstiltak i fiskeria med 30 mill. kr. Men ser ikkje Hedstrøm at det ville vere positivt for fiskeria t.d. å halde oppe føringstilskottet?

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:07:52]: Fremskrittspartiet har innsett at landbrukspolitikken i distriktene ikke vil kunne være noen stor næring i fremtiden. Vi mister 2 000–3 000 bønder hvert eneste år, og departementet – vi har jo Sponheim her – har selv regnet ut at hvis vi beholder de nominelle overføringene vi har i dag, vil vi i år 2010 kun ha 42 000 bønder igjen. Antallet reduseres altså gradvis med den nåværende politikk. Da burde man jo være interessert i å ta et oppgjør med den politikken og endre den. Jeg skal ta et eksempel på et land som har gjort det, nemlig Finland, på samme breddegrader, med samme topografi, samme sosiale institusjoner som Norge, osv. De har lagt om landbrukspolitikken. Der har prisene gått ned ca. 10 pst. Det er blitt noen færre bønder, men de som er igjen, har fått en fremtidstro.

Og når det gjelder fiskeriene: Det vi først og fremst trenger å gjøre der, er å gjøre noe med overkapasiteten både til vanns og til lands.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:09:31]: Det er interessant å høre Øystein Hedstrøm foredra om behovet for en mer aktiv næringspolitikk. Sist Fremskrittspartiet inngikk budsjettforlik med regjeringspartiene, fikk de bl.a. gjennomslag for halv årsavgift for motorsykkel. Denne gang ser det ut som om Kristelig Folkepartis representanter smiler betydelig bredere over budsjettforliket enn det Fremskrittspartiets representanter gjør.

Med bakgrunn i den tiden Hedstrøm brukte på å snakke om behovet for en mer aktiv næringspolitikk, og ikke minst en mer aktiv skipsfartspolitikk, er det grunn til å spørre: Hvorfor er det slik at Fremskrittspartiet ikke prioriterer næringspolitiske tiltak i budsjettforhandlingene? Det de har fått gjennomslag for, er et nytt såkornfond i Stavanger. Det er positivt. Så har de fått gjennomslag for å kutte omstillingsbevilgninger til Syd-Varanger. Utover det er det få spor å se i næringskapitlet av Fremskrittspartiets forhandlinger. Er det sånn at Fremskrittspartiet ønsker å forbeholde næringspolitikken til festtaler, eller har de ikke en reell ambisjon om å få gjennomslag for den politikken?

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:10:53]: Det var mange ting vi fikk til i forhandlingene med regjeringspartiene som direkte eller indirekte har stor betydning for næringspolitikken. Jeg har bare 1 minutt til rådighet, men jeg skal forsøke å ramse dem opp:

Vi fikk redusert matmomsen med 1 pst. Regjeringen ønsket å heve den med 1 pst., altså en differanse på 2 pst., med et proveny på 1,2 milliarder kr. Det er en forutsetning at det skal komme forbrukerne til gode. Dette vil også være positivt for verdikjeden for matvarer.

Vi fikk en forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 uker. Det er viktig for næringslivet. Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering ble redusert fra ti til fem dager. Det er positivt.

Vi fikk en utvidelse av SkatteFUNN-ordningen for gründere i enkeltmannsforetak i revidert. Det er lagt inn midler til dette for å få en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak.

Og vi fikk ganske riktig til, som representanten Enoksen sa, et såkornfond i Stavanger – et landsdekkende såkornfond, der det er prosjektenes godhet som avgjør, ikke beliggenheten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inge Ryan (SV) [11:12:25]: Utfordringer som vi må beskrive i et budsjett, er hvordan vi ønsker å sikre arbeidsplasser og utvikle nye. I mitt innlegg skal jeg bruke mesteparten av tida på det og snakke om SVs politikk og hvordan vi skal få ned arbeidsledigheten og få aktivitet i norsk næringsliv.

Det er tre grep vi legger vekt på. Det aller viktigste grepet, som man vil se hvis man kikker på vårt budsjett, er satsingen på kunnskap, kunnskap helt fra tidlig barnealder og gjennom hele livsløpet. Ett av områdene på kunnskapssida hvor jeg tror vi må forbedre oss vesentlig, er hvordan vi kobler forskningsmiljøene og utdanningsmiljøene – altså universitetene – mot næringslivet.

Jeg tror vi i stor grad har hatt mange flinke forskere. Vi har hatt veldig mange sterke utdanningsmiljøer. Blant annet har vi nå fem universitet og mange høyskoler. Men kontakten mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene er for svak. Der tror jeg hovednøkkelen til at man skal lykkes i næringspolitikken framover, ligger. Hvis vi klarer å få til gode koblinger her, slik at mye av den kunnskapen som ligger i disse miljøene, systematisk tilføres næringslivet – ikke bare næringslivet i de store byene, men næringslivet i hele landet – tror jeg det er den viktigste årsaken til å lykkes med å utvikle det næringslivet vi har, og skape nye arbeidsplasser.

Det andre området jeg tror vi må satse enda sterkere på, og som også er bra i årets budsjett, er satsingen på virkemiddelapparatet. Jeg syns Innovasjon Norge i år får et akseptabelt budsjett. Det er et budsjett som jeg tror det går an å få til en god del med. Det er ikke perfekt. Det er bl.a. for lite penger til enkle tilskuddsordninger i tidlig fase, og der ser vi at det er en forbedring. Men på en del andre områder er det bra. Men jeg vil understreke det vi sa da vi behandlet virkemiddelapparatet, at Innovasjon Norge skal ha to helt fundamentale måter å tenke på. Den ene er at det skal være ei dør, at næringslivet får dette til å bli så ubyråkratisk og enkelt som mulig, at det blir ei dør. Jeg håper at næringsministeren lytter ekstra godt til det jeg sier nå. Det skal være ei dør.

Det andre er at man skal være proakativ, som det står i det vedtaket vi fattet. Proakativ betyr, i mitt hode i hvert fall, samarbeidsvillig og løsningsorientert. Når jeg reiser rundt og møter næringslivet, så hører jeg at Innovasjon Norge ikke er nok samarbeidsvillig og løsningsorientert – ennå. Men det er sikkert en gammel kultur som man må jobbe med. Her har vi en utfordring i at virkemiddelapparatet på en måte må komme over i en såkalt proaktiv fase, der man har den type holdninger når man møter næringslivet.

Det tredje området som vi må få til hvis vi skal lykkes, er kapital. Vi vet at det er vanskelig også for dem med gode bedriftsideer og for gode tiltak å få kapital fra banker i dag. Derfor er vi i SV svært glade for at vi får opp en del ordninger for egenkapital. Vi har sjøl tatt initiativ for å få opp såkornfond for næringssvake områder. Jeg forventer at det nå kommer i gang, og at man tidlig på nyåret har det operativt, slik at vi får penger ut til bedrifter i hele landet.

I tillegg støtter vi det at Regjeringa også har kommet opp med såkornfond til universitetsbyene. Nå håper vi riktignok at man også kan vurdere å ta med Tromsø, for man har utelatt Tromsø. I innstillingen er både Stavanger, Bergen, Oslo og Trondheim med, men Tromsø er utelatt. Derfor har vi en merknad der vi ber om at man vurderer å ta med Tromsø når man lager revidert budsjett for 2005.

Så vil jeg snakke litt om landbruk. Landbruket står overfor enorme omstillinger. Jeg har sjøl hatt gleden av å være med på å åpne et fjøs i Lierne på fredag kveld, der sju gårdbrukere har gått sammen og laget et storfjøs. Jeg må si at det var en stor opplevelse å se hvor godt dyrene hadde det der. De lå på madrasser, de hadde egen maskin der de fikk klø seg, og de spaserte rundt. Jeg så at det var lykkelige kyr. Vi 40 som var med på åpningen, ble også lykkelige av å se de lykkelige kyrne. På den ene siden så jeg en dyrevelferd som gledet meg, men det var også guts i gårdbrukerne, med en tro på at det faktisk er mulig i en fjellbygd å satse på landbruk, jordbruk og melkeproduksjon i framtida. Det gledet meg veldig. Det viser at det er store muligheter i landbrukspolitikken hvis vi er fleksible og offensive. Det betyr ikke at vi bare skal ha bruk hvor gårdbrukere må gå sammen. Jeg tror også på småbrukeren. Vi må ha den holdning at vi må legge til rette for mangfold i landbruket, både fordi Norge er så forskjellig – Sogn og Fjordane er så ulikt Hedmark – og også fordi folk har forskjellige behov. Det er noen som faktisk syns at det er greit å produsere et halvt årsverk med kjøtt, og vi må legge til rette for at det skal være mulig.

Jeg vil vise til en merknad som SV har i innstillingen, som går på dette med at vi ønsker en bredere debatt i Stortinget før jordbruksforhandlingene. Mesteparten av norsk landbrukspolitikk legges i jordbruksforhandlingene, og relativt lite ligger utenfor. Da blir det etter SVs syn feil at vi som storting sitter for mye på sidelinjen, altså at landbruksforhandlingene er overlatt til landbruksministeren, en sentral person i byråkratiet – og delvis Vårherre – som styrer fra vår side. Jeg syns at Stortinget i større grad må på banen i forkant og diskutere litt hva vi vil med norsk landbruk. Hva vil vi i forhold til økologisering, hva vil i forhold til struktur, osv.? Jeg hadde håpet at statsråden hadde kommet til Stortinget og bedt om en slik dialog. Jeg tror det ville være nyttig for statsråden, men ikke minst er det nyttig for oss som er landbrukspolitikere, at vi får være med på å gi noen signaler, slik at staten vet hva man har å ta med seg når man skal i forhandlinger med jordbruksorganisasjonene.

Til slutt vil jeg nevne noe som enkelte ser på som en kuriositet, men som vi i SV har kjempet for i tre år, og det er 5 mill. kr til nærbutikkene. Jeg vil bruke de to siste minutter av min taletid på det. Nå har vi i tre år latt de 95 mest utsatte småsamfunnene i Norge få 50 000 kr hver for å berge nærbutikken sin. Det er et svært lite beløp i statsbudsjettet, men det er et svært stort beløp for det lokalsamfunnet som får nytte av det. Og det er en ubyråkratisk og enkel form for distriktspolitikk. Mange av oss som reiser på ferie, sier: Å, det er så flott å komme til disse samfunnene der det bor 30 mennesker, for der er det fortsatt et levende Norge. Men skal det fortsatt leve folk i de flotte småsamfunnene, er et butikktilbud et minimum. Jeg håper at Stortinget nå slutter seg til at vi kan få inn dette som en fast støtte til de aller mest utsatte nærbutikkene i Norge. Det er god miljøpolitikk, for da reiser folk der mindre. De kan slippe å kjøre milevis for å få en liter melk. Men det er også god distriktspolitikk fordi butikken er et samlingssted, og der får man tak i de nødvendige varene, og det er mulig å legge andre tjenester dit. Så nå håper jeg at det er siste gangen SV må springe rundt i Stortinget og rundt i regjeringskontorene for å skaffe disse pengene, som er et så lite beløp. Jeg forventer at uansett regjering som sitter til høsten, står det beløpet – egentlig burde det være 7 mill. kr, for da treffer vi helt – på statsbudsjettet, og at vi er enige om at det er fornuftig og god næringspolitikk, god miljøpolitikk og ikke minst god distriktspolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

For øvrig vil presidenten si at det viktigste landbrukspolitiske dokumentet som legges fram, er budsjettet, og Stortingets innstilling til dette. Så det er rikelig anledning til å gi landbrukspolitiske signaler i denne debatten.

Grethe Fossli (A) [11:21:15]: SV ønsker å sikre arbeidsplasser og få ned ledigheten, sa representanten Ryan. Hva da med sjøfolkene?

I tillegg har SV i denne budsjettbehandlingen gått sammen med regjeringspartiene og sagt at de er fornøyd med at de distriktsrettede såkornordningene er på plass. Så sier Ryan i denne debatten at man forventer at de kommer i gang på nyåret. Mens Regjeringen sier i budsjettdokumentet at målsettingen er å etablere fire nye distriktsbaserte såkornfond. Jeg spør: Hvordan i all verden kan SV stole på Regjeringen i denne saken?

Inge Ryan (SV) [11:22:16]: Det var to spørsmål her. Når det gjelder spørsmål to: Ja, vi stoler på Regjeringa i denne saka. Og spørsmål én, om sjøfolkene: Ja, det er en av de tingene SV har pekt på, det er en vanskelig sak. Vi har også stor sympati for alle som mister jobben. Det er alltid synd når noen mister jobben i Norge fordi det er gunstigere rammevilkår andre plasser i verden. Vi opplever dessverre hver uke at det er bedrifter som søker til bedre rammebetingelser. Noen søker til Baltikum, noen søker etter hvert nå mot Kina og India, og noen søker andre typer løsninger. Det er alltid beklagelig. Vi i Norge må jobbe for at vi skal klare å beholde mest mulig arbeidsplasser i Norge. Men vi kan ikke gå på akkord med at vi er nødt til å ha inn en del skatt til velferdssamfunnet vårt hvis vi skal drive det, og det gjelder både næringsliv og arbeidstakere. Den balansen gjør at vi dessverre noen ganger ser at en del arbeidsplasser drar fra oss, og da er det viktig at vi har et godt virkemiddelapparat i form av en god Aetat som tar hånd om dem.

Michael Momyr (H) [11:23:38]: Ifølge et avisreferat fremkommer det at Ryan skal ha uttalt at hvis SV hadde eksistert da hjulet ble oppfunnet, ville SV sannsynligvis ha stemt imot.

Det vil sannsynligvis være å gå litt for langt å trekke sammenlikninger mellom oppfinnelsen av hjulet og SkatteFUNN. Men de har nå i hvert fall det til felles, både hjulet og SkatteFUNN, at de viser seg å være en suksess.

I budsjettet i år ser det ut som Sosialistisk Venstreparti har fått en mer positiv holdning til SkatteFUNN-ordningen. Kan Ryan bekrefte at SV etter hvert støtter denne nye oppfinnelsen, SkatteFUNN, slik som de etter hvert støttet oppfinnelsen av hjulet?

Inge Ryan (SV) [11:24:38]: Aller først må jeg si at det gleder meg enormt at Høyre følger med på de innleggene jeg har holdt på ulike fylkesårsmøter, og mine taler. Jeg håper det ligger litt læring i det, så det håper jeg de fortsetter med. Jeg skal også holde en del taler til, så representanten Momyr skal få oversikten over de innleggene jeg skal holde utover vinteren.

Når det gjelder dette med SkatteFUNN, så er det slik at vi i utgangspunktet var skeptiske til å gå fra en ordning med tilskudd til FUNN og over til SkatteFUNN, for vi syntes at den ordningen som vi hadde, fungerte godt, den var ubyråkratisk og enkel. Men vi ser at SkatteFUNN også fungerer tilfredsstillende. Og det er ingen grunn til at vi i dag skal gå inn og endre en ordning som fungerer tilfredsstillende. Men i utgangspunktet syntes vi at ordningen med tilskudd også var en meget god ordning, og at den egentlig burde ha fortsatt videre.

Lodve Solholm (FrP) [11:25:47]: Representanten Ryan snakka om dei lukkelege kyrne, men han snakka ikkje om dei ulukkelege sjøfolka. Reiarane flaggar ut og tener det dobbelte, ja kanskje både det tredobbelte og firdobbelte, og ikkje ei skattekrone kjem til Noreg. Sjøfolka blir jaga på land, til arbeidsløyse – kanskje SV har nokre madrassar til dei òg. Alt dette er takk vere at SV sviktar det forliket som Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet hadde 27. februar 2003.

Ryan snakka om å skape arbeidsplassar, men han snakka ikkje om å leggje ned arbeidsplassar, som dei medverkar til innanfor sjøfartsnæringa. Kvifor sviktar SV arbeidande sjøfolk?

Inge Ryan (SV) [11:27:00]: Jeg syns det er prisverdig at Fremskrittspartiet jobber for at arbeidsfolk skal få beholde jobbene sine, der har vi felles interesse.

Men jeg syns også det er interessant at Fremskrittspartiet, som faktisk var i forhandlingsposisjon med Regjeringa og hadde mulighet til å sikre nettolønnsordning for sjøfolkene – hvis det virkelig var så viktig for dem – sviktet når det gjaldt, man sviktet altså når det gjaldt. Man har stått utenfor Stortinget og snakket om at det viktigste for Fremskrittspartiet er en nettolønnsordning for sjøfolkene. Og så kommer man i en situasjon hvor man forhandler med Regjeringa, og kaster da det forslaget til sides med én gang. Det forteller litt om Fremskrittspartiet og hva de egentlig mener om dette.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:28:00]: Representanten Inge Ryan er og har vore veldig oppteken av utfordringane i distrikta. På fleire område har vi hatt eit godt samarbeid, også i samband med budsjettet, sjølv om det er Framstegspartiet vi har hatt ein budsjettavtale med.

Men når ein ser på SV sitt alternative budsjett når det f.eks. gjeld jordbruk, så vil ein sjå at det er veldig få millionar kroner som eigentleg skil mellom Regjeringa sitt forslag og SV sitt forslag. Betyr det at SV i hovudtrekk er einig med Regjeringa når det gjeld landbrukspolitikken? Når det gjeld næringspolitikken og distrikta, så er SV veldig oppteken av at vi har tilskott og verkemiddel. Det er veldig bra, men vi må også ha ein generelt god økonomisk politikk. Vi må ha ein skattepolitikk som er positiv for næringslivet, og der verkar det som om SV har panikk for å gjere gode ting for næringslivet, og går imot mange ting.

Presidenten: Mens Inge Ryan er på vei opp til talerstolen, vil presidenten si at han tror at representanten glemte å framsette forslag, så det kan han passe på å gjøre ved slutten av replikken.

Inge Ryan (SV) [11:29:26]: Vi har ikke panikk. Vi prøver, som jeg sa i mitt innlegg, å peke på hva som er viktig i næringspolitikken for at vi skal lykkes. Jeg opplever ikke det som panikk. SV bruker ikke mer penger enn den totale rammen som Regjeringa legger fram. Det er riktig, som det er blitt sagt, at veldig mye av landbrukspolitikken ligger i jordbruksoppgjøret. Hvis man tar bort de midlene som går til matsikkerhet, dvs. til Mattilsynet og den sikkerheten som ligger der, til Landbruksdepartementet og til jordbruksoppgjøret, er det ganske beskjedne midler man har igjen å spille på.

Men i alle våre budsjetter har vi lagt inn en profil som går på dyrevelferd, på økologisering, på bioenergi og på rekruttering til norsk landbruk – for å ta fire av de områdene som man altså finner i alle de fire budsjettene vi har lagt fram. Vi har lagt inn mer penger på disse områdene, fordi vi syns det er viktig å prioritere dette sterkere. Men mesteparten av virkemidlene ligger i jordbruksavtalen, og jeg viser derfor til mitt hovedinnlegg når det gjelder dette.

Så tar jeg opp de forslagene i innstillingen som SV har alene eller sammen med andre.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp de forslagene han refererte til.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:30:57]: Angående sjøfolkene og regjeringsforhandlingene: Fremskrittspartiet brakte inn saken om nettolønnsordningen for ferjerederier, men tapte. Og det er intet grunnlag for å si, hvis Arbeiderpartiet, og særlig SV, hadde vært forhandlingspartnere, at vi hadde fått gjennomslag for dette.

Men grunnen til at jeg bad om ordet til replikk, var at jeg ikke helt forstod Ryans resonnement om at vi må ha skatteinntekter. Det var nesten som å høre finansminister Per-Kristian Foss – når han sammenligner med Singapore og Hongkong osv. Men de landene som har nettolønnsordninger, er høykostland i Europa. Vi ville fått inn langt mer i skattepenger ved å beholde den maritime klynge i Norge – med ringvirkninger for 70 000 mennesker, leverandørindustri, forsyningstjeneste, bank, megler, forsikring. Det vi taper på karusellen, ville vi ha tatt igjen på gyngene.

Ville vi ikke ved å beholde den maritime klyngen på norske hender få langt mer i skatteinntekter enn den milliarden vi taper på nettolønnsordningen?

Inge Ryan (SV) [11:32:20]: Det er nå engang slik at de som på en måte tjener på nettolønnsordninga, er noen redere. Hvis det er det om å gjøre, så er det ingen tvil om at det er de som tjener på en slik ordning – en ordning som etter vår mening er lite målrettet i forhold til å ville noe med norsk politikk. Derfor har vi lagt inn en del penger til skipsfart. For å modernisere frakteflåten har vi lagt inn et titalls millioner kroner, og vi har også en del andre tiltak.

Dette handler om hva man vil gjøre. Vil man gjøre noe for norsk skipsfart, kan man også ta andre grep enn bare det å gå inn for en nettolønnsordning, som gir en betydelig skattelette til noen av de rikeste i Norge.

Til slutt må jeg si at hvis nettolønna hadde vært så viktig for Fremskrittspartiet som det høres ut til i replikkene fra både Solholm og Hedstrøm, er det rart at man ikke klarte å få dette igjennom i budsjettforhandlingene. Det tyder på at dette antakelig ikke er så viktig som det høres ut til i festtalene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:33:43]: Kristeleg Folkeparti er godt fornøgd med budsjettet innafor næring, fisk og landbruk. Vi har hatt eit godt samarbeid og fått budsjettforlik med Framstegspartiet. Det er viktig for Kristeleg Folkeparti at den næringspolitikken som er lagd til grunn, gir ei offensiv satsing på arbeidsplassar, velferd og fornying.

At det så langt i år er etablert nærmare 23 000 nye bedrifter, er eit godt eksempel på at Regjeringa legg til rette for innovasjon og nyskaping. Talet på landsdekkjande tiltak for å fremme innovasjon, reiseliv og nyskaping aukar. Mange av nyetableringane skaper nye arbeidsplassar. Innovasjon Noreg er eit viktig fundament for å kunne vere med på å få mykje ut av dei verkemiddelapparata vi har. Som også representanten Inge Ryan var inne på: Det skal vere ei dør – meir samordning av dei verkemidla som finst.

Det er interessant å merke seg at ein av tre som etablerer enkeltmannsføretak, er kvinner. Kristeleg Folkeparti er glad for at Regjeringa vil arbeide for å styrkje kvinnedelen i leiarposisjonar i norsk næringsliv. Satsing på likestilling gir verdiskaping gjennom auka mangfald i næringslivet.

Det er ulike utfordringar for ulike næringar. Komiteen har merka seg møbel- og innreiingsindustrien sitt program for nyskaping, Innovasjon Møbel, og vi er kjende med at behovet for omstilling og utvikling er stort. Dette utviklingsprogrammet reknar eg med blir fullført.

Regjeringa følgjer opp skipsfartsmeldinga i statsbudsjettet. Satsane for tonnasjeavgift blir reduserte til eit nivå som tilsvarar gjennomsnittet i Danmark, Nederland og Storbritannia. Det skal bli oppnemnt eit utval av ekspertar frå relevante fagmiljø som skal gjennomgå den norske reiarskatteordninga. For å sikre norske sjøfolk sysselsetjing foreslår Regjeringa å føre vidare i 2005 gjeldande støtteordningar, med ei løyving på over 1 milliard kr. Dette er eit historisk høgt nivå.

Regjeringas forslag om å etablere nye såkornfond i universitetsbyar har fått full tilslutning. I tillegg til dei fire byane som er blitt foreslått, har vi blitt einige om at også Stavanger skal takast med.

Vi er avhengige av at næringsgrunnlaget vårt medverkar til både å skape og å bevare arbeidsplassar. I framtida må vi basere oss på at fleire arbeidsplassar vil måtte vere innafor kunnskapsbedrifter. Eg synest derfor det er svært positivt at næringsministeren har medverka til at 3 milliardar kr er avsette til næringsretta forsking.

Vi har gjort nokre omprioriteringar innafor budsjettrammene til næringskomiteen. Vi har fått på plass 2 mill. kr til aviser til sjøfolk ved velferdsstasjonane i Noreg og i utlandet. Vi ser det som viktig å føre denne ordninga vidare – som eit viktig kulturbidrag til denne gruppa.

Når det gjeld løyvinga til velferdsstasjonar for fiskarar, som Norges Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon og Norsk Sjømannsforbund driv, er den auka med 500 000 kr, slik at summen totalt blir på 1 mill. kr. Det er vi fornøgde med.

Vi har også klart å prioritere støtte til utkantbutikkar, med til saman 4 mill. kr. Dette er eit viktig bidrag i mange små samfunn og kan verke positivt inn på busetjinga.

I budsjettet satsar ein spesielt på fornying og på ein aktiv og målretta innovasjonspolitikk – som inkluderer både entreprenørskap og infrastruktur!

Det er ikkje berre næringspolitikken generelt som er viktig – det er mange andre område i næringskomiteens budsjett som eg gjerne skulle ha teke opp. For oss i Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein god næringspolitikk også er ein god distriktspolitikk. Landbruket er ei næring som har gode distriktspolitiske effektar.

Landbruksdepartementet har skifta namn til Landbruks- og matdepartementet. Det gir ein signaleffekt om Regjeringas fokus på matpolitikken. Det er viktig å sikre både ein nasjonal matproduksjon og trygge matvarer, uavhengig av om produkta er produserte nasjonalt eller er importerte.

WTO-forhandlingane er ei viktig sak for landbruket. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein frå norsk side har som målsetjing å sikre eit resultat som gir handlingsrom for å vidareføre ein nasjonal landbrukspolitikk.

I budsjettbehandlinga blei det nokre endringar i forhold til landbruket. Dette gjeld først og fremst forslaget om gevinstskattlegging ved sal av landbrukseigedom. Tiårsregelen blir vidareført for familieavhending, og ein familie blir definert på same måten som i odelslova.

Når det gjeld Fiskeridepartementet si ramme, vil representanten Einar Steensnæs komme inn på det i eit innlegg seinare.

Eg synest at næringskomiteen har grunn til å vere stolt over mykje av utviklinga innafor næringslivet når vi ser tilbake på denne perioden. Det har vore tøffe og krevjande utfordringar. Vi ser at det går rett veg for næringslivet. Det kan vi alle glede oss over.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Werner Hansen (A) [11:39:17]: I moderne tid er det bygd opp et nettverk av velferdstilbud for fiskerne på kysten. Tilbudene har vært drevet av Norsk Sjømannsforbund, Den Indre Sjømannsmisjon og Norges Fiskarlag og finansiert ved egeninnsats, egne bidrag og tilskudd fra staten. Tilskuddet lå fram til og med 2003 på ca. 3 mill. kr. Høyre har tydeligvis som mål å fjerne også denne budsjettposten, ut fra et prinsipp om egenfinansiering, at dette ikke er statens ansvar. Derfor ble beløpet i år 500 000 kr. Neste år er beløpet, som også Molvær Grimstad sa, hevet til 1 mill. kr etter intens jobbing og lobbyisme. Det er likevel bare en tredjepart av hva det var til og med i fjor.

Kristelig Folkeparti har gjennom sin, etter min mening, servile holdning i Regjeringen bidratt til dramatiske kutt i velferdstilbudet for fiskerne. Representanten Molvær Grimstad var stolt av budsjettet og også av denne posten. Hvor stolt, på en skala fra 1 til 10, er Molvær Grimstad over Kristelig Folkepartis bidrag, som i realiteten er at ordningen er kuttet med to tredeler i løpet av to år?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:40:41]: Det er mange som utfører eit viktig og flott arbeid i samband med velferdsstasjonane. Men det er slik i budsjettforhandlingane at ein skal forhandle om mange gode tiltak, og ein vil gjerne ha plass og midlar til mange gode ting. Då er det ofte slik at ein må setje ting opp mot kvarandre, og det er ikkje alt ein får like mykje pengar til som ein primært kunne tenkje seg. Men når vi har auka denne posten frå 500 000 kr til 1 mill. kr, er det eit bidrag både frå Høgre og frå Kristeleg Folkeparti. Det har vi i fellesskap, og også i budsjettsamtalar med Framstegspartiet, vore med på å lyfte opp.

Så vil det vere ei utfordring vidare når det gjeld budsjetta dei neste åra, å vere med og påverke, slik at desse pengane ikkje forsvinn heilt ut. Det vil iallfall Kristeleg Folkeparti vere med og jobbe for.

Lodve Solholm (FrP) [11:41:57]: Eg vil tilbake til sjøfolka.

Vi opplever no at fleire og fleire reiarlag flaggar ut. Representanten Molvær Grimstad kjem frå Møre og Romsdal. Eit av landets og eit av verdas største supplyreiarlag, Farstad Shipping, er no på veg til å flagge ut alle sine nye båtar. Vi ser at Fjord Line flaggar ut. I eigarskapen i Fjord Line er «Fjord1», og Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar stør utflagginga. Vi kan kanskje forvente at både hurtigruteselskapa og «Fjord1» også flaggar ut.

Er det eit håp i hangande snøre at Regjeringa kanskje ser at det er feil politikk dei er inne på, og at ein her raserer arbeidsplassar på arbeidsplassar i den maritime klyngja, slik at vi kanskje kan få ein snuoperasjon? Det er som kjent inga skam å snu.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:43:17]: Då Regjeringa la fram skipsfartsmeldinga, fekk ho veldig mykje honnør. Det som ein i dagens debatt fokuserer på, er noko som vil ramme vidare utover 2006, som ferjereiarlaga, som ikkje får vidareført nettolønnsordninga på same måten som i dag. Men samtidig har Regjeringa lyfta blikket også vidare utover og retta søkjelyset mot ein kompetansemodell, som gjer at ein del får betre ordningar enn i dag. Eg synest at debatten blir litt einsidig når ein berre fokuserer på dette. Det ligg altså inne over 1 milliard kr i støtte – eit rekordhøgt nivå – og Regjeringa vil halde fram med å ha støttenivået på dette nivået her, og ein vil fokusere på å gi nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillingar i NOR og sertifikatpliktige med rett til refusjon i NIS.

Det er også lagt til grunn at dei andre sjøfolka i offshoreflåten i NOR skal omfattast av nettolønnsordninga. Ein modell som prioriterer kompetanse, kan føre til auka innflagging til NIS, og er samtidig framtidsretta og tilpassa konkurransesituasjonen. Så eg trur det er viktig at ein ikkje svartmalar situasjonen her. Vi ser signal om at enkelte varslar utflagging, men eg trur at Regjeringa vil ha ein offensiv politikk.

Åsa Elvik (SV) [11:45:00]: Regjeringa og Framstegspartiet skaffar i dag fleirtal for å føre forsikring på stormskade på skog over frå naturskadeordninga til vanleg forsikring, trass i at den einaste aktøren i denne private marknaden seier at det er innlysande at det ikkje er mogleg å få på plass ei privat ordning frå 1. januar 2005.

Regjeringspartia har merka seg at Skogbrand har sagt at dette ikkje er mogleg, men meiner likevel at dette må la seg gjere. Då lurer eg på: Har representanten Molvær Grimstad fått med seg at det er umogleg, og at det ikkje vil skje? Og kva vil bli situasjonen frå 1. januar 2005?

Elles merka eg meg at representanten Molvær Grimstad i ein replikk til Framstegspartiet var oppteken av at næringstiltak i fiskeria var viktig, slik som føringstilskott. Då lurer eg på: Kor viktig er dette eigentleg for Kristeleg Folkeparti? Desse midlane er jo i realiteten halverte dei siste to åra. Er dette berre litt viktig, eller er dette veldig viktig for Kristeleg Folkeparti?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:46:10]: Når det gjeld forsikring på stormskade, har næringa visst om dette i eit halvt år, så her går det vel kanskje òg på vilje til å få til ei løysing, og på at ein i det lengste håper å halde fram med den ordninga som er i dag, men der ein har varsla at det vil bli ei omlegging. Eg reknar med at landbruksministeren vil følgje denne utviklinga nøye i det som skjer her vidare.

Når det gjeld fiskeriavtalen og føringstilskottet, er dei løyvingane som er foreslåtte, dei same som dei var for eit år sidan. Vi veit at omfanget av fiskeriavtalen har gått betydeleg ned, tidlegare ut frå behova som har vore. Men når det gjeld dei tilskotta som er foreslåtte på statsbudsjettet, meiner eg dei er veldig viktige. Føringstilskottet er eit positivt og viktig bidrag, spesielt nordpå, i forhold til å vidarebringe fiskeressursar.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:47:30]: Jeg satt og lyttet til representanten Molvær Grimstads innlegg. Man skulle nesten tro at det var Kristelig Folkeparti som hadde drevet forhandlinger med Regjeringen, og ikke Fremskrittspartiet, for hennes innlegg var en eneste lang oppramsing av de forbedringer som var kommet på budsjettet som en konsekvens av budsjettforliket.

Jeg kunne derfor kort og godt tenke meg å utfordre representanten til å bruke et minutt på å fortelle hva Kristelig Folkeparti er fornøyd med i Regjeringens budsjettforslag, som tross alt er det Kristelig Folkeparti skal forsvare her, og ikke det budsjettforliket som Fremskrittspartiet har forhandlet fram.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:48:21]: Eg synest det var raust av Senterpartiet å gi meg moglegheita til å få snakke meir om Regjeringas politikk, for det gjer eg meir enn gjerne.

Regjeringa sitt forslag til budsjett innafor Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet meiner eg faktisk er eit offensivt og godt budsjett. Det peika eg også på i innlegget mitt. Nokre mindre justeringar har vi gjort, men veldig lite i forhold til totalramma. Det er gledeleg at også fleire, sjølv dei frå SV, ser at Innovasjon Norge si ramme verkar akseptabel, og at det kan vere moglegheit til å gjere noko innafor denne ramma. Eg har god tru på at vi kan vere med og lyfte næringspolitikken vidare framover, og eg er spent på korleis Senterpartiet si vidare utvikling i politikken her går, for det er jo veldig mange område der ein søkjer eit nærmare samarbeid med Arbeidarpartiet og SV, òg innafor forsking og utvikling. Ei anna sak, som også har komme inn, er GIEK, garantiordningar for skipsverft, som er ei viktig sak.

Eg har ikkje meir taletid, men eg kan gjerne ta meir dersom representanten Enoksen vil gi meg endå ei moglegheit.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:49:56]: Representanten Molvær Grimstad sa i et replikksvar til Lodve Solholm at man svartmalte i forhold til skipsfarten. Men det er jo realistisk å si at vi nå er inne i en forvitringsfase, det viser alle undersøkelser. European Maritime Benchmark, f.eks., sier at veksten nå vil komme ute i Europa, og at mange høyteknologibedrifter må flytte ut avdelinger, slik som Kongsberg osv., som er kjent fra Norge, for å være der hvor beslutningene fattes og investeringene finner sted.

Det er to områder: Nettolønnsordning er én ting, men mange av de sentrale rederiene som nå flytter ut, har jo snakket om formuesskatten. Her har rederiene vært en eksponent for privat eierskap som har basert seg på norsk lokalisering. Hva har man å si der? Og hva har man å si når det gjelder innretningen på tonnasjebeskatningen? Vi må også ha en rekruttering. Det som er alvorlig nå, er at kadetter på NIS-skipene kommer fra Kina og Baltikum. Hva er Kristelig Folkepartis svar på hvordan vi skal få norsk rekruttering?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:51:21]: Det er klart at det er utfordringar innafor næringa, men samtidig er det viktig å sjå dei moglegheitene som ligg der.

I forhold til formuesskatten og tonnasjeskatten har det vore teke grep. Når det gjeld formuesskatten, skal det gjerast endå meir. Regjeringa har ein offensiv politikk med omsyn til dette. Så vil det vere nokre grupper som ikkje er fornøgde, men då gjeld det å dra fram det positive som faktisk finst, også i forhold til rekruttering. Men eg vil sende tilbake at dersom Framstegspartiets sin landbrukspolitikk hadde fått gjennomslag, ville det ha blitt mange bønder som hadde mista jobbane sine, og vi hadde mista mange av dei lykkelege kyrne, som Inge Ryan omtalte, trur eg. Konsekvensane av Framstegspartiet sin politikk når det gjeld landbruk, med dramatiske kutt, ville vere dramatiske omstillingar og mangel på arbeidsplassar, mange stader i heile landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:52:41]: Senterpartiet legger fram en samlet næringssatsing på 4,5 milliarder kr utover Regjeringens forslag, fordelt på områdene infrastruktur, målrettede skatte- og avgiftslettelser og bedre kapitaltilgang. Dette gir et kraftig løft for å sikre og skape arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiets alternative budsjett for 2005, med en offensiv næringspolitikk, økte bevilgninger til kommunesektoren og en sterkere vektlegging av finanspolitikken vil til sammen bidra til å skape 10 000 nye arbeidsplasser ifølge Statistisk sentralbyrå.

Som et høykostland er det nødvendig å være i første rekke i teknologisk utvikling hvis vårt næringsliv skal makte å følge med i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Dette betyr at vi må ha en god skole, vi må ha økt innsats på forskning, vi må styrke og forbedre infrastrukturen, for på denne måten å kunne redusere avstandskostnadene i vårt langstrakte land, med vanskelig framkommelighet mange plasser, og ikke minst må vi ha bedre infrastruktur innenfor IKT. Vi må i tillegg ha økonomiske vilkår som gjør at kommunene kan være en aktiv tilrettelegger for næringsutvikling, både i forhold til å ha arealer til disposisjon, ha kort saksbehandlingstid – som er nødvendig for næringslivet for at de kan få sine saker behandlet på en fornuftig måte – og i tillegg ha kommunale næringsfond som vi vet har vært et viktig bidrag fra kommunenes side i forhold til de minste etableringene.

Fra regjeringspartiene får vi til stadighet høre at det er skapt ny optimisme i næringslivet, at lav rente og stabil kronekurs har virket. Det er riktig at lav rente har vært viktig for den utviklingen vi har hatt i det siste. Men det er viktig å huske at den høykonjunkturen som vi hadde inntil for et par–tre år siden, medførte høy rente for å dempe presset i økonomien. Det ble lagt vekt på at pengepolitikken skulle regulere etterspørselen. De siste årene har vi hatt lavkonjunktur og lav rente for å stimulere vekst. Det er altså ikke nødvendigvis et tegn på en sunn økonomi at vi har lav rente, men det er et tegn på at vi har behov for å stimulere økonomien for å skape den veksten som skal sikre framtidige arbeidsplasser.

Men vi har i veldig stor grad en konsumdreven vekst, en vekst som ikke skaper varige arbeidsplasser, men som fører til økt konsum av spesielt importerte varer. Det har ikke ført til at industrien har hatt den oppblomstring som industrien burde ha hatt.

Senterpartiet påpeker i sitt alternative budsjett behovet for at vi i dagens økonomiske situasjon vektlegger finanspolitikken i langt større grad enn det Regjeringen gjør – til en viss grad på bekostning av pengepolitikken. Dette vil skape flere varige arbeidsplasser, det vil skape en bedre offentlig sektor, som vil være i stand til å tilby velferdstjenester, og det vil ikke minst medføre at kommunene og fylkeskommunene vil bli satt i stand til å satse på skole, gi oss nettopp den skolen som skal utdanne ungdommen til å være framtidens gode arbeidstakere og gode næringsutviklere.

Det vil også være mulig gjennom denne styrkede satsingen på finanspolitikken å satse i langt større grad på infrastruktur – f.eks. bevilgninger til Innovasjon Norge, og på forskning, som er noen av de områdene der Senterpartiet har satset tungt i sitt alternative budsjett. Dette er en helt nødvendig satsing, som vil gi oss arbeidsplasser – varige arbeidsplasser – innenfor den skapende sektoren, og som ikke bare medfører vektlegging av konsum, slik Regjeringen i altfor stor grad fører til.

Det har vært et betydelig fokus på maritim sektor i budsjettinnstillingen, og det er ikke uten grunn. Det er en viktig sektor for nasjonen. Tatt i betraktning at vi så sent som i vår behandlet sjøfartsmeldingen, skulle det være unødvendig å bruke så stor plass på dette i budsjettinnstillingen som det vi har gjort.

Skattekonkurranse er i utgangspunktet noe usunt. Det er nødvendig å arbeide for å få til en felles nordisk politikk på området, slik en mer eller mindre samlet komite har pålagt Regjeringen. Det er riktig, som det blir påpekt fra regjeringspartiene, at det nå brukes mer penger enn noensinne på dette i forhold til nettolønnsordningene.

Men poenget er at landene rundt oss har forbedret sine ordninger vesentlig de siste årene. Dette har gjort det nødvendig også for oss å øke disse bevilgningene. Vi er altså dessverre ikke der vi burde være, i forhold til å satse på å opprettholde en sterk maritim sektor. Her har regjeringspartiene sviktet. Tatt i betraktning den høye profil som spesielt enkelte av regjeringspartiene har hatt i opposisjon, er det man gjør på dette området, ikke godt nok. Vi ser utflagging, vi ser at vi har en negativ trend innenfor maritim sektor som ikke er til gagn for landet på lang sikt.

Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Senterpartiet fremmer alene, og de forslag som ikke er tatt opp der Senterpartiet er medforslagsstiller. Jeg tror det er en del forslag fra SV og Senterpartiet i fellesskap som ikke er tatt opp.

Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp de forslag han refererte til.

Michael Momyr (H) [11:58:33]: Gjennom debatten den senere tid har Senterpartiet markert seg med et par interessante forslag: et forslag om å flytte Stortinget til Finnmark en ukes tid, et annet forslag, som fikk mye spalteplass i sommer, var kjøp av norsk stein til Operaen.

Det er min påstand at her i landet lever vi ikke av å kjøpe norsk, men av å selge norsk. Det går jeg ut fra at representanten Enoksen langt på vei er enig med meg i. Vi har store problemer med markedsadgangen for norsk laks. Norsk lakseproduksjon er en av de viktigste næringene vi har langs kysten og i distriktene.

Jeg har lyst til å utfordre representanten Enoksen på hva hans oppskrift er for å bedre markedsadgangen for norsk laks.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:59:42]: Problemet med Regjeringens politikk er at den ikke går i retning av en utvikling hvor vi lever av å eksportere varer. Vi er i større og større grad i ferd med å bli et land som lever av importerte varer, og vi er i ferd med å utvikle et næringsliv som i større og større grad importerer og leverer tjenester basert på importerte varer. Dette er ikke en heldig utvikling. Det kan man se av den statistikken som var lagt fram i Nordlys den 7. desember over arbeidsledighet i en del av våre viktige eksportkommuner.

Det er et ansvar for oss alle sammen å sørge for at vi har en god markedsadgang til våre viktigste land. I løpet av den perioden EØS-avtalen har vart, har verdien av eksporten av norsk fisk økt fra ca. 20 milliarder kr til rundt 30 milliarder kr. Den vesentligste delen av denne økningen går til land utenfor EU. Det er der de nye store markedene kommer. Selvsagt vil EU-landene også i framtiden være våre største og viktigste markeder, men det er viktig å satse på gode handelsavtaler også med land utenfor EU. Og det er viktig å få til best mulige avtaler med EU, for å sikre markedsadgang for fiskerinæringen, bl.a.

Lodve Solholm (FrP) [12:01:09]: Senterpartiet fremma i går eit næringspolitisk forslag for m.a. Finnmark der det heiter at «alle fartøygrupper som fisker i norsk fiskerisone i Barentshavet skal levere minst 20 pst. av sin kvote til fiskeindustrien i Finnmark» – vel vitande om at landingane i Nord-Noreg frå norske fiskefartøy av torskearta fisk, i all hovudsak torsk, hyse og sei, har auka frå 58,3 pst. i 1990 til 66 pst. i 2003. Eg skjøner ikkje korfor Senterpartiet krev at minst 20 pst. av torskeartane skal landast i Nord-Noreg, når 66 pst. allereie blir landa der.

Eg kan også fortelje representanten Enoksen at 20,8 pst. av dette faktisk blir landa i Finnmark. Til og med når det gjeld pelagisk fisk, er landingane no komne opp i 20 pst.

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:02:28]: De tallene som Lodve Solholm refererer i forhold til landing, er helt korrekte, men det er ikke det som er poenget med Senterpartiets forslag. Poenget med Senterpartiets forslag er å styrke industrien i Finnmark og sørge for at minst 20 pst. av de landingene som kommer til denne landsdelen, går til industrielle formål. De siste årene har vi hatt en massiv dreining fra leveranser av fersk fisk til frossen fisk, fisk som går via fryselager, og som dermed også blir en global vare, og som gjør at det lønner seg å frakte fisken fra Finnmark til Kina for å få skåret filet av den, rett og slett fordi transportkostnadene er lavere enn merkostnadene med tanke på den lønn vi har i Norge.

Et grep som innebærer at alle må være med og ta et samfunnsansvar for å opprettholde de mange lokalsamfunn vi har i dette landet, ved at en del av de kvanta som ilandføres, reelt sett skal gå til industrien, vil være med og styrke fiskeindustrien. Det vil føre til at vi styrker lokalsamfunn og dermed også gir muligheter for en positiv utvikling på land.

Inge Ryan (SV) [12:03:52]: Dette er siste gangen representanten Odd Roger Enoksen er med i en budsjettdebatt her. Han skal tre ut av Stortinget. Vi i SV benytter anledningen til å takke Odd Roger Enoksen for den glimrende jobben han har gjort for Distrikts-Norge. Han har etter vår mening vært en av de politikerne som har vært viktigst for norsk distriktspolitikk.

Da er det naturlig for meg å spørre Odd Roger Enoksen om han er optimist når det gjelder næringslivet i Distrikts-Norge framover, når han nå etter mange års jobbing med distriktspolitikk og næringspolitikk skal tre ut av Stortinget. Er det en optimistisk Enoksen som trer ut av Stortinget? Eller er det en pessimistisk Enoksen?

Presidenten: Ja, det var en hyggelig replikk, som Odd Roger Enoksen skal få svare på.

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:04:42]: Det må man kunne si. Hjertelig takk for gode ord! Om det er siste gangen, vil jo vise seg. Til tross for at jeg har fylt 50 år, er jeg fremdeles en forholdsvis ung mann, så Inge Ryan skal ikke ta noe for gitt i så måte.

Ja, jeg er definitivt optimist på Distrikts-Norges vegne. Vi vet at mange av de ressursene som landet i framtiden skal basere sine inntekter på, finnes rundt i Distrikts-Norge. Ikke minst finner vi dem utenfor kysten vår. Dette gjør det nødvendig med en offensiv satsing på en aktiv og målrettet næringspolitikk, som kan bidra til at vi snur den sentraliseringstendensen som vi har sett de siste årene, og som har utarmet mange lokalsamfunn ute i Distrikts-Norge.

Når jeg sier at jeg er optimist, er det fordi jeg har et håp om at vi etter valget i 2005 skal ha et politisk flertall som ser at det er nødvendig å satse langt mer målrettet og aktivt enn det denne regjeringen med sin næringsnøytrale politikk har gjort.

Einar Steensnæs (KrF) [12:06:04]: I likhet med mange av oss andre har også partileder Åslaug Haga vært i Finnmark. Hun kom tilbake med en rekke forslag som hun mente kunne bidra til å bedre situasjonen for en del lokalsamfunn. Det synes jeg er positivt. Det er positivt med kreativitet og innspill, og det er åpenbart også nødvendig, for i deler av Finnmark sliter man.

En må selvfølgelig vurdere disse forslagene. Alle er vel kanskje ikke like velfunderte. Jeg skal ikke bruke så mye tid på det, men ett forslag stusser jeg særlig over. Det er forslaget om at Stortinget med hele støtteapparatet skal dra en uke til Finnmark. Én ting er jo kostnadene, noe annet er signaleffekten. Det er behov for å vurdere målrettede tiltak i Finnmark. Det må vi ta seriøst. Det er behov for både gjennomtenkte, seriøse og målrettede tiltak. Mine to spørsmål til Odd Roger Enoksen er som følger:

Mener Odd Roger Enoksen at forslaget om å flytte ut Stortinget til Finnmark er målrettet? Og mener han at dette forslaget er seriøst ment?

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:07:22]: Det siste burde være et helt unødvendig spørsmål. Jeg vet ikke om Kristelig Folkeparti har det med å fremme forslag som ikke er «seriøst ment», men Senterpartiet har det ikke. Selvsagt er forslaget seriøst ment.

Vi mener oppriktig at Finnmark, i den situasjonen fylket og mange av kommunene der er i nå, krever ekstra oppmerksomhet fra Stortingets side. Kostnadene ved at Stortinget reiser til Finnmark en uke, både for på den måten å vise fylket den nødvendige oppmerksomhet og ikke minst for å kunne få en grundig dialog med befolkningen og innsikt i de utfordringene som Finnmark står overfor, vil bli ubetydelige i forhold til de kostnader som samfunnet pådrar seg ved å ha et Finnmark fylke som sliter, på samme måte som mange av kommunene der oppe gjør det i dag.

Så svaret på dette spørsmålet er i aller høyeste grad: Forslaget er til de grader målrettet, og forslaget er seriøst ment.

Lodve Solholm (FrP) [12:08:40]: Til det siste kan det kanskje vere greitt å vise til Grunnlova og hennar føresegner om kvar Stortinget kan samlast i fredstid.

Det som vidare er spørsmålet mitt, har med marknadspris å gjere. Eg vil gjerne ha klarleik i det frå hr. Enoksen si side. Er det marknadsprisen i Nord-Noreg som skal gjelde? Dersom vi seier at ein fiskesort blir bydd ut for sal, byr ei bedrift i Finnmark 6 kr, og så byr ei bedrift på Hitra 6,50 kr. Betyr det då at fiskarane skal tvingast til å selje fisken for 6 kr, fordi marknadsprisen i Nord-Noreg er 6 kr? Eller betyr det at bedriftene i Finnmark må auke prisen til 6,50 kr fordi det er marknadsprisen totalt sett i Noreg?

Her må vi kanskje få ein definisjon av kva ein legg i «marknadsprisen».

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:09:58]: Til det siste: Utgangspunktet er selvsagt at leveranser skal skje til markedspris. Dagens situasjon er jo at det ikke bare er mangel på betalingsevne som gjør at industrien i Finnmark sliter med å få tak i råstoff, men også i betydelig grad at man rett og slett ikke får tak i råstoffet fordi det enten går til direkte eksport, transitt, i frossen form, eller sendes til andre deler av landet.

Utgangspunktet er markedsprisen. Men jeg må samtidig si at hvis det er behov for å se på andre ordninger for å ivareta industrien i Finnmark – ordninger som går utover dette, og som ikke nødvendigvis skal belastes fiskerne – er ikke jeg fremmed for å se på slike ordninger som kan styrke industrien i Finnmark.

Når det så gjelder forholdet til Grunnloven, har det selvsagt ikke vært Senterpartiets mening at Stortinget skal reise til Finnmark og fatte beslutninger. Det er ingen ting i Grunnloven som hindrer Stortinget i å reise til Finnmark i samlet flokk hvis man ønsker det. Noe annet er det å flytte ut Stortinget for en uke og sitte i Finnmark og fatte beslutninger, som vi gjør i denne salen. Det har ingen hensikt. Hensikten er å komme i dialog med Finnmarks befolkning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Lars Sponheim [12:11:26]: Regjeringen har lagt fram et budsjett som vil sikre forbrukerne trygge matvarer og styrke satsingen på verdiskaping og næringsutvikling i hele verdikjeden for jord- og skogbruk.

Jeg vil begynne med å gi ros til komiteen for at den har gjort et godt og grundig arbeid med budsjettet, og jeg konstaterer at det er bred enighet om landbruks- og matpolitikken. Det er positivt at komiteen støtter Regjeringens arbeid for å sikre handlingsrommet for en fortsatt aktiv landbrukspolitikk gjennom å påvirke prosessene og forhandlingene i WTO, avtaler med EU og annet internasjonalt arbeid.

Dette er det første budsjettet for det nye Landbruks- og matdepartementet. Navneskiftet synliggjør at Regjeringen nå vil se matpolitikken i en større helhet. Et hovedelement i Regjeringens matpolitikk er at maten er trygg og blir opplevd som trygg. Et sunt kosthold og en langsiktig matforsyning er i tillegg til nyskaping, mangfold og verdiskaping viktige innsatsområder i matpolitikken.

Som landbruks- og matminister har jeg en ambisjon om å styrke vår stilling som matnasjon. Matpolitikken skal også bidra til å løfte fram kvaliteten, de gode tradisjonene og matmangfoldet. Forbrukerne ønsker produkter med historie, tradisjon og en tydelig opprinnelse. Jeg mener at det ligger et stort unyttet potensial for salg av et mangfold av norske spesialprodukter både nasjonalt og internasjonalt.

Etableringen av Mattilsynet har vært vellykket, men det har vært enkelte utfordringer i oppstarten. Effektiviseringen som nå skjer på matforvaltningsområdet, kommer brukerne til gode gjennom en reduksjon i gebyr- og avgiftsnivået. I tillegg skal gebyr- og avgiftssystemet gjennomgås, bl.a. for å se på om innretningen er slik at det virker hensiktsmessig i forhold til næringsutvikling. Jeg legger vekt på at Mattilsynet nå må utvikle dokumentasjonssystemer for å få et godt grunnlag for å vurdere inntekter og utgifter på de ulike tilsyns- og kontrollområdene.

Tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester er viktig også i et næringsperspektiv. Det er kommunene som er de nærmeste til å vurdere borgernes behov og aktuelle tiltak på dette området. Jeg vil arbeide for å finne en løsning med hensyn til de uenighetene vi har med Den norske veterinærforening om klinisk veterinærvakt innenfor rammene av denne budsjettinnstillingen og Stortingets budsjettvedtak. Dersom dette er mulig, vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag om en helhetlig løsning der kommunene får ansvar for nødvendige tiltak for tilgang på veterinærtjenester på døgnbasis.

Lønnsomhet i produksjonen gir grunnlaget for at jordbruksarealene holdes i drift. Skal vi møte de nasjonale og internasjonale utfordringene, er det nødvendig med strukturendringer i jordbruket som bidrar til en mer kostnadseffektiv jordbruksproduksjon. Endringer i produksjonsstrukturen er imidlertid en prosess som krever både tid og investeringer, og næringsutøverne må gis muligheter til å møte denne utviklingen.

Det foregår en betydelig verdiskaping i landbruket, også utenfor det som omfattes av jordbruksavtalen. Mange har lyktes i å utvikle nye forretningsområder med bakgrunn i landbruket og bygdenes ressurser. Landbruket er blitt mer enn bare tradisjonell matproduksjon. Samarbeid med andre sektorer, som reiselivssektoren, opplærings-, helse- og sosialsektoren og energisektoren vil være viktige satsingsområder for produsenter som ønsker å utvikle varer og tjenester som i større grad henter inntekten fra markedet.

Landbruks- og matdepartementet har innenfor Regjeringens innovasjonssatsing ansvaret for utviklingsprosjektet Innlandet 2010. Satsing på ulike enkeltprosjekt innenfor områdene bioenergi, landbruksbasert reiseliv, utmarksressurser og bioteknologi skal bidra til skifte i utviklingstrenden i innlandet som er knyttet til nyskaping.

Jeg ønsker at kommunene skal være aktive deltakere med større innflytelse i landbrukspolitikken. Kommunene er de sentrale aktørene for utvikling av framtidens Distrikts-Norge. Nøkkelen til levende bygder med gode og moderne bo- og levevilkår ligger i en tettere kopling mellom landbrukspolitikken og annen nærings-, ressurs- og miljøpolitikk. Nasjonal politikk må i økende grad suppleres og utfylles med lokal og regional politikk.

Departementet legger opp til en styrket satsing på å ta vare på viktige kulturlandskap og vern om dyrket og dyrkbar jord. Dialog med kommunene om lokalt ansvar i forvaltningen av landbruksarealene vil være viktig. Vi må hindre økende gjengroing av verdifull kulturmark og forfall av gårds- og setermiljø. Dette gjør kulturlandskapet mindre attraktivt for rekreasjon, bosetting og turisme.

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. De siste tiårene har reintallet i Finnmark økt betydelig. Jeg ser med stor uro på det høye antallet rein som nå er i deler av Finnmark. En bærekraftig reindrift krever, som komiteen understreker, at tallet på rein er i balanse med beitegrunnlaget.

I det videre arbeidet vil jeg legge til grunn at en enstemmig komite understreker at det nå haster med å redusere antall rein, og at komiteen støtter opp om nødvendige tiltak for å nå dette målet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aud Gaundal (A) [12:17:08]: Jeg kan være enig med statsråden i at det skjer veldig mye spennende i norsk landbruk, sjøl om utviklinga i antall bruk er bekymringsfull, fordi det går raskt nedover. Likevel er det mye positivt.

Statsråden var litt inne på dette med lokal og regional politikk. I innstillinga fra komiteen har vi fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en merknad der vi peker på skogpolitikken. Vi ønsker at statsråden i forbindelse med budsjettet for 2006 kunne si litt om en helhetlig skogpolitikk.

Det er bekymringsfullt lite hogst. Det er enda mer bekymringsfullt hvor lite tilplanting det er. At ikke alt kan være som det har vært før, kan vi være enige om. De nye skogeierne vil kanskje opptre litt annerledes enn dem som har vært, bl.a. i forhold til om det er hogst de vil drive med, eller om de vil drive med jakt og få inntekter fra den siden. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er mulig for statsråden på en måte å se litt på helheten, for dette betyr mye både for sysselsetting og industri i enkelte deler av landet.

Er det slik at det blir mulighet for å drive lokal og regional skogpolitikk?

Statsråd Lars Sponheim [12:18:34]: Regjeringen fører en helhetlig og langsiktig skogpolitikk, men den er også moderne og framtidsrettet. En må ikke se det slik at det ikke er mulig å kople dette.

Jeg skal trekke fram noen elementer. Det første er treprogrammet. Det er en økt satsing fra Regjeringen, som legger vekt på at vi må gå fra å være en ensidig råvareleverandør med priser som faller, til å bli en helkjedeleverandør med nye produkter som kan leveres til voksende markeder. Det handler treprogrammet om, og det er også langsiktig.

Denne uken hadde jeg gleden av å besøke NTNU og se resultater av treprogrammet, som viser at det nå er mange som tar utdanning, forsker og driver på innenfor treområdet for å få fram nye produkter. Det er ikke kortsiktig, det er helhetlig.

Bioenergi er et annet område hvor vi nå ser resultater. Vi ser at det er veldig mange nye anlegg som bygges. Det er en langsiktig og god investering for skogbruket å finne nye markeder. Og framfor alt: Tilskuddet til skogkultur er avviklet. Det er innført en skattefradragsordning som gjør at man nå kan ta penger ut av statskassen når man planter, uten at det er gjenstand for den årlige usikkerhet som budsjettbehandlingen representerer. Det er langsiktig.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:20:05]: Det har skjedd en del positivt i jordbrukspolitikken under Lars Sponheim som har fått Fremskrittspartiets subsidiære støtte, men vi synes det går altfor langsomt. Vi har jo ennå en del upopulære rekorder i Norge. Vi har Europas høyeste matvarepriser, faktisk høyere enn dem de har på Island. Vi har de høyeste overføringer pr. bonde, etter Sveits, og vi har mange misfornøyde bønder.

Når det gjelder prisutviklingen på jordbruksvarer, ser vi at etter at vi halverte matmomsen 1. juli 2001, har den ligget ca. 50 pst. høyere enn den generelle prisutviklingen.

Jeg er helt enig med statsråden i at vi nå får gjennomført disse marginundersøkelsene for å se hvilke ledd i matvarekjeden som har økt sine priser mest. Men når vi får resultatene, og de forligger nå relativt raskt, vil statsråden da bare observere og konstatere dette hvis det er noen i denne kjeden som har økt marginene uforholdsmessig mye? Eller vil han hvis ikke det er konkurranse i disse leddene, f.eks. innenfor markedsordninger, innføre konkurranselovgivning der, slik at vi kan få gjort det vi kan, ut fra norsk produksjon i klimatisk vanskelige strøk?

Statsråd Lars Sponheim [12:21:34]: La meg først si at det er hyggelig at også Hedstrøm synes at det skjer en del positive ting i landbruks- og matpolitikken. Det har han helt rett i. Det skjer veldig mye spennende og positivt rundt omkring. Det tror jeg det er viktig at vi alle i denne sal gleder oss over, fordi det har vært så bred tilslutning fra de fleste partier til å legge politikken til grunn for dette.

Det er nok en del ting som en kan løfte fram, og kanskje i et internasjonalt perspektiv ha det litt moro med, av størrelser i norsk landbrukspolitikk, men det blir ganske meningsløst hvis en da ikke også løfter fram og ser på de meget vanskelige betingelsene vi har for å drive landbruk i Norge. Hvis en veier dette opp mot hverandre, tror jeg vi tør si at vi over tid, med skiftende regjeringer, har fått til en landbrukspolitikk og en livskraft på landbruksbygdene i Norge som en knapt skal finne andre plasser i den moderne verden.

Så er det slik at vi hele tiden må slåss for å bli bedre. Det handler marginundersøkelsen om. Når den ligger på bordet, og vi eventuelt måtte vite at her er det ting som kan gjøres annerledes, er vi villige til å snu på samtlige steiner for å prøve å presse alle marginer vi kan, gitt at vi fortsatt skal ha landbruk og bosetting i Norge.

Åsa Elvik (SV) [12:23:05]: Sidan det var eit tema som statsråden kom lite inn på i innlegget sitt, kunne eg tenkje meg å utfordre han på dette: Det har gått sakte med økologisk produksjon og omsetnad i Noreg. Trur statsråden at det er mogleg å nå 10 pst.-målet med dagens fart?

Så kunne eg tenkje meg å utfordre statsråden når det gjeld endringa i naturskadeloven. Den einaste aktøren på denne marknaden, selskapet Skogbrand, har sagt at dei er villige til å finne fram til ei forsikringsordning som skal dekkje stormskadar på skog, men dei har sagt veldig tydeleg frå om at for å gjere det treng dei tid til ei grundig vurdering av risiko og premiebehov i forhold til kva for ei ordning som staten ville måtte la vere gjeldande. Dei har sagt veldig tydeleg ifrå om at det ikkje er mogleg, sjølv om dei vil, å få på plass ei ordning frå 1. januar 2005.

Statsråden får tilslutnad frå Framstegspartiet til denne lovendringa i Odelstinget på tysdag. Men kva gjer statsråden dersom det ikkje har komme eit tilbod i marknaden 1. januar 2005?

Statsråd Lars Sponheim [12:24:24]: Først til økologisk jordbruk, utviklingen og muligheten for å nå målene i 2010. Det var slik – og Stortinget er orientert om det – at vi ved utgangen av fjoråret, altså for ett år siden, hadde lagt om 3,7 pst. av jordbruksarealet i Norge til økologisk areal, og vi vet at målet er 10 pst. i 2010. Nå vil vi få nye tall for 2005 på nyåret, men vi har i disse dager fått foreløpige tall i Landbruksdepartementet som viser en veldig gledelig utvikling. Det tyder på at tallene vil ligge i størrelsesorden 1,3–1,5 pst. økning. Det betyr at det er stor sannsynlighet for at vi på nyåret kan glede oss over å ha kommet opp på 5 pst. Det er en utviklingstakt som gjør at vi har stor sannsynlighet og vel så det for å nå målet om 10 pst. Så politikken virker på dette området. Jeg deler det gjerne med alle partiene i Stortinget som har vært med på å skape grunnlaget for en så riktig og viktig politikk.

Når det gjelder naturskadeloven, legger vi til grunn at når man nå vil legge til rette for et privat forsikringstilbud fra årsskiftet, vil partene sørge for at så skjer, for det vil kundene deres være tjent med, og det ønsker de.

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:25:56]: I et brev fra Mattilsynet til Landbruks- og matdepartementet, datert 3. desember i år, går det fram at det er gjort beregninger som viser at det er sannsynlig at inntektsmålet på 75 mill. kr på plantevernmidler vil bli nådd i 2005, uten den justeringen som Stortinget nå har vedtatt i avgiftssystemet.

Mattilsynet stiller seg bak de vurderingene som er gjort i denne sammenheng. Det pekes på en rekke uheldige konsekvenser av stadig å endre systemet og øke avgiftsnivået, bl.a. at dette sannsynligvis ikke vil bidra til å oppnå ytterligere risikoreduksjon, slik det er forutsatt i planen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler.

De anbefalingene som Mattilsynet har gitt her, er helt i tråd med Senterpartiets syn, nemlig at det ikke gjøres justeringer i miljøavgiftssystemet for 2005. Jeg skulle gjerne ha hatt landbruksministerens syn på det brevet som Mattilsynet har sendt til departementet.

Statsråd Lars Sponheim [12:27:16]: La meg starte med å si at det at vi på et område får høyere inntekter til statskassen enn det vi har lagt til grunn, bør vi vel kanskje glede oss over, og spesielt en representant for et parti som er veldig glad i å bruke penger på utgiftssiden. Jeg har litt vanskelig for å se det store problemet med det når vi i tillegg vet at dette avgiftsregimet for plantevernmidler bidrar til at den enkelte også tilpasser seg bruken av plantevernmidler og bruker mer «miljøgunstige» plantevernmidler, om det er lov til å bruke et slikt ord, i et omfang som også tjener miljøet.

Dette er et område som viser at det er mulig å styre atferden hos brukerne gjennom et avgiftsregime som gjør at vi både kan ivareta et inntektsbehov for staten og styre utviklingen i en retning som er mer miljøvennlig. Avgift på plantevernmidler er en suksess. Det viser resultatene. Men vi ønsker å komme enda lenger, og jeg undrer meg over at man gjør dette til en viktig sak.

Aud Gaundal (A) [12:28:43]: Statsråden var i sitt innlegg veldig opptatt av Mattilsynet og den rollen det har. Og, som han sier, det slutter de fleste seg til.

I Nationen i dag er det et oppslag om kjøtt, der det er uenighet om hvorvidt kjøtt som har salmonella, kan behandles og selges på det norske markedet. Vi har diskutert det litt i Arbeiderpartiet, og vi mener at her har Mattilsynet ansvaret.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ser han på den problematikken?

Statsråd Lars Sponheim [12:29:36]: Det er heldigvis mange spørsmål hvor en politiker ikke skal ha det avgjørende ord. Til det har vi fagfolk. Jeg opplever det som viktig – det er min oppgave som statsråd og Stortingets oppgave som regelprodusent – å lage rammer, slik at fagfolk kan bruke sitt fag og vi kan nå felles samfunnsmessige mål.

På dette området har vi heldigvis et veldig godt og gjennomarbeidet regelverk, som også er en del av et internasjonalt regelverk. Jeg har tillit til at disse spørsmålene håndteres av Mattilsynet på en måte som gjør at de beslutninger som skal tas innenfor regelverket, og de råd som skal gis, er faglig ansvarlige. Vi kan ikke gjøre dette til politiske spørsmål om hva som er trygt og ikke trygt.

Jeg vil likevel tilføye at jeg tror at utover det som utelukkende kan måles som fag og gjøres målbart i laboratorier, er det viktig å operere med en trygghetsmargin som gjør at folk også opplever maten som trygg. Vi kjøper mat og spiser mat – jeg hadde nært sagt med mer enn bare hodet og munnen. Vi bruker også hjertet og følelsen av at dette er riktig for oss å gjøre. Det er et hensyn som er helt reelt, og som må tas med i rammeverket for dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Grethe Fossli (A) [12:31:14]: Regjeringen har i utallige møter og på konferanser fortalt norsk næringsliv at Norge skal bli et av verdens mest innovative land. Visjonen til Regjeringen er følgende:

«Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.»

Flott! Men hvordan skal en nå denne visjonen? Riktignok har de lagt fram en plan. Det gjorde Egon i Olsenbanden også, og jeg håper Regjeringen lykkes bedre enn han har gjort med sine planer. Planen til Regjeringen heter Fra idé til verdi. Når en leser denne, handler det mest om å spille ballen over til næringslivet. Dette ble enda klarere for meg da jeg hørte næringsministerens tale under Designdagen for noen dager siden, hvor han bl.a. sa at han var mest glad i de næringene som ikke trengte subsidier og støtte – en merkelig uttalelse fra en statsråd som har ansvaret for næringspolitikken Norge.

Noen av Regjeringens medlemmer oppretter nå programmer rundt om i landet hvor hensikten er å plukke ut allerede vellykkede bedrifter, eller fyrtårn, som de kalles, som kan brukes som eksempler for andre for hvordan en kan etablere vellykkede bedrifter. Et av disse programmene som nå er i gang, er Innland 2010, som landbruks- og matministeren – for øvrig et veldig bra navn – også nevnte i sitt innlegg i stad.

Dette var tema på en reiselivskonferanse på Hamar i forrige uke, hvor jeg var til stede. Reiselivet i Hedmark var positivt til Innland 2010, og det har det grunn til. Men etter innlegget fra representanten fra den politiske ledelsen i departementet forstod jeg at det var lite å hente av økonomiske bidrag fra Regjeringen. Jeg fant heller ikke noe i budsjettet til landbruksministeren da jeg lette der. Da er det lett å ha gode ideer, når andre skal betale for dem.

I forbindelse med behandlingen av dette budsjettet har vi registrert at regjeringspartiene ikke har villet øremerke midler. Tydeligst ser vi det i merknadene og bevilgningene til Innovasjon Norge. Lettest er det å se på post 71, hvor en finner både internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer under samme post. En liten beskrivelse av en mulig fordeling er å finne i teksten til denne posten, men regjeringspartiene overlater all politikk på dette området til Regjeringen med merknaden om at

«Regjeringen har lagt opp til å oppheve øremerkingene for å utnytte knappe ressurser mest mulig effektivt og uavhengig av bransjetilhørighet».

Med andre ord er det departementet som skal prioritere pengebruken, ikke vi her på Stortinget. I tillegg innrømmer de selv at det er knappe ressurser det er snakk om. Innovasjon Norge er nå etablert og stort sett på plass, og jeg er optimist på deres vegne. Men jeg er enig med regjeringspartiene i at de har knappe ressurser, både til reiselivssatsing og til innovasjonsprogrammene.

Jeg var inne på Designdagen i starten av mitt innlegg. Det er imponerende hvordan en del norske bedrifter har kommet seg når det gjelder design, og det blir flere som tenker design. Men fremdeles er det for få nykommere med på denne mønstringen av norsk design. Det er flere bedrifter som kunne gjort seg nytte av Norsk Designråds kunnskaper.

Det er interessant å registrere at Regjeringen har fulgt Finlands eksempel og utropt 2005 som designår. Sammen med at Norsk Designråd har flyttet inn i nye lokaler, som vi håper kan utnyttes kreativt av norske bedrifter og designmiljøer, vil dette forhåpentligvis gi design enda et løft. Det som imidlertid bekymrer, er økonomien. Riktignok har Regjeringen bevilget 4 mill. kr mer enn i fjor, men det er ikke mye å lage designår av.

Til slutt er stikkordet mitt såkornfond. Det er flott at Regjeringen har opprettet nye landsdekkende fond. Enda bedre er det at Stavanger ble inkludert av Stortinget. Men det er leit at ikke Tromsø fikk flertall. Problemene rundt de distriktsrettede såkornfondene bekymrer oss. Nå begynner folk ute å bli utålmodige og urolige av alt det som har vært fram og tilbake. De fire distriktsordningene er ennå ikke satt ut i livet, og det høres ut som om de lokale finansieringsmiljøene har liten tro på ordningene. Det vi hører, er at fondene er for store, de favner over et for vidt område og bør deles opp.

Vi i Arbeiderpartiet har ikke vært arkitekten til disse fondene, og siden vi ikke har vært med på statsrådens kontor og tegnet, har vi holdt oss rolige i denne saken, helt til nå. Men nå synes vi det er på tide å få ryddet opp i dette. Det har vi fått mange henvendelser om. Vi ber arkitektene se én gang til på tegningene. Kanskje er husene for store, og det mangler noen dører å komme inn gjennom.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Børge Brende [12:36:44]: Norsk næringsliv går bra. Verdien av norske eksportvarer er økende. Industriinvesteringene tar seg opp. Verdiskapingen pr. innbygger er blant de høyeste i verden. Ledigheten er på vei ned og er lav sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Samtidig er den norske yrkesfrekvensen blant de aller høyeste i verden.

Dette er en viktig debatt. Det er jo den samlede verdiskapingen i landet som bestemmer nivået på velstanden og velferden i Norge. Uten en næringspolitikk med kontinuerlig fokusering på verdiskaping vil vi ikke kunne bevare og videreutvikle dagens velferdssamfunn.

På tross av et generelt positivt bilde av norsk økonomi har vi utfordringer både på kort og lang sikt.

Globalisering og internasjonalisering av norsk økonomi må være en viktig premiss for utformingen av næringspolitikken og bør også være et viktig element under en slik debatt.

Økt konkurranse fra lavkostland i Øst-Europa og Asia setter særlig arbeidsintensiv produksjon under press. Samtidig åpner den økonomiske veksten i disse regionene nye markeder for norsk næringsliv. Eksempelvis økte samhandelen med Kina med 124 pst. i perioden 1998–2003, bl.a. gjaldt det industrimaskiner, skipsutstyr, fisk og sjømat. Da er det viktig å huske at erfaring tilsier at forutsigbare rammevilkår er viktig når det gjelder valg av lokaliseringsland.

Regjeringen har de siste årene sørget for store forbedringer av rammebetingelsene for norsk næringsliv. Omfattende skattelettelser, bl.a. avvikling av investeringsavgiften, en økonomisk politikk som har brakt rentenivået ned og sørget for en mer tilpasset kronekurs, innføring av SkatteFUNN, reorganisering av Innovasjon Norge for å bli mer slagkraftig og satsing på forenkling og tilrettelegging for næringslivet er viktige eksempler.

Norge har unike muligheter, men står også overfor avgjørende utfordringer. En hovedutfordring er at et høykostland som Norge kun kan være konkurransedyktig gjennom å arbeide smartere. Vi må bygge mer kunnskap, utvikling og design inn i produkter og tjenester, slik at vi kan konkurrere på kvalitet og produktivitet. Derfor er Nærings- og handelsdepartementets budsjett for neste år skreddersydd for disse utfordringene.

Regjeringen forsterker satsingen på den næringsrettede forskningen gjennom økte bevilgninger på til sammen 85 mill. kr over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norges forskningsråd, Norsk Romsenter og forsknings- og utviklingskontrakter. Dette vil gi mer igjen for midlene som bevilges til forskning, i form av nye produkter, nye tjenester og arbeidsplasser. Veien fra akademisk idé til kommersiell suksess skal bli enklere.

Regjeringens satsing på å etablere nye, landsdekkende såkornfond er grunnleggende for å skape tilgang på risikokapital til å kommersialisere forskningsresultater og andre innovative ideer, som igjen vil skape nye arbeidsplasser i Norge innenfor næringer som også tåler det norske kostnadsnivået.

Regjeringen satser på Innovasjon Norge. I budsjettet er det økt satsing på programmer for profilering av reiseliv, internasjonalisering, kompetanseutvikling og nettverksbygging. Blant annet har vi foreslått en økning av bevilgingen til Innovasjon Norges reiselivsprogram med 13 mill. kr, og jeg er glad for at også komiteen og Stortinget ser ut til å slutte seg til dette.

Regjeringen ønsker også å fremheve betydningen av å kunne benytte god norsk design i markedsføringen av norske produkter. Derfor øker vi bevilgningen til design, bl.a. for å markedsføre 2005 som offisielt norsk designår.

Regjeringen intensiverer også satsingen på forenklingsarbeidet. Bedriftene skal bruke mer tid på produksjon og utvikling og mindre tid på å fylle ut skjemaer.

Vi fortsetter å bygge ut AltInn, som er en felles elektronisk innrapporteringskanal for innsending av data fra næringsdrivende til offentlige etater.

Regjeringen vil også bidra til økt ordretilgang for norske skipsverft. Det går bedre langs kysten vår. Derfor foreslår vi også i statsbudsjettet for 2005 å innføre en egen byggelångarantiordning for skipsbyggeindustrien med en ramme på 2,5 milliarder kr.

Næringspolitikken må innrettes i forhold til nyskaping og innovasjon. Det er et godt budsjett som blir vedtatt i forhold til å fortsette den gode økonomiske utviklingen i årene i Norge i årene fremover for å få ned arbeidsledigheten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe Fossli (A) [12:42:09]: Jeg har vært til stede på KNUS-konferansen, og jeg har vært til stede på designkonferansen. Der var også statsråden, og begge stedene sa han: Jeg er mest glad i de næringene som ikke trenger subsidier.

Jeg vil gjerne ha en utdyping av hva statsråden mener med den uttalelsen. Det er det første.

Så sier man i budsjettet at målsettingen i år er å etablere de fire nye distriktsbaserte såkornfondene. Inge Ryan sa i sitt innlegg i dag at han forventer at de regionale såkornfondene kommer i gang på nyåret. Det er nesten ett år siden dette ble vedtatt i Stortinget. Følger Regjeringen opp SVs forventninger?

Statsråd Børge Brende [12:43:16]: For 100 år siden var Norge et av de fattigste land i Europa. Vi har gjennom en bevisst politikk gjort Norge til et av de land som ligger best an i verden. Vi har et av de laveste ledighetstallene i Europa, og det er vekst i norsk økonomi. Norsk økonomi vokser med over 3 pst. i inneværende år.

Grunnen til at vi har fått et robust velferdssamfunn, er at vi har et næringsliv som går bra, og som innbetaler skatt og avgift. Det er det næringslivet vi skal leve av – ikke det næringslivet som skal leve av subsidier og offentlig støtte, men det næringslivet som skal betale inn skatt og avgift og også finansiere velferdssamfunnet vårt og skape arbeidsplasser.

Det er helt riktig at jeg gang på gang, også på de konferansene som representanten deltok på, har understreket at vi fremover trenger de robuste, omstillingsdyktige bedriftene som skal sørge for at Norge om 10, 20 og 30 år er et av de beste land i verden å bo i.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:44:40]: I kjølvannet av at vi nå ser at deler av skipsfarten mister fotfestet i Norge, har statsråden kommet med en del uheldige uttalelser som et samlet maritimt miljø gjennom Maritimt Forum har vært skeptisk til.

For det første setter han reiselivsbedrifter på land opp mot virksomheten til ferjerederiene i nord. For det andre trekker han inn lønnsomhet som en begrunnelse for å avvikle nettolønnsordningen. Det faktiske forhold er jo at disse rederiene har vært lojale mot Norge. Hvis de tidligere hadde flagget ut, f.eks. til Sverige og Danmark, ville de fått lovfestede, sjenerøse nettolønnsordninger, langt bedre enn dem vi praktiserer i Norge. De ville fått lavere formuesskatt og en tonnasjebeskatningsinnretning som er langt bedre enn den vi praktiserer her.

Det som da ville ha skjedd, er at vi ville ha mistet tusenvis av arbeidsplasser på disse ferjene, og konkurranseforholdene ville ha vært like for reiselivsnæringen. Hvordan henger dette sammen? Hva er statsrådens resonnement?

Statsråd Børge Brende [12:46:04]: I det budsjettet som vi får igjennom i samarbeid med Fremskrittspartiet her i dag, har Regjeringen lagt opp til å bedre rammevilkårene for norsk skipsfart gjennom å senke skatte- og avgiftsnivået for de norske rederiene, slik at de skal bli mer konkurransedyktige.

Vi har også, i forhold til maritim industri generelt, bidratt til å gjeninnføre byggelånsgarantien, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, med 2,5 milliarder kr, som sikrer verftene våre langs kysten. Vi skal nå se på det samlede skatte- og avgiftsnivået som hele skipsfartsnæringen har å forholde seg til. Den norske skipsfartsnæringen er viktig. Når det gjelder skipsutstyr, eksporterer Norge maritimt utstyr for over 30 milliarder kr i året, som dynamisk posisjonering, kraner og annen type utstyr.

Når det gjelder nettolønnsordning for passasjerbesetningen om bord i ferjer, har vi valgt å flytte de ressursene over til de sertifikatpliktige med maritim bakgrunn.

Inge Ryan (SV) [12:47:28]: For ett år siden vedtok vi i Stortinget en såkornordning med fire såkornfond for næringssvake områder. Dette har også vært omtalt av flere representanter her i dag.

Vi har registrert at i det året som er gått, har det gått noe trått. Det har vært en del fram og tilbake. Jeg har hatt gleden av å ha hatt en grei dialog med statsråden, men jeg vil gjerne at han bekrefter fra Stortingets talerstol at dette nå er på skinner, og at man forventer at dette vil komme opp å gå relativt raskt på nyåret, og at han har styring med prosessen framover.

Statsråd Børge Brende [12:48:23]: Som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, har jeg stor tro på såkornmidler, og at de skal bidra til å kommersialisere både forskningsresultater og annen type virksomhet rundt omkring i landet i en tidlig fase.

De distriktsrettede såkornfondene var noe av det første jeg gikk inn og så på, og jeg tok til etterretning at de vilkårene som var knyttet til disse, ikke var gode nok for å få dem realisert. Derfor har Stortinget på sitt bord forslag fra Regjeringen om å gå inn med et administrasjonstilskudd. Vi reduserer rentenivået, som disse distriktsrettede såkornfondene må forholde seg til, og man går også inn tyngre fra statens side i forhold til den andel man har.

Dette har vi gjort i en god dialog også med SV, og jeg har god tro på at vi skal få til dette. Vi skal løpende følge med i forhold til de vilkår som vi nå har satt, og vi er avhengige av at private aktører vil gå inn.

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:49:50]: Jeg vil litt tilbake til norsk fiskeindustri, som ikke bare fiskeriministeren har ansvar for. Bankene er tilbakeholdne med å gi kreditt, både til kjøp av fisk og, ikke minst, til investeringer, på grunn av den situasjonen som deler av norsk fiskeindustri befinner seg i.

Garantiordningen som man har hatt, er avviklet, og en ny teknologi tas ikke i bruk. Senest på tirsdag hadde Nordlys et oppslag hvor man sier at «Norge vil ikke ha supermaskinen» Videre står det:

«Mens konkurrentene tar i bruk ny norsk teknologi som kan revolusjonere filetforedlingen, vegrer norske bedrifter seg.»

Sjefen for Innovasjon Norge i Finnmark sier i samme oppslag at han er

«redd maskinen blir for dyr i innkjøp for hardt pressede fiskeindustribedrifter».

Og det står i fortsettelsen:

«– Det er en dyr investering, sier Larsen, som medgir at både Island og Canada kan oppnå resultater dersom filetmaskinen virker som den skal.

– Dersom maskinen blir en suksess, ligger konkurrentene foran oss, sier han».

Dette betyr at Norge taper både for lavkostland og for dem som er villige til å ta i bruk ny teknologi. Mitt spørsmål er: Ser næringsministeren behov for å gjøre noe for å styrke konkurranseevnen til norsk fiskeindustri?

Statsråd Børge Brende [12:51:18]: Fiskeriministeren har ved mange anledninger understreket nødvendigheten av også å ha en fiskeripolitikk som legger opp til omstilling, innovasjon og nyskaping.

De eksemplene som representanten Enoksen viser til, bekrefter også at markedet etterspør helårig fiskeriproduksjon. Man er nok mer tilbakeholden i forhold til innfrosne varer enn tidligere, og vi må også være villige til å tilpasse den norske fiskeindustrien til de kravene som markedene stiller. Her mener jeg at virkemiddelapparatet skal være en aktiv aktør.

En hovedproblemstilling har vært at det i perioder har vært overkapasitet, og det kan ikke innovasjonsapparatet bidra til å øke. Det må tilpasses de faktiske forhold. Vi må også i den sammenheng huske på at fiskerinæringen er en robust næring, som står for over 30 milliarder kr av landets eksportinntekter. Det er ingen subsidienæring. Det er en overskuddsnæring og en viktig næring for distriktene.

Grethe Fossli (A) [12:52:34]: I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslo vi at Tromsø også skulle få et landsdekkende såkornfond, i likhet med de tre andre universitetsbyene som Regjeringen foreslo. Stavanger har kommet inn i tillegg. Argumentet imot fra regjeringspartiene var at Tromsø var omfattet av et distriktsrettet såkornfond som kanskje kommer.

Når vi kjenner til problemene, spesielt i Finnmark, men også i en del andre kommuner i nord, burde man ikke da ha prioritert nettopp de distriktsrettede såkornmidlene til næringssvake områder, slik man har sagt, og opprettet et eget landsdekkende fond for Tromsø, slik at alle universitetsbyene våre hadde fått et landsdekkende fond?

Statsråd Børge Brende [12:53:41]: Behovet for såkornfond har vært et viktig element i debatten om budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet i flere år. Regjeringen har nå foreslått at det blir såkornfond på over 1 milliard kr til universitetsbyene Trondheim, Bergen og Oslo, og vi har lagt til Stavanger etter initiativ fra Fremskrittspartiet. Skal vi ikke da først glede oss over at dette nå blir realisert?

Regjeringen fastslår at det selvsagt blir noe av de distriktsrettede såkornmidlene. Det er jo vedtatt av Stortinget. Pengene ligger der, forutsatt at det selvsagt også kommer inn private som er villige til å stille opp med kapital. Det er jo ikke staten som skal betale alle disse såkornfondene. Såkornfondene er distriktsrettede, og tilgjengelige også for Tromsø og hele Nord-Norge, noe de ikke er for de andre universitetsbyene. Derfor har vi sagt at det bør være utgangspunktet.

Jeg synes at det å gjøre dette til en debatt om akkurat hvor såkornfondene ikke har kommet, når de egentlig er der, er litt eiendommelig og litt lite raust.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Åsa Elvik (SV) [12:55:20]: Eg skal ta for meg fisk, sidan representanten Ryan har teke for seg SVs generelle næringspolitikk og landbrukspolitikk.

Men først vil eg kommentere endringa av naturskadeloven, sidan eg er saksordførar både for budsjettkapitlet og for odelstingsproposisjonen, og fordi komiteen er einig om at vi tek denne debatten i samband med denne debatten og ikkje i Odelstinget.

Regjeringa får altså fleirtal saman med Framstegspartiet for forslaget om at stormskadar på skog skal over frå statens naturskadeordning til alminneleg forsikring. Eg må seie at eg oppfattar det slik at avtalepartnarane meiner at Framstegspartiet ikkje hadde noko reelt val i forhold til lovendringa, på grunn av budsjettavtalen. Det skjønner eg ingenting av, for dette er altså ei overslagsløyving i budsjettet, og her burde kanskje regjeringspartia ha gitt Framstegspartiet litt meir handlingsrom.

Endå mindre forstår eg av departementets handtering av denne saka, og ingenting forstår eg av at fleirtalet ikkje har vore det minste villig til å høre på skognæringa og selskapet Skogbrand. At Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet ikkje vil skognæringa noko godt, forstod vi for nokre år sidan. Men at dei set finansnæringa, i denne samanhengen den einaste forsikringsaktøren på denne marknaden, Skogbrand, i ei slik klemme, forstår eg ikkje. Korfor vil ikkje fleirtalet på Stortinget høre på den klare meldinga: Det er umogleg å få på plass ei ordning frå nyttår! Det lèt seg ikkje gjere, sjølv om Skogbrand ønskjer det.

Eg er skuffa over at departementet får støtte frå eit fleirtal for framferda si i denne saka. Men eg synest det er litt fasinerande å sjå korleis denne Høgre-dominerte regjeringa går fram. For å finansiere skattelettar finn dei altså stadig på nye byrder for næringslivet, slik som endringane i naturskadeloven. I fiskerinæringa ser vi dette tydeleg: No skal altså fiskarane betale kontrollavgift, utan at det blir sett i verk nye kontrolltiltak, utan at kontrollen blir betre.

Arbeidsløysa i min heimkommune er 7 pst. Bø ligg på andreplass i Nordland. Først kjem Værøy. Deretter finn vi Øksnes og på fjerde plass Flakstad. Dei er alle fire fiskerikommunar, som kommunane i Finnmark. Finnmark har den høgaste arbeidsløysa i landet, med 6 pst., der kommunane Hasvik, Vardø, Lebesby og Loppa toppar statistikken, alle med arbeidsløyse på over 10 pst. Liberaliseringa har sin pris, og den prisen er det kystsamfunna som betaler.

Denne regjeringa tilbyr fiskerinæringa éin ting: auka avgifter. Fiskeriavtalen er sagt opp, og fiskeribudsjettet er redusert til eit minimum. Denne regjeringa kjem ikkje opp med noko som helst som kan stimulere til positiv næringsutvikling i fiskeria.

SV har i det alternative budsjettet sitt satsa på fiskerinæringa. Vi finansierer vår eigen idé om eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Vi bruker meir på næringstiltak i fiskeria, som lineegningssentral og føringstilskott. Det kan hørast latterleg ut for ein som ikkje kjenner fiskerinæringa. Men har ein vore på besøk i nokre kystsamfunn, veit ein kor viktig nokre få millionar kroner til desse tiltaka er. Vi har redusert avgiftene til fiskerinæringa med til saman 75 mill. kr, pluss 40 mill. kr i samla reduksjon i matavgiftene.

For SV er ei berekraftig hausting av ressursane ein absolutt føresetnad. Avsløringar av utkast, omlasting og ulike former for ulovleg fiske har sett miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa i fokus. Men denne regjeringa held seg passiv. Ingen fleire tiltak blir sette i verk. Ein skal utgreie vidare. Vi ønskjer å sette i verk tiltak mot kriminalitet i fiskerinæringa. Vi bruker 100 mill. kr meir på Kystvakta for å oppnå full seglingskapasitet, og vi finansierer 20 ekstra inspektørar hos Fiskeridirektoratet.

Statsbudsjettet er framleis eit viktig verkemiddel for å stimulere til utvikling av fiskerinæringa. I dagens storting ser vi tydelege vegval. Regjeringa får støtte frå Framstegspartiet for å påføre næringa nye avgifter, og vi raud-grøne tilbyr næringa gulrøter til utvikling og til ei heilt nødvendig omstilling av ei næring som konkurrerer på ein global marknad.

Så skal vi ha i bakhovudet at mykje av fiskeripolitikken ikkje blir avgjord i statsbudsjettet, men andre plassar. Debattar om struktur, evigvarande rettar og ulike former for kvoteoppkjøp som ser litt snodige ut, får vi ta andre plassar. SV ventar veldig spent på stortingsmeldinga om marin verdiskaping, som vi verkeleg håpar vi får lov til å behandle før stortingsvalet i 2005.

Einar Steensnæs (KrF) [13:00:38]: Det er mye som er positivt i norsk fiskeripolitikk, men det er selvfølgelig også mange utfordringer – betydelige utfordringer, vil jeg si. Jeg har for min del møtt fiskere den senere tid både fra Vestlandet og fra Finnmark, og de gir ganske klare tilbakemeldinger, slik fiskere gjerne gjør. De har spesielt vært opptatt av ett forhold, nemlig den økonomiske politikken, kanskje overraskende nok, ettersom den politiske debatten veldig mye dreier seg om virkemidler for øvrig. De sa: Hadde ikke renten nå stabilisert seg på det lave nivået som nå er, ville mange av fiskebrukene og fiskerne vært slått konkurs.

Det har vært tøffe tider i enkelte av fiskeriene, og fisket har slått feil. Det skjer fra tid til annen i fiskeriene, som kjent. Men det betyr at Regjeringens politikk med å arbeide for en stabil lav rente, en lav kronekurs og en prisutvikling under kontroll ikke er tom retorikk, men beinharde realiteter som betyr mye for sysselsettingen innenfor fiskeriene. Derfor er det viktig at Regjeringens økonomiske politikk blir videreført.

Det er i tillegg nødvendig å satse mer på forskning og utvikling, og vi er glade i Kristelig Folkeparti for den satsingen som ligger inne på året budsjett. Jeg håper også at Regjeringen nå vil lykkes med å bringe havforskning inn i EUs 7. rammeprogram. Også innen havbruk er det en spennende utvikling på gang. Ikke minst når det gjelder torsk i havbruket, ser dette svært lovende ut. Jeg viser til det fullskala avlsprogrammet som skjer på Kraknes utenfor Tromsø i den sammenheng.

Finnmark er et spennende fylke med interessante muligheter framover. Jeg for min del velger å være optimistisk når det gjelder utviklingen i Finnmark for framtiden, fordi jeg tror det er mulig å finne en bærekraftig løsning og utvikling for Finnmark som kombinerer det tradisjonelle fisket og de ressursene som fins i Barentshavet, med målrettet satsing på olje og gass. Både i Alta- og i Hammerfest-regionen er det nå en veldig positiv utvikling, og det er optimisme i næringslivet. Vi ser også at det har betydning for bosettingen. Men i Øst-Finnmark er det dessverre flere lokalsamfunn som strever. Det betyr at vi bør unngå de formuleringene som også har gått igjen i denne debatten, hvor en refererer til den såkalte vanskelige situasjonen i Finnmark. Det er ikke en dekkende beskrivelse av det som faktisk skjer der. Men utfordringen for oss er å holde sammen dette fylket, slik at vi ikke får en uheldig deling mellom kyst og innland og mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Det kan være i ferd med å skje. Jeg refererer da til den vanskelige situasjonen i Vardø. Det er nødvendig at vi går inn med ekstraordinære tiltak for nettopp å bøte på den alvorlige situasjonen som fins i dette lokalsamfunnet. Fiske i Barentshavet har vært selve basisen for bosettingen i Vardø. Det mener jeg det fremdeles må være mulig å basere seg på. Samtidig ser vi også at etter hvert som oljevirksomheten flytter østover, vil også Vardø få muligheter som gir mer stabile framtidsrettede arbeidsplasser i byen. Men det vil ta noen år, og i mellomtiden er det nødvendig at vi går inn med realistiske og framtidsrettede prosjekter som kan bøte på den vanskelige situasjonen som vi ser nå.

Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og vi har en av de mest komplette maritime klyngene med ulike servicetiltak, som gjør at vi har en effektiv oppfølging av båt og skip. Både nettolønnsordningen og den særskilte rederibeskatningen er viktige forutsetninger for en konkurransedyktig norskeid flåte. Vi bevilger i år et rekordhøyt beløp for å videreføre nettolønnsordningen, og Regjeringen har varslet at den vil følge opp skipsfartsmeldingen ved å sette ned et eget ekspertutvalg fra relevante fagmiljø som skal gjennomgå alle rammebetingelsene for rederivirksomheten. Det er nødvendig for at vi skal kunne videreføre en viktig næring for kystens befolkning.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:05:46]: Jeg registrerer at regjeringspartiene og SV heller ikke ved denne budsjettbehandlingen tar innover seg hva som holder på å skje med Norge som skipsfartsnasjon, og hva som i denne forbindelse står på spill i forhold til norske arbeidsplasser.

Det er også underlig at det er inngått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor skipsfart overhodet ikke har vært tema. I alle fall står det ikke ett ord i budsjettavtalen om denne viktige saken. Det er bemerkelsesverdig at en sak som er flagget så høyt av Fremskrittspartiet, og som gjelder så mange arbeidsplasser på hav og land, ikke er en del av den foreliggende budsjettavtalen. I budsjettavtalen i fjor, mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, sørget Arbeiderpartiet for at denne viktige saken fikk en sentral plass.

Jeg lurer på når det skal gå opp for stortingsflertallet at maritim sektor betyr en virksomhet som innebærer minst 75 000 arbeidsplasser og har betydning for hver eneste kommune i dette landet. Da vi gikk inn i dette kalenderåret, var Norge den tredje største skipsfartsnasjon i verden. I dag innehar vi en femteplass, og dersom ikke noe positivt skjer, vil vi stadig krype nedover på denne listen.

Jeg vil understreke at jeg ikke tar til orde for å gjøre rederne enda rikere, men jeg snakker om å beholde norske sjøfolk på norske skip og fortsatt å ha leveranser til skipsfarten fra leverandører i Norge. Min påstand er at rederne bare vil bli enda rikere ved en utflagging, mens norske sjøfolk settes på land og leverandører i Norge taper både leveranser og arbeidsplasser.

Regjeringen i samarbeid med Fremskrittspartiet er i gang med en grunnleggende omlegging innenfor fiskeriene. De vil ha butikk og ikke politikk i fiskerinæringen, og det skjer nå i fullt monn. Markedet skal ta over styringen av det aller meste. Dette har vi. f.eks. sett ved at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med et pennestrøk la ned den viktige hovedavtalen for fiskerinæringen.

I tillegg ser vi at Regjeringens engasjement i forhold til fiskeriavhengige kystsamfunn er temmelig fraværende. Her skal tydeligvis markedskreftene igjen få styre. Et eksempel på dette kan vi se på det manglende engasjementet i forhold til situasjonen i Vardø. Det burde være unødvendig at kystsamfunn med noen av verdens rikeste fiskefelt rett utenfor kaia skal oppleve kriser med stor ledighet og fraflytting. Det er imidlertid av avgjørende betydning at staten bidrar på flere måter dersom denne store ressursen skal komme til nytte, og dersom det skal skapes virksomhet i slike kystsamfunn. Dette kan ikke overlates til markedet alene. Hadde den dramatiske situasjonen som nå rammer Vardø, rammet en mer urbanisert by, ville nok Regjeringen ha grepet kraftfullt inn, men siden det er et fiskeriavhengig lite kystsamfunn i Finnmark, skjer det ikke så mye.

I budsjettet foreslås det å opprette landsdekkende såkornfond, slik det har vært snakket om i dag. Regjeringen sier i budsjettdokumentet at målgruppen for de nye såkornfondene vil være innovative prosjekter, herunder prosjekter fra universiteter og høyskoler. Dette synes jeg er positivt.

Regjeringen foreslår å etablere landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Trondheim, Oslo og Bergen, og i budsjettforliket er også den nye universitetsbyen fra 1. januar, Stavanger, kommet med. Vi er mange som undrer oss over at Tromsø som eneste universitetsby er holdt utenfor i en slik sammenheng. Tromsø har status både som universitetsby og som storby. Hva er det da som gjør at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet holder Tromsø utenfor i en slik sammenheng? Vi registrerer at dette føyer seg inn i rekken av negative svar fra Regjeringen når det gjelder den nordlige landsdel. Jeg nevner bare noen ferske eksempler i stikkords form: nasjonal radiokanal, OL 2014 og Mandela-konserten. Men listen kan gjøres lengre.

Statsråd Svein Ludvigsen [13:11:03]: Manglende lønnsomhet i fiskerinæringen er et hovedproblem som kystbefolkningen sliter med. Dette er et resultat av manglende markedsadgang til vårt hovedmarked, EU, overkapasitet i hele verdikjeden og forsømt innovasjon innenfor teknologiutvikling i prosessindustrien så vel som lav produktutvikling.

En lønnsom fiskerinæring er god distriktspolitikk. Manglende lønnsomhet og overkapasitet har brakt enkelte fiskevær inn i stor ledighet, og jeg har forståelse for deres bekymring. Andre går godt og preges av optimisme, nyskaping og framtidstro, og jeg gleder meg sammen med dem.

Ensidige elendighetsbeskrivelser og stakkarsliggjøring stigmatiserer næringen og enkeltsteder og skremmer investorer og ungdom bort fra kysten når vi trenger dem som mest.

Det tradisjonelle fangstfokuset har for lenge skygget for konsument- og markedsfokuset. Regjeringen gjør noe med dette. Rente- og valutautviklingen som Regjeringens økonomiske politikk har lagt grunnlaget for, har snudd tap i industrien til balanse i regnskapene for 2003 og forhåpentligvis overskudd i år, i henhold til tall Fiskeriforskning presenterte for kort tid siden.

Nord-Troms og Finnmark, tiltakssonen, er tilgodesett med sterke person- og bedriftsrettede tiltak. Fylkeskommunene har fått statlige virkemidler og oppgaver som næringsutvikler i distriktene.

Regjeringen har med innføring av fartøykvoter sikret industrien mer helårig produksjon. Større forutsigbarhet i fordelingen mellom små og store fartøyer, den såkalte Finnmarksmodellen, gir trygghet, særlig for den minste flåten. Gode tiltak for strukturering av kyst- og havfiskeflåten bidrar til redusert kapasitet og økt lønnsomhet. De aller fleste bestandene er i god stand og gir næringen fornyet optimisme. I Øst-Finnmark gav kongekrabbefangsten 93 mill. kr ekstra i inntekter til de minste fartøyene. SkatteFUNN er blitt svært attraktivt.

Regjeringen har også strammet inn leveringsbetingelsene for å sikre særlig Finnmark trålerråstoffet, og vi håndhever strengt regelverket for å hindre at båter føres ut av Finnmark. Kappfiske av dårlig kvalitet, uforutsigbarhet og offentlige reguleringer for å balansere produksjon og etterspørsel fungerer ikke som før i en globalisert konkurranse om råstoffet.

Et forhold som også har forverret industriens overkapasitet, er bortfall av russiske leveranser, spesielt i Finnmark. For eksempel landet russerne 19 000 tonn torsk i Vardø i 1995, mens landingene var kun 386 tonn i 2001, og 19 000 tonn torsk tilsvarer to skift året rundt produsert i fabrikken som står tom i Svartnes-havna. Det forklarer også en del av mangelen på råstoff i Vardø, som mange av oss er bekymret for.

Fortsatt sliter deler av næringen sammen med kystens befolkning. Lærdommen av de siste vanskelige årene er at politikken må ha som mål først og fremst å stimulere til lønnsomhet i bedriftene og fiskefartøyene. Bare derved kan fiskerinæringen være det viktige instrumentet i den gode distriktspolitikken som vi alle ønsker at den skal være. Ulønnsomme bedrifter skaper bare traumer, og statlige redningspakker har over tiår vist seg altfor ofte å være til kortsiktig hjelp, men langsiktig skade.

Stabilitet og forutsigbarhet står Regjeringen for i fiskeripolitikken. Det har næringen fortjent, og det er en forutsetning for å løse et annet problem i næringen, mangel på kompetent og risikovillig kapital.

Jeg har ikke tro på at regionalisering av forvaltningen av ressursene løser problemene, og jeg registrerer at Arbeiderpartiet i Finnmark vil ha det, mens fiskerne betakker seg langs hele kysten, akkurat som Arbeiderpartiet på Møre også er imot. Jeg forstår dem godt.

Jeg er enig i at vi skal utnytte den ferske fisken som markedet etterspør, men da er ikke løsningen at ulønnsom filetindustri settes i drift med statlig gjeldssanering, slik noen foreslår. Det betyr nemlig at man tar fisk fra ett fiskevær og svekker grunnlaget for lønnsom drift der – med andre ord konkurransevridning og kortsiktig løsning av ledighetsproblemet et sted, for så å overføre det til et annet. De har allerede for lite fisk i Hammerfest, i Båtsfjord, på Værøy og på Senja, og det er derfra jeg er nødt til å ta fisk hvis andre skal få det, med mindre man ber om at vi skal overfiske TAC. Arbeiderpartiet foreslår nye statlige tiltakspakker. Man bør heller være opptatt av å gjøre hver fisk mer verdifull og tenke ut nye og spennende produkter som vi ikke vet om i dag. Derfor er Fiskeri- og kystdepartementets største utgiftspost faktisk forskning.

Sist man brukte store beløp gjennom SND-pakker, fra 1997 til 2003, til investeringer i fiskerinæringen, økte kapasiteten med 22 pst. i Finnmark, samtidig som ca. 1/4 av råstoffet forsvant med russelandingene som uteble. I dag betaler vi med ledighet og konkurser fordi det ikke er fisk nok til alle filetbedriftene. Hva ønsker vi å gjøre med det? Vi løser ikke problemer ved å løse dem ett sted og skape dem et annet sted.

Regjeringens politikk, derimot, virker, og generelt går næringen bedre enn for noen år siden. Vi ser en gryende optimisme langs kysten, men vi arbeider også med betydelige problemer enkelte andre steder.

Det ligger utfordringer her. Regjeringen møter dem med en aktiv politikk, og det viktigste vi kan bidra med, er å gjøre fiskerinæringen lønnsom, få lønnsomme bedrifter og skape god distriktspolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:16:38]: Forslaget om å innføre kontrollavgift for fiskeriene ble i prinsippet vedtatt da regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inngikk budsjettforlik den 12. november i år. Dette til tross for at man da neppe hadde sett på en eneste av de høringsuttalelsene som måtte være kommet inn om saken.

Fiskerne reagerer kraftig og betegner nå disse partiene som avgiftspartier. De betegner det som nå skjer, som en avgiftsgalskap som snart tar knekken på kystfiskeflåten.

Mine spørsmål er: Hva viser egentlig høringsuttalelsene om innføring av kontrollavgift? Er de positive, eller er de negative? Er det slik at de fiskerne som har uttalt seg til pressen, bare overdriver om dette avgiftspresset? Kan fiskerne vente seg nye forslag fra Regjeringen om flere avgifter for næringen framover?

Statsråd Svein Ludvigsen [13:17:57]: Kontrollen med ressursuttaket er en av de viktigste forvaltningsoppgavene vi har. Her ligger egentlig løsningen for å bevare bestandene på en skikkelig måte og se til at ressursene blir utnyttet i et langsiktig perspektiv.

Vi må erkjenne at det i den senere tid har blitt avdekket forhold som har nødvendiggjort intensivert kontroll, hvilket igjen har betydd at vi har måttet prioritere ressurser innenfor budsjettene til det.

Jeg har over lang tid sagt at det kan bli nødvendig å belaste næringen med ytterligere utgifter til kontroll for å få has på det uvesenet som dette representerer. Det er kontrollavgiften et svar på.

Høringen viser, som det alltid vil gjøre – at de som skal betale, ikke synes at dette er en god idé. Men jeg har foran meg akkurat nå en høringsuttalelse som foruten å si at årsmøtet har registrert at Arbeiderpartiets kystutvalg har lagt fram en innstilling som ikke er forenlig med en sunn økonomisk utvikling for norsk fiskerinæring – etter at Bendiks H. Arnesen har holdt foredrag – også sier at denne avgiften for så vidt er akseptabel, men at summen blir for stor.

Lodve Solholm (FrP) [13:19:26]: Eg tillèt meg å kome inn på eit område som statsråden ikkje var inne på. For ein månads tid sidan skreiv eg eit brev til statsråden og lurte på kva tid han hadde tenkt å fastsetje kvoten for vågekval for 2005. Det gjekk stygge rykte om at det var nokre byråkratar i UD som ikkje likte vedtaket i Stortinget om at kvotane skulle aukast monaleg og kanskje kome opp mot tilrådinga frå norske forskarar om eit par tusen dyr i året. Eg har ikkje fått svar. Representanten Elisabeth Røbekk Nørve lovde meg svar umiddelbart under årsmøtet til Nordmøre Fiskarlag for tre veker sidan, men framleis manglar eg svar.

Det som er vesentleg, er å vite kor stor kvoten blir, og kva tid kvalfangarane får vite det.

Statsråd Svein Ludvigsen [13:20:42]: Dette med postgangen mellom Stortinget og Fiskeri- og kystdepartementet har vi avklart tidligere i dag, og jeg skal se til at svaret kommer, hvor brevet enn måtte befinne seg.

Jeg har lyst til å avklare helt tydelig at når det gjelder å fastsette fangsten av vågehval, er det Regjeringen som bestemmer. Så hva man måtte ha hørt om byråkrater i UD, er uinteressant i forhold til den prosessen som Regjeringen nå har for fastsettelse.

Vi har i løpet av de årene vi har sittet i regjering, vist at vi ønsker å øke uttaket av sjøpattedyr, fordi man ser dette i en økosystemforvaltningssammenheng.

Sjøpattedyrmeldingen var et klart varsel om at Regjeringen har en ambisjon – som Stortinget også understreker – om å øke uttaket. Så må vi erkjenne at vi senest for en ukes tid siden fikk signaler fra Japan, som ikke er særlig positiv når det gjelder å finne et marked for en del av disse produktene.

Regjeringen er inne i en prosess. Næringen skal få svar på tallet i god tid før fangsten iverksettes. Det er ikke første året fangsttallet har vært fastsatt så sent som det kommer til å bli i år. Jeg kan ikke si eksakt hvilken dag det kommer, men Regjeringen arbeider med saken.

Presidenten: Kanskje vi har lagt ned for mange postkontor – jeg vet ikke.

Åsa Elvik (SV) [13:22:20]: Eg lurer litt på om eg skal driste meg til å gjere som representanten Ryan gjorde med representanten Enoksen, å takke av statsråden i håp om at dette er den siste budsjettdebatten der vi møtes. Men dersom eg seier det, reknar eg med at då blir statsråden berre meir ivrig etter å halde fram.

Eg har brukt ein del energi på å forklare folk at fiskeriministeren er lurare enn dei trur. Struktureringa av kystflåten, som ein fekk tilslutning til i Stortinget, er eitt eksempel. No har han sendt ut forslag om strukturering av den havgåande flåten, og vi har sett ei tydelig strukturering av industrien på land. Dette er tydeleg Høgre-politikk. Men det er altså nokon som betaler prisen for den liberaliseringa, og vi burde jo ha gått i motsett retning.

Undersøkingane til Fiskeriforskning viser at det er dei små og dei mellomstore anlegga på land, dei som er fleksible, som har best lønnsemd. Kvalitet, nisje- og bioprodukt burde ikkje vere honnørord, det burde vere strategiar. Derfor lurer eg på: Korfor har ikkje statsråden eingong teke seg bryet med å kommentere verdiskapingsprogrammet for fiskerinæringa, slik komiteen bad han om å gjere i vår?

Statsråd Svein Ludvigsen [13:23:41]: Med respekt å melde tror jeg nok at representanten Elvik overvurderer sin egen påvirkningskraft med hensyn til min lyst til å være statsråd eller ikke. Når det gjelder høstens tilstundende valg og hvilke konsekvenser det måtte ha for meg, kan jo det fort få konsekvenser for visse andre også, ikke minst når man ser på den fiskeripolitikken som representanten Elvik står for, og som er stikk i strid med mye av det som man ønsker langsmed kysten.

Vi får daglig inn meldinger fra fiskere og fra industrien. Senest i dag sier industrien i Båtsfjord at de ikke får nok arbeidskraft. Vi fikk for to dager siden inn en melding fra en fisker på Senja som forteller at rentenedgangen har betydd at de har fått bedre driftsvilkår, at det vi har gjort på struktur, har gjort at båten hans, som hadde seks mann og vel 200 000 kr i inntekt for noen år siden, nå har ni mann og 580 000 kr i inntekt. Det er også en del av virkeligheten.

Vi har satt inn en del tiltak som gjør at industrien, ikke minst de små bedriftene land og strand rundt, nå har bedre tilgang på fisk gjennom hele året, takket være fartøykvotene. Fiskeriforskningen viser at industrien har forbedret sin lønnsomhet betraktelig i løpet av de siste årene. Det synes jeg vi skal glede oss over, istedenfor å velge Elviks strategi om å svartmale og på den måten skremme både investorer og ungdommen bort fra fiskerinæringen.

Odd Roger Enoksen (Sp) [13:25:27]: Fiskeriministeren har utvilsomt rett i at det å bruke offentlige virkemidler på en måte som ikke f.eks. virker konkurransevridende bedrifter imellom og regioner imellom, er en krevende øvelse. Fiskeriministeren har også rett i at pakker for å løse kortsiktige problemer ikke alltid er det beste på lang sikt. Men det er lov å ha to tanker i hodet på én gang.

Jeg er helt enig med fiskeriministeren i at det må være et mål å gjøre hver fisk mer verdifull. Problemer for store deler av fiskeindustrien er imidlertid at man er i en kapitalsituasjon som ikke gjør det mulig å ta ut denne mergevinsten på fisken som fiskeriministeren snakker om.

Sommeren 2003 sendte fylkesmannen i Finnmark en særskilt melding til statsministeren hvor det het at 40 pst. av fiskeindustrien og en rekke oppdrettsanlegg er gått konkurs, og at ca. 1 000 arbeidsplasser i industrien er gått tapt i løpet av kort tid. Hasvik, Vardø, Lebesby, Loppa, Måsøy, Kautokeino, Båtsfjord, Nordkapp og Gamvik er de kommunene i landet som har høyest arbeidsledighet.

Det fiskeriministeren gjør, er ikke å levne disse kommunene store sjanser med det fiskeriministeren sier i denne debatten. Derfor er mitt spørsmål: Ser ikke fiskeriministeren at det er behov for en blanding av tiltak, også kortsiktige tiltak, for å hjelpe disse kommunene?

Statsråd Svein Ludvigsen [13:27:00]: En del av de problemene vi ser langsmed kysten – og Vardø er et slikt eksempel – kan ikke løses alene med fiskeripolitikken. Derfor har Regjeringen gått inn med konkrete tiltak, f.eks. i Vardø, med trafikksentralen, lønnsgarantifondet, voldsoffererstatningen – 25 nye Aetat-arbeidsplasser. Det viser at Regjeringen tar ansvar også i enkelttilfellene.

Når det så gjelder verdiskaping og det å gjøre hver fisk mer verdifull, er det interessant å se at Senterpartiets svar er å sende Stortinget til Finnmark, som om det blir mer fisk av det. Det er jo der problemet hovedsakelig ligger. Det er for lite fisk å fordele på den overkapasiteten som vi har. Og hva brukte vi årene 1997–2003 til? Jo, vi brukte 1,5 milliarder kr i Finnmark. 70 pst. gikk til fiskerinæringen, og vi skapte en overkapasitet som økte med 22 pst. Det er det vi nå sliter med å bygge ned. Skal vi bruke mer av det?

I denne salen den 6. februar 2002 tok representanten Arnstad fra Senterpartiet opp spørsmålet om, og var meget kritisk til, den nye fabrikken i Svartneshavna. Det var et svar på framtidens utfordringer når det gjelder verdiøkning. Senterpartiet er sterkt imot at vi skal få fri adgang til EU-markedet gjennom medlemskap til vårt hovedmarked. Det er sånn vi gir fra oss verdiskaping, det er sånn vi gir fra oss arbeidsplasser langsmed kysten. Da er det slik at Senterpartiet ikke bidrar særlig til utvikling på kysten.

Knut Werner Hansen (A) [13:28:48]: La meg få lov å gjengi et par gamle ordtak. Det ene er: Hensikten helliger middelet. Det andre er: Det man ikke vet, har man ikke vondt av.

Hvilken hensikt Regjeringen har med sin kystpolitikk, vet de muligens selv. Mer konkret, og særlig i forhold til Finnmark, som har vært en stor del av debatten så langt i dag: Dersom Regjeringens hensikt er å berge bosettingen i deler av Kyst-Finnmark, har Regjeringen valgt feil middel. Dersom Regjeringens hensikt er å bidra til å knekke deler av Kyst-Finnmark, har Regjeringen valgt rett virkemiddel. Middelet sett fra nord synes å være det som jeg sa: Det man ikke vet, har man ikke vondt av. Man vil ikke ta innover seg situasjonen slik den er i Finnmark. Politisk snikksnakk er bidraget så langt, og det provoserer. Det provoserer voldsomt.

Derfor et nytt forsøk på egenevaluering – fortsatt på en skala fra én til ti: Mener statsråden at Regjeringen har håndtert situasjonen i Finnmark så godt at den kommer innenfor en skala fra én til ti?

Statsråd Svein Ludvigsen [13:30:13]: Da kunne man jo måle Arbeiderpartiets fiskeripolitikk opp mot den politikken som Regjeringen fører, og som det bekreftes gir en positiv utvikling langs kysten, en gryende optimisme og løsning på noen av de problemene som er der – mens det land og strand rundt nå reiser seg en storm mot de forslagene som kommer fra Arbeiderpartiet om regionalisering av ressursene. Fiskere fra landsende til landsende går imot, og Arbeiderpartiet i store deler av landet gjør det. Hvorfor? Jo, man forsøker å produsere fisken to ganger i Arbeiderpartiet. Man flytter fisk fra Hammerfest til Vardø. Man skal flytte fisk fra Værøy. Man skal flytte fisk fra Senja til andre steder. Det blir ikke mer fisk av det. Og det synes jeg man skulle være ærlig om i Arbeiderpartiet.

Faktum er i hvert fall at en større del av torskeflåten tilhører Finnmark nå enn i 1990. En større del av torsken landes i Finnmark nå enn i 1990. Tre fjerdedeler av torskekvoten befinner seg i Nord-Norge. Da må Arbeiderpartiets løsning, å flytte fisk nordover, bety at det skal bli mindre fisk i Troms og i Nordland. Hva slags solidaritet er det?

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rolf Terje Klungland (A) [13:31:45]: Når regjeringspartiene hevder i innstillingen at Regjeringen fører en offensiv næringspolitikk, må det være en ny form for reklame for keiserens nye klær. En slik reklame skal en vel lete lenge etter, hvis en leser innstillinger og budsjetter. Ledigheten har bitt seg fast. Det er kuttet i de målrettede rammevilkårene, og der det er enkelte tiltak som er verdt å nevne, er de kommet etter press fra Arbeiderpartiet i Stortinget. La meg nevne noen eksempler:

Regjeringen fremmet et kvotesystem som ville ha framskyndet industridøden her i landet. Daværende miljøvernminister, nåværende næringsminister, sa under behandlingen av norsk klimapolitikk følgende om Arbeiderpartiets politikk:

«Poenget er at dette ikke henger på greip. Arbeiderpartiet har meldt seg ut av prosessen når Stortinget for første gang fikk en konkret oppfølging av Kyoto-avtalen.»

I ettertid har Regjeringen lagt fram forslag som nesten er identisk med det Arbeiderpartiet den gang foreslo – litt mindre ambisiøst, men likevel slik at det var en akseptabel ordning for oss i Arbeiderpartiet. Det kunne vært interessant å høre om statsråden fortsatt mener det han sa den gang. Uansett må næringsministeren føle at han har lidd et bittert nederlag både i Regjeringen og i Stortinget, for i går vedtok Odelstinget et kvotesystem for Norge – med Arbeiderpartiets støtte. Det er et helt annet system enn det statsråd Brende i sin presset igjennom med hjelp av SV. Det var et system som ville ha svekket mulighetene for norsk konkurranseutsatt industri betydelig.

Regjeringen ser det heller ikke som noe mål å gi denne industrien konkurransedyktige priser på elektrisk kraft, mens regjeringspartiene på Stortinget tydeligvis ikke er av samme oppfatning. Først var de med på anmodningsforslaget fra Stortinget om å pålegge Regjeringen å sikre slike avtaler. Det fulgte Regjeringen ikke opp. Nå er regjeringspartiene med på at når Regjeringen ikke gjør jobben sin, må Stortinget gjøre det.

I Arbeiderpartiet har vi alltid levd etter prinsippet om at det skulle være omvendt.

Regjeringen vil heller ikke sikre norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår, til tross for at daværende Høyre-leder Jan Petersen i brev til Sjømannsforbundet den 29. mai 2001 skrev følgende:

«Resultatet av EU-reglene er at det etableres tilnærmede like ordninger i stadig flere EU-land. Høyre mener norske sjøfolk må få tilsvarende rammebetingelser.»

Nåværende helseminister, tidligere næringsminister, Ansgar Gabrielsen var heller ikke snau i forrige valgkamp. Bare han kom inn på Stortinget, skulle han ordne opp for sjøfolkene. Han skulle sikre flyplass på Lista. Han skulle sikre industrien kraftavtaler, ja han skulle til og med sikre gratis buss i Kristiansand. Dette nærmest garanterte han.

Det var en annen tid. Det som har skjedd i ettertid, er at verktøykassen er tom, ørene er lukket, og velferdssamfunnet er svekket

Det er lenge siden forrige stortingsvalgkamp. Iallfall kan det virke slik om vi husker løftene fra regjeringspartiene den gang. Spesielt husker jeg Høyres offensive utspill om dårlige skoler, dårlige sykehjem, dårlige sykehus, altfor dårlige rammevilkår for industrien og «slappe» offentlig ansatte.

De har gjort en del i forhold til dette. Men alt har gått i feil retning når det gjelder kommuneøkonomi, sykehjem, sykehus og rammevilkår for industrien. De prøver å flyte på skattelette til dem som faktisk går med overskudd. Innsatsen for gründere og dem som skal starte opp, er derimot nesten fraværende i forhold til det som er ønskelig. Denne regjeringen har løpt rundt med tom verktøykasse i tre år. Den har svekket norsk næringsliv og gjort oss mer avhengige av oljen. Hvis vi fortsatt vil være på verdenstoppen når det gjelder velferdssamfunnet, har vi ikke råd til mer Høyre-politikk.

Michael Momyr (H) [13:37:15]: Den viktigste utfordringen for Samarbeidsregjeringen da den startet for tre år siden, var å få økonomien i balanse. Høg rente og høg kronekurs gjorde at de konkurranseutsatte næringene våre hadde store problemer med å holde hodet over vannet. Gjennom en stram finanspolitikk fra Stortingets side og balanserte lønnsoppgjør fra partene i arbeidslivet, har denne utviklingen snudd. Renten, som var på over 7 pst. i 2001, er nå under 3 pst. Vi har fått på plass bunnplanken i økonomien.

Jeg vil i mitt innlegg berøre to områder i næringspolitikken, to næringer med lange og stolte tradisjoner – skipsfart og landbruk.

Først noen ord om skipsfartspolitikken. I vår behandlet Stortinget en skipsfartsmelding, der Regjeringen fikk flertall for sin politikk. Den maritime klyngen sysselsetter ca. 75 000 mennesker. Dette er årsverk i rederier, om bord på skip, i utstyrsproduksjon, på verft, i finansnæringen og i tjenestenæringen. Høyre har som utgangspunkt at rederiene er navet i den maritime clusteren. Derfor er det viktig at vi fører en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det attraktivt for rederiene å drive sin virksomhet fra Norge. I denne sammenheng er den største utfordringen å få avviklet den særnorske formuesskatten.

Skipsfartsmeldingen, med tittelen Vilje til vekst, hadde en grundig gjennomgang av nettolønnsordningen. I dagens budsjett er det satt av 1 060 mill. kr til nettolønn. For tre år siden var ordningen tilgodesett med under 300 mill. kr, altså snakker vi om en tredobling. Vi har som mål å videreføre denne summen også i kommende år, men vi vil innføre en kompetansemodell. Det betyr at alle sertifikatpliktige i NIS- og NOR-registrene kommer innunder ordningen.

En tredje utfordring er å tilpasse rederibeskatningen til de statene innen EU som det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen vil nedsette et ekspertutvalg som skal gå igjennom de ulike ordningene og sørge for at vi på dette området harmoniseres med våre europeiske konkurrenter.

Så et par ord om landbrukspolitikken. Det er bred enighet om den landbrukspolitikken vi fører her i landet. Det er viktig å ha som utgangspunkt at en god næringspolitikk også er en god landbrukspolitikk. Lavere rente er en av årsakene til at både optimismen og investeringslysten – som vi nå ser – er kommet tilbake i landbruket. Det viktigste som har skjedd, er at vi har flyttet fokus vekk fra årsverksberetningene og over på gårdsbruket som bedrift eller virksomhet. Bøndene, eller rettere sagt matprodusentene, har fått mulighet til å organisere produksjonen sin slik de selv ønsker det, f.eks. gjennom samdrift eller egne selskap. Tidligere hadde vi en bondestand som var inngjerdet av lover, forskrifter og forordninger. Regjeringen har åpnet grinden. Gjennom endringer i konsesjonsloven og forenklinger av forskrifter har vi redusert landbruksbyråkratiet. Vi har dessuten desentralisert avgjørelsesmyndighet og virkemiddelbruk til kommunene.

Vi har tydeliggjort at landbruket, i tillegg til å produsere mat av god kvalitet enten ved volumproduksjon eller nisjeproduksjon, også har en oppgave for fellesskapet knyttet til kulturlandskap og vakre bygder. Reiselivsnæringen sier klart fra om at deres virksomhet er avhengig av at vi har et aktivt landbruk.

Når antall bruk år om annet viser en nedgang, har det sin årsak først og fremst i den teknologiske utviklingen. Vi ser at denne utviklingen nå er i ferd med å flate ut, og det tar jeg som et tegn på at vi etter hvert har fått en mer optimal drift.

En stor utfordring for norsk landbruk er de pågående forhandlingene i WTO. Her har Regjeringen gjort en meget tilfredsstillende jobb. Det er viktig at vi sikrer handlingsrommet for fremtidig landbrukspolitikk, slik at vi får en robust og effektiv norsk matvareproduksjon. Dessuten er det viktig at vi opprettholder ordninger som sikrer kulturlandskap og mangfold i norske bygder.

Når vi bruker dette bildet, en solid bunnplanke i næringspolitikken, er det et bilde som både skipsfarten og landbruket har spesielle forutsetninger for å skjønne. Vår ambisjon er fortsatt å ha en solid bunnplanke i næringspolitikken – lav rente, stabil kronekurs, lav inflasjon og fortsatt skattelette for næringslivet.

Silja Ekeland Bjørkly (H) [13:42:40]: Regjeringens politikk virker. Vi har nå en bedre kronekurs, og vi har fått en historisk lav rente. Bunnplanken i økonomien er i orden, mye takket være Regjeringens økonomiske politikk. Vi ser en større optimisme i næringslivet enn det vi så for bare et par år siden, og vi gleder oss over stadige nyetableringer, hittil i år ca. 23 000 nye foretak.

Høyre vil fortsette å føre en politikk som sikrer generelt gode rammebetingelser for næringslivet, og som fører til at folk tør å satse og tør å være gründere.

Et konkurransedyktig næringsliv er viktig for å sikre vår fremtidige velferd. Ved siden av å satse på lavere skatter og avgifter for næringslivet satser Regjeringen på forskning, utvikling og innovasjon. Det overordnede målet med investeringene i FoU er å bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Næringsrettet FoU er et av de viktigste elementene i en god innovasjonspolitikk. Det kan også være verdt å nevne at for første gang er den næringsrettende forskningen på over 3 milliarder kr. Næringslivet står også nå for første gang for mer enn 50 pst. av FoU-utgiftene, og selv om det fortsatt er et godt stykke igjen før vi når igjen de landene vi konkurrerer med, viser dette at Regjeringens satsing på forskning virker.

Den vellykkede SkatteFUNN-ordningen videreføres og forventes å gi lettelser på hele 1,8 milliarder kr neste år. Samlet sett har Samarbeidsregjeringen økt forskningsinnsatsen med 2,8 milliarder kr. Regjeringen satser på FoU både i offentlig og privat regi for å styrke den fremtidige velferden.

Det er viktig at norske forskningsmiljøer og bedrifter sikres fortsatt deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har tatt initiativ til en nærmere tilknytning til det europeiske Galileo-prosjektet, slik at norsk industri kan få oppdrag på linje med EU-landene. Regjeringen har også signalisert fortsatt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologi.

Etter forliket med Fremskrittspartiet sikres det nå flertall for fire nye landsdekkende såkornfond knyttet til fire universitetsbyer. Det gjennomføres utrolig mye bra forskning på universitetene våre, og de nye såkornfondene er ment å lette fasen fra forskning til kommersialisering, slik at vi kan dra nytte av det vi er aller best på, nemlig kunnskap. I tillegg til disse landsdekkende fondene ventes de tidligere vedtatte distriktsbaserte såkornfondene å være operative i løpet av 2005.

Regjeringen fortsetter arbeidet med forenkling for næringslivet. Et viktig verktøy i dette arbeidet er AltInn, som innebærer elektronisk innrapportering for næringslivet. Siden oppstarten i mai 2004 har mer enn 1,7 millioner skjemaer gått gjennom AltInn-systemet, og det må vel kunne kalles en suksess. Samtidig som Regjeringen arbeider med dette, arbeides det med å få innført og tatt i bruk elektronisk signatur, og det forventes å være på plass i løpet av 2005. For å nevne et eksempel fra forenklingens hverdag har det at vi kan levere inn selvangivelsen elektronisk, spart det offentlige for 300 årsverk og folk for utrolig mye kø og irritasjon.

Størstedelen av ansvaret for IT-politikken er nå overtatt av det nyopprettede Moderniseringsdepartementet. Det innebærer at departementet har ansvaret for samordningen av IT-politikken. Dette er et viktig arbeid siden det er utrolig mange departementer med ulike og til dels kryssende interesser innenfor IKT-politikken. Det er også viktig at departementene kan få tilført kompetanse på viktige IT-områder, slik at de kan bruke IT som et verktøy i sine aktiviteter. Videre er det viktig at bredbåndspolitikken samordnes, og at departementene følger opp sektorovergripende spørsmål.

Regjeringen vil i 2005 ha spesiell fokus på utviklingen av offentlige elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, bl.a. gjennom oppretting av en felles Internett-portal for offentlige tjenester. Dette vil åpne for nye muligheter i vår kommunikasjon med det offentlige.

I 1999 ble Høykom etablert som en treårig tilskuddsordning. Ordningen ble videreført for tre nye år i 2001, og Regjeringen har nå besluttet å videreføre den i ytterligere tre år. Gjennom Høykom ønsker man å bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk IKT. På denne måten får vi et bedre offentlig tilbud til innbyggerne, samtidig som det offentlige bidrar til etterspørselen etter IT-tjenester som danner grunnlaget for utbygging av infrastruktur, som næringslivet og privatpersoner kan dra nytte av.

Det er en stor utfordring å sikre tilgang til bredbåndstjenester i tynt befolkede distrikter. Regjeringen opprettet derfor i 2004 delprogrammet Høykom-distrikt. Dette delprogrammet har vært en suksess, og vil i 2005 få økt sin andel av de samlede bevilgningene innenfor Høykom-programmet.

Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at vi nå skal vedta et budsjett som sikrer fremtidig velferd, nyskaping og modernisering.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rita Tveiten (A) [13:47:46]: Ja, det er flott å få vera med i næringsdebatten. Det er det ingen tvil om. Det kan eg berre seia først og fremst.

Det er eit breitt fleirtal i næringskomiteen som peikar på betydninga av å satsa på kvinnelege etablerarar. Men det er stor avstand mellom det kvinnelege etablerarar sjølve meiner trengst, og det som fleirtalet i det politiske miljøet seier seg nøgd med. Det er positivt at Innovasjon Noreg satsar på kvinner, men resultatet står ikkje i forhold til ambisjonsnivået til dei kvinnelege etablerarane, og heller ikkje til ambisjonsnivået til Arbeidarpartiet.

Det skal verta spennande å sjå om andelen av dei samla midlane Innovasjon Noreg rår over, har auka, og kva som er gjort for å få fram fleire kvinnelege etablerarar i Noreg, slik «bestillinga» var i St.prp. nr. 51 for 2002-2003. Vi ligg ikkje akkurat gunstig an ifølgje Global Entrepreneurship Monitor: Noreg er det einaste nordiske landet som ligg godt under OECD-gjennomsnittet for nyetablering for kvinner. Det trengst ein nasjonal handlingsplan for innovasjon og entreprenørskap, og det trengst ein vilje til å få resultat av dei tiltaka som vert sette i verk. Ein treng å justera kursen dersom dei verkemidla vi har samla oss om, gjev for magre resultat.

Eg kjem frå eit distrikt der kystfrakteflåten er ein viktig næringsveg, og eg er glad for fleirtalsmerknaden om at frakteflåten skal få ei sårt tiltrengt fornying. Men denne næringa lever ikkje av merknadar. Det er heilt avgjerande at Regjeringa straks følgjer opp denne saka innanfor rammene, slik at fraktefartøya får eit fornyingsprogram som gjer at dei kan konkurrera med resten av den europeiske flåten som faktisk ferdast i våre farvatn alt i dag. Det hadde vore nyttig om næringsministeren kunne ha komme med ein kommentar om dette i dag.

Eg vil òg nemna ordninga med IFU- og OFU-kontraktar, og at desse må brukast aktivt for å sikra at norsk industri får høve til å delta i utviklingsprogrammet for kampflyet Eurofighter. Det er viktig at denne ordninga vert brukt aktivt for å gje oss maksimal utteljing når det gjeld utviklingsarbeid for teknologiverksemdene våre. Det er ikkje nok at me får konkurrera om produksjonsoppdrag i etterkant av at våre kampflyalternativ er ferdig utforma.

Heilt til slutt vil eg gje mi fulle tilslutning til at det vert fokusert på kysten sine moglegheiter og utfordringar. Skal det bu folk i heile landet, er det avgjerande at me får til ei verdiskaping basert på ressursane i havet, og at ein kan ha prisar som forsvarer kostnadsnivået i Noreg. Her må det vera både kreative og innovative løysingar som skal få støtte, for å få fram produkt som forbrukarane vil ha.

Eg vil heilt til slutt rå til ei sterk marknadsfokusering for at me skal lykkast på dette feltet. For det er berre på den måten at vi faktisk kan skapa varige arbeidsplassar i Fiskeri-Noreg.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:50:49]: Det har vært en god del snakk om Finnmark i denne debatten, og Finnmark har jeg også lyst til å snakke om. Det er jo mitt eget hjemfylke. Jeg har også lyst til å nyansere litt det bildet som er skapt.

Hvis man sammenlikner norske kommuner i perioden 1960–1990, vokste Askøy og Stjørdal raskest av samtlige norske kommuner i prosent, mens Alta kom på tredjeplass. Hvis man framskriver befolkningsutviklingen i Alta, vil faktisk samtlige finnmarkinger bo der i år 2377 – og kanskje mer passende for dem som sitter her i salen: Samtlige nordmenn kommer til å gjøre det i år 2858. Sånn kan man selvfølgelig misbruke statistikk.

Likevel er det klart at situasjonen er dyster for en del kommuner. Vardø har vært nevnt, som har hatt 20 pst. tilbakegang de siste ti år. Gamvik hadde en større tilbakegang, og det samme hadde Måsøy. Det har ofte vært framstilt som om dette er gitt på grunn av den politikken som føres i dag. Men hvis man sammenligner den tilbakegangen som Vardø hadde i perioden 1999–2002, altså den perioden da regjeringen Stoltenberg satt og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var finansminister, var tilbakegangen på 7,6 pst. Det tilsvarer ganske nøyaktig i snitt den tilbakegangen som har vært i hele tiårsperioden. Det er altså ingen synlig forskjell i folketallsutviklingen i Vardø uansett om det sitter en regjering med en Høyre-statsråd eller, for den saks skyld, om Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er fiskeriminister. Men det man i hvert fall må kunne enes om, er at det avgjort er en sammenheng mellom den fiskeripolitikken som har vært ført, uavhengig av regjeringer, og den utviklingen man har sett. Hvis man sammenligner med Båtsfjord-samfunnet, ser man hvordan en stabil fiskeribedrift som klarte å holde på arbeidskraften, også holdt på folketallet i en tiårsperiode – fram til 2003. Så har man fått en tilbakegang i Båtsfjord som vil bli relativt dramatisk dette siste året.

Derfor kan verken Svein Ludvigsen eller andre fiskeriministere snakke seg bort fra betydningen av å ha stabile leveranser av fiskeråstoff – forutsigbarhet – og på den måten sikre de bedrifter man har hatt på land. Og derfor er det naturligvis en katastrofe for disse kystkommunene, disse kystsamfunnene, at de ikke lenger kan være sikre på å få leveranser av fiskeråstoff. Uansett hva slags regjering man har, er man nødt til å se på andre måter å forvalte dette råstoffet på, slik at befolkningen kan være sikker på å ha et utkomme fra den ene dagen til den andre.

Det er derfor særdeles positivt at stadig flere krefter nå tar til orde for en mer regionalisert fiskeripolitikk, som kan gi den typen forutsigbarhet. Det kan også gi en bærekraft i fiskeripolitikken – som vi ikke har i dag, og som fiskeriministeren ikke nevnte i sitt innlegg – som gjør at man ikke kan fiske havet tomt for fisk, men i stedet har råstoffet, som vil være en verdifull ressurs for Finnmark, og som Finnmark vil være avhengig av i det årtusenet som vi har gått inn i.

Knut Werner Hansen (A) [13:54:10]: I forrige uke ble det i regi av Europaprogrammet holdt en konferanse i Bodø. Konferansen inngår i et prosjekt som har tittelen: «Norges Havdomene – utfordringer og strategier». Målsettingen for prosjektet er å ta tak i konkrete problemstillinger innenfor dette området og fokusere på dem.

VG og Dagbladet var til stede og har i kommentarer i etterkant fått med seg essensen av konferansen. Deres kommentarer kan anbefales – iallfall som en kortversjon av det som skjedde. VGs Arve Øverby skriver på kommentarplass 3. desember under tittelen «Langt, langt mot nord»:

«Gir norske myndigheter blaffen i våre norske interesser i nordområdene? Er vi i ferd med å forskusle våre muligheter til å bli en økonomisk og ressursmessig stormakt i nord?»

Konferansen var preget av stor frustrasjon og besk kritikk over manglende forståelse og interesse for norske interesser i nordområdene. Kritikken kom ikke minst fra foredragsholdere fra sør – dvs. Oslo. Russerne er aktive. USA er ute etter å sikre sine interesser, både forsvarspolitisk og innenfor energipolitikken. Til og med vår lille grønne, isfrie nabo, Danmark, er på banen. Hvor er Norge?

Jon Bingen, som er daglig leder av Europaprogrammet, framstod som både engasjert og pessimistisk – engasjert ut fra de store mulighetene vi har i nord, og pessimistisk på grunn av manglende interesse i de politiske og akademiske miljøene i hovedstaden.

Ifølge media har statsminister Bondevik gått i tenkeboksen – for å tenke på én konkret sak. Jeg vil anbefale både statsministeren og resten av Regjeringen umiddelbart å starte en aktiv tenkeprosess rundt hvordan Norge skal framstå med en ny og aktiv politikk for nordområdene våre. I dag er det dessverre slik at Norge framstilles som en umælende kattepus i nordområdepolitikken. Slik kan det ikke være.

Et helt ferskt eksempel fra fiskeriområdet: Fiskeridirektoratet og Kystvakta i Norge har over tid dokumentert grovt, russisk overfiske i Barentshavet. Det er torsk det er snakk om. Russerne har møtt dette med mye snakk, motpåstander og liten vilje til konkrete tiltak. For kort tid siden, i månedsskiftet november/desember, kokte det også over – endelig, vil jeg si – for en av de sindigste og ryddigste byråkratene i Fiskeridirektoratet. Han var veldig klar – offentlig – med hensyn til russernes manglende holdning, vilje og evne til å gjøre noe med overfisket. Jeg er kjent med at Norges Fiskarlag i et brev av 3. desember har tatt disse forholdene opp med statsministeren.

Jeg vil til slutt bare gjenta mitt budskap: I forhold til russerne og fiskeriene tror jeg det bare er én ting som nytter, og det er tungt politisk engasjement.

Lodve Solholm (FrP) [13:57:42]: Eg la merke til at representanten Inge Ryan ikkje svarte på replikken min i stad. Han prøvde seg med å leggje skulda på oss. Ja, det er slik at når ein har dårlege eller ingen argument, er det ein taktikk som nyttar, og det er å snakke høgare og angripe motparten. Men eg trur ikkje det vil vere så mange som trur han – iallfall ikkje sjøfolka. Og eg trur ikkje han trur på det sjølv eingong. I så måte har eg lyst til å sitere ein samfylking som heiter Ivar Aasen:

«Visdomen kan ein dølje, men dårskapen ikkje.»

Det var faktisk under handsaminga av skipsfartsmeldinga at toget gjekk når det galdt nettolønsordninga. Vi i Framstegspartiet – og eg trur eg også kan snakke for Arbeidarpartiet og Senterpartiet – trudde på at det SV gjorde 27. februar 2003, då dei danna eit fleirtal saman med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Framstegspartiet, var til å stole på, men det var det ikkje. Det var då toget gjekk, det var då ein sette norske sjøfolk på land – til arbeidsløyse.

I og med at ein raserte skipsflåten på den måten som ein gjorde, er det ikkje berre sjøfolka som har måtta gå på land og ut i arbeidsløyse. Det er folk innafor heile den maritime klyngja – skipsverft, skipsutstyr, skipsdesign, den lokale butikken som sel matvarer, osv. Det er snakk om kanskje 70 000–100 000 arbeidsplassar som står i fare når reiarlaga no flaggar ut. Og det er noko som er feil når representanten Inge Ryan og andre frå SV snakkar om at vi gir skattelette til dei som har så mykje frå før, og at det er reiaren som får skattelette. Det er ikkje reiaren som får skattelette. Det er reiarlaget som får skattelette, som dei kan bruke. Men kva hjelper det? Det som skjer, er at reiarlaga flaggar ut. Så tener reiarane og reiarlaga kanskje tre–fire gonger så mykje, og sjøfolka blir sette på land.

Når det gjeld skipsindustrien, seier dei der at hadde det ikkje vore for reiarlaga og den norske sjømannen som tek telefonar og sender mailar frå Mexicogolfen, Brasil – «anywhere» – og fortel at slik og slik må ein gjere for at båtane skal bli best moglege, så hadde vi ikkje hatt dei maritime klyngjene rundt om i Noreg. Det er sørgjeleg at SV ikkje var til å stole på i denne saka. På vegner av sjøfolka seier eg meg lei for det.

Eva M. Nielsen (A) [14:01:07]: For kystnasjonen Norge er det viktig at den næringspolitiske debatten vier fiskerinæringa så stor oppmerksomhet som den har gjort i dag. Nå er det jo slik at fiskerinæringa ikke er noen ensartet næring, heller tvert imot. Næringa er preget av ulike og til dels sterkt motstridende interesser. Med et slikt utgangspunkt er det vår oppgave, sammen med næringa, å styre ressursene slik at kystbefolkninga – befolkninga langs hele vår kyst – kan ha sitt utkomme fra havet.

Dessverre er det blitt slik at ordene «styring» og «regulering» nærmest er blitt fyord for denne regjeringa. Markedet derimot, markedsmekanismenes skapende kraft, har man stor tro på. Men tro meg – markedskreftene vil aldri alene kunne trygge kystsamfunnene. Den største utfordringa i fiskerinæringa i Finnmark er å skape god lønnsomhet på landsida, for på den måten å skape trygge og framtidsretta arbeidsplasser.

Vi trenger også en offensiv satsing på sjømatsektoren og på reiseliv. Sjømatsektoren vurderes som den desidert viktigste, og anses som den bransjen i norske kystsamfunn som har de beste forutsetningene for å få en positiv utvikling og en stor – den største, faktisk – sysselsettingseffekt. Dette må vi lytte til, og dette må vi gjøre noe med.

Så over til det nye eventyret: Neste mandag, 20. desember, starter boreriggen Eirik Raude et tre måneders boreprogram i Barentshavet. Allerede i andre kvartal 2005 vet vi mer om hvorvidt disse tre brønnene er geologisk interessante. Målet må være olje og fisk i godt naboskap, og at myndighetene må holde trykket oppe, de må forsere arbeidet med å utmeisle en strategi for hvordan Norge skal ivareta sine interesser i nordområdene. Jeg gir full støtte til ham som var her oppe og sa: Hva gjør våre myndigheter for å være offensive i nord? Det haster med å få dette på plass. La oss ta f.eks. gråsoneproblematikken. Hvilken strategi har Regjeringa for å løse den knuten?

Til slutt noen ord om reiseliv: Reiselivsnæringa i Nord-Norge sysselsetter flere personer i dag enn det fiskerinæringa gjør. Reiselivsnæringa i nord er godt organisert, den driver et målrettet markedsarbeid, og den representeres av utøvere med høy kompetanse. Finnmark er ett av to fylker i Norge der det tilbys mastergrad i reiselivsfaget. I tilknytning til dette arbeides det nå med å etablere et Center of Expertice innen reiseliv i Finnmark.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:04:35]: I løpet av debatten har Regjeringen og regjeringspartiene blitt kritisert fordi vi ikke vil forskjellsbehandle flytende hotellpersonell på fergene og hotell-, kurs- og konferansenæringen på land. Det er for meg komplett uforståelig at vi skal subsidiere den enkelte barkeepers, stuepikes og taxfreeselgers årslønn om bord i fergene med 120 000 kr samtidig som mange av våre kurs- og konferansehotell på land, i bygd og i by, betaler sin skatt og må kjempe i hard konkurranse med nettopp fergerederiene.

Det er mange reiselivsbedrifter og hotell på land som kunne tenke seg den samme ordningen. Som eksempel kan nevnes Union Hotell i Geiranger – en hjørnesteinsbedrift, et være eller ikke være for bygda Geiranger. Hotellet er helt avhengig av kurs og konferanser i tillegg til turismen, ca. 3–4 måneder i sommerhalvåret. Jeg kan nevne mange flere eksempler. Listen er like lang som vår langstrakte kyst, og vi finner svært mange ærverdige turisthotell innerst i våre fjordarmer og i våre små bygdesamfunn.

Hva vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stille opp med den dagen lyset slokkes i f.eks. turistbygda Geiranger, fordi disse partiene har gitt cruiseferger med store driftsoverskudd skattefordeler som forsterker konkurransen mellom norske, historiske fjordhotell som kjemper for sin tilværelse?

Regjeringen satser og skal fortsatt satse på den maritime næringen gjennom kompetansemodellen. Den maritime bemanningen, som består av offiserer og maskinister om bord, vil fortsatt nyte godt av nettolønnsordningen. Det er ganske så overdrevet når representanten Lodve Solholm påstår at hele den maritime clusteren vil falle med dette.

Regjeringen ønsker ikke å gi fergerederiene og de hotellansatte om bord fordeler som kan knekke nakken på konkurrerende næring i land.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:07:19]: Fiskeriministeren har flere ganger i dag hevdet at Arbeiderpartiet vil ha en regionalisering av fiskeressursene, og jeg går ut fra at statsråden da tenker på at Arbeiderpartiet har hatt i arbeid et kystutvalg som har lagt fram en innstilling om en helhetlig kystpolitikk. Denne innstillingen er meget godt mottatt langs kysten. Vi har fått positiv respons, ikke bare fra eget parti, men også fra mange andre aktører og fra næringer. Mange sier at endelig er det noen som har satt kysten på dagsordenen, og at dette har vært savnet. Dette er en omfattende innstilling som tar for seg kysten og kystsamfunnenes situasjon i sin helhet. Her er det et sett av forslag, virkemidler og tiltak. Dette er konkret, men det betinger politisk styring og ikke markedsmakt. Vi har laget en god tiltaksplan for kysten som vi inviterer til et samarbeid om.

Når statsråden snakket om en regionalisering av fiskeressursene, oppfatter jeg det slik at dette gjelder vårt forslag om rekrutterings- og distriktskvoter – og der det er et flertall og et mindretall. Her er det delte meninger, også i Arbeiderpartiet, men det er en liten del av innstillingen.

Jeg merket meg at statsråden siterte fra et vedtak som skulle være fattet i en organisasjon og knyttet til et foredrag jeg skulle ha holdt. Her burde statsråden også ha sagt hvor det kom fra, slik det vel står i Stortingets forretningsorden.

Jeg er svært mye ute og presenterer Arbeiderpartiets kystpolitikk. Det gjør jeg med stort hell, og jeg får som oftest stor støtte.

Så til representanten Nørve, som sier at Arbeiderpartiet vil subsidiere barkeepere og hotellpersonell om bord i disse fergene. Det er altså slik at de som er barkeepere, og de som jobber på hotellsiden på disse båtene, er også sjøfolk, for de inngår i en sikkerhetsbemanning. Og fergene bringer svært mange folk til Norge, noe som medfører mange overnattingsdøgn på land. Det burde også være med. Så jeg tror at dette faktisk virker motsatt. Det bringer overnattingsdøgn til de hotellene som representanten Nørve viste til.

Så har jeg lyst til å spørre: Hva er det som har forandret seg så dramatisk med akkurat dette siden 29. juni 2001, da Jan Petersen skrev et brev til Norsk Sjømannsforbund og lovte støtte til dette?

Inge Ryan (SV) [14:10:18]: Jeg ønsker ikke å dra ut denne debatten, men representanten Lodve Solholm brukte relativt mye tid på SV og undertegnede, og jeg synes jeg må klargjøre litt i forhold til det.

SV har alltid vært imot nettolønn, men vi gjorde et unntak i forhold til offshorefartøyene, og det har vi fulgt opp til punkt og prikke i alle vedtak siden. Ellers har vi vært helt tydelige på at vi er imot nettolønnsordning, og at vi ønsker andre typer virkemidler til denne gruppen. Så angriper Lodve Solholm SV voldsomt for dette. Men jeg gjentar det jeg sa.

Jeg må si at i denne debatten har også Fremskrittspartiet framhevet hvor enormt viktig denne saken er for Fremskrittspartiet. Da er jeg forundret over at de ikke har fått dette til i forhandlinger med Regjeringen. Enten må det være slik at det ikke er så viktig allikevel – det er en mulighet – eller så er Fremskrittspartiet noen elendige forhandlere, som ikke klarer å oppnå det. Og jeg hadde forventet at representanten Solholm, som har så mange år bak seg i Stortinget, hadde klart det, når han faktisk kommer i en slik posisjon.

Statsråd Svein Ludvigsen [14:11:48]: Egentlig burde jeg ikke bidratt til å forlenge debatten, men representanten Arnesen beklaget seg over at jeg ikke hadde oppgitt kilde for et sitat. Jeg viste i mitt innlegg tidligere i dag til Nord-Norges Rederiforenings årsmøte, som fattet et vedtak etter behandling av bl.a. innstillingen fra Arbeiderpartiets kystutvalg, og jeg omtalte også at de var negative til summen av den avgiftspolitikk som Regjeringen fører.

Siden Arnesen ber meg spesielt om å være ryddig i forhold til referatet, har altså Nord-Norges Rederiforening gjort følgende vedtak etter at representanten Arnesen har holdt foredrag der. Det er fire sitater. Jeg siterer det første:

«Årsmøtet har registrert at Arbeiderpartiets Kystutvalg har lagt frem en innstilling som ikke er forenelig med en sunn økonomisk utvikling for norsk fiskerinæring.»

Et nytt sitat:

«Årsmøtet i Nord-Norges Rederiforening mener Kystutvalget har tatt opp en rekke problemstillinger som er viktige for utviklingen av kysten, men mener utvalget ikke har vært like heldig med forslag til løsning.»

Videre:

«Årsmøtet i Nord-Norges Rederiforening er skuffet over at Arbeiderpartiets Kystutvalget i sitt forslag til løsning på problemene i fiskeindustrien, langt på vei også bidrar til å fjerne Deltakerloven og Råfiskloven.»

Og sist, men ikke minst:

«Årsmøtet mener at dersom utvalgets flertallsinnstilling blir vedtatt og blir norsk fiskeripolitikk, vil dette redusere egenkapitalen og evne til fornying og utvikling i flåten.»

Det var fire sitater om det jeg refererte til i et tidligere innlegg, og jeg synes det er rimelig sterk kost. Da synes jeg faktisk det er rimelig dristig at man forsøker å tegne et bilde av Regjeringens politikk som om den skulle være til skade for kysten, når vi vitterlig ser at det er optimisme, at det landes mer fisk i Nord-Norge enn tidligere, at det relativt sett er flere fartøyer som er knyttet til landsdelen. Og så ber man om at det skal bli mer fisk! Ja, det finnes to muligheter for det. Den ene er at man flytter fisk fra én del av landet. Men 75 pst. av torskekvoten tas i Nord-Norge, så da må en ta fra Nordland og Troms eller fra Vestlandet – for å gi Finnmark mer. Den andre muligheten er at vi kan tillate et overfiske. Hvis vi skal tillate et overfiske, blir representanten Knut Werner Hansens kritikk av russerne satt i et ganske underlig lys. Jeg minner om at vi med russerne i november i Ålesund inngikk en avtale i Den norsk-russiske fiskerikommisjon om ytterligere tiltak for å komme dette til livs. Jeg tok dette opp for få dager siden i Moskva, og det er tillyst et nytt møte mellom landbruks- og fiskeriministeren i Russland og undertegnede. Dette har vi et høyt trykk på, men vi må også feie for egen dør. Det forsøker vi å gjøre, men da må man ikke nå invitere til å skaffe mer fisk til Finnmark, noe som bare kan løses ved å øke torskekvoten over TAC. Det kommer ikke på tale. Det vil være å skade bestanden og fiskeværene på sikt.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 956)