Michael Momyr (H) [20:06:45]: (ordfører for saken): Den innstillingen som legges frem i dag, baseres på en samlet komitemerknad i forhold til Dokument nr. 8-forslaget fra Hedstrøm, Solholm og Nistad. Det resulterer i at en samlet komite innstiller til Stortinget å be Regjeringen

«utrede muligheten for å innføre regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen, og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte».

Selv om det er en sak som ikke har voldt saksordføreren mange våkenetter, er det en viktig sak for forbrukerne. Jeg er glad for at vi her har fått en enstemmig innstilling.

Øystein Hedstrøm (FrP) [20:07:54]: Etter forslagsstillernes mening ivaretas ikke forbrukerinteressene godt nok når det gjelder informasjon om de matvarer som tilbys i dagligvareforretningene. Jeg skal ta noen eksempler.

Hvor lenge varer en pølse etter slaktetida? Vel, det avhenger av hvem som er pølsemaker, for slakterne får selv bestemme hvor lenge pølser og andre kjøttvarer kan lagres. Kjøttvarer som fryses, kan være 18 måneder eller enda eldre uten at forbrukeren opplyses om det. Bedriftene bestemmer, basert på innfrysningsteknologi, lagringstemperaturer, emballasje og andre vurderinger. Som forbruker er «Best før»-merket det eneste man blir opplyst, så man kan trygt si: Kjøttbransjen passer både havresekken og frysedisken.

For noen uker siden ble det kjent at kjøttgiganten Gilde har solgt frosset kjøtt som ferskvare. Forbrukerrådet karakteriserer det som juks når det i den såkalte ferskvaren er blandet inn kjøttvarer som er opptint etter først å ha vært frosset i inntil 18 måneder. Kritikken må ikke bare rettes mot Gilde, som har innrømmet feilmerking og brudd på forskriftene, men også mot ansvarlige myndigheter. En rekke foreldede kjøttvarer selges som ferskvarer, selv om de er fulle av fryste råvarer uten at det bryter med forskriftene. Håndlaget julesylte er et populært, men dyrt pålegg i ferskvaredisken i ukene før jul. Sylta kan vise seg å være flere måneder gammel, ha vært frosset og så tint opp. I pølser er det mye frosset råvare, og fersk kjøttdeig er slett ikke bare fersk. Også der kan det være blandet inn frosset råvare. Plukker man opp rødvinsmarinert fårekjøtt i den tro at det er ferskvare, tar man feil. Det samme gjelder marinert, skavet wok-kjøtt og andre delikatesser, som marinerte grillvarer som vi kjøper om sommeren – fra fryselager alt sammen.

Avsløringer, villedende og mangelfull merking har svekket tilliten mellom produsenter og forbrukere. Derfor er det nå på høy tid å få ryddet opp i dette. I praksis vil det si at bl.a. merkeforskriftene må endres, slik at folk flest får klar og troverdig informasjon om hva de henter opp av kjøttdisken. Her snakker vi ikke bare om produksjons- og innfrysningsdato på kjøtt og fisk, men også om f.eks. grønnsaker og når brød er pakket og frosset, for å ha nevnt noe.

Det skjer mye internasjonalt på dette området. Næringsdeklarasjoner er under endring. Merking av mat står på agendaen både i EU-sammenheng og i Codex Alimentarius. Det er en dynamisk prosess. Mye vil skje i EU inneværende år. Her har man alt kommet lenger enn hos oss på enkelte områder. I noen EU-land, som Sverige, er det f.eks. vanlig å merke fryst kjøtt med produksjonsdato.

Jeg kjøpte for en tid siden frossen brasiliansk indrefilet på Rimi. Merkingen var i orden fra et forbrukersynspunkt, med både produksjons- og innfrysningsdato. Det er derfor positivt når Regjeringen og en enstemmig næringskomite stiller seg bak intensjonen i Fremskrittspartiets forslag og vil få utredet mulighetene for å få innføre regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen og orientere Stortinget om dette.

I denne sammenheng er det viktig å klargjøre mulighetene for merking av matvarer innenfor EØS-regelverket, samt å få konkretisert kriterier og definisjoner for bedre merking. Skal departementet kunne følge opp med en hensiktsmessig og mer forbrukervennlig datomerking, er det viktig at den varslede utredningen ikke trekker ut i tid. Jeg vil minne om den dynamiske prosessen vi opplever i mange andre lang angående næringsdeklarasjoner, så jeg vil spørre statsråden – han bør i hvert fall ta det med seg på veien: Når kan vi regne med at den varslede utredningen er klar, og når kan Stortinget orienteres om utfallet?

Statsråd Lars Sponheim [20:12:25]: La meg først få understreke betydningen av å ha god merking, slik det her er forslag om, og som forslagsstillerne har fått positiv tilbakemelding på i brev fra departementet. Dette er det viktig å få til.

Det er mange hensyn som skal tas når man skal vurdere merking. Det er informasjonsmengden som forbrukerne står overfor, at merkingen og informasjonen faktisk når fram. Det er også viktig å ta hensyn til helse, redelighet, kvalitet og andre forbrukerinteresser.

Jeg synes det er rett å gjøre Stortinget oppmerksom på ved denne anledning at allerede i fjor gav de tre matdepartementene, Landbruksdepartementet, Helsedepartementet og Fiskeridepartementet, Mattilsynet i oppdrag å vurdere hensiktsmessigheten av regelverk og merking av både slaktedato, fangstdato, plukkedato, pakkedato og frysedato for kjøtt, fisk og grønnsaker. Så arbeidet med dette er allerede i gang.

På bakgrunn av det vedtak som gjøres her i dag, vil også Mattilsynet få et utvidet mandat til å utrede dette. Jeg kan ikke si noe eksakt tidspunkt nå, men vi er allerede såpass godt i gang med arbeidet at det ikke bør ta unødvendig lang tid før Stortinget får den nødvendige tilbakemeldingen.

Presidenten: Presidenten forstår da at det er håp om at produsentene i fremtiden kan tas på fersk gjerning.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.