Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 2006 kl. 10

Dato: 01.02.2006

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Finn Martin Vallersnes (H) [12:46:04]: Takk, president, for velviljen. Jeg skjønner jeg må legge meg i hardtrening for å forsere disse gangene litt raskere, så jeg ikke misbruker statsrådens tid i fremtiden.

Spørsmålet mitt til utviklingsministeren er:

«Regjeringen går i statsbudsjettet for 2006 inn for å kutte i bevilgningene til Verdensbanken, som er verdens klart største og viktigste aktør på utviklingsområdet. Kuttene vil berøre områder som utdanning, miljø og næringsutvikling i utviklingsland.

Har denne klare og ubegrunnede nedprioriteringen sammenheng med statsrådens egen opplevelse av Verdensbankens arbeid på Sri Lanka?»

Statsråd Erik Solheim [12:46:41]: Jeg tror det er nødvendig med meget streng straff for stortingsrepresentanter som kommer for sent til spørsmålene!

Spøk til side: Nei, det er ingen sammenheng mellom vår prinsipielle politikk når det gjelder Verdensbanken, og erfaringene på Sri Lanka. Tvert imot er Verdensbankens landdirektør for Sri Lanka nærmest å karakterisere som en god venn. Han har vært en av de beste støttespillerne for fredsprosessen hele tiden, og Verdensbanken har etter hva jeg kan bedømme, spilt en meget konstruktiv og positiv rolle på Sri Lanka. Jeg har overhodet ingenting å kritisere Verdensbankens innsats for der.

Utgangspunktet vårt for å redusere bevilgningene til Verdensbanken er tosidig. Det ene er ønsket om å gjøre mer i FN. Norge som et lite land er avhengig av en internasjonal rettsorden. Vi er avhengig av en velorganisert verden. Det er bare FN som kan gi det moralske grunnlaget for konvensjoner i verden, og som på avgjørende måte kan bestemme når man skal bruke voldsmakt, og det er FN som på landnivå må koordinere bistandsinnsatsen. Det er veldig mange grunner til at FN må styrkes. Og skal man styrke FN, må man nødvendigvis gjøre mer på andre områder.

Den andre grunnen til at vi reduserte noe på Verdensbanken, er at vi føler at Verdensbanken i en lang periode var veldig tett knyttet til det man kan kalle den nyliberalistiske internasjonale dagsorden, koblet til den såkalte Washington Consensus, som ofte la helt urimelige krav på enkeltland om privatisering av statlig virksomhet, eller om økonomiske tiltak som rammet den fattigste delen av befolkningen og ikke middelklassen og de mer velstående. Nå sier Verdensbanken at de har endret politikk på de fleste av disse områdene, og at Verdensbanken i dag ikke stiller noen krav til mottakerland om det man kan kalle ideologisk privatisering. Regjeringen vil nå gå nærmere inn i disse problemstillingene, se på Verdensbankens programmer og se hva som er riktig og galt av dette.

Til slutt vil jeg bare si at selvsagt har spørreren helt rett i at Verdensbanken er en av de mest sentrale utviklingsaktørene internasjonalt. Det finnes ikke et fnugg av uenighet om det spørsmålet. Nettopp derfor vil selvfølgelig Norge, uansett hva vi bestemmer oss for med hensyn til framtidige bevilgninger til Verdensbanken, også gjøre hva vi kan for å påvirke Verdensbanken på en mest mulig konstruktiv måte. Jeg har allerede hatt to møter med Paul Wolfowitz, Verdensbankens president, for å gjøre det norske syn kjent. Vi vil også prøve å påvirke Verdensbanken gjennom spesifikke bevilgninger til områder vi synes er særlig viktige, som kvinnespørsmål og miljøspørsmål.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:49:14]: Jeg takker for svaret.

Jeg må likevel mene at det vesentlige når man setter inn norske ressurser i områder som utdanning, miljø og næringsutvikling, må jo være å gjøre det der man mener man kan få mest igjen for ressursinnsatsen. Vi har sett en del på evalueringen av resultatene, både i FN-systemet og i Verdensbanken, og jeg synes det er hevet over tvil at man er mer systematisk og viderekommen på evaluering av resultatmål i Verdensbankens sammenheng. Så hva er det da som får Regjeringen til å mene at midlene vil komme bedre til nytte i FN enn i Verdensbanken på disse spesifikke områdene?

Statsråd Erik Solheim [12:49:55]: Når det gjelder hvorvidt penger i et gitt land kommer best til anvendelse gjennom Verdensbanken eller gjennom FN-systemet, tror jeg det alltid vil fordre en konkret vurdering i det enkelte land. Det vil sågar dreie seg om så banale forhold som kompetansen hos de utsendte fra Verdensbanken, eller hos dem som er der fra FN. Det vil dreie seg om en rekke slike spørsmål, som blir for detaljerte til å ta her. Vårt utgangspunkt er at det ikke er snakk om enten Verdensbanken eller FN, men en vektforskyving i retning av FN, fordi Norge, ut fra utenrikspolitiske forhold i Norge og også behovet for koordinering i verden, ikke ser noe alternativ til FN. Det er FN som på landnivå må koordinere bistanden. Det er FN som også kan stå for mesteparten av den internasjonale samordningen av politikk i forhold til bistand. Bistand er politikk. Vi kan ikke koble det fra disse spørsmålene. Da kommer også Verdensbankens faktiske handlemåte i spørsmål som privatisering høyt opp på vår dagsorden, og vi vil nå gå inn og se på hva som er realitetene. Hvis Verdensbanken bidrar til det i stor skala, vil det få konsekvenser for de norske programmene. Om Verdensbanken har rett i å si at dette er avviklet, dette er en historisk politikk som vi ikke lenger står for, er ingenting bedre enn det.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:51:11]: Siden Wolfensohn på 1990-tallet ble president, er det en nokså utbredt oppfatning at man har endret policy i banken veldig mye i retning av å bli Poverty Reduction-orientert. Det ser ut til at Wolfowitz i meget stor grad følger opp den policy-linjen fra sin forgjenger. Kan vi forvente oss en vurdering av hvor man får best resultatoppnåelse og har best forvaltningskvalitet for de tildelte midlene, før Regjeringen går videre med den linjen de nå har lagt opp til, ved eventuelt ytterligere å overføre ressurser fra verdensbanksystemet til FN? Det er jo åpenbart en del ting å gjøre når det gjelder forvaltningskvaliteten i FN også.

Statsråd Erik Solheim [12:52:05]: Om det aller siste er det ingen som helst uenighet mellom spørreren og meg. Selvsagt skal vi hele tiden legge et tungt press på FN og FNs særorganisasjoner for effektivisering av virksomheten, for bedre forvaltning av pengene, for et bedre samsvar mellom overordnede politiske mål, som f.eks. fred i et land, som jo er avgjørende, og bruken av pengene. Denne type kriterier vil gjelde både Verdensbanken og FN.

Jeg har nettopp sendt brev til de ledende særorganisasjonene i FN om norske bidrag for neste år, knyttet veldig klart til hva de skal innfri av norske krav og forventninger, og selvsagt med den helt klare underliggende forutsetningen at hvis de ikke innfrir disse kravene, må de regne med reduserte bevilgninger fra Norge framover. Akkurat det samme vil gjøre seg gjeldende overfor Verdensbanken. Men før vi trekker konklusjoner på dette området, vil vi gå dypt inn i problemstillingen om hvorvidt det er riktig at Verdensbanken bidrar til å promotere privatisering og andre deler av en politikk som denne regjeringen ikke står for.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 14.