Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 2006 kl. 10

Dato: 01.02.2006

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Svein Flåtten (H) [12:18:20]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

«Statssekretær Westhrin varsler i media 22. januar at det kan bli aktuelt å frata kommuner retten til å avgjøre dispensasjonssøknader i strandsonesaker. Statistikk fra fylkene viser at de fleste dispensasjoner er relativt ubetydelige byggetiltak, og andelen innvilgede dispensasjoner sier derfor ikke noe om omfanget av byggetiltak som tillates.

Mener statsråden at en slik holdning til kommunene styrker det levende lokaldemokrati som skal være grunnsteinen i folkestyret, slik det formuleres i Soria Moria-erklæringen?»

Statsråd Helen Bjørnøy [12:19:06]: Jeg registrerer at representanten Flåtten er opptatt av hvordan Soria Moria-erklæringen gjennomføres.

Når det gjelder strandsonen, vil jeg vise til at erklæringen sier at Regjeringen vil stanse nedbyggingen, spesielt i områder med stor konkurranse om arealbruk.

Dispensasjon fra planene eller det lovfestede byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er i mange tilfeller et problem. Det er påpekt også av tidligere miljøvernministre, og jeg mener det er bred enighet om dette. Vi ønsker ikke bare å snakke om problemet, men også gjøre noe med det.

Planlovutvalget har i sin utredning om endringer av plan- og bygningsloven bl.a. foreslått at dispensasjonsmyndighetene i bestemte saker eller områder av landet kan legges til fylkeskommunen eller staten i stedet for til kommunen. Det er dette forslaget departementet nå har til vurdering som et aktuelt virkemiddel for å følge opp omforent nasjonal politikk. Konklusjonen på denne vurderingen og forslag til hvordan strandsonevernet skal styrkes, vil bli lagt fram for Stortinget som lovforslag i løpet av året.

Svein Flåtten (H) [12:21:49]: Jeg takker for svaret.

Ja, jeg tror det er grunn for opposisjonen til å være opptatt av at Soria Moria-erklæringens punkter om det lokale selvstyret oppfylles.

Det som er det vesentlige i mitt spørsmål, er at holdningen fra departementet, slik den kommer til uttrykk i pressen, går på at det er antallet dispensasjonssaker som er innvilget i strandsonen, som ligger til grunn for at man inntar en restriktiv holdning.

Kan statsråden forsikre meg om at man også vil sette seg inn i innholdet i sakene, og ikke bare se på et prosentantall, som statssekretær Westhrin har gjort, eller som sivilombudsmannen har gjort, men at man vil se på hvilket innhold det er, slik at ikke det er vindusutskiftninger og bagatellmessige forhold som skal være bakgrunnen for avgjørelsen.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:21:50]: Jeg kan forsikre om at når vi skal fatte endelige beslutninger, så vil de være basert på grundige vurderinger, hvor også, selvfølgelig, både prosent og innhold vil bli tillagt vekt. Men jeg har lyst til å understreke at det er et problem for oss når vi ser at dispensasjoner blir gitt også der hvor det er snakk om vesentlige inngrep som gjør at vi undergraver den politikken som det er enighet om skal føres, særlig i belastede områder knyttet til strandsonen.

Svein Flåtten (H) [12:22:33]: Ja, jeg tror det er enighet om at strandsonen ikke skal nedbygges i sentrale områder. Men å føre det dit hen at det er dispensasjonene i seg selv og i sitt antall som utgjør dette, tror jeg er direkte feil når man går inn i statistikken. På Vestfold-kysten, i det fylket jeg kommer fra, er det ikke i noen av kommunene bygget en eneste ny hytte eller et eneste bygg i strandsonen i de senere årene. Men det er en rekke dispensasjonssaker som går på alt fra vindusutskiftninger til mindre bygningsmessige tiltak. I denne statistikken ligger faktisk også noe så prosaisk som de rene fradelinger, altså at et litt større område deles opp. Man kan ikke bygge, men delingen går rett og slett også inn i dispensasjonssakene.

Jeg håper at statsråden vil stå ved forsikringen om at man skal gå grundig inn i det som ligger under statistikken, før man tar avgjørelse.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:23:42]: Ja, jeg kan forsikre at vi går grundig til verks før vi tar beslutninger, i denne saken som i alle andre saker.