Olemic Thommessen (H) [10:04:20]: Stavanger2008 er i norsk sammenheng et betydelig kulturprosjekt. Det å være europeisk kulturby gir store muligheter. Det gir betydelig fokusering, og det gir store forpliktelser.

Stavanger er en by med et sterkt internasjonalt nettverk, en by i overgangen fra det å være oljeby til det å bli et moderne europeisk regionssenter, der nye næringer skal vokse frem.

Stavanger har Bilbao som vennskapsby. Det er kanskje ikke tilfeldig. Også Bilbao har satset på kultur, fordi de vil trekke til seg kompetente mennesker. Det spisser budskapet om kreativitet, viser og muliggjør omstillingsevne og, ikke minst, underbygger stoltheten for byen og entusiasmen for den utviklingen som må komme.

Med unntak av Fremskrittspartiet har det vært bred politisk enighet i Stortinget om å støtte Stavangers arbeid for å få status som europeisk kulturby. Ni av landets største byer støttet også opp om søknaden den gangen. Dette er også et viktig poeng når vi diskuterer spørsmålet om å mobilisere hele landet.

Da Stortinget behandlet garantien og, senere, det økonomiske tilsagnet, var det alminnelig enighet om at kulturbyprosjektet måtte komme hele landet til gode. Et europeisk kulturbyprosjekt er så omfattende at det reelt sett har kapasitet til det. Ikke bare gjelder det publikum. Det gjelder også muligheten til å bygge opp turneer, gi oppdrag til norske kunstnere ut fra et nasjonalt nedslagsfelt, og å bygge opp arrangementsmessig kompetanse, som senere kan komme til nytte.

Dette med å «komme hele landet til gode» kan imidlertid fort bli en floskel. Når det kommer til det praktiske arbeidet, er det nødvendig at også andre aktører stiller opp for at dette skal bli en realitet. Ikke minst gjelder dette staten.

Erfaringene når det gjelder Bergen som europeisk kulturby, er, slik jeg ser det, et eksempel på at man fort kan bli stående alene dersom ikke alt går etter planene. Uten å gå i dybden med hensyn til Bergen-prosjektet eller invitere til noen debatt om Bergen som europeisk kulturby, tror jeg nok vi i ettertid kan være enige om at Bergen ved en håndsrekning da prosjektet floket seg til, kunne ha greid brasene bedre. Prosjektet kunne kanskje ha fått en større betydning for kulturlivet, nasjonalt sett, enn det det faktisk fikk. Herved er det ikke sagt at det ikke også kom mye spennende ut av Bergens kulturbyår 2000.

Ved å ta opp denne interpellasjonen er det min intensjon at vi stopper opp et øyeblikk i en travel hverdag og ser på hva vi kan gjøre for å få mest mulig ut av Stavanger2008, nasjonalt sett.

Jeg har stor tillit til ledelsen av kulturbyåret i Stavanger. De signalene og de planene vi så langt har sett, lover svært godt. Men kanskje er det ikke så dumt å minne om mulighetene som Utenriksdepartementet har i denne anledning. Kanskje kunne det være incitamenter som Kulturdepartementet eller statsråden selv kunne bidra med, budsjettmessig eller på annen måte, for å sørge for at våre største institusjoner landet over engasjerer seg. Vi vet at det brukes store midler i Innovasjon Norge innenfor reiselivsmarkedsføringen av Norge. Mon tro om de bruker kulturbyåret aktivt og med det potensialet som kulturbyåret har?

Store prosjekter som dette mobiliserer en rekke enkeltarrangementer og en programmessig helhet som også representerer sjeldne muligheter til å bygge opp arrangementsmessig kompetanse. Lillehammer-OL var et eksempel på det. Mange av dem som jobbet med Lillehammer-OL, har senere dukket opp i sentrale roller i mange av de store nasjonale markeringene som har vært i ettertid, ikke bare i Norge, men i bred forstand også internasjonalt. Slik sett har det også hatt et næringsperspektiv som er av interesse. I forbindelse med Stavangers søknad tror jeg også at den kompetansen som der vil bygges opp arrangementsmessig i forhold til prosjektbygging, sponsorarbeid, kulturrelatert økonomiarbeid, markedsføring og i og for seg også det å jobbe med store søknader, representerer erfaringer som det er svært viktig å ta vare på fremover. I denne sammenheng kan forskning og dokumentasjon være noe å ta tak i. Vi har ved flere andre anledninger understreket viktigheten av å styrke kulturforskningen i vårt land. Her er det et konkret prosjekt like utenfor døren til et nybakt universitet. Kanskje er det noe man der burde stimulere til en innsats rundt, eller kanskje kunne man også koble dette opp mot kulturutdanningen andre steder i landet.

Mye av dette kommer helt sikkert til å skje helt av seg selv. Alt er heller ikke egnet til å iverksettes gjennom selvstendige statlige initiativer. Men det er viktig å være oppmerksom på mulighetene. Og det er ikke bare Kulturdepartementet som her er sentralt. Utenriksdepartementet, Utdanningsdepartementet og i og for seg også de andre departementene bør ha en bevissthet rundt de mulighetene som en arena som det kulturbyåret er, kan by på. Kanskje er det små stimuli og enkle tilrettelegginger som skal til for å få en effekt ut av de enkelte tingene. Ofte er det bare signaler som skal til for at planlegging og koordinering kan komme i gang tidlig nok til at man praktisk sett kan ta del i satsingen. Her tenker jeg f.eks. på et prosjekt som Den kulturelle skolesekken. Det å koble skolesekkpolitikken sammen med kulturbyåret vil i betydelig grad dreie seg om å ha innsikt i programmet på et tidlig nok tidspunkt og å ha gode kommunikasjonsårer mellom de to prosjektene. Jeg kjenner til at Norsk kulturråd planlegger sin årskonferanse lagt til Stavanger for dette året. Kanskje er det også andre organisasjoner eller institusjoner som kan være aktuelle. Eller kanskje er det internasjonale nettverk, som norske organisasjoner eller norske offentlige institusjoner er deltakere i, som også kunne tenkes å være involvert.

Mulighetene er mange, men resultatene kommer ikke av seg selv. Skal vi oppnå gode resultater, fordrer det en kontinuerlig oppmerksomhet, en konstruktiv vilje og konkrete handlinger der hvor mulighetene byr seg.

Statsråd Trond Giske [10:11:31]: Bak interpellasjonen ligger både tro på prosjektet Stavanger2008 og oppmerksomhet med hensyn til hvordan Norge som nasjon best mulig kan få uttelling for denne satsingen. Dette er naturligvis et positivt utgangspunkt for å drøfte de spørsmålene som er reist.

Representanten peker på at planene som vokser fram i Stavanger, framstår både som lovende og inkluderende i sin tilnærming. Dette er også Regjeringens syn. Representanten er opptatt av hvorvidt Stavanger2008 reelt sett blir et nasjonalt prosjekt, og spør hva Regjeringen vil gjøre for å bidra til det. Jeg kan forsikre om at også jeg er opptatt av dette. Staten bidrar med betydelige midler til prosjektet, og det er sjølsagt et vilkår at de forutsetningene som i sin tid ble lagt til grunn, faktisk blir ivaretatt.

Som et utgangspunkt vil jeg redegjøre for det formelle grunnlaget og for prosessen for Stavanger-regionen som europeisk kulturhovedstad fram til de planene vi ser vokse fram i dag.

Da Rådet i EU 27. mai 2005 vedtok å gi Stavanger og regionen status som europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med Liverpool, var det ut fra regelverket i beslutningen av 25. mai 1999 av Europaparlamentet og Rådet om etableringen av fellesskapsaksjonen Europeiske kulturhovedsteder for årene 2005 til 2019. Artikkel 4 i denne beslutningen gav ikke-medlemsland anledning til å nominere en by som europeisk kulturhovedstad, og i henhold til artikkel 5 i samme beslutning kan den aktuelle byen velge å involvere den kringliggende regionen i programmet.

I samme artikkel er det presisert at en kulturhovedstad skal organisere et program av kulturelle evenementer som belyser byens egen kultur og kulturarv og dens plass i den felles kulturarven, samt involvere mennesker fra andre europeiske land som er aktive på kulturområdet, med sikte på å etablere et varig samarbeid. Forbindelseslenker mellom programmene til de to utpekte byene for samme år skal iverksettes. I Annex II til beslutningen er det en meget lang og detaljert liste med planleggings- og evalueringskriterier.

I kortversjon kan det sies at det legges vekt på promotering av de kunstneriske bevegelser hvor byen har spilt en spesiell rolle, og oppnåelse av oppmerksomhet hos det europeiske publikum om begivenheter og personligheter som har preget historien og kulturen i byen, liksom tiltak for å øke tilgjengeligheten og oppmerksomheten omkring kunstneriske uttrykk som er spesielle for byen.

Videre skal kunstnerisk innovasjon, nye former for dialog, spesielle kulturtiltak for unge, tiltak med sikte på å øke det sosiale fellesskapet og tiltak for å nå et bredere publikum iverksettes bl.a. gjennom bruk av multimedia og flerspråklighet. Tiltakene skal også fremme økonomisk aktivitet ved arbeidsmuligheter og turisme basert på bærekraftig bruk av kulturarven og fokusere på forbindelsen mellom den arkitektoniske arven og ny byutvikling. Fellesevenementer for å fremme dialog mellom kulturene i Europa og andre deler av verden skal også organiseres.

Som det framgår av det ovenfor refererte, er den nasjonale dimensjonen ikke nevnt. Likevel valgte Stavanger2008 fra starten av å legge det opp som et nasjonalt prosjekt. I 1999 ble det etablert et samarbeid på kulturområdet mellom de åtte største byene i Norge og Bodø med deltakelse både på politisk og på administrativt nivå.

Umiddelbart etter at Stavanger bystyre den 1. oktober 2001 vedtok å søke om status som europeisk kulturhovedstad 2008, ble de øvrige åtte byene i nettverket invitert til deltakelse i planene. Det resulterte i at de samme byene fattet formelle politiske vedtak om å støtte Stavanger-regionens kandidatur. I den videre prosessen er dette nettverket også inkludert i det samarbeidet som Stavanger2008 har etablert med Liverpool som den andre europeiske kulturhovedstaden i 2008.

Jeg tror at det sjølsagt var Stavangers gode kandidatur som gjorde at man vant fram i prosessen i EU. Det er også slik, paradoksalt nok, at vi har lettere for å bli europeisk kulturhovedstad når vi ikke er medlem av EU, fordi det er langt færre land som søker som er utenfor, enn av dem som er med. Men jeg tror også at den nasjonale dimensjonen ved det nettverket av byer som støttet opp om Stavangers kandidatur, var en viktig medvirkende årsak, og den forbindelsen som man klarte å skape til Liverpool, som den andre byen som skulle bli europeisk kulturhovedstad 2008.

Den nasjonale dimensjonen ble framholdt i St.prp. nr. 69 for 2002-2003 Tilsagn om statstilskudd til Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune til delfinansiering av driftsutgifter ved gjennomføring av det europeiske kulturhovedstadsåret, hvor det bl.a. står:

«Stavanger og regionen har gjort et omfattende arbeid i forbindelse med søknaden basert på regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid og opptrapping av kulturaktiviteter fram mot 2008.»

Et stort antall kulturaktører i Stavanger-regionen har vært involvert i prosessen. Søknaden er støttet med positive uttalelser fra de største byene. Stavanger inviterer til et bredt samarbeid om prosjektet. Stavanger og regionen ser det som viktig at søknaden avspeiler de nasjonale prioriteringer og Norges internasjonale interesser innenfor kultursektoren. Etter mitt syn vil statusen som europeisk kulturhovedstad bety et løft for hele det norske kulturlivet. Det er ikke bare Stavanger som er europeisk kulturhovedstad, men Stavanger er Norges europeiske kulturhovedstad i 2008.

I Innst. S. nr. 248 for 2002-2003 fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite står bl.a. følgende:

«Flertallet understreker viktigheten av at prosjektet allerede i søknadsfasen blir lagt an på en måte som inkluderer kulturmiljøer fra hele landet. Stavanger som fremtidig europeisk kulturhovedstad må bli en kulturell utskipningshavn for hele Norge.»

Videre ble det nasjonale aspektet også nevnt av den internasjonale juryen i den generelt meget positive vurderingen av Stavanger2008s søknad. Rapporten som ble sendt Europaparlamentet, Europarådet, EU-kommisjonen og Regionkomiteen som grunnlag for vedtaket, inneholder bl.a. en formulering om at programmet ble vurdert som et autentisk bidrag til den videre europeiske kulturelle sfæren, og som et organisk bidrag til mangfold på alle plan – lokalt, regionalt, nasjonalt, europeisk og globalt.

Stavanger2008 vil presentere sin nasjonale strategi i løpet av våren. Vi vet allerede nå at det etableres samarbeid mellom Stavanger2008 og nasjonale kulturorganisasjoner og -institusjoner, festivaler og enkeltkunstnere. Et skoleprogram er utviklet i Rogaland. Det vil nå bli presentert også til skoler rundt om i Norge. 2007 skal bli «Stemmens år», med samarbeid mellom ulike typer kunstnere over hele landet for å utforske og gjøre kjent vårt lands mange ulike audiokulturelle uttrykk.

For 2008 er det etablert fem nasjonale prosjekter, og ytterligere 20–25 nasjonale prosjekter drøftes. Det er noen eksempler blant mange på Stavanger2008s oppfølging av Stortingets og Regjeringens forutsetninger om at kulturhovedstadsåret både i oppkjøringsfasen og i sjølve kulturhovedstadsåret skal være et løft for hele det norske kulturlivet.

Totalt sett er det, slik jeg ser det, liten grunn til bekymring med hensyn til det nasjonale aspektet ved kulturhovedstadsåret. Som vi allerede kan se av de planene som foreligger, er Stavanger2008 svært opptatt av at kulturhovedstadsprosjektet skal ivareta hele nasjonens interesser. Blant de langsiktige målene Stavanger har satt seg, er bl.a. at kulturhovedstadsåret skal øke Norges anseelse som et dynamisk og ledende europeisk land innen kunst, kultur og aktuell tenkning. De ønsker også å øke og styrke ferdighetene og sjølfølelsen i det norske kultursamfunnet, samt bidra til å opprettholde kulturdebatten i Norge som nasjon.

Den synligste markeringen av at Stavanger2008 er et nasjonalt løft, er at storting og regjering har sagt at vi skal bevilge 100 mill. kr til prosjektet. Det skulle gis over tre år fra 2006 til 2008. Da skulle man etter vanlig hoderegning finne ut at det skulle være omtrent 33 mill. pr. år. Dessverre foreslo Bondevik-regjeringen, som representant Olemic Thommesen kjenner godt til, bare 20 mill. kr i 2006. Det vil si at fire femtedeler av regningen står igjen til den nåværende regjering. Men jeg kan forsikre om at den regningen som lå igjen i skuffen, vil bli betalt.

Kultur- og kirkedepartementet vil på vanlig måte følge med på hvordan de bevilgede midlene forvaltes i forhold til de føringene som er gitt av storting og regjering. I tillegg til jevnlig uformell kontakt mellom departementet og Stavanger2008 avholdes det faste halvårlige møter mellom prosjektledelsen og departementet, og Stavanger2008 må sjølsagt avlegge rapport og regnskap på vanlig måte. Det er ikke statlige representanter i styret for Stavanger2008. Det er resultatet av et bevisst valg. Hensikten er å sikre den nødvendige kunstneriske friheten og selvstendigheten som et prosjekt av denne karakteren krever.

Når det gjelder representantens henvisning til Bergen som europeisk kulturby i 2000, vil jeg bemerke at det da dreide seg om en langt mindre økonomisk satsing fra både statens og byens vedkommende. Dessuten ble den søknaden fremmet på bakgrunn av et rådsvedtak som ikke omfattet noe prosedyreregelverk fra EUs side.

Et prosjekt som Stavanger2008 må nødvendigvis ha mange og sterke internasjonale aspekter. Like sjølsagt er det at det er kulturhovedstadsregionen som settes i fokus. Samtidig må også de nasjonale hensynene ivaretas, ikke minst når det dreier seg om et prosjekt som har en så stor statlig finansiering. Etter mitt syn er de erfaringene vi nå har med Stavanger2008 – de planene som legges opp, den profilen som legges opp med «Open Port» som det heter på nynorsk og «Open Port» som det heter på engelsk – en profil som passer veldig godt i Regjeringens nasjonale kulturelle satsing. Jeg er overbevist om at Stavanger2008 skal bli et viktig nasjonalt prosjekt til lykke både for Stavanger, for landet og for Europa.

Olemic Thommesen (H) [10:21:56]: Jeg takker statsråden for et godt svar.

Jeg tviler ikke på statsrådens eller Regjeringens intensjoner om at vi skal oppnå det målet som Stortinget hadde, nemlig at dette skal bli et nasjonalt prosjekt.

Like fullt er det nødvendig, tror jeg, å påpeke at skal vi få det til, må man arbeide ganske systematisk og ganske praktisk i forhold til alle de små initiativene, og man må ha dette høyt på agendaen i sin bevissthet. Når jeg tar opp dette, er det nettopp for å påpeke det. Skal vi oppnå et resultat, må man spille ball med et så stort prosjekt som dette. Man kan ikke overlate det helt til seg selv.

Det er et sjeldent stort prosjekt med et stort volum. Norge er et lite land, og jeg tror at skal vi greie å matche det store nettverket som dette åpner, vil vi ha behov for hele landets kapasitet, i alle fall på en del sentrale områder. Slik sett vil det gå mye av seg selv, men igjen er det viktig å fokusere på det fortløpende arbeidet.

Når det gjelder at Bondevik II-regjeringen kun bevilget 20 mill. kr i fjor av en regning som etter hoderegning skulle blitt 33 mill. kr, henger nok det sammen med at det er naturlig at den største bevilgningsdelen kommer det året man faktisk bruker pengene, nemlig i arrangementsåret. Under en vanlig opptrapping synes jeg faktisk det var ganske raust – vi snakker jo her om en planleggingsfase.

Det gleder meg å høre at Stavanger Europeisk kulturby legger opp til nasjonale prosjekter, og at de har en så offensiv holdning som de har, f.eks. i forhold til skoleprosjektet som skal gå i Rogaland. Det tror jeg nettopp er egnet til å henge på Den kulturelle skolesekken, og jeg håper at det vil kunne få ringvirkninger over hele landet.

Det å bruke den internasjonale kontaktflaten som dette gir, er en sjelden mulighet. Jeg synes det vil være viktig f.eks. å appellere til Norsk kulturråd og en del andre sentrale institusjoner om å bruke det og kanskje ta det med i sine søknader som knytter seg til høstens statsbudsjett, for å se om det gjennom budsjettet er muligheter for å åpne for å stimulere til en større aktivitet i institusjoner også utenfor Stavanger-regionen.

Statsråd Trond Giske [10:25:05]: Jeg deler i og for seg alle de synspunktene som representanten fremmer her, bortsett fra det som gikk på opptrappingsplanen for bevilgningene. Det hadde nok vært en fordel, tror jeg, for Stavanger2008 om bevilgningene hadde kommet i jevne puljer. Jeg tror ikke noen i Stavanger hadde klaget spesielt mye over det. Men la nå det ligge.

Det er mange tiltak som skal til for at dette skal bli et nasjonalt prosjekt. Et av dem er jo at det nasjonale politiske miljøet – kulturelle politikere i både storting, regjering og andre plasser – deltar i arrangementet og profilerer byen. Det har vi virkelig tenkt å gjøre fra vår side. Jeg håper også at Stortingets kulturkomite, Presidentskapet og andre bruker den anledningen som Stavanger2008 er til å sette Norge på det europeiske kartet. Jeg ser at presidenten skriver det ned i boken sin allerede. Det er viktig fordi det er en europeisk kulturby, og det er Norges europeiske kulturby. Det er ikke å overlate til Stavanger alene å sette Stavanger på kartet. Det skal vi bidra med fra hele Norge. Nettverket av de andre byene tror jeg også er viktig.

Det er også et godt poeng det representanten sier om at andre nasjonale kulturinstitusjoner i Norge må legge inn en god dose Stavanger2008-tenkning i sine programmer for 2008, koble seg på den profilen som Stavanger2008 velger, delta på aktiviteter som Stavanger2008 legger opp til, og bruke året til å bygge opp under Stavanger som europeisk kulturby. Dette er en fabelaktig anledning ikke bare til å profilere den veldig gode kulturbyen Stavanger; det er også en mulighet til å sette norsk kulturliv på et internasjonalt kart, til at folk får større kjennskap til den kunstproduksjonen som foregår i Norge, og til å bygge nye nettverk til å delta på en internasjonal arena.

Så vil koblingen mellom Stavanger og Liverpool og det samarbeidet de får til, bli viktig. Det er fullt mulig for andre institusjoner enn dem som ligger i Stavanger og Stavanger-regionen, å koble seg på Liverpool og se på mulige samarbeidsprosjekter den veien.

Den profilen som Stavanger2008 velger, blir opp til dem. Her kommer det «armlengdes avstand»-prinsippet inn. Det skal ikke være vi i Kulturdepartementet som sitter og bestemmer kunstprofilen på Stavanger2008-prosjektet. Derfor har vi valgt å holde oss unna å ha egne representanter i de råd og utvalg som bestemmer den typen kunstneriske profiler. Men jeg håper at Stavanger2008 – og det er jeg ganske overbevist om – vil velge en profil, stil og retning på det som passer med den øvrige nasjonale kultursatsingen.

Jeg hadde et møte med Stavanger2008 for bare litt over en uke siden. Der diskuterte vi, og jeg fikk presentert, de ulike planene de har. Jeg kan etter det møtet si at det var veldig lovende, og at det passer veldig godt inn i den nasjonale kulturpolitiske satsingen. Jeg har også invitert Stavanger2008 inn til mitt kontor for å ha en grundig gjennomgang av alle planene og få mitt embetsverk koblet på i alle faser, slik at vi har en nær og tett dialog.

Tore Nordtun (A) [10:28:35]: Jeg synes det er veldig bra at denne saken tas opp som interpellasjon i Stortinget, og jeg synes det er veldig bra at representanten Olemic Thommessen tar den opp. Representanten Thommessen kommer fra et helt annet sted i landet, og jeg synes det er positivt, fordi det sier litt om bredden på det som man vil ha fram, og det som man la i søknaden da Stavanger og Stavanger-regionen tok dette initiativet. Jeg synes det var veldig bra å legge dette til Norge og Stavanger. Dette skal vi få til.

Det er stor entusiasme i regionen for dette prosjektet. Det diskuteres daglig i alle aviser og i media ellers der borte. Det er også positivt. Det er kun Fremskrittspartiet som hele tiden har sagt at dette ikke er et prosjekt som de vil stille seg bak.

Det som også er viktig når vi drøfter den videre framdriften her – og jeg synes de har et godt grep på det lokalt – er ikke bare å forankre det nasjonalt, internasjonalt og i regionen, men også å få den folkelige gode bredden i dette arrangementet. Det tror jeg er veldig viktig. Slik planene som nå legges, er, ser vi at de legges ikke isolert sett, som jeg sa i stad, for akkurat bare Stavanger. Det er hele fylket og hele regionen som blir dratt med i dette, i tillegg til det nasjonale opplegget. Er det et sted i Norge som skulle ha de aller beste forutsetningene for å få dette til, er det denne regionen, med den internasjonale forankring den har hatt opp gjennom hele historien, og har også i dag. Jeg kan bare nevne at 10–12 pst. av Stavanger bys befolkning er fra andre nasjoner. De har et opphold der nå. Det sier litt om byen, om hvor dynamisk den er på dette området.

Jeg må si at det som ministeren sa i stad om den gode oppfølging dette har fått fra nasjonalt hold, også fra statsrådens side, som følger med på hva som skjer, og at man kan ytre seg, er veldig positivt. Det er jo kultur i sin store bredde man snakker om her. Det er kunst, kultur, og det er ikke minst den aktuelle kulturtenkningen man skal ta opp i seg for å få dette forankret internasjonalt i Europa og i nasjonen Norge. Det er der vi har utfordringen. Det er disse tre tingene som står øverst på agendaen, og som man arbeider etter. Det er derfor jeg tror det er viktig, som statsråden også sier, at man skal ha det sterke internasjonale preget på det. Det er egentlig for å heve Norge som nasjon og gjøre Norge kjent internasjonalt innenfor kulturutvikling på dette området.

Vi ser også nå viktigheten av, og det er Stavanger by og regionen opptatt av, hvordan man egentlig kan få til den store bredden. Når man eksempelvis skal etablere industri, er det ikke bare akkurat den enkelte arbeidsplassen, men også totalmiljøet, som er så viktig ved etableringen, verdien for menneskene i å oppholde seg i en region og være med og utvikle seg i et fellesskap. Da får man tiltrekningskraft. Da ser man det lever på mange områder. Det gir næring og vekst.

Så litt om økonomien, som jeg synes begynner å falle på plass. For å ha det helt klart: Midlene, fra regionen 100 mill. kr, fra private, altså sponsorer, 100 mill. kr og fra staten 100 mill. kr, skal fordeles over år. Så kommer det i tillegg en rekke prosjekter, fantastisk flotte prosjekter, f.eks. det som symfoniorkesteret skal stelle med sammen med kirken, osv., som er spenstige. Dette er nytenkning, der en ser framover. Det er til slike prosjekter man kommer til å søke om midler, fra ulike instanser, for å få det til. Det kommer i tillegg. Her ser vi at kreativiteten er stor, den er god, men det som også er viktig, er som sagt at det diskuteres litt i denne salen. Vi vil komme ytterligere tilbake til det framover i tid. Da vil vi se at nasjonen kommer til å stille seg bak og være med på den oppdriften som hele dette prosjektet skal ha. Jeg ser fram til det store året 2008 og til hovedprogrammet som blir lansert på vårparten 2006.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:33:49]: Debatten i dag vil nok bli preget av mange store visjoner og mange honnørord, både om hvor viktig kulturlivet er for folk flest, og hvor viktig kulturhovedstaden vil være for Stavanger, Rogaland og Norge. Kulturlivet vil nok blomstre både før, under og etter dette arrangementet. Folk skal bli lykkeligere, mer reflekterte, og som rogalendinger kan vi jo håpe at til og med silda kommer tilbake igjen, med en så vakker kulturhovedstad.

Jeg opplever kulturlivet i Stavanger og Rogaland som ganske rikt allerede. De av oss som bor der, og de som kommer på besøk, tror jeg opplever at det skjer noe hele veien, i form av både festivaler og kulturarrangement for store og for små. Der er et stort mangfold. Der er mange muligheter, og der er ikke minst mange brukere, både når det gjelder bredde, og når det gjelder på den mer eliteaktige kultursiden.

Stavanger Brass Band er jo et godt eksempel på at kulturen har blomstret i Stavanger fram til nå. Korpsbevegelsen er jeg – som en aktiv musiker gjennom 20 år – gjerne inhabil til å uttale meg om. Stavanger Brass er blant verdens ledende. De har en stor grasrotbevegelse som de kan hente sine unge musikere fra. Dette viser at kulturlivet fungerer, at det blomstrer. Ja, det blomstrer faktisk i FrP-fylket Rogaland, der Fremskrittspartiet er det største partiet.

Stavanger Brass blir derimot ikke dratt fram særlig ofte i slike fine kulturdebatter, for Stavanger Brass er en litt for folkelig kultur i slike sammenhenger. Det viser likevel at det skjer veldig mye i Stavanger, også før en kulturhovedstad blir et faktum.

Festivaler, f.eks. Glad Mat-festivalen, har overlevd og blomstret lenge før Stavanger blir en kulturhovedstad. Folk drar dit i hopetall, fra både nord og sør. Det er en feststemning der hvert år. Dette synes jeg er flott. Det viser engasjement. Det er slikt en kan forvente i et FrP-fylke.

Nå skal vi altså bruke 400 mill. kr pluss på å markere at Stavanger er en kulturby og en kulturhovedstad. Det er ikke tvil om at Fremskrittspartiet har vært skeptisk til dette hele veien, men vi skal ikke bruke denne anledning til å ta en omkamp, for vedtatt er vedtatt. Så får vi se hvilket resultat vi får når dette er gjennomført.

Likevel tror jeg ikke det er så mye nytt å hente for Stavanger på dette området, og det er det som bekymrer meg. Dette blir en litt gigantisk markering i en relativt kort, intensiv periode, sjøl om ett år kan virke lenge der og da. Det er da jeg spør meg: 400 mill. kr – sjølsagt vil det skje veldig mye, men det ville ha skjedd veldig mye nesten uansett hva en brukte 400 mill. kr på. Det er det en burde sett på. Hvis en først bestemmer seg for å bruke 400 mill. kr på kultur i et begrenset geografisk område, er det nødvendigvis en kulturhovedstad som vil gi mest langvarige ettervirkninger for befolkningen? Det tror jeg ikke.

Det som jeg håper at debatten i dag kan fokusere litt på, er dette: Hva er det som skjer med kulturlivet i Rogaland, altså breddekulturlivet, der folk flest er med og ikke bare den lønna kultureliten der politikerne inviteres på kanapeer? Hva er det som skjer når plutselig 100 mill. kr av næringslivets sponsormidler kanaliseres til et slikt arrangement som dette i stedet for å brukes år for år på breddekulturen? For å få svar på det er det nok å lese Stavanger Aftenblad eller å høre på en del andre medier i Rogaland. Da viser det seg at f.eks. medlemmer i Sandnes kulturskole sier at deres aktiviteter nå begynner å lide fordi de ikke er med i den store kulturhovedstadsatsingen. Ergo: Mye av det de gjør av frivillig engasjement – noen av dem er lønnet, men jobber veldig mye dugnad på kveldstid – får ikke de samme levevilkårene, for de får ikke midler fra næringslivet på samme måte som de gjorde før. Nå skal alle pengene gå inn i kulturhovedstaden. De har ikke de samme støtteordningene fra kommunen som de hadde før, for nå skal alle midlene inn i kulturhovedstaden for å markere ett år, 2008. Er de skikkelig uheldige, blir de heller ikke invitert til å være en del av aktivitetene i kulturhovedstadmarkeringen. Sjøl om det skal skje veldig mye i løpet av det året, vet man at det er ikke plass til alt. Det vil i alle fall ikke være publikum til alt, sjøl om jeg håper det!

Jeg håper at statsråden, og gjerne etterkommende talere, forteller litt om følgende: På hvilken måte skal Sandnes kulturskole prøve å få penger fra næringslivet for å overleve de neste årene fram til kulturhovedstaden er et faktum? Og ikke minst: Hvordan skal vi sikre at man ikke utarmer næringslivet i mange år etter 2008, fordi de nå forskutterer sine sponsormidler for å kunne sole seg i glansen av et politisk skapt kulturengasjement?

Bent Høie (H) [10:39:03]: Jeg kunne selvfølgelig brukt hele mitt innlegg til å svare representanten Ketil Solvik-Olsen, men det ville vært å spore fullstendig av. Bare to helt klare tilbakemeldinger: Den lokalpolitiske prioriteringen av kultur i Stavanger-regionen har kontinuerlig ført til at næringslivets bidrag til kultur har økt år for år, og det kommer det sannsynligvis til å gjøre også etter 2008. Bevisstheten lokalt om betydningen av dette er betydelig større enn det Ketil Solvik-Olsen har fått med seg. For det andre er en del av de prosjektene som han nevnte som blomstrer i fremskrittspartifylket Rogaland, prosjekter som Fremskrittspartiet lokalt har stemt imot å bevilge penger til, og dermed òg mot at de blomstrer så vakkert som de gjør.

Stavanger Europeisk kulturby 2008 er ikke bare et lokalt arrangement, men et nasjonalt og et internasjonalt arrangement. Norge har en unik mulighet som det siste ikke-medlemsland i EU til å ha en europeisk kulturby. Stavanger Europeisk kulturby 2008 er ikke ett års krafttak eller ett års satsing, men bare et ledd i en bevisst satsing som har pågått i mange år, og som ikke minst vil pågå i mange år etter 2008. Det er kanskje oppstart av bygging av nytt konserthus i Stavanger i 2008 som vil være det symbolske beviset på ettervirkningen, men ikke minst den fortsatte blomstringen i kulturlivet etterpå vil være helt vesentlig.

Mye av det som skapte veien for å gjøre noe så kontroversielt som å satse så mye på å få Europeisk kulturhovedstad 2008, var Antony Gormleys utstilling på Solastrand. Den var kontroversiell, hadde stor folkelig motstand, men når utstillingen stod der, skapte den begeistring i hele Rogalands befolkning, og folk husker ennå tilbake på den med glede. Det var et lite steg, som gjorde at det var mulig å ta neste steg. Slik har kulturbevisstheten bygd seg opp i et område som etter hvert har bred politisk oppslutning lokalt om å satse bevisst på kultur, med unntak av Fremskrittspartiet.

Det at vi tar opp denne interpellasjonen i dag, er veldig viktig, og representanten Olemic Thommessen kom med interpellasjonen med et riktig innhold på et riktig tidspunkt. Det er alltid en stor fare for at når en har tatt et slikt stort økonomisk krafttak som staten her har gjort, og fått alle formalitetene på plass, at en da legger dette bak seg og tenker at nå går dette av seg selv. Men det gjør det ikke! Det dreier seg om mye mer enn formaliteter og økonomiske ressurser. Det dreier seg mye mer om en mental bevissthet om hva Europeisk kulturby 2008 er, og at den bevisstheten gjør seg gjeldende i hele landet, ikke minst i det nasjonale statsapparatet og i de nasjonale organisasjonene og institusjonene.

I Stavanger har en på mange måter ofte sagt at avstanden over sjøen er kortere enn avstanden over fjellet. En har ofte opplevd at avstanden til Brussel har vært kortere enn avstanden til Oslo. Det må den ikke bli i denne saken, slik at bevisstheten om at Stavanger er europeisk kulturby er større i Liverpool enn det den er blant innbyggerne i Oslo, i Namsos eller i Tromsø.

Det var jo en stor dag for Stavanger i går da Viking vant. Jeg ser at statsråden i dag har Liverpool-bag med seg i stortingssalen. Det er et godt tegn på at han også tenker internasjonalt når det gjelder denne satsingen.

Det er helt åpenbart at det sentrale politiske miljøet er nødt til å bidra hvis en skal klare å få satt denne mentale forestillingen om at i 2008 er Stavanger kulturby, og at det er i det året Norge har kulturhovedstaden. I så måte bør Ibsen-året 2006 på mange måter være et forbilde. Jeg tror ikke det er mange i dette landet nå som ikke er klar over at Norge har et Ibsen-år, og det er ikke mange som driver med kultur, som ikke har ett eller annet arrangement som er knyttet til Ibsen. Vår drøm bør jo være at i 2008 preger profilen til Stavanger2008 ethvert kulturinitiativ i dette landet, og at alle som jobber med kultur, har den samme bevisstheten.

May Hansen (SV) [10:44:46]: Da vi behandlet denne saken i forrige stortingsperiode, støttet SV stort sett opp under saksordførers merknader som forelå i innstillinga. Det var bred enighet i hele daværende familie- og kulturkomite, unntatt Fremskrittspartiet, om å gjøre Stavanger til den europeiske kulturhovedstaden i 2008. Saksordfører den gang, Olemic Thommessen, sa at det var viktig at dette store prosjektet blir et nasjonalt anliggende og et felles løft. SV støttet dette og påpekte under debatten viktigheten av at det både ble tilført friske midler, at denne satsinga ikke gikk på bekostning av andre kulturtiltak nasjonalt eller lokalt, og at det heller ikke skulle ramme andre velferdstiltak i kommunen og fylket.

Det er viktig å trekke med seg i det videre arbeidet fram mot 2008 de erfaringene som ble gjort da Bergen var europeisk kulturby i 2006. Det er ikke bare Stavanger by det dreier seg om, men hele Stavanger-regionen, som har lange og rike kunst- og kulturtradisjoner, for ikke å snakke om at regionen er et viktig internasjonalt møtested. Her er det mye å bygge på av fellesskap på tvers av mange kulturelle uttrykk, både nasjonalt og internasjonalt. Regionen har gjennom mange år utviklet et stort kulturelt og kunstnerisk produksjonsmiljø, som vil tilføre mange spennende opplevelser når den tid kommer i 2008.

Det å satse på Stavanger som en europeisk kulturhovedstad, er et kulturelt og økonomisk prosjekt som må gjøres i fellesskap – det er kjempeviktig – der kreftene drar sammen. Stavanger og kommunene rundt, fylkeskommunen, næringsliv og organisasjoner må bidra i tillegg til statsstøtten, som selvfølgelig er et godt og stort bidrag. Jeg er også glad for at kulturministeren så klart gir de signaler han gir i dag, om at dette skal følges opp, og om at dette er viktig for Regjeringa. Det er vi selvfølgelig helt enig i.

SV er glad for at dette storstilte kulturprosjektet blir en realitet, og det blir nå ekstremt spennende å følge prosjektet videre i forhold til det kulturelle innholdet som skal tilbys til befolkningen, til hele Norge og internasjonalt.

Dette er jo en stor investering for regionen for framtida, og også for det kulturelle samarbeidet som skal utvikles gjennom at dette blir et nasjonalt prosjekt der gode krefter skal jobbe i et fellesskap for å sette Stavanger på kartet, ikke minst internasjonalt, nå ikke bare som oljeby, men som Norges kulturhovedstad.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:48:34]: Eg vil først gi honnør til representanten Olemic Thommessen for å setje denne saka på dagsordenen. Familie- og kulturkomiteen har vore på besøk i Stavanger og sett det imponerande arbeidet som ein har sett i gang der. Eg trur det er svært viktig at vi har nasjonale debattar om denne saka og har merksemd rundt ho, for dette er ei sak som gjeld mykje meir enn Stavanger-regionen. Vi må også sterkt få det forplanta at det at Stavanger har fått moglegheita til å bli europeisk kulturhovudstad i 2008, er ei nasjonal sak.

Strategane som har stått bak europeisk kulturbysatsing, har hatt ambisiøse mål. Det har vi fått sett, og det har vi fått høyrt. Det handlar om å gjere Stavanger-regionen til ein av dei leiande i ei verd der kultur og kompetanse er viktigare konkurransefortrinn enn nokon gong før.

Så vil enkelte tenkje: Er ikkje dette først og fremst ei regional, lokal sak? Men som statsråden også var inne på i sitt innlegg, er det eit omfattande samarbeid Stavanger-regionen har lagt opp til med mange byar i Noreg, ulike plassar. Når Stavanger2008 blir marknadsført, vil det også gi synergieffekt nasjonalt når det gjeld turisme og når det gjeld reiseliv. Å selje til andre land det som no skjer med Stavanger2008, er med på å proklamere og reklamere for Noreg. Derfor er det viktig at ein ser på dette som eit viktig nasjonalt prosjekt.

På heimesida til Stavanger2008 blir barn og unge utfordra til å gi sine innspel til kva som skal skje i kulturhovudstadsåret. Dei har oppretta Ung idébank, der barn og unge kan få vise at dei har eit engasjement for Stavanger-regionen som europeisk kulturhovudstad. Samtidig viser det at arrangørane tek ei viktig målgruppe på alvor, og det er både prisverdig og klokt.

Det er utvikla mykje kontakt og mykje samhandling mellom ulike delar av kulturlivet, bedrifter og næringsverksemd i Noreg. Dette ser ein er viktig også for at Stavanger2008 skal greie å oppfylle sine målsetjingar for kulturbyåret. Vi må leggje til rette for ei sektorovergripande samhandling mellom dei to felta kultur og næring I samband med handsaminga av stortingsmeldinga om kultur og næring la derfor Kristeleg Folkeparti inn eit forslag som alle partia slutta seg til, der ein bad Regjeringa leggje fram ein heilskapleg sektorovergripande handlingsplan, der innovasjonspolitiske verkemiddelapparat blir kopla aktivt inn for å sikre ei betre utnytting av det potensialet som ligg i skjeringsfeltet mellom kultur og næring.

At Stavanger snart blir europeisk kulturby, er eit flott høve for Regjeringa til å setje i fokus kultur og næring, gjennom å følgje opp Stortinget sitt vedtak om ein heilskapleg sektorovergripande handlingsplan.

Det er gledeleg å konstatere at mange, ikkje minst lokalt, no er svært opptekne av ei tettare tilnærming mellom kultur og næring. Eit eksempel på ei spennande satsing i denne samanhengen er Tau Scene i Stavanger, som blei gjenopna 29. april i fjor. Tau Scene er ein fleksibelt spelestad for scenekunst og ein ny type formidlingsarena for kunst. Tau Scene er eit godt eksempel på kva som kan skje når kulturlivet og næringslivet sin kompetanse møtest.

Vi bur i eit samfunn som i større grad treng kulturbaserte næringar, og desse næringane har i løpet av dei seinare åra fått meir og meir plass i næringslivet. Men også dei andre delane av næringslivet etterspør verdiar som ein finn innanfor kulturlivet, slik som kreativitet, idérikdom og omstillingsevne.

Eg håpar at Regjeringa vil følgje opp arbeidet med å bidra til å gjere Stavanger2008 til eit nasjonalt kulturlyft. Det inneber at det statlege bidraget må bli som venta, slik at prosjektet kan gjennomførast som planlagt. Ut frå dei signala vi har fått i debatten i dag, er det grunn til å tru at det går. Det er veldig flott, og eg trur at mange vil få glede av det som skjer, og av å få kunnskap rundt prosjektet Stavanger2008.

Trond Lode (Sp) [10:53:23]: Det er gledeleg å høyra statsrådens tilnærming til det spørsmålet som er reist frå interpellanten. Det er viktig at Kulturhovudstad Stavanger 2008 blir eit synleg nasjonalt og internasjonalt prosjekt, og alt ligg til rette for at så vil skje.

Administrasjonen i Stavanger2008 har fram til no arbeidd aktivt for å ta vare på den nasjonale vinklinga. Dei har gjennom storbynettverket invitert og oppfordra alle til å koma med prosjekt, og dei har fått respons. Til saman kom det inn 702 prosjektforslag innanfor fristen i fjor haust. Blant desse var det mange forslag frå Kristiansand. I tillegg var Oslo, Bergen, Fredrikstad og Bodø, for å nemna nokre, representerte.

Vidare er festivalar over det ganske land inviterte til å delta. Det føregår samtalar med Kulturrådet i Oslo, og samtalane med departementet så langt har vore konstruktive, har eg forstått.

Det er gledeleg at statsråden vil halda jamleg kontakt med Stavanger2008. Eg synest òg det er positivt at han ser på dette som eit samarbeid som må pleiast jamleg, og at ein ikkje plutseleg skal overta prosjektet frå sentralt hald. Det lokale engasjementet som har vore i regionen, i Stavanger, er utruleg positivt. Næringslivet og organisasjonslivet har famna svært godt om dette prosjektet.

No tyder alt på at Stortinget må innfri heile sin del av finansieringa. Finansieringa er som kjent tredelt. Stortinget bidreg med 100 mill. kr og lokale styresmakter med 100 mill. kr dersom Stavanger2008 klarer å skapa kommersielle inntekter på 100 mill. kr. Arbeidet med dei kommersielle inntektene går på skjener. Dei har budsjettert med tre–seks hovudsponsorar og har allereie tre på plass, om ein månad sannsynlegvis fire. Dei har budsjettert med seks–ti nivå 2-sponsorar, og før dei har begynt å arbeida med desse sponsorane, er seks på plass. Alt ligg derfor til rette for at Stortinget må vere klart til å løyva dei resterande 80 mill. kr. Det er hyggeleg å høyra frå statsråden at rekninga vil bli betalt.

Det gleder meg òg at statsråden har innsett at Stavanger2008 har valt ein profil som tek vare på mangfaldet på det kulturelle planet. Prosjektet vil omfatta alt frå internasjonalt anerkjende kunststorleikar på den eine ytterkanten til barnehaganes humorfestival på den andre. Men òg det geografiske mangfaldet blir teke vare på både nasjonalt og internasjonalt. Eg trur at ein tett dialog med departementet også vidare vil vera positivt, og eg vil tru at statsråden berre har fått positive tilbakemeldingar på sine invitasjonar. Eg gleder meg til å sjå resultatet av det vidare arbeidet med prosjektet.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:57:03]: Europeisk kulturhovedstad Stavanger 2008 handler ikke bare om Stavanger by, det handler om Stavanger-regionen, og det handler om nasjonen. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune.

Det er satt store mål. Regionens kultursatsing skal favne hele nasjonen. Det skal ikke bare resultere i en regional grunntanke for framtidig kultursatsing, men utgjøre en modell for kulturbygging i regioner, i Norge og i Europa for øvrig. Vi leser på Stavanger2008s hjemmesider at deler av programmet er klart. Det er utgangspunkt i det lokale med et vindu til det nasjonale og internasjonale, «Open Port».

Et av høydepunktene er landart-prosjektet Hånden, Båten, Krukken, Kniven og Tråden, der den anerkjente amerikanske arkitekten, billedkunstneren og regissøren Robert Wilson setter fokus på overleverte håndarbeidstradisjoners rolle og forhold til internasjonal samtidskunst. Det er planlagt et storslagent prosjekt med teater i landskap, bygd på en gresk tragedie med tusenvis av statister og med Jærstrendene som spektakulær arena. I prosjektet Norwegian Wood skal anerkjente arkitekter bygge boliger i flere av regionens trehusbyer. Disse boligene skal vise den tradisjonelle, regionale byggeskikken og dens bruk av tre som materiale. Stavanger-regionen har lange og rike kunst- og kulturtradisjoner, og regionen har blitt et internasjonalt møtested. Regionen har opplevd en kulturell oppblomstring de senere år, gjennom internasjonalisering av regionen og gjennom en flott tilvekst av kunstneriske produksjonsmiljøer. Allerede i dag utmerker regionen seg positivt med et rikt kulturliv, med stor bredde og høy kvalitet.

Denne store satsingen på europisk kulturhovedstad er en gigantisk økonomisk dugnad, der både Stavanger kommune, Sandnes kommune, fylkeskommuner, næringsliv og organisasjoner bidrar sammen med statsstøtten. At Stortinget tidligere har vedtatt støtte til Stavanger2008, er en flott honnør til initiativtakerne i Stavanger, med ordfører og kultursjef i spissen, men også til alle de miljøer, organisasjoner i Stavanger- og Sandnes-regionen som gjør denne kultursatsingen med fokus på barn og unge mulig:

• det flotte og profesjonelle amatørteateret

• de mange sang- og korgrupper

• amatørteatergruppene ved ungdomsskolene

• skoleteatrene i videregående skole: Idun, Merkur, Sigyn og Munin …

• de spennende produksjonsmiljøene i Stavanger

• de frivillige idrettsforeninger, lag og organisasjoner i regionen

• de videregående skolenes estetiske linjer og det nye universitetet

Vi vil med Stavanger2008 få en spennende og inspirerende tid med forberedelser, gjennomføring og kanskje mest av alt varig kulturinvestering i regionen.

Det legges opp til tema som litteratur, ytringsfrihet, film, TV og ny teknologi, vern av kulturminner – man vil utvikle Bjergsted musikkpark til et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst samt invitere operahus i Europa til gjesteframføringer i Sandnes kulturhus.

Representanten Ketil Solvik-Olsen prøver i dag å si at Stavanger2008 ikke er for folk flest. Det er feil. Det er nettopp et prosjekt for hele befolkningen, med utgangspunkt i barn og unge. Videre prøver Fremskrittspartiet å antyde at næringslivets støtte til det frivillige kulturarbeidet vil avta eller forsvinne. Det er feil, for det vi ser, er at støtten fra næringslivet nettopp til det frivillige kulturarbeidet har økt jevnt og trutt også de siste årene. Nå var det slik at da Stortinget behandlet saken om statlig støtte til Stavanger2008, var Fremskrittspartiet det eneste partiet som gikk imot statsstøtten. Fremskrittspartiet vil ikke bruke statlige midler til en europeisk kulturhovedstad av frykt for – som det står i merknaden – at en slik status kunne virke mot de gode hensikter. Det ble sådd tvil om en slik kultursatsing ville gi resultater, og en var imot å arrangere en folkefest. Europeisk kulturhovedstad er mye mer enn en folkefest!

Stavanger2008 har fått støtte fra de største byene i Norge. Det er ikke bare en kultursatsing for Stavanger og Sandnes, det er en kultursatsing for hele landet! Vi kan bare minne om verdien av et vellykket OL-arrangement for et snaut tiår siden og den gode Lillehammer- og Norge-effekten. Så la oss glede oss til kulturhovedstadsåret og håpe at Stavanger2008 blir et verdifullt nasjonalt prosjekt!

Olemic Thommessen (H) [11:02:46]: Det er tilfredsstillende å høre at de partiene som også tidligere har stått bak Stavanger2008-initiativet, fortsatt gjør det. Det har kommet mange fine innspill. Jeg synes statsråden også har gitt klare signaler som gjør at vi – med positivt fortegn – skal følge denne saken videre. Her er det, som representanten Høie var inne på, spørsmål om hvilken mentalitet vi har når det gjelder prosjektet videre, både ved budsjettbehandlinger og ved andre korsveier her i huset.

Til representanten Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet vil jeg si at det er ingenting som er så stimulerende når man jobber med korps eller kor eller amatørteater som det å samle seg om prosjekter hvor man har noe å strekke seg etter. Selv har jeg arbeidet i slike sammenhenger ved mange anledninger, og det er når man får oppgaver som ligger litt i overkant, at man virkelig har noe å ta tak i. Prosjekter som Stavanger Europeisk kulturby er jo nettopp av en karakter som skaper slike muligheter, og som har det som incitament. Jeg tror at korpsbevegelsen i Stavanger- og Rogaland-regionen absolutt bør mobilisere hornmusikk i brystet og begeistring for de mulighetene som ligger her. Det tror jeg man vil komme langt med.

Så takker jeg for debatten. Vi vil følge denne saken videre, og jeg ønsker også lykke til til dem som nå står som arrangører i Stavanger. De signalene vi har fått fra ledelsen i Stavanger2008, er meget lovende. La oss gjøre vårt beste for at de planene skal kunne realiseres.

Statsråd Trond Giske [11:05:11]: I likhet med interpellanten synes jeg det har vært en god debatt. Det har vært et stort engasjement for kulturhovedstaden Stavanger2008, og det lover godt. Det er også en helt nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med prosjektet at Stortinget og det nasjonale politiske nivået ikke bare sender pengene og gjør vedtakene, men også har et personlig engasjement.

Det kommer til å være veldig mange anledninger til å profilere ulike sider ved norsk kultur, men denne anledningen bør vi absolutt bruke. Jeg er glad for at det er en like bred tilslutning til Stavanger2008 nå som det var den gangen vi vedtok det. Det lover godt. Det tyder også på at de som nå har ansvaret for prosjektet, har gjort en god jobb, i og med at man har den samme solide støtten i stortingssalen nå som da.

Jeg er veldig uenig i innfallsvinkelen til det ene partiet som ikke er så entusiastisk til Stavanger2008, for jeg synes at den motsetningen man setter opp mellom det som Stavanger2008 vil gjøre særlig for den profesjonelle kunsten – og kanskje profilere Norge på høyt plan – og det brede kulturlivet, er en kunstig motsetning. Det er nøyaktig det samme som i idretten; det er spissene som inspirerer, motiverer og legger listen for bredden, og det er bredden som er grunnlaget for spissene og toppene. Så jeg tror at et slikt løft som Stavanger2008 bidrar til, også vil komme den brede kulturen til gode. Og det kan umulig – i hvert fall ikke for en regionspolitiker – være et stort problem at staten skal bruke 100 mill. kr utenom de vanlige kulturbudsjettene til byen og regionen. Jeg tror det i veldig liten grad ville ha blitt forstått hvis noen fra min by hadde kommet til Stortinget og bekymret seg svært over det.

Jeg håper at det blir en god mulighet også for det nasjonale kulturlivet til å bruke Stavanger2008 som en bro ut i verden. I søknaden som Stavanger i sin tid sendte om å få være kulturby, skrev ordføreren at kreativitet, åpenhet og toleranse er resultatet av god kontakt mellom folk i Stavanger og resten av Europa, og at man så fram til en bred presentasjon av europeisk kultur i Stavanger – og samtidig å få presentere norsk kultur til et bredere europeisk publikum.

Det er det Stavanger2008 handler om, det er det vi er invitert til å delta i, og som vi absolutt stiller opp på.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.