Se også behandlingen av sak nr. 2 på formiddagsmøtet.

André N. Skjelstad (V) [18:01:49]: Å sikre folk en trygg hverdag vil alltid ligge til grunn for politiets arbeid, uavhengig av samfunnsmessige endringer. Det som endrer seg, er på hvilken måte politiet skal klare å møte utfordringene som dagens og framtidens samfunn vil gi, for å sikre en trygg hverdag.

Da jeg vokste opp, ble vi i stor grad fortalt at hvis vi ikke var snille, ville politiet komme og ta oss. Dette hadde nok en preventiv virkning, men skal vi følge lov og orden på grunn av frykt eller på grunn av respekt? På enkelte politibiler her i Oslo står det: Vi er her – for en tryggere hverdag. Signaleffekten av å fronte politiet som en beskytter og ikke som en frihetsberøver, har stor betydning for folks tillit til politiet.

Et annet viktig element som skaper tillit, er den lokale forankringen norsk politi har og skal ha. Derfor er det gledelig at justiskomiteen ber departementet om en utredning av virkningene av Hammerfestmodellen. Politi- og lensmannsetat spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet, noe som også er viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet og for å kunne arbeide forebyggende. Samtidig er politi- og lensmannsetat nødt til å forberede seg på ekstraordinære situasjoner og på et mer internasjonalt og organisert kriminalitetsbilde. Vi har sett et godt bilde på det i forbindelse med politiets innsats i NOKAS-saken.

Det er viktig at politiet har en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Derfor ber Venstre om en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv etter evaluering av politireformens fase 2 i 2007. Dette for å sikre at man har tilstrekkelig bemanning også i framtiden for å møte de utfordringene vi står overfor.

Enkelte typer, særlig grov og samfunnsskadelig organisert kriminalitet er i ferd med å blir stadig mer utbredt. Venstre mener det er viktig å formalisere, systematisere og analysere den kunnskapen politiet i dag sitter inne med om organisert kriminalitet. Forskningsinnsatsen på området må styrkes både i form av grunnforskning og anvendt forskning.

Bruk av ny teknologi og nødvendig omorganisering kan bidra til å flytte tidsbruk og ressurser i politiet over på rutinemessige kontoroppgaver til utadrettet tjeneste. Slik utadrettet tjeneste må også stimuleres lønnsmessig. Politiet må ha ressurser til å etterforske hverdagskriminalitet og mindre forbrytelser, slik at tilliten til politiet ikke svekkes.

For at politiet skal klare å møte de nye utfordringene som kommer, er et samarbeid mellom etater viktig. Den forrige regjeringen la mye vekt på dette i stortingsmeldingen.

Skal samfunnet klare å ta et oppgjør med ungdomskriminalitet og avskjære disse ungdommene fra en framtidig kriminell løpebane, må dette gjøres gjennom et samarbeid mellom barnevernet, skoleverket, foreldre og frivillige organisasjoner i nærmiljøet. Ungdommens egen delaktighet bør stå sentralt.

Når en vet at over 60 pst. av alle innsatte i norske fengsler har problemer med narkotika, sier det seg selv at etatene må samarbeide. Det samme gjelder forbrytelser begått av personer med psykiske lidelser og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Venstre vil styrke offerets rettigheter og plass i hele straffesakskjeden. Venstre mener det ikke er noen generell, opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straffelovgivningen må gi befolkningen og samfunnet en effektiv beskyttelse, særlig mot dem som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet. Det er viktig å reagere strengt overfor dem som begår grov kriminalitet. Hovedlinjen må være å videreføre en human og fleksibel straffeforfølgelse og straffegjennomføring.

Politiet skal konsentrere seg om myndighetsutøvelse og andre kjerneoppgaver. Derfor er vi enig med Høyre og Fremskrittspartiet i at politiet kan fritas fra oppgaver som kan utføres av andre. Venstre slutter seg også til Høyre og Fremskrittspartiets merknad om å beholde og styrke politireserven, og vi kommer til å støtte Kristelig Folkepartis forslag, som er lagt fram i dag.

Herved tar jeg opp Venstres forslag, som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Knut Storberget [18:06:45]: Den politirollemeldinga som Stortinget i dag behandler, er skapt av den forrige regjering. Den har ligget over et stortingsvalg og behandles nå av et nytt storting. Det fortjener en melding som skal behandle så viktige og sentrale spørsmål i kriminalitetsbekjempelsen som en politirollemelding.

Det er sunt at vi kan ha en diskusjon i to forskjellige regjeringer om innholdet i politirollemeldinga og innholdet i politirollen. Det er også sunt med den store og brede enigheten vi ser danner seg bak Stortingets oppfatning om politirollen. Det er gledelig å se.

Det er to spørsmål som melder seg i forhold til meldingen: For det første, hva er egentlig politiets rolle i dag og i framtida? Og: Slik vi vurderer norsk politi, fyller de denne rollen? Det er som flere talere har vært inne på tidligere i dag, en krevende rolle som beskrives. Vi ønsker oss et nært politi med ansvar for global kriminalitet. Samtidig ønsker vi oss et generelt politi med ansvar for spesialisert kriminalitet. Når man begynner å analysere politiets virksomhet i landet Norge, må konklusjonen være at politiet i det alt vesentlige fyller sin rolle svært godt. Det ser vi bl.a. på at kriminaliteten ikke bare er en voksende størrelse; vi ser på flere kriminalitetsområder i løpet av de siste årene, og dertil er det også noen geografiske variasjoner, at det faktisk også har vært en nedgang i forhold til en del kriminalitetstyper, som vi må ta med oss som gledelige størrelser.

Vi ser at politiet i Norge har gjort en utrolig jobb i forhold til det å ferdigarbeide gamle saker, restanser. Vi ser at saksbehandlingstiden til norsk politi er på vei ned. Det har nærmest vært en halvering i løpet av de siste ti årene. Vi ser også at det ikke er helsvart i forhold til spørsmålet om hva slags utstyr og bemanning norsk politi faktisk har i dag. Det har vært en investering i biler i løpet av inneværende år og fjoråret på nærmere en kvart milliard kroner, og i 2005 ble det investert i sikkerhetsutstyr for 25 mill. kr. Våpen står nå for tur til å få sin berettigede utskiftning. Jeg nevner dette, fordi det er en tendens til når politiets virksomhet skal beskrives i media, at det gjerne er det som går galt som danner grunnlaget for beskrivelsen. Det kan ofte gi en noe skjev innfallsvinkel i forhold til en debatt om politiet faktisk fyller sin rolle.

Hvis vi gjør et sveip landet rundt, ser vi at norsk politi i de nye rollene som framtrer, og med de nye utfordringene som ligger i kriminalitetsbildet, godt på vei har grepet om det å gå inn i og oppdage mer av den kriminaliteten som vi oppfatter som alvorlig.

I Oslo utfører politiet svært godt arbeid i forhold til forebyggende barne- og ungdomsarbeid i regi av andre organisasjoner, i regi av andre offentlige etater, og vi ser helt åpenbare resultater.

I Trondheim ser vi at politiet gjør en kjempejobb med å avdekke noen av de vanskeligste sakene i forbindelse med menneskehandel – trafficking. Der har man gått inn og tatt nettopp bakmennene, slik vi ønsker oss det når Stortinget behandler straffebestemmelser rundt dette.

I Kristiansand ser vi et politi som er svært våkent og oppgående i forhold til å etterforske vold mot barn i nære relasjoner. Dette er svært vanskelige og utfordrende saker, men man har der virkelig organisert seg, slik at man kommer i positiv posisjon i forhold til så vanskelige saker. Vi ser en NOKAS-etterforskning som faktisk har brakt resultater ved at man har pågrepet og domfelt mennesker, dog ikke rettskraftig. Vi ser også at den typen etterforskning har en effekt i forhold til den type kriminalitet som nettopp omfattes av den saken. Vi har en hvitvaskingsenhet i Økokrim som i løpet av de siste årene er gitt virkemidler både i form av teknisk utstyr og i form av ny lovgivning og nye mekanismer for å få inn meldinger om mistenkelige transaksjoner. Vi ser resultater nå når Økokrim i løpet av året er blitt noe mer opprustet og står klar for å avdekke bl.a. hvitvasking.

Flere har også nevnt at hvis man beveger seg utenfor landets grenser, ser man norske polititjenestemenn og -kvinner som gjør en utrolig god jobb, f.eks. innsatsen deres i Afghanistan og andre steder, hvor man lærer nye demokratier ro og orden og hvordan man skal kunne skape mindre kriminalitet.

Siden denne dagsordenen ofte preges av det negative, har jeg behov for ved en anledning som denne å gi ros til de mange tusen polititjenestemenn og -kvinner vi har rundt omkring i det ganske land. Når vi går inn i en politirolledebatt, må vi vite å verdsette den innsatsen som gjøres, både i politidistriktene og i politiets ledelse i Politidirektoratet. Dette er en av årsakene til at vi faktisk har en situasjon hvor politiet i Norge skårer nærmest høyest på tillitsbarometrene. Norsk politi har faktisk stor legitimitet og stor tillit. Det er noe de vil trenge også i framtida, særlig i forhold til de utfordringer som politiet nå står overfor. Det er jo det som danner sjølve grunnlaget for politirollen. Jeg skal ikke bredt gå inn på alle utfordringene, men jeg har lyst til å nevne tre eksempler på utfordringer som skaper behov for en vedvarende diskusjon rundt politirollen.

For det første vil jeg nevne den internasjonale organiserte kriminaliteten. Her kreves åpenbart nye grep både i forhold til metoder og i forhold til hvordan man tradisjonelt driver politiets etterforskningsarbeid. Det kreves også en helt ny tilnærming i forhold til hvordan man samarbeider internasjonalt både i Europol, Eurojust, Interpol og andre internasjonale organisasjoner, men også en tenkning om hvor man skal gå i framtiden for å skape et mer forpliktende politiarbeid. Det krever selvfølgelig mer kompetanse, og det krever også mer ressurser.

Den andre utfordringen jeg særlig har lyst til å nevne, er trafficking-utsatte kvinner og barn som kommer hit til landet, og de problemene de står overfor. Vi ser en helt særegen kriminalitet som det er mye vanskeligere å nå til bunns i enn det vi tradisjonelt opplever når vi står overfor kriminelle handlinger. I Trondheim har man vist at det absolutt er mulig å trenge inn i dette om man setter inn ressurser og bruker de metodene man har til rådighet.

Den tredje utfordringen jeg har lyst til å nevne, nevner jeg på bakgrunn av at vi nettopp har fått Fornærmedeutvalgets innstilling på bordet. Vi vil få en helt ny debatt rundt politiets rolle i forhold til de fornærmede. Det har flere vært inne på, men det går på mange måter på å møte dem som rammes av kriminelle handlinger, på en helt annen måte.

Etter Regjeringas oppfatning fordrer dette en politirolle som har en klarere avgrensning enn tidligere i forhold til det som faktisk ikke er politiets oppgaver – som psykiatri, en god del administrative gjøremål, eller transportoppgaver som en del har vært inne på – slik at vi faktisk får rendyrket det politimessige i innsatsen. Det krever også bedre forebygging, ikke bare fra politiets side, men også fra andre aktører i samfunnet. Vi vil ikke kunne reparere oss ut av alle kriminalitetstyper, og det handler etter Regjeringas mening om noe mer enn å avvikle drosjekøer i Oslo sene nattetider. Dette fordrer også, om vi skal møte disse nye utfordringene, et lokalt forankret politi med legitimitet og tillit i befolkningen, og fortsatt med sivile gjøremål som skaper en lokal forankring og lokal tilknytning. Det krever et godt samvirke med lokale myndigheter. Vi hilser velkommen etablering av politiråd der det er hensiktsmessig. Det kreves en aktiv tilnærming til egen organisasjon og effektivitet. Derfor hilser jeg velkommen debatten og også komiteens merknader om organisering, som åpner for justering av den lokale strukturen, som vi skal benytte med varsomhet, for å sikre bl.a. rekruttering og et lokalt og effektivt politi. Dette er også bakgrunnen for at Regjeringa vil fortsette arbeidet med å se på mulighetene for samlokalisering med lokale servicekontorer, noe jeg er glad for at en samlet komite slutter opp om.

De nye utfordringene som det er pekt på, og den nye politirollen som vi alle er opptatt av skal være mest mulig effektiv, krever at vi tenker bredere enn bare ressurser til politiet. Økt politikraft vil som sagt være avhengig av bedre forebygging. Det vil være avhengig av bedre utstyr. Det vil være avhengig av bedre kompetanse. Det vil være avhengig av bemanningen. Det vil være avhengig av at vi nå skisserer nye metoder for framtiden. Regjeringa jobber med spørsmål bl.a. om utvidelse av DNA-registeret, som jeg oppfatter som en særdeles viktig metodeutvidelse. Det krever at vi har hele strafferettskjeden med oss når vi skal tenke politikraft. Det at vi får bort soningskøen og stiller varetektsplasser og soningsplasser til disposisjon, er avgjørende for at vi får et sterkt politi. Det er meningsløst å oppdage mer kriminalitet hvis vi ikke kan reagere raskt.

Det er en styrke med en såpass samstemmighet fra Stortingets side i denne viktige saken. Jeg er glad for denne debatten og tar med meg innspillene. De innspillene som er kommet fra komiteen, vil vi selvfølgelig ta med oss. Jeg vil nå signalisere at Regjeringa hilser velkommen det forslaget som Venstre har fremmet, vedrørende de personalmessige behov som norsk politi har. Det er en jobb vi er klare til å gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:17:10]: Jeg takker statsråden for redegjørelsen. Jeg ønsker å utfordre ham i forhold til to problemstillinger.

Den første er om statsråden som ansvarlig statsråd føler at han fullt ut leverer i henhold til første setning i politiloven § 1, som lyder som følger:

«Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for.»

Eller er det faktisk slik at samfunnet må akseptere det staten ser seg råd til av polititjenester?

Det andre som jeg kunne tenke meg å høre statsrådens synspunkt på, er alkohol og alkoholavgifter. Statsråden har jo en utrolig tro på at avgiftssystemet er nøkkelen til suksess. Hvis man ser på tallene fra i fjor, er det et faktum at Finland hadde en økning i omsetningen på sitt vinmonopol på 0,5 pst., mens vi i Norge hadde 4,9 pst. økning. Er det da slik fra statsrådens ståsted at avgiftsregimet er det eneste saliggjørende i forhold til å oppnå suksess?

Statsråd Knut Storberget [18:18:12]: Jeg skulle hatt lengre tid enn ett minutt til å svare på dette.

Politilovens intensjoner i § 1 er en god fane å gå etter. Bakgrunnen for at Regjeringa da den tiltrådte, i tilleggsproposisjonen valgte å styrke politibudsjettene utover Bondevik-regjeringens budsjett, var at vi mente det var behov for mer ressurser til norsk politi utover det nivået som også Fremskrittspartiet var med på å bidra til i tidligere budsjettrunder.

Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, mener jeg at økt politikraft helt åpenbart er avhengig av mer enn bare ressurser, deriblant det andre forholdet som representanten Ellingsen tok opp, at vi kan føre en restriktiv rusmiddelpolitikk. Det er helt åpenbart at hvis vi skulle legge oss på Fremskrittspartiets linje når det gjelder alkoholpolitikk, med den nedsettelsen av alkoholavgifter som foreslås, vil det innebære en betydelig økning av voldsrelatert problematikk. Jeg er glad for at alle andre partier i Stortinget innser det.

Når det gjelder Finland, har man nettopp det eksempelet at da man satte ned avgiften betydelig der, fikk man en drastisk økning i voldskriminaliteten. Det ønsker vi å forskåne innbyggerne i Norge for.

Elisabeth Aspaker (H) [18:19:24]: Vi befinner oss i en by der kriminalitetsutviklingen dessverre har en del mer alvorlige trekk enn vi opplever ellers i Norge. Vi har gjengkriminalitet som involverer stadig yngre. Vi har mer og mer organisert tigging, og vi har menneskehandelen, som vi etter hvert vel må si virker veldig satt i system. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil justisministeren konkret gjøre for at Oslo-politiet skal bli bedre i stand til å ta tak i dette?

Det andre som jeg ønsker statsrådens kommentar til, er forslaget fra byrådet om en adgang i politivedtektene for politiet til å vise bort spesielt aggressive tiggere eller prostituerte.

Statsråd Knut Storberget [18:20:06]: Det første jeg har lyst til å si, er at vi mente det var nødvendig å øke tilskuddet til norsk politi, også til Oslo politidistrikt, ikke kutte, slik som spørrerens parti gjorde ved siste budsjettrunde. Vi tror at det er en lite farbar vei for å styrke innsatsen mot kriminaliteten i Oslo.

Når det gjelder de regler som er blitt behandlet ganske nøye i Stortinget, i hvert fall i forhold til spørsmålet om tigging, er det min oppfatning at vi har hjemler i politiloven og i andre lover, bl.a. i straffeloven, som kan ramme den atferd som spørreren nevner. Men det er også slik at Oslo kommune har under utarbeidelse nye politivedtekter. Vi har signalisert til Oslo kommune at vi ønsker å bidra til at man får et velfungerende lokalt regelverk i forhold til de problemer man ser her i dag.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:21:14]: Justisministeren hadde tre hovedutfordringer som han mente politiet stod overfor, som han nevnte i sitt innlegg. Det første var metodebruken. Da er mitt spørsmål: Indikerer justisministeren med det at Regjeringen tar sikte på å fremme for Stortinget en utvidet adgang for politiet til å bruke ulike metoder i forhold til dagens situasjon?

For det andre: Jeg tror justisministeren og Kristelig Folkeparti er enige om at forebyggende arbeid er viktig. Skal politiet også sørge for at man driver et godt forebyggende arbeid, kan det være grunn til at etatens måleindikatorer reflekterer dette. Hvordan ser justisministeren på en slik mulighet?

Statsråd Knut Storberget [18:22:09]: Når det gjelder spørsmålet om de eksemplene som jeg nevnte, hvor jeg kom inn på metodebruk, vil jeg allerede nå signalisere at når det gjelder de litt mer utradisjonelle metodene som politiet i dag rår over, er hovedutfordringen med disse etter Regjeringas oppfatning at de faktisk blir tatt i bruk, at man har nok ressurser til å bruke de metodene man allerede har fått innvilget. Det gjelder særlig spørsmål om romavlytting, telefonavlytting osv. Men metodebegrepet kan jo være så mangt. Når vi nå ønsker å gi politiet utvidet mulighet til å bruke DNA-register og utvide grunnlaget for registrering, er jo det en ny type metodikk, så det er ingen tvil om at Regjeringa vil komme til Stortinget med det innen kort tid.

Så vil jeg også si i forbindelse med metodebruken at det å verne kilder i forhold til det som nå avdekkes i metodene, også vil være avgjørende for oss. Det jobber vi med.

Solveig Horne (FrP) [18:23:25]: Vi kan lese i nyhetene i dag at pengemangelen i politiet er så stor at oppimot 350 stillinger står ledige rundt omkring i landet. Spesielt gjelder dette statsrådens hjemfylke, Hedmark.

Regjeringen og statsråden har satt seg store mål og snakker mye om økt fokusering på kriminalitetsbekjempelse, noe som ikke er mulig med dagens bevilgninger.

Vil Regjeringen og statsråden ta dette på alvor og følge opp med mer midler til politiet, slik at vi kan få besatt de stillingene som er ledige rundt omkring i landet?

Statsråd Knut Storberget [18:24:00]: Jeg kan ikke love mer enn det vi allerede nå gjør, i inneværende år. I tilleggsproposisjonen i fjor valgte vi å styrke norsk politi utover Bondevik-regjeringens forslag. Vi har også, i forbindelse med NOKAS-saken, i revidert nasjonalbudsjett lagt mer penger på bordet til norsk politi, slik at man har fått en betydelig styrking av innsatsen.

Så må jeg si at det faktagrunnlag som replikanten nå bruker, kjenner jeg godt til hvor kommer fra. Det er fra Politiets Fellesforbund, hvor det sies at det aldri har vært verre enn i år. Det er i så måte et godt tegn på at penger ikke virker, siden vi faktisk øker politibudsjettene. Men brorparten av de stillingene som står ledige, står ikke ledige på bakgrunn av kronemangel, men fordi man faktisk er ferd med å besette dem. Så jeg tror nok vi må lese disse tallene med en viss nyanse.

André N. Skjelstad (V) [18:24:59]: Jeg takker først statsråden for støtten til Venstres forslag.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å høre litt mer om hvordan statsråden ser for seg det tverrfaglige samarbeidet for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet når det gjelder barn og unge.

Statsråd Knut Storberget [18:25:22]: Det er hevet over enhver tvil at Regjeringa mener at et av de viktigste forebyggende tiltakene vi kan ha, er å få intensivert det samarbeidet. Det er det som er bakgrunnen for at både Regjeringa og komiteen i dag velger å peke på et nytt instrument for å flette sammen det tverretatlige samarbeidet, nemlig politirådet lokalt. Det er også grunn til å si at en viktig utfordring i forhold til å utvikle politirollen er nettopp å gjøre både politistasjonssjefen og lensmannen i stand til å være en lokal aktør for trygghet, og at kanskje også de politiske organer tar justispolitiske spørsmål på alvor lokalt. Det er der mye av mulighetene ligger, og Regjeringas satsing når det gjelder bl.a. kommuneøkonomi, mener vi skal bidra å gjøre dem bedre i stand til også å gjøre forebyggende arbeid i forhold til unge.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Solveig Horne (FrP) [18:26:39]: For ca. to uker siden ble jeg og Fremskrittspartiet beskyldt for ikke å snakke om forebygging. Enkelte i denne sal gikk så langt som til å si at når de hørte et innlegg fra Fremskrittspartiet, var vår løsning våpen. Er det noe et parti som Fremskrittspartiet er opptatt av, er det forebygging.

Forebyggende arbeid og trygghet for den enkelte sikres best gjennom gode familierelasjoner og trygt oppvekstmiljø. Målrettet innsats blant barn og unge som har begynt med kriminalitet, er viktig – det å møte reaksjoner som gjør at de ikke fortsetter med kriminalitet.

Satsing på barn og unge er en investering i framtiden. Forebygging starter i hjemmet. Men det starter kanskje også på helsestasjonen. Hvem er det som er nærmest, om ikke helsesøster, til å se problemene når barn kommer til kontroll? Hun kan bidra med oppfølging og hjelp i hjemmet.

Integrering er også viktig. En undersøkelse viser at 93 pst. av innvandrerne ønsker å bli godt integrert, men de sier også selv at de må lære seg norsk, og de må respektere norske lover. Ofte er det mor i innvandrermiljøet som det er viktig å få tak i og få kontakt med.

Det er viktig at politiet er synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Det øker også tryggheten i lokalsamfunnet. Politiet skal motvirke kriminell utvikling blant barn og unge. Politiet må ikke glemme hvor viktig det er at den – tilsynelatende – mindre hverdagskriminaliteten blir etterforsket og oppklart. Det er mange som starter sin kriminelle løpebane med hverdagskriminalitet. Mange starter også med hverdagskriminalitet for å få innpass i gjenger. Hvor enkelt er det ikke å fortsette hvis de ikke får reaksjon, får straff og oppfølging. Vi vet at dette krever ressurser, og det må prioriteres. Politiet må få de virkemidlene de trenger for å følge dette opp.

Fremskrittspartiet fremmet i siste periode forslag om et politråd i hver kommune, uten at dette fikk støtte. Derfor er det gledelig å se i dag at flertallet nå kommer etter. Det å etablere et forpliktende samarbeid mellom politiet og den enkelte kommune er viktig. Det er flott å se at en samlet komite går inn for opprettelse av et politiråd. Det er veldig mange kommuner, men ikke nok kommuner, som har et flott resultat å vise til ved at de har innført SLT-modellen. Opprettelsen av et politiråd sammen med SLT-samarbeid er en veldig viktig del av forebyggingen. Det involverer veldig mange deler av befolkningen og lokalsamfunnet at kommunen samarbeider med politiet om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Kanskje skal politiet ha en fast person som har ansvar for sin skole. Kontaktmøter mellom politi, barnevern, oppsøkende tjeneste og skole, det å jobbe sammen på tvers av profesjonene og det å involvere politiet i et samarbeid med sentrale kommunale etater og ikke minst ulike private og frivillige aktører i kommunen er viktig for forebygging. Selv om vi nå er samlet om et politiråd og SLT, så er det også viktig med nærpoliti. Derfor har Fremskrittspartiet i sine merknader fokusert på nærpoliti. Ingenting er mer forebyggende enn synlig og desentralisert politi. Det er veldig synd at ikke det politiske flertall klarer å se seg råd til å finansiere et nærpoliti. Fremskrittspartiet mener at en kan forsvare de kostnadene som et nærpoliti krever. Nærpolitiet har et mye mer inngående kjennskap til lokalbefolkningen. De har god oversikt over de forskjellige miljøene, de kan målrette innsats mot risikogrupper, og de kan også hjelpe personer som er på vei ut på skråplanet. Et nærpoliti vil være holdningsskapende og effektivt forebygge kriminalitet.

Nå håper jeg at de som mener at Fremskrittspartiet ikke snakker om forebygging, har skiftet mening. Forebygging må være hovedfokuset til politiet. Det må få status å arbeide med forebygging internt i politiet. Det er viktig for både samfunnet og for det potensielle offeret at man unngår at det skjer en kriminell handling. Synlig, effektivt politi med raske og riktige straffereaksjoner virker forebyggende.

Det er enkelt for oss stortingspolitikere å stå her og snakke om forebygging, men det er viktig å sette kriminalpolitikk og forebygging i fokus hos våre lokalpolitikere i hele landet. Det er de som kjenner lokalmiljøene i sin kommune. Så får vi som sitter her på Stortinget, følge opp der det kreves ressurser.

Thomas Breen (A) [18:31:41]: I Soria Moria-erklæringens avsnitt om kriminalpolitikk handler de første kulepunktene om forebyggende tiltak. Det er selvfølgelig satt først fordi vi mener det er viktigst. Vi mener faktisk at det er bedre å forebygge enn å reparere. For hver kriminell handling vi klarer å forebygge, sparer vi mennesker fra å bli ofre. I tillegg unngår vi den kostnaden det er både økonomisk og menneskelig å etterforske, straffe og reintegrere en kriminell.

Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge kriminalitet, er fortsatt å bygge ut velferdssamfunnet vårt. Dette kan forklares med at de som har ett eller flere levekårsproblemer, er overrepresentert på kriminalstatistikken. Men dette er selvfølgelig ikke nok. Vi må jobbe forebyggende på mange plan. Det er forebyggende hvis vi klarer å straffe bedre, slik at flere straffedømte klarer å stoppe sin kriminelle løpebane. Det er forebyggende hvis straffene vi måler ut, er strenge nok til å virke preventivt, samtidig som de kommer innen rimelig tid etter at en straffbar handling er gjort. Det er forebyggende hvis vi klarer å rehabilitere flere mennesker som sliter med narkotika eller har psykiske problemer, og det er forebyggende hvis de tiltak som barnevernet setter i gang, er så bra at ungdommen ikke starter eller fortsetter en kriminell løpebane.

Grunnen til at jeg har denne oppramsingen, er at jeg vil minne oss om at politiet ikke kan forebygge kriminalitet alene. Samtidig erkjenner vi i denne meldingen at proaktivt politiarbeid skulle vært mer i fokus. Etter min mening har politiet så langt hatt fokus på å etterforske og rettsforfølge allerede begåtte kriminelle handlinger, og det er i stor grad takket være oss politikere at det er blitt sånn. Politiet har etter min mening i altfor stor grad blitt målt i forhold til dette. Fokus på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent har ikke akkurat stimulert politiet til å jobbe forebyggende. Dette problemet tar vi opp i meldingen nå. Flertallet slår fast at vi ønsker å utarbeide nye måleparametere, som også måler det forebyggende arbeidet og effekten av det.

En annen viktig ting Stortinget i dag gjør, er å peke på de mulighetene politiråd har. Politirådssaken er opprinnelig et forslag fra Politiets Fellesforbund og en videreutvikling av det gode SLT-samarbeidet som er bygget opp i over 150 kommuner. Det som er viktig i denne sammenhengen, er at dette forankres på øverste nivå både i politiet og i kommunen. Det er helt nødvendig for å få handlekraft og gjennomslag. Kriminalitetens årsaker er mange og komplekse, og må bekjempes med en bred innsats både av det offentlige og av private aktører, og både lokalt og nasjonalt. Politiet verken kan eller har kompetanse til å bekjempe kriminaliteten alene, og i mange tilfeller har andre aktører vel så gode forutsetninger for å bidra til å løse oppgaven. Jeg tror at noe av det viktigste med politirådstanken er at vi kan utnytte de ressursene vi har, mer målrettet.

En bredere tverrsektoriell samhandling vil alle tjene på. La meg ta et eksempel på det. Hedmark politidistrikt så på ressursbruken de hadde i forhold til psykiatri i perioden fra 1. januar til 1. november 2005. De har anslått at dette distriktet alene bruker mellom seks og åtte årsverk på dette. Mye av dette kan nok tenkes å være riktig bruk av politiressurser, men som de selv påpeker, har de i utgangspunktet ikke utdanning til eller ansvar for å håndtere denne typen oppdrag, som tilligger helsevesenet. Jeg tror at en mye tettere dialog mellom politi og andre aktører for å gjøre ressursbruken mer målrettet vil gi stor gevinst. I tillegg til dette sier vi også at vi vil endre plan- og bygningsloven, slik at kriminalitetsforebyggende tiltak og de hensyn som der ligger, skal vektlegges i kommunal planlegging.

Jeg vil også si litt om de utfordringer vi står overfor når det gjelder rekruttering. Først vil jeg peke på de bekymringer komiteen har når det gjelder søkermassen til Politihøgskolen. I fjor var det 2 265 søkere, men bare 389 var kvalifisert. Dette tallet er for lavt, og vi må gjøre en innsats for å få flere kvalifiserte søkere.

Det som er gledelig med disse tallene, er at kvinneandelen er økende. Per i dag er 36 pst. av studentene ved Politihøgskolen kvinner.

Det som er den store mangelen på Politihøgskolen i dag, er studenter med flerkulturell bakgrunn. Her må det settes inn en målrettet innsats. Det kan også tenkes at vi må endre noen av opptakskriteriene. Meg bekjent har mange av de flerkulturelle søkerne strøket på opptaket på grunn av svømmekrav. Kanskje kan vi lempe på dette kravet, hvis det kan føre til flere studenter med flerkulturell bakgrunn.

Vi står også overfor en utfordring når vi skal rekruttere til distriktene. Her må vi tenke nytt. Jeg har som lokalpolitiker personlig stått overfor denne utfordringen mange ganger. En av de tingene som har vært vellykket i mitt distrikt når det gjelder rekruttering, er at vi har innført lokale stipendordninger som kan stimulere til lokal rekruttering.

Det er få – om noen – etater som har et til de grader bredt og sammensatt oppgavespenn som politiet. I tillegg har de medias søkelys på seg hver dag. Jeg tror at denne meldingen vil bidra til at politiet klarer å opprettholde sin store tillit ute i befolkningen, samtidig som vi får et politi som i større grad samhandler med andre aktører.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:37:13]: Jeg synes det har vært en god debatt, jeg synes det har vært en ryddig debatt, og jeg synes at i all hovedsak har fokuset gått i den retning det skal. Allikevel har det også i dette vært en debatt om rus og rusproblemer og holdningen til rus. Det er i og for seg greit nok, for det er en del av det samfunnet vi alle er en del av.

Det er da fristende å vise til dem som angrep Fremskrittspartiet for våre holdninger og vår moral når det gjelder rus, og til f.eks. et forslag som ble fremmet i denne salen høsten 2004, da man senket aldersgrensen fra 20 år, som man hadde før, ned til 18 år for ferdigblandet alkoholholdig drikke. Det var et enstemmig storting – Arbeiderpartiet gjorde det, SV gjorde det, alle partiene gjorde dette. Det var altså korrekt. Men når Fremskrittspartiet har en annen ruspolitikk, er det umoralsk.

Så er det interessant å se at vår nåværende finansminister sier at nå skal vi se på taxfreekvotene. Det er mulig at det er umoralsk hvis vi foreslår det, men det er tydeligvis helt korrekt når det kommer fra regjeringshold. På nytt igjen er det politikk i praksis, og kanskje moral i praksis, eller kanskje sågar umoral i praksis – hva vet jeg? Dette er et holdningsmessig spørsmål. Når det kommer fra oss, er det et problem, når det kommer fra de andre, er det korrekt, og jeg registrerer at representanten Ballo har fått det med seg. Det synes jeg er bra.

Så må jeg også si at jeg er skuffet over at man ikke har snakket mer om økonomi her. Det er mange som har vært inne på ulike momenter, men jeg savner faktisk at vi snakker om økonomi. Selv om statsråden sier at midler alene er ikke noen nøkkel, er det et faktum at uten de samme midlene blir dette vanskelig. Jeg savner det, jf. den oppsummeringen som Fremskrittspartiet har foretatt bakerst i innstillingen, hvor vi sier noe om alle de gode ønskene som komiteen har. Da hadde jeg faktisk ønsket meg at man også sa litt om sine visjoner for egen del, fra regjeringspartiene primært da. Det gjør man altså ikke.

Så sa representanten Bjørnflaten i stad på min forespørsel om Arbeiderpartiet har snudd eller ikke, at det har de ikke gjort. Faktum er, enten representanten Bjørnflaten liker det eller ikke, at vår nåværende justisminister stemte imot et forslag i fjor vår om opprettelse av politiråd, fremmet av Fremskrittspartiet. Det er muligens sånn at det skyldes at forslagsstillerne var feil, at det ikke var passende. Men faktum er at det ble gjort, av Arbeiderpartiet, av SV, av alle andre. De ville altså ikke ha det. Så kom det tilbake i ny innpakning, og da var det perfekt. Men det er kanskje politikk i praksis.

Så har statsråden også snakket om økt politikraft, og det tror jeg er fornuftig, ut fra at utfordringene står i kø innenfor denne etaten. Noen av oss husker at for en tid tilbake var det et oppspill i svensk TV som ble kalt «Den tredje vågen», Den tredje bølgen, hvor kriminaliteten på en måte oversvømmer oss. Det var et tenkt scenario, men jeg tror det dessverre var basert på reell tenkning og reelle problemstillinger. Det betyr at vår utfordring er å kunne være i forkant av problemene, slik at vi slipper å komme etterpå og måtte lage løsninger som vi kunne ha brukt før for å forhindre kriminalitet.

I så måte synes jeg at NOKAS-saken er et eksempel. Etter NOKAS-saken – jeg skal ikke si at Stortinget våknet, men et stykke på vei gjorde vi det – var det plutselig om å gjøre å få inn pansrede kjøretøy, det var snakk om å komme inn med nye håndvåpen, og man tok altså tak i en del ting man oppdaget. Men beklageligvis er det sånn at noen betalte en høy pris for dette, og det synes jeg er urimelig. Jeg ønsker at vi skal være offensive, at vi skal være i forkant så langt som overhodet mulig. Da må man ha en helhetlig satsing på justissektoren.

En av utfordringene – og det har jeg ikke noen problemer med å ta innover meg – er at ulike politiske føringer medfører ulik prioritering. Det betyr vel også at man tidvis får ubalanse i dette. Men personlig føler jeg at hele justissektoren – det være seg politiet, det være seg domstolen eller kriminalomsorgen – fortsatt har behov for et løft. Det er ikke før vi kommer opp og finner balansepunktet mellom disse, at vi på en måte kan si at vi er à jour. Og til vi gjør det, er altså det vi ender opp med, et slags minste felles multiplum. Det er ikke godt nok etter mitt skjønn, det er det absolutt ikke.

Helt avslutningsvis: Det er ikke tvil om at norsk politi gjør en særdeles god jobb. Men jeg har allikevel lyst til å utfordre politiet på ett punkt. Et av de områdene innen justissektoren som jeg har aller mest respekt og sans for, er redningstjenesten. Redningstjenesten gjør en fantastisk jobb, med å jobbe i fellesskap for å finne optimale, gode løsninger i forhold til de oppdragene de skal utføre. Nå er politiet en del av det apparatet. Men jeg tror også at de kanskje med fordel bør skue enda mer henimot redningstjenesten og måten de jobber på, for de gjør en særdeles god jobb, og de har et ensidig fokus på å løse den oppgaven som primært står foran dem.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [18:42:18]: Samfunnet er i stadig utvikling, og det gir oss utfordringer på flere områder. Politiet har også nye utfordringer å hanskes med. Jeg vil sette fokus på den organiserte kriminaliteten, herunder menneskehandel.

Organiserte kriminelle nettverk som opererer i flere land, stiller oss overfor store utfordringer i kriminalitetsbekjempelsen. Det stiller nye krav til politiets kompetanse, ressurser og metoder, slik at man kan følge og være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Denne type kriminalitet er ofte sammensatt, og flere tiltak må brukes for å bekjempe den.

Særlig medfører narkotikakriminalitet, prostitusjon og økonomisk kriminalitet bedrevet av godt organiserte nettverk store utfordringer. Dette krever etter hvert høy grad av spesialisering, og kan svekke grunnprinsippet om at politimannen skal være generalist.

Komiteen viser til at politiet de siste år har fått tilgang til nye metoder, nettopp i den hensikt å kunne møte denne type alvorlig og ofte organisert kriminalitet, og vil vurdere effekten av disse metodene.

Menneskehandel/trafficking er nå større enn narkohandelen. Jeg viser til straffeloven § 224, som hjemler straff for menneskehandel. Menneskehandel kjennetegnes ved at en person får kontroll over en annen ved hjelp av ulike former for vold, trusler, tvang, forledelse eller misbruk av sårbar situasjon. Denne kontrollen utnyttes slik at personen må utføre prostitusjon, tvangsarbeid, fjerne sine organer eller utføre krigstjeneste i fremmed land. Prostitusjon er altså en alternativ måte å bli utsatt for menneskehandel på, og er nok det vi kommer mest borti i Norge.

Det er først og fremst viktig at vi setter inn ressurser for å ta bakmennene – kyniske bakmenn. Det er mange triste menneskeskjebner, barn og voksne, og særlig da kvinner.

Menneskehandel er en type kriminalitet som i liten grad blir anmeldt. Som ved annen type ikke anmeldt kriminalitet vil politiets mulighet til bekjempelse være avhengig av informasjon om de straffbare forholdene og de kriminelle miljøene. Erfaring viser at kvinner utsatt for menneskehandel ofte blir truet på livet, og de tør derfor ikke bidra med informasjon. Dette gir politiet store utfordringer, da de i en rettssak i de fleste tilfeller er avhengig av vitner som står fram og forteller sin historie.

Vi må legge til rette for at kvinnene tør å stå fram og vitne. Det kan være vanskelig, da det ofte er kulturforskjeller. Jeg tenker på hvilken erfaring disse kvinnene har med offentlige myndigheter i sitt hjemland, som ofte er korrupte, og kanskje har myndighetene vært delaktige i at kvinnene har blitt offer for trafficking. Dette er jo ikke med på å styrke deres tro på at norsk politi vil hjelpe dem.

Videre er det ofte språkproblemer. Det er derfor viktig at de får hjelp så tidlig som mulig i prosessen av en bistandsadvokat eller en annen egnet støttespiller.

Vitnebeskyttelse er et annet virkemiddel, men det gir også store utfordringer i forhold til å beskytte disse jentene og deres familier i hjemlandet. Kanskje kan vi bruke mer anonyme vitner? Men dette må veies opp mot rettssikkerheten til den som er tiltalt.

45 dagers opphold er utgangspunktet for disse kvinnene som vitner. Dette høres kanskje lite ut, men flere av disse kvinnene vil kunne få opphold på humanitært grunnlag.

Jeg er svært skeptisk til å kriminalisere horekunder. For det første vil jeg avvente og se den rapporten som EU har bestilt om Sverige, for jeg er slett ikke sikker på at det er så vellykket i Sverige som noen vil ha det til. Det foreligger ikke noen offisiell dokumentasjon på tilstanden i Sverige etter lovendringen der i januar 1999. Jeg tror vi ville få et prostitusjonsmarked som i mye større grad er under jorda, og derfor vil være vanskelig for politiet å ha en viss kontroll med. Og for jentene vil det bli mye mer utrygt.

Et argument for å kriminalisere er en eventuell kriminalisering av horekunder i hele Norden. Men kan vi ikke snu på det og si at Norge, som er et ressurssterkt land, bør ta ansvar for å hjelpe kvinnene, som mest sannsynlig vil bli sendt til et annet land hvor det er lovlig, og hvor myndighetene ikke har vilje eller ressurser til å bekjempe problemet med trafficking?

Videre har jeg ikke som politiker et ønske om å lage lover som forbyr alt vi ikke liker, særlig ikke på et område hvor det blir vanskelig å håndheve loven, og der sanksjonene er bøter som blir vedtatt og betalt på stedet av dem som blir tatt.

Det er derfor jeg mener det er viktig å sette inn ressursene i politiet på andre områder, for å ta bakmennene. Hele straffesakskjeden er viktig i dette arbeidet, så her må politiet forsterke og intensivere arbeidet, etterforske og iretteføre, og domstolene må straffe gjerningsmennene.

Hvilke virkemidler har politiet i dag? De kan bruke hallikparagrafen, straffeloven § 202, og de kan også bruke politivedtektene, som gir mulighet til å bortvise ved forstyrrelse av ro og orden, i tillegg til det jeg har nevnt tidligere i innlegget.

Vi må også kunne legge et ansvar på dem som kjøper tjenestene, og opprettholder et marked. Holdningsskapende arbeid er viktig, men det vil ikke være nok.

Politirollemeldingen som behandles i dag, belyser problemstillingene jeg har nevnt, og Bondevik-regjeringen la fram en handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen Stoltenberg følger opp slik at planen gjennomføres.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

André Oktay Dahl (H) [18:47:45]: Representantene Bjørnflaten og Magnusson Lydvo skal i likhet med resten av komiteen innom Amsterdam på komitereise til høsten, og der kan de mer spesielt interesserte besøke Red Light District. I Oslo i dag er det derimot slik at vi ikke behøver å være interessert i det hele tatt for å bli nærmest overfalt av utenlandske prostituerte. Vi har nemlig utviklet en egen form for Red Light District, for det står omtrent en prostituert ved hvert eneste røde lys i sentrum. Trekkspillere som har gått på den samme skolen, og spiller den ene sangen de kan, og roseselgere som er langt mer aggressive enn selv den mest iherdige valgkampmedarbeider for Arbeiderpartiet i en valgkamp, gjør at det er ganske slitsomt for både turister og andre å ferdes i denne byen, og det blir verre og verre.

Representanten Bjørnflaten ble tidlig i debatten utfordret på å definere hva man legger i begrepet «intensivere innsatsen» mot dette, og da var svaret: Bruke dagens lovverk mer aktivt. Men problemet er jo at dagens regelverk er utilstrekkelig, og hjemmelen er for uklar. Det er viktig og positivt at man er opptatt av å ta bakmennene, det gir vi full støtte til. Men det er også nødvendig å kombinere dette med å skape uro på gateplan i forhold til det som skjer hver eneste dag i Oslo by. Her finner jeg grunn til å gjenta spørsmålet som representanten Aspaker stilte til representanten Bjørnflaten, om å definere hva man egentlig har tenkt å gjøre, om man faktisk vil være med på å skjerpe hjemmelsgrunnlaget, slik at det blir klart og tydelig at man kan bortvise, noe politiet og lokale myndigheter i Oslo mener at man ikke har adgang til i dag.

Ellers har jeg lyst til å ta opp noe representanten Ellingsen var inne på, nemlig ulike gråsoner. Det er også vi opptatt av, men det er en gråsone i Fremskrittspartiets forslag i forhold til utnevnelse av sjefen for PST, og jeg kunne tenke meg å spørre om hva som er den prinsipielle begrunnelsen for at man skal legge denne utnevnelsesretten her. Er det også slik at man eventuelt, prinsipielt, vil gå inn for å gjøre det tilsvarende i forhold til forsvarssjefen? Det kunne være en interessant problemstilling å få avklart.

Ellers til slutt: Statsråden kommenterte ikke i sitt innlegg bakgrunnen for at regjeringspartiene overhodet ikke har kommentert planene om å opprette en godt utrustet og utdannet nasjonal politireserve. Jeg tillater meg derfor også å gjenta spørsmålet fra representanten Aspaker: Hvilken holdning har regjeringspartiene til dette? Har man noen holdning, og hva er egentlig synet?

Men så helt til slutt, midt oppe i alt dette vonde, har jeg lyst til å rose statsråden for å legge vekt på det som tross alt forener oss i norsk justispolitikk. Det er etter Høyres syn en veldig viktig verdi, og antakeligvis en av grunnene til at Norge tross alt er et av de aller tryggeste land å bo i, og fortsatt antakeligvis også kommer til å være det, hvis man justerer kursen noe.

Anne Margrethe Larsen (V) [18:50:50]: Politiets roller og oppgaver er et stort, alvorlig tema, men svært viktig for enkeltmenneskets møte med etaten. Nærhet og tillit til politiet blir behørig omtalt i innstillingen, likeledes trygghet som velferdsspørsmål. Å skape trygghet er et grunnleggende behov. Politiets rolle i et lokalt, desentralisert politi må være generalisten som skal være med i både forebygging og akuttsituasjoner.

Venstre mener at kampen mot vold må skje både i det offentlige rom og i hjemmet. Særlig viktig for menneskers trygghet er retten til å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold, overgrep på gaten, arbeidsplassen og i nære relasjoner. Derfor er politi- og lensmannsetaten viktig for enkeltmennesket der det bor. På viktige områder har politireformen dessverre ikke ført til at enkeltmennesket lenger opplever den samme tryggheten i sitt distrikt, fordi politietaten er endret på grunn av omorganisering eller reduserte midler. Dette opplever noen enkeltmennesker i Agder, og særlig i Lister-regionen. For eksempel med halvert bemanning innen politietaten i Flekkefjord må enkeltmennesker vente til mandag før de får hjelp ved innbrudd i helgen. Brannfolk og forbipasserende må dirigere trafikken ved biluhell på E39.

Enkeltmennesket forstår ikke svære, flotte reformer, omorganiseringer og spesialisering i større byer. Enkeltmenneskets trygghet avhenger av respons, nærhet til etat og hjelp i en aktuell situasjon. Enkeltmennesket må ha trygghet for at politiet er på plass i sitt distrikt med tilstrekkelig bemanning, og jeg er glad for at statsråden støtter Venstres forslag i dag. Det er på tide å ta enkeltmenneskets opplevelser på alvor.

Kåre Fostervold (FrP) [18:53:33]: Det er gledelig, men kanskje ikke overraskende at det er en relativt samstemt komite som legger frem denne innstillingen til vedtak i Stortinget – gledelig fordi man understreker viktigheten av et velfungerende og tilstedeværende politivesen, men heller ikke overraskende, da innstillingen til Stortinget for det meste inneholder gode ord og meninger med få forpliktende lovnader om å styrke politiet gjennom bedre budsjetter, flere ansatte eller endrede oppgavefordelinger som vil frigjøre kapasitet til kriminalitetsbekjempelse.

Komiteen har i sine merknader lagt stor vekt på den viktige rollen nærpolitiet har i samfunnet, både for å forebygge og for å innfri de forventninger eller den trygghetsfølelsen man ønsker å gi befolkningen. Disse prioriteringer og intensjoner dannet jo også bakteppet for iverksettelse av politireformen, der man bl.a. ønsket å frigjøre administrative ressurser til bruk i operative stillinger. Det er derfor å bemerke at den siste evalueringen av politireformen viser at mange av de ansatte i politiet i stor grad er misfornøyd med resultatet av reformen.

Signaler jeg har fått, viser til at kravene i reformen ikke er det som har ført til denne interne mistilliten, men at en stor del av de utfordringer som ikke er løst, begrunnes med manglende økonomisk oppfølging fra Stortinget, en oppfølging som burde ha kommet parallelt med gjennomføringen av reformen. Nå skal man igjen, etter at man har klargjort Stortingets samlede syn på viktigheten av et godt og effektivt nærpoliti, la det være opp til budsjettmessige prioriteringer om man skal gjennomføre alle disse gode intensjonene.

Dessverre viser historien at det kun er Fremskrittspartiet som er villig til å gi politiet det budsjettmessige løftet som trengs. Våre budsjettforslag, som ville gitt et synlig og effektivt nærpoliti, eller ville gitt politiet muligheten til å innta rollen som en sentral aktør i det forebyggende arbeidet, har gjentatte ganger blitt nedstemt av de andre partiene. Det er også et paradoks at når alle partiene er så fokusert på å ha et godt nærpoliti, er de andre partiene ikke villige til å gå inn for forslaget fra Fremskrittspartiet om å utrede en modell for reaksjonstid for politiet. Dette burde ikke være vanskelig, hvis alles forutsetning for den framtidige politimodellen er at det skal være politi i nærmiljøene. Allikevel forutsetter jeg at partiene følger opp sine merknader i budsjettbehandlingen til høsten, og går inn for en alvorlig styrking av politiets budsjetter.

Olav Gunnar Ballo (SV) [18:56:33]: Jeg hadde tenkt å holde et veldig forsonlig innlegg overfor Fremskrittspartiet, men dette siste innlegget gjorde det noe vanskeligere. Jeg skal likevel prøve.

Det som slår en med politirollemeldingen, er at det i veldig stor grad er enighet mellom alle partier om virkemidler. Man erkjenner at det er behov for et nærpoliti, og man erkjenner at det er behov for å ha ressurser til å opprettholde et nærpoliti. Man erkjenner at kriminalitetsbildet er endret, og at man må ta i bruk nye virkemidler for å kunne bekjempe den kriminaliteten, ikke minst også med å ruste opp politiet til å takle Internett-basert kriminalitet og til å bruke Internett som et hjelpemiddel for å avdekke kriminalitet.

Så registrerer jeg at Solveig Horne i sitt innlegg tok tak i kritikken som er kommet mot Fremskrittspartiet, i forhold til forebygging, og hun brukte nesten hele innlegget på å understreke betydningen av forebygging. Det er svært positivt. Jeg kan godt huske at jeg var en av dem som kritiserte Fremskrittspartiet for ikke å være opptatt av forebygging, bl.a. i en interpellasjon i denne salen om kriminaliteten i Oslo. Jeg registrerer at Solveig Horne påpeker en rekke felter i samfunnet der det er viktig å sette inn forebyggende tiltak.

Det som allikevel er problematisk i forhold til Fremskrittspartiet, er at man får en så forskjellig erkjennelse av hva som virker, og hva som ikke virker når det gjelder forebyggende tiltak. Et eksempel er jo nettopp alkoholpolitikken. Jeg registrerte at Ellingsen i sitt innlegg brukte tallene for det norske Vinmonopolet, som viser en økning av omsetningen i Vinmonopolet, som et eksempel på at den norske alkoholpolitikken ikke skulle virke så godt som den finske. Men det er jo en total mistolkning av de tallene. Hensikten med norsk alkoholpolitikk er nettopp å øke omsetningen i Vinmonopolet på bekostning av annen omsetning, bl.a. smugling. Hvis man klarer å få opp den omsetningen slik at folk bruker polordningen, er jo det bra.

Så registrerer jeg at Solveig Horne i sitt innlegg sa at strenge straffer virker forebyggende. Det er også en av de tingene som er problematisk i forhold til Fremskrittspartiets argumentasjon når det gjelder forebygging, fordi det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for den typen utsagn. Det betyr jo ikke at jeg lar meg provosere av dem. Jeg setter pris på at de kommer, og det gir en mulighet til å ha debatt om det.

Jeg var i Chicago for få dager siden. Bare byen Chicago med sine strenge straffer har ti ganger så mange drap i året som det Norge har til sammen. Noe av det som er tankevekkende, er at det man tror skulle virke, og som Fremskrittspartiet ofte argumenterer for at virker, ikke gjør det. Det er ikke dermed et argument for at man ikke skal sette folk i fengsel, og at man ikke skal ha soning. Men det er et veldig sterkt argument for sekundær forebygging, nemlig å styrke rehabiliteringen, styrke de tiltakene, styrke det humanitære arbeidet overfor dem som begår kriminelle handlinger. Der svikter ofte Fremskrittspartiet fordi man framstiller det som om bare det å være hard, det å ta noen hardt, i seg sjøl virker kriminalitetsforebyggende. Dessverre gjør det ikke det, men det er jo en kjempestyrke at Fremskrittspartiet nå begynner å diskutere forebygging, for da kan vi også begynne å diskutere innholdet i den.

Elisabeth Aspaker (H) [18:59:59]: Det er riktig, som det er sagt, at det har vært stor grad av enighet, og at vi har hatt en veldig god prosess i komiteen når vi har jobbet med meldingen, men jeg kan likevel ikke fri meg for å komme med en liten bekymring nå mot slutten av debatten, og det er knyttet til om politiet i dag får den nødvendige mulighet til å konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Jeg skal begrunne det med følgende observasjoner og betraktninger: Da komiteen var i Troms rett etter jul og møtte Truls Fyhn, fortalte han at han til enhver tid hadde to politifolk på reise til og fra fengsler for å finne ledige plasser, der det var ledige plasser å oppdrive.

Det samme ser man i Midtre Hålogaland. Da jeg var i Mosjøen før helgen, kunne de berette at situasjonen der var nøyaktig like vanskelig. Da står vi altså igjen med en situasjon hvor de eneste som tjener på dette, er flyselskapet Widerøe, som til enhver tid har en rekke seter besatt med folk som burde ha vært hjemme på politikammeret sitt og enten drevet forebyggende arbeid eller oppklart kriminalitet.

Når det gjelder den køavviklingsplanen som statsråden nylig har framlagt, har jeg gjort meg den refleksjonen at det vel ikke akkurat er varetektsplasser og lukkede plasser som den planen inneholder mest av – så å si ingen. Så jeg vil i grunnen utfordre Storberget til å reflektere litt over hvordan vi skal løse den situasjonen som politiet er havnet i, for jeg tror vel ingen av oss ser for seg at det er en situasjon som kan vare ved over tid. Den tapper politiet for verdifulle ressurser som burde vært brukt på en langt mer fornuftig måte.

Rolf Terje Klungland (A) [19:02:06]: Jeg vil begynne med å takke representanten Anne Margrethe Larsen fra Flekkefjord som tok opp situasjonen til politiet i Lister-regionen i Vest-Agder. Det var litt overraskende. Egentlig skulle en ønsket at representanten hadde vært her i forrige periode, da vi slet med justisministeren fra Venstre for at han i det hele tatt skulle være lutter øre med hensyn til de argumentene som kom fra Lister.

Når jeg hører på nåværende opposisjonspartier i debatten, må det jo være en befrielse å slippe å sitte i regjering. For de ordene de bruker, og det de sier her i salen, er noe annet enn den ansvarlighetslinjen som de stod for for et år siden. Jeg er derfor glad for at jeg, selv om vi sitter i regjering, fortsatt kan si det samme: Det må gjøres noe i Lister-regionen i Vest-Agder. Og så har vi faktisk etter dette valget vært så heldige at vi har fått en justisminister som skjønner alvoret, som tar situasjonen på alvor, og som har sørget for at Vest-Agder har fått mer midler til arbeidet for å få et mer effektivt nærpoliti. Og når justisministeren her sier at vi skal ha et nærpoliti med globalt perspektiv, er det jo bare vakkert å høre sammenlignet med de debattene jeg har vært med på angående politiet.

Vi kan ikke ha det slik at folk kan sage ned parkometre og ta dem med seg om natten fordi politiet ikke kommer. Vi kan ikke ha det slik at folk som blir voldtatt på fredagskvelden, får beskjed om å ringe tilbake mandag morgen. Vi kan ikke ha det slik at innbruddstyver kan gå fra bil til bil uten at politiet rykker ut. Derfor har også – og det vet jeg ikke hva som er bakgrunnen for – politiet i Flekkefjord fått beskjed om at de skal rykke ut fortere enn det de gjorde under den forrige regjeringen.

Jeg er veldig glad for at vi har startet på denne veien. Det er mye som gjenstår, men jeg er veldig glad for at vi har en justisminister som tar denne situasjonen på alvor, og som vil sørge for at politiet blir mer effektivt enn det har vært. Uten å snakke stygt om politiet, tror jeg også det ligger en god del i organiseringen av politiet som har ført til den situasjonen vi har kommet i.

Statsråd Knut Storberget [19:05:23]: Jeg er veldig glad for utfordringen fra representanten Elisabeth Aspaker, og jeg er helt enig: Når det gjelder spørsmålet om soningsplasser i Norge, er den situasjonen vi er i, ingen situasjon som kan vare ved over tid, som representanten uttrykte det. Problemet er jo at den situasjonen har vart gjennom hele forrige regjeringsperiode, i hvert fall fra 2001 og fram til i dag, hvor man altså har hatt en soningskø som har vært på over 2 000. Derfor skulle jeg mene at det er positivt at den nye regjeringa faktisk tar grep med en gang, og, som representanten også er vel kjent med, allerede nå, i framlegget til revidert nasjonalbudsjett, ønsker oss 250 nye plasser. Det er et betydelig løft.

Vi får totalt sett i år etablert 250 nye plasser. Det ligger inne at man skal sette i gang byggingen av Nye Halden fengsel, som vil innebære 251 plasser som skal stå ferdig i 2009, og som det står i denne planen: Det kan heller ikke utelukkes at det vil komme flere om det er behov for det. Så dette er jo ikke et totalt fravær av varetektsplasser, som eventuelt ivrige politimestre eller andre måtte ønske å bruke – snarere tvert imot. Det er jo slik at mange av disse plassene nettopp vil gjøre sitt til at vi får frigjort lukket fengselskapasitet. For det første får vi økt fengselskapasitet gjennom nybygging. Over halvparten av plassene som jeg nå har nevnt, er lukkede og kan brukes til varetekt. Vi får også frigjort mange lukkede plasser. Jeg nevner eksempelvis det man nå gjør ved Vestlandsheimen utenfor Bergen fengsel, som jo er et stort prosjekt, og som vil frigjøre lukkede plasser i områder hvor det er press. Og det er jo nettopp de vurderingene som Regjeringa gjør seg: Når man lager en samlet plan, ønsker man selvfølgelig å sette inn tiltak der det er størst press. Det er vår ambisjon at soningskøen skal nærme seg null når vi kommer til enden av denne stortingsperioden. Det er derfor vi også presser på, ikke bare med å bygge nye fengselsplasser, men vi presser også på i forhold til nå å øke opptaket av fengselsbetjenter på fengselshøyskolen drastisk.

Dette hører hjemme i politirolledebatten, fordi det er helt meningsløst for oss å diskutere et sterkere og mer rollebevisst norsk politi så lenge man ikke har til rådighet de mer tradisjonelle strafferettslige virkemidler som en varetektscelle og en soningscelle faktisk er. Denne utfordringen hilser jeg velkommen, men jeg må si at jeg stusser over at den kommer fra Høyre, som har hatt så rik anledning til å gjøre noe med denne problemstillingen.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [19:08:34]: Debatten i dag har vist at det er bred enighet i Stortinget om de viktige utfordringer politiet står overfor, og i hvilken retning etaten bør utvikle seg videre. Som jeg sa i innlegget mitt tidligere i dag, er den brede oppslutningen og den brede enigheten om viktige punkter viktig for å sikre politiet tillit og legitimitet. Men debatten har også vist at det er klare politiske skillelinjer, og jeg har lyst til å komme inn på noen av disse sakene.

Solveig Horne fra Fremskrittspartiet hadde et innlegg hvor hun talte varmt for Fremskrittspartiets forebyggende politikk. Jeg bet meg særlig merke i det hun sa om at det først og fremst er de trygge familiene som er viktige for å sikre forebygging. Men problemet er at veldig mange ikke lever i trygge familier. Hvis vi f.eks. ser på Fafo-rapporten, kan vi se at veldig mange av de innsatte i norske fengsler har vært eller burde ha vært i kontakt med barnevernet, fordi de har hatt så store problemer i sin oppvekst at det burde vært noen som fanget dem opp. Da er det veldig problematisk når Fremskrittspartiet foreslår å kutte nettopp i barnevernet.

Fremskrittspartiet har foreslått å kutte i integreringstiltak, og Fremskrittspartiet har foreslått å kutte i kultur. Det er ingen som har nevnt kulturpolitikk tidligere i debatten i dag. Det er mange som sikkert tenker at kulturpolitikk ikke har noe å gjøre i en justispolitisk debatt, men den beste måten å forebygge på er kanskje nettopp gjennom gode fritidstilbud for ungene våre. Ser ikke Fremskrittspartiet at dette faktisk får konsekvenser når det gjelder økningen i kriminaliteten?

Jeg bet meg også merke i at Fremskrittspartiet hevdet at vi ikke har et nærpoliti. For et par uker siden var jeg og besøkte Ibestad kommune, som er en bitte liten kommune på en bitte liten øy i Troms, og traff den lokale lensmannen – som gav meg et helt annet inntrykk enn det Fremskrittspartiet har gitt her i debatten i dag. De gav også uttrykk for at de var veldig glade for den satsingen som det rød-grønne flertallet har gjort, både økonomisk og gjennom politirollemeldingen.

Når det gjelder Høyre og spørsmålene i forhold til prostitusjon, mener jeg fortsatt at politiet kan bruke lovverket mye mer aktivt enn det de gjør i dag. Høyre viste jo selv til de gode erfaringene man har fra Trondheim. Vi har pr. i dag et lovforslag til behandling i komiteen som nettopp går på en del av problemstillingen rundt tigging. Trafficking er kriminalisert, så her mener jeg at politiet kan gjøre en sterkere innsats enn det de gjør, og der er komiteen også enstemmig.

Så vil jeg si helt til slutt at vi ikke kommer til å støtte Kristelig Folkepartis forslag. Det er et velmenende og godt forslag, men den viktigste utfordringen er at vi må få de to etatene, politiet og barnevernet, til å samarbeide. Mange steder ser vi i dag at barnevernsvakten er etablert på politistasjonene. Det gir veldig gode virkninger. Men den store utfordringen er å få etatene, både der og på andre områder, til å samarbeide.

Presidenten: Elisabeth Aspaker har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Elisabeth Aspaker (H) [19:12:06]: Det var justisministerens stussing som fikk meg til å ta ordet, og jeg må si at jeg stusser, jeg også, over at man legger fram en plan for avvikling av soningskøen og ensidig satser på åpne plasser, når det åpenbart er lukkede plasser som er den kapasitet man trenger. Da ser jeg det slik, og leser planen slik, at man har tenkt å lempe ganske betraktelig på soningsvilkårene. Man foreslår tidligere løslatelse, og man går i en retning i kriminalpolitikken som Høyre ikke vil være bekjent av.

Så vil jeg si til statsråden at vi kan gjerne diskutere hvem som har gjort hva, men i den forrige perioden var det vitterlig den forrige regjeringen som tok initiativet til, og som igangsatte, byggingen av Halden fengsel, som kanskje vil være det største bidraget når det gjelder lukkede plasser, i årene som kommer. Hadde denne regjeringen fått fortsette, hadde det selvfølgelig også blitt flere fengselsplasser i inneværende stortingsperiode.

Solveig Horne (FrP) [19:13:21]: Det er jo gledelig at mitt innlegg her har skapt litt debatt om forebygging.

Det er sant som representanten Bjørnflaten sa, at jeg snakket om at trygge hjem er en viktig del av forebyggingen. Men jeg nevnte også helsestasjonen. Helsestasjonen er noe som Fremskrittspartiet har satset på, i hvert fall i kommunene. Hvem er det som er viktigere enn helsesøster, som kan klare å se problemene som er i de hjemmene hvor man ikke har det så godt, og kan gå inn og hjelpe og komme med tiltak overfor det enkelte hjem?

Så vil jeg peke på SLT-samarbeidet som er i de enkelte kommuner, og jeg snakket også om de involverte frivillige lag og organisasjoner i kommunene. Det er jo kulturpolitikk, som i hvert fall er viktig for Fremskrittspartiet, dette med de frivillige lag og organisasjoner og idrettslagene i kommunene.

Så vil jeg si velkommen etter til flertallet, og det gjelder familievoldprosjektet i Vestfold. Det er vi veldig stolte av at vi fikk til i budsjettavtalen i 2005. Men jeg ser nå at det er et flertall som har kommet etter her, og det gjelder også, som jeg nevnte, politirådet.

André Oktay Dahl (H) [19:14:43]: Jeg skal være kort.

I forhold til Fremskrittsparti- og indirekte også Høyre-kritikken som kommer fra komitelederen, om kutt i offentlige budsjettposter, er det faktisk sånn at Arbeiderpartiet med god hjelp av SV gjør alt de kan for å kutte i det personlige ansvaret den enkelte har for seg selv, og ikke minst for andre. Det skaper et kaldere samfunn, som gjør at vi faktisk får en verre kriminalitetsutvikling enn det vi ellers ville ha hatt.

Det må enten være sånn at komitelederen ikke skjønner spørsmålet, eller ikke ønsker å skjønne spørsmålet, når vi gjentatte ganger spør hva man har tenkt å gjøre i forhold til frontfigurene, som opererer på gateplan bl.a. her i Oslo. Jeg er helt enig i at man må ta bakmennene, og det får Regjeringen for så vidt honnør for at man gjør. Men vi har ennå ikke fått svar på om man ønsker å skjerpe hjemmelsgrunnlaget som gjør det mulig å ta frontfigurene, og kombinere det med å slå hardt ned på bakmennene. Det har vi ennå ikke fått svar på i denne debatten. Jeg hadde håpet at vi kanskje skulle få det. Eventuelt får vi sende spørsmålet skriftlig ved en senere anledning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2