Vigdis Giltun (FrP) [12:56:34]: Jeg har et spørsmål til statsråd Sylvia Brustad:
«Sykehuset Østfold kutter nå i stillinger i diabetesteamet, noe som medfører at tilbudene i Halden og Moss nedlegges. Pasientene overføres til Sarpsborg, hvor bemanningen også reduseres. I bestillerdokumentet står det skrevet at diabetesteamene skal styrkes, men ved Sykehuset Østfold kuttes det med 25 pst. Dette vil uten tvil ramme pasientene. Forebygging, veiledning og behandling av senkomplikasjoner er noen av oppgavene som reduseres.
Vil statsråden be sykehuset om å opprettholde denne velfungerende avdelingen?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:57:13]: Sjøl om budsjettet for sjukehusa i år er langt bedre enn det har vært på mange år - ja faktisk det beste som har vært gitt i ett enkelt år - er det sjølsagt heller ingen tvil om at mange av helseforetaka står foran betydelige omstillingsutfordringer for å få orden i økonomien, for å bruke et veldig enkelt uttrykk. I den prosessen kan det skje endringer i pasienttilbudet. Som regel er det snakk om endring i oppgavefordeling eller i organisering av tilbudet, uten at tilbudet til pasientene blir dårligere av den grunn. Jeg er klar over at det balansekravet som Stortinget har stilt, også stiller helseforetaka overfor store utfordringer, men jeg legger til grunn at nødvendige omstillinger gjøres i tråd med de overordnede føringer og krav som er stilt til kvalitet, aktivitet og økonomi gjennom bestillerdokumentet og foretaksmøtet.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at Sjukehuset Østfold har et godt utbygd tilbud til diabetespasientene i sitt fylke. Tilbudet til voksne med diabetes omfatter et tverrfaglig team i Sarpsborg, slik også spørreren er inne på. For tida er det 4,4 stillinger for diabetessjukepleier i dette teamet. Dessuten deltar to overleger med spesialitet i endokrinologi og to kliniske ernæringsfysiologer i teamet. De samarbeider med karkirurg, ortoped og ortopediingeniør ved behov. I tillegg finnes et eget tilbud til barn.
Fra Helse Sør-Øst har jeg fått opplyst at Sjukehuset Østfold etter en helhetlig vurdering, slik spørreren også er inne på, har redusert antallet stillinger for diabetessjukepleier ved teamet i Sarpsborg til 3,4, altså med én - dette som et ledd i arbeidet med å tilpasse driften til rammene. Tilbudet i Halden opphører og vil bli videreført gjennom teamet i Sarpsborg. Sjukehuset i Moss har ikke egen diabetessjukepleier, og de har mottatt tjenester fra teamet i Sarpsborg. Jeg er blitt informert om at pasienter med diabetes fra hele fylket fortsatt vil få et forsvarlig medisinsk tilbud, men at enkelte pasienter vil få en noe lengre reisevei.
Ansatte som er berørt av denne omstillingen, skal få tilbud om ledige stillinger ved Sjukehuset Østfold, der deres kompetanse innenfor diabetesområdet vil kunne utnyttes helt eller delvis.
I forbindelse med oppfølginga av Oppdragsdokumentet for 2008 vil Helse Sør-Øst vurdere om det er behov for å gjennomgå tilbudene til diabetespasienter ved alle helseforetak, for å sikre et likeverdig tilbud til pasientene i hele regionen og - sjølsagt - i alle fylker. Jeg legger til grunn at styret ved Sykehuset Østfold og styret i Helse Sør-Øst vil videreføre arbeidet med å utvikle tilbudet til pasienter med diabetes i tråd med Soria-Moria-erklæringa og Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006-2010.
Vigdis Giltun (FrP) [13:00:10]: Det var ikke noe jeg ikke kjente til, som framkom i svaret fra statsråden.
Det jeg var veldig opptatt av, var om statsråden mente at hennes oppdrag var utført, når man kutter i et diabetesteam i stedet for å styrke det. Sykehuset sier at dette er et veldig godt team. Det er riktig, det er det, men det er ikke godt nok. Når det er ett års ventetid for pasienter for å komme inn, er det for lang ventetid. Mange av pasientene har allerede ventet i to-tre år før de har søkt om å komme inn. Det er ikke slik at tilbudet er for godt.
Det å ødelegge dette teamet ved å fjerne én stilling nå, gjør at pasientene vil få et redusert tilbud. Kommunikasjonsdirektør Erlandsen sier at tilbudet er bra nok. De som trenger det mest, får behandling. Det er riktig, behandling - men det er jo forebygging man skulle satse på, og det har statsråden gjentatt mange ganger. Mener ikke statsråden at det er forebygging av senkomplikasjoner som virkelig blir det viktige framover? Er det ikke viktig å ivareta den rollen, ikke bare å behandle senkomplikasjonene?
Statsråd Sylvia Brustad [13:01:15]: Jeg mener det er avgjørende å hindre at så mange mennesker blir sjuke av diabetes 2. Vi vet at en god del av dette henger sammen med den måten vi lever på. Derfor har vi også alt å tjene på å prøve å få flere folk i bevegelse, spise sunnere og prøve andre forebyggende tiltak for å hindre at folk blir sjuke. I dag er det om lag 120 000 mennesker som har diabetes 2. Derfor må vi prøve å hindre at så mange blir sjuke. Det er punkt nr. 1.
Dernest er det sjølsagt slik at uansett om man bor i Østfold, Hedmark eller andre steder, skal man ha gode tilbud om behandling - det være seg den behandling man trenger der og da, men sjølsagt også for å forebygge senkomplikasjoner. Jeg har fått forsikringer fra Helse Sør-Øst om at også diabetespasienter i Østfold vil få et forsvarlig medisinsk tilbud - det skulle bare mangle - men at situasjonen er at noen vil få noe lengre reisevei.
Regjeringa mener sjølsagt alvor med sin diabetesstrategi, og jeg minner igjen om at styret i Helse Sør-Øst sammen med styret i Sykehuset Østfold vil gå gjennom den for å sikre likeverdige tilbud i hele landet.
Vigdis Giltun (FrP) [13:02:31]: Jeg takker for svaret.
Jeg vil minne statsråden om at vi bruker 10 milliarder kr på diabetessyke hvert år. Syv av disse milliardene går til å behandle senkomplikasjoner. Vi har som mål å avdekke alle de udiagnostiserte, og målet med å avdekke dem må jo nettopp være å gi dem god informasjon og lære dem å leve med sykdommen for å unngå senkomplikasjoner. Denne gruppen vil hele tiden komme i siste rekke hvis man skal ta seg av dem som trenger det aller mest, dem som er sykest, og dem som allerede har utviklet komplikasjoner. Hvis man gjennomfører dette med å få avdekket udiagnostiserte, er det ikke viktig at de får kompetent veiledning, slik at de kan unngå senkomplikasjoner? Mener statsråden at det skal være opp til sykehusene hele tiden å vurdere? Tror statsråden at det vil bli gode diabetesteam som kan fange opp disse, som kan ivareta den rollen, uten at det er øremerkede tilskudd eller klare retningslinjer?
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad [13:03:39]: Jeg har ingen informasjon som skulle tyde på at diabetesteamet i Sarpsborg vil bli ødelagt fordi om det blir en stilling mindre akkurat der - den skal brukes til Sykehuset Østfold til fordel for diabetespasienter på andre måter.
Det aller viktigste med å forebygge er jo å få tak i folk før de kommer til spesialisthelsetjenesten, å sørge for at vi oppdager dem i skolehelsetjenesten eller på helsestasjonen - altså i ulike typer lavterskeltilbud. Og jeg vil også si: Jeg er heller ikke fremmed for å prøve ut nye modeller for å få tak i de udiagnostiserte enda tidligere. Jeg er helt enig med representanten i at dette er en stor utfordring.
Alle skal sjølsagt få god behandling, enten det er i Østfold eller i andre fylker. Det er sjølsagt kjempeviktig for å unngå senkomplikasjoner, som representanten er opptatt av. Det er mye av dette som kan forebygges gjennom lærings- og mestringssentrene som vi nå bygger opp i alle deler av landet. Også råd, tips, veiledning og oppfølging med hensyn til hvordan man skal håndtere den situasjonen man er kommet i, er kjempeviktig.