Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkordskifte, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [18:24:58]: (ordfører for saken): I denne perioden har vi hatt flere anledninger til å debattere et viktig tema - vold i nære relasjoner. Denne gangen er det et representantforslag som konkret berører temaet der kvinner er drept av partner eller tidligere partner.

Livet blir ikke alltid slik man har tenkt seg. Kari på 25 finner mannen i sitt liv, Ola. De gifter seg og får barn. Han blir voldelig mot henne for bagateller, han er sjalu. Det er vanskelig for Kari å dele dette med andre. Er det ikke litt min egen skyld, jeg provoserer han jo litt, eller? Forholdet er vanskelig, hun elsker ham jo, eller gjør hun det? Er det praktiske ting som gjør at hun blir i forholdet, som hus, bil og ikke minst en fasade som skal holdes? En dag går Ola for langt, han er så voldelig at Kari dør av skadene, han dreper henne. Igjen er tre små barn som har mistet moren sin og har en far i fengsel.

Hva kan samfunnet gjøre for å forhindre at dette skjer? I Norge har vi i gjennomsnitt ti slike saker i løpet av året hvor en kvinne blir drept av partner eller ekspartner. Som VGs reportasje i fjor viste, var det 72 kvinner som ble drept på denne måten de siste sju årene. Dette er høye tall. Når det gjelder vold i nære relasjoner, er det også store mørketall.

Regjeringen tar dette på alvor, og representantforslaget fra Dørum er litt for sent ute. For før jul la Regjeringen fram en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt. Her er det 50 tiltak som skal være med på å bekjempe vold i nære relasjoner. Tiltak nr. 34 går direkte på forslaget vi har til behandling i dag.

Regjeringen ønsker å kartlegge disse drapssakene, og i det arbeidet forsøke å identifisere risikofaktorer og utvikle forebyggende tiltak. Etter det jeg kjenner til, er arbeidet godt i gang og flere departementer er involvert. Arbeidet skal avsluttes i løpet av 2009. Planens punkt 17 til og med punkt 20 fokuserer på voldsutøveren. Regjeringen ønsker at voldsspiralen skal brytes, ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren. Arbeidet Alternativ til Vold, ATV, driver, er et viktig bidrag her. Komiteen er enstemmig i at det er viktig at tilbudene til voldsutøverne blir landsdekkende, noe det også legges opp til i handlingsplanen.

Skal vi lykkes med å få redusert vold i nære relasjoner, som i enkelte tilfeller ender med drap, er det viktig at det jobbes tverretatlig. Politiet, fastlege, helsesøster og utdanningsinstitusjoner som lærer- og sosionomutdanningen samt krisesentre må jobbe sammen og få skolering om temaet. Det er også viet en sentral plass i handlingsplanen.

Regjeringen har lagt til rette for familievoldskoordinator i alle politidistrikt, og i de store byene skal det etableres team som skal bistå mindre lensmannskontor i disse sakene.

Regjeringen har gjort mye på dette området, og det er nå viktig at tiltakene i handlingsplanen blir fulgt opp. Selv om det er seks departementer involvert i planen, har komiteen tro på at det er med på å styrke arbeidet med bekjempelse av vold i nære relasjoner, da dette arbeidet er avhengig av et bredt samarbeid mellom de ulike etatene.

Solveig Horne (FrP) [18:28:35]: Selv om dette temaet har vært debattert i denne sal veldig mange ganger, tror jeg nok ikke vi kan debattere det ofte nok, slik situasjonen er.

Det er viktig og positivt, det forslaget som forslagsstillerne tar opp, og det er et viktig tema. Nesten hver eneste uke kan vi lese om tragiske hendelser som kanskje kunne vært unngått. Vi vet også at det er et stort samfunnsproblem, og det er mørketall som er veldig store. Vi er alle sammen nødt til å stå sammen for å finne de tiltakene som kan begrense vold i nære relasjoner. Forebygging og holdningsskapende arbeid er viktig.

Jeg er veldig glad for den handlingsplanen som Regjeringen har lagt fram, Vendepunkt, og det har vi sagt før. Det er viktig at dette ikke bare blir en fin plan, men at den blir realisert og ikke bare lagt i en skuff. Det er mange av de tiltakene som står i disse punktene, som skal tre i kraft nå i 2008. Selv om noen kanskje synes at vi er i begynnelsen av 2008, er vi snart kommet halvveis i året. Det hadde vært fristende å spørre statsråden om status på i hvert fall noen av disse forslagene.

Vi vet at det står at hvert politidistrikt skal ha en familievoldskoordinator, men så vet vi også det at det ikke er alle politidistrikt som har det. Det er også snakk om at det skal være fylkesvise samlinger for politidistriktene, noe som vi vet ikke er realisert ennå. Det er viktig for å få status for dette arbeidet.

Så er det et punkt om å ha en rød knapp eller en alarmknapp for raskt å kunne få kontakt. Det vet vi ikke er på plass ennå. Men det er viktig at dette ikke bare blir en plan, for nå har vi kommet til april, og det er ikke lenge før det er sommer. Plutselig går det mot jul, og da er det viktig at vi iallfall har begynt å fokusere på det. Jeg vil derfor be statsråden redegjøre litt for hva som er status i de enkelte saker.

Som saksordføreren sa, er det ofte kvinner som blir drept av sin tidligere partner. Ofte har dette familiære årsaker, konflikter som kanskje kunne vært unngått hvis familien hadde fått hjelp og oppfølging. Det er viktig å identifisere risikofaktorer og utvikle forebyggende tiltak. Da er det viktig at de departementene som kan bli berørt av et slikt arbeid, har samme fokus. Det er ikke alltid nok at vi som sitter i justiskomiteen, eller Justisdepartementet har rett fokus, for det er mange ganger flere andre departement som også må ha det samme fokuset.

Forslagsstillerne fra Venstre tar opp forslag om å opprette en uavhengig kommisjon som skal gå gjennom de drapssakene som de siste ti årene skyldes vold i nære relasjoner. Det synes Fremskrittspartiet er et veldig viktig og godt forslag. Derfor har vi en merknad der vi støtter dette, slik at man kanskje kan lære noe, finne likhetstrekk og sette inn forebyggende tiltak i de utsatte gruppene. Kanskje har det vært en glipp både i Fremskrittspartiet og Venstre, som ikke har fremmet et eget forslag om det. Men vi får bare håpe og tro at punkt 34 i Regjeringens handlingsplan dekker opp for det. Statsråden har òg sagt i brevet til komiteen at han har tatt beslutning om å kartlegge drapssaker for å identifisere risikofaktorer. Det er veldig bra, og jeg håper at det blir realisert skikkelig.

Dette er et viktig tema, som vi debatterer ofte, men vi skulle alle ønske at vi ikke trengte å ha denne debatten. Men virkeligheten er nå engang slik at man aldri kan få debattert det nok, fordi det skjer hver eneste uke. La oss nå håpe at dette ikke bare blir en debatt, men at vårt engasjement kan bidra til at dette temaet kommer fram i dagslyset og ikke bare befinner seg innenfor husets fire vegger, og at ingen reagerer. Derfor er det viktig at vi alle engasjerer oss i denne saken.

Elisabeth Aspaker (H) [18:32:53]: Det er heldigvis sjelden at vi har saker med en så tragisk og alvorlig bakgrunn som denne saken. Medieoppslagene sist høst om kvinner som var drept av tidligere eller nåværende ektefelle, samboer eller kjæreste de siste ti årene, var en sterk påminnelse om at arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner er en stor og viktig samfunnsoppgave som krever innsats på bred front.

Vold mot kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter, der det tryggeste stedet for mange, nemlig hjemmet, for disse kvinnene er blitt omgjort til det mest utrygge. Samfunnet kan aldri akseptere at kvinner blir slått, truet eller drept. Skal vi kunne forebygge, må temaet i langt større grad bli gjenstand for offentlig debatt. Antall drap var sikkert sjokkerende kunnskap for de fleste som fulgte avisdekningen sist høst.

Skiftende regjeringer har de siste ti årene tatt ulike initiativ, og selv om det har skjedd en god del på dette feltet, må vi vel konstatere at det ikke er gjort nok. Dette er også et område hvor det ikke finnes noen særlige politiske skillelinjer, og det mener jeg er en styrke for dette viktige arbeidet.

Stoltenberg-regjeringens handlingsplan, Vendepunkt, som fokuserer på arbeidet med å bekjempe alle slags former for vold i nære relasjoner, er et godt utgangspunkt for videre innsats. Høyre er enig i at det forslaget som i dag blir behandlet, er ivaretatt gjennom handlingsplanen og vil understreke viktigheten av at dette kartleggingsarbeidet gis høy prioritet, slik at vi kan få mer kunnskap som kan sette oss bedre i stand til å avverge så mange overgrep som overhodet mulig. Jeg forutsetter også at Regjeringen vil utarbeide en strategi for formidling av resultatet når det foreligger.

Jeg har også lyst til å understreke de særlige utfordringer vi står overfor, både når det gjelder å kartlegge og bekjempe vold mot minoritetskvinner. Forskjellen mellom norske kvinner og minoritetskvinner er at de norske kvinnene har større kunnskaper om sine rettigheter. De har ofte et større nettverk og vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Mange minoritetskvinner lever isolert og i storfamilier, uten stor grad av kontakt med det norske samfunnet. Ikke alle behersker norsk, og dette gjør det vanskelig for dem å ta skritt for å stoppe volden. Høyre er derfor glad for at handlingsplanen Vendepunkt også inneholder en rekke tiltak som nettopp tar sikte på å bedre situasjonen for disse kvinnene.

Avslutningsvis vil jeg understreke behovet for å ha løpende fokus på denne problematikken knyttet til vold i nære relasjoner. Debatten kan helt sikkert oppleves som både krevende og ubehagelig, men er like fullt nødvendig for å høyne bevisstheten rundt dette samfunnsproblemet. Som politikere kan vi rett nok endre spillereglene, men det er faktisk opp til hele samfunnet å utvikle sunne holdninger og ta avstand fra vold.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:36:06]: Det er et meget viktig samfunnsproblem forslagsstillerne tar opp. Jeg berømmer dem for engasjementet. Det er aldri nok engasjement rundt et såpass alvorlig problem. Vi vet alle at kvinner blir utsatt for vold fra sine menn, enten tidligere eller nåværende partnere. Det stedet som skulle være det tryggeste for dem, nemlig deres eget hjem, er dessverre dokumentert å være det farligste for dem. Den personen en kvinne skulle kunne stole mest på, nemlig hennes egen partner, er etter statistikken den største fare for henne.

Tallenes tale er klar. Ifølge tall fra Kripos ble totalt 32 personer drept i Norge i 2007. Åtte av dem var kvinner som ble drept av sine partnere eller tidligere partnere. Det er derfor meget viktig at samfunnet holder et konstant og skarpt fokus på dette. Nettopp derfor la Regjeringen den 13. desember i fjor fram en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I denne handlingsplanen går Regjeringen grundig gjennom problemstillingen og legger fram 50 konkrete og målbare tiltak. Seks departementer har ansvaret for gjennomføringen av disse tiltakene.

I handlingsplanen finner vi tiltak som har en forebyggende effekt, men også hjelp til kvinner som dessverre blir utsatt for vold. I handlingsplanen har Regjeringen et klart og tungt fokus på forskning og kompetanseheving i tjenesteapparatet. Der finner vi bl.a. følgende tiltak: Det skal gjennomføres

«en kartlegging av drapssaker der gjerningspersonen er offerets nåværende eller tidligere partner».

Og videre

«Målsettingen er å identifisere risikofaktor og utvikle forebyggende tiltak.»

Jeg opplever derfor at forslagsstillernes intensjoner er godt ivaretatt i handlingsplanen, som allerede er satt ut i livet. Vi, som sagt, må stå sammen mot dette uvesenet. Akkurat denne gjennomgangen skal være sluttført i løpet av 2009, og vi ser fram til det.

Jeg føler behov for å kommentere Fremskrittspartiets merknader i saken. Fremskrittspartiet skriver i merknadene at «det er for lite fokus på offeret» i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Jeg finner denne påstanden merkelig. Hvis vi leser handlingsplanen, så skriver Regjeringen allerede i innledningen:

«Dersom vi skal klare å bekjempe vold i nære relasjoner, er det ikke tilstrekkelig å styrke tilbudet til ofrene etter at volden har funnet sted. Vi vil forebygge og bekjempe alle former for vold i nære relasjoner gjennom flere tilnærminger.»

Og så skriver Regjeringen om syv tilnærminger, og den første lyder slik:

«Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse.»

Det er selvsagt opp til Fremskrittspartiet å velge hvor mye tid de vil bruke på å sette seg inn i dette viktige dokumentet, men jeg finner det merkelig at de skriver at «det er for lite fokus på offeret». Det forteller at de enten ikke har lest handlingsplanen ordentlig eller fremmer ubegrunnede påstander.

Sakens alvor fortjener et høyere debattnivå enn som så. Vi må, som sagt, stå sammen mot dette uvesenet, og vi må alle slå ring rundt handlingsplanen som Regjeringen har lagt fram.

Trond Lode (Sp) [18:40:31]: Eg registrerer at ein samla komite støttar ein gjennomgang av drapssaker som er resultatet av vald i nære relasjonar. I Senterpartiet støttar vi ei slik tilnærming og er stolte av Regjeringas handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Det er avgjerande om vi skal lykkast i arbeidet mot vald, at vi arbeider systematisk, og at Regjeringa, med justisministeren i spissen, tek på seg eit koordinerande ansvar.

Handlingsplanen reflekterer kor komplekst arbeidet mot vald er, fordi han involverer så mange fagmiljø, departement, instansar, etatar og ikkje minst enkeltindivid og familiar.

Når det er sagt, vil eg samtidig åtvara mot kva vi kan kalla utgreiingspassivitet. Med det meiner eg at det er mykje vi allereie veit om vald i nære relasjonar, og då særleg vald retta mot kvinner, der valden som endar i drap, er hovudtemaet i dag. Det er med andre ord slik at vi ved ein gjennomgang vil styrkja vår kunnskap og forhåpentleg finna nye verkemiddel, men det er òg slik at vi alt i dag veit nok til å styrkja dei verkemidla som allereie finst.

Eg meiner handlingsplanen Vendepunkt er eit utmerkt arbeidsdokument, med eit balansert utgangspunkt mellom utgreiing og handling. Fjorårets evaluering viser at vi er godt i gang med å setja handlingsplanen ut i livet. At regionale ressurssenter mot vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging er etablert, eller er under etablering, i alle regionar, er eit opplyftande eksempel på dette.

Vi veit at menn som får hjelp til å takla eiga valdsåtferd, blir mindre valdelege, og arbeidet med å gjera tilbodet til desse mennene landsomfattande må fortsetja. Vi veit at vald finst hyppigare i familiar med sosiale og økonomiske problem, og derfor må kampen mot fattigdom fortsetja og trappast opp. Vi veit at god folkehelse, førebygging og behandling av psykiske lidingar gir mindre vald. Vi veit at rusproblem ofte er ei medverkande årsak til vald, og vi veit at nokre menn reagerer med vald når dei føler seg krenkte ved samlivsbrot. Mange av dei drepne kvinnene veit vi blei drepne idet dei ville forlata partnaren.

Menn må sjølve på banen og ta del i arbeidet mot kjønnsdiskriminerande haldningar som har tydeleg fotfeste i samfunnet vårt. Det har vore, og skal vera, kritisk fokus på æreskodeksar i delar av minoritetsmiljøa. Men eg vil åtvara mot å bidra til ein samfunnsdebatt som set eit tabloid minoritetsstempel på vald i nære relasjonar.

Det er på tide at vi òg tør å stilla spørsmål ved om det er noko ved summen av kulturar i Noreg som skaper haldningar som gjer at altfor mange norske menn kvart år tek livet av sine partnarar eller lèt dei leva i utryggleik. Kvifor svarer f.eks. respektive 29 pst. og 24 pst. av norske menn at kvinner sjølve har heilt eller delvis ansvaret for seksuelle overgrep dersom dei har drukke eller har gått aleine langs ein øyde veg? Det gjorde norske menn i Amnesty International Norge og Reform - ressurssenter for menn - si undersøking, utført av TNS Gallup i fjor.

Og kvifor meiner fire av ti norske menn i same undersøking at kvinner som ikkje bryt ut av valdelege forhold, i stor eller svært stor grad sjølve er ansvarlege for at dei blir utsette for vald? Det er ei farleg kortslutning, som viser at vi som samfunn i for stor grad sender feil signal når det gjeld synet på kva som er forståeleg eller akseptabel åtferd.

For offer gir det skam og skyldfølelse, for valdsutøvar kan det føra til sjølvrettferd, og for omgivnadene kan det legitimera likegyldigheit. Å finna og fjerna årsaka til denne misforståtte førestellingsverda er ein del av det haldningsskapande arbeidet som er avgjerande dersom vi skal klara å kjempa mot vald i nære relasjonar.

Til slutt vil eg òg nytta høvet til å setja søkjelyset på om ein del av valden i nære relasjonar får nok merksemd, nemleg vald mot eldre, som òg er ein del av drapsstatistikken. Dette er eg bekymra over. Erfaringar frå Vern for eldre-kontor i Oslo, Bærum og Trondheim og samanlikningar med andre land syner at mellom 3 og 5 pst. av alle eldre blir utsette for ei eller anna form for overgrep. Det utgjer omtrent 25 000 eldre i Noreg som blir utsette for overgrep frå eigne pårørande og i eigen heim. Det er i dag altfor få kommunar som har gjort Vern for eldre til ei fast teneste.

I Senterpartiet har vi forventningar til ein nasjonal kontakttelefon for eldre utsette for vald, som no er under planlegging i Sosial- og helsedirektoratet. Vi håpar dette vil hjelpe ein del av ofra, og vi imøteser eit fokus på det arbeidet.

Bjørg-Irene Østrem (V) [18:45:55]: I VG 12. november i fjor stod det at 72 kvinner er drept av sine menn i løpet av de siste sju årene. Dette er dyster statistikk og et ekstremt uttrykk for vold i nære relasjoner. Det er viktig å peke på dette fordi nærheten mellom offer og utøver gjør volden mer skjult, mer traumatiserende og mer skadelig for både barn og voksne.

Venstre fremmet forslaget vi i dag debatterer, fordi vi mener det må gjøres mer for å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, for å forebygge, men også for å avdekke voldelige familierelasjoner og for å hjelpe dem som utsettes for denne type vold. Jeg ønsker å presisere at hensikten med forslaget vårt ikke var å finne syndebukker eller på en annen måte plassere skyld, men for å lære, slik at vi lettere kan avdekke familievold og sette inn tiltak. Ved å gjennomgå disse drapssakene tror jeg at man kan få en nyttig innsikt som kan hjelpe til å forebygge vold i nære relasjoner på en bedre måte i framtiden, forhåpentligvis slik at drap kan forhindres.

Grov vold og drap kommer sjelden som lyn fra klar himmel. Mest sannsynlig har volden vart en stund, og mange av dem som utsettes, har vært i kontakt med det private og offentlige hjelpeapparatet før volden endte i drap. Av den grunn er det viktig at man i saker som denne ikke bare fokuserer på de uhyrlige drapene, men setter dem inn i en bredere sammenheng for å kunne avdekke og forebygge vold i nære relasjoner.

De siste årene har det vært mer akseptert å snakke om vold i nære relasjoner - heldigvis. Tidligere var dette et lite diskutert tema, og ofte knyttet det seg mye skam og skyld til denne volden. Venstre foreslo at det skulle oppnevnes en uavhengig kommisjon med faglig bredde som kunne gå gjennom disse sakene på en grundig måte. Etter at forslaget ble fremmet, la Regjeringen fram sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt. Det er mange bra tiltak i denne planen, og jeg er svært glad for at Regjeringen fortsetter arbeidet mot vold i nære relasjoner, som både Bondevik I- og Bondevik II-regjeringen hadde et sterkt fokus på.

Jeg er derfor glad for at vi nå får en helhetlig gjennomgang av disse sakene. Særlig er vi opptatt av at man får innsikt i hvor mange av familiene som har fått et helsetilbud eller sosialfaglig tilbud før det har endt med drap, hvor mange av mennene som har gått til behandling, og hvor mange som er politianmeldt for vold tidligere. Vold i nære relasjoner kan ikke aksepteres, og for å forebygge denne volden trengs det økt kunnskap og innsats på mange områder. Vi i Venstre er derfor svært glade for at Regjeringen er enig med oss i at de sakene der kvinner har blitt drept av en nåværende eller tidligere partner, bør gjennomgås.

Statsråd Knut Storberget [18:49:21]: Jeg har lyst til å starte der representanten Østrem også startet - med å beskrive noen av de faktorer som kjennetegner denne type vold og denne type alvorlige overgrep og - det som ligger til grunn for forslaget - denne type drap. Bakgrunnen for at Regjeringa har valgt å sette et såpass sterkt trykk på dette raskt, er for det første at når vi står overfor vold i nære relasjoner, er det svært alvorlig vold vi ser - både trusler og voldsutøvelser er svært alvorlig. Noen tror at det bare dreier seg om ørefiker. Det andre er at dette skjer på en arena hvor folk har soleklar rett til å føle seg trygge, nemlig hjemme, og dette skjer veldig ofte hjemme. Det tredje er at det er et veldig sterkt element av tillitsbrudd i denne type vold og trusler, som gjør at såret ikke bare blir stort fysisk, men også psykisk.

På Regjeringas vegne er jeg veldig glad for at vi alle sammen, når vi diskuterer disse spørsmålene her i Stortinget, står sammen. Det er usedvanlig viktig for å gi tiltakene legitimitet, men det er også den eneste forutsetning for å kunne få reist en bred samfunnsdebatt om slike spørsmål. Jeg håper at denne debatten - men også nettopp det at man går inn og finner årsaksforhold og kartlegger bl.a. drapene - vil bidra til at vi opprettholder fokuset på dette. Det er veldig nødvendig. Vi går i fakkeltog, vi arrangerer folkemøter og reagerer når vi ser at det skjer noe i det offentlige rom. Men det er sjelden vi ser at overgrep mot kvinner, og særlig mot barn, får den oppmerksomhet som den type kriminalitet faktisk krever.

Jeg er også veldig glad for at komiteen i sin innstilling nå skriver at man tiltrer handlingsplanen Vendepunkt og støtter oppunder alle de forslagene som er skissert i planen. Dette er en plan som er ment å skulle gjelde over en fireårsperiode, men vi har det travelt, og vi ønsker å få gjennomført mest mulig av det. At en samlet komite i Stortinget nå gir uttrykk for at man støtter opp om tiltakene, bidrar til at Regjeringa her har støtte til å iverksette tiltakene og sørge for at det ikke blir slik som representanten Lode var inne på, at man nærmest har en utredningspassivitet senket over oss alle.

La meg da bare knytte noen ord til framdriften av de respektive tiltak. Både ordningen med rett til kostnadsfri samtale med advokat før man inngir anmeldelse, tiltak 5, og endringene i voldsoffererstatningsordningen der barn som er vitne til vold, skal gis rett til erstatning, tiltak 3, er allerede gjennomført. Vi er også godt i gang med etablering av egne familievoldsteam i de store politidistriktene, tiltak 9. Siste opplyste tall overfor undertegnede var at vi var oppe i elleve politidistrikter som hadde det allerede. Det er bra. Opplæringen av familievoldskoordinatorene, som nå gjøres om til hel stilling, er vi i gang med gjennom regionale samlinger, tiltak 32. En egen veileder om politiets arbeid med vold i nære relasjoner er også under utarbeidelse, tiltak 33. En egen telefon for ofre for kriminalitet er rett rundt hjørnet, tiltak 16. Telefonen knyttes opp mot våre rådgivningskontor for kriminalitetsofre, og vil særlig kunne være til hjelp for ofre for vold i nære relasjoner. Så er jo Stortinget vel kjent med at vi har jobbet aktivt for å etablere barnehus, tiltak 1. Det følger oppsatt plan. I tillegg til de to vi allerede har etablert, på Hamar og i Bergen, er det vår ambisjon at vi skal ha på plass ytterligere tre barnehus i løpet av 2008. Disse vil, som kjent tidligere, bli lokalisert til Tromsø, Trondheim og Kristiansand.

Når det gjelder representantforslaget om å gjennomgå drapssaker, tiltak 34, har vi gjennom Politidirektoratet startet et arbeid for finne ut hvordan dette skal skje. Som flere representanter har vært inne på, har vi jo allerede mye kompetanse ute, særlig i de nasjonale kompetansesentrene og også i de regionale. Spørsmålet om hvilken instans som er best egnet til å foreta en slik gjennomgang, er vi nå i ferd med å avgjøre, og avgjør samtidig også omfanget av kartleggingen og hvilke avklaringer som skal foretas.

Så vil jeg også si at når det gjelder utbyggingen av Alternativ til Vold, følges det tett opp. Det er viktig. Stiftelsen Alternativ til Vold har en sentral rolle i arbeidet. I 2008, altså inneværende år, vil vi etablere ytterligere tre behandlingstilbud i Alternativ til Vold-regi, i tillegg til de tilbud som allerede er opprettet.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingrid Heggø (A) [18:54:45]: Som fleire alt har sagt, har justiskomiteen gjeve si fulle støtte til gjennomføringa av tiltaka i den framlagde handlingsplanen Vendepunkt, som omhandlar nettopp vald i nære relasjonar. Der peiker ein særleg på kor viktig det er å styrkja tilbodet til valdsutøvaren, slik det kjem fram i tiltaka 17-20 i handlingsplanen. Dette er nok, som justisministeren òg var innom, sannsynlegvis den viktigaste komponenten i det førebyggjande arbeidet. Valdsutøvaren må få bistand til å endra valdsspiralen og valdsmønsteret.

Vi er alle her samde om at vald i nære relasjonar ikkje kan aksepterast, og at det er viktig å få fokus på dette temaet. Det er viktig ut frå fleire høve. Offeret for valden får vete at ho ikkje er aleine - det er som regel ei ho, og derfor seier eg ho. Offeret ser at samfunnet ikkje aksepterer det, og offeret får vete om rettane sine, kor ho kan venda seg. Det set òg eit press på naboar og familie - ein skal ikkje teia.

Drap, og særleg drap som vert utført av ein nærståande person, er eit grufullt brotsverk. Det er viktig å få kunnskap som kan brukast som grunnlag for utvikling av effektive metodar som kan førebyggja drap. Dette var òg bakgrunnen for tiltak 34 i den framlagde handlingsplanen. Så ja, Regjeringa er i gang, og har fokus på dette alvorlege temaet.

I neste veke skal eg på IPU-konferanse. Der kjem temaet vald i nære relasjonar opp. Men mange der vil omtala dette som husbråk, ei familiesak. Det er det ikkje!

Eg vil fortelja om eit eksempel frå Kambodsja, som vi fekk høyra om på komiteturen som vi hadde for ca. ein månads tid sidan. Det var ein mann som hadde mishandla kona si i mange år, men ein dag gjekk han for langt, og så drap han kona si. Han fekk nesten ikkje straff i det heile, for det var jo synd på han som hadde ei så vanskeleg kone at ho måtte tuktast hardt. Derimot kom dei med eksempel på at kvinner som i sjølvforsvar tok livet av mannen sin, fekk lang fengselsstraff.

Derfor vil eg på IPU-konferansen setja fokus på kva vi gjer i Noreg, på den framlagde handlingsplanen, og på at vår mannlege justisminister har så stort fokus på vald i nære relasjonar at han ikkje berre har lagt fram ein 50 punkts handlingsplan, men også har skrive bok om temaet: «Bjørnen sover».

Karin S. Woldseth (FrP) [18:57:43]: Det er ikke noen overraskelse at det er tre representanter fra Venstre som fremmer dette representantforslaget, for i likhet med Fremskrittspartiet bryr man seg. Det er bra at vi fremdeles har evnen til å bry oss. Og det er prisverdig at Venstre løfter dette temaet opp og fram.

Redsel er all volds mor, synger Peter Gabriel. Ved siden av at dette er en usannsynlig vakker låt, har den en langt dypere mening.

Hvis vi reflekterer litt over dette: Hva er årsaken til at noen i nære relasjoner utøver vold, enten det er med døden til følge eller ikke? Det handler om redsel: redsel for tap av ære, redsel for tap av selvfølelse, redsel for tap av trygghet, redsel for tap av selvrespekt, redsel for tap av familie og redsel for tap av ord. Det handler om tap, og det handler om redsel.

Personlig tror jeg at departementene som skal jobbe med dette, og som også skal granske drapene som har forekommet på bakgrunn av vold i nære relasjoner, nok vil konkludere med at vi må hjelpe og forebygge voldsutøverens redsel. Vi bør nok i langt større grad, i tillegg til de fire punktene i Vendepunkt, trekke Alternativ til Vold inn i dette arbeidet. Jeg var veldig glad for og satte stor pris på at statsråden nevnte at man skulle åpne tre nye kontorer for Alternativ til Vold.

Det er en pågående aksjon også i Europarådet, og jeg sitter i den komiteen og den underkomiteen dette gjelder. Det er også en pågående aksjon i regi av FN. Det viser oss at dette problemet er globalt, selv om Somalia i FNs kvinnekommisjon som var for en måned siden sa at de ikke hadde noe problem med dette. Det var ikke kvinnevold i Somalia. Dette taler vel for seg selv om somaliernes syn på kvinner og vold, i likhet med det som representanten nevnte fra Kambodsja.

Jeg er glad for at det i handlingsplanen for bekjempelse av vold i nære relasjoner, Vendepunkt, er 50 punkter som skal avsluttes i 2009. Jeg håper at vi kan avslutte dette i 2009, men jeg håper ikke at arbeidet avsluttes, for jeg tror det er mange, mange år igjen før vi greier å få bukt med dette. Jeg ser at det etter punkt 34 skal foretas en kartlegging av drap av nåværende eller tidligere partnere for å vurdere risikofaktorer og utvikle forbyggende tiltak.

Jeg håper at man har mulighet til å følge opp hele handlingsplanen gjennom de ulike departementene, og at dette ikke blir en handlingsplan som smuldres bort.

Hver eneste dag dør det kvinner i Norge, i Europa og i resten av verden, av skader som hennes partner eller ekspartner har påført henne. Hver eneste en av dem er en for mye.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:01:17]: De lystelige tonene vi hører utenfor salen, kommer i en viss kontrast til det alvorlige temaet vi diskuterer. Men det er vel også slik at bak mange fine fasader i ulike hjem skjer akkurat det vi her diskuterer, uten at noen egentlig er klar over det. Det man ikke ser, det vet man ikke. Det blir heller ikke avdekket i den grad det bør, noe også saksordføreren var inne på.

Jeg kan i grunnen på vegne av Kristelig Folkeparti slutte meg til det saksordføreren sa. Det er også som justisministeren sier, utrolig viktig at det er et felles politisk press og ansvar som følger med denne innstillingen, og alle de punktene som handlingsplanen refererer til, må også manifesteres i oppfølgingen når vi vedtar budsjetter bl.a.

For egen regning vil jeg gjerne peke på et par punkter i handlingsplanen som kanskje går litt videre når det gjelder nære relasjoner enn det man umiddelbart tenker på. Det er for det første punkt 7 i handlingsplanen, nemlig rettssikkerheten for små barn i alderen 0 til 3 år, som det står, som dør plutselig og uventet. Jeg er veldig glad for at det nå skal gis et obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse. Det står i regi av helsetjenesten. Her er det et forskriftsarbeid som jeg nå forstår er i gang. Det er utrolig viktig sett fra vår side at man også får inn rettsmedisinsk kompetanse i dette arbeidet. Her snakker vi om de som ingen andre snakker for, nemlig de aller minste.

Så vil jeg også peke på det som står bl.a. nevnt i punkt 26, om «Barn som lever med vold i familien». Her har vi hatt ulike prosjekter - også noen ble startet opp av den forrige regjeringen - for barn som er vitne til vold i familien. Vi vet dessverre at dersom det skjer, er det stor sannsynlighet for at det går videre til neste generasjon, at dette blir arvelig. Det er desto viktigere å sette inn tiltak for å unngå nettopp det.

Så nevnte justisministeren barnehus. Vi er veldig glad for at justisministeren har fulgt opp det. Jeg skulle bare ønske at det også ble satt av midler til et barnehus i Oslo-Akershus, den største regionen i vårt land. Her har Oslo-benken og Akershus-benken møtt Redd Barna, som gjerne skulle ha sett at man fikk etablert et slikt tilbud i dette folkerike distriktet vårt.

André Oktay Dahl (H) [19:04:28]: Jeg har lyst til å berømme statsråden, som gjennom lengre tid har løftet et tema som veldig sjelden har fått det politiske fokus som det har fortjent. Den boken som statsråden har vært redaktør for, «Bjørnen sover», har gjort et sterkt inntrykk på alle dem som har lest den. Den er et veldig viktig bidrag til en pedagogisk forståelse av hva dette egentlig handler om, for det handler om enkeltpersoner som opplever det mest integritetskrenkende som tenkes kan, nemlig vold og overgrep fra dem som de skulle ha stolt aller mest på.

Jeg tenkte at jeg her mot slutten skulle ta opp et tema som er litt paradoksalt når det skjer drap i nære relasjoner. Den konsekvente medieomtalen er ulik. Handler det om menn med innvandrerbakgrunn, handler det om æresdrap, men når det gjelder nordmenn flest ellers, handler det om familietragedier. Jeg tror det fører til at vi får et stort problem når vi skal debattere dette. Det handler egentlig om akkurat det samme, nemlig at man legger til grunn et skille avhengig av etnisitet for hva dette handler om. Handlingen er lik. Det er et brudd på menneskerettighetene. Det handler om at en person er avhengig av å bruke vold for å skape kontroll over omgivelsene og over andre mennesker. Hvis vi også i den offentlige debatt legger et slikt skille til grunn, kommer vi antakeligvis ikke til å løse problemene for veldig mange. Vi må ha en felles strategi, uavhengig av om det er mennesker med en annen etnisk bakgrunn, eller om det er mennesker med såkalt norsk etnisk bakgrunn. Æresdrap og familietragedier er akkurat det samme, men man stiller opp et kunstig skille når det gjelder overgrep og grov vold.

For barn har effekten av krig versus vold i nære relasjoner vært vurdert. Det er faktisk slik at alle skulle tro at det å være i krig skulle være mye verre, men da sitter man i bomberommene og snakker sammen om det man opplever. Man opplever det sammen med noen andre. Når det handler om vold i nære relasjoner, skal man ikke snakke om det. Færrest mulig skal vite om det, og det skjer innen fire vegger. Så en del undersøkelser viser at barn faktisk kan ta større skade av vold i nære relasjoner enn av krig. Det er ikke for at man skal ønske seg krig, med det sier noe om at man kanskje, i likhet med det statsråden sa, må ha et enda større fokus på hva dette påfører barn psykisk.

Ellers vil jeg støtte representanten Syversens ønske om et barnehus i Oslo-Akershus. Det har blitt foreslått i forbindelse med budsjettene. Det har blitt nedstemt, men det ligger inne en flertallsmerknad fra siste budsjett, hvor man åpner for det. Fra Høyres side forventer vi at det kommer midler på plass, slik at vi også kan få et barnehus i Oslo-Akershus senest i forbindelse med revidert budsjett. Vi har store forhåpninger til at man klarer å riste det ut av ermet, ikke minst på bakgrunn av denne debatten som har funnet sted her.

Statsråd Knut Storberget [19:07:30]: Jeg har bare lyst til å kommentere et par av de punktene som har kommet opp nå.

Aller først er det fantastisk at alle politiske partier i Norge som er representert på Stortinget, står bak de 50 punktene. Jeg må bare få lov til å gjenta det. Det er ikke ofte vi er i en sånn situasjon. Det gir oss også anledning til politisk å bringe dette inn i alle de grupper hvor vi er. Ta med dere planen! Ta med dere tiltakene! Reis de debattene, for vi trenger å få folk ute til å mønstre i denne saken! Enten det er lokale handlingsplaner ute i kommunene, ute i fylkene eller andre steder, så har vi en stor pådriverrolle. Jeg gjør hva jeg kan hver dag når det gjelder akkurat det spørsmålet.

Så reiser representanten Syversen spørsmål om rettssikkerheten for barn. Det har vært et avgjørende punkt i planen. De dødsstedsundersøkelsene vi nå har blitt enige om at vi skal ha, har det vært en lang debatt rundt. Det var nødvendig politisk å skjære igjennom når det gjaldt dette. Disse dødsstedsundersøkelsene er av rettssikkerhetsmessige grunner særdeles viktige for å få kartlagt hva som er årsaken til at barn dør, uten å tråkke på de foreldre som opplever å miste barn f.eks. i krybbedød. Vi ser at vi har en modell, hvor bl.a. rettsmedisinerne er sentrale. Det er ikke vår hensikt at rettsmedisinerne ikke skal være med på det lenger. Snarer tvert imot. Jeg mener at vi kan gjøre det ganske enkelt, nemlig ved å bruke den modellen som vi hadde som en forsøksordning, hvor flere anerkjente rettsmedisinere gjorde en veldig god jobb.

Så til barnehus i Oslo. Vi skal i år etablere tre barnehus, og la meg si det sånn: Det fjerde barnehuset vi skal åpne, det må vi åpne i Oslo. Så vi får bruke alle anledninger framover til å få det på plass. Det står ikke på politisk vilje fra min side. Jeg mener at det fjerde må bli i Oslo, også av kapasitetsgrunner. Jeg er helt enig med Redd Barna. Jeg er helt enig med dem som har reist det spørsmålet. Samtidig er dette en ny reform og en ny måte å tenke på, og vi trenger litt tid på å få etablert disse, men jeg skal love at jeg skal gjøre hva jeg kan for å få gjort det så raskt som mulig.

Så har jeg lyst til å si bare et par ord til det representanten Woldseth var inne på, som sjøl er engasjert i europarådsarbeid. Vi har invitert alle justisministrene som er representert i Europarådet, til Tromsø i 2009. Det blir altså et stort internasjonalt arrangement i Tromsø. Det vi kommer til å ha som hovedtema, er vold i nære relasjoner. Jeg ber alle merke seg det. Det gir oss en mulighet til også å markere dette internasjonalt.

Berit Brørby (A) [19:10:43]: Jeg er så heldig at jeg er nestleder i styret for Hønefoss krisesenter. Det er landets flotteste krisesenter. Med statens 80 pst.-finansiering og i tillegg ekstra statlig finansiert advokathjelp er det veldig mange hos oss som får hjelp. Allikevel flytter fire av ti tilbake til voldsutøveren. Det er bra at vi har krisesentre, for vi hjelper tross alt seks av ti, men det vi ser, er antakeligvis bare toppen av isfjellet. Noen kommer forslåtte på natta med det de har, i en bærepose, og halvparten av dem som er på krisesenter i Hønefoss, er av utenlandsk opprinnelse. Mange av dem har blitt gift med norske menn som henter seg koner her og der, gifter seg, slår dem fordervet, blir skilt og finner seg en ny kone, som også havner på krisesenteret. Vi har konkurskarantene ved økonomiske misligheter, men ingen karantene for norske menn som igjen og igjen gifter seg, og slår på nytt og på nytt. Derfor må det enda mer åpenhet til om voldens ansikt, om voldens skader og om menneskerettighetene som vi faktisk har. Og det må bli større aksept for at nabokjerringa kan bidra til å stigmatisere, men også hjelpe til. Derfor håper jeg også, når statsråden nå sier at det skal opprettes flere sentre for Alternativ til Vold, at det også kan komme et til Hønefoss - jeg må i hvert fall be om at det blir vurdert - for vi kommer aldri dette til livs uten at det tilbys utstrakt behandlingshjelp til dem som slår.

Karin S. Woldseth (FrP) [19:13:47]: Det er så mange gode innlegg her, og jeg blir så engasjert at jeg ikke kan gå ut av salen.

Det representanten Brørby peker på, er problemet med de kvinnene som flytter tilbake til voldsutøver. Jeg har bare lyst til å reflektere litt over hva som er årsaken til det.

Jeg tror nok at en del av de kvinnene gjennom en årrekke har levd med vold. Man flytter ikke på krisesenter første gang man blir slått, vanligvis gjør man ikke det. Veldig mange av dem har nærmest ingen selvtillit i det hele tatt og tror ikke at de fikser det. Det er noen utrolig merkelige bånd som knyttes mellom menn som slår, og kvinner som blir slått. Det er et slags Stockholm-syndrom, tror jeg, som rører seg. Vi må vokte oss veldig for å dømme de kvinnene som flytter tilbake til sine voldelige menn. Debatten er ofte sånn at jammen, hun har blitt slått, hun har jo vært på krisesenter, og så ender altså livet hennes med at partneren eller ekspartneren tar livet av henne. Og så sier man at hun kan vel nærmest skylde seg selv. Jeg synes at vi må vokte oss vel for å stigmatisere kvinner som flytter hjem til voldelige menn, for det skjer noe med dem. Det skjer noe med en part som lever langvarig med en annen som utøver vold.

Når det gjelder barn til kvinner som bor på krisesenter og som flytter hjem til sin voldsutøvende mann igjen, er det slik, som vi har vedtatt her i Stortinget gjennom familie- og kulturkomiteen, at krisesentrene skal ha meldeplikt til barnevernet dersom kvinner med barn flytter tilbake til menn der hvor mannen er voldsutøver. Så vi har på en måte ivaretatt det.

Jeg må si, og det må jeg få lov til å si så statsråden hører det, at jeg er fryktelig stolt av handlingsplanen. Den er til og med oversatt til engelsk og heter «The turning point». Det har vært veldig godt å være fremst i klassen akkurat på dette feltet. Da vi var i FN, i Kvinnekommisjonen der, og også i Europarådet, i den subkomiteen jeg sitter i i forbindelse med vold i nære relasjoner, har jeg kunnet legge fram denne handlingsplanen. Det har vært unisont at dette har vært et usedvanlig godt arbeid. Derfor er det så utrolig viktig at vi greier å gjennomføre flest mulig av de 50 punktene. Jeg kan forsikre representanten fra SV at vi har lest handlingsplanen. Vi har lest den både på norsk og engelsk, og vi har lest den godt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.