Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:00:16]: (ordfører for saken): Som saksordfører for denne saken om lavere årsavgift og støtteordning for ettermontering av partikkelfiltre på dieseldrevne kjøretøy vil jeg presentere komiteens innstilling og ta opp mindretallets forslag.

Finanskomiteen er opptatt av at miljøperspektivet tas i betraktning ved utforming av skatte- og avgiftspolitikken. Det er viktig at norske leverandører og forbrukere får riktige incentiver, slik at de velger miljøvennlig produksjon og konsum i dagens marked. For å redusere lokale utslipp fra den eksisterende bilpark og skape et bedre lokalmiljø er det helt nødvendig å vurdere ulike tiltak.

Komiteen står sammen om at man med hensyn til både økt livskvalitet og mindre helseplager bør se på ulike incentiver for å motivere mennesker til miljøvennlige valg. I den sammenheng har ettermontering av partikkelfilter vært forslått som et viktig miljøtiltak.

Forslaget fra Kristelig Folkeparti om å innføre en støtteordning for ettermontering av partikkelfiltre på dieseldrevne kjøretøy har som formål å stimulere til miljøvennlig adferd. Saken vil bli vedlagt protokollen, men jeg vil redegjøre for mindretallets forslag og merknader i saken. Jeg regner med at representantene fra regjeringspartiene vil redegjøre for sine merknader.

Til tross for at finanskomiteen ikke fikk avholdt høring i denne viktige saken, kom det likevel - og heldigvis - frem nødvendige opplysninger under behandlingen. Disse opplysningene ble også viktige for mindretallets håndtering av saken. Opplysningene går i hovedsak ut på at det er usikkerhet rundt omfanget av utslipp fra dieselbiler med montert partikkelfilter. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund vil den mest helseskadelige delen av NO_x-utslippet - NO₂-gassen - være større med partikkelfilter enn uten. De støtter seg på en analyse og en rapport fra miljødepartementet i Storbritannia der det signaliseres klart at partikkelfilter kan gi økt utslipp av NO₂ fra dieselbiler. Denne informasjonen viser at det åpenbart er behov for ytterligere faktagrunnlag før man behandler saken videre og vurderer konkrete forslag knyttet til det å opptre som miljøvennlig bilist.

Tiltakene som Stortinget velger å gjennomføre, bidrar til og stimulerer til sikrere og mer miljøvennlige biler. I dag er det ikke opplagt hvilke miljøutslipp fra bildrivstoff som har høyest miljø- og helseskade i sum. Derfor var det også svært overraskende at regjeringspartiene valgte å si nei til forslaget om å få en utredning av konsekvensene av ulike tiltak.

Regjeringspartiene har den siste tiden bidratt til å skape stor usikkerhet for bilister om hvordan man kan opptre mest mulig miljøvennlig. Det viser seg nå at Regjeringens tiltak, bl.a. omleggingen av avgiftspolitikken, kan være miljøskadelig. Derfor er det svært uheldig at regjeringspartiene i denne saken har bidratt til å skape ytterligere forvirring for norske bilister.

For å unngå at man bidrar til et system som skaper forvirring, og som gjør det vanskelig for bilistene å gjøre miljøvennlige valg, må alle tilgjengelige fakta gjennomgås. For Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er det derfor viktig å få alle tilgjengelige fakta på bordet, slik at vi får vurdert alle sidene ved tiltakene, og at vi får et riktig grunnlag å basere oss på når vi endelig skal konkludere.

Aftenposten hadde en artikkel om forvirringen som har blitt skapt av Regjeringen om denne saken. Det som vi i løpet av den dagen ble vitne til, tyder også på at Regjeringen ikke har tatt alvoret inn over seg. For det første ble det tidlig på dagen sendt ut en pressemelding fra Finansdepartementet om at Regjeringen likevel støttet forslaget fra opposisjonen - de ønsket likevel å ha en gjennomgang for å få alle fakta på bordet og en analyse av ulike tiltak. Da hadde altså regjeringspartiene i Stortinget stemt ned et forslag om en analyse fire-fem dager i forveien. Det kan hende at det var derfor Finansdepartementet om ettermiddagen sendte ut en ny pressemelding, der man likevel ikke ønsket å ha en gjennomgang og lage en analyse og en rapport, som myndighetene i mange, mange andre land nå gjør, nettopp fordi det er så stor usikkerhet knyttet til dette.

Dette vitner om kaos, noe som bidrar til at bilistene som i utgangspunktet er motivert til å opptre miljøvennlig, helt mister motet. Etter min oppfatning ville regjeringspartiene ha gjort det mye enklere for seg selv om de hadde stemt for dette forslaget og vi hadde fått en gjennomgang i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Jeg aksepterer selvsagt at regjeringspartiene kanskje ikke alltid er enig i mine forslag, men jeg hadde virkelig håpet at vi hadde blitt møtt med et annet svar fra regjeringspartiene i denne saken.

Med dette ønsker jeg å ta opp forslaget fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Micaelsen (A) [11:07:06]: Det er meget gledelig å kunne konstatere at fokuseringen rundt avgiftsbeleggingen av biler i Norge har forandret seg veldig de siste årene.

Min tidligere kollega Erik Dalheim, fra Drammen, hvor jeg kommer fra, var jo i tidligere tider det fremste ansiktet - i hvert fall for folk flest - når bilavgifter skulle diskuteres, og jeg må vel dessverre si at ofte ble folks bilde av Erik Dalheim koblet mot at det var statens behov for inntekter som var det store poenget med å legge avgifter på biler. Men de siste årene har dette snudd. Det er nå i langt større grad enn tidligere - slik opplever i hvert fall jeg det - en mye større fokusering på miljø og en mye større grad av forståelse for den omleggingen som den rød-grønne regjeringen igangsatte umiddelbart etter regjeringsskiftet. Fordi vi la inn den såkalte CO₂-komponenten der vi belønner drivstoffgjerrige, altså CO₂-gjerrige, biler med lavere avgift og legger mer avgift på de bilene som slipper ut for mye CO₂, har omleggingen av engangsavgiften, kjøpsavgiften, umiddelbart ført til at utslippene fra nye biler pr. kjørte kilometer har gått dramatisk ned sammenlignet med tidligere.

I tillegg varslet vi - vi hadde ønske om å gjøre det samtidig; det gikk ikke, men vi har gjort det nå - en omlegging av hele årsavgiften, slik at når saksordføreren, Linda C. Hofstad Helleland, prøver å lage et kjempepoeng av dette og sier at det er helt kaotisk med tanke på hva slags type bil en nå skal kjøpe i Norge for å være miljøvennlig, er det med respekt å melde ikke riktig. Jeg tror det er ganske greit: Du kan kjøpe en bil som slipper ut lite CO₂, og som samtidig har lave lokale utslipp i form av partikler. Da kjører du en mest mulig miljøvennlig bil. Så er det åpenbart at en del av interessene knyttet til klima på den ene siden og lokale utslipp på den andre av og til går over i hverandre; de slår hverandre litt i hjel. Dieselbiler uten partikkelfilter er et eksempel på det. I all hovedsak har dieselbiler mer drivstoffgjerrige motorer. De slipper ut mindre CO₂. På den andre siden slipper de ut mer partikler - lokal forurensning.

Så mener vi at vi har belegg for å kunne si at et fabrikkmontert partikkelfilter reduserer lokal forurensning.

Så er det helt riktig det som Linda C. Hofstad Helleland sier - men det er ikke noe nytt at den kritikken er kommet opp - at det er noen som mener at et slikt filter ikke nødvendigvis er det saliggjørende. Norges Astma- og Allergiforbund var meget klar også på dette for halvannet-to år siden, da hele bilavgiftsomleggingen kom. Så har kritikken kommet opp på nytt på bakgrunn av rapporten fra det britiske miljøverndepartementet. Og selv om regjeringspartiene i Stortinget etter et Dokument nr. 8-forslag velger å ikke pålegge en flertallsregjering enkeltutredninger som skal komme her og der, er det selvfølgelig ikke slik å forstå at vi ikke skal ha en full gjennomgang av dette forskningsmaterialet, i likhet med av all mulig annen forskning som bygger opp under hvordan vi kan få en mest mulig miljøvennlig bilpark. Selvsagt skal vi gå igjennom avgiftene, men når saksordføreren prøver å lage et poeng av at det var kaotiske tilstander i et døgn da vi i finanskomiteen var i Brasil og Argentina, må jeg vel si at det var enkelte krefter i opposisjonen som prøvde å bidra så godt de kunne til at det nettopp skulle framstå som kaotisk. Det eneste som ble sagt, var at selvsagt har man til enhver tid en gjennomgang for å se hva som er den mest mulig miljøvennlige avgiftspolitikken i Norge på bilsiden. Men det går med respekt å melde ikke an at vi tre-fire måneder etter at vi har iverksatt en av de største avgiftsomleggingene for bil i Norge, nemlig differensiering av årsavgiften, nærmest bare skal snu på flisa fordi det har kommet en ny forskningsrapport. Slik kan vi ikke arbeide seriøst.

Jeg vil likevel si at når det gjelder ettermontering av partikkelfilter, kan det være et interessant forslag, men det er flere sider av det som må vurderes. Samtidig skal vi selvsagt gå nøye igjennom både rapporten fra det britiske miljøverndepartementets og eventuelt andre elementer rundt det, men det foreligger ingen planer i dag om å gjøre endringer i årsavgiften.

Jeg vil likevel oppfordre opposisjonen til å gjøre om forslaget om denne utredningen til et oversendelsesforslag, slik at vi ikke later som om vi er mer uenige enn det vi egentlig er. Jeg tror alle partiene her i Stortinget er opptatt av å få på bordet alle mulige fakta, slik at vi kan gjøre oss både som lovgivere, enkeltpersoner og forbrukere i Norge best mulig rustet til å kjøpe - når man eventuelt skal gjøre det - en mest mulig miljøvennlig bil.

Jørund Rytman (FrP) [11:12:29]: Som saksordføreren, Hofstad Helleland, allerede har påpekt, er det her en samlet ikke-sosialistisk side som står bak forslaget fra Kristelig Folkeparti om lavere årsavgift og støtteordning for ettermontering av partikkelfiltre på dieseldrevne kjøretøy. Det virker som om - ut fra måten man ordlegger seg på - de rød-grønne også i denne sak, som under Swaziland-debatten vi hadde for en liten stund siden, egentlig er enig med oss, slik også Torgeir Micaelsen nå påpekte. Hvis ikke sliter man i hvert fall veldig med motargumenter. Så hvorfor ikke bare si det rett ut - og faktisk støtte forslaget?

Riktignok kan det være noen motforestillinger, slik det er beskrevet i merknads form; bl.a. kan det kanskje medføre mer byråkrati. Men jeg vil minne om og faktisk lese opp hva forslaget sier:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake senest i statsbudsjettet for 2009 med en utredning av utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy, og hvilke effekter ettermontering av partikkelfilter i dieselbiler har, knyttet til reduksjon av utslipp av lokal forurensning og eventuelle skadelige helseeffekter fra økt NO₂.»

Da synes jeg det er rart at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke kan støtte forslaget om at dette skal utredes nå - men det skulle kanskje bare mangle, med den vinglepetterbilavgiftspolitikken som den rød-grønne regjeringen fører. Man hadde jo det bilavgiftssystemet man hadde. I det ene øyeblikket skal det være miljøvennlig med dieselbiler, i det andre skal det være miljøfiendtlig. Det er ikke rart at det er mange bileiere i Norge som føler seg lurt av Regjeringen.

Imidlertid kommer man ikke utenom at dieselbiler utgjør en stor lokal forurensning, spesielt i store byer, deriblant byen der Torgeir Micaelsen og jeg bor, hvor svevestøv medfører helseproblemer. Faktisk viser undersøkelser at halvparten av iallfall Europas bilpark er utstyrt med dieselmotorer. Så noe bør gjøres, slik at dieseleiere - i hvert fall i Norge - stimuleres til å ettermontere partikkelfiltre, hvis de ikke har det i dag.

En undersøkelse fra Norges Automobilforbund, NAF, viser at sju av ti nordmenn mener at folk som ettermonterer partikkelfiltre på dieselbilene sine, bør få dekket deler av kostnadene. I samme undersøkelse kommer det fram at halvparten av dieselbileierne som ikke har partikkelfilter på sine biler, svarte at de ville ettermontere filter hvis de fikk lavere årsavgift og refundert deler av regningen. Det tilsvarer ca. 50 000 biler bare i Oslo og Akershus.

Av den grunn håper jeg forslaget får støtte her i Stortinget, og at Regjeringen kommer tilbake med en utredning om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:15:50]: Det er Kristelig Folkeparti som har fremmet dette forslaget. Som også saksordføreren, Hofstad Helleland, var inne på, ble det ingen høring i regi av komiteen. Det kunne nok vært en fordel i denne saken. Men det var en høring på siden av komiteen som igjen brakte fram disse opplysningene fra Storbritannia om hvilken effekt partikkelfiltre på dieseldrevne biler kan ha. Vi får understreke «kan», for vi vet ikke helt sikkert hva samlet effekt på helse vil være ved en slik montering. Fra Kristelig Folkepartis side er vårt poeng at effekten vil gjelde uansett om det er et fabrikkmontert filter eller et ettermontert filter. Slik sett bør de behandles likt.

Vi er alle opptatt av at vi gir gode incitamenter til dem som kjører bil, og som ser seg nødt til å kjøre bil. Det er i det lys dette forslaget skal vurderes. Jeg registrerer at flertallet peker på noen plusser og minuser. Jeg tror at ved nærmere ettertanke, forutsatt at effekten samlet sett er positiv, er de positive sidene ved å gi en tilskuddsordning i flertall. Det viser også det faktum at slike ordinger er gjennomført i andre land.

Jeg bruker ikke denne anledningen til å ha en større debatt om bilavgiftene og kaos eller ikke kaos. Det kan vi sikkert komme nærmere inn på. Uansett tror jeg det er positivt om flertallet kan bli så stort som mulig når det gjelder å stå bak forslag som kan bidra til at vi velger en så miljøvennlig bilpark som mulig.

Representanten Torgeir Micaelsen bad om at mindretallet vurderte det slik at man kunne oversende forslaget til Regjeringen. Det er mindretallet innstilt på, forutsatt at Regjeringen faktisk foretar en seriøs vurdering av dette og kommer tilbake. Jeg regner med at det må skje i forbindelse med budsjettet for 2009. Under den forutsetning er vi innstilt på å gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag.

Heikki Holmås (SV) [11:18:43]: Denne saken viser med all tydelighet at verden ikke alltid er så enkel som man tror. Jeg tror kanskje forslagsstilleren, Hans Olav Syversen, også følte det etter at forslaget om å ettermontere partikkelfiltre - fordi det angivelig var et godt miljøtiltak - var levert inn. Siden kom det flere rapporter, bl.a. SFTs rapport, som sa at en type ettermontert partikkelfilter kan være miljøvennlig og koste 750 mill. kr, og at det finnes ettermonterte partikkelfiltre på busser som også kanskje kan være miljøvennlige og skape et bedre lokalmiljø - men da vi var på et seminar, ble vi presentert for en annen type partikkelfilter. På den ene siden sies det altså at dette er kjempelurt, men så kommer det en rapport som sier at nei, dette er kjempedumt fordi det ikke er samfunnseffektivt, det har begrenset levetid, eller det fungerer ikke så godt. Med andre ord ble det å bruke Tyskland og Holland som gode eksempler på hva vi burde gjøre i Norge, plutselig en dårlig sak fordi SFT sa at å gjøre som i Tyskland og Holland er ganske dumt. Det viser bare at verden ikke alltid er så enkel som det vi gjerne skulle ønske den var.

Helt sikkert er det at vår regjering har gjennomført en politikk som skal sørge for at CO₂-utslippene går ned. Det positive ved det er at CO₂-utslippene fra biler i snitt har gått jevnt og trutt ned. Jeg mener de gikk ned fra 178 til 159 gram pr. kjørte km fra 2006 til 2007. Det er også der de fortsatt ligger i dag. Det er et argument som Regjeringen har brukt for å si at dette vil vi gjøre mer av, vi vil sørge for flere omlegginger av den type avgift for å få ned CO₂-utslippene.

Det er overhodet ikke slik som Fremskrittspartiet sier, at vi driver en vinglepetterpolitikk. Det er mulig Jørund Rytman ikke leste stortingsdokumentene da de ble lagt fram, men vi skrev helt klart og sa fra Stortingets talerstol fra første dag at nå kommer det i første omgang en omlegging til mer effektive biler. Det var ikke slik Rytman sier, en omlegging til dieselbiler, det var en omlegging for å sørge for at alle i stedet kjøpte mer effektive biler. Så viser det seg at dieselbiler er litt mer effektive på marginene enn bensinbiler. Dermed overtok dieselbilene en større andel av markedet, opp fra 50 pst. i 2006 til 76 pst. i 2007. Det er en dreining som har skjedd i Norge.

Samtidig sa vi også at vi skulle omlegge årsavgiften slik at dieselbilene ble dyrere, men det ble det ikke noe av. Det var ikke Fremskrittspartiet som løp rundt og sa at dette kommer Regjeringen til å gjøre, så ikke kjøp nye dieselbiler. Jeg sa det høyt og tydelig til bilforhandlere og alle andre, men det var ikke alltid de promoterte det da de skulle selge sine nye dieselbiler.

Men vi er nødt til å se på hvordan også de lokale utslippene kan gå ned. Der merker jeg meg at Jørund Rytman fra Fremskrittspartiet spør hvorfor vi ikke bare kan gjøre slik de foreslår og gjennomføre dette. Men her synes jeg faktisk det er Fremskrittspartiet som fører en vinglepetterpolitikk. Finansdepartementet sier klart fra om at å gjennomføre den ordningen slik den ble fremmet som forslag, er for det første ikke nødvendigvis lurt, og for det andre er det en enormt byråkratisk ordning. Fremskrittspartiet kan ikke den ene dagen si at de er veldig imot byråkrati og skal bygge det ned, og neste dag fremme en haug med forslag som skaper et enormt mye større byråkrati. Da må vi se på om dette virkelig er en lur ordning, eller om vi kan gjøre dette på en annen måte.

Jeg mener det finnes mange gode grunner for ikke bare å utrede dette forslaget videre, men utrede det i en helhetlig bredde. Hvordan kan vi a) sørge for å få ned CO₂-utslippene videre, og b) gjøre noe med de lokale utslippene i større grad enn det vi har gjort til nå? Dette skal vi kikke videre på. Jeg tror at vi alle sammen kan være ydmyke i forhold til at det åpenbart ikke er et enkelt svar på det, men i stedet jobbe bredt langs de linjene framover.

Jeg er veldig glad for at dette nå fremmes som et oversendelsesforslag av Hans Olav Syversen, for jeg mener at vi må se på dette i en helhet fram mot budsjettet i 2009.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:23:59]: Forhold knytta til støv, partikler og støy møter vi i finanskomiteen hvert eneste år fra en rekke viktige organisasjoner som påpeker de helsekonsekvensene og trivselsproblemene det gir. Det er sjølsagt problemer som er størst der hvor befolkningskonsentrasjonen er størst, altså i størst grad et byproblem. Det er imidlertid viktig å ha fokus på det og å ha et sett av virkemidler for å prøve å rette det opp. Det er ganske opplagt at konsekvensene ved miljøforurensning er langt større på lang sikt enn det vi har oversikt over i dag. Når vi vet hvor små mengder av forurensning som skal til i luft, vann eller jord for at det skal innvirke på biologiske prosesser, skal vi ha den største respekt og det største fokus på å redusere utslippene.

Senterpartiet er pragmatisk med tanke på hvilke virkemidler vi skal bruke. Det er et sett av virkemidler, men vi har hele tida fokus på effektivitet og enkeltadministrative forhold. Dette forslaget går inn for at en kombinerer en lavere årsavgift med en støtteordning for ettermontering av partikkelfiltre. Det som da er Senterpartiets inngang i saken, er resultatene og ikke minst de administrative problemene ved forslaget i forhold til det en har av alternativ, nemlig fabrikkmonterte filtre ved nykjøp. Etter vårt syn skal det bedre argumenter til for å innføre et nytt byråkrati. Som flere har vært inne på, er vi overrasket over at hele høyresida i norsk politikk går inn for forslaget. Det er tydelig at enkelte forslag, sjøl om de innebærer veldig omfattende informasjon og skjemavelde, er kurante. Vi på regjeringssida er langt mer skeptiske til det.

Jeg er glad for at forlaget blir omgjort til et oversendelsesforslag, og for at det er fokus på temaet. Det er viktig at en gjør noe med det. Men vi har altså kommet til den konklusjon at dette innebærer for mye administrative kostnader i forhold til hva som er alternativet, og vi er noe overrasket over at Fremskrittspartiet, ikke minst, har sluttet seg til forslaget.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:44]: Jeg har bare noen korte bemerkninger til denne debatten. Jeg er glad for at dette forslaget er blitt et oversendelsesforslag, for vi har hele tiden - siden regjeringsskiftet - jobbet intenst for å få til et avgiftssystem når det gjelder biltrafikk som gjør at vi kan sette sammen en så miljøvennlig bilpark som mulig. Det har ikke noensinne før i historien skjedd så store endringer når det gjelder bilavgiftene, heller ikke endringer i sammensetningen av bilpark og nybilkjøp - slik at de endringene vi har gjort, virker.

Det er litt merkelig å høre Fremskrittspartiets innlegg i denne debatten, for de var sterkt imot den profilen som ble valgt ved at drivstoffgjerrige biler skulle bli billigere i forhold til andre. Men det er fint hvis de kommer etter.

Så noen refleksjoner rundt diskusjonen om bil. Selv om det en dag står et oppslag på forsiden av Aftenposten som gir inntrykk av at alt som har skjedd med bilavgifts- og engangsavgiftsomleggingene, nå er kastet opp i lufta og ikke har dalt ned igjen, må i hvert fall medlemmene i finanskomiteen lese det som står der. For det var ingen saklig bakgrunn for å lage den typen krigsoverskrifter av det. Men det er selvfølgelig slik, som flere av talerne har vært inne på, at kommer det nye opplysninger som vi ikke har visst om før, setter vi oss inn i dem så fort vi kan, for å få til et mest mulig oppdatert avgiftssystem for bil. Komiteen er jo fullt klar over - kanskje alle andre burde være klar over det også - at når det gjelder alt som dreier seg om bil, er det mange meget sterke lobbyister, mange meget spesielle interessenter som kan sette ønsket om sin miljøløsning over alle andre miljøløsninger, som egentlig er ute etter å selge biler, og som ikke i første omgang er ute etter å sette sammen en mest mulig miljøvennlig bilpark. Det er også lurt å ha med seg i bakhodet når man diskuterer dette.

Vi skal jobbe videre med dette. Vi har en del praktiske problemstillinger. Vi har for dårlige systemer for å lage et så finsiktet avgiftssystem som vi gjerne skulle ha gjort, fordi Autosys-systemet har visse svakheter. Det jobbes det med å rette opp.

Når det gjelder lokale utslipp, har vi en utfordring. Jeg tror også man kanskje burde tenke på om man skulle lage litt forskjellige ordninger for sentrale og grisgrendte strøk når det gjelder denne typen problemstillinger, for det er først og fremst i tettbygde områder de lokale utslippene er en stor utfordring. Det er en problemstilling som jeg ikke kan varsle noen løsning på nå, men som det går an å tenke på videre.

For øvrig må jeg si at det vi har gjort som har virket, når det gjelder omlegging av bilavgiftene, og som vi skal jobbe videre med, er jo å si at det er de mest drivstoffgjerrige bilene som skal komme gunstig ut i avgiftssystemet. At det av enkelte forhandlere og andre i debatten er omsatt til at det nå skal lønne seg å kjøre diesel, er en helt annen sak. Det skal lønne seg å kjøre de mest drivstoffgjerrige bilene, og det viste seg at dieselbilene kom ut litt bedre på marginen enn det bensinbilene gjorde. Men det er altså det totale som skal ligge til grunn.

Jeg tar gjerne med meg dette forslaget som nå blir gjort om til et oversendelsesforslag, og ser fram til et konstruktivt samarbeid med komiteen om hvordan vi skal gå videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:30:57]: Først vil jeg oppklare helt kort at statssekretær Axelsen flere ganger i løpet av den dagen dette ble kjent, uttalte at disse opplysningene som har kommet fram i rapportene, var noe helt nytt for Finansdepartementet. Jeg måtte da bekrefte at dette var kjent for Stortinget og hadde vært det i to måneder.

Det som trengs for at opposisjonen skal være med på et oversendelsesforslag, er en presisering fra statsråden, slik at vi kan være sikre på at det er konsekvensene som blir utredet og presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 - ikke at det er forslaget som skal utredes. Det må være konsekvensene og en analyse av effektene som legges fram i forbindelse med statsbudsjettet.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:53]: Det er vår intensjon å følge opp det som er intensjonen i forslaget, og ta det med oss i vår rapportering om hvordan avgiftsomleggingen har fungert så langt, hva som er konsekvensen av å innføre endringer, og i vår anbefaling til Stortinget om hva vi mener er fornuftig å gjøre for 2009. Vi har ambisjoner om å gå videre og gjøre avgiftssystemet så miljøvennlig som mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Debatten i sak nr. 3 er avsluttet.