Teknisk omlegging av nett-tv og videoarkivet

På grunn av en teknisk omlegging vil Stortingets nett-tv og videoarkivløsning være utilgjengelig fra kl. 14.30 til ca. kl. 17.00 torsdag 15. april. For noen brukere vil løsningen være utilgjengelig enda lenger. Vi beklager de ulemper dette kan medføre.

Stortinget - Møte torsdag den 28. mai 2009 kl. 10

Dato: 28.05.2009

Dokumenter: (Innst. S. nr. 240 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009))

Sak nr. 1 [10:02:20]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. En gledelig begivenhet

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:03:32] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg som saksordfører gi honnør til komiteen for arbeidet med stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet». Det er blitt foretatt betydelige forbedringer i forhold til Regjeringens forslag. Vi vet at en god og trygg opplevelse gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er avgjørende for å sikre god helse for mor og barn, familiens trivsel og mestringsevne og dermed en god start på familielivet.

Forekomsten av komplikasjoner, skader og dødsfall er svært lav i Norge sammenlignet med mange andre land. Til tross for dette er det flere forbedringsmuligheter på flere områder.

Problemene i forbindelse med sommerstengte fødeavdelinger, for liten kapasitet og overfylte fødeavdelinger, rapporter om nestenulykker, en økning i avviksmeldinger og mangel på jordmødre både ved fødeavdelingene og i kommunehelsetjenesten er blitt tatt opp i Stortinget flere ganger i løpet av de siste tre årene, uten at det har medført noen nevneverdige forbedringer. Det må utarbeides langsiktige planer i samarbeid mellom helseforetak og kommuner for å sikre et godt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, som også sikrer beredskap og forsvarlige tilbud i ferier og høytider.

Stortingsmeldingen viser til at jordmortjenesten i kommunene er mangelfull og geografisk skjevfordelt. Små stillingsbrøker er en stor utfordring i mindre kommuner, og det fører til dårlig tilgjengelighet, begrensede muligheter for faglig utvikling og vanskelige arbeidsforhold for jordmødrene. Komiteen mener derfor det er behov for å styrke svangerskapsomsorgen, og da særlig jordmortjenesten.

Regjeringen skisserer i stortingsmeldingen to modeller for organisering av den lokale jordmortjenesten, kommunalt eller statlig ansvar, men vil utsette avgjørelsen til framleggelsen av den bebudede samhandlingsreformen.

Jeg er derfor svært tilfreds med at regjeringspartiene i Stortinget, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter Høyres forslag om at det må tas stilling til organiseringen av den lokale jordmortjenesten nå, og at den fortsatt og som hovedregel må være et kommunalt ansvar. Et kommunalt ansvar vil være den best egnede forvaltningsmodellen for å sikre nærhet og tilgjengelighet til tilbudet for brukerne i hele landet. En videreføring av det kommunale ansvaret legger bedre til rette for en lokal tilpasning av tilbudet for å sikre kontinuitet i oppfølgingen gjennom tiden før og under svangerskap, barseltid og spedbarnstid og barnets oppvekst. Det legger også bedre til rette for et tverrfaglig samarbeid mellom de kommunale tjenestene, og er i tråd med at vi ønsker å styrke primærhelsetjenesten generelt. Selv om den lokale jordmortjenesten som hovedregel skal være et kommunalt ansvar, kan det inngås avtaler om ulike former for ansvarsfordeling på tvers av kommuner og helseforetak. Samarbeid vil kunne bedre tilgjengeligheten og ikke minst styrke kvaliteten. Komiteen understreker at avtalene må sikre klare ansvarsforhold og ryddige arbeidsforhold for jordmødrene.

Det er bred enighet om at jordmortjenesten må styrkes, og at det må utarbeides planer for å sikre økt rekruttering av jordmødre, og komiteen ber derfor Regjeringen fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å overføre ansvaret for følgetjenesten til de regionale helseforetakene, og at følgetjenesten samordnes med den øvrige syketransporten, inklusiv ambulansetjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt regjeringspartiene, foreslår derfor at det må innføres en individuell rett til følgetjeneste for gravide som har mer enn én times reisevei til fødestedet, dersom den gravide selv ønsker det. Regjeringspartiene mener det er behov for at følgetjenesten vurderes i hvert enkelt tilfelle, og støtter ikke forslaget om en egen lovbestemmelse om en individuell rett til følgetjeneste. Det skaper ikke nødvendig trygghet og forsvarlighet. Regjeringspartiene mener behovet skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, og jeg spør: av hvem? Er ikke kvinnen selv den som best kan vurdere det, og ikke personell på fødeavdelingen 10–15 mil unna eller en ambulansesjåfør eller en drosjesjåfør eller en lege som ikke har erfaring med fødselshjelp? Spesielt Senterpartiet mener jeg er fullstendig uten troverdighet når det gjelder å skape trygge og forutsigbare forhold for kvinner i distriktene. Men det er ikke for sent å snu, det er bare å stemme for forslaget fra opposisjonen.

I 2001 vedtok Stortinget en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble opprettet i 2002 for å bidra til gjennomføring av Stortingets vedtak. Rådet fratrådte imidlertid sine verv i november 2007, under henvisning til en langvarig og vanskelig dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om gjennomføringen av Stortingets vedtak.

Rådets sluttrapport fra 13. februar 2008 er sterk lesning. Statens helsetilsyn fant innholdet i sluttrapporten så bekymringsfullt at de besluttet å foreta en gjennomgang av sine tilsynserfaringer innen fødselshjelpen fra 2004 til 2008. Helsetilsynet peker i sin tilsynsrapport, som ligger som et vedlegg til meldingen, på flere faktorer som innebærer en stor risiko for pasientbehandlingen.

Komiteen mener det er uakseptabelt at det er foretatt økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet ved en del fødeavdelinger, noe som har ført til et dårligere tilbud for fødende. Sommerstengte fødeavdelinger fører til lange reiseavstander og utrygge forhold for mange kvinner i distriktene, og problemet forsterkes ved at følgetjenesten ikke er godt nok utbygd, og ved at det ikke er jordmorberedskap.

Komiteens flertall, alle unntatt regjeringspartiene, ber Regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å sikre at fødetilbudene så langt som overhodet mulig holder åpent også i sommer- og ferietiden. Hvis det ikke er mulig å sikre forsvarlig drift, må helseforetakene i samarbeid med kommunene sikre en forsvarlig følgetjeneste med lege eller jordmor.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at inndelingen av fødeinstitusjonene i tre nivåer opprettholdes, og at de nåværende tallgrensene erstattes av nasjonale kvalitetskrav til fødeinstitusjonene. Slike kvalitetskrav må bl.a. være kompetansekrav til ansatte, rotasjons- og hospiteringsordninger, kurs og trening i akutte situasjoner, samt retningslinjer for hvilke gravide som bør føde ved de enkelte fødeenhetene. I tillegg må det være et sentralt kvalitetskrav å sikre stabilitet i fagmiljøene og forsvarlige vaktordninger for gynekologer ved de små fødeavdelingene. Komiteen ber Regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har en kvalifisert fødselshjelper til stede dersom hun ønsker det, for å ivareta kvinnens trygghet og redusere farene for komplikasjoner.

Det er bred enighet om at den nødvendige oppfølgingen av mor og barn de første dagene etter hjemkomst fra fødeavdelingen bør skje gjennom et godt samarbeid mellom fødeinstitusjonene og kommunehelsetjenesten. Selv om den lokale jordmortjenesten fortsatt skal være lokalt forankret, kan spesialisthelsetjenesten ha ansvar for mor og barn i fem dager, som en veiledende grense etter hjemkomsten fra fødeavdelingen. Uansett må det være en ordning hvor kvinnene kan kontakte føde- og barselavdelingen om råd f.eks. ved problemer med amming eller andre problemer som oppstår utenom kontortiden på helsestasjonen.

Det er fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder å sikre god kvalitet i alle ledd i fødseselsomsorgen, og det må etableres et mer systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid. Det må settes krav til mengdetrening, til hospiteringsordninger og til kompetanseutvikling. En god grunnbemanning ved fødeavdelingene, en god kompetanse og kontinuitet er avgjørende for å sikre kvaliteten på tilbudet, i tillegg til stabile og robuste fagmiljøer.

Det må bli fortgang i arbeidet med å utvikle nye kvalitetsindikatorer, og de må offentliggjøres og bli tilgjengelige for brukere, for helsepersonell og for myndigheter.

Medisinsk fødselsregister må bli et redskap for kvalitetsutvikling av fødetilbudet. Det krever at registerets virksomhet styrkes, slik at data kan gjøres tilgjengelige raskere, og at de gjøres tilgjengelige også på institusjonsnivå, slik at de kan gi et grunnlag for konkrete forbedringstiltak på den enkelte fødeinstitusjon.

Avslutningsvis vil jeg si at vi er tilfreds med at det legges vekt på brukermedvirkning i utviklingen av helsetjenester. Det er en styrke at brukere med relevant kompetanse trekkes inn ved utarbeidelsen av regionale planer for en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og ved utarbeidelse av nasjonale retningslinjer.

Nå står det vanskeligste igjen, nemlig å gjennomføre Stortingets vedtak. Det er nå Regjeringens ansvar!

Jeg tar herved opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslag hun refererte til.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [10:13:12]: I dag behandler vi meldingen «En gledelig begivenhet», og det er en positiv melding med et positivt fokus på fødende og tilbudet som gis til dem.

Først har jeg lyst til å berømme saksordføreren, som har gjort en veldig god jobb for komiteen, og som har bidratt til at det er en nesten samlet komité når det gjelder svangerskap, fødsel og barsel. Det er nyanser, og det er forslag vi ikke er enige om – opposisjonen har selvfølgelig sine forslag – men hovedlinjene er vi veldig enige om.

En gledelig begivenhet skal nettopp være det meldingen legger opp til. Vi skal ha en helhetlig svangerskapskontroll, et trygt fødetilbud, tenke på familien som en helhet, ha god kvalitet i alle ledd og ikke minst ha brukerperspektivet med i det vi gjør.

I Norge har vi høy kvalitet når det gjelder svangerskaps- og fødselsomsorg. Vi har f.eks. lav forekomst av komplikasjoner og dødsfall sammenlignet med mange andre land. Men vi kan bli bedre.

Vi politikere får mange innspill når det gjelder fødsel og barseltid. Disse dreier seg ofte om usikkerhet om tilbudene som gis, er gode nok, eller om at tilbudet er for oppstykket. Spesielt gjelder dette, som saksordføreren nevnte, sommerstenging. Det skaper alltid frykt og stort engasjement, men også det med overfylte fødestuer eller mangel på jordmødre er saker vi hører mye om.

Vi har bemerket spesielt dette med sommerstenging og mener det er beklagelig at bemanningen reduseres i månedene det fødes flest barn, nemlig om sommeren. Her må kommunene og helseforetakene samarbeide bedre. Viktigere enn noe er at det gjøres gode avtaler med jordmorberedskapen dersom en absolutt må stenge om sommeren.

Vi er opptatt av at alle skal føle trygghet, men vi har framhevet spesielt kvinner med særlige behov, som f.eks. kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi vet at de er en større risikogruppe enn andre, både når det gjelder svangerskap, og når det gjelder fødsel. I parentes bemerket vil ikke Fremskrittspartiet være med på det. De sier i sin merknad at de ikke godtar at noen prioriteres mer enn andre, selv om de vet at det er behov for det, og selv om de vet at det kan forebygge senere komplikasjoner. Dette er litt vanskelig å forstå, fordi tallene bør være tydelige nok når det gjelder komplikasjoner og sykdommer hos noen kvinnegrupper.

Det er noen flere punkter der vi ikke er helt enige, bl.a. når det gjelder ultralyd. Arbeiderpartiet mener at det er viktig at en vurdering av dagens regler og praksis når det gjelder ultralyd, gjennomgås, og vi ser fram til det. Men vi understreker at eventuelle endringer i dagens ordning skal være faglig begrunnet, og det krever en egen sak. Vi presiserer dette, siden det ikke er nevnt spesielt i meldingen i utgangspunktet.

Vi vil, som saksordføreren sa, allerede nå stadfeste at jordmortjenesten fortsatt skal være i kommunal regi. Usikkerheten om dette kom i prosessen om samhandling, der det ble drøftet andre tilknytninger, og det skapte mye uro. Arbeiderpartiet mener at det er riktig å skape ro om dette nå, og vi velger derfor å si nå hva vi vil, selv før samhandlingsreformen er lagt fram.

Jeg vil framheve dette med god kommunikasjon, som gir trygghet. Regjeringen har varslet at den vil utarbeide en nettbasert informasjonsportal om temaet på flere språk. Vi ber om at dette også gjøres i skriftlig form, og gjøres tilgjengelig over hele landet.

Jeg har lyst til også å nevne tolketjenesten, som det også er viktig å styrke, slik at forvirring i sårbare situasjoner unngås mest mulig.

Som saksordføreren var inne på, er følgetjenesten et annet tema der vi ikke er helt enige. Vi rød-grønne vil ikke lovfeste retten til følgetjeneste, men vi henviser til at syketransport allerede er en del av ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Vi velger å lytte til Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som anbefaler 1 til 1½ time reisevei som veiledende grense, alt avhengig av kommunikasjonsforhold og hvor langt fødselen er kommet. Det er forskjell på hvor en bor i landet, om en f.eks. bor i Vestfold, med forholdsvis korte avstander, eller på Vestlandet, med kronglete veier og lang vei til fødestedet.

Meldingen inneholder en viktig endring når det gjelder inndelingen fødestuer/fødeavdelinger osv. Vi har til nå hatt en måleindikator som sier at antall fødsler angir hvordan dette skal være, noe som har vært det eneste målet, og det sier lite om kvaliteten. Nå sier vi at kvalitet er det som avgjør, og at det skal utarbeides nasjonale kvalitetskrav. Vi forventer nå at de regionale helseforetak følger dette opp med gode systemer for kontroll, som inkluderer både fagmiljøer og brukerorganisasjoner.

For å få til en god omsorg trengs det god faglig kompetanse, hos jordmødre og barnepleiere, men også hos sykepleiere innen nyfødtmedisin, for det kan jo skje noe med barnet også etter fødselen. Spesialsykepleierne innen nyfødtmedisin utdannes på Lovisenberg, ganske få i året, men vi vil oppfordre helseforetakene til å bruke disse plassene enda mer aktivt. Behovet er til stede, og tilbudet bør sikres en forutsigbar drift. Vi ber helseministeren å merke seg dette, og klart si fra i oppdragsdokumentet at så skjer.

Jeg har lyst til å nevne en annen utdanning som ikke er nevnt i meldingen, men som jeg også synes er veldig bra å ta med her. Det er ultralydopplæringen for jordmødre som skjer på St. Olavs Hospital. Det skjer veldig mye bra innen videreutdanning som vi må ta vare på.

Vi mangler flere som vil jobbe som barnepleiere, men utfordringen er å få ungdom til å søke seg til helsefaglig utdanning. Plasser er det nok av, men vi ser at det må gjøres mer for å få ungdommen til å søke. Det er lagt til rette for videreutdanning og påbygging, og på den måten håper vi at flere vil bli interessert.

Saksordføreren har nevnt flere av sakene vi har presisert i merknadene. Men jeg vil avslutningsvis si at en gledelig begivenhet er en stor begivenhet i den enkeltes liv. Et nytt liv skal ivaretas godt. Med den meldingen som nå er lagt fram, og som vi i komiteen har jobbet med, har vi gjort grep som kan gjøre denne tiden bedre for den fødende og for familien rundt. Ved å sørge for trygghet og kompetanse sikrer vi at denne tiden kan oppleves som en flott hendelse og en gledelig begivenhet for kvinnen og for familien.

Vigdis Giltun (FrP) [10:20:15]: Det å sette nytt liv til verden er for de aller fleste livets største begivenhet, og det er også viktig at man har trygghet for det som skal skje i månedene før man får et barn. Fremskrittspartiet mener at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng, men vi ser også at det er et stort forbedringspotensial for å skape nødvendig tillit i befolkningen til at tilbudet er trygt nok, og at det sikres god tilgjengelighet. Fremskrittspartiet støtter derfor hovedinnholdet i St.meld. nr. 12, om helhetlig og faglig god svangerskapsomsorg som gir rettigheter og valgmuligheter for gravide og fødende, uavhengig av hvor de bor i landet, egen økonomi og etnisk opprinnelse, men med de forslag til tillegg som vi har vært med på å fremme i saken.

Fremskrittspartiet er enig i de generelle målene for helsepolitikken i Norge, men er skeptisk til den «rasjonering» av helsetjenester som skjer gjennom finansieringssystemet og politiske prioriteringer på forskjellige områder. Dette gjelder også svangerskapsomsorgen. Det er, slik vi ser det, ikke bare de gruppene som trenger det mest, som skal ha rett til helsetjenester både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, men alle som har behov for helsetjenester, skal ha rett til et godt og tilstrekkelig faglig tilbud uten forskjellsbehandling. Dette gjelder også kvinner med minoritetsbakgrunn. Fremskrittspartiet ser derfor ingen grunn til å presisere at denne gruppen skal prioriteres verken i fødselsomsorgen eller i andre sammenhenger, men at alle gis samme gode faglige oppfølging i forhold til den enkeltes behov.

Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til sommerstengte fødeavdelinger, nedbemanninger og nedleggelse av fødestuer begrunnet i økonomi. Vi mener at det må legges planer for behovsdekning basert på informasjon om antall fødende i de respektive regionene, og vi støtter derfor Regjeringens forslag om å pålegge de regionale helseforetakene å utarbeide helhetlige og flerårige planer for fødselsomsorgen.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge til rette for at LAR-brukere som planlegger graviditet, kan slutte med vedlikeholdsbehandlingen før svangerskapet og i stedet tilbys tett oppfølging med medikamentfri behandling gjennom graviditeten. Vi er derfor med på forslaget hvor vi ber Regjeringen om snarest å utarbeide retningslinjer og støttetiltak som sikrer at LAR-brukere som planlegger graviditet, avslutter vedlikeholdsbehandlingen og i stedet tilbys egnede støttetiltak som legger til rette for rusfri og medikamentfri behandling.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig med god informasjon til fødende kvinner for å skape en trygg atmosfære og bidra til at kvinner blir kjent med de forandringer og den utvikling som skjer gjennom svangerskapet og ved en fødsel. Vi er imidlertid skeptisk til en generell og overdreven informasjon om psykiske lidelser og muligheten for psykiske reaksjoner av forskjellig art som kan inntreffe i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det at det gis informasjon om farlige og skremmende tilstander som tross alt bare rammer et lite mindretall, kan bidra til å skremme og eventuelt øke frykten hos den det gjelder. Det må imidlertid legges stor vekt på informasjon og grundig oppfølging av dem som rammes av uventede og problemfylte situasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel.

Så til forslaget om tidlig ultralyd. Fremskrittspartiet viser til debatten rundt gravides rett til ultralyd i henholdsvis uke 11–14 og/eller uke 17–19, og debatten i Stortinget i april basert på en interpellasjon fra Sonja Irene Sjøli. Der viste man bl.a. til professor Sturla Eik-Nes ved St. Olavs Hospital i Trondheim som lenge har hevdet at det allerede i uke 12 er mulig å oppdage grove, alvorlige utviklingsavvik hos fostre som man i dag ikke oppdager før i uke 18. I de tilfellene der slike alvorlige avvik blir oppdaget, vil det være bedre for alle involverte at en eventuell avgjørelse om å foreta abort kan komme så tidlig som mulig. Jeg vil også påpeke at det åpner seg muligheter når det gjelder å planlegge eventuell behandling eller tilrettelegging for det barnet som ventes.

Utvidet ultralyd kombinert med blodprøve, duotest eller dobbeltest tilbys ved flere private klinikker i Norge til kvinner under 38 år hvis de betaler testen selv, mens kvinner som er over 38 år når fødselen forventes, eller som har Downs syndrom i familien, kan få utført testen på offentlig sykehus. Før uke 17–19 må altså den gravide i tilfeller hvor det ikke er indikasjon på at noe er galt, selv betale for ultralydundersøkelse. Hvorfor skal dette kun forbeholdes noen få? I dag er det faktisk de fleste gravide som foretar en slik undersøkelse og betaler selv. Det er altså ikke noe forbud mot å foreta ultralydundersøkelse, men de fleste betaler selv. Fremskrittspartiet mener at dette skaper et klasseskille mellom dem som kjenner muligheten og har økonomi til å betale for undersøkelsen, og dem som ikke har slik kunnskap og økonomisk evne. Ultralydundersøkelsen bidrar til å styrke de følelsesmessige båndene mellom far, mor og det ufødte barn og eventuelt andre i familien. Kanskje kan en bevisstgjøring tidlig i svangerskapet om at fosteret virkelig er et barn, og ikke bare celler, føre til at færre totalt sett velger å ta abort. Jeg mener at det er viktig å ha fokus på de fordelene ultralydundersøkelse kan gi hvis det tilbys gratis til alle gravide fra uke 11, og at en tett oppfølging med informasjon er viktig hvis noe skulle vise seg å være galt. Det er det ikke alle som får i dag, så lenge det ikke kommer innunder det offentlige tilbudet.

Kvinner skal kunne velge om de vil gå til jordmor, fastlege, helsestasjon eller gynekolog for svangerskapskontroll. Det framholdes i saken at det har vært gjennomført tiltak for å stimulere kommunene til å styrke jordmortjenesten, men det er fortsatt en utfordring med altfor dårlig kapasitet i veldig mange kommuner, faktisk i de fleste kommuner, så tiltakene har med andre ord ikke virket. Det er et gap mellom tilbud og etterspørsel etter jordmortjenester utenfor sykehuset, og det har ført til at det i de senere årene har blitt opprettet kommersielle jordmorsentre, særlig i de større byene. Slike kommersielle jordmorsentre drives med full egenbetaling fra brukerne, altså nok et eksempel på et klassedelt helsevesen. Det uttales at en todelt forankring av jordmortjenesten, slik vi har i dag, der jordmødre i kommunene driver svangerskapsomsorg og jordmødre i spesialisthelsetjenesten bistår ved fødsel, ikke utnytter jordmødrenes spesialkompetanse på hele svangerskaps-, fødsels- og barselforløpet. Det understrekes at en organisering av jordmortjenesten som bedre ivaretar jordmorens samlede kompetanse, bedre vil kunne gi helhet og kontinuitet i tjenesten og trygghet til brukerne. Vi har altså ikke hatt en optimal organisering i dag som utnytter tjenesten til beste for dem som trenger det.

Fremskrittspartiet har valgt å følge det rådet som står i stortingsmeldingen, at man venter med å ta stilling til den endelige organiseringen til samhandlingsreformen legges fram. Det har vært veldig mye snakk om den reformen. Det er beklagelig at det tar så lang tid før den blir lagt fram, og at man får slike saker som disse å ta stilling til før man vet hvordan helsetjenesten skal finansieres og organiseres i framtiden. Vi mener derfor at det er mest riktig ikke å binde oss opp til hvordan denne modellen skal være.

Ellers er vi enig med resten av komiteen i at jordmortjenesten må ha en annen finansiering enn i dag. Men så lenge det ikke er oppgitt hva slags finansiering det er, kan vi ikke gjøre annet enn å støtte oss til det utsagnet, og at det vil være viktig for å sikre en trygg og god svangerskapsomsorg.

Når det gjelder følgetjenesten, avviker vi også der. Vi ønsker ikke å legge det økonomiske ansvaret for den under helseforetakene. Vi har sett at når helseforetakene får ansvar for transport, kan resultatet bli økonomisk motiverte kutt, og det skal det ikke være innenfor den tjenesten, så vi mener at den skal finansieres slik som det blir gjort i dag.

Da tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Anders Anundsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslag hun refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [10:29:21]: Det er en viktig melding Regjeringen har lagt fram. Kristelig Folkepartis umiddelbare reaksjon da meldingen «En gledelig begivenhet» kom, var at Regjeringen ikke tør å ta stilling til strukturen over fødestedene, men delegerer dette til de regionale helseforetakene. Jeg vet ikke om det skyldes interne diskusjoner i Regjeringen, noe som ikke ville være overraskende, for fødselsomsorg er det mange meninger om, og temaet skaper stort engasjement også lokalt.

Men det er behov for at man etablerer en struktur som er egnet ut fra geografiske og befolkningsmessige forhold, og som ikke minst sikrer god kvalitet på tjenestene. Erfaring tilsier at det kan være grunn til å frykte at hensynet til økonomi kan komme til å styre de regionale helseforetakenes vurderinger av fødestruktur, og at fødetilbudet vil variere, avhengig av hvor man bor. La oss bare håpe at dette ikke skjer.

Jeg er glad for at Regjeringen underveis i behandlingen i komiteen har landet på å la jordmortjenesten i kommunene fortsatt være et kommunalt ansvar. Oppfølging av gravide og nyfødte bør etter min mening være lokalt forankret. Noe annet ville være helt feilslått, gitt jordmødrenes tette bånd til og samarbeid med både fastleger og helsestasjoner, slik også mange av høringsinstansene påpekte i komitéhøringen.

I denne høringen fikk vi også et sterkt innblikk i situasjoner der en fødsel ikke oppleves som en gledelig begivenhet. Foreldre som får barn med nedsatt funksjonsevne, kan oppleve sjokk og sorg over dette. På Oslo universitetssykehus, Ullevål, fikk vi høre at de har ansatt en egen veileder for familier som opplever å få et barn med nedsatt funksjonsevne. Denne veilederen samtaler med foreldrene om hvordan de har det og hva som kan gjøres framover, og gir gode råd om hvilke miljøer som kanskje kan hjelpe familien. Veilederen bidrar også til at kommunen på en bedre måte kan være en hjelpende instans når mor og barn komme hjem fra sykehuset, ved å kontakte hjemkommunen før utskriving. Dette er tilbud som burde blitt opprettet på alle sykehus med barneavdelinger, slik Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått.

Tilsvarende mener vi at det også bør etableres koordinatorer i alle kommuner for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Dette må gjøres for å bistå disse familiene i oppfølgingen av barna. Dessverre ble vi i denne salen også nedstemt på et slikt forslag i forbindelse med behandlingen av omsorgsmeldingen.

Til sist litt om ultralyd. Til tross for at fosterdiagnostikk er definert utenfor rammen av meldingen, reagerer Kristelig Folkeparti sterkt på Fremskrittspartiets forslag om å tilby alle gravide ultralydundersøkelse i uke 11–13. For det er godt dokumentert, bl.a. gjennom kunnskapssenterets nye og omfattende rapport, at hovedeffekten av å innføre et slikt tilbud vil være å påvise flere barn med Downs syndrom. I Danmark har innføringen av et slikt tilbud redusert antallet barn som fødes med Downs, dramatisk. Jeg mener det er naivt å tro at ikke dette også vil skje i Norge. En slik utvikling ønsker ikke Kristelig Folkeparti å være med på.

Jeg vil med dette ta opp det forslaget som Kristelig Folkeparti er med på.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:33:53]: Det starter med den blå streken. For mange betyr den streken en enorm glede, for andre den djupeste fortvilelse. Nytt liv er som regel bare en gledelig begivenhet. Men en helhetlig svangerskapsomsorg må klare å fange opp ulike behov, ulike livssituasjoner. Ventetiden er fylt av både glede og uro, men for alle blir det store omveltninger.

Det å ha en nær, lokal og trygg svangerskapsomsorg er helt avgjørende. Hvordan et svangerskap forløper, kan ha stor betydning for den kommende verdensborger, på både godt og vondt. Det å ha et godt lokalt tilbud rundt den gravide som kjenner de lokale forhold, ser Senterpartiet på som svært viktig. Ulike gravide vil ha ulike behov. Noen vil ha mest støtte hos en fastlege, andre hos en jordmor. Det at vi skal ha et tilbud om begge deler over hele landet, er viktig.

Senterpartiet er glad for at komiteen slår fast at vi fortsatt skal ha en kommunal jordmortjeneste, og Senterpartiet ser det som svært viktig at vi i kommende helsereformer styrker det lokale tilbudet som ser hele mennesket, både under svangerskapet og i barseltiden som kommer etterpå.

Trygghet og nærhet er helt avgjørende når det gjelder fødetilbud. Soria Moria-formuleringen om at ingen føde- og akuttilbud skal legges ned, kom på grunn av at Norge er et stort land med store avstander. I denne meldingen og i denne innstillingen understrekes viktigheten av nærhet, men samtidig viktigheten av å ha et godt faglig tilbud.

Når det gjelder mitt hjemfylke, Hedmark – et typisk fylke med store avstander – har vi en fødestue på Tynset der det skjer ca. 100 fødsler hvert år. Men i dette nedslagsfeltet er det 60 fødsler som skjer i Elverum eller i Trondheim, fordi man har en god sortering i forkant. Vi er i Senterpartiet også veldig glad for at vi nå skal gjøre et kvalitetsløft i følgetjenesten, for at den blir et ansvar for helseforetakene, og for at den blir en del av det kvalitetssystemet som helseforetakene har. At vi får et enhetlig system og et klart ansvar med hensyn til fødselssituasjonen, tror vi kommer til å skape en trygghet og et mer kvalitetsmessig godt opplegg enn det vi har i dag.

I dag er nok foreldre mer alene enn tidligere. Før var det ofte storfamilien rundt som var støttende. Vi er derfor veldig opptatt av at en god barseloppfølging er avgjørende, og komiteen har jo i sin innstilling løftet fram det som en av de felles problemstillingene man er opptatt av – altså barseltiden i den første fasen. Så er det også et faktum at liggetiden på sykehusene blir kortere og kortere, at du kanskje blir sendt ut etter én til to dager. Komiteen understreker i fellesskap hvor viktig det er at ingen mødre sendes hjem før det er et betryggende opplegg med hensyn til amming, eventuelt mating med flaske, og at man har en god oppfølging den dagen man kommer hjem til egen bolig, gjennom det kommunale oppfølgingstilbudet.

Skal den blå streken, som noen av oss har opplevd å se, bli en gledelig begivenhet hele veien, er det viktig at vi har et godt tilbud den tiden man går gravid, at man har en trygghet rundt det fødetilbudet som gis, at man har en god følgetjeneste når det er behov for det, og at man har en trygg og god barselomsorg som gjør at de som har spesielle behov, får en sterk oppfølging.

Denne meldingen peker videre på nye forbedringer i et allerede godt system. Senterpartiet er glad for at vi står så samlet som vi gjør i denne saken.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:38:13]: Først vil eg takke saksordføraren for eit godt arbeid i komiteen og for ei grundig utgreiing om saka her i dag.

Så til saka og St.meld. nr. 12, En gledelig begivenhet. I Venstre er vi glade for at stortingsmeldinga er avklarande på fleire område. Vi er glade for at meldinga slår fast at dei regionale føretaka skal utarbeide fleirårige og lokalt tilpassa planar for fødetilbodet i regionen saman med dei kommunane det gjeld. Vi er også glade for at heile komiteen står bak dette. Dette vil gjere tilbodet føreseieleg og gi tryggleik for alle dei fødande, ikkje minst i distrikta.

Venstre er også veldig glad for at ein samla komité strekar under at ein må sikre eit desentralisert, differensiert og føreseieleg fødetilbod også i høgtider og feriar – som fleire har vore inne på. Fødetilbodet skal kort sagt vere heilårleg. Og når vi snakkar om det som er føreseieleg: Noko av det som er mest sikkert, er at sommaren kjem. Han kjem kvart år. Høgtider kjem kvart år. Det er inga unnskylding for nokon at dei ikkje klarer å skaffe fagfolk til desse periodane i løpet av eit år. Dei som ikkje klarer det, burde kanskje vurdere stillingane sine.

Venstre er også glad for at ein samla komité seier tydeleg at ein ikkje skal føreta økonomisk motiverte endringar som fører til dårlegare fødetilbod.

Dei gamle nivåinndelingane som var knytte opp til talet på fødslar, blir no fjerna. Det er Venstre glad for. Dei gamle talgrensene førte til mykje uro og usikkerheit både blant tilsette og ikkje minst hos dei fødande. At talgrensene no blir erstatta av kvalitetskrav, er det einaste fornuftige.

Stortingsmeldinga og ein samla komité slår uttrykkjeleg fast at vi her i landet skal ha eit differensiert fødetilbod som spenner over alt frå kvinneklinikkar til fødeavdelingar, forsterka fødestuer og ordinære fødestuer. Når eit samstemt storting er så klokkeklar, betyr det at alle er ansvarlege. Ikkje minst må helseføretaka arbeide aktivt og målretta for at Stortinget sin vilje blir gjennomført.

Med meldinga sine klare køyrereglar burde det, som eg ser det, vere lettare enn før å skape eit trygt og føreseieleg fødetilbodsregime i heile Noreg.

Elles omfattar meldinga barselomsorg og jordmorteneste. Dei synspunkta som eit fleirtal i komiteen går inn for når det gjeld jordmortenesta, som saksordføraren var inne på, er vi i Venstre veldig einige i.

Å få eit heilskapleg tilbod frå svangerskap til fødsel, barsel og heile kjeda vidare er veldig viktig. Summa summarum meiner eg, og Venstre, at denne stortingsmeldinga klargjer mange viktige punkt som har vore diskuterte i lang tid. Eg trur det vil bli eit betre opplegg for dei fødande og dei pårørande i framtida.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:42:51]: Jeg støtter den innstillingen som foreligger, og som regjeringspartiene naturligvis står samlet om. Det jeg har lyst til å komme med en del betraktninger om, er kvaliteten på og innholdet i fødetilbudet, og hva som er bestemmende for det.

Jeg kan selv huske at da jeg begynte i turnustjeneste i Alta, der det er en fødestue med ca. 150 fødsler i året, hadde det kort tid før vært en setefødsel som gikk galt, og moren mistet barnet – barnet døde. Jeg vil tro at de foreldrene fortsatt tenker: Hvis barnet hadde blitt født på sykehus, hadde de da kunnet berge det? Alt tyder på det. Jeg vil tro at den legen som stod i den situasjonen, siden, gjennom hele sin karriere som lege, vil tenke igjennom: Hva var det jeg gjorde galt, hvordan kunne vi ha hindret dette? Det samme tror jeg jordmoren vil tenke. I en slik situasjon på et sted med relativt få fødsler må man naturligvis tenke igjennom nettopp det. Var det sånn at man i Alta den gang hadde grenseoppganger som var ufornuftige, slik at den fødselen rett og slett ikke burde ha skjedd i Alta? Hadde man for dårlige rutiner med hensyn til ultralyd? Dette er jo mange år siden. Man er nødt til å ha en type kvalitetskontroll som ikke bare går ut på at fordi fødselen skjer nært, er kvaliteten sikret, når det faktisk er noen som mister livet når den skjer nært.

Gjennom de siste årene har jeg sett oppslag i media i Finnmark, to av dem spesielt knyttet til Kirkenes sykehus. Det var et oppslag om at under en fødsel forsvant fosterlyden – man var usikker på årsaken til det, og så ble også mor dårlig. Konsekvensen var at man ved Kirkenes sykehus opplevde en situasjon der både mor og barn døde. Dette er bare to år siden. Så får man en overskrift i Sør-Varanger Avis der det står at dette må ikke føre til en debatt om fødetilbudet ved Kirkenes sykehus. Så går det ett år, og så mister man ved Kirkenes sykehus et barn som skulle vært tatt med keisersnitt, fordi vikarierende gynekolog sannsynligvis ikke hadde kompetanse på keisersnitt, og dermed styrte klar av hendelsen ved å gå og ta seg lunsj i stedet. Det er klart at hvis man får en diskusjon om slike forhold som om det er et ikke-problem, er vi inne på en særdeles farlig linje. Vi er jo nødt til, som beslutningstakere, å ha oversikt over den typen hendelser. Vi er nødt til å ha innsyn i de vurderinger Statens helsetilsyn gjør, som gjør at vi når det kommer til stykket kan si: Denne kvaliteten er for dårlig. Dere kan rett og slett ikke videreføre dette fødetilbudet som det er i dag – vi er nødt til å stenge det.

Man kan ikke skape debatter der man framstiller det som om ethvert tilbud i Norge i dag er godt nok, for det er det ikke. Vi har hatt diskusjoner om veldig små fødeavdelinger, der man framstiller det som om man sikrer kvaliteten for den gravide ved at de avdelingene videreføres. Det er ikke riktig. Mange av disse fødetilbudene har hatt et kvalitetsmessig for dårlig innhold, og det var helt riktig, som man påpekte i akuttmeldingen allerede i 2001, at de tilbudene ikke burde vært videreført. Så oppstår det reaksjoner i befolkningen – man kan ikke forvente at befolkningen skal ha en faglig innsikt i denne typen kvalitet – som blir understøttet, helt misforstått, av politikere, og som gjør at man viderefører en del tilbud som ikke burde ha vært videreført.

Derfor er diskusjonen om fødetilbudet viktig. Trygve Slagsvold Vedum trakk fram Tynset. Han nevnte fødestuen der, som jeg også har vært og sett på, og som jeg tror er av veldig høy kvalitet. Men det man også bør understreke, er at det som var før på Tynset, var ikke en fødestue, men en fødeavdeling. Når man snakker med dem som jobber der, sier de at det var helt riktig å avvikle fødeavdelingen på Tynset, fordi man ikke kunne oppebære den kvaliteten man trenger på en fødeavdeling, og som også tilsier at man skal ha beredskap av gynekologer, anestesileger og annet personell for å kunne ta keisersnitt. Derfor tar man høyde for det på Tynset og prøver å hindre situasjoner der det kan skje. Derfor bør man også med tanke på en del steder der det i dag er fødeavdeling, si at det er ikke riktig at vi skal fortsette å ha fødeavdeling. Det burde være et annet tilbud. Det burde være en fødestue, slik at vi sikrer oss mot slike hendelser som de jeg har beskrevet ved Kirkenes sykehus, der man rett og slett risikerer livet, hvis man føder der. Slike diskusjoner er man nødt til å tore å gå inn i. Så kan man si: Ved å styrke det tilbudet, ved å sikre at man har vikarordninger, ved å sikre samarbeid med store avdelinger, kan man kanskje beholde kvaliteten. Men hvis vi ikke tør å være tydelig på det, kan det hende at vi lurer deler av befolkningen til å ta del i et tilbud som i dag er kvalitetsmessig for dårlig.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:48:11]: Jeg vil starte med å takke helse- og omsorgskomiteen for en veldig godt gjennomarbeidet og viktig innstilling. Etter min mening er det slik at en god melding er blitt supplert med en god innstilling. Det gjør at fødselsomsorgen i Norge kommer til å bli bedre.

Regjeringens mål i meldingen er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – altså at det blir en gledelig begivenhet for familien. Det er de ansvarlige for tjenesten – de regionale helseforetakene og kommunene – som har ansvaret for helheten i tilbudet. Det betyr et helsetilbud av høy faglig kvalitet, en helhetlig og trygg svangerskaps- og fødselsopplevelse og en familievennlig barselomsorg. Innstillingen støtter fullt ut dette målet, selv om det er mindre politiske forskjeller i synet på enkelte av forslagene vi har for å nå målet.

Jeg er svært tilfreds med at en samlet komité støtter Regjeringens forslag om at regionale helseforetak, i samarbeid med berørte kommuner, skal pålegges å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen. Planen skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg, slik at gravide og fødende får et sammenhengende helsetilbud av høy faglig kvalitet.

Jeg tror at dette er noe av det aller viktigste, som vi nå blir enige om. For lenge har det vært mer et spill mellom ulike interesser i forhold til et helhetlig fødetilbud i Norge. Det at vi nå tvinger kommuner, helseforetak og fagmiljøer til å sette seg sammen og lage en flerårig, helhetlig plan, tror jeg er et veldig viktig bidrag i det videre arbeidet for å styrke fødselsomsorgen.

Jeg deler komiteens vurderinger, at det er behov for å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten – både for å sikre et bedre tilbud til pasientene og for å bedre ressursbruken i helsetjenesten. Jeg er klar over at en venter med lengsel etter stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, som vi legger fram i juni. Der vil vi tungt gå inn og se på hvordan vi samlet sett skal styrke helse- og omsorgstjenesten – både for å kunne møte gravide på en bedre måte og for å ta for oss helheten i de utfordringene Helse-Norge står overfor.

St.meld. nr. 12 framhevet jordmorens sentrale rolle i en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Men den tok ikke standpunkt til framtidige modeller for organisering av jordmortjenesten. De fleste jordmødrene er ansatt i spesialisthelsetjenesten, mens en mindre andel er ansatt i kommunene. Et flertall i komiteen mener at jordmortjenesten i kommunene som hovedregel må være et kommunalt ansvar. Dette vil være den best egnede forvaltningsmodellen for å sikre nærhet og tilgjengelighet til tilbudet for brukere i hele landet.

Etter at St.meld. nr. 12 ble lagt fram, har vi i departementet kommet lenger i arbeidet med den tidligere omtalte samhandlingsreformen. Jeg konkluderer derfor nå med at jeg deler komiteens vurdering av dette spørsmålet.

Regjeringen legger vekt på at kommunene må samarbeide om tjenestene der dette er nødvendig. Dette er en viktig premiss ved vurderingen av hvilke oppgaver som kan og bør legges til kommunene. Dette gjelder også den lokale jordmortjenesten. Fortsatt kommunal forankring vil underbygge det kommunale ansvaret for en helhetlig oppfølging av mor og barn, hvor også jordmortjenesten inngår. Kommunene bør legge til rette for at lokal jordmor får en sentral rolle i svangerskaps- og barselomsorg, i samarbeid med helseforetak, helsestasjon og fastlege. For å utnytte jordmorressursene på best mulig måte og for sikre likeverdig tilgang på jordmor bør mindre kommuner inngå interkommunalt samarbeid.

Dersom helseforetak og kommuner inngår avtaler om en felles jordmortjeneste, har vi et godt utgangspunkt for bedre tilgjengelighet og en mer sammenhengende tjeneste. Avtalene bør inneholde tiltak for å sikre at jordmødre kan utnytte sin samlede kompetanse i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Kompetanse i fødselsomsorg er av særlig betydning i områder med lang reisevei til fødeinstitusjon, og avtalene må inkludere beredskap for følgetjeneste. Videre må avtalene sikre at lokal jordmor får en sentral rolle i oppfølgingen av mor og barn hjemme de første dagene etter fødselen. Dette må skje i samarbeid med helsestasjon og fastlege.

Flere helseforetak og kommuner har allerede inngått samarbeidsavtaler om svangerskapsomsorgen. For å sikre tilgang til jordmortjenester bør de nye avtalene åpne for at slike ordninger videreføres dersom begge parter finner det hensiktsmessig, for dermed å nå Regjeringens mål om en sammenhengende tjeneste.

Jeg har også lyst til å si på dette stadiet i debatten at det nå er veldig viktig at vi får fortgang i arbeidet med faglige retningslinjer for hva som kreves av fødeinstitusjoner på ulike nivåer. Jeg er veldig glad for at vi har blitt enige om å erstatte ønsket om mange fødeavdelinger med et ønske om å få på plass faglige kriterier. Jeg mener det er veldig viktig, sett i lys av representanten Ballos innlegg, at vi tenker grundig igjennom hvilke krav til faglige kvalifikasjoner som må stilles til fødeinstitusjoner på ulike nivåer. Hvis vi greier å koble gode, faglige retningslinjer med gode prosesser lokalt om en flerårig og helhetlig plan knyttet til fødselstilbudet – og en respekt lokalt for de faglige retningslinjene – tror jeg det kan danne grunnlaget for en god og fornuftig struktur for hele fødselstilbudet i årene som kommer. Derfor tar jeg med meg utålmodigheten når det gjelder arbeidet med disse retningslinjene. For denne stortingsmeldingen har det i hvert fall vært en lang periode fram til fødselen, så vi får ta sikte på at arbeidet med disse retningslinjene ikke går inn i en tilsvarende lang graviditet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Vigdis Giltun (FrP) [10:56:16]: De fleste gravide får det første møtet med barnet når de går til ultralydundersøkelse, og de fleste i dag velger å betale for en slik undersøkelse tidlig i svangerskapet, allerede rundt uke 12. For disse er dette en stor glede, og de knytter seg også mye tettere til det ufødte barnet. Det er viktig for mange å få vite hvordan det står til med barnet de venter.

Fremskrittspartiet har fremmet et forslag hvor vi ber «Regjeringen legge frem forslag om å gi et offentlig tilbud om ultralydundersøkelse til gravide kvinner i 11.–13. svangerskapsuke». Etter hva jeg kjenner til, vedtok Arbeiderpartiet på sitt landsmøte at dette skal innføres. Spørsmålet er da: Vil Arbeiderpartiet stemme for dette forslaget i dag, når det er lagt fram i forbindelse med svangerskapsmeldingen, da dette gjelder en viktig del av svangerskapsomsorgen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:57:17]: Hvordan Arbeiderpartiet vil stemme her i salen, må representanten nesten spørre arbeiderpartirepresentantene i salen om.

For min del vil jeg som minister si når det gjelder Regjeringens politikk: Det har gått fem år siden vi fikk iverksatt viktige deler av bioteknologiloven. Under arbeidet med denne loven hadde vi også bestemmelser knyttet til fosterdiagnostikk. Da vi laget loven, var det bred enighet her i huset om at vi skulle evaluere loven bredt etter fem år. Så skulle vi, på basis av den kunnskapen den evalueringen gav oss, ta stilling til hvorvidt vi skulle gå videre med eksisterende lov, eller om den skulle fornyes, moderniseres eller endres på noen områder. Jeg føler meg sterkt forpliktet til det opplegget. Det er avsatt midler i budsjettet for i år til en slik evaluering, og den vil starte i år. Dette er mitt svar på spørsmålet.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:58:28]: Høyre er opptatt av at gravide får et best mulig helsetilbud der de bor. Vi mener, i likhet med statsråden, at samhandlingsreformen først og fremst må føre til at de kommunale helse- og omsorgstjenestene styrkes, og at det utvikles flere desentraliserte tilbud også i spesialisthelsetjenesten.

Både statsråden og jeg har besøkt Alta helsesenter og har blitt imponert over det tilbudet som er der. Alta fødestue er et utmerket tilbud til kvinner i regionen, et tilbud som sikrer at flere kan føde i sitt nærmiljø – og dermed slippe reisen til Hammerfest og sykehusinnleggelse der. På Alta helsesenteret er det et ultralydapparat, men det kan kun brukes av helsepersonell fra Hammerfest sykehus – og de er til stede noen dager i måneden. Jeg mener det ville være hensiktsmessig å gi jordmødrene i Alta fødestue opplæring i å bruke apparatet, slik at de kan foreta undersøkelser når det er behov for dette – og dermed spare gravide for reisen til Hammerfest. Slik jeg ser det, ville dette være helt i tråd med samhandlingsreformens intensjon. Hva mener statsråden om dette? Vil han kunne bidra til at jordmødrene ved Alta fødestue vil kunne foreta undersøkelsene der, slik at gravide slipper lang reisevei?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:59:39]: Jeg greier ikke helt å overskue helheten i den problemstillingen Sjøli her tar opp. Derfor må jeg rett og slett be om å få komme tilbake med et svar på dette.

Vi har, så vidt jeg vet, et system i Norge der også jordmødre kan foreta ultralydundersøkelser. Det er knyttet en opplæring til det ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Men om det er mulig å gjennomføre den på en slik måte som representanten Sjøli nå etterspør, vil det antakelig ikke være klokt av meg å svare på nå. Derfor må jeg be om å få komme tilbake til det.

Laila Dåvøy (KrF) [11:00:29]: Jeg vil ta opp dette med kvalitet. Først har jeg lyst til å berømme saksordføreren for at det står mye om kvalitet i innstillingen. I likhet med statsråden er jeg enig i at det er en god innstilling.

Jeg er helt enig i, og det er spennende, at vi skal erstatte tallgrensene vi har i dag, med kvalitet. Men det står egentlig lite i meldingen om kriteriene. Det er antydet bitte lite grann, og så står det hvordan man skal jobbe fram dette, hvilke instanser som skal være med. Det jeg har tenkt å spørre om, er: Hvor stort ser statsråden for seg at dette arbeidet er – hvordan er tidsaspektet for det? Kan statsråden nå forsikre at vi vil få et likt system og en lik implementering over hele landet? For det vil være viktig når man skal få kvalitetskriterier.

Det siste er: Jeg synes man også bør ta med arbeidstakerorganisasjoner – jeg tenker både på Legeforeningen, Jordmorforeningen, Jordmorforbundet – i dette arbeidet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:01:34]: Alt arbeid med slike nasjonale retningslinjer er omfattende og et viktig arbeid. Fordelen nå er at vi begynner å få erfaringer med det. Det ruller nå ut faglige retningslinjer og faglig veiledning fra Helsedirektoratet på område etter område. Jeg tør ikke her og nå si hvor lang tid det vil ta. Men som jeg gav uttrykk for i mitt innlegg, og som jeg har en veldig klar oppfatning av at komiteen er enig i, er at det er viktig å sette fortgang i arbeidet. Det skal jeg sørge for. Så må vi passe på at hastverk ikke blir lastverk. Vi må få gode retningslinjer.

Til det å ha med Legeforeningen, Jordmorforeningen osv. vil jeg si at det ikke er viktig å ha med fagforeningene, men det er viktig å ha med jordmorkompetanse, legekompetanse og allmenn sykepleierkompetanse. Det er altså viktig å ha med kompetansen. Det er veldig vanlig at disse retningslinjene lages gjennom arbeidsgrupper som er bredt faglig sammensatt.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:02:49]: Kvalitet er naturlegvis viktig, og kvalitet er ofte knytt til fagfolk. Det blir ei utfordring å rekruttere fagfolk, spesielt gynekologar, til dei mindre fødeavdelingane. Klarer ein ikkje det, vil fødeavdelingane rotne på rot.

I ein merknad frå komiteen heiter det:

«Komiteen er kjent med at det er mange privatpraktiserende spesialister som har driftsavtaler med regionale helseforetak (…) Komiteen mener det må være et mål at spesialister med driftsavtaler skal bidra til å oppfylle helseforetakenes «sørge for ansvar». Komiteen mener det bør vurderes, der hvor det ligger til rette for det, om privatpraktiserende gynekologer kan inngå i vaktberedskapen ved fødeavdelingene.»

Det er altså ein samrøystes komité som uttaler det. Korleis vil statsråden følgje opp dette?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:03:50]: For det første er jeg enig i det som står i merknaden. Jeg er veldig opptatt av å tenke slik at alle private avtalespesialister er en del av sørge for-ansvaret. Når vi nå får en endring i strukturen og knytter de private avtalespesialistene tettere opp til de regionale helseforetakene, er det nettopp fordi jeg og Stortinget skal kunne stille tydelige sørge for-krav til de regionale helseforetakene, og peke på at i utøvelsen av sørge for-ansvaret må man også ta med de private avtalespesialistene. I den grad man sliter med sørge for-ansvaret, må man vurdere om man skal ha flere private avtalespesialister. Det spørsmålet er en del av den daglige dialogen mellom departementet og de regionale helseforetakene. Jeg kan gjerne forsikre meg om at de regionale helseforetakene har forstått dette i en fødselssammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:05:21]: Jeg vil vise til at en enstemmig komité mener at Regjeringens forslag om en plikt for helseforetakene, dvs. fødeavdelingene, til å vurdere behov for følgetjeneste ikke gir tilstrekkelig trygghet for fødekvinner med lang reisevei til fødestedet. Opposisjonspartiene mener derfor – og jeg mener de drar den logiske, riktige slutningen – at det må innføres en individuell rett til følgetjeneste for gravide som har mer enn en times reisevei til fødeavdeling, dersom det er behov for det og den gravide ønsker det, og at følgetjenesten utføres av kvalifisert personell, lege eller jordmor. Regjeringspartiene mener derimot at følgetjenesten må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at syketransport med ambulanse skal ivareta behovet for de fødende kvinnene.

Jeg ser i Adresseavisen 27. mai at stortingsrepresentant Asphjell sier at Regjeringen er opptatt av kvalitet, men at en lovpålagt følgetjeneste ikke vil gi bedre kvalitet. Det mener jeg er oppsiktsvekkende. Selvsagt blir kvaliteten bedre. Det gir forutsigbarhet og trygghet for fødekvinnene. De har krav på kvalifisert følgetjeneste når fødselen er i gang og de har 10–20 mil til fødeavdelingen, for de kan jo føde underveis. Mener regjeringspartiene at ambulansepersonell, sågar en drosjesjåfør, er gode nok fødselshjelpere? Det er stor mangel på jordmødre i kommunene, og det vil det være i lang tid framover.

Jeg har jobbet som jordmor og distriktsjordmor i 20 år – i Distrikts-Norge, ved små fødeavdelinger, også i Troms. Jeg har fulgt mange til fødeavdelinger. Jeg har hatt transportfødsler og uplanlagte hjemmefødsler, og jeg kjenner de utrygge forholdene mange fødekvinner i Distrikts-Norge har, svært godt.

Representanten Asphjell mener sågar at det vil være bedre å tilrettelegge for at fødende med lang reisevei kan bo på sykehotell i lengre perioder i forkant av fødselen. En slik tanke er iallfall ikke født av en kvinne! Mener de for alvor at kvinner i Distrikts-Norge skal flytte på sykehotell og bo der i lengre perioder, borte fra mann og barn, i påvente av fødsel? Eller at de skal bo på sykehotell dersom mannen er på fiske, i Nordsjøen eller på Stortinget?

Det er ikke for sent for regjeringspartiene å snu i denne saken. Jeg vil sterkt oppfordre til å stemme for forslaget om en individuell rett til følgetjeneste. Regjeringen snudde i går i spørsmålet om likebehandling av private og offentlige barnehager. Å sikre en individuell rett til følgetjeneste er en mindre snuoperasjon.

Elisabeth Aspaker (H) [11:08:02]: Dette er en viktig sak. Jeg kommer fra en landsdel og et fylke med store avstander som kan virke uoverkommelige i visse situasjoner. Ekstra følbart er dette når man har bruk for sykehus, og som her: når man har bruk for en fødestue eller en fødeklinikk.

Regjeringen har gjort det til et slagord å ta hele landet i bruk, men møter seg selv i døren i denne saken. Senterpartiet, som liker å framstille seg som distriktsparti nr. 1, burde gjort det til en fanesak å få på plass en ledsagertjeneste for gravide med lang reisevei til stedet hvor fødselen etter planen skal skje. Partiet skuffer stort her i dag.

Det er ikke få barn i Norge som har sett dagens lys på vei til sykehus eller fødestue fordi reisen ofte kan være lang. Heldigvis går det som regel bra, men det er disse barna og deres mødre Høyre vil gi en tryggere start i livet.

Det er uforståelig om Stortinget heller ikke i dag er i stand til å manne seg opp til å fatte vedtak om en kompetent følgetjeneste, der enten jordmor eller lege kan bistå kvinner i den kanskje mest sårbare situasjonen man kan tenke seg.

Paradoksalt nok har Stortinget gitt husdyr i Norge bedre vern enn gravide kvinner. Dyrevernloven setter nemlig bom for transport av drektige kuer og hester de to siste ukene før fødsel. Kvinner i Distrikts-Norge, derimot, har regjeringspartiene ingen motforestillinger mot å utsette for – i verste fall – flere timers kjøring uten det tilsyn kvinner i tettbygde strøk får tilbud om når fødselen er i gang og de raskt kan være fremme på fødestedet.

Høyre mener tiden er overmoden for at rettigheten til en ledsagertjeneste for gravide lovfestes. Svært mange kvinner i Norge har lang reisevei til stedet der de skal føde, og tilbud om følgetjeneste vil gi kvinner viktig og nødvendig trygghet i slutten av svangerskapet.

Lovfesting av en følgetjeneste for fødende vil i Nord-Norge og i Distrikts-Troms innebære at mange kvinner kan gis langt bedre oppfølging og en langt tryggere transport til fødestedet.

Om Regjeringen virkelig mener alvor med at det skal være attraktivt også for unge mennesker som er i en situasjon hvor de setter barn til verden, å bo i Distrikts-Norge, er et godt helsetilbud og i denne sammenheng forsvarlig transport til fødestedet etter Høyres mening av avgjørende betydning. Dette er viktig for de kvinnene det gjelder, og for de mange distriktskommunene, som dermed vil kunne gi sine vordende mødre og fedre et kvalitativt bedre tilbud i fødesituasjonen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:10:49]: Jeg synes nesten det er lavmål å trekke inn transport av drektige kuer og sammenligne det med kvinners graviditet, for det er to fullstendig forskjellige ting.

Hva er det vi gjør nå, og hva er det Regjeringen har varslet at en skal gjøre? Jo, en skal sikre kvaliteten. Staten skal ta ansvaret, og en skal forbedre dagens ordning.

Fram til i dag har det vært veldig ulikt. I de små kommunene er det, som det har blitt sagt av flere, dårlig dekning av jordmortjeneste. Hvorfor gjorde ikke Høyre noe med det i forrige periode? Nå tar regjeringspartiene ansvar og sier at det er statens ansvar, uansett hvor du bor, å sikre at har du behov for det, skal du få en følgetjeneste. Staten skal ta regningen. Det er jo det som skjer nå. Det skjer et kvalitetsmessig løft og en tydeliggjøring av ansvaret for at alle, uansett hvor de bor i Norge, etter pasientrettighetsloven skal ha rett til følgetjeneste hvis det er behov for det. Det vil skje en vurdering i forhold til det behovet som er. Det er ingen sykelig tilstand å skulle føde, men vi har en pasientrettighetslov som sikrer at hvis du har behov for det, har du rett til transport. Staten tar nå ansvaret, tar regningen. Vi gjør et kvalitetsmessig løft.

Så gjør vi én ting til. Vi ønsker å styrke den lokale jordmortjenesten for å få et bedre tilbud gjennom hele svangerskapet, gjennom tiden etterpå, og vi prioriterer å få ressursene inn der, slik at kommunene skal bruke sine ressurser der. Så skal staten ta ansvaret for transporten, så vi i sum får en tryggere og bedre tjeneste enn slik det har vært til nå, og slik det var i forrige periode.

Laila Dåvøy (KrF) [11:12:33]: Det er et veldig viktig tema vi nå diskuterer. Også saksordføreren framhevet glimrende dette med følgetjeneste som et viktig ledd i hele fødselsomsorgen.

Også jeg har lyst til å slå et slag for dette forslaget, og jeg anmoder på det sterkeste regjeringspartiene om å følge dette forslaget slik det nå foreligger, nemlig at kvinner som har mer enn én times reisevei, bør få følgetjeneste. Etter min mening er det ikke godt nok når man sier at de som har behov for det, skal få det. Slik er ikke virkelighetens verden der ute hvis man ikke har et system der man har en vaktordning for jordmortjenesten. Det har man noen steder i landet, f.eks. i Nordhordland. Der har man gått sammen interkommunalt om en jordmortjeneste både i de små og i de store kommunene. Det fungerer faktisk veldig bra. Kvinner kan være trygge.

Men det som jeg er svært bekymret for, er at det er altfor mange kvinner som kommer alene til fødestedet, og så skjer det at de altfor ofte blir sendt hjem igjen fordi fødselen ikke er kommet langt nok, mormunnen er ikke stor nok. Dette ser vi skjer med kvinner som kan ha flere timers reisevei. De sendes tilbake igjen i taxi. Jeg har snakket med mange av dem, og de blir veldig urolige. Derfor tror jeg at det å ha en vaktberedskap med jordmødre, ha jordmødre som kan være med til sykehuset eller til fødestedet, er helt avgjørende. Det vil skape trygghet, det vil skape den nødvendige roen og verdigheten rundt kvinnen. Da vil en også – hvis en har dette systemet – kanskje unngå at altfor mange reiser for tidlig til fødestedet.

Jeg vil på det sterkeste anmode om at vi må skape denne tryggheten rundt fødende kvinner i dag. Hvis det er et område jeg føler at vi ikke gjør det godt nok i dag, er det på området kvinner i en fødesituasjon. Jeg synes at tilbudet i det siste nesten er blitt verre og verre. Det skal gjøres raskere og raskere. De får nesten ikke ligge på fødestedet lenger. På de store sykehusene er det et enormt trykk for å få dem ut nesten fortere enn svint, som vi sier. Dét er også et problem som jeg ønsker at statsråden skal være veldig oppmerksom på i sitt videre arbeid med meldingen.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:15:20]: Jeg registrerer med skuffelse at Senterpartiet faktisk ikke vil følge opp et forslag som det har vært positivt til tidligere. Representanten Slagsvold Vedum viser til at det ikke ble gjort noe i forrige periode. Saken er at i 2001 bidrog Høyre veldig sterkt sammen med helseministeren den gangen, Tore Tønne, til å sikre en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Så ble det regjeringsskifte, og de vedtak som Stortinget hadde gjort, ble fulgt opp av den forrige regjeringen. Men det var ikke godt nok. Det ble ikke nok jordmødre ute i kommunehelsetjenesten, og det ble ikke god nok kvalitet. Det ble heller ikke den omgjøringen av fødeavdelinger til fødestuer, som Stortingets vedtak hadde forutsatt. Det var også bakgrunnen for at Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som ble opprettet i 2002, uttalte at de hadde et dårlig samarbeid med departementet i 2006–2007. De la derfor ned sine verv i protest mot at de ikke fikk gjennomført det som var vedtatt. Jeg vil faktisk anbefale alle å lese Helsetilsynets rapport – det er ganske sterk lesning.

Da disse spørsmålene kom opp i 2006, sa tidligere helseminister Brustad at hun skulle legge fram en handlingsplan for svangerskaps- og fødselsomsorgen. Den ventet vi på i to år. I fjor vår, da den ikke kom, la Høyre fram et forslag i Stortinget om en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, inkludert forslaget om en individuell rett til følgetjeneste. Så kom etter hvert tidligere helseminister Brustad på banen og varslet en stortingsmelding. Det har altså gått ett år, men jeg er veldig glad for at vi nå har fått behandlet den. Det er historien her og bakteppet – det er det viktig å ha med seg.

Men, som sagt, jeg registrerer med skuffelse spesielt Senterpartiet, som har vært så opptatt av dette. Jeg hørte representanten Slagsvold Vedum nevne noe om dyrevernloven her. Det var faktisk en representant fra Senterpartiet som for noen år siden gjorde oss oppmerksom på at drektige kviger faktisk har bedre vern enn kvinner som bor ute i distriktene, når det gjelder å få følge til fødeavdelingen. Det er en holdning Senterpartiet har stått for tidligere. De har også stått for å få en trygg og god følgetjeneste, og Slagsvold Vedum sa selv at man skal ha rett til følgetjeneste. Men hvem er det som skal vurdere om man skal få gjennomført den retten. Det er det ikke gitt noe svar på fra regjeringspartiene i dag.

May Hansen (SV) [11:18:47]: Dette er en viktig stortingsmelding. Det er faktisk slik at det viktigste mange av oss gjør her i livet, er å føde barn. Det er en stor opplevelse for familien, nå også for fedre som i noen år har fått lov til å være med på fødselen. Det er viktig at rammene rundt et svangerskap og en fødsel er kvalitativt gode. Godt svangerskap avhenger av at man får god omsorg i svangerskapet, og ikke minst under fødselen.

Jeg vil også berømme saksordføreren. Jeg syns det er blitt en veldig god behandling av meldinga. Vi er jo de to første jordmødrene på dette stortinget, og det er veldig bra at en jordmor har tatt hånd om denne meldinga.

Jeg vil langt på vei støtte det som er sagt i forbindelse med følgetjeneste. Men vi har et stort problem i Norge: Vi har ikke nok jordmødre ute i kommunene. Det første man nå må få på plass for at kvinnen skal kunne velge om hun vil gå til jordmor, lege, eller hva hun vil i svangerskapet, er jordmødre rundt omkring i landet, slik at man kan ha en følgetjeneste som er god. Mange sitter rundt omkring med 20 pst. og 25 pst. stillinger, som det er helt umulig å kunne leve av, og mange steder får man ikke pensjonspoeng. Jeg mener det første som må skje, også i forhold til samhandlingsreformen, er å bemanne opp jordmortjenestene rundt omkring i kommunene. Jeg er selv ansatt både i kommune og på sykehus fifty-fifty, når jeg ikke er her. Det er klart at dette er helt avhengig av at vi får styrket jordmortjenestene ute i kommunene.

Jeg hørte min gode partikollega, representanten Ballo, ha et innlegg her om små fødeavdelinger. Nå er jo jeg hjemmefødselsjordmor også, og jeg mener at kvinner skal ha et desentralisert og godt fødselstilbud, og skal kunne få lov til å velge. Det er ikke slik at fordi man er på en stor fødeavdeling, kan det ikke gå galt. Det er faktisk slik at de store fødeavdelingene i mye større grad griper inn i en fødsel, noe som kan gi komplikasjoner. Det er ikke lenge siden Verdens helseorganisasjon faktisk konkluderte med at det er tryggere for frisk mor å føde barnet hjemme enn å føde på store sentrale fødeavdelinger – det er en risiko ved det, også på infeksjonssiden.

Fra SVs side har jeg bare lyst til å si at et desentralisert og godt fødselstilbud er viktig, slik at kvinner og menn kan velge den fødselsopplevelsen de vil ha.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:21:59]: Først vil jeg gjerne få understreke to ting jeg er veldig glad for: Det ene er at ved at May Hansen supplerer meg, kommer vi som parti mye bedre ut. Det andre er at jeg vil slutte meg til det som flere har sagt om det arbeidet som er gjort av saksordføreren – Sonja Irene Sjøli har gjort et utmerket arbeid, og komiteen har fungert på sitt beste fordi man har vært lydhør for innspill, og har på den måten kommet godt ut.

Det som jeg synes er litt synd i kjølvannet av det, er jo at nå har representanten Sonja Irene Sjøli beveget seg ut på et sidespor, som om det plutselig råder stor uenighet i denne salen, og at vi har sviktet grovt når det gjelder kvaliteten på ledsagertjenesten for de fødende. Det er heldigvis ikke riktig. Alle er opptatt av kvaliteten. Vi er opptatt av at den må styrkes, og at vi skal ha jordmødre tilgjengelig. Jordmortjenesten er jo en lovpålagt tjeneste.

Men jeg har lyst til – ikke for å ironisere eller være ufin – å problematisere det noen tror veldig sterkt på, nemlig at lovfesting gir et bedre vern og en styrket tjeneste. Mener forsamlingen her at man bør ha en lovfestet rett til å få fjernet blindtarmen hvis den er betent? Mener forsamlingen at lovfestet rett til å få komme først inn på legevakten dersom man er den sykeste på venterommet, er noe som vi bør innføre? Det skulle ikke være så urimelig i utgangspunktet hvis man mener at det skal være en lovfestet rett til å få følgetjeneste hvis man er gravid. Mener forsamlingen at det skal være en lovfestet rett til å få en ergoterapeut til å se på hensiktsmessige kjøkkenløsninger hvis man har hatt slag? Mener forsamlingen at man skal ha en lovfestet rett til å få keisersnitt hvis bekkenet er for trangt til at man kan føde normalt? Mener forsamlingen at man skal ha lovfestet rett til ambulansefly hvis man har vært utsatt for en alvorlig trafikkulykke, og derfor ikke bør ha vanlig bilambulanse?

Altså: Poenget er at lovfesting på mange måter blir en absurditet når det man er nødt til innenfor helsevesenet, er å ta stilling til den faktiske situasjonen som foreligger, og det behovet man da har for transport. Det er jo helt åpenbart at hvis man har en gravid som har begynt å få rier, og som er i en situasjon der man trenger høy kompetanse, må man jo vurdere kompetansen med det som utgangspunkt, ikke med utgangspunkt i at man skal slå opp i en lovsamling for å se hva som står. Det er jo derfor vi, flertallet, ikke har gått inn for forslaget fra Sonja Irene Sjøli og opposisjonen. Det er også derfor opposisjonen, dersom de en dag selv kommer i posisjon, heller ikke selv kommer til å innføre dette – rett og slett fordi helsevesenets oppgave er å foreta faglige vurderinger av hva som er forsvarlig og nødvendig i den enkelte situasjon. Derfor vil vi naturligvis heller ikke få en lovfesting av retten til å få fjernet blindtarmen hvis den er betent.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:24:59]: Jeg skal ikke gå inn i en debatt med noen, men jeg har bare lyst til å redegjøre litt for tenkningen bak de presiseringer som Regjeringen er innstilt på å gjøre når det gjelder følgetjenesten.

Da har jeg lyst til å ta utgangspunkt i det forhold at det bærende prinsippet i Helse-Norge er at alle skal ha rett til nødvendig helsehjelp. Det er det som er grunnlaget for rettighetslovgivningen vår – altså nødvendig helsehjelp. Videre følger det av det at det bærende prinsippet er at sluttvurderingen knyttet til hva som er nødvendig helsehjelp, er en vurdering som gjøres av helsepersonell. Det kan være ulikt helsepersonell i ulike sammenhenger. I dette tilfellet, hvis det f.eks. er jordmor som følger opp graviditeten og er nærmest, kan det være det helsepersonellet som foretar sluttvurderingen. Hvis man har oppfølging av gravide hos fastlegen, kan det være det helsepersonellet som gjør sluttvurderingen. Men det er også veldig viktig å si at når man skal vurdere rett til nødvendig helsehjelp, og sluttvurderingen foretas av helsepersonell, skal den vurderingen gjøres i nær dialog med pasienten – i denne sammenheng den fødende.

Det vi er veldig opptatt av i denne sammenhengen, er at helsepersonell skal være bevisste på at det å gi en følgetjeneste kan være helt rett nødvendig helsehjelp, selv om det rent medisinsk ikke er nødvendig, dersom det trengs for at den fødende skal føle seg trygg på veien til fødestedet. Dette vil selvfølgelig fanges opp gjennom arbeidet med de faglige retningslinjene og vil bli en viktig del av det.

Det som så langt har vært det store problemet med tanke på det ansvaret som i dag er for følgetjenesten, er at mange rent praktisk ikke har greid å følge opp dette. Nettopp for å koble en praktisk virkelighet med denne lovforståelsen har vi sagt at staten nå skal ta ansvaret for følgetjenesten, og at det er helseforetakene, som jeg da skal følge tett opp, som må organisere seg slik at det blir en reell rettighet. Det betyr at det i visse områder finnes vaktberedskap for følgetjeneste, som representanten Dåvøy viste til. Det synes jeg er et godt eksempel på hvordan helseforetakene nå må rigge seg for at dette skal bli en reell rettighet. I så måte blir det en reell rettighet på linje med andre pasientrettigheter, altså at man har rett på nødvendig helsehjelp. Det er en beslutning som helsepersonell tar, men i nær dialog med den det gjelder.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:28:16]: Representanten Ballo beskylder meg for avsporing i debatten, men den avsporingen synes jeg faktisk at det er representanten Ballo som står for, og det fortjener derfor ikke noen ytterligere kommentarer.

Det er et annet spørsmål jeg har lyst til å ta opp, og det gjelder legemiddelassistert rehabilitering for gravide. Norske myndigheter advarer gravide mot å spise blåmuggost og drikke mer enn to kopper kaffe daglig. Da er det oppsiktsvekkende at de samme myndighetene deler ut metadon og Subutex til gravide rusavhengige. Resultatet er at barna fødes med sterke abstinenser og utviklingsforstyrrelser, og det er rapportert et urovekkende høyt antall dødsfall blant disse spedbarna.

Faktum er at vi ikke vet hvilke skadevirkninger denne medikamentbruken har på barna på lang sikt. Vi mener barn har rett til å fødes uten abstinenser, og barn av rusavhengige må få like god beskyttelse mot helseskader som andre barn. Samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte disse barna. Vi må legge avgjørende vekt på hensynet til barnas helse. Vi kan ikke eksperimentere med barn, men må så langt som mulig beskytte dem mot risiko for helseskader. Jeg er glad for at hele komiteen støtter vår merknad på dette punkt, og mener det må bety at barn ikke lenger skal være prøvekaniner i forskningsprosjekt som skal avdekke skadeomfanget på barn som utsettes for Subutex og metadon under svangerskapet.

Det er påpekt at nedtrapping under svangerskapet kan være skadelig for barn, og at avrusing etter fødsel kan være bedre. Det er imidlertid åpenbart at LAR-brukere som planlegger graviditet, må rådes til å slutte med metadon og Subutex før svangerskapet. Myndighetene må sørge for gode skjermede behandlingsopplegg som gjør et rus- og medikamentfritt svangerskap mulig.

Samarbeidsregjeringen bevilget i 2005 øremerkede midler til medikamentfrie behandlingsopplegg for gravide, rusavhengige og LAR-brukere for å beskytte barna mot helseskadelig bruk av metadon, Subutex eller rusmidler. I en interpellasjonsdebatt i 2006 bad Høyre om at LAR-brukere som planlegger graviditet, må trappe ned på metadon og tilbys et skjermet behandlingsopplegg uten medikamenter i svangerskapet. Statsråd Brustad uttalte da at hun ville be helsemyndighetene om å utarbeide nye retningslinjer for helsetjenestens oppfølging av gravide LAR-brukere. Det framgår av en pressemelding fra Helsedirektoratet i mars i år at de vil være ferdig i 2010. Jeg vil spørre statsråden hvorfor det tar så lang tid. Hva gjør statsråden for å beskytte disse barna bedre mot helseskader? Jeg vil også utfordre regjeringspartiene til å svare på hvorfor de ikke er villige til å støtte forslaget om et klart pålegg til fagmiljøene om at rusavhengige som planlegger graviditet, skal trappe ned på metadon og Subutex.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:31:25]: Det er gledelig at Stortinget i dag behandler en helhetlig melding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Da er det samtidig trist at ikke Stortinget benytter muligheten til å sørge for at fødende kvinner over hele landet får hevet kvaliteten i fødselsomsorgen betraktelig. Det er nødvendig, for de siste årene har vi sett en forverring i fødetilbudet. I Trøndelag, der jeg er fra, opplever vi sommerstengte fødeavdelinger. Vi opplever at fødeavdelingene på St. Olavs blir stengt, at det bare er en avdeling som er åpen, og at kvinner i fødsel blir overlatt til seg selv på gangen. Vi har vært vitne til at det har vært fødsler på avdelinger uten at jordmor har vært til stede. Det er helt nødvendig at vi nå får en heving i kvalitetstilbudet.

La meg si to ord om følgetjenesten. For det første ønsker jeg en avklaring fra helseministeren: Er det slik at han stiller seg bak sin kollega Asphjells uttalelse i Adresseavisen om at hvis det tilbudet som følgetjenesten i dag innebærer, ikke er fullverdig, skal kvinner før fødselen legges inn på sykehushotellene? Vil det være Regjeringens politikk? Er det slik vi nå skal legge opp fødetilbudet – at bor man langt nok unna sykehuset, skal vi sørge for at alle kvinner legges inn på sykehushotell i tiden før en fødsel? Det må nesten helseministeren svare på.

Jeg må også kommentere Senterpartiets representant Slagsvold Vedum. Jeg blir mildt sagt sjokkert over å sitte i stortingssalen og høre Senterpartiets representant forsvare at Senterpartiet ikke vil gå inn for en kvalitetsheving av følgetjenesten for kvinner ute i distriktene. Hvis vi skal gjøre det mulig for unge folk som ønsker å få barn, å leve ute i distriktene, da skal vi gi dem en mulighet til å føle seg trygge når det nærmer seg fødsel og kvinnen skal føde på et sykehus som er langt unna.

I Trøndelag har jeg selv opplevd en episode på et sykehus, der jeg møtte en kvinne som kjørte fra Frøya eller Hitra, helt alene, for det var ikke mulig å få tak i jordmor. Hun fødte på veien til sykehuset, og det var ikke noen god opplevelse å høre hennes historie. Det er ikke noen god start i livet for et barn å bli født i en bil eller på en ferje på vei til sykehuset, og det er ikke noen god opplevelse for mor.

Vær så snill: Jeg ber regjeringspartiene snu. Dere snudde i går i barnehagesaken. Dere skjønte at dere gjorde noe galt, og dere bør skjønne at dere også gjør noe galt i dag og støtte opposisjonspartiene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:34:51]: Jeg har ikke noe nytt å si om Regjeringens holdning til følgetjenesten, så det lar jeg ligge.

Det som fikk meg til å ta ordet igjen, var diskusjonen om dem som deltar i LAR-behandling. Man kan si at det er veldig viktig å dele den problemstillingen inn i to.

Det ene er spørsmålet om hva slags råd man gir til dem som deltar i LAR-programmene i forhold til det å bli gravid. Der er vi 100 pst. enige. Det er en veldig klar og sterk anbefaling at mens man går på metadon og Subutex, bør man absolutt ikke bli gravid. Det er en del av veiledningen i LAR, og man tilbyr også prevensjonsveiledning osv. til LAR-deltakere for å forhindre graviditet.

Men det vanskelige spørsmålet er: Hva om noen likevel blir gravide mens de deltar i LAR? For meg er ikke det et politisk spørsmål. Jeg har spurt Helsedirektoratet, som min faglige rådgiver: Hva er det beste for barnet dersom en som går på metadon eller Subutex, blir gravid? Og da sier Helsedirektoratet til meg at det er det selvfølgelig en viss faglig uenighet om, men den oppsummerte anbefalingen er at det er bedre at den gravide gjennomfører graviditeten mens man går på metadon, og at man behandler barnets abstinens etter at det er født, enn å behandle barnets abstinens mens barnet er i mors mage. Så lenge det er den faglige anbefalingen, støtter jeg den. Hvis det skulle komme et nytt faglig råd om at man nå tror det er bedre å behandle barnet i mors mage, vil jeg støtte det.

Det rådet som Helsedirektoratet gir, er i tråd med rådet fra Verdens helseorganisasjon. Men man har nå en full gjennomgang av dette spørsmålet en gang til, oppsummerer kunnskap, og skal komme med nye faglige retningslinjer i løpet av 2010. Man har en bredt sammensatt faglig komité som gjennomgår spørsmålet igjen. Hvis det da skulle komme, som sagt, en anbefaling om at nå ønsker man å behandle abstinensproblematikken mens barnet er i mors mage, så har det min fulle støtte. Det er umulig for meg som helseminister å stå her og si at Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon anbefaler at vi behandler abstinensen til barnet etter at det er født, men det er jeg politisk uenig i. Jeg føler ikke at jeg kan drive helsepolitikk på den måten. Helsepolitikk er en miks av fag og politikk, og her mener jeg at vi er veldig på fagets felt. Så lenge den faglige anbefalingen er som den er, føler jeg veldig sterkt for å følge den, men å utfordre faget på om det er oppdatert, om det er gjennomtenkt, om det er gjennomarbeidet, det gjør jeg.

May Hansen (SV) [11:38:21]: Jeg vil bare støtte opp under at det faktisk er slik at man pr. i dag også har rett til følgetjeneste hvis man trenger det.

Jeg bor selv en halv time unna den sentrale fødeavdelingen i Østfold, og jeg følger mange kvinner. Det er viktig at man i svangerskapsomsorgen kartlegger de tilfellene hvor det er risiko å føde veldig raskt. Det er jo slik at hvis man har født raskt første gangen, gjør man det i hvert fall andre gangen. Det er viktig at man i svangerskapsomsorgen tar ansvar for å kartlegge hva kvinnene trenger. Det er jo også slik at de sentrale fødeavdelingene rykker ut der det er risiko for at folk skal føde raskt, og det vurderer også eventuelt folk i sykebilen når den kommer. Personlig har jeg fulgt mange kvinner i fødsel, både hvis man trenger det ut fra f.eks. psykiatri, og hvis man vet at det her er risiko for å føde tidlig. Jeg mener at jordmødre er de beste til å vurdere det, det må jeg få sagt, og derfor må vi ha en god jordmortjeneste rundt omkring i kommunene som har stillingsbrøker som man kan leve av.

Så vil jeg si en ting om sommerstengte fødeavdelinger. Jeg vil be ministeren om å si fra rundt omkring til helseforetakene at det kan man ikke gjøre, for det er slik at de fleste kvinner føder på sommeren. Det er faktisk da man har den største fødselsboomen i dette landet, det kan man se på en hvilken som helst fødeavdeling rundt omkring i landet. Hvis man har sommerstengte fødeavdelinger, blir også presset på de sentrale, store avdelingene så stort at man kanskje føder alene også der. Det skjer. Derfor er det viktig at man har høy beredskap når fødselstallene er høye. Det er ikke slik at det fødes like mange barn hver dag i dette landet. Det går opp og ned, og derfor må også fødeavdelingene være bemannet i forhold til hvor stort presset er, og at det er varierende fødselstall.

Jeg kommer fra et sted som er sentralisert, og til og med der sommerstenger man fødeavdelinger og bruker økonomi som argument. Jeg mener at det er helt uakseptabelt, og jeg syns meldinga sier veldig mye om at det ikke skal skje. Så jeg ber om at det skjerpes inn i forhold til helseforetakene.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:41:28]: Jeg følte behov for en merknad til representanten Hofstad Hellelands innlegg, som var meget sjokkerende – som hun uttrykte det.

Hun påstod i sitt innlegg at Senterpartiet i dag ikke går inn for å styrke følgetjenesten. Det er faktisk feil. Det er nettopp det vi gjør ved å statliggjøre følgetjenesten, slik at det blir et statlig ansvar uansett hvor det er i landet. Om det er i Folldal eller om det er i Oslo, er det et statlig ansvar å ha en god følgetjeneste. Da får vi en beredskap og en større trygghet, et enhetlig system, rundt selve følgetjenesten, i motsetning til i dag, da den er veldig avhengig av dekningen i den enkelte kommune. Hvis det i dag ikke er jordmordekning, har staten ansvar for å sikre at det blir en forsvarlig og god følgetjeneste. Det er jo en bedring av dagens situasjon, ikke en forverring, som man kunne få inntrykk av at Hofstad Helleland mente at det var. Vi tar et ansvar. Vi mener at staten skal ta ansvaret, fordi en ikke klarer å dekke dette godt nok rundt om i Kommune-Norge. Det er bra for kvinner som står foran fødsler rundt omkring i hele landet.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:42:42]: Jeg har også en kommentar til Linda Hofstad Helleland, for hun sa at vi er imot kvalitetsheving av følgetjenesten – som jo er helt feil. Det er jo ikke det dette handler om.

Nå er jo bilene stort sett gjennomgående tomannsbetjent. Det er et utstyr i ambulansene som det ikke var for få år siden, og man er i ferd med å styrke det ved at helseforetakene får et helt annet ansvar enn før. Spørsmålet her er imidlertid om lovfesting styrker den situasjonen. Nå er jo jordmortjenesten en lovfestet tjeneste. Likevel beskriver også opposisjonen at det er stor mangel på jordmødre ute i kommunene. Da må man altså sette i verk andre virkemidler, nemlig å rekruttere jordmødre og tilrettelegge for å få flere i stillingene. Det er ikke lovfestingen i seg selv som løser det problemet – det har jo nettopp vært synliggjort med den mangelen man har i kommunene når det gjelder jordmødre.

Så er jeg veldig enig i resonnementet til statsråden om at man ikke politisk kan vedta det som man helsemessig skal vurdere. Det ville jo være som om man på et landsmøte skulle vedta at man skulle ha ultralyd for gravide mellom uke 10 og uke 13. Det skal man selvfølgelig ikke. Det må jo være opp til helsemyndighetene å vurdere hvorvidt det er fornuftig.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:44:11] (komiteens leder): Etter å ha hørt avslutningen på debatten og hørt hvor uenigheten er, er det i hvert fall åpenbart at man er enig om det meste. Så er det et par punkter som man er uenige om, og enkelte prøver å lage et litt større nummer av det enn det som muligens er nødvendig. Da må jeg bare få minne representanten Ballo om følgende: Stortinget er den lovgivende og bevilgende forsamling. Det er Stortinget som skal sette en del stolper for hva som skal gjøres innenfor lovverket.

Når det gjelder ultralyd, som representanten Ballo selv var inne på, er det styrt gjennom lov, bl.a. når en ultralyd skal kunne gjøres i det offentlige.

Når det gjelder det som har med helsehjelp å gjøre, der representanten Ballo på en eller annen merkverdig måte prøvde å skille mellom hva man skulle gi rett til og ikke rett til, tror jeg det blir en fullstendig avsporing, for nettopp når det gjelder den betente blindtarmen, har du rett på helsehjelp når du har behov for det. Den rettigheten ligger altså der. Gravide er i utgangspunktet friske personer, men det er friske personer som har behov for bistand til å gjennomføre sitt svangerskap og fødselen, så det kommer faktisk i en annen kategori.

Det som har med ledsagertjenesten å gjøre, er utrolig viktig. Jeg skal ikke påta meg noen stor kompetanse på feltet, for jeg har kun vært med på to fødsler – og hvis jeg skal få lov: Foreløpig synes jeg det også er nok! Men jeg må få si følgende: Den usikkerheten som mange føler i en sånn situasjon, særlig som førstegangsfødende, og gjerne ute i distriktet, samtidig som vi ser at fødeavdelinger er lagt ned, vi ser at de er sommerstengte, og vi ser også problemer knyttet til enkelte steders omlegging av ambulansetjenesten, gjør at det faktisk er viktig at vi har på plass et lovverk som ligger i bunnen, slik at vi sikrer nettopp disse tingene. Det er jo det som – jeg holdt på å si – alle andre enn regjeringspartiene ønsker å få på plass her.

Så vil jeg selvfølgelig støtte statsråden i det som har med gravide under LAR-prosjektet å gjøre. Men jeg tror det er litt viktig at statsråden også gir noen ytterligere incitament knyttet til at man må gjøre mer forskning på feltet, for selv om man skal innhente råd fra forskjellige miljø, tror jeg det er viktig at vi også går inn og forsker og ser på dette for å få et godt grunnlag for de rådene som da skal gis.

Bare én ting til: Den totale omsorgen er selvfølgelig det som er viktig her. Når statsråden sier at det er helseforetakene som skal ha ansvaret i forbindelse med ledsagertjenesten, tror jeg man må pålegge dem å inngå avtale nettopp med kommunene og den jordmortjenesten som ligger der, for det kan ikke være slik at man skal dra ut to timer fra sykehuset for å hente den gravide, og så tilbake igjen. Da taper man mye tid.

Inge Lønning (H) [11:47:25]: Komitélederen henviste nettopp til sine erfaringer med to fødsler. Jeg går ut fra at den ene var hans egen, for akkurat den erfaringen har jo de fleste av oss, formodentlig.

Det kan vel være verdt å minne om på tampen av denne debatt at graviditet og fødsel er ikke sykdommer. Det å være gravid er ikke en sykdomstilstand, men det er en veldig spesiell tilstand og en meget sårbar og utsatt tilstand. En fødsel er en ganske gjennomgripende påkjenning, så vel for mor som for barn, og eventuelt far hvis han skulle være til stede. Det som må være ledestjernen her, må nødvendigvis være å skape størst mulig trygghet for alle de involverte parter, primært for det aller mest sårbare, nemlig det barnet som er underveis, og som forhåpentligvis skal kunne forløses på vellykket måte, dernest for den fødende kvinne, og dernest for familien som helhet. Slik sett synes jeg komiteens innstilling ved at den på de fleste punkter er båret opp av en bred konsensus, er et adekvat svar på akkurat det, og at det man fra komiteens side har understreket, kanskje vil bidra til å øke tryggheten enda litt mer enn det som fra før av er tilfellet i vår norske fødselsomsorg.

Det var to ting til som jeg følte behov for å kommentere så vidt. Det ene var statsrådens utsagn om at helsepolitikk er en miks av fag og politikk. Ja, det er det selvfølgelig. Men nettopp derfor synes jeg kanskje at helseministerens veldig skarpe skille mellom det som er bare fag, og det som er bare politikk, egentlig ble litt ulogisk, og at det også blir litt ulogisk når det gjelder dette med bruk av narkotiske stoffer under svangerskap, bare å gjemme seg bak de rent faglige autoriteter, hva enten de befinner seg i Genève eller de befinner seg i Oslo. Fullt så lett tror jeg ikke man slipper fra det, for også de faglige autoriteter legger jo svært ofte politiske vurderinger til grunn. Da er det vår oppgave som politikere også der å være litt på vakt og sortere de faglige elementene som bare er faglige, fra de politisk skjønnsmessige vurderingene som også fagfolk selvfølgelig foretar.

Så en liten kommentar til dette med ultralyd. Dette er et tema som har vært gjenstand for to konsensuskonferanser i årenes løp i Norge, og begge gangene var det full enighet faglig om at det nåværende tilbud med én undersøkelse i et normalt forløpende svangerskap ressursmessig og faglig var det eneste riktige. Derfor forbauser det meg at noen bare med henvisning til én enkelt faglig autoritet, kan fremme forslag om at dette skal forandres over natten. Man bør vel i det minste gå veien om en konsensuskonferanse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 3212)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sonja Irene Sjøli på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Vigdis Giltun på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å gi et offentlig tilbud om ultralydundersøkelse til gravide kvinner i 11.–13. svangerskapsuke.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 25 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.00.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om snarest å utarbeide retningslinjer og støttetiltak som sikrer at LAR-brukere som planlegger graviditet, avslutter vedlikeholdsbehandling før svangerskapet og i stedet tilbys andre egnede støttetiltak som legger til rette for et rusmiddel- og medikamentfritt svangerskap.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 45 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.00.54)Komiteen hadde innstilt:

I

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 om å fremlegge forslag til en tilskuddsordning som kan bidra til utvikling av et bedre og mer sammenhengende tilbud gjennom hele svangerskapet, fødsel og barseltid. Ordningen må utformes slik at den bidrar til å utvikle bedre tilbud til gravide og familier med særlige behov.

II

Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge forslag til en lovbestemmelse som sikrer en individuell rett til følgetjeneste for gravide kvinner med mer enn én times reisevei til fødestedet.

III

Stortinget ber Regjeringen opprette rådgivere på alle barneavdelinger på sykehus som skal ha en koordinerende og rådgivende funksjon for familier som venter eller får et barn med nedsatt funksjonsevne.

IV

Stortinget ber Regjeringen bidra til at kommunene oppretter koordinatorer for familier med barn som har behov for sammensatte tjenester på grunn av nedsatt funksjonsevne.

V

Stortinget ber Regjeringen om å kartlegge personellsituasjonen ved de forsterkede fødestuene i et 5–10 års perspektiv og iverksette tiltak for å skape nødvendig trygghet og forutsigbarhet.

VI

Stortinget ber Regjeringen om å øke utdanningskapasiteten for jordmødre.

VII

Stortinget ber Regjeringen bidra til at kapasiteten for utdanning av helsefagarbeidere med kompetanse innen barsel- og barnepleie økes for å sikre tilstrekkelig kapasitet.

Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble med 55 mot 50 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.01.22)

Videre var innstilt:

VIII

Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.

IX

St.meld. nr. 12 (2008–2009) – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. En gledelig begivenhet – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.