Karin Andersen (SV) [18:01:42]: Saken om et nytt pensjonssystem har en lang historie, og det er flere brede forlik som ligger til grunn for de endringene som vi behandler i dag.
Vi har blitt enige om å lage et pensjonssystem som tar mer hensyn til den regningen som må betales av generasjoner som kommer etter oss, som flere har sagt. Det er viktig. Men det er mer enn endringer i pensjonssystemet som må til hvis en skal sikre en god framtid for dem som kommer etter oss – jeg kan bare minne om omstillinger med hensyn til klima. Vi er også nødt til å få et arbeidsliv som gjør det mulig for flere å stå til pensjonsalderen og stå lenger enn i dag. Vi ser at arbeidslivet er så tøft at folk får problemer og blir støtt ut. Vi har lagd et nytt pensjonssystem som er veldig godt for folk som kan stå veldig lenge i arbeidslivet, men vi har samtidig et system som kan bli vanskelig for noen av dem som ikke greier det tøffe arbeidslivet så godt. Derfor er det vi gjør, viktig når vi kommer til behandlingen av uføretrygden – når den tid kommer.
Det har også vært et mål med pensjonssystemet at det skulle bli mindre komplisert. Jeg husker at jeg ved behandlingen forrige gang sa at det tror jeg nok dessverre ikke er tilfellet. Det handler også om at det er lange overgangsperioder og samordningsregler knyttet til veldig ulike ordninger. I dag behandler vi igjen tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor, og her er det noen forskjeller mellom privat og offentlig sektor som gir en del problemer, fordi det ikke er likt, og fordi den ordningen som vi nå har i offentlig sektor når det gjelder AFP, ikke bygger på den samme logikken som pensjonssystemet og den AFP-ordningen vi har i privat sektor.
I starten snakket jeg om at dette er brede forlik og lange prosesser. Dette handler også om en del av de lange prosessene som har vært på dette området, og om at det er framforhandlede avtaler som vi nå skal realisere gjennom lov.
SV har, siden vi kom i regjering, vært med på pensjonsforliket, og når vi hører på innlegg fra representanten Røe Isaksen i dag, er jeg glad for at SV har vært med på dette, for det betyr at vi har ulike syn på deler av det. Men SV har absolutt vært med på å påvirke pensjonssystemet i den retning vi ønsker det, under behandlingen hele vegen. Det ønsker vi å fortsette med, for det er ikke slik at vi blir helt like. Derfor er det slik at Fremskrittspartiet, som hele tida står utenfor dette, ikke får noen innflytelse på det. Det tror jeg kanskje Fremskrittspartiet bør vurdere i framtida, for det er faktisk den måten man kan få innflytelse på, og ikke ved å stå helt på utsida og tape alt som man mener.
Det har vært mange diskusjoner i dag om grunnlovsvern. Jeg vil vise til det saksordføreren sa om det, og til det Justisdepartementets lovavdeling sier. Når det gjelder den endringen som Stortinget har gjort under behandlingen, er det også slik at de som treffes av den nye ordningen som vi nå vedtar, vil være de som ikke har noen tid på seg til å tilpasse seg et nytt system, og at reglene slik de var lagt, kom veldig uheldig ut. Jeg er veldig glad for – jeg har lyst til å takke hele komiteen og også regjeringen for et godt samarbeid om den saken, fordi vi greide å løse den i fellesskap – at vi fant en løsning som jeg mener er god for arbeidstakerne, og som jeg mener også på sikt gjør at man følger mer logikken i hele pensjonssystemet framover og kan tilpasse seg det.
Til slutt vil jeg bare bruke noen få ord på det temaet som også saksordføreren var opptatt av, nemlig disse kvinnene – stort sett er det kvinner som jobber i små stillinger i offentlig sektor – som ikke får opptjent pensjonspoeng. Det er et viktig tema å få en endring av dette framover, men det er også et ansvar som partene i arbeidslivet er nødt til å ta inn over seg. Jeg kan bare signalisere for min egen del og for mitt partis vedkommende at vi er klare til å være med på de lovendringer som må til for å bedre dette, hvis partene i arbeidslivet kan samles om en ny løsning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [18:06:54]: Jeg registrerer at flertallet i innledningen skriver at man betrakter pensjon som «utsatt lønn» ved at de som er født etter 1962, og som har tjent opp sine rettigheter etter dagens system, også får redusert sine rettigheter. Synes SV at det som her innføres, er et helt greit prinsipp, ved at en kan gå inn og ta tilbake en del av den utsatte lønnen som de har fått framforhandlet gjennom tidligere avtaler?
Det andre spørsmålet jeg har, er: Hvis man tar utgangspunkt i en sykepleier som jobber 100 pst. stilling – hun er heldig, hun er 36 år i dag – mener representanten Andersen at det er god grunn til å forvente at hun kan stå i 100 pst. stilling til hun er 71 år? Det er kun på den måten hun klarer å oppnå 66 pst. i tjenestepensjon.
Karin Andersen (SV) [18:07:55]: Det er tjenestepensjonen som er utsatt lønn, og vi forholder oss til de avtalene som ble inngått om dette i tariffoppgjøret i 2009. Der ble det sagt at man skulle ha en bruttoordning. Det er i tråd med det som er framlagt her i dag. Det er også sagt at man skal innføre de prinsippene som pensjonsreformen bygger på, nemlig levealdersjustering og indeksering. Det som ligger i denne saken i dag, er i tråd med det som er framforhandlet forhandlingsresultat fra våren 2009.
Når det gjelder det andre spørsmålet, signaliserte jeg i mitt innlegg at det må gjøres endringer i arbeidslivet, sånn at flere greier å stå til en høyere avgangsalder enn det som er i dag, og det gjelder uansett hva slags system vi hadde lagt oss på nå.
Robert Eriksson (FrP) [18:09:02]: Når vi snakker om utsatt lønn, snakker også jeg om tjenestepensjon. Man har jo tjent opp tjenestepensjon i gammel ordning frem til 2011 også.
Men over til et annet spørsmål som representanten Andersen var inne på i sitt innlegg. Hun viser til at hun er glad for at SV har vært med og hatt innflytelse etter at man kom i regjering. Går vi tilbake til 2005, sto jo Fremskrittspartiet og SV sammen om å være imot innføringen av pensjonsreformen, og vi skisserte en rekke konsekvenser det ville få, som også SV var enig i den gangen.
Kan representanten Andersen nevne tre enkle områder som SV har hatt innflytelse på, og som har blitt endret i forhold til det man sa i 2005?
Karin Andersen (SV) [18:09:51]: Fordelingsprofilen i underliggende folketrygd har blitt bedre fordi SV har vært med. Det er jeg helt overbevist om, det vet jeg fordi jeg har vært med på forhandlingene.
Det er også andre punkter som har vært viktige for oss, og vi har også konkret, knyttet til denne saken vi behandler i dag, vært pådrivere for å få på plass den ordningen som vi nå har liggende her.
Når vi nå videre skal behandle saken om uføretrygd, vil jo de føringene som har vært lagt når det gjelder folketrygden, om at vi man må sikre dem med lavest ytelse en god folketrygd, ligge i bunnen for alle endringene. Jeg er helt sikker på at det vil være veldig nyttig at SV er med i regjeringskonstellasjonen for at vi skal få en god ordning her.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:11:11]: Saken vi behandler i dag, er en del av pensjonsreformen, en reform som skal sikre et mer moderne og bærekraftig pensjonssystem i tiårene framover. Bakgrunnen for arbeidet med hele reformen, som har pågått siden 2001, er at pensjonssystemet i framtiden vil bli stilt overfor store utfordringer.
I tariffoppgjøret i 2008 ble partene enige om at tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skulle inngå i tariffoppgjøret i 2009. Proposisjonen og innstillingen vi har til behandling i dag, er en oppfølging av dette oppgjøret. Partene inngikk da en avtale om å videreføre dagens offentlige tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor.
En av tilpasningene i proposisjonen gjaldt samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP. Under komiteens høring kom det fram at en god del folk i utskilte offentlige virksomheter sto i fare for å tape betydelige beløp på grunn av denne samordningen. Eksempler viste at livsvarige pensjoner fra 67 år kunne bli betydelig redusert ved tidlig uttak sammenliknet med dagens regler for offentlig tjenestepensjon.
Senterpartiet mener i likhet med det øvrige flertallet i komiteen at det er riktig at offentlig tjenestepensjon skal samordnes med AFP i privat sektor. Vi ønsker imidlertid at samordningen fases inn gradvis. Løsningen flertallet har kommet fram til, er en overgangsordning som skjermer de første årskullene. Disse ville ellers i liten grad hatt mulighet til å tilpasse seg endringene som blir gjort. Deretter fases samordningen gradvis inn, i takt med at yngre årskull har hatt større mulighet til å tilpasse seg virkningene av pensjonsreformen. Personer i fristilte virksomheter som nå har privat tjenestepensjon, vil dessuten ha større anledning til opptjening i den private tjenestepensjonen desto senere de er født.
I Senterpartiet er vi glad for at vi nå ivaretar dem som ville ha kommet urimelig dårlig ut med det opprinnelige forslaget. Samtidig er løsningen i tråd med viktige prinsipper i pensjonsreformen: å stimulere til arbeid og dermed bidra til bærekraften i pensjonssystemet over tid. Denne løsningen passer dessuten godt med utformingen og egenskapene i ny folketrygd og ny privat AFP. Årlig pensjon øker ved senere uttak og fortsatt arbeid, og pensjon kan fritt kombineres med arbeid.
I Senterpartiet er vi dessuten glad for at ikke bare regjeringspartiene, men også Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er med. Det gir bærekraft til de konkrete tilpasningene som behandles i dag, og spesielt til den omtalte overgangsordningen når det gjelder samordning.
Til slutt vil jeg si at behandlingen av denne saken viser viktigheten av å ha et åpent høringsinstitutt på Stortinget, at man får gode innspill, tar dem på alvor og gjør tilpasninger på tvers av partier i samarbeid med regjeringen, og finner fram til en god løsning.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:14:01]: To av hovudmåla med pensjonsreforma var at pensjonssystemet skulle vere økonomisk berekraftig, at me skulle tenkje på neste generasjon, og at det skulle stimulere til auka arbeidsinnsats.
Stortinget har sidan våren 2005 fleire gonger drøfta den nye pensjonsordninga, og det har lykkast både å skaffe brei einigheit om prinsippa bak kvar enkelt av dei ulike ordningane og å sørgje for at ein har fått ei brei einigheit om dei enkelte lovvedtaka som er gjorde. Einigheit er skapt gjennom at partia, med noko ulike primæroppfatningar, i fellesskap har klart å forhandle seg fram til einigheit.
Den saka som me behandlar i dag, er òg ei oppfølging av pensjonsforliket frå 2005 og 2007. Det gjeld AFP for arbeidstakarane i offentleg sektor, og personar som har rettar i dei offentlege pensjonsordningane. Det gjeld tenestepensjonane til eit stort tal arbeidstakarar.
Det var ikkje sjølvsagt at det skulle bli einigheit mellom dei partia som stod bak pensjonsforliket, og me var jo kanskje òg ei stund i tvil om regjeringa eigenleg ønskte at det skulle bli einigheit. Likevel har eg lyst til å gi ros til saksordføraren, som har gjort ein stor innsats for å få endra forslaget i proposisjonen. Han har òg vore open for innspel frå andre og vist ein reell vilje til å oppnå einigheit, og det er eg glad for. Kristeleg Folkeparti var ikkje fornøgd med det forslaget som blei lagt fram frå regjeringa, men me er glade for at arbeidet i komiteen har gitt eit resultat som me alle kan stille oss bak. Eg trur det er eit poeng i seg sjølv at det nettopp er brei einigheit om pensjonsendringar som er så omfattande, og som gjeld så mange menneske.
Arbeidstakarorganisasjonane er ueinige i regjeringas tolking og oppfølging i proposisjonen av avtalen frå lønsoppgjeret i 2009. Dette kom òg klart fram under dei høyringane som komiteen hadde. Kristeleg Folkeparti meiner det er uheldig at det oppstår så stor ueinigheit om tolkinga av ein avtale, og me meiner at regjeringa burde ha funne fram til ei forståing med partane om tolkinga. Når det ikkje skjedde, har me for vår del funne det vanskeleg å gjere noko anna enn å leggje regjeringas tolking til grunn. Det blir frå organisasjonane si side òg reist tvil om alle forslaga i proposisjonen er i samsvar med Grunnlova. Regjeringa gir på bakgrunn av lovavdelingas vurderingar og tidlegare dommar i Høgsterett si vurdering av dette og konkluderer med at grunnlovsvernet blir vareteke. Som saksordføraren sa, er dette noko som til sjuande og sist sannsynlegvis vil vere eit juridisk spørsmål som må avklarast i rettssystemet.
Saksordføraren gjorde grundig greie for realitetane i saka i innlegget sitt. Eg skal derfor ikkje gå inn i mange av detaljane rundt dette – men nokre få ord.
Tenestepensjonsordninga i Statens Pensjonskasse og liknande ordningar er tenestepensjonsordningar som både arbeidstakarane og arbeidsgivarane betaler inn premie til. Reine rimelegheits- og rettferdsbetraktningar tilseier at arbeidstakarane skal ha noko tilbake frå pensjonsordninga når dei blir pensjonistar, sjølv om ordninga er ei bruttoordning. Men ulike AFP-ordningar i offentleg og privat sektor og samordningsreglar mellom dei kan i lengda bli problematiske. Det stimulerer ikkje til mobilitet i arbeidslivet og gjer at den enkelte kan tape pensjonsmessig på å veksle mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Eg reknar med at dette er noko som blir tema i drøftingar mellom staten og arbeidstakarane sine organisasjonar òg i framtida.
Dei forbetringane som har skjedd i Stortinget når det gjeld innføring av overgangsreglar som gjeld samordninga av offentleg tenestepensjon med det private AFP-tillegget, er ikkje ei ideell løysing, men vil, etter vårt syn, gi rimeleg tid til tilpassing.
Eit viktig element som bidreg til å gjere den nye folketrygda berekraftig, er levealdersjusteringa. Det var einigheit med organisasjonane i lønsoppgjeret i fjor om at levealdersjustering òg skal gjelde for dei offentlege tenestepensjonane. Dersom det ikkje var tilfellet, ville offentleg tilsette bli skjerma for dei innstrammingane som skjer i folketrygda. Det er lagt inn ein garanti for dei som kan bli pensjonistar dei første 15 åra etter 1. januar 2011, som sørgjer for at ein får 66 pst. av sluttløn ved 67 år ved 30 års opptening. Òg i offentleg sektor blir det mogleg å arbeide lenger for å kompensere for levealdersjusteringa. Slik regelverket blir, vil det likevel ikkje stimulere til å arbeide utover dette, då det vil gi svært lite tillegg i pensjonen.
For kort tid sidan behandla Stortinget tilpassing av noverande uføretrygd til alderspensjon i folketrygda. Kristeleg Folkeparti gjekk den gongen imot levealdersjustering av alderspensjonen for uføre frå 67 år. Dette blei likevel vedteke av fleirtalet i denne salen. Me vil derfor ikkje no gjenta dette forslaget for dei som har uførepensjon frå dei offentlege tenestepensjonsordningane. Men lat meg understreke at regelverket for uføre vil me kome tilbake til når ny uførestønad skal behandlast. Det gjeld òg kva for skjermingsreglar som bør innførast for dei som har motteke varig uførepensjon.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:19:24]: Når Stortinget i dag behandler tilpasninger av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor, faller en ny viktig brikke i pensjonsreformen på plass. Forslaget omfatter Statens Pensjonskasse og andre lovfestede ordninger, men det er forutsatt at tilsvarende endringer gjennomføres i de tariffestede offentlige ordningene.
Pensjonsreformen er basert på brede forlik i Stortinget og bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem også i framtiden. Pensjonssystemet er en viktig bærebjelke i velferdsstaten, og endringer i pensjonssystemet vil ha virkninger for mange og i lang tid framover. Jeg er glad for det gode samarbeidet med forlikspartnerne bak pensjonsreformen også i den saken som er til behandling i dag.
Pensjonsreformen skal gjelde hele pensjonssystemet. Stortinget vedtok i fjor ny alderspensjon i folketrygden. Det innføres bl.a. fleksibelt uttak fra 62 år, levealdersjustering, nye regler for regulering og nye regler for opptjening av alderspensjon. Dette historiske vedtaket gjør det nødvendig med tilpasninger i de supplerende pensjonsordningene både i privat og offentlig sektor.
Partene i privat sektor har blitt enige om en ny AFP-ordning. I februar vedtok Stortinget i denne forbindelse den nye AFP-tilskottsloven for privat sektor. Ny AFP i privat sektor bygger på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen har nylig foreslått endringer i de private tjenestepensjonsordningene som er tilpasset ny fleksibel alderspensjon i folketrygden. Det ligger dermed til rette for at alle pensjonssystemene for ansatte i privat sektor blir fleksible. Regjeringen vil følge opp Banklovkommisjonens utredning med lovforslag i løpet av inneværende år.
Lovforslaget som behandles i dag, er en oppfølging av en avtale fra tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009, som innebærer at dagens tjenestepensjon og AFP i hovedsak skal videreføres. Dette innebærer at AFP fortsatt skal være en tidligpensjonsordning, og at tjenestepensjon som hovedregel fortsatt ikke skal kunne tas ut før 67 år. Offentlig ansatte vil dermed ikke få pensjonsordninger som er like fleksible som ordningene i privat sektor fra 2011.
Det er ingen hemmelighet at regjeringen ønsket at også offentlig ansatte skulle få pensjonsordninger med samme fleksibilitet som i folketrygden. Forhandlingene om en slik løsning førte dessverre ikke fram.
Selv om dagens pensjonsordninger skal videreføres, skal tjenestepensjonen omfattes av levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjon, slik det framgår av pensjonsforliket fra 2005. Dessuten må samordningsreglene tilpasses innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Jeg mener forslaget som behandles i dag, er i tråd med Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009. Levealdersjusteringen innebærer at offentlig tjenestepensjon, som alderspensjon i folketrygden, reduseres ved en gitt uttaksalder dersom levealderen øker. Lovforslaget innebærer dermed at levealdersjusteringen gjennomføres uten at en skiller mellom opptjening før og etter 1. januar 2011.
Jeg har registrert at arbeidstakerorganisasjonene har tatt til orde for at det bare er pensjon som er opptjent etter 2010, som skal levealderjusteres. Organisasjonene mener at pensjon opptjent før 2011 må beregnes uten levealdersjustering. En slik pensjonsberegning ville i stor grad ha skjermet offentlige ansatte for levealdersjustering i de første årene.
Det gis en individuell garanti som sikrer at samlet pensjon, etter levealdersjustering, er 66 pst. av sluttlønn ved full opptjening. Garantien betyr at Grunnlovens vern av opptjente rettigheter ikke blir satt på spissen.
Lovforslaget gjelder for årskull til og med 1953-kullet, som fullt ut skal beholde dagens opptjeningsregler i folketrygden. Regjeringen kommer tilbake med lovforslag for yngre årskull. Disse vil få nye opptjeningsregler, slik at det er behov for en større omlegging av samordningsreglene.
Det framgår av innstillingen at flertallet i komiteen er enig i regjeringens forslag om at offentlig tjenestepensjon fortsatt skal samordnes med privat AFP, men mener at den foreslåtte samordningen skal fases gradvis inn.
Det har vært kontakt mellom komiteen og departementet om den gradvise innfasingen. Flertallets forslag ivaretar bl.a. personer i privat sektor som har lang fartstid i det offentlige, og som har kort tid igjen til pensjonering. Disse vil få en pensjon på linje med det de ville fått i dag, dersom de måtte gå av tidlig.
Jeg vil avslutningsvis framheve det positive i at partiene som står bak pensjonsforliket i Stortinget, har oppnådd enighet om det foreliggende lovforslaget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [18:24:22]: Jeg har lyst til å spørre statsråden om samordningsreglene, som fortsatt er svært uklare for meg.
I dag er det jo slik at tjenestepensjon beregnes ut fra pensjonsgrunnlaget som er innrapportert i pensjonsordningen. I den nye AFP er det slik at man faktisk tjener opp alt inntil 7,1 G. Det betyr at hvis man i offentlig sektor f.eks. har tjent 350 000 kr, og at man i privat sektor senere har f.eks. 500 000 kr i lønn, vil man jo få en differanse. Betyr ikke det at man i dette forslaget legger opp til å bryte fullstendig med dagens samordningsprinsipper, ved at man ikke har en fiktiv beregningsfordel i forslaget?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:25:20]: Det vi har lagt opp til med dette forslaget, er at arbeidstakerne i offentlig sektor beholder bruttogarantien – en garanti på 66 pst. Det er den garantien de får. Det er riktig, som det sies, at samordningsfordelen, og derunder også fiktivfordelen, vil man ikke få en garanti for. Garantien knytter seg til 66 pst. sluttlønn.
Robert Eriksson (FrP) [18:25:51]: Det som er spørsmålet mitt, er: Slik som dagens samordningsregler er nedfelt, kan man ikke samordne en pensjon som ikke er tjent opp samtidig. Ved at man innrapporterer til offentlig tjenestepensjon – la oss si – et inntektsgrunnlag på 350 000 kr, så går av og etterpå begynner å jobbe i privat sektor med f.eks. en lønn på 500 000 kr, er det 150 000 kr i forskjell som ikke er tjent opp samtidig, men som blir samordnet i det forslaget regjeringen legger frem.
Er ikke det i strid med samordningsreglementet, er mitt spørsmål, og det forventer jeg et svar på.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:26:33]: Det vi har lagt fram, er en samordning mellom offentlig og privat pensjon. Det vi sier, er at man har en garanti for de 66 pst. i den offentlige ordningen. Så lager vi en overgangsordning med tanke på den situasjonen at man har jobbet både i offentlig og privat sektor i forhold til hvordan dette ville slå ut ellers. Også i det systemet vil fiktivfordelingen ligge inne, hvis jeg forstår spørsmålet riktig. Den vil man ha opp til 85 pst., og så fases den langsomt ut.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [18:27:19]: Litt av årsaken til at vi har fått noen utfordringer i dette systemet, er jo nettopp denne bruttogarantien. Flertallet i komiteen sier at man bør gå mot en nettoløsning, også for offentlig sektor.
Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:27:55]: Som representanten understreker, er det et flertall, deriblant det partiet jeg representerer, som ønsker at man skal gå over til en nettoordning.
Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Henriksen (A) [18:28:45]: Dette er en viktig dag for framtidige pensjonister i offentlig sektor. Det er en stor sak, som det har vært krevende å behandle. Jeg er glad for å registrere at partiene som inngår i pensjonsforliket, har vært konstruktive og søkt de gode løsningene. Det brede forliket fra 2005 og 2007 er videreført, og det er bra. Saken er komplisert og detaljert, og det har tatt tid å sette seg inn i den. For en nybegynner er det nyttig og gledelig å erfare godt politisk håndverk fra flertallets side og et godt samarbeid med departementet.
Det er også nyttig å registrere de politiske skillelinjene i Stortinget dette året. Før valget lovte den borgerlige siden at de skulle samle seg om de store prinsipielle sakene. De har ikke kommet hverandre nærmere – snarere tvert imot. I store og viktige saker er det sprik mellom Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet.
Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet har abdisert når det gjelder politikkområdet pensjon. I ett av de viktigste områdene for framtidig velferd for enkeltmennesker er de ikke med. Partiet, som før valget skulle forandre Norge på hundre dager, vil ha mer utredning. Etter å ha framstilt seg som «pensjonistenes venn» i flere år har de ikke klart å stable på beina en konkret modell i denne viktige saken. Fremskrittspartiets innstilling handler i svært liten grad om egen politikk, og det er kanskje ikke så rart. Deres pensjonspolitikk er nemlig ikke lett å bli klok på. Vil Fremskrittspartiet at alle skal ha en felles minstepensjon? Skal pensjonister i Fremskrittspartiets verden kunne jobbe ved siden av pensjonen? Skal de kunne gå av når de er 62 år og få AFP? Fremskrittspartiet viser til tidligere innstillinger, der vi bl.a. kan lese at AFP bare skal gjelde sliterne, at man ikke skal kunne kombinere AFP og arbeid, ja, i prinsipprogrammet for 2009–2013 kan man lese at de vil ha bort hele AFP-ordningen for offentlig ansatte. De viser i saken til utredninger fra bladet «Vi over 60», men det ville ha vært mer interessant å se en tabell der Fremskrittspartiet viste hvordan deres pensjonspolitikk ville slått ut for en sliter i offentlig sektor. Fremskrittspartiet offentliggjør i denne innstillingen at de abdiserer fra pensjonspolitikken
Det kunne kanskje vært fristende for noen hver å sette seg på sidelinjen, toe sine hender og peke på regjeringen eller partene eller be om mer utredning. Det er en utfordrende sak for Stortinget, som det har vært for partene. Partene er uenig i hvordan elementer i avtalen skal tolkes, som flere her har vært inne på. Vi kan konstatere at det fremdeles gjenstår å finne gode ordninger til deltidsarbeidende, i hovedsak kvinner, med arbeidstid mindre enn 14 timer i uken. Dette er viktig, og jeg regner med at partene tar tak i denne problemstillingen og finner en god løsning, for jeg regner med at det er flere enn meg som mener at vi rett og slett ikke kan ha det slik. Men til forskjell fra Fremskrittspartiet var de andre politiske partiene opptatt av å finne løsninger og mulighetsrommene i saken. Derfor kan Stortinget i dag vedta endringer i loven som gir framtidens pensjonister god pensjon, samtidig som de ivaretar framtidens utfordringer.
For Arbeiderpartiet er det viktig å skape politikk, ikke bare ut fra her-og-nå-behov, men også ut fra utfordringene fram i tid, og skape et samfunn som klarer å skape velferd også når stadig flere av oss, over flere år, henter mer ut av fellesskapskassen, og når antall personer som betaler inn for hver pensjonist, som i 1967 var 3,9, forventes å være 1,8 i 2050. Levealderen forventes å øke med nesten fire år, fra 82,7 år i dag til 86,3 år i 2050. Levealdersjustering er derfor et helt nødvendig virkemiddel for fortsatt å kunne ha et samfunn med gode og trygge offentlige velferdsordninger for alle. Dagens innstilling er et viktig virkemiddel for å nå dette målet.
Robert Eriksson (FrP) [18:33:06]: Jeg synes det er ganske interessant det som skjedde på slutten her. Jeg vil minne om det forslaget som Fremskrittspartiet har som forslag nr. 1, nemlig:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre de offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i løpet av 2011.»
Statsråden har stått på talerstolen her i dag og bekreftet at det er flertall i hennes parti for å gå over fra en brutto- til en nettoløsning. Høyre har vært en varm forsvarer av nettoordningen fra denne talerstolen i dag. Jeg forventer når vi voterer på torsdag, at både Arbeiderpartiet og Høyre støtter Fremskrittspartiets forslag, og at det blir vedtatt. Det må være konsekvensene av det som er sagt i denne salen.
Når det gjelder siste taler, vil jeg si at vi ønsker å få utredet nærmere, men det er tydelig at Arbeiderpartiet ikke ønsker å utrede nærmere for å få klarhet i alle de spørsmålene som ikke er godt nok besvart. Jeg vil bare minne om det brevet som statsråden selv sendte til Fremskrittspartiet. Der står det som svar på spørsmål nr. 6:
«Som påpekt i dette brevet vil ulike pensjonssystemer i privat og offentlig sektor ha en rekke uheldige konsekvenser.»
I forhold til den saken vi behandler i dag, innrømmes det at det vil ha en rekke uheldige konsekvenser. La oss få den rekken av uheldige konsekvenser opp på bordet og bli kjent med dem i Stortinget før vi fatter vedtak. Jeg synes det er ganske avgjørende. Det er faktisk helt nødvendig, etter mitt skjønn, at man får det.
Så registrerer jeg at Senterpartiet sier at man er glad for den endringen i samordningsloven som man kom fram til i flertallspartiene, for det har nettopp gjort noe for de som kom dårligst ut. En som tilhører 1948-kullet, og fram til 1953-kullet, og vedkommende går av med pensjon neste år, 67 år, vil få en pensjonsgrad på nærmere 80 pst., eller litt over 80 pst. av sluttlønnen sin. Det er på tilnærmet samme nivå som i privat sektor – langt bedre enn dagens ordning. Mens den sykepleieren, som jeg tok opp i replikkordvekslingen med representanten Andersen, vil mest sannsynlig få en pensjonsordning på mellom 50 pst. og 55 pst. Det er jo den som kommer dårlig ut, det er jo den som blir fratatt pensjon. Nettopp fordi man levealdersjusterer de pensjonene som er tjent opp før 2011, er det etter mitt skjønn også slik at man fratar opptjent lønn og utsatt lønn – som var ett av mine poeng i det spørsmålet.
Så til slutt bare registrerer jeg også at man har lagt opp til et reguleringsprinsipp som ikke lenger tar bort 0,75 pst., altså inntekten minus et faktorfradrag på 0,75 pst. Men måten man beregner det på, gir 0,78 pst. – en ytterligere svekkelse. Så jeg stiller jo spørsmål ved om SV har hatt så veldig stor påvirkning på innretningen.
Steinar Gullvåg (A) [18:36:30]: Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at komitéleder og Fremskrittspartiets talsmann i denne saken oppfordrer Stortinget til å overprøve inngåtte avtaler mellom partene. Det er etter min oppfatning et stivt stykke. Representanten Eriksson overser totalt at det er inngått en avtale mellom partene i offentlig sektor i 2009, som er forpliktende, og som krever respekt av Stortinget.
Like oppsiktsvekkende er det at Fremskrittspartiet nå i dag har klargjort at de ønsker innført en pensjonsalder på 62 år med frihet for alle pensjonister til å arbeide så mye de ønsker etterpå. Jeg skulle ønske å se provenyberegningen for et slikt forslag. Her ruller åpenbart milliardene, og det undergraver bærekraften i et framtidig pensjonssystem, intet mindre.
Presidenten: Robert Eriksson har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [18:38:17]: Fremskrittspartiet overprøver ikke noen type forhandlinger. Så vidt jeg vet, er det ingen av partene som har krevd å få levealdersjustert tjenestepensjonen sin opptjent før 2011, snarere tvert imot. Det er det jeg står her og sier fra talerstolen.
Det andre punktet er at når det gjelder innfasingsmodellen, som det så fint heter, som det ble enighet om den 4. juni på Statsministerens kontor, er vel ikke den modellen noe som har vært ute på høring hos partene i arbeidslivet og heller ikke vært gjenstand for forhandlinger. Men man la opp til i forhandlingene som Fremskrittspartiet ivaretar, en nærmere utredning om hvordan disse prinsippene skal ivaretas på en god måte. Man ville beholde tilnærmet dagens ordning. Det var det som var utgangspunktet for partene, hvis man går inn og leser om lønnsoppgjøret i 2009. Det tar Fremskrittspartiet inn over seg, og det er vi fortsatt varme forsvarere av.
Steinar Gullvåg (A) [18:39:38]: Representanten Eriksson har åpenbart dårlig erindring siden han ikke har oppfattet at samtlige organisasjoner som deltok i høringen, inkludert Arbeidsgiverforeningen Spekter, oppfordret flertallet i komiteen til å finne fram til en bedre ordning for de såkalte fristilte gruppene slik at de unngikk å lide et stort pensjonstap. Den oppfordringen har flertallet tatt til følge, dessverre uten tilslutning fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.
(Votering, se side 4102)
De sakene som nå gjenstår på kartet, er andre gangs lovbehandling, og presidenten antar at det sannsynligvis ikke vil bli noen debatt i sakene.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag, nr. 1 og 2, fra representanten Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre de offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i løpet av 2011.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak til
lover
A.
Lov
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse
§ 1 Omfang
Loven gjelder avtalefestet pensjon (AFP) til arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, og som ytes i et bestemt tidsrom fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan få alderspensjon etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 21 fjerde ledd.
§ 2 Vilkår for rett til avtalefestet pensjon
Arbeidstaker som fratrer sin stilling etter fylte 62 år, har rett til avtalefestet pensjon etter denne loven når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part eller i tariffavtale godkjent av departementet, og arbeidstakeren
a) er i lønnet arbeid på uttakstidspunktet,
b) har en pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden, og hadde en pensjonsgivende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i året før uttaksåret,
c) er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret, eller har minst 10 års medlemskap i Statens pensjonskasse etter fylte 50 år. Det kan bestemmes i tariffavtale at medlemskap i annen offentlig tjenestepensjonsordning er likestilt med medlemskap i Statens pensjonskasse, og
d) har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden i de 10 beste inntektsårene etter 1966. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet i det enkelte inntektsår legges til grunn.
§ 3 Utforming av avtalefestet pensjon
Pensjonen beregnes i samsvar med tariffavtale hvor staten er part eller tariffavtale godkjent av departementet. For øvrig gjelder følgende:
a) Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
b) Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, men uten poengtillegg etter § 7-3 nr. 3 i tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd. Det skal heller ikke tas hensyn til en avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid. Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon i folketrygdloven § 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre. Det gis et særskilt AFP-tillegg dersom dette følger av tariffavtale.
c) Pensjon etter bokstavene a og b skal ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt.
d) Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal pensjonen, med eventuelt AFP-tillegg, reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør.
e) Det ytes ikke avtalefestet pensjon etter loven her for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden. Det kan heller ikke tas ut avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis avtalefestet pensjon. Det kan heller ikke ytes avtalefestet pensjon etter loven her til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
f) Avtalefestet pensjon etter loven her utbetales i utlandet etter reglene i folketrygdloven § 19-3.
g) Folketrygdloven § 22-15 om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling gjelder tilsvarende.
§ 4 Regulering av pensjonen
Pensjonen reguleres i samsvar med tariffavtale hvor staten er part eller tariffavtale godkjent av departementet. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg og AFP-tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut. Ved regulering av forsørgingstillegg legges reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19-14 tredje ledd til grunn.
§ 5 Administrasjon og avgjørelsesmyndighet
Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner. For øvrig administreres pensjonsordningen av Statens pensjonskasse. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av tariffavtalen avgjøres av departementet.
Vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten eller Statens pensjonskasse etter loven her kan ankes inn for Trygderetten etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
§ 6 Statsgaranti
Ytelser etter denne loven er garantert av staten.
§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om utfylling av vilkårene i §§ 1 til 5, herunder fastsetting av tidligere inntekt, nedre inntektsgrense for avkorting av pensjonen, omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. og om etteroppgjør ved inntektsendringer.
§ 8 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. oppheves 1. januar 2011.
Bestemmelsene i loven her gjelder også for avtalefestet pensjon som er tatt ut eller tas ut med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
B.
Lov
endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)
I
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 18 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 18 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd, annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
II
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:
§ 23 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 23 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om Statens pensjonskasse.
§ 15 fjerde ledd oppheves.
I § 20 første ledd bokstav f endres henvisningen til «§ 24 tredje ledd» til «§ 23 fjerde ledd».
§ 21 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.
§ 21 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.
Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Alderspensjon etter tredje og fjerde ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje og fjerde ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje og fjerde ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
§ 22 skal lyde:
Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når han fratrer stillingen, jf. likevel § 15.
Den årlige alderspensjonen beregnes slik:
a)Har medlemmet 30 års tjenestetid eller mer, får han full alderspensjon. Denne skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
b) Har medlemmet en tjenestetid mindre enn 30 år, skal han ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som han har tjenesteår.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 24.
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etter redusert tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning. Barnetillegg betales ut den måned barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
For alderspensjon kommer bestemmelsen i § 28 fjerde ledd om reduksjon for sykepenger til anvendelse dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i Pensjonskassen.
Nåværende § 24 blir § 23 med følgende endringer:
I første ledd annet punktum endres henvisningen til «§ 23» til «§ 22».
I første ledd fjerde punktum endres henvisningen til folketrygdloven «§ 19-6» til «§ 19-10».
I annet ledd skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
Nytt tredje ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 24.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 24 skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.
Ny § 24 a skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av
a)alderspensjonen etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 22 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter annet ledd. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 23 første og annet ledd.
§ 26 første ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon etter § 21 løper fra den første dag i måneden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 23 første ledd fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden eller fra den første dag i måneden etter at medlemmet når aldersgrensen, dog tidligst fra den første dag i måneden etter fylte 65 år.
§ 26 tredje ledd sjuende punktum skal lyde:
Pensjonen beregnes etter reglene i § 22 første ledd.
I § 27 annet ledd tredje punktum endres henvisningen til «§ 24 tredje ledd» til «§ 23 fjerde ledd».
§ 28 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med reglene i kapittel 3, 4 og 5, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag, § 24 om levealdersjustering og § 24 a om garantert pensjonsnivå.
I § 28 a første punktum endres henvisningen til «§ 24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».
§ 29 første punktum skal lyde:
Finner pensjonskassens styre det godtgjort at uførheten skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen uansett tjenestetiden være lik full alderspensjon etter § 22 annet ledd bokstav a.
I § 33 annet ledd fjerde punktum endres henvisningen til «§ 24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».
I § 38 tredje ledd fjerde punktum endres henvisningen til «§ 24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».
§ 42 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 21 fjerde ledd får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, jf. § 23, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 15 annet ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse»:
§ 1, § 5 annet ledd første punktum og femte ledd, § 21 A første ledd, § 41 annet ledd, § 43 første ledd og § 48 nr. 1 første ledd første og annet punktum og annet ledd og nr. 2 annet ledd første punktum.
I følgende bestemmelser skal ordet «pensjonskassen» og «pensjonskassens» endres henholdsvis til «Pensjonskassen» og «Pensjonskassens»:
§ 27 første ledd første punktum og fjerde ledd annet punktum, § 28 tredje ledd annet punktum, § 29 første punktum, § 31 første ledd første punktum og tredje ledd første og annet punktum, § 41 første ledd, § 43 annet ledd, § 45 første ledd og annet ledd første punktum og § 46 første ledd første punktum.
IV
I midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og 2) Krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endring:
Del III nytt nr. 4 skal lyde:
4.Fra 1. januar 2011 reguleres krigspensjon under utbetaling i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Fra fylte 67 år reguleres krigspensjon under utbetaling i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.
V
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 1 første ledd første til tredje punktum skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter nådd aldersgrense. Fratrer medlemmet tidligst tre år før aldersgrensen, ytes alderspensjon såframt summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, eller han ved fratreden har fylt 67 år. Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale godkjent av departementet.
§ 7 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
§ 7 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:
Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tjenestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt han ved fylte 67 år blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.
§ 7 nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 8 a.
§ 8 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 8 a.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 8 nr. 3 første og annet punktum skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid.
Ny § 8 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.
Ny § 8 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av
a)alderspensjonen etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 8 nr. 1 andre ledd andre punktum, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 7 nr. 2 første ledd.
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med reglene i kapittel II og III unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2 om gjennomsnittsgrunnlag, § 8 a om levealdersjustering og § 8 b om garantert pensjonsnivå.
§ 34 tredje ledd første punktum skal lyde:
Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller folketrygdens pensjoner endres, kan pensjonsordningens styre – i den utstrekning pensjonsordningens økonomi tillater det – treffe bestemmelse om at pensjonene skal reguleres tilsvarende.
I § 30 første ledd, annet ledd første punktum og tredje ledd skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
VI
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:
a. Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere, herunder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
b. Personskadetrygd fastsatt ved lov.
c. Ytelser fra folketrygden.
d. Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng for etter folketrygdloven § 3-19. Det samme gjelder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 år etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4.
e. Pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, jf. kapittel 3.
§ 3 første ledd skal lyde:
Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.
§ 19 første ledd innledningen skal lyde:
Tjenestepensjon samordnes med alderspensjon fra folketrygden etter følgende regler, jf. også § 24:
§ 19 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 19 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Er ytelsen fra folketrygden eller tjenestepensjonen gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Hvis begge ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Er alderspensjonen fra folketrygden gradert, skal fradragsbeløpet i personskadetrygden etter bestemmelsene i første ledd settes ned forholdsmessig.
§ 23 nr. 1 innledningen skal lyde:
I § 23 nr. 2 annet ledd første punktum endres henvisningen til folketrygdloven «§ 19-7» til «§ 19-16».
Nytt kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII. Samordning med pensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon i privat sektor fra 1. januar 2011
§ 24 Supplerende bestemmelser om samordning av tjenestepensjon og personskadetrygd med pensjon fra folketrygden.
1.Alderspensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 ved at det tas utgangspunkt i basispensjonen. Samordningsfradrag for grunnpensjon, tilleggspensjon, særtillegg og ventetillegg beregnes etter reglene i §§ 19 og 23. Basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd samordnes som særtillegg, jf. § 23. Samordningsfradragene divideres med det aktuelle forholdstallet som er fastsatt etter folketrygdloven § 19-7.
Samordningen foretas tidligst fra måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved 67 år, legges forholdstallet ved 67 år til grunn. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden før 67 år.
Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt.
2.Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 fra 67 år etter bestemmelsene i nr. 1.
3.Enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 fra 67 år. Samordningsfradragene divideres ikke med forholdstall. Dersom det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, samordnes enke- og enkemannspensjonen med den pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 som enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderspensjon. Bestemmelsen her gjelder tilsvarende for fraskilte, selv om den fraskilte ikke har rett til pensjon etter avdød tidligere ektefelle.
4.Ved samordning av pensjon fra personskadetrygd med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 beregnes samordningsfradrag for grunnpensjonen etter reglene i § 20, mens samordningsfradrag for tilleggspensjon, særtillegg og ventetillegg beregnes etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering. For øvrig gjelder bestemmelsene i paragrafen her så langt de passer.
5.Samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet, tredje og sjuende ledd.
§ 25 Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor
Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.
Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.
Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10> for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10> av tillegget, 1955-kullet får 8/10> av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10> av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.
Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.
Nåværende kapittel VII blir nytt kapittel VIII. Nåværende §§ 24 til 26 blir nye §§ 26 til 28 og nåværende §§ 26 a til 29 blir nye §§ 29 til 32.
I § 3 tredje ledd første punktum, § 7 nr. 1 annet ledd annet punktum og nr. 2 første punktum skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
VII
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 19 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Dersom enken har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. For øvrig gjelder samordningsloven § 24. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.
§ 57 nr. 1 skal lyde:
1.Fra 1. januar 2011 reguleres følgende satser med lønnsveksten fram til fylte 67 år:
a) satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barnepensjoner til første barn når begge foreldrene er døde, forutsatt at skadetilfellet enten er inntruffet i tidsrommet 1. januar 1960 – 31. desember 1970, eller går inn under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller etter kapittel II i endringsloven 9. juni 1961 nr. 19.
b) satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før 1. januar 1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under en av lovene nevnt i § 53 punkt 1 bokstavene a-c, og arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.
Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.
VIII
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når det helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.
§ 7 nytt åttende ledd skal lyde:
Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
§ 8 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 10 a.
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 pst. av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den måned hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets død.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.
I § 10 tredje ledd annet punktum endres henvisningen til folketrygdloven «§ 19-6» til «§ 19-10».
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 10 a.
Ny § 10 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.
Ny § 10 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av
a)alderspensjonen etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 9 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjonen beregnes og utbetales i samsvar med reglene i kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 10 a om levealdersjustering og § 10 b om garantert pensjonsnivå.
§ 39 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 7 tredje ledd andre punktum får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 8 tredje ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I § 20 tredje ledd og § 21 tredje ledd første punktum skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
IX
I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal § 3 første punktum lyde:
Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestemmelsene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
X
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 32 nr. 2 skal endringen i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også for den som mottar avtalefestet pensjon fra offentlig pensjonsordning før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes av AFP-tilskottsloven § 12.
XI
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse»:
a. lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder § 9
b. lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949 § 1 første ledd
c. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 1 første og annet ledd og § 5 første ledd første punktum og annet ledd første punktum
d. lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt § 1 første punktum og § 3
e. lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 6 første ledd og § 10 første og fjerde ledd
f. lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse § 1 første ledd
g. lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. november 1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte del II første og annet ledd
h. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4-26 bokstav d, § 8-49 første ledd annet punktum og annet ledd og § 14-6 fjerde ledd bokstav c
i. lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera § 2 første ledd, § 4 første ledd og § 5 annet ledd
j. lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten § 4 første ledd
k. lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem § 2 første og annet ledd og § 7 første ledd
XII
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Presidenten: Presidenten vil la det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Prop. 107 L (2009–2010) sendes tilbake til regjeringen.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 76 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.12.13)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 73 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.12.38)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.