Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [15:35:13]: (ordfører for saken): Representantforslaget, Dokument 8:58, fra representantene Eriksson, Jæger Gåsvatn, Kjønaas Kjos og Olsen handler om gradvis å innføre en takordning for tannhelseutgifter. De viser til behovet for en offentlig tannhelsereform der det offentlige skal ta mer av utgiftene, og de ønsker et egenandelstak.

Sammen med Kristelig Folkeparti vil representantene fra Fremskrittspartiet ha en bedre skjermingsordning og gradvis innføre et egenandelstak. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Høyre vil at forslaget vedlegges protokollen.

Det er ingen uenighet mellom Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om at det er viktig å få på plass en egenandelsordning for tannhelse, og at det bør jobbes videre med skjermingsordninger som sikrer at de med dårligst økonomi hjelpes. Høyre viser imidlertid i innstillingen til at tannhelse for friske er et privat ansvar, og folk må selv ta det ansvaret. De vil ha en målrettet hjelp, ikke generelle løsninger.

Statsrådens brev viser til at oppfølgingen av St.meld. nr. 35 for 2006–2007, om framtidens tannhelsetjenester, er i rute. Her vises det til at det som fremmes i forslaget, allerede er under arbeid, og at det offentlige gradvis tar mer ansvar for tannhelsen.

Konkrete tiltak som at trygdens refusjoner styrkes med 137 mill. kr, en prisportal som gjør at vi kan sammenligne tannlegepriser og dermed stimulere til konkurranse mellom tannlegene, og bedre behandlingstilbud til personer med alvorlig periodontitt, er noe av det som allerede er gjennomført.

Det gjennomgås nå ulike modeller for finansieringen av tannhelsen, slik det ble varslet i Nasjonal helse- og omsorgsplan, og i det ligger også en utredning om egenandelstak.

Jeg regner med at partiene kommer til å ta opp og begrunne sine egne forslag.

For Arbeiderpartiet er tannhelse et viktig område som vi ser betyr mye for folk. Vi er utålmodige etter å finne de gode løsningene som gir et bedre tilbud, og som alle kan ha råd til.

Det vi har vært opptatt av, er samtidig å sikre at grupper med store behov får et bedre tilbud. Jeg viser til at både rusmiddelmisbrukere innenfor LAR, fengselsinnsatte, overgreps- og torturofre, folk med periodontitt og folk med alvorlig tannlegeskrekk har fått en bedre hverdag. Slik innfører vi gradvis bedre ordninger for grupper som sliter mest. Den elektroniske prisportalen er et godt grep og gir mulighet for å sammenligne priser. Jeg er fornøyd med at det nå utredes et egenandelstak, og har forståelse for at dette kan ta tid. Det er mye som må på plass, men jeg har også stor forståelse for den utålmodigheten som finnes.

Parallelt med denne utredningen må vi forsette å tilføre kompetanse, vi må utdanne flere tannleger, og vi må utdanne flere tannpleiere. Det er nødvendig for å få et likeverdig tilbud over hele landet. Innføringen av kjernejournalen vil bidra til at opplysninger om den enkeltes helse kan formidles lettere, og her er det viktig at også andre helsepersonellgrupper blir vurdert i den forbindelse. Tannlegetjenesten er en viktig del av helsetjenesten, og den bistår og avdekker mange ting som er helserelatert. Den er bl.a. en viktig medspiller i å avdekke barn som er utsatt for overgrep, eller folk som har spiseforstyrrelser.

Forslaget tar også opp problemet de med nakkesleng og kjeveleddsplager har. Arbeiderpartiet er opptatt av at de også skal få et bedre tilbud. Vi viser til at det er gitt oppdrag om utredning og behandling av dette, som faglige veiledere for behandlingsforløp. Det skal sikre bedre behandling av denne pasientgruppen, som sliter veldig og har mye smerter. Her er det viktig med samarbeid mellom faggrupper, og det er nødvendig å bygge mer kompetanse.

Avslutningsvis vil jeg si at forslaget er godt, men det er kanskje litt unødvendig. Opposisjonen vet at arbeidet er i gang, slik som det ble varslet i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det er greit å være utålmodig, det er vi også, men det må være mulig å gi den tiden som trengs for å utrede det skikkelig, slik at vi kan få til en ordning som blir varig, og som vil fange opp det vi ønsker den skal gjøre, nemlig å gi en bedre tannhelsetjeneste til alle.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [15:39:58]: I juni 2007 fremmet Stoltenberg-regjeringen en egen stortingsmelding om framtidens tannhelsetjenester. Stortinget hadde en lang og god behandling av saken fram til endelig vedtak i mars 2008, men nå over fire år senere kan vi konstatere at det ikke har skjedd noe på de viktigste feltene som meldingen tok opp, nemlig: 1. bedre rettigheter for dem som trenger det mest, og: 2. skjerming av utgifter for dem som trenger det mest. Det kan vel heller ikke sies at regjeringen har levert på det tredje punktet, nemlig bedre tilgjengelighet til tannhelsetjenester. Dette er direkte skuffende.

Det manglet heller ikke på valgløfter fra de rød-grønne partiene i valgkampen i 2009. Vi fikk vel alle med oss Arbeiderpartiets landsmøte, hvor grasrota i partiet vant en seier over partiledelsen. Vi husker Rune Gerhardsens uttalelse: «Uten tenner, stanser landsmøtet.» Partiledelsen advarte mot store kostnader, men gjennom en demokratisk avgjørelse vant grasrota over partiledelsen, og velgerne fikk høre at nå var det tannhelse som skulle bli Arbeiderpartiets store satsingsområde framover.

Også Senterpartiet lovet en tannhelsereform hvor det offentlige skulle ta større ansvar. SV anså seg selv for å være pådriver i tannhelsesaken og uttrykte tilfredshet med at de andre regjeringspartiene nå fulgte etter. En skulle nesten tro at en tannhelserevolusjon sto for døren, for Audun Lysbakken steg opp på barrikadene og slo fast at ingen her i landet skulle betale mer enn 2 500 kr hos tannlegen hvis de rød-grønne fikk fortsette å regjere.

Mange lot seg nok lure av disse fagre løftene, og de rød-grønne fikk flest mandater i valget og kunne danne regjering. Men allerede i regjeringserklæringen var tannhelseløftene tonet ned til det ugjenkjennelige, og siden har ikke noe skjedd.

Fremskrittspartiet har i en årrekke tatt til orde for at tennene må bli betraktet som en del av kroppen. Vi vet at mange pasienters sykdomsplager kan ha sin årsak i dårlig tannhelse. Likeledes er vi fullt klar over at mange sykdommer og medisinering kan ha som effekt at tannhelsen også blir dårlig. Det er derfor av vesentlig betydning for pasientene at dette blir sett i sammenheng.

Fremskrittspartiet var en pådriver for å få på plass en refusjonsordning for pasienter med periodontitt, og mange pasienter som ellers ville ha mistet sine tenner og hatt store plager, kan på grunn av denne refusjonsordningen få behandling i tide, slik at betennelsen kan drives tilbake og tennene beholdes.

Dessverre er det fortsatt mange som ikke har råd til å gå til tannlege regelmessig. Vi vet at regjeringspartiene er opptatt av å bekjempe rikdom, men de viser ikke samme iver etter å bekjempe fattigdom. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 140 000 nordmenn ikke har råd til å gå til tannlegen. Selv om vi har en godt utbygd skoletannhelsetjeneste, er det altså en rekke nordmenn som ikke er økonomisk i stand til å fortsette å ta vare på tennene sine. Selv om tannhelsen i befolkningen har blitt mye bedre de siste 40 årene, har enkelte grupper store tannhelseproblemer, og tannhelseproblemene er størst hos folk med lav sosioøkonomisk status. Har ikke vi som samfunn da et ansvar? Fremskrittspartiet mener det. Vi ser også at 3 pst. av landets befolkning har tannhelseutgifter som overstiger 10 000 kr i året. Fremskrittspartiet mener at vi også her må se på om det ikke skal være et tak som tilsier en viss refusjon fra det offentlige når tannhelseutgiftene blir veldig høye.

Så er vi selvsagt klar over at det er fri prisfastsettelse på tannhelsetjenester, og det er vi opptatt av at det fortsatt skal være. Men i våre merknader viser vi da til Sverige som har løst dette med at refusjoner for gitte behandlinger er knyttet opp mot en offentlig referanseprisliste.

En undersøkelse viser at 14 pst. av de med inntekt under 200 000 kr mener at egen tannhelse er meget dårlig, mens kun 2 pst. av de med inntekt over 1 mill. kr er av samme oppfatning. Fremskrittspartiet mener at alle i Norge skal ha råd til å gå til tannlegen, mens regjeringen mener det bør forbeholdes de med tykke lommebøker.

Jeg vil også rette fokus mot dem som står nederst på samfunnets stige, som har slitt med rusproblemer, og hvor tannhelsen har forfalt, men som ønsker et nytt liv og en jobb. Vi kan sikkert alle forestille oss at det kan være ganske traumatisk å stille opp til jobbintervju med et tannsett som er preget av forfall.

Jeg etterlyser på ny regjeringspartienes vilje til å følge opp sine valgløfter. Audun Lysbakken er nå medlem av komiteen, og SV har her mulighet til å hjelpe dem med dårligst råd. Thomas Breen vil bruke alle egenandelene i helsevesenet til å innfri Arbeiderpartiets tannhelseløfter, noe som vil føre til enda lengre helsekøer, og det er absolutt ikke veien å gå. Jeg håper likevel på støtte for våre forslag her i dag, slik at vi kan komme et skritt videre og få på plass et løft innenfor tannhelsefeltet i Stoltenberg-regjeringens siste regjeringsår.

Med dette vil jeg få ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp de forslagene han har referert til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [15:44:55]: Statistisk sentralbyrå har sett på bruken av tannhelsetjenester. Byråets funn er som man kan forvente: Det er de rikeste – de med de største pengebøkene – og de med høyest utdanning som går til tannlegen. Vi vet at én av ti personer ikke har vært hos tannlege de siste tolv månedene, selv om de opplever å ha behov for slik hjelp. Økonomi oppgis som en hovedgrunn til at de ikke har oppsøkt tannlege.

Flere fylkeskommuner har hatt store problemer med å rekruttere tannleger til distriktene. Særlig tannlegespesialister er ulikt fordelt i landet. Geografisk tilgjengelighet og tilstrekkelige personellressurser er en forutsetning for å kunne oppnå likeverdighet i tannhelsetilbudet og for å kunne redusere sosiale ulikheter i tannhelse.

Det er en langsiktig målsetting at det etableres en ordning med egenandelstak for tannhelsetjenester. Målet om et likeverdig helsetilbud i Norge må også gjelde tannhelse, og tannhelse må bli en del av det offentliges ansvar, på lik linje med øvrige helsetjenester. Derfor har regjeringen i regjeringserklæringen slått fast at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet. Derfor har regjeringen også fra i år styrket trygdens refusjoner til tannbehandling med 137 mill. kr. Og derfor sier regjeringen i regjeringserklæringen at den vil innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år.

I snitt betaler vi noen tusen kroner i året for tannhelsetjenester. Tannlegenes priser er ikke regulert, og det er vanskelig for brukere av tannhelsetjenesten å orientere seg om rettigheter, pris og kvalitet. Derfor er det nødvendig at folk får bedre oversikt. Det er veldig bra at regjeringen etablerer en prisportal i løpet av 2012, som skal gjøre det mulig å orientere seg om prisforskjeller. Gjennom portalen skal folk kunne sammenligne priser.

God tannhelse er fortsatt et klassespørsmål, som fellesskapet må ta ansvaret for. Det er bra at regjeringen arbeider med en utredning av ulike modeller, med sikte på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Det er avgjørende at folk har mulighet til å ha god tannhelse, uavhengig av egen økonomi. Vi trenger ordninger hvor det offentlige tar et større ansvar på tannhelsefeltet. Derfor har komiteens flertall bedt regjeringen komme til Stortinget med forslag om hvordan dette skal følges opp.

Kjersti Toppe (Sp) [15:48:00]: Framstegspartiet fremmar forslag om å innføra skjermingsordningar for personar med store utgifter til tannhelse og for personar med låge inntekter – og gradvis å fasa inn eit eigendelstak.

I denne saka er alle tre regjeringspartia einige med forslagsstillarane når det gjeld intensjonen bak forslaget. Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti er einige i vår, dei raud-grønes, målsetjing, at det offentlege gradvis må ta eit større ansvar for tannhelsefeltet, med sikte på å etablera eit tak for kor mykje den enkelte skal dekkja av utgifter. Denne saka viser at det er ueinigheit på borgarleg side, sidan Høgre meiner at tannhelsetenester for friske vaksne er eit privat ansvar.

Det gode med Høgres standpunkt er at dei gjer ei reell prioritering. Problemet er at det er ei prioritering som etter mitt syn ikkje held. Alle er einige i det som m.a. Høgre skriv i sine merknader, at det offentlege ansvaret og ordningane først og fremst må utformast slik at ein når dei med størst behov. Men på andre helsefelt legg vi generelle ordningar til grunn, sjølv om ein kunne brukt det same argumentet når det gjeld legebehandling, som det ein her gjer når det gjeld tannhelse. Mange ville hatt råd til å betala legerekninga si. Problemet er at det òg er mange som ikkje ville hatt råd til det. Den utfordringa at tannhelsetenester då skal finansierast på ein annan måte enn andre helsetenester, er ulogisk.

Vi veit at Statistisk sentralbyrå, som er nemnt her, anslår at det er 140 000 som har behov for tannhelsebehandling, som ikkje har råd til det. Det er altså dei med dårleg råd i dette landet som ikkje går regelmessig til tannlegen.

Det som er positivt med Framstegspartiets forslag, er at dei er einige med oss. Eg forstår at dei vil ha meir raud-grøn politikk, og at dei er utolmodige – det er vi òg. Men det er ikkje sant det som er blitt sagt frå talarstolen, at ingenting har skjedd. Vi har gjort mykje – det har gått i rett retning. Eigendelstaket blir greidd ut. Grupper med særlege behov har blitt innlemma i den offentlige ordninga. Vi ser med forventing fram til at modellen for eit eigendelstak blir greidd ut.

Laila Dåvøy (KrF) [15:51:25]: Statsråden viser i sitt brev til komiteen vedrørende representantforslaget at hun vil følge opp regjeringens valgløfter, som er nedfelt i flertallsregjeringens politiske plattform for 2009–2013. Jeg leser denne som mindre konkret og mindre forpliktende enn de konkrete skjermingsordningene og andre tiltak som ble varslet i tannhelsemeldingen. Den ble behandlet i Stortinget våren 2008, altså for mer enn fire år siden. Noe har skjedd, men vi er ikke i nærheten av det som ble lovet i tannhelsemeldingen.

Jeg vil også minne om Kristelig Folkepartis engasjement og forslag vedrørende eldre som er pleietrengende, og som bor hjemme. Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre foreslo vi den gang at alle eldre med funksjonstap skulle sikres gratis tannbehandling, uavhengig av om de hadde offentlig hjelp i hjemmet, bodde i institusjon eller bodde hjemme med pårørende som ansvarspersoner. Regjeringspartiene stemte ned dette forslaget i 2008.

I dagens tannhelsevesen får barn, unge og eldre på institusjon eller med hjemmesykepleie fra det offentlige rett til offentlige tannhelsetjenester og støtte. Det er flott. Men tannhelsen til eldre på sykehjem er likevel ikke god nok. Trolig kan dette gi seg utslag i ernæringsproblematikk, som mange eldre på sykehjem sliter med. Pleietrengende eldre trenger en ytterligere bedring av tannhelsen for å oppnå en god alderdom. Pleiere bør få mer opplæring og mer tid til å ivareta godt munnstell for de eldre. I denne sammenheng må det påpekes at det er fylkeskommunens lovmessige plikt å yte denne tjenesten. Jeg tror det er få som ser tannhelsepersonell på sykehjem også i disse dager.

Mange eldre blir pleiet av sine pårørende. Disse gjør en utmerket jobb og sparer også det offentlige for mange utgifter. Men de pårørende har større vansker enn noen gang med å få stønadspenger tilknyttet pleie av sine eldre. Denne problematikken gjør seg ekstra gjeldende i forbindelse med Samhandlingsreformen og tiltak som medfører at eldre bor lenger hjemme enn tidligere. Det er en utvikling som kan være både riktig og viktig, men jeg mener derfor – om mulig enda sterkere enn før – at eldre som bor hjemme og ikke mottar offentlig hjelp, bør likestilles med eldre på institusjon og dem som mottar hjemmesykepleie. Også de som bor hjemme, og som har funksjonstap, bør få tilgang til gratis offentlig tannhelse. I praksis vil dette være å gi tannhelse til en av de gruppene som trenger det aller mest.

Regjeringens mål er dessuten ifølge St.meld. nr. 35 for 2006–2007 om fremtidens tannhelsetjenester, sosial utjevning i tannhelse. Her er en opplagt skjevhet som det er vanskelig å forstå at regjeringen nå har lukket øynene for de siste fire årene.

Først i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, som kom i april 2011, meldte regjeringen at det skal igangsettes et utredningsarbeid om ulike modeller for finansiering av tannbehandling, inkludert modeller for egenandelstak. Ifølge statsråden er regjeringen i gang med et utredningsarbeid for finansieringsmodeller. Hun tidfester ikke nærmere når dette utredningsarbeidet vil være ferdig. Jeg mener at det er på høy tid at regjeringen setter handling bak ordene og snarlig sørger for at tannhelsetjenesten inkluderes i et samlende helsevesen, som det er flertall for i denne sal. Jeg håper at vi allerede fra 2013 vil ha etablert bedre skjermingsordninger for personer med store utgifter til tannhelsen.

Flere har vært inne på at regjeringen har bevilget 137 mill. kr. til å styrke eksisterende refusjonsordninger til tannhelse, og det er mulig at også statsråden kommer inn på dette. Det er riktig at det er gjort, men samtidig bør man også påpeke at disse pengene er blitt hentet inn ved å redusere posten for særfradrag for store sykdomsutgifter fra andre grupper. Det er en bekymring i disse gruppene – mange av dem vil ikke kunne få refusjon fra tidligere ordninger de har hatt. Her tar man fra en svak gruppe og gir til en annen. Det kan godt komme frem i debatten.

Bent Høie (H) [15:56:19]: (komiteens leder): Hvis en sammenligner den norske befolkningen med befolkningen ellers i Europa, har en gjennomgående god tannhelse i Norge. For Høyres del viser det at folk ser at det er nær sammenheng mellom det å ta vare på egne tenner og det å ha gode resultater i form av friske tenner. Men det er også sannsynligvis fordi folk vet at hvis en ikke tar vare på tennene sine, så får en tannhelseutgiftene selv.

Det å ha god generell tannhelse i befolkningen er bra. Derfor bør vi ivareta det systemet videre, men samtidig sikre oss at de som har sykdomsårsaker som fører til store tannhelseutgifter eller ikke er i stand til å ta vare på sine tenner, får bedre skjermingsordninger enn det som er i dag. Derfor vil ikke Høyre være med på å prioritere en generell skjermingsordning for hele befolkningen, for – som Tannlegeforeningens utredninger viser – det vil føre til at den generelle befolkningen faktisk får en høyere tannlegeregning enn det de har i dag, for det vil koste mer å betale for den tannhelsetjenesten over skatteseddelen enn det det koster å betale den til tannlegen direkte selv.

Men det vil være riktig å prioritere de gruppene som har høye tannhelseutgifter og tannhelseutgifter som er knyttet til sykdom. Her er også bildet mye mer komplekst enn det som kan komme fram i en del av innleggene, som tror at det bare er en nøyaktig sammenheng mellom dårlig økonomi og at en ikke benytter seg av tannlegen. Veldig mange av disse har tilleggsutfordringer knyttet til rus og psykiatri. Det gjør at hvis en bare gir en bedre tannhelsetjeneste, men ikke følger opp f.eks. muligheten for at tannlegen i større grad også kan koble på det øvrige behandlingsapparatet innenfor rus og psykiatri, så vil en kunne oppleve at en riktignok får hjelp for den akutte tannpinen, men forsvinner ut av hjelpeapparatet etterpå, og kommer tilbake igjen etter kort tid med akkurat de samme utfordringene. Derfor er dette mye mer komplekst, og fra Høyres side ønsker vi et arbeid når det gjelder endringer av måten dagens tannhelsetjenester er på, som ikke bare innebærer bedre skjermingsordninger, men også å koble tannhelsetjenester i sterkere grad opp mot resten av tannhelsen. Det er et realistisk forslag og noe som kunne vært gjennomført, i motsetning til regjeringspartienes løfter, som i seks år bare har vært løfter, fordi en selvfølgelig aldri vil klare å prioritere en generell skjermingsordning for hele befolkningen. Det som framstilles som det beste, blir det godes fiende, og de som betaler regningen, er de som i dag burde ha fått bedre skjermingsordninger. Når regjeringen en gang klarer å lage en bedre refusjonsordning, sender de regningen til de pasientene som har spesielt høye sykdomsutgifter, ved å fjerne deres skattefradrag.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:59:47]: Representantene fra Fremskrittspartiet viser utålmodighet når det gjelder skjermingsordninger for egenbetaling på tannbehandling.

Målet er at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet. Regjeringen prioriterer å sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og å følge opp stortingsmeldingen om fremtidens tannhelsetjenester, St.meld. nr. 35 for 2006–2007. Meldingen skisserer fire innsatsområder: geografisk tilgjengelighet til tannhelsetjenester, utjevning av sosial ulikhet i tannhelse, kompetanse og kvalitet og forbrukerrettigheter og prispolitikk.

Som representantene er kjent med, er det i budsjettproposisjonen for 2011 og 2012 presisert at regjeringen prioriterer tilgjengelighet til tannhelsetjenester og et kompetanseløft i tannhelsetjenesten. Det er gledelig å registrere at nesten alle fylkeskommunale tannlegestillinger i distriktene nå er i ferd med å bli besatt. Økningen i spesialistutdanning av tannleger og etablering av odontologiske kompetansesentre har et langsiktig perspektiv. Av forståelige grunner tar det tid å få dette på plass. På landsbasis er vi godt i gang med å bygge opp team av behandlere som er særskilt kvalifisert til å tilby tannhelsehjelp til tortur- og overgrepsofre og til personer med stor angst for tannbehandling.

Et større offentlig ansvar innebærer mer enn budsjettbevilgninger. Jeg kan bl.a. nevne:

• En elektronisk prisportal for tannbehandling vil bli åpnet i 2012.

• Vi vil legge frem forslag om et nytt regelverk om at tannpleiere kan praktisere med trygderefusjon på selvstendig grunnlag. Forslaget vil snart bli fremmet for Stortinget.

• Tannhelsetjenesteloven skal gjennomgås med sikte på høring i 2012.

• Spørsmålet om å utvide pasient- og brukerombudsordningen til også å omfatte tannhelsetjenester vil bli tatt opp.

Regjeringens politikk på tannhelsefeltet dekker et bredt spekter av innsatsområder. Regjeringen har som mål å utrede ulike modeller med sikte på å etablere et tak på hvor mye den enkelte skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Utredningsarbeidet er i gang, og regjeringen vil legge det frem for Stortinget på egnet måte.

Representantforslaget omhandler personer som har store utgifter til tannhelsen, og personer med lave inntekter. Jeg vil påpeke at utfasingen av særfradragsordningen for store sykdomsutgifter har kommet personer med lave inntekter til gode. Disse midlene, 137 mill. kr, er brukt til å øke stønaden til tannbehandling over folketrygden fra 1. januar. Når midlene gis som trygderefusjon, vil stønaden omfatte alle som har de aktuelle sykdommene, uavhengig av inntekt. Det gjelder også dem som har så lave inntekter at de ikke betaler skatt. Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet gikk imot dette forslaget i budsjettinnstillingen.

Jeg tror at en samlet komité er innforstått med hvor omfattende det omtalte utredningsarbeidet vil være. En rekke forhold av prinsipiell karakter må drøftes. Jeg kan bl.a. vise til det store materialet som lå til grunn for en skjermingsordning for egenbetaling av tannbehandling i Sverige, som trådte i kraft i 2008.

Regjeringen er opptatt av å sikre befolkningen gode helsetjenester, også for tannhelse. Vi har styrket tannhelsefeltet, og vi følger opp våre mål, slik de er formulert i Soria Moria-erklæringen, ved å ta et gradvis større ansvar på tannhelseområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:03:53]: Regjeringspartiene og statsråden framstiller disse 137 mill. kr som ble tatt fra store sykdomsutgifter og tilført tannhelsekapitlet i år, som en styrking av den offentlige innsatsen. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan statsråden bekrefte overfor Stortinget at denne økningen på statsbudsjettets tannhelsekapittel skyldes at det er flere pasienter som har krav på refusjon innenfor de eksisterende refusjonsordningene, og at det tilførte beløpet ikke dekker merkostnadene fullt ut, slik at det som framstilles som en satsing, i virkeligheten er en reduksjon av den totale bevilgningen til den offentlige tannhelsetjenesten?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:04:30]: Det har vært viktig å nå flere grupper når det gjelder å ivareta dem som har minst økonomisk mulighet til å betale sine utgifter. Det mener jeg vi gjør også med denne omfordelingen av særfradraget. Det som er spesielt med å ha en type ordning som særfradraget, er nettopp at man får trekke fra utgifter på skatten. Det krever at man faktisk har så høy inntekt at man betaler skatt. Vi vet at mange av dem dette gjelder, ikke har den type inntekt, og vil heller få et bedre tilbud ved at dette blir fordelt mer rettferdig på alle. Derfor er det slik at hele endringen i særfradragsordningen er en omfordeling, som vi fullt ut står bak.

Laila Dåvøy (KrF) [16:05:39]: Jeg har to små spørsmål. Det ene er: Når vil utredningsarbeidet være ferdig, og kan vi forvente å få en sak om dette i denne stortingsperioden? Man har fra Stoltenberg-regjeringen jobbet med dette siden 2008.

Det andre er det jeg tok opp angående eldre hjemmeboende som blir pleiet av sine pårørende. Ser statsråden for seg at disse vil komme inn under en fremtidig skjermingsordning?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:06:11]: Når vi skal utrede skjermingsordninger, har vi også sagt at vi skal utrede ulike modeller med sikte på å se på dette med tak. Når vi skal gjøre det, må det nødvendigvis gjelde alle grupper. Vi er veldig tydelig på i regjeringserklæringen at vi skal utrede disse takordningene, og at vi skal komme tilbake til Stortinget med det.

Hovedprioriteten har vært å sørge for at det er tilstrekkelig kompetanse i hele landet, og å øke innsatsen for de gruppene som har det mest vanskelig. Jeg kan nevne rusavhengige – for dem er det særdeles viktig å få tannbehandling. Vi har et lovarbeid som vi skal ha ut på høring. Vi vil komme tilbake til Stortinget når vi har kommet lenger i dette arbeidet, men vi er inne i en periode hvor vi jobber med disse tingene.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:07:16]: Jeg opplevde ikke å få svar på spørsmålet mitt, og når anledningen byr seg, prøver jeg igjen.

De 137 mill. kr som er tilført tannhelsekapittelet, går med til å styrke de eksisterende refusjonsordninger. Nå viser det seg at det er flere pasienter, slik at det beløpet som er avsatt, ikke engang vil dekke merkostnadene innenfor dette kapittelet, ut fra de opplysninger vi har fått. Kan statsråden bekrefte eller avkrefte det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:07:43]: Det er helt klart at det som er gjort her, er en omfordeling av det som var særfradraget. Nå gjelder denne refusjonen alle pasienter, ikke bare de som fikk et gode av at særfradraget var et skattefradrag.

Men det er jo ikke hele beløpet vi har styrket tannhelsefeltet med. Vi har først og fremst ivaretatt dem som har spesielle utfordringer når det gjelder sykdom, når det gjelder rus, og på en rekke andre områder, slik at innsatsen på tannhelsefeltet under denne regjeringen har gått fra 730 mill. kr til om lag 1 640 mill. kr. Samtidig er det helt klart at vi er i en oppbyggingsfase, og at vi vil ha en utvidelse av denne ordningen, fordi vi ønsker at det offentlige skal ta et gradvis større ansvar på tannhelsefeltet.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.