Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [18:24:45]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig komité som slutter seg til direktiv 2008/50/EF av 21. mai 2008 om luftkvaliteten og renere luft i Europa. Jeg har derfor ikke tenkt å bruke så veldig lang tid på å snakke om selve direktivet. Det er et ukontroversielt direktiv, som bidrar til bedre målinger av luftkvaliteten i Norge generelt og i våre storbyer spesielt. De økonomiske kostnader ved nye målestasjoner skal tas over de løpende budsjetter i Miljøverndepartementet. Direktivet er et utmerket eksempel på positiv lovgivning, som utformes av Brussel til glede for norske borgere og det norske samfunnet.

Det er imidlertid underlig at et direktiv som er ukontroversielt og ukomplisert, skal ta nesten fire år å implementere i norsk lov. Komiteen stilte spørsmål til statsråden om hvorfor det har tatt så lang tid. Svaret var at det normalt tar noe tid før proposisjoner om samtykke til EØS-beslutninger fremmes for Stortinget. Det besvarer ikke spørsmålet, men bekrefter noe vi visste fra før. I Europautredningen NOU 2012 :2 fremgår det at det i gjennomsnitt tar 641 dager, nesten to år, å innlemme miljørettsakter fra EU i norsk lovgivning. Det er i seg selv altfor lang tid, men altså under halvparten av tiden som er brukt på å innlemme dette direktivet i norsk rett. Svaret fra statsråden gir intet svar på hvorfor det har tatt fire år – men kanskje får vi det nå.

Torstein Rudihagen (A) [18:26:45]: Saksordføraren brukte mesteparten av tida si på å fokusere på den tida som har gått før direktivet blei lagt fram for Stortinget. Eg skal ikkje kommentere det. Eg vil berre vise til det svaret statsråden tidlegare har gitt på spørsmål frå komiteen, og statsråden skal jo òg ha eit innlegg seinare, så eg reknar med at han i så fall vil kommentere det.

Elles sluttar eg meg til det saksordføraren sa om innhaldet i direktivet. Som saksordføraren sa, er det ein einstemmig komité som innstiller på å samtykkje til EØS-komiteens avgjerd om å innlemme EUs fjerde luftkvalitetsdirektiv i EØS-avtala.

Det er bra og nødvendig at både Noreg og EU er opptekne av kvaliteten på den lufta som vi alle skal puste inn. Partiklar eller svevestøv er svært skadeleg, kanskje særleg for dei som er plaga av astma og allergi – ofte er det kanskje òg ein årsak til at ein får astma og allergi.

Ein ser i mange storbyar rundt omkring at folk går, joggar eller syklar med munnbind. Eg må seie at det er ille at vi har stelt oss slik at utslepp frå biltrafikk, oppvarming, fyring og andre ting gjer at det er helsefarleg å ferdast ute.

Det er heldigvis ikkje så ille i Noreg som i mange store byar rundt omkring. Men jammen merkar ein det òg her, iallfall i periodar. Det er derfor god grunn til å helse velkommen alle tiltak som kan betre luftkvaliteten. Om dette direktivet òg bidreg til det, er det veldig bra. Iallfall er det det som er målet med direktivet, slik det er skissert, nemleg å betre helsa til folk i område med mindre god luftkvalitet. Direktivet regulerer diverse stoff som kan vere helseskadelege å puste inn.

Så langt har Noreg i tur og orden innlemma dei ulike luftkvalitetsdirektiva i EØS i forureiningsforskrifta sidan rammedirektivet kom i 1996. Det er veldig bra at det er gjort. Direktivet som vi no innlemmar, er først og fremst ei samanslåing og ein revisjon av dei førre direktiva, men det er nye mål og krav til små partiklar. Elles får det etter det eg kan sjå, ikkje dei heilt store konsekvensane. Forureiningsforskrifta har jo allereie krav til større partiklar.

For å få gjort noko, for å få redusert utsleppa, trengst det overvaking. Det blir lagt opp til styrkt overvaking. Som saksordføraren var innom, blir kostnadane tekne over dei årlege budsjetta. Dette er positive og nødvendige tiltak. Det er gode grunnar for å innlemme dette direktivet.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [18:30:12]: Retten til ren luft, rent vann og trygg mat er bare noen av de grunnleggende behovene for trivsel og produktivitet i samfunnet. Luftkvaliteten bestemmer for mange mye av livskvaliteten, og det ligger en klar helsemessig gevinst i å opprettholde og forbedre kvaliteten på lufta som vi puster inn. Problemer knyttet til partikler og svevestøv i lufta er for mange faktisk altoverskyggende når det gjelder deres helsetilstand.

Det er nettopp det dette direktivet handler om. Hensikten er å definere og fastsette mål for luftkvaliteten for å unngå eller begrense skadelige virkninger på menneskers helse eller på miljøet. I tillegg er direktivet en betydelig forenkling av EUs bestemmelser som gjaldt i 2008, da direktivet ble vedtatt i EU.

Dette er en ukontroversiell og positiv sak. Det ble sagt at dette er et eksempel på en positiv lovgivning fra EU, og det er vi helt enig i. Den kan i tillegg få direkte målbare helsemessige oppsider som vi skal være glad for.

Det har tatt fire år, som det er blitt sagt her tidligere, fra saken ble vedtatt i EU og til den ble fremmet for Stortinget. I brevet fra statsråden av 29. mars i år framgår det at EØS-komiteen fattet vedtak om å innlemme luftkvalitetsdirektivet den 21. oktober 2011. Det er redegjort for at alle EFTA-landene må ha regnet direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Er det da sånn å forstå at det er den norske EØS-komiteen som har ventet på et av de andre landene, altså Sveits, Liechtenstein eller Island? Det er fint om statsråden kan svare på det i et av sine innlegg.

Ellers er dette bare en positiv sak, og – som det tidligere er sagt – den er enstemmig fra komiteen.

Knut Magnus Olsen (Sp) [18:32:24]: For Senterpartiet står det sentralt at alle skal sikres rett til ren luft. For oss står forebygging av sykdom i fokus. Derfor er vi glad for at en enstemmig komité slutter seg til at luftkvalitetsdirektivet innlemmes i norsk lov. Det er et steg på veien mot bedre luftkvalitet i Norge. Direktivets overordnede mål er at luftkvalitet skal bevares der den er god, og forbedres der den er dårlig. For å få dette til er overvåkning av luftkvalitet sentralt.

Innføringen av direktivet vil bl.a. føre til økt kunnskapsnivå om svevestøv og dets innhold. Jo mer vi vet om forurensningssituasjonen, jo lettere er det å gjøre målrettede tiltak for å begrense det.

Det nye direktivet gir nye grenseverdier og mål for finkornet svevestøv. Dette kommer i tillegg til de eksisterende grenseverdiene for grovkornet svevestøv. Det er jeg glad for. Det er dokumentert, av bl.a. WHO, at finkornet svevestøv har større helsevirkninger enn grovere fraksjoner.

Luftkvaliteten i norske byer handler i hovedsak om svevestøv og nitrogendioksid. Nitrogendioksid kommer fra forbrenningsmotoren i bilen. Svevestøv kommer delvis fra eksos og delvis fra piggdekkslitasje av veibanen. Vedfyring kan også bidra til svevestøv.

Flere av byene i Norge har tidvis problemer med for dårlig lokal luftkvalitet. Det er særlig nitrogendioksid som er et problem. Bergen har sågar hatt den lite ærerike plassen som Europas mest forurensede by.

Når det gjelder forekomsten av finkornet svevestøv i Norge, går utviklingen i riktig retning. Når det eksempelvis gjelder nitrogendioksid, gjør det ikke det. Derfor er målrettede tiltak helt nødvendig.

God luftkvalitet er viktig for folks helse og livskvalitet. Særlig det mest finkornete svevestøvet når ned i de fineste lungeforgreiningene og kan gjøre skade der. Det øker risikoen for sykdommer i luftveiene og i hjerte-karsystemet. Personer som allerede har svakheter i luftveiene, som kols, lungefibrose eller astma, er særlig utsatt. Støvet kan aktivere betennelsesreaksjoner i lungene, og dieselpartikler kan trolig forsterke allergiske reaksjoner. Europeiske befolkningsstudier viser at dødeligheten i utsatte grupper fortsatt øker, selv ved kortvarige økninger i konsentrasjonen av svevestøv.

Astma- og Allergiforbundet er svært bekymret over de negative helsevirkningene dette kan ha, og den negative utviklingen. De forteller at 20 pst. av norske barn har eller har hatt astma ved fylte ti år. For litt over 20 år siden gjaldt dette kun 10 pst., og i 1950 var det kun 2 pst. Upubliserte tall viser at det øker fortsatt. Dette er skremmende.

Senterpartiet er opptatt av å ikke bare måle forekomsten, men å iverksette løsninger for å få utslippene ned. Kommuner som vil, kan gjøre det. De kan bruke verktøy som tidsdifferensierte bompenger og køprising for å få ned den mest forurensende bilbruken.

Trondheim har tatt i bruk tidsdifferensierte bompenger. Der har privatbilismen sunket med 10 pst., og kollektivtrafikken har økt med 20 pst. I Bergen er problemene med dårlig luftkvalitet minst like store som i Trondheim. Der har de valgt å la disse verktøyene ligge. Det er Senterpartiet lokalt lite fornøyd med.

Gode målinger er en forutsetning for å kunne gjøre målrettede tiltak og se om de virker. Jeg håper at dette bidrar til at flere byer tar i bruk de verktøyene som faktisk finnes, for folkehelsens del.

Direktivet bidrar til å styrke arbeidet vi allerede gjør i Norge på dette feltet. Derfor er Senterpartiet positiv til å implementere EUs direktiv om luftkvalitet og renere luft i Europa.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:37:09]: Direktivet om luftkvalitet og reinare luft for Europa er ei oppfølging av forslaget til tematisk strategi for luftforureining. Direktivet er ein del av Clean Air for Europe-programmet. Luftkvalitetsdirektiva regulerer ulike stoff som kan vere helseskadelege å puste inn. Målet er å betre helsa til folk i område med mindre god luftkvalitet. Sidan rammedirektivet kom i 1996, har Noreg fortløpande innlemma direktiva i EØS og innarbeidd krava i forureiningsforskrifta kapittel 7.

Direktivet som no ligg føre for Stortinget, er først og fremst ei samanslåing og ein revisjon av dei førre direktiva. Rettsakta vil krevje budsjettvedtak over fleire år, og det er derfor teke atterhald om samtykke frå Stortinget ved innlemming i EØS-avtala.

Partiklar vert ofte kalla svevestøv. Kjelder til svevestøv er bruk av piggdekk og utslepp av eksos frå biltrafikk. Vedfyring med fossile brensler bidreg òg til svevestøv. Forureiningsforskrifta har allereie krav til større partiklar, PM₁₀, og det er i norske byar sett i verk tiltak for å overhalde dei.

Nytt med dette direktivet er nye mål og krav til små partiklar, PM_2,5. Dette er ei oppfølging av det europeiske arbeidet med luftkvalitet. Direktivet har krav til grenseverdiar for konsentrasjonar av små partiklar. I tillegg skal alle landa berekne eit nasjonalt reduksjonsmål for perioden 2010–2020. Reduksjonsmålet vert berekna på bakgrunn av målingar i perioden 2009–2010.

Med krav til grenseverdiar og reduksjonsmål følgjer òg kostnader til overvaking av små partiklar. Overvakinga av små partiklar vil gå over fleire år. Kostnadene vert tekne over ordinære budsjett. Klima- og forureiningsdirektoratet får kostnader på 2,4 mill. kr årleg til oppretting og drift av rurale målestasjonar for bakgrunnsnivå. I tillegg får kommunane Oslo og Trondheim utgifter på 1,6 mill. kr per år for å måle bybakgrunnskonsentrasjonar. Kunnskapen om svevestøv vert betra gjennom meir omfattande overvaking. Vi vil òg få betre informasjon om helseverknader og betre grunnlag for å vurdere målretta tiltak.

Det nye direktivet opnar dessutan for at medlemsstatar kan søkje om utsetjing av tidsfastsette krav til luftkvalitet for PM₁₀, NO₂ og benzen. Noreg har alt forplikta seg til å overhalde grenseverdiar for desse stoffa. Noreg har i forskrifta opna for å søkje om utsetjing av fristen for NO₂, men ikkje for PM₁₀. Direktivet stiller òg nye og reviderte krav til rapportering av tiltaksplanar, overvakingsprogram og kvalitetssikring av luftkvalitetsvurderingar og kortsiktige handlingsplanar når det er risiko for at ein eller fleire alarmtersklar vert overskridne.

Så nokre merknader om tidsperspektivet her. Luftkvalitetsdirektivet vart vedteke i EU 21. mai 2008. Noreg melde så til EFTA-sekretariatet 28. oktober same år, 2008, at direktivet vart rekna for å vere EØS-relevant og akseptabelt. Før EØS-komiteen kan avgjere om direktivet skal innlemmast, må direktivet ha vorte rekna som EØS-relevant og akseptabelt av alle EFTA-land.

Vanleg prosedyre er at proposisjonen om samtykke til godkjenning vert avgjord i EØS-komiteen, at han skal leggjast fram etter at saka er behandla i EØS-komiteen. Luftkvalitetsdirektivet vart behandla i EØS-komiteen 21. oktober 2011. Normalt går det litt tid frå avgjerd i EØS-komiteen til proposisjonen om samtykke vert fremma. Vi rakk ikkje luftkvalitetsdirektivet i haustsesjonen. Proposisjonen vart derfor fremma tidleg i vårsesjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) [18:41:14]: La meg først få lov til å takke statsråden for at han ga et mer utførlig svar på hvorfor det har tatt så lang tid å fremme denne proposisjonen for samtykke i Stortinget – et langt mer utførlig svar enn det han sendte i brevs form til komiteen. Det setter jeg stor pris på.

Mitt spørsmål er imidlertid om statsråden er enig i at det er for lenge når det i gjennomsnitt tar 641 dager å innlemme EUs rettsakter i norsk lov, slik det fremgår av NOU 2012 :2, Europautredningen?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:41:58]: Det bør vere eit mål at vi kan gjennomføre rettsakter i eit rimeleg tempo her i Noreg. Eg vil ikkje karakterisere det som eit generelt samfunnsproblem at Noreg brukar spesielt lang tid på å gjennomføre rettsakter. Tvert imot viser europeisk gjennomgang som har vorte gjord, at vi er spesielt dyktige til å implementere rettsakter, viss ein ser generelt på det breie biletet.

Så vil eg òg peike på at i dette tilfellet, som representanten sikkert høyrde av gjennomgangen, gjekk det mest tid frå Noreg melde det EØS-relevant og alle EFTA-land hadde meldt det EØS-relevant, til det vart behandla i EØS-komiteen. Så det er riktig at det har gått nokre månader etter EØS-komiteens behandling før vi har lagt det fram, men det er ikkje den vesentlege tida her. Det er dei åra som er imellom, frå vi behandla det som EØS-relevant, og til EØS-komiteen vedtok det.

Nikolai Astrup (H) [18:43:00]: Er statsråden enig i den beskrivelsen som tidligere lå ute på Miljøverndepartementets hjemmesider – under hans forgjenger – som skulle forklare hvorfor det av og til tar veldig lang tid å implementere EUs rettsakter i norsk lov? Den forklaringen var at det er stor intern uenighet i regjeringen både om direktiver er EØS-relevante, og hvilket departement som skal håndtere dem. Er det en problemstilling og en beskrivelse som statsråden kjenner seg igjen i?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:43:35]: Dei siste vekene har lært meg at representanten Astrup er særs oppteken av at saker tek lang tid og når dei vert lagde fram, meir enn å kritisere innhaldet i dei, så eg skal førebu meg godt i framtida på dei spørsmåla om tidsperspektivet. No trur eg at eg nøyer meg med å seie at det var ukjent for meg at ei sånn beskriving låg ute, så det har eg ikkje lyst til å kommentere før eg har fått gått inn i det.

Presidenten: Det var en svarreplikk som ikke tok spesielt lang tid, i hvert fall.

Nikolai Astrup (H) [18:44:03]: Er statsråden enig i at det er viktig å følge opp EUs rettsakter raskere enn det departementet gjør, og har han iverksatt noen tiltak for at så skal skje etter at Europautredningen påpekte at Miljøverndepartementet er et av de departementene som bruker lang tid på å implementere disse rettsaktene?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:44:32]: Ja, eg er oppteken av at vi skal gjennomføre EØS-rettsakter i Noreg i eit rimeleg tempo. Men igjen vil eg vektleggje at når ein samanliknar land i Europa, er jo det som kjenneteiknar Noreg, at vi er relativt dyktige til å gjennomføre det i eit rimeleg tempo, og i all hovudsak innanfor gjeldande fristar. Så skal eg sørgje for å ha vanleg oppmerksemd på at òg Miljøverndepartementet følgjer opp dette.

I den grad det kan bidra, vil eg seie at denne replikkrunden nok vil få meg til å minnast dette spørsmålet i framtida.

Presidenten: Etter denne minneverdige replikkvekslingen er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.