Regina Alexandrova (H) [12:21:37]: (ordfører for sakene nr. 4 og 5): Jeg vil starte med å takke komiteen. Det har vært et godt og ryddig samarbeid og en bred enighet om meldingen og om Norges rolle som polarnasjon i sør.

Det har vært interessant å være saksordfører for stortingsmeldingen om norske interesser og politikk i Antarktis. Det er mye godt historisk lesestoff som gir et lite innblikk i norsk antarktisk polarhistorie for oss som er fengslet av og interessert i våre polarområder.

Det har ikke vært noen strategisk gjennomgang av norsk antarktispolitikk tidligere, og det finnes ingen melding som legger rammene for norsk politikk i Antarktis i nyere tid, så det er litt historisk sus over denne meldingen.

Meldingen omhandler norsk politikk og interesser innenfor Antarktistraktat-systemets virkeområder med de norske bilandene Dronning Maud Land og Peter I Øy. Formålet med meldingen er å øke bevisstheten om hva det betyr for Norge å være en polarnasjon i sør og en kravshaver i Antarktis. Norsk antarktispolitikk handler om å ivareta våre interesser innenfor et enormt geografisk område innen et mangfold av aktiviteter.

Norges tredje biland, Bouvetøya, ligger nord for Antarktistraktatens virkeområde. Øya er ubestridt norsk territorium, og regjeringen har lagt fram en egen melding om Bouvetøya som jeg vil komme tilbake til.

Norsk antarktispolitikk er basert på å holde fast ved norske suverenitetskrav og videreføre det internasjonale samarbeidet for fredelig utvikling i Antarktis med kjerneverdiene fred, vitenskap og miljøvern.

Vi er inne i en tid der flere aktører melder sin interesse for ulike aktiviteter i Antarktis, og vi ser en betydelig økning i tilstedeværelsen i området. Det er derfor strategisk viktig at Norge har et politisk omforent styringsdokument som ivaretar norske interesser og norsk politikk.

Jeg synes regjeringen har lagt fram en melding som favner bredt. Meldingen gir føringer og rammer som forplikter til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilhørende økosystemer med bevaring av villmarkskarakteren og estetiske verdier godt forankret i kunnskaps- og forskningsbaserte resultatkrav, samtidig som den gir retningslinjer for ivaretakelse av bærekraftige norske næringsinteresser og ressursforvaltning.

Jeg vil si litt om kunnskap og forskning. Norge er blant de fremste polarforskningsnasjonene i verden, og vi liker å tro at vi er verdens beste innen polarforskning. Norsk polarforskning var rangert som nr. tre for Arktis og nr. 21 for Antarktis i 2010. For Antarktis mener jeg det er viktig at Norge nå tar et steg fram i rekken og posisjonerer seg framover i dette verdensmesterskapet. Forskningen i Antarktis skal bidra til å bygge opp under norsk posisjon, politikk, forvaltning og næringsvirksomhet. Blir vi ledende på forskning også i Antarktis, vil vi kunne sette premissene for forvaltning av polområdene. Jeg er sikker på at med kunnskapen om Arktis og økt synergi med Antarktis vil vi kunne fortsette å posisjonere oss.

Samtidig er det en økende interesse for norsk forskning i Antarktis. Grunnlaget for denne interessen er den gode infrastrukturen med Troll Airfield og helårsstasjonen Troll, og kompetanse og internasjonalt samarbeid, der man gjennom forskning muliggjør å dele utstyr og data på tvers av nasjonaliteter og drar nytte av hverandres kunnskap og materiell.

Både Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet er viktige aktører for kunnskapsutviklingen i Antarktis sammen med flere andre norske forskningsmiljøer fra universitets- og institusjonssektoren, og stortingsmeldingen tilrettelegger for denne innretningen.

Næringsvirksomhet har et vekstpotensial i Antarktis om det håndteres med forsvarlig forvaltning i de sårbare områdene. Forskning er avgjørende for norsk næringsvirksomhet i Antarktis, og et samarbeid mellom forskning og næringsliv er viktig for å kunne styrke videreutviklingen og veksten i området.

Norsk næringsvirksomhet har lange tradisjoner i Antarktis, og Norge driver i dag næringsvirksomhet innen fiskeri og fiskeriforvaltning, turisme og reiselivsaktiviteter, skipsfart, romvirksomhet og bioprospektering, og jeg vil si litt om disse satsingsområdene.

Krill og tannfisk er en viktig næringsressurs for Norge, og interessen for krillfiske har økt blant medlemslandene. For å sikre norske interesser skal Norge bidra til å utvikle og effektivisere fiskeriforvaltningsregimet og styrke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig høsting av ressursene. I tillegg skal Norge bidra til å videreutvikle sanksjonsmulighetene for håndtering av ulovlig ressursuttak med internasjonalt operativt samarbeid gjennom bl.a. Interpol.

Turistaktiviteten har økt fra 5 000 til 20 000 turister de siste 20 årene. Med økning i forsknings-, fiskeri- og turistaktivitet øker også skipstrafikken i Antarktis. Det er i dag manglende kunnskap om hvordan den økte aktiviteten påvirker natur- og kulturmiljøet. Dette må vi finne ut av, og utviklingen av framtidig turisme i Antarktis må finne sin form innenfor forsvarlig miljø- og sikkerhetsforvaltning.

I dag er Hurtigruten den største norske aktøren for turistvirksomhet i Antarktis med god erfaring fra næringsaktivitet i Arktis. Samarbeidet Hurtigruten har på Svalbard innen turistvirksomhet, kan ha overføringsverdi til Antarktis, og kan bidra til miljøvennlig forvaltning med videre satsing på turistnæringen i området.

Antarktis er spesielt godt egnet for etablering av bakkestasjoner for satellitter som går i polare baner. Den norske satellittstasjonen TrollSat i Dronning Maud Land er et viktig redskap for innhenting av data som i hovedsak benyttes til jordobservasjon, meteorologi og navigasjon. Satellittene er spesielt nyttige i ressurs- og miljøforvaltning og til værmeldingstjenester. Jeg er glad for at regjeringen som et langsiktig tiltak i denne internasjonale miljø- og ressursovervåkingen vil tilrettelegge for en videre vekst i bakkestasjonstjenester og mottak av data på TrollSat for internasjonale jordobservasjonssatellitter.

Når det gjelder bioprospektering, samles det i dag inn genetisk materiale i Antarktis som kan ha potensial for kommersiell bruk, og det er ventet at denne aktiviteten vil øke i årene framover. For å bidra til mulig næringsutvikling er det positivt at regjeringen vil arbeide for at det utvikles regelverk under Antarktistraktat-systemet som legger til rette for uttak og utnytting av genetisk materiale innenfor miljøforsvarlige rammer.

Jeg vil understreke viktigheten av at Norge må arbeide for en økosystembasert, helhetlig forvaltning av miljøet i havet og på land i traktatområdet, som særlig fokuserer på vern av sårbare og verdifulle områder. Regjeringen vil legge til rette for økt forskningssamarbeid med andre land for å skaffe best mulig informasjon og forskningsresultater om hva Antarktis betyr for det globale klimasystemet, og om hvordan endringer i ismassene vil påvirke havnivået. Norge skal være et foregangsland på miljøområdet i Antarktis, og skal arbeide for å sikre at Antarktis skal være mest mulig upåvirket av aktiviteten i området, og at det skal stilles strenge miljøkrav til all norsk aktivitet.

Avslutningsvis vil jeg si noen ord om norske interesser og politikk for Bouvetøya. Meldingen har som mål å beskrive Bouvetøya og gi en bred framstilling av ulike forhold når det gjelder rammebetingelser, forvaltning og aktivitet på øya og i havområdet rundt, der forskning og miljøovervåkning er sentrale aktiviteter. Bouvetøya ble norsk biland ved lov 27. februar 1930, og Norge etablerte naturreservat på øya og i territorialfarvannet i 1971. Øya har vært en del av vår polare identitet og historie.

Norge vil ivareta sine suverene rettigheter og plikter og fortsette med å identifisere særlig sårbare og verdifulle områder, og innhenter ny kunnskap om Bouvetøyas rolle for økosystemet i havet og rundt øya.

Med bakgrunn i dette er jeg glad for at regjeringen vil ta stilling til om det bør iverksettes tiltak for bedre forvaltning og ivaretakelse av miljøverdiene på land og til havs, samtidig som Bouvetøya videreføres som plattform for forskning og overvåkning av de globale økosystemene. Det er en økende interesse for forskning og kartlegging av dyphavsøkosystemene rundt Bouvetøya, spesielt med tanke på metalliske havbunnsmineraler. Det er derfor bra at regjeringen vil legge til rette for geovitenskapelig forskning og få kartlagt omfanget av ressursene på kontinentalsokkelen rundt øya. En ytterligere kartlegging av havbunnen kan også fastslå kontinentalsokkelens utstrekning.

Bouvetøya ligger nord for området som omfattes av Antarktistraktaten, og er derfor ikke en del av traktatssamarbeidet. Regjeringen legger derfor opp til en gjennomgang av bilandsloven og annet regelverk for Bouvetøya med sikte på oppdatering og opprydning i lovgivningen for å sikre at det er samsvar med dagens behov når det gjelder forvaltning av området, herunder en vurdering av øyas statsrettslige stilling.

Norge har lange tradisjoner som polarnasjon både i nord og i sør med næringsinteresser og politisk engasjement fra 1890-tallet og fram til i dag. Norge skal også for framtiden være en tydelig og sentral aktør i videreutviklingen av forvaltningen av våre polare områder, og meldingen om Antarktis og Bouvetøya legger et godt grunnlag for dette arbeidet.

Eirik Sivertsen (A) [12:33:48]: La meg få starte med en takk til saksordfører Alexandrova for en veldig god framstilling og gjennomgang av de to meldingene som er til behandling.

Vi kan vel også fastslå at det ikke er noen veldig stor politisk debatt i Norge om disse saksforholdene i dag. Slik har det jo ikke alltid vært, tidligere har det jo vært noen diskusjoner særlig om forholdene i Antarktis, men det virker som at vi har en bredere politisk enighet i dag.

Norge er en polarnasjon med lange tradisjoner både i Arktis og i Antarktis. Næringsaktivitet som hvalfangst, fiske, skipsfart, forskning og polarekspedisjoner i begge polområder har vært med på å forme Norge som nasjon.

De siste årene har vi i norsk og internasjonal politikk sett en stor økning i interessen for hva som skjer i Arktis. Den smeltende isen, økt maritim aktivitet og framveksten av et internasjonalt samarbeid i Arktisk råd har vært viktige faktorer for den økte oppmerksomheten om Arktis.

Vi har ikke sett en tilsvarende økt nasjonal interesse for Antarktis. Jeg tror det er mange ulike årsaker til dette. For det første handler det kanskje om at det har vært etablerte samarbeidsstrukturer og internasjonale avtaler for samarbeidet i Antarktis. For det andre er Norge et arktisk land med en befolkning som bor i området, mens det er veldig langt til Antarktis, og det er dårlig med lokalbefolkning der – hvis man ser bort fra pingvinene og noen få sjeler som overvintrer.

Samtidig har vi bl.a. gjennom forskning og fangst av krill notert at det også er økt internasjonal interesse for det som skjer i Antarktis, og de mulighetene som er i den regionen. Jeg har også notert meg at nye land viser interesse for å delta i fangsten av krill. Klimaforskningen og muligheten til å lese fortidens klima gjennom boring av iskjerner gir stadig ny forståelse av framtidens klima, fordi man forstår fortiden. Derfor øker også den internasjonale interessen omkring Antarktis.

Men den internasjonale interessen siver også inn i Norge, i hvert fall til en viss grad. Etableringen av Troll som en helårs forskningsstasjon, med kongelig besøk ved åpningen og ved 10-årsjubileet i fjor, har bidratt til positiv oppmerksomhet rundt norsk aktivitet i Antarktis. Allikevel er det vel slik at det som skjer i Antarktis, fremdeles har mest interesse for en engere krets i det norske samfunnet. Ei heller i Stortinget debatterer vi Antarktis på jevnlig basis. Det kunne være fristende å raljere over hvor lite vi faktisk har behandlet saken i Stortinget, men la oss nøye oss med å være glad for at vi behandler en stortingsmelding i dag. Jeg mener det er uheldig at vi vier så lite oppmerksomhet til så store områder med så stort potensial, og jeg skal gjøre mitt for å bidra til at Antarktis blir synligere i den norske offentlige debatten – selv om det er et langt lerret å bleke og et tungt løft å ta for å nå gjennom.

Jeg vil gi honnør for arbeidet som er gjort for å få på plass meldingen om norske interesser og politikk i Antarktis. Det er et viktig dokument, som viser hva som har skjedd, og hvor langt vi har kommet, på forbilledlig vis. I tillegg får vi en tydeliggjøring i meldingen av hvilke hensyn som ligger til grunn for den norske politikken, som også gjenspeiler kjerneverdiene i det internasjonale Antarktis-samarbeidet: fred, vitenskap og miljøvern. Meldingen peker også – i noen grad, i hvert fall – framover på hva som kan gjøres for å styrke Norges posisjon og det internasjonale samarbeidet i Antarktis. Dette vil ifølge meldingen innebære intern gjennomgang av lovgiving og opprydding i nasjonalt regelverk.

Meldingen viser også at Norge har spilt og spiller en aktiv og viktig rolle i samarbeidet om Antarktis. Det er av stor betydning at Norge fremdeles deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet og har en førende rolle i samarbeidet. Det er viktig for Norge som polarnasjon at vi følger utviklingen i Antarktis tett, viser aktiv interesse i utviklingen av samarbeidet og er til stede i regionen.

Noen ord om meldingen om Bouvetøya: Dette er en bred framstilling og gir en god oversikt over forholdene, og det er bred støtte til behovet for en gjennomgang og oppdatering av regelverkene knyttet til det, både nasjonalt og i forhold til internasjonale posisjoner. I meldingen nevner også regjeringen at man vurderer å gjøre Bouvetøya til en del av kongeriket, men begrunnelsen er – i den grad den er til stede – noe uklar. Så kan man spørre seg om dette er et utslag av en ny norsk imperialisme, eller finnes det andre grunner? Det kunne vært greit om noen av regjeringens representanter kunne oppklare det i denne debatten.

I 2009 etablerte Stortinget en delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. En av delegasjonens oppgaver er å representere Norge i det internasjonale arktiske parlamentarikersamarbeidet. I tillegg deltar delegasjonen i debatten nasjonalt og internasjonalt om utviklingen i Arktis for å fremme norske synspunkter og interesser.

Delegasjonens arbeid har vist at det er klare tematiske forbindelser mellom norsk aktivitet i Arktis og Antarktis. En fellesnevner er fiskeri og bærekraftig ressursforvaltning. I nord er vårt samarbeid med Russland om forvaltningen av torsken i Barentshavet viktig og er på mange måter en suksesshistorie. Det er hevet over enhver tvil at forskningsdata for hvor stor bestanden er, er viktig for fastsettelsen av kvotene. Det samme bør gjelde når det gjelder høsting av krill i Antarktis, hvor det er viktig at Norge bidrar til at vi har et tilstrekkelig datagrunnlag for fastsettelse av kvotene.

En annen fellesnevner mellom nord og sør er arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, der vi nå har fått på plass en polarkode med krav til skip som ferdes i islagte farvann. I kjølvannet av dette har utviklingen av cruiseindustrien, både i Arktis og i Antarktis, eksemplifisert ved Hurtigrutens tokt til Antarktis, tatt seg opp. I tillegg har vi romindustrien, med KSAT som en viktig aktør rundt begge polområdene, og ikke minst forskning som i Norge blir styrt av Norsk polarinstitutt. Når det gjelder forskningen, er det særlig klimaforskningen som er viktig, både i Arktis og i Antarktis.

Fordi denne typen forbindelser finnes, tok også den arktiske delegasjonen initiativet til et seminar den 20. mai 2015 om norske interesser i Antarktis, hvor representanter for forskning, industri og Utenriksdepartementet deltok med innledninger. Der ble disse tematiske sammenhengene godt belyst og ytterligere styrket.

For å styrke Norge som polarnasjon mener jeg at Stortinget også bør øke sin oppmerksomhet omkring samarbeidet i Antarktis og norske interesser i regionen. Dette innebærer i første rekke kontakt med norske miljøer som har aktivitet i Antarktis innenfor forskning og næringsvirksomhet. Slik kontakt vil kunne skje gjennom å arrangere interne møter og seminarer i Stortinget og annet ordinært parlamentarisk arbeid.

Gjennom sitt arbeid i Arktis har Stortingets arktiske delegasjon opparbeidet seg et bredt kontaktnett som vil være nyttig i arbeidet for å øke Stortingets oppmerksomhet omkring Antarktis. Stortingets arktiske delegasjon vil fortsette å ta opp saker knyttet til Antarktis, spesielt der det er tematiske forbindelser og potensielle synergier.

Antarktis er et enormt kontinent, hvor Norge har betydelige interesser. Jeg mener at Stortinget bør ha en mer aktiv rolle i forvaltningen av området. I så måte er stortingsmeldingen et viktig skritt på veien. Vi får komme tilbake til hvordan vi plasserer og utformer det formelle ansvaret – men Antarktis er altfor viktig til at vi kan overlate det til den utøvende statsmakt alene.

Polarhistorien er en viktig inngangsport for å gjøre den alminnelige mann i gata interessert i Arktis og Antarktis. De historiene vi har hørt, har formet vår nasjonale identitet. Norske polarhelter som Nansen og Amundsen var med på å berede grunnen for et uavhengig Norge i 1905. De er en del av fortellingen om nasjonen Norge. Frammuseet viser denne historien på en flott måte, og vi kan besøke Nansens hjem på Polhøgda. Jeg mener tiden er kommet for at man også bør videreutvikle Amundsens hjem, Uranienborg, for å fortelle historien om Roald Amundsen på en enda mer levende måte. Uranienborg var Roald Amundsens hjem fra 1908 til 1928, da han omkom med flyet Latham under forsøket på å komme Italia-ekspedisjonen med general Nobile til unnsetning. Huset står uforandret slik Amundsen forlot det, og ligger vakkert til ved Bunnefjorden i Akershus. Der har vi en utfordring med å løfte fram historien om Amundsen, og jeg er sikker på at representantene fra Akershus i salen merker seg den utfordringen.

Samtidig må vi ikke glemme nordmennene som deltok i den norske hvalfangsten i Antarktis og den store betydningen hvalfangsten hadde for norsk økonomi over lang tid, særlig på 1920-tallet og 1930-tallet. Det internasjonale samarbeidet i Antarktis for å ta vare på kulturminnene fra denne tiden er viktig. I dagens moderne samfunn kan vi også lære noe av de feilgrepene Norge gjorde som nasjon i hvordan vi forvaltet de fornybare ressursene vi høstet av den gangen.

Selv om det finnes mange historier om helter i Antarktis fra en svunnen tid, som har bidratt til å lage nasjonalfortellingen, er det fortsatt betydelig norsk tilstedeværelse og nærvær i Antarktis. Forskning, romvirksomhet, fangst og turisme er bærere av vårt framtidige antarktiske engasjement.

I 13 år har Hurtigruten brakt turister fra Sør-Amerika til Antarktishalvøya, de senere årene med ekspedisjonsskipet MS «Fram». Fra neste år tredobler selskapet gjestekapasiteten gjennom å seile også MS «Midnatsol» sørover og blir da verdens største aktør med ekspedisjonsturisme i Antarktis – innenfor rammene av miljøprotokollen som gjelder, og som forhindrer masseturisme.

Antarktisk krill er en av verdens største marine biomasser. Krill er lavt i næringskjeden og inneholder omega-3-fettsyrer og proteiner i en svært gunstig form. Krillen videreutvikles til høyverdige biotekprodukter som selges som kosttilskudd, fiskefôr og dyrefôr. Mangelen på kunnskap om den totale krillbiomassen er et problem for forvaltningen av fiskeriet og skaper også problemer for dem som fangster på krillen.

Det er et stort behov for mer forskning på antarktisk krill. Jeg mener at Norge, som verdens største fiskerinasjon når det gjelder krill, må ta et tydelig lederansvar for bærekraftig høsting av marine ressurser i Antarktis. Jeg mener derfor at Norge må ta ansvar for å få gjennomført en fullstendig kartlegging av krillbestanden i Antarktis, i samarbeid med andre nasjoner som har interesser og næringsaktører som opererer i området.

Arbeiderpartiet vil derfor stemme for SVs forslag 1 i sak nr. 4, som nettopp handler om å ta opp et sånt forskningstokt. I lys av innledningen fra saksordføreren vil det være grunnlag for å oppfordre Høyre til også å vurdere å gjøre det samme. Med den sterke understrekingen saksordføreren ga av forholdet mellom forskning og bærekraftig forvaltning av marine ressurser, så er det behov for å gjøre det. De dataene vi har, er gamle, de er fra 2001.

Antarktis er viktig for hele verden, særlig i et forskningsperspektiv og særlig i lys av de klimautfordringene vi står overfor. Men Antarktis gir også Norge muligheter til betydelig næringsvirksomhet og ytterligere verdiskaping. Forutsetningen må være at det skjer på en bærekraftig måt og innenfor forutsigbare rammer. Det forutsetter at myndighetene legger til rette for det. Det er et ansvar Arbeiderpartiet er beredt til å ta og støtte opp under.

Trine Skei Grande (V) [12:45:51]: Jeg skal ikke være i nærheten av så lang i mitt innlegg, jeg har bare en påpekning.

Jeg vil også takke saksordføreren for en veldig grundig og god jobbing. Og nå skal jeg avsløre at kanskje vi andre ikke har vært like grundige i jobbinga med merknader, for på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre så har vi falt ut av en merknad. Det er den som begynner nederst på side 5 i innstillinga, og som da bare står som SVs merknad – og det er noen av de siste merknadene som også forrige taler hadde – og den gjelder krill og forskning i Antarktis. Dette er forslag som har ligget inne i Venstres alternative budsjetter ved alle korsveier. Det er nok sånn at det neste år ikke er «praktisk mulig», som det står i merknaden, å gjennomføre en sånn type tokt, men 2017/2018 kan være mulige tidspunkt å gjennomføre sånne tokt på. Da kommer nok Venstre til å prioritere dette i våre alternative budsjetter, også når vi skal forhandle med regjeringa, fordi vi mener at dette er viktige forskningstokt, og at krill er et noe vi trenger mer forskning på, for også å kunne forvalte de andre fiskeriressursene våre på en god måte.

Så det er en forglemmelse at vi ikke er med på den merknaden, og vi vil gjerne også få lov til å være med på forslaget. Jeg tror ikke jeg kan si noe på vegne av Kristelig Folkeparti, men jeg har i hvert fall fått beskjed om å si det likevel.

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:47:41]: Alt er tilgitt – til førre talar.

Først vil eg takke saksordføraren for det eg vil kalle faktisk ei usedvanleg grundig og god gjennomgåing av meldingane her frå talarstolen, og for arbeidet som er gjort med dei. Kanskje vert viktigheita for regjeringa av Bouvetøya-politikken understreka av nærværet av heile tre statsråder i denne saka. Attpåtil har Stortinget sett fri taletid på saka, og diplomatlosjen er full av dyktige embetsfolk som jobbar med desse sakene.

Eg skal berre kort gå gjennom to resonnement og grunngjevinga for vårt forslag og våre merknader. Det første er kor viktig ei heilskapleg og økosystembasert forvalting av dei viktige områda Antarktis og Arktis er for oss – og for verdas klima og natur. Dette er ekstremt viktige område for å regulere klimaet. Dette er område med eit spesielt og sårbart naturmangfald og med viktige ressursar, men òg viktige arenaer for forsking for å forstå verdas natur og miljø betre. Det er ganske skjøre globale fellesskap som skal forvalte desse områda, og ikkje minst i Arktis trur eg vi må rekne med at dette kan verte utfordra i tiåra som kjem. Då er det viktig at Noreg står for det og best mulig jobbar for internasjonalt å avtalefeste ei einigheit om å få det til.

Ein annan grunn til at det er viktig å leggje fram desse meldingane og forankre dei i Stortinget, er at Noreg naturlegvis skal følgje våre legitime interesser, enten det er i Antarktis, Arktis eller på Bouvetøya, men med interesser følgjer òg ansvar, og Noreg er ein tung aktør med eit særleg ansvar for å føre ein ansvarleg politikk i områda.

Då er vi ved det tredje punktet og vårt forslag. Den merknaden som vi har lagt inn her, byggjer eigentleg på noko som står i meldinga, nemleg at det er behov for vitskaplege undersøkingar om korleis det fysiske miljøet påverkar lokale fordelingar og tettleiksnivå av kril, og korleis det årlege fisket påverkar dette. Det er altså ei aukande interesse for krilfiske. Det er ein ganske viktig del av næringskjeda, og Noreg er ein veldig stor aktør. Som den største krilfiskenasjonen har vi, meiner vi, eit spesielt ansvar for å bringe fram ny kunnskap, som òg representanten Sivertsen var inne på. Derfor: Fordi den kunnskapen vi har, er for utdatert, og fordi vi trenger up-to-date-kunnskap for fullt ut å kunne ta vårt ansvar, foreslår vi at ein skal ta opp att planane som var der for nokre få år sidan, om eit nytt forskingstokt. Det står 2015/2016 i merknaden, men til representanten Skei Grandes kommentar kan eg seie at det ikkje står i forslaget. I forslaget står det berre at «Stortinget ber regjeringen gjenoppta planene om forskningstokt i Antarktis».

Så dersom ein er einig i den intensjonen, i dei planane som har vore, og det behovet som vert peika på i meldinga, bør det vere mogleg å kunne vedta det i Stortinget.

Utenriksminister Børge Brende [12:51:52]: For første gang i historien står en samlet fremstilling av norske interesser og politikk i Antarktis på dagsordenen i Stortinget. Vi må tilbake til 1939 for å finne siste melding til Stortinget om Antarktis. Jeg forstår godt at det er stor interesse i salen, et viktig arbeid i komiteen, og at diplomatlosjen, som representanten Solhjell også var inne på, er fylt av personer som har stor og viktig kunnskap om både Arktis og Antarktis.

I 1939 hadde man en diskusjon ikke minst for å informere Stortinget om at Norge hadde annektert Dronning Maud land. I dag er det for å bekrefte og konsolidere de lange linjene og det brede engasjementet Norge har som polarnasjon også i sør.

Hovedlinjene i norsk antarktispolitikk bygger på en klar holdning om norske suverenitetskrav, kombinert med innsats for at det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten skal være velfungerende og solid.

Jeg vil trekke frem følgende sentrale områder i norsk antarktispolitikk: Norge har vært sentral i utviklingen av traktatsystemet i Antarktis og har spilt en viktig rolle i utviklingen av regionale forvaltningsmekanismer og -organisasjoner. Norge er én av tolv opprinnelige parter til Antarktistraktaten av 1959, som skulle sikre fredelig samarbeid om kontinentet og havområdene rundt. I 1991 bidro vi til at vernet av det antarktiske miljøet ble styrket ved inngåelsen av en miljøprotokoll under Antarktistraktaten. I over 30 år har Norge bidratt til at Kommisjonen for bevaring av de marine levende ressursene i Antarktis, CCAMLR, forvalter økosystemene og fiskeriene i de antarktiske havområdene på en bærekraftig måte.

Samtidig opplever vi at interessen for Antarktis er økende. Over 50 land har tiltrådt Antarktistraktaten, hvorav 29 land er såkalt konsultative – eller fullverdige – medlemmer i traktatsamarbeidet. Dette gjør det ekstra viktig at Norge, som en av tolv opprinnelige parter, bidrar til å sikre at nye parter forstår og forholder seg til traktatens kjerneverdier.

Samarbeidet har vært – og er – særdeles vellykket. I over 50 år har Antarktistraktatens parter forvaltet et enormt kontinent omgitt av et rikt havområde gjennom fredelig samarbeid. Også i dag ser vi at land som kan stå langt fra hverandre på andre områder, samarbeider godt både politisk og faglig innenfor Antarktistraktatsystemet. Det samme har vi tidvis sett i Arktisk råd.

Norge gjør krav på store områder i Antarktis, Dronning Maud land og Peter I øy. Disse kravene ligger fast i traktatens virketid. Ingen part kan regnes for å ha sagt fra seg sine krav, og det kan heller ikke fremmes nye krav så lenge traktaten er i kraft.

Regjeringen vektlegger at norsk antarktispolitikk skal utformes slik at både hensynet til Antarktistraktat-samarbeidet og våre egeninteresser som kravshaver ivaretas på en god måte. Et overordnet mål er å sikre at de unike natur- og miljøverdiene tas godt vare på. Sammen med Arktis spiller Antarktis en nøkkelrolle i det globale klimasystemet. Kunnskap fra polarområdene er viktig for å forstå både årsaker til og effekter av klimaendringene.

Som miljøvernminister tok jeg sammen med Norsk Polarinstitutt initiativet til å gjøre om Troll-basen i Dronning Maud land til en helårsbase. Dette var tilbake i 2002/2003. Etableringen av Troll som helårsbase har bidratt til at vi har kunnet øke kunnskapen om Antarktis, og vår tilstedeværelse er slått fast.

Jeg må innrømme at den gangen var det motkrefter da det gjaldt å gjøre dette om til en helårsbase, men med den rike besøksutviklingen som har vært i ettertid, har jeg fått med meg at det nå er bortimot det man kan kalle konsensus rundt at vi gjorde dette til en helårsbase. Det var sterkt lederskap fra Norsk Polarinstitutt, som hadde et sterkt ønske om både å hente ut mer miljøinformasjon og å understreke Norges tilstedeværelse i Dronning Maud land og Antarktis og de prinsippene som vi står bak, som gjorde at vi fikk igjennom – først i regjeringen og så i Stortinget – å gjøre dette til en helårsbase. Det var etter min mening en viktig beslutning for å sikre Norges tydelige tilstedeværelse.

Norge er det eneste landet i verden som har landområder både i Arktis og i Antarktis. Vi kan med rette kalle oss en polarnasjon i dobbelt forstand. Selv om Arktis og vår nordområdepolitikk ligger nærmere, har Norge en lang og uavbrutt historie i Antarktis.

Når det gjelder størrelsen på Dronning Maud land og de naturverdiene som ligger der, så er det av dimensjoner som er vanskelig å forklare. Det er vakkert, det er sårbart, og det inneholder potensial i fremtiden når det gjelder f.eks. bruk av blå økonomi og blå åker. Norge er til stede som forskningsnasjon, som miljø- og havnasjon og som toneangivende næringsaktør. I dette engasjementet ligger en styrke og et potensial til å skape synergier mellom tilstedeværelse, kunnskap og aktivitet i både Antarktis og Arktis.

Med denne stortingsmeldingen legger regjeringen til rette for at vi skal kunne nyttiggjøre oss disse synergiene, og i all beskjedenhet mener jeg det var på høy tid – etter at det har gått en god del år siden forrige melding om saken, 1939 – at en, med denne regjeringen, fikk fremlagt denne meldingen. Jeg synes også det er bra at det er bred enighet om både de visjonene og de prinsippene Norge legger til grunn i dette historiske dokumentet.

Statsråd Anders Anundsen [12:59:41]: La meg først få takke både komité og kanskje særlig saksordfører for et svært godt arbeid med meldingen i Stortinget. Det er naturligvis slik at det som polarminister og konstitusjonelt ansvarlig for Bouvetøya-meldingen er fristende å holde et 30-minutters innlegg om Bouvetøya. Jeg skal forsøke å gjøre det noe kortere.

Det er en spennende del av norsk historie. Bouvetøya ble oppdaget av franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier i 1739, men så forsvant øya mer eller mindre bokstavelig i tåkeheimen – det er nemlig ofte tåke rundt denne øya – og dukket ikke opp igjen før i 1927, da Lars Christensen ledet én av de mange ekspedisjonene mot Antarktis. I 1927 gikk de i land på Bouvetøya, plantet det norske flagget og erklærte øya for norsk territorium. Så ble det i dette hus i 1930 vedtatt en lov som definerte Bouvetøya som norsk biland. Jeg vil komme litt tilbake til det, men meldingen om Bouvetøya er altså den første samlede redegjørelsen for Stortinget om norske interesser og politikk for Bouvetøya siden den ble norsk biland i 1930.

Det er kanskje ikke spesielt stor grad av nasjonal bevissthet om at det finnes en del av det norske territoriet på den helt andre siden av verden. Øya er også regnet som den mest avsidesliggende øya i verden. Det er mange som mener at Norge kan ligge litt grisgrendt til, men Bouvetøya ligger virkelig grisgrendt til. Når en ser på meldingens forside, og en ser hvor øya er plassert – med denne lille prikken her på den andre siden av jorden – forstår en hva slags avstander en egentlig snakker om.

Meldingen gir en bred fremstilling av ulike forhold ved øya og havområdene rundt og av politikken som vi vil føre i årene som kommer. Øya er en viktig del av vår sørlige polartradisjon og har ofte vært omtalt sammen med våre øvrige biland, Dronning Mauds land og Peter Is øy. Disse to er omfattet av Antarktis-samarbeidet, men Bouvetøya ligger utenfor og er ubestridt norsk territorium.

Stortinget behandler i denne sammenheng også regjeringens melding om norske interesser og norsk politikk i Antarktis. Arbeidet med denne meldingen har vært en god anledning til å samle kunnskap også om Bouvetøya og stadfeste politikken gjennom en egen melding til Stortinget, og som Stortinget er kjent med, ble disse lagt frem samtidig. Det er godt at de nå også behandles samtidig. På denne måten har regjeringen nå sørget for å samle kunnskapen vi besitter og politikken vi fører når det gjelder våre sørlige polarområder.

Det har, som jeg nevnte innledningsvis, ikke vært mye oppmerksomhet rundt Bouvetøya. Det er også en målsetting med denne meldingen å skape interesse. Det er gitt omtale – i både tekst og illustrasjoner – av naturmiljø, geologi og hvilke aktiviteter som finner sted på øya og i havområdene rundt.

Bouvetøya og territorialfarvannet rundt er et naturreservat. Øya er en viktig plattform for forskning og miljøovervåking, og denne aktiviteten har fått bred omtale i meldingen. Det er fortsatt et stort behov for kunnskap om eventuelle ressurser og verneverdige verdier i områdene rundt Bouvetøya.

Gjennom meldingen bekrefter regjeringen at vi for øya og havområdene rundt vil videreføre en politikk som er konsistent, forutsigbar, kunnskapsbasert og forankret i de prinsippene som gjelder for forvaltningen av hav- og polarområdene. Hovedmålsettingene er at politikken for Bouvetøya og havområdene rundt skal være forutsigbar, med vekt på ansvarlig, kunnskapsbasert forvaltning, bevaring av naturmiljø og bærekraftig ressursutnyttelse – at vi i samsvar med våre rettigheter og plikter som kyststat skal ta vare på de unike miljøverdiene i naturreservatet og legge til rette for kunnskapsinnhenting og miljøovervåking.

Regjeringen vil også videreføre Bouvetøya som plattform for kartlegging, forskning og miljøovervåking på selve øya og i havområdene rundt. I tillegg er det en hovedmålsetting at regjeringen vil ivareta Norges rettigheter og plikter som kyststat og ansvarlig ressursforvalter ved å legge til rette for videre utforskning og kartlegging av ressursene i havområdene, herunder på kontinentalsokkelen.

Regjeringen legger også vekt på at regelverk og administrasjon skal være oppdatert og hensiktsmessig. Regjeringen vil gjennomgå lovgivningen for Bouvetøya med sikte på klargjøring og opprydding i regelverk og administrative forhold. I meldingen signaliserer dessuten regjeringen at det vil bli vurdert om bl.a. de statsrettslige sidene ved øya bør reguleres i egen lov. Bouvetøya er et biland. Det er norsk territorium, men ikke en del av Kongeriket Norge. Det er naturlig at det i forlengelsen av diskusjonen om en egen lov for øya bør bli vurdert om den bør endre status fra biland til å bli innlemmet som en del av Kongeriket Norge. Det trenger ikke å representere noe vesentlig skifte, som representanten Sivertsen tok opp i sitt innlegg fra denne talerstol i stad. Forskjellen på Bouvetøya og de øvrige områdene som i dag blir referert til som biland, er jo at det er grensetvister eller uenighet internasjonalt om hvor grensene skal gå. Det er ikke tilfellet for Bouvetøya. Det er helt avklart at den er norsk. Da er det et spørsmål om det ikke er fornuftig å klargjøre det gjennom å gjøre den til en del av Kongeriket Norge, slik at den blir en uavdelelig del av Norge. Det er imidlertid noe regjeringen vil komme tilbake til, og det er en vurdering som bør gjøres i sammenheng med en gjennomgang av rammeverket for Bouvetøya.

Som jeg nevnte i stad, regnes Bouvetøya som den mest fjerntliggende øya i verden. Den er på størrelse med Nøtterøy i Vestfold, og den er ubebodd, i alle fall av mennesker. Det er imidlertid en ganske stor populasjon av både pingviner og pelssel som preger lokalsamfunnet ganske kraftig. Det gjør det også relativt lite sannsynlig at en kan utvide aktiviteten på øya dramatisk, for nærværet av en ganske aggressiv pelsselart gjør det noen ganger krevende å holde nødvendig ro og orden på øya. Den er også som oftest innhyllet i tåke eller skyer, og den har en bratt og steil kyst. Bortsett fra feltstasjonen Norvegia, som kun benyttes i korte perioder i sommersesongen, finnes det ikke infrastruktur der. Alle som skal dit, må derfor være selvforsynt og ha en egen beredskap. Regjeringen vil også ta sikte på å få på plass et eget regelverk om dette etter mønster fra forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis.

I relasjon til diskusjonen som noen av innleggene handlet om knyttet til forskning, har jeg lyst til å minne om at vi nå bygger et nytt forskningsfartøy som er isgående, og som skal leveres i 2017.

Jeg er veldig glad for at utenriks- og forsvarskomiteen i sin innstilling slutter seg enstemmig til de mål regjeringen har for forvaltningen av Bouvetøya og havområdene rundt, og at det er bred støtte for den politikken regjeringen med denne meldingen legger opp til. Med dette er det nå lagt frem et godt grunnlag for videre forvaltning av den lille, men likevel viktige delen av norsk territorium.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:08:06]: Det 8 minutt lange Bouvetøya-innlegget frå justisministeren kan ein ikkje gjere anna enn å slutte seg heilhjarta til – meir heilhjarta enn det eg har gjort på lenge når det gjeld innlegg frå justisministeren i Stortinget.

Eg tok ordet rett og slett fordi eg gløymde å ta opp SVs forslag i det første innlegget mitt. Det gjer eg no. Eg nyttar samtidig anledninga til heilhjarta å støtte det representanten Sivertsen peikte på, heimen til Roald Amundsen i ein lang periode, Uranienborg i Oppegård kommune i Akershus, som eg sjølv har besøkt. Det er beklageleg nedslite. Det er eit viktig kulturminne. Det er eit museum under Akershusmuseet som no har store moglegheiter, og som bør utviklast vidare. Det kan vere ei oppmoding til regjeringa å ta tak i ei stor moglegheit til å kombinere kultur og reiseliv i Noreg med å ta vare på den polare historia vår.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at man kan dra til Fredrikstad og se på Roald Amundsens fødested, som er der.

Representanten Bård Vegar Solhjell har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [13:09:24]: Jeg synes vi har hatt en god og spennende debatt i denne salen om en sak som – som flere har påpekt – ikke så ofte er debattert her. Likevel: Vår saksordfører har fått anerkjennelse for sitt arbeid.

Fra min side har jeg lyst til å trekke fram Sivertsen, som også har store kunnskaper om de polare områder, og som sitter som leder av Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. Han løfter fram en problemstilling om hvorvidt ikke Antarktis også fortjener en mer kontinuerlig parlamentarisk oppmerksomhet, som Arktis har gjennom Arktisk råd. Jeg synes dette er en interessant problemstilling og et innspill som jeg synes vi skal ta med oss videre. Det er åpenbart flere måter å gjøre dette på, så jeg synes vi skal ta denne utfordringen med oss videre.

Når det gjelder forslaget fra SV, som Solhjell nettopp var oppe og fremmet, og som flere har tilkjennegitt støtte til – det er litt uklart for meg hvor mange det etter hvert er blitt – la meg bare si at intensjonene i forslaget er vi fra Høyre og regjeringspartiene også svært enig i, men vi mener at det er nokså godt omtalt i meldingen og i merknadene at vi støtter noe slikt. Det er sågar presisert at dette vil kunne skje med det nye skipet, som er klart i 2018, og som nettopp skal ha marin forskning i polarområdene som et av sine hovedområder.

Bare for å gi den lille stemmeforklaringen: Vi er ikke imot intensjonene i forslaget, men vi mener det er omtalt i meldingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.