Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Magne Rommetveit til samferdselsministeren, vil bli besvart av næringsministeren som rette vedkommende.
Magne Rommetveit (A) [11:31:14]: «I grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018-2029 kjem det fram at 476 personar har omkome i samband med bruk av fritidsfartøy i perioden 2002 til 2015. Me har gjennom fleire år heldigvis opplevd markant nedgang i talet på drepne og hardt skadde i biltrafikken.
Kva tiltak vil statsråden setja i verk for å styrkja sjøtryggleiken for fritidsfartøy, og vil statsråden, som fleire fritidsbåtorganisasjonar har peika på, vurdera ei eiga 'ulukkesgruppe' som eitt av grepa for å betra tryggleiken for dei som ferdast i fritidsbåt?»
Statsråd Monica Mæland [11:31:59]: Regjeringen er opptatt av å øke sikkerheten ved bruk av fritidsbåter og ønsker å treffe tiltak som kan få ned antall dødsulykker.
Den 1. mai 2015 ble det påbudt å bruke flytevestutstyr på fritidsbåter under 8 meter. Påbudet har, utover å øke sikkerheten til den enkelte båtbruker, til hensikt å bidra til å skape bedre holdninger til sjøs. For å finne ut om vi oppnår de ønskede virkningene, har jeg besluttet at påbudet skal evalueres. Den evalueringen vil ferdigstilles i starten av juni 2016, og jeg avventer resultatene av denne undersøkelsen før jeg vurderer videre oppfølging av den.
Det holdningsskapende arbeidet knyttet til sjøsikkerhet har og skal alltid ha stor oppmerksomhet. Det har over flere år skjedd mye for å øke sikkerheten ved bruk av fritidsbåter. Økt kunnskap om båtliv gjennom arbeid med gode holdninger, innføring av obligatorisk båtførerprøve og en informasjonskampanje rettet mot fisketurister er blant tiltakene som har blitt gjennomført. I fjor ble pensum til båtførerprøven revidert for å øke fokus på godt sjømannskap, sjøvettreglene og de farer som er forbundet med høy fart.
Statens havarikommisjon for transport, SHT, har ansvaret for å undersøke sjøulykker, herunder ulykker med fritidsbåter. SHT er ikke pliktig til å undersøke slike ulykker, men kan på faglig grunnlag beslutte at de skal undersøkes. Det avgjørende er hvilke bidrag undersøkelsen kan gi til det generelle sjøsikkerhetsarbeidet. Regjeringen mener at man skal være tilbakeholden med å pålegge SHT eller en annen instans at alle, eller bestemte typer fritidsbåtulykker, skal undersøkes. I tillegg til at SHT kan undersøke fritidsbåtulykker, etterforsker politiet ulykker hvor det er mistanke om straffbare handlinger.
Vi vet at det ofte ikke er enkeltstående faktorer som er årsaken til fritidsbåtulykker. Det er mange ganger en kombinasjon av flere faktorer: for høy hastighet, promille, manglende bruk av flyteutstyr eller kjøring i mørket.
Sjøfartsdirektoratet fører statistikk knyttet til fritidsbåtulykker og bruker informasjonen i sitt holdningsskapende arbeid. Ulykkesstatistikken gir ikke grunnlag for å trekke presise slutninger om årsak og hendelsesforløp, men den gir allikevel en indikasjon på hva som er de vanligste årsakene til at ulykker skjer.
Når det gjelder spørsmålet om fagetatenes anbefaling til kommende NTP, er dette en sak som er til behandling i Samferdselsdepartementet og altså ikke konkludert.
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Magne Rommetveit (A) [11:34:38]: Eg takkar for svaret.
Eg såg då me skulle inn i salen her, at spørsmålet som vart stila til samferdselsministeren, «vil bli besvart av næringsministeren som rette vedkommende». Det er nok rett, men samtidig har også Samferdselsdepartementet noko med det – dei styrer med Kystverket, hamner, farleier, los, Redningsselskapet, Statens havarikommisjon for transport og NTP-arbeidet, som har transportsikkerheit som eit viktig punkt.
Då er spørsmåla mine: Er det for mange aktørar som har med dette å gjera? Hadde det ikkje vore bra, som båtbransjen ønskjer, å få ei ulykkesgruppe som verkeleg tek grep og tek tak i dette? Er det noko som statsråden kunne tenkja seg å gå vidare med – det kan godt vera ut frå Sjøfartsdirektoratet?
Statsråd Monica Mæland [11:35:41]: Det er riktig at dette er et område som faktisk favner tre departementer, både Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og vår vurdering har vært at ansvarsforholdene er relativt avklart. Det er slik at Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for Sjøfartsdirektoratet, de generelle reglene om fritidsbåt med vestpåbud, båtførerbevis og bygging og utrustning. I tillegg har vi ansvaret for fagområdet «sjøtransport» under Statens havarikommisjon for transport, og så har altså Samferdselsdepartementet sine ansvarsområder.
Verken den forrige eller denne regjeringen fant å anbefale at det ble opprettet en egen ulykkesgruppe. Vi har en organisasjon som skal være faglig uavhengig, som skal gjøre sine faglige vurderinger av når det er behov for videre undersøkelser. Så må vi hele tiden lete etter nye virkemidler. Vi ønsker alle å bekjempe det store antallet dødsulykker, og hva det blir konkludert med av Samferdselsdepartementet når det gjelder dette spørsmålet, vet vi altså ikke ennå.
Magne Rommetveit (A) [11:36:44]: Samanlikna med skipsulykker ved ferdsel til sjøs i næring, er talet omtrent seks gongar høgare når det gjeld drepne knytte til fritidsbåtbruk. Eg må seia at eg synest det er alarmerande høge tal, og eg vil innstendig be om at statsråden ikkje berre følgjer nøye med, men òg lyttar til bransjeorganisasjonane og fritidsbåtorganisasjonane, som verkeleg etterspør ei ulykkesgruppe. Og dei ønskjer å bidra sjølve. Å ha brukarane med på å utforma tiltaka, trur eg òg er veldig viktig. Blant anna har det no kome fram at mange dødsulykker skjer ved brygga, det skjer når ein skal leggja til, når ein skal fylla vatn, når ein skal fylla diesel – eller kva det no er. Nok ein gong vil eg oppmoda om verkeleg å ta tak i dette og følgja opp organisasjonane.
Statsråd Monica Mæland [11:37:52]: Vi har – og skal selvsagt ha – kontakt med brukerorganisasjonene. Det var jo slik at Sjøfartsdirektoratet i 2012 leverte en rapport om sikkerheten ved bruk av fritidsbåter. Den rapporten ble behandlet av Stortinget i juni 2014 og også i desember 2014. Hovedgrepet fra flertallet i salen var da vestpåbud, i håp om at det skulle bidra til lavere ulykkesstatistikk. Det har det foreløpig ikke gjort, uten at man dermed kan slå fast at det ikke virker. Det er det for tidlig å si. Vi gjør nå en evaluering, og så har vi fått en anmodning fra Stortinget om å komme tilbake med tiltak, og det skal vi gjøre.
Presidenten: Spørsmål 2 vil bli besvart senere.