Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 50 minutter, Høyre 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Venstre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [11:56:50]: (komiteens leder og ordfører for sak nr. 8): Det gir en god følelse å ha kommet til behandling her i salen om tre saker om barnehage som har engasjert oss i komiteen over flere måneder. Det har engasjert oss fordi det har vært mange diskusjoner og stort engasjement omkring innholdet i sakene. Det er bra. Høyre blir glad når det vises engasjement omkring de saker regjeringen vil løfte til diskusjon, og engasjement gir grunnlag for samarbeid om gode vedtak.

Når det gjelder vedtak, må jeg minne om at det er utfordrende i komitéarbeidet når fire partier ikke sitter i komiteen. Dette gir, som vi ser i dag, gjerne mange forslag som kommer etter at innstilling er avgitt, og helt til i dag tidlig har det vært dialog om justeringer og om hvem som støtter hva. Det betyr også at det foreligger en del forslag som er til forveksling lik forslag fra andre. Jeg vil takke komiteen for dialog rundt meldingen og lovsakene og for gjensidig raushet og tålmodighet i en travel innspurt. Det gjelder selvsagt også dialogen med skyggene fra partier som ikke sitter i komiteen.

Meldingen tar til orde for å skape et helhetlig, trygt og kvalitativt godt barnehagetilbud. Det er innholdet i barnehagen som omtales, og behandlingen av meldingen skal bl.a. danne grunnlag for arbeidet med ny rammeplan. Meldingen retter oppmerksomhet mot viktigheten av å skape trygghet for barna i barnehagen. Behandlingen av disse sakene i dag tar vare på dette, både gjennom lovmessig oppfølging og ikke minst med innspill til arbeidet med ny rammeplan.

Meldingen påpeker videre viktigheten av å sikre god språkutvikling hos barna og at de tospråklige barna får god hjelp til å kunne samhandle med andre barn og voksne gjennom god språkutvikling i norsk. Dette gir et godt grunnlag for videre samhandling i nærmiljø og skolegang. Nettopp overgangen mellom barnehage og skole er et annet vektlagt tema. Erfaring viser at dette er en krevende overgang for mange barn, et hinder man må arbeide for å minimere. Også barna i de samiske barnehagene må sikres et tilbud basert på deres eget språk og deres kulturarv. Et klart og tydelig svar fra regjeringen i dette samlede arbeidet er å fortsette arbeidet med kompetanseheving i sektoren.

Det ligger mange gode tiltak i meldingen som ikke vil bli kommentert her i salen i dag, og som støttes. Slik er den politiske debatten. For alle med et engasjement for innholdet i barnehagen vet jeg at de har funnet fram til og vil følge med videre på oppfølgingen av disse. De forslagene det er direkte uenighet om, eller som det er nyanser i forståelsen av, vet jeg vil bli rikelig og tydelig kommentert av de forskjellige partiene, så det skal jeg overlate til den enkelte talsperson. Jeg vil derimot kommentere noe omkring meldingen med utgangspunkt i Høyres behandling av saken.

Regjeringen legger i meldingen opp til en tydelig innsats for å sikre god kvalitet i barnehagetilbudet. De har tatt på alvor evalueringsresultatene, som sier at det er store forskjeller på kvaliteten mellom barnehagene, også innen kommunene. Dette vil en rette opp ved å samle barnehagene omkring noen viktige hovedlinjer. Vi vil ha trygge barnehager av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle. Dette høres naturlig nok ut som en selvfølge, men «høy kvalitet» har altså vist seg å være varierende og krevende.

Vi vil ha en barnehage som gir alle barn et godt tilbud tilpasset den enkeltes behov. Vi vil at barnehagen skal være et sted for utvikling og læring, noe som skal føre til at når barna går videre til skolen, skal de være trygge på og fungere i samarbeid og samhandling med andre.

Det er ingen tvil om at vi har mange svært gode barnehager og barnehagelærere i dette landet, og de har på en imponerende måte fanget opp og skapt grunnlag for gode holdninger til det mangfold av språk og kulturer en opplever i barnegruppene i dag. Nå er det viktig at vi også får et felles grunnlag for dette arbeidet i rammene rundt barnehagetilbudet.

Barn er imponerende lettlærte når det gjelder respekt for og forståelse for at noen har forskjellig trosbakgrunn, kultur og dermed ulike tradisjoner å forholde seg til. En stor diskusjon har imidlertid kommet omkring hvordan en skal sikre god språkutvikling for barna gjennom barnehagen. Høyre mener det er viktig å ha klare mål for hva barnehagelærerne skal arbeide med i språkutviklingen. Noen har tolket dette dit hen at regjeringen ønsker testing, prøving og konklusjon for hvert enkelt barn, noe som aldri har vært beskrevet, omtalt eller ønsket fra vår side. En slik type barnehage er like fjernt for oss som for dem som har løftet den debatten, og våre merknader tydeliggjør dette.

Jeg opplever at under diskusjonen om hvilke ord og uttrykk som benyttes, ligger det en felles forståelse for og et ønske om at det må finnes klare mål for arbeidet, som de ansatte kan forholde seg til. Også for foresatte er det en god hjelp å ha slike mål å forholde seg til. Det er forventningsavklarende og skaper godt grunnlag for samarbeid.

Det er urovekkende når det fremkommer som en utfordring at mange av barna i barnehagene føler utrygghet i hverdagen sin. Nettopp trygghet i samvær med andre barn og voksne skal jo være barnehagens grunnleggende plattform. Dette ser vi på som så viktig at komiteen ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø. Trygge barn gir glade barn, og trygge og glade barn gir det beste grunnlaget for mestring, utvikling og læring. Det er gode barnehager som fungerer. Jeg er glad for at regjeringen også så tydelig har adressert at holdningsskapende arbeid mot mobbing skal være en del av dannelsen i barnehagen. Dette utfordrer både barn og unge på en god måte.

Det viktigste «redskapet» i barnehagen er de voksne som er rundt barna. Høyre har i regjering vært tydelig på at en satsing på barnehage er lik en satsing på økt kompetanse. Dette har vært fulgt opp i budsjettene, og flere tiltak følges også opp i meldingen. En gjennomgang av barnehagelærerutdanningen for å styrke kvaliteten er et viktig tiltak. Barn endrer seg, omgivelsene endrer seg, og utdanningen må hele tiden oppdateres. Vi i Høyre er også glade for at det så tydelig legges opp til faglig oppdatering og spissing av kompetansen hos førskolelærerne, og at det også legges til rette for påbygging av kompetanse av de ufaglærte i barnehagene på en slik måte at de kan tilegne seg formell kompetanse i kombinasjon med arbeid. Forslagene omkring praksis i utdanningen på tvers av grunnskole og barnehage og tilrettelegging for hospitering hos hverandre i kommunene er viktige tiltak for å arbeide godt med tilrettelegging for en god overgang mellom barnehage og skole.

Vi i Høyre er selvsagt klar over at fortsettelsen av arbeidet med voksentetthet og pedagogtetthet i barnehagen er et helt sentralt tema for å sikre kvalitet. Dette er imidlertid vedtatt og har på bakgrunn av sin åpenbare økonomiske konsekvens ikke fått vår støtte her. Det betyr på ingen måte at vi ikke står ved det vi tidligere har sagt, og det vet jeg statsråden vil følge opp.

En kort kommentar også til lovproposisjonene: Jeg er glad for det samstemte ønsket om et tydelig og godt tilsyn med barnehagene og for det enstemmige vedtaket om en evaluering etter to år av om den endringen vi nå gjennomfører, er nok. Proposisjonene vil for øvrig bli kommentert av andre i fraksjonen. Jeg vil også komme tilbake med stemmeavklaring fra oss etter hvert som de forskjellige partiene har fremmet og begrunnet sine forslag.

«Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen» er en melding som danner et godt grunnlag for arbeidet med ny rammeplan, og forslag som får flertall i salen her i dag, presiserer og utdyper dette.

Jeg er glad for at vi har opplevd den store interessen og det store engasjementet. Jeg er glad for at Stortinget har flyttet oppmerksomheten fra kvantitet til kvalitet, og jeg er glad for at statsråden er så klar på at det viktigste er at vi gir barna våre et best mulig utgangspunkt for videre deltakelse i utdanning, samfunns- og arbeidsliv. Barnets beste må være en soleklar rettesnor, og vi som foresatte, ansatte, politikere eller andre må forholde oss til det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [12:06:35]: Representanten sa at han var glad for engasjementet og interessen knyttet til disse barnehagesakene. Vel, det han kaller for engasjement og interesse, kaller andre for barnehageopprør og sterk uro i en hel sektor. Det er derfor mange av de forslagene knyttet til den meldingen og de sakene vi behandler i dag, blir stanset av stortingsflertallet.

Statsråden har tidligere brukt mye tid på å si at folk egentlig bare misforstår regjeringens politikk, at vi egentlig er ganske enige. Ingen skulle egentlig måles etter språknormen, og økte krav til dokumentasjon var egentlig ikke det, selv om det sto slik formulert i lovteksten. Utbyttebeskrivelse skal ikke stille noen krav til ungene. Nei, forskerne, tilsynet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, FAU, Skolelederforbundet og tusenvis av barnehageansatte og en samlet opposisjon har bare misforstått.

Hva tenker representanten Harberg om at en samlet bransje går imot regjeringens barnehagepolitikk? Hva er det regjeringen her har forstått, som bransjen selv ikke forstår?

Svein Harberg (H) [12:07:40]: Jeg registrerer at noen kaller det som nå har skjedd, et opprør, og det kan det nok godt betegnes som, men når det betegnes som et opprør mot regjeringens politikk når hovedsaken har vært noe som ikke står i noen av de tre sakene vi behandler i dag, så er det ikke et opprør mot det regjeringen mener, da må en i hvert fall ta utgangspunkt i det som står i sakene. Der står det f.eks. helt klart at det ikke skal være dokumentasjon av det enkelte barn, at det ikke skal være økt dokumentasjon, men at det dreier seg om å legge til rette for god og felles aktivitet mot barnehagegruppene. Det har jo vært en av frontfortellingene i opprøret, og det har altså ingen rot i virkeligheten i de sakene vi har på bordet.

Anette Trettebergstuen (A) [12:08:38]: Jeg registrerer at representanten fra partiet Høyre, i likhet med statsråden, fortsetter å tegne en historie om at folk bare har misforstått her. Men jeg tror bransjen selv, i likhet med opposisjonen i Stortinget, godt klarer å lese tekstene og derfor er bekymret for den retningen regjeringen går i.

Men over til noe annet som representanten nevnte i innlegget sitt, nemlig at bemanningsnorm er vedtatt, men på grunn av de økonomiske konsekvensene vil ikke regjeringen si noe om det i dagens vedtak. Når man klarer å legge fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, men hopper bukk over den fremste kvalitetsfaktoren i barnehagene, nemlig flere ansatte med riktig utdanning, så er denne meldingen et mageplask.

At regjeringen ikke lytter, er vi vant til, men hva synes egentlig stortingsrepresentanten Harberg om at regjeringen velger ikke å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra desember i fjor, der Stortinget påla regjeringen å komme tilbake med en plan for hvordan denne bemanningsnormen skal nås innen 2020?

Svein Harberg (H) [12:09:50]: Stortingsrepresentanten Harberg har full tillit til at det kommer regjeringen tilbake til, men som Trettebergstuen meget godt vet, krever det penger å jobbe med en norm som skal ha større deltakelse av voksne. Jeg registrerer heller ikke at Arbeiderpartiet har lagt inn store summer til det når de nå behandler budsjett og revidert budsjett, og så får vi se hvor mye de kommer med. Dette hører hjemme i budsjettet. Dette vil bli fulgt opp akkurat sånn som det er blitt bedt om, det har statsråden bekreftet, og det har vi bekreftet.

Og så er det en liten nyanse når Trettebergstuen sier at det viktigste er flere ansatte. Ja, det er også viktig, men det viktigste er å sørge for at alle de som er der nå, får påbygging til å være gode barnehagelærere, og at utdanningene gir gode barnehagelærere, og så skal vi jobbe videre med både bemanningsnorm og pedagogtetthet.

Anette Trettebergstuen (A) [12:10:58]: De har altså lagt fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene, der flere ansatte med riktig kompetanse ikke nevnes med et ord. Men det også slik at en samlet opposisjon i Stortinget, med unntak av partiene Høyre og Fremskrittspartiet, så seg lei på å vente på at denne regjeringen skulle komme tilbake med en løsning på hvordan kravet om bemanningsnorm i 2020 skulle nås. Derfor vedtok vi i denne sal i desember i fjor at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for hvordan dette skal nås, ikke med en pengesum i et vedtak, men en plan. Det har vi ikke sett noen ting til. Vi hadde forventet at den planen og hvordan man skal nå kravet om bemanningsnorm i 2020, skulle bli omtalt i en stortingsmelding om kvalitet, men det skjedde ikke. Vi forventet så at man skulle etterkomme Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med revidert statsbudsjett, men det har heller ikke skjedd.

Statsråden har tidligere skrevet at man skulle se vedtaket om bemanningsnorm i sammenheng med likebehandlingen av økonomien i private og kommunale barnehager, men det skjedde heller ikke. Hvorfor kan ikke denne regjeringen fortelle Stortinget hvordan man skal oppnå bemanningsnormen i 2020?

Svein Harberg (H) [12:12:07]: Regjeringen skal få lov til å svare for regjeringen. Det jeg med veldig rak rygg kan svare for, er at regjeringen i denne meldingen tar veldig på alvor å stille til rådighet de ressurser som skal til for at det skal være god kompetanse i barnehagen, og en har vært tydelig på at først skal vi jobbe aktivt for å gi de som vil ha påbygging, de som vil ha spisskompetanse, de som vil ha en formell utdannelse, en mulighet til å få det. Det er godt ivaretatt i tidligere budsjetter og også i denne meldingen, og det er et viktig første steg, og så skal vi komme tilbake til hvordan vi skal følge opp både bemanningstettheten og barnehagelærertettheten, og eventuelt annen barnefaglig kompetanse som har sin plass i barnehagen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:13:07]: Kristelig Folkeparti er veldig glad for at en samlet komité ber regjeringen fremme forslag om en egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø etter modell av opplæringsloven § 9 a, en lov som handler om hvordan man jobber med mobbing.

Jeg må stille et spørsmål til representanten Svein Harberg. Når man innfører en sånn lov, skal den følges opp, og en av de viktige tingene hvis man skal kunne følge opp nye lover i barnehagen, er at man har nok kompetente voksne som er i stand til å følge opp de lover som dette huset vedtar. I dag er det et skrikende behov for en høyere bemanning i barnehagen. Hvordan ser man for seg at denne loven skal ha noen virkning dersom det ikke blir gjort noen ting i forhold til bemanningsnormen?

Svein Harberg (H) [12:14:08]: For det første blir det i hvert fall ikke gjort noe med dette hvis vi ikke vedtar det, og det er det viktige. Nå har vi dannet det grunnlaget. Dessuten henger det godt sammen med det at vi nå har denne satsingen på å bygge kompetanse blant dem som er i barnehagen, og mobbing er et tema som ikke har vært like aktuelt da alle de som nå jobber i barnehagen, tok sin utdannelse. Det å oppdage at mobbing skjer i barnehagen, kan være krevende. Vi vet at det skjer, og vi tror nok at det i all hovedsak er ubevisste handlinger, men da skal en ha kompetanse til å se det og finne ut hvordan en skal følge det videre, hvordan en skal skape de holdningene hos barna ved å si at nei, vet du hva, sånn gjør vi ikke. Dette utfordrer de voksne i barnehagen til å gripe fatt i dette, de som er der nå, og de som kommer senere – nå har vi lagt grunnlaget.

Audun Lysbakken (SV) [12:15:21]: Med all respekt for representanten Harberg synes jeg det er temmelig arrogant å avfeie barnehageopprøret som en misforståelse. Jeg tror ikke at det er barnehageopprørerne, som i stor grad jobber i sektoren selv, og som kjenner denne hverdagen bedre enn noen av oss i denne salen, som har misforstått. Det er regjeringen og høyresiden på Stortinget som igjen og igjen lar være å lytte til sektoren. Det kanskje beste eksemplet på det er det løpet som i utgangspunktet var lagt for å lage nye rammeplaner uten forankring i profesjon. Der har altså regjeringen vært tydelig på at de nye læreplanene for skolen skal lages i nært samarbeid med profesjonen selv. Men i barnehagene skal det plutselig ikke gjelde. Det er en farlig forbigåelse av den viktigste kompetansen vi har, nemlig de som gjør jobben selv. Hvorfor synes representanten Harberg det er lurt å lytte til lærere i skolen, men ikke til barnehagelærere i barnehagen?

Svein Harberg (H) [12:16:23]: Representanten Harberg synes det er lurt å lytte til alle innspill som kommer. Jeg har heller ikke avvist problemet som dette barnehageopprøret har frontet spesielt om enkeltbarn og språk. Jeg har bare sagt at det er ikke det som står i disse sakene. Vi er enige med dem i deres bekymring hvis det er en slik utvikling i barnehagen. Jeg kan lese fra Meld. St. nr. 19 for 2015–2016, her står det:

«Målet er at språknormen skal bidra til å bevisstgjøre de ansatte i arbeidet med barns språklige utvikling gjennom barnehageårene. Den veiledende språknormen skal gi et felles referansepunkt for innsats i språkarbeidet i barnehagen, men det skal ikke settes opp resultatmål for enkeltbarnets utbytte.»

Det er nettopp det som har vært påstått, at det sier regjeringen. Her står det helt klart i papirene at det skal ikke være det, og da sier jeg at det omtales noe som ikke står i sakspapirene, og det er ikke manglende respekt for dem som har sagt det – jeg skjønner deres bekymring, og den bekymringen ville vi også hatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:17:43]: (ordførar for sakene nr. 6 og 7): Som saksordførar for to saker vel eg å ta ei om gongen. Den fyrste er Prop. 103 L for 2015–2016, som gjeld endringar i barnehageloven og opplæringsloven. Eg vil fyrst og fremst takka komiteen for eit grundig og viktig arbeid med ei lovendring som gjeld dei aller minste og dei som har særlege behov. Det er ein samla komité som er opptatt av at alle barn fortener eit godt barnehagetilbod, uansett når på året ein er fødd eller om ein treng spesiell tilrettelegging av ulike grunner.

Når det gjeld spesialpedagogisk hjelp, vil eg påpeika at dette bidrar til å sikra at barn får nødvendig hjelp for å avhjelpa vanskar og utfordringar, f.eks. knytt til språk og åtferd, på eit tidleg tidspunkt. Denne hjelpa kan òg bidra til å minska sjansen for at barnet seinare i utdanningsløpet vil ha behov for spesialundervising.

Opplæringslovens utforming av vurderingstema og innhald er i stor grad knytt til spesialundervising for elevar og ikkje barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagelovutvalet føreslo i NOU 2012:1, Til barnas beste, derfor endringar i innhaldet i den sakkyndige vurderinga.

I proposisjonen føreslår departementet, på vegner av regjeringa, at regelverket om barn under opplæringspliktig alder skal flyttast frå opplæringsloven til barnehageloven. Det betyr bl.a. at retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til teiknspråkopplæring vil følgja av barnehageloven. Dei fleste barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, går i barnehage. Regjeringa meiner det er ein fordel at regelverket om barn under opplæringspliktig alder blir samla i same lov. Dette vil gi ei meir logisk plassering av regelverket og gi eit meir heilskapleg og brukarvenleg regelverk. Departementet, på vegner av regjeringa, føreslår i proposisjonen enkelte endringar i gjeldande rett. Eit av forslaga er at PP-tenesta skal støtta barnehagane i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Forslaget betyr at barnehagen kan få hjelp til å utvikla det ordinære tilbodet til barn med særlege behov. Med PP-tenestas bistand kan barnehagane bli sett betre i stand til å setja inn innsatsen tidleg.

Regjeringa føreslår også at kommunens plikt til å leggja til rette barnehagetilbodet for barn med nedsett funksjonsevne, skal fastsetjast i barnehageloven. I tillegg fremjar departementet forslag om at barn og foreldre får klagerett til fylkesmannen på kommunens avgjerd om tilrettelegging.

Regjeringa føreslår vidare at vilkåra for å ha rett til teiknspråkopplæring skal endrast. Endringa betyr ei styrking av retten til teiknspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.

Regjeringa føreslår også at fråflyttingskommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller teiknspråkopplæring skal gjelda fram til tilflyttingskommunen har fatta nytt vedtak. Forslaget vil bidra til at barn ikkje opplever lengre avbrot i den spesialpedagogiske hjelpa eller teiknspråkopplæringa.

Kunnskapsdepartementet, på vegner av regjeringa, føreslår i denne proposisjonen også lovendringar som skal bidra til at foreldre og barn får kortare ventetid for barnehageplass. Det føreslås i proposisjonen at barn fødd i september eller oktober skal få rett til barnehageplass frå den månaden dei fyller eitt år. I tillegg inneheld proposisjonen enkelte andre endringar i barnehageloven. Dette er alle endringar som fører oss fleire skritt i riktig retning mot at alle barn skal få rett til barnehageplass frå den månaden dei fyller eitt år.

Foreldre med barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller teiknspråkopplæring, har også rett til fritak i foreldrebetalinga for den tida barnet mottar hjelp eller opplæring. Eit av formåla med ordninga er å bidra til høg barnehagedeltaking for barn med behov for slik hjelp. Tal frå 2015 viser at over 96 pst. av barn i aldersgruppa tre til fem år i Norge, går i barnehage, og barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, har også høg barnehagedeltaking.

Overføring av lovheimelen for rett til spesialpedagogisk hjelp frå opplæringsloven til barnehageloven er tidlegare føreslått bl.a. av Barnehagelovutvalet i NOU 2012:1, Til barnas beste, og av Midtlyng-utvalet i NOU 2009:18, Rett til læring. Då Meld. St. 24 for 2012–2013, Framtidens barnehage, blei behandla i familie- og kulturkomiteen våren 2013, støtta ein samrøystes komité forslaget om overføring til barnehageloven.

Vidare er det viktig å understreka at også barn under opplæringspliktig alder som ikkje går i barnehage, framleis skal ha lik rett til spesialpedagogisk hjelp som i dag. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjeld uavhengig av om ein går i barnehage eller ikkje.

Det er også viktig å påpeika behovet for godt samarbeid med andre relevante kommunale tenester, under dette kommunens helsestasjonar. Regjeringas forslag vidarefører lovfesting av kommunens ansvar for å sikra at retten til spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt. Ein føreslår også at det blir fastsett i barnehageloven at når foreldre ber om spesialpedagogisk hjelp til barna sine, har kommunen ei plikt til å sikra at PP-tenesta utarbeidar ei sakkunnig vurdering, og at kommunen deretter fattar eit vedtak. Ein samrøystes komité støttar dette.

Det er viktig å påpeika at personar med nedsett funksjonsevne er gjennom nasjonal lov og internasjonale konvensjonar sikra rett til å kunna delta i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske. Det betyr at barn med nedsett funksjonsevne skal ha moglegheit til å delta i barnehage til liks med andre.

I Noreg blir ca. 60 000 barn fødde årleg. Alle nyfødde i Noreg blir screena med tanke på hørselstap ved ein enkel test på barselavdelinga. Førekomsten av hørselstap hos nyfødde er 1–2 promille. I tillegg kjem barn som får hørselstap på eit seinare tidspunkt. Det er ikkje kjent kor mange av barna med hørselshemming som går i barnehage, og det er generelt lite kunnskap om denne barnegruppa og tilbodet barna mottar i barnehagen. Men sidan rundt 97 pst. av alle fireåringar i Noreg går i barnehage, er det grunn til å tru at dei fleste barn med hørselshemmingar også går der.

Tilbodet til barn med hørselshemming blir organisert ulikt i kommunane. Nokre kommunar har oppretta eigne barnehagar som er spesielt tilrettelagde for barn med hørselshemming, kor det blir tilbydt eit teiknspråkleg miljø.

Tilbodet om skyss er i nokre tilfelle nødvendig for at barnet skal kunna nytta seg av tilbodet om spesialpedagogisk hjelp eller teiknspråkopplæring. Tilbodet til dei aktuelle barna kan liggja langt frå heimen, og det kan vera ei særleg byrde for foreldre å frakta barnet til hjelpen eller opplæringa. Derfor bør ein vidareføra retten til gratis skyss for dei barna som har rett til spesialpedagogisk hjelp og teiknspråkopplæring.

Regjeringa viser i den politiske plattforma si at ho vil arbeida for auka fleksibilitet i barnehageopptaket. Barnehagen er ein viktig samfunnsinstitusjon for svært mange, og retten til barnehageplass gir barn ein moglegheit til å delta i eit fellesskap og få moglegheit til å utvikla seg uavhengig av foreldras økonomiske eller sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjerande for deira økonomi og organisering av kvardagen.

Eg er glad for at vi har ei regjering som ønskjer å leggja til rette for at fleire barn tidlegare kan nytta seg av retten til barnehageplass, og at regjeringa føreslår å gi fleire barn rett til plass ved å redusera ventetida for foreldre med barn fødde i september eller oktober. Dette er eit skritt i riktig retning.

Så til Prop. 33 L for 2015–2016 om endringar i barnehageloven, som omhandlar tilsyn m.m. Som saksordførar vil eg takka komiteen for eit grundig og viktig arbeid om ei lovendring som gjeld dei aller minste, og som i større og større grad angår dei fleste barn. Norske barnehagar held jamt ein høg kvalitet og gir viktige bidrag til ein barndom fylt av mestring og meiningsfullt samvær. Som mamma, bestemor og stortingspolitikar er eg glad for å representera ein komité som set innhaldet i barnehagen på dagsordenen med endringar i barnehageloven. På vegner av regjeringa har Kunnskapsdepartementet lagt fram proposisjonen med forslag til endringar i barnehageloven om tilsyn, dokumentasjon og vurdering, innføring av nemninga barnehagelærar og presisering av at departementet kan gi forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver.

Regjeringa føreslår at Fylkesmannen får heimel til å føra tilsyn med barnehagar. Forslaget oppfyller regjeringas mål om å innføra eit uavhengig tilsyn i barnehagesektoren. Vidare føreslår regjeringa at Fylkesmannens heimel til å føra tilsyn med kommunens bruk av økonomiske reaksjonsmidlar skal avklarast i barnehageloven. Dette er ei oppfølging av Prop. 98 L for 2011–2012, der departementet varsla at denne vurderinga skulle gjerast i framtidig lovarbeid.

I denne proposisjonen føreslår departementet på vegner av regjeringa at reglane om statleg tilsyn og rettleiing skiljast ut i eigne bestemmingar. Det blir presisert at tilsynet med kommunen som barnehagemyndigheit er eit reint lovlegskapstilsyn, og at tilsynet skal skje i samsvar med kommuneloven.

For å sikra tidleg innsats og eit barnehagetilbod som er lagt til rette for barnegrupper og det enkelte barnet, føreslår regjeringa at det i barnehageloven blir presisert at det pedagogiske tilbodet skal dokumenterast og vurderast. Lovforslaget betyr at barnehagen får ein klar heimel til å behandla personopplysingar og skal dessutan sikra at dokumentasjon og vurdering varetar barnas personvern. Departementet føreslår også at barnehageloven med forskrifter skal endrast slik at nemninga «førskulelærar» blir erstatta med nemninga «barnehagelærar». Det føreslås også at det skal presiserast i barnehageloven at departementet kan gi forskrift om barnehagens innhald og oppgåver.

Foreldras valfridom er viktig. Foreldra skal kunna velja om dei ønskjer å nytta seg av barnehage, og om dei gjer det, skal dei både kunna velja mellom ulike barnehagealternativ og ha påverknad på korleis barnehagen til deira barn blir drifta. Tryggleik i barnehagen er særleg viktig. Foreldre skal føla seg forsikra om at eittåringen eller femåringen har det godt og trygt i alle dei timane mor og far er på jobb.

Når det gjeld kommunens høve til å undersøkja saka før Fylkesmannen set i verk tilsyn, viser eg til at regjeringa i lovforslaget har lagt til grunn at dersom kommunen som barnehagemyndigheit ikkje har vore involvert i saker der Fylkesmannen blir bedt om tilsyn, skal kommunen gis anledning til å undersøkja saka og få moglegheita til sjølv å retta opp forholda før statleg tilsyn blir sett i verk.

Utdanningsdirektoratet har også bedt om at regjeringa opplyser om kva som skal kunna forventast av kommunens oppfølging når Fylkesmannen sender over ein sak til kommunen. Kommunen som barnehagemyndigheit vil kunna nytta både tilsyn og rettleiing for å undersøkja og sikra at rettsreglar blir etterlevde. Dersom ei sak ikkje allereie har vore vurdert av barnehagemyndigheit, vil det som hovudregel vera naturleg at Fylkesmannen vidaresender ein førespurnad om tilsyn til kommunen. Regjeringa vil då la det vera opp til eit lokalt skjønn å vurdera kva verkemiddel som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.

Ein samla komité har også merka seg at Barneombodet har peika på at det er behov for å kunna gjera unntak frå hovudregelen om at kommunen skal gis anledning til å undersøkja saka før det blir starta statleg tilsyn. Regjeringa vurderer at Fylkesmannen heilt unntaksvis bør kunna setja i verk tilsyn utan at kommunen har undersøkt saken, f.eks. der kommunen ikkje undersøkjer ei sak innan rimeleg tid, eller dersom saka er særleg alvorleg.

Komiteen viser til at gjennom barnehageloven er kommunen gitt heimel til å gi barnehageeigar pålegg om retting av uforsvarlege eller ulovlege forhold. Vidare kan kommunen vedta tidsavgrensa eller varig stenging av verksemda dersom fristen for å etterkoma pålegget ikkje blir overhalde, eller viss forholdet ikkje lét seg retta. Dersom kommunen avdekkjer brot på krava som blir stilte til bruken av offentlege tilskot og foreldrebetalinga, kan kommunen nytta økonomiske reaksjonsmidlar.

Komiteen har også vore opptatt av om det er nødvendig at Fylkesmannen har dei same sanksjonsmoglegheitene som kommunen har i sine tilsyn som barnehagemyndigheit. For å oppnå eit effektiv tilsyn er det nødvendig at Fylkesmannen kan opptre med lik tyngde og effektivitet som kommunen, og at det blir reagert på brot på barnehageloven.

Komiteen viser til at regjeringa føreslår at Fylkesmannen gis rett til innsyn i dokument og tilgang til barnehagelokale i den utstrekning dette er nødvendig for å utføra tilsynet med barnehagen. Komiteen ser at forslaget inneber at Fylkesmannen blir gitt tilsvarande rett som kommunen til dokumentinnsyn og tilgang til barnehagelokale.

Regjeringa føreslår inga realitetsendringar i gjeldande rett når det gjeld barnehageeigars ansvar for at barnehagen har eit dokumentasjons- og vurderingsarbeid i samsvar med krav i barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Barnehageeigar oppfyller sitt ansvar i samarbeid med barnehagens pedagogiske personale.

Barnehageloven fastset at barnehageeigar skal driva verksemda i samsvar med gjeldande lovar og regelverk. Barnehageeigar er gjennom dette gitt ansvaret for at barnehageverksemda følgjer dei krava som barnehageloven med forskrifter seier.

I Datatilsynets rapport Personvern i skole og barnehage blir det drøfta korleis internkontroll med personopplysningar bør betrast. Rapporten viser til at det er eit gjennomgåande problem at det ikkje er tilfredsstillande rutinar for å oppfylla personopplysningsloven og personopplysningsforskriftas plikter, og dette gjeld spesielt på innsyn, innhenting av samtykke og risikovurdering av digitalt verktøy som behandlar personopplysningar.

Det er uansett viktig at det blir gjort ei risikovurdering i barnehagane for å sørgja for at opplysningar ikkje kjem på avvegar, og at det må vera avklara ansvarsforhold når det gjeld kven som er behandlingsansvarleg for personopplysningane. Dette ansvaret er lagt til barnehageeigar, og eg vil presisera det ansvaret barnehageeigar har for opplæring av dei tilsette når det gjeld dette.

Ein samla komité ønskjer ikkje at det i arbeidet med ny rammeplan skal utviklast definerte normer for barns utvikling knytt til alder eller utviklingsstadium. Alle barn skal vurderast med utgangspunkt i eige potensial for utvikling med omsyn til individuelle forskjellar blant barn og det store mangfaldet av barn med ulike føresetnader. Barnehagen skal ikkje setja spesifikke mål for enkeltbarn utan at dette har ei klar grunngiving. Måla skal i desse tilfella setjast i samarbeid med foreldre og eventuelle samarbeidspartar utanfor barnehagen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [12:32:45]: Ingen er vel egentlig overrasket over at det er et massivt barnehageopprør mot regjeringen og mot meldingen regjeringen har lagt fram. Det har i mange år vært en viktig sak for ansatte i sektoren å få på plass en bemanningsnorm som gjør at vi får flere ansatte som har tid til barna.

Også i dette hus har det vært uttrykt en sterk vilje til å styrke bemanningen i norske barnehager. Senest våren 2013 drøftet Stortinget hva som skal til for å få hevet kvaliteten i barnehagene, og da sluttet alle partier unntatt Fremskrittspartiet seg til en bemanningsnorm. Likevel er ikke dette fulgt opp i regjeringens stortingsmelding. Er det Fremskrittspartiet som med sin motstand over flere år har sørget for at arbeidet med en bemanningsnorm har blitt stoppet?

Laila Marie Reiertsen [12:33:47]: Eg kan ikkje seia at vi har skylda for det. Vi er for ei bemanningsnorm innan 2020, og det kjem vi til å støtta regjeringa vidare på. Det er sjølvsagt vårt arbeid å jobba vidare med å få bemanning på plass. Eg vil òg seia at kommunane har eit ansvar. Vi har sett av mange millionar til kommunane for at dei skal ha ein god barnehage, og vi vil fortsetja med meir midlar i åra som kjem, men det er klart at ei bemanningsnorm må på plass om ganske kort tid, spesielt blant dei yngste.

Arild Grande (A) [12:34:23]: Jeg er usikker på om kommunene føler at behovet deres er godt nok fulgt opp i regjeringens opplegg for kommunesektoren. Det er ikke lenge igjen til 2020. Vi hadde kanskje forventet at regjeringen ville ha signalisert hvordan de skal følge opp ambisjonen fra et stortingsflertall om å sikre en bemanningsnorm innen 2020, men det står det ingen verdens ting om i meldingen. Vi skjønner også, som Harberg peker på, at dette ikke er en budsjettbehandling, men det vanlige er at en regjering melder til Stortinget hvilke prioriteringer man har innenfor sektoren, og hva som skal komme i Stortingets behandling av budsjettet, slik at Stortinget kan gi en vurdering av prioriteringene som skisseres. Men her er det altså ikke nevnt med ett ord. Kan Reiertsen her og nå garantere at det kommer en oppfølging fra Stortinget om en bemanningsnorm, slik Stortinget har bedt om, og at vi vil se det i budsjettet for 2017?

Laila Marie Reiertsen [12:35:25]: Eg likar ikkje å garantera på vegner av andre, men eg veit – sånn som eg kjenner ministeren på dette området – at han er oppteken av å få ein god barnehage. Det har han vist med desse meldingane og proposisjonsendringane. Eg vil tru at han vil stå på for å få ei god bemanningsnorm, og at saka kjem til Stortinget.

Arild Grande (A) [12:35:50]: Da får vi håpe at statsråden står på videre. Så langt tyder det på at han ikke var til stede under budsjettforhandlingene i regjeringen da man skulle diskutere hvordan man skulle følge opp Stortingets vedtak om bemanningsnorm og kvalitet i barnehagen. Vi får håpe at han i framtiden møter opp og kan sende noen signaler til regjeringen, som så langt ikke har vært villig til å satse på barnehagesektoren og flere ansatte.

Noe annet som regjeringen møter massiv motstand på i dette barnehageopprøret, er ønsket om mer dokumentasjon av enkeltbarn i barnehagen. Datatilsynet har bl.a. advart mot at personopplysninger kan komme på avveier. Også her skjønner vi hvor forslaget kommer fra, for vi har sett i media at representanten Reiertsen har tatt til orde for videoovervåkning av barn i barnehager. Har Reiertsen oppslutning om dette forslaget i eget parti?

Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:36:45]: Når det gjeld dette forslaget, har vi ikkje drøfta det i eige parti. Det var eit utspel frå meg åleine. Grunnen var rett og slett at ein blei litt sett ut og sjokkert over det som skjedde i barnehagen i ei spesiell sak. Representanten veit sjølv kva det handla om. Dermed må vi prøva alt vi kan å hindra slike overgrep i barnehagen. Det var det dette galdt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:37:17]: Dessverre fikk de yngste barna i barnehagen for liten plass i barnehagemeldingen vi har til behandling i dag. Det er fremmet tre forslag i saken. Det handler om barnegruppens størrelse, det å tilhøre en barnegruppe, og hvordan legge til rette for gode tilvenningsrutiner og utvide retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart.

Fremskrittspartiet er med på en del av merknadene som knytter seg til dette, men støtter ikke forslagene. Er representanten Laila Marie Reiertsen enig i at det må være et særlig fokus på de minste, de yngste, barna. Og siden hun ikke støtter forslagene, er det andre forslag Fremskrittspartiet mener man heller burde ha fremmet?

Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:38:09]: Som representanten seier, er vi med på ein del av merknadene, og vi synest dei er veldig viktige. Difor er vi med på dei.

For det første har det når det gjeld dei aller minste i barnehagen, vore ei utvikling. Vi har fått mange fleire små barn i barnehagane. Dette blir ikkje vist godt nok i rammeplanen som er lagd. Forskinga viser òg at vi må fokusera meir på dei små ungane. Difor må vi sjå på forskjellane blant individa generelt, og sjå på tilnærming og korleis ein skal ta hand om barna på ein god måte i barnehagen. Ved at dette skal inn i rammeplanen, meiner vi at ein får eit godt grunnlag for at det skal bli ein mykje betre kvardag for dei små – ikkje minst gjeld det tilvenjing i starten og det å møta barnehagen. Det er ein lausrivingsfase frå foreldre, det kan eg sjølv underskriva på. Det at ein får ein god overgang – og ein god startfase – frå heimen til barnehagen er kjempeviktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anette Trettebergstuen (A) [12:39:25]: Det å investere i barnehagene er noe av det lureste og viktigste vi som politikere kan gjøre. Det lønner seg for arbeidslinjen og for likestillingen, og det gir ungene våre det beste utgangspunktet for møtet med resten av livet. I barnehagen skal ungene våre ha et godt sted å være. De skal sosialiseres, integreres, lære språk og ferdigheter gjennom leken, rustes for livet og bli skoleklare. Barnehagen er en viktig, men helt særegen del av utdanningsløpet. Det skal den fortsette å være.

Hver eneste dag leverer tusenvis av foreldre de små ungene sine i barnehagen. Noen av ungene løper jublende inn til vennene sine og til de voksne, andre gråter litt når de må si ha det til mamma eller pappa. Vi er alle i denne sal helt enige om at målet er at alle foreldre skal være trygge på at både de ungene som jubler og de ungene som gråter, blir tatt godt vare på, at de utvikler seg i barnehagen til å bli trygge, selvsikre små barn, gode i språk og skoleklare. For å få til det for alle barn må vi fylle barnehagen med bedre innhold og kvalitet. Men hva betyr egentlig det? I synet på det skiller regjeringen og opposisjonen lag. I de sakene og den meldingen som vi diskuterer i dag, tar regjeringen til orde for utbyttebeskrivelser, språknorm og mer kartlegging og dokumentasjon av barns preferanser og ferdigheter. Barnehagesektoren selv, forskerne og ekspertene er tydelige i sin tilbakemelding: Det vil ikke gi mer kvalitet i barnehagen. Barna vil ikke bli tryggere av det, mer selvsikre, bedre i språk eller skoleklare av det. De vil heller ikke lære mer.

Nok en gang ser vi at denne regjeringen evner å legge fram en stortingsmelding som beskriver utfordringene godt, men som svikter når det gjelder forslag til tiltak som kan gjøre noe med det. Og nok en gang ser vi en regjering som ikke lytter til forskere, fagbevegelsen og de som vet hvor skoen trykker. De er alle sterkt kritiske til retningen regjeringen nå dreier barnehagepolitikken i, og de verktøyene som foreslås. De er kritiske til at regjeringens linje går for langt i å gjøre barnehagen mer lik skolen, at den går for langt i å skulle måle og teste ungenes ferdigheter mer enn det som skjer i dag, og at den overhodet ikke tar inn over seg at det viktigste som må på plass for å oppnå bedre kvalitet i barnehagen, gjøre barna mer skolemodne, bedre i språk og bedre rustet for resten av livet, er flere ansatte med riktig kompetanse.

Statsråden selv og flere representanter hittil i dag har gjentatt at det er ingen grunn til noe opprør, for folk har bare ikke forstått hva regjeringen egentlig mener i sakene og i meldingen. Vel, det er heller ikke første gang vi hører fra denne regjeringen at folk har misforstått. Det er etter hvert blitt et kjent mønster. Vi så det da debatten om reservasjonsretten raste. Vi så det da regjeringen svekket arbeidsmiljøloven, noe som førte til den første generalstreiken på 19 år, fordi en samlet fagbevegelse raste mot konsekvensene. Det gjorde ikke noe inntrykk på regjeringen – folk hadde bare ikke forstått at dette var til arbeidsfolks beste. Likestillingsministeren la før jul fram en stortingsmelding om likestilling som ikke vil føre til mer likestilling. Alle slaktet meldingen. Også her hadde fagfolk, fagbevegelse, NGO-er og folk flest misforstått – det blir visst mer pappaperm av å kutte i pappakvoten, og det blir visst mer likestilling av å jobbe mot den.

Og nå er vi der på barnehagefeltet også. Når en samlet bransje, anerkjente forskere, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget, Skolelederforbundet, tusenvis av enkeltmennesker, gjennom opprøret er bekymret, bør regjeringen gå i seg selv og se om det kanskje er regjeringen som har et problem – i det minste et kommunikasjonsproblem, siden alle tydeligvis misforstår regjeringen hele tiden. Eller er det kanskje sånn at denne regjeringen i sak etter sak rett og slett gjør et for dårlig forarbeid, lytter for lite til folk flest og fagfolk og gang etter gang legger fram politikk som blir stoppet i Stortinget?

Arbeiderpartiet lytter til dem som vet hva som fungerer for at kvaliteten skal bedres i alle barnehager. Vi bygde ut tilgjengelige barnehageplasser landet rundt da vi styrte, og vi jobbet med kvaliteten parallelt – sammen med og ikke mot barnehagesektoren selv. Gjennom to stortingsmeldinger, den siste i 2013, kom vi med over 40 tiltak for en bedre barnehagehverdag for ungene våre: tiltak for bedre språkutvikling, bedre verktøy for kartlegging og rammer for bruk av dokumentasjon, kompetanseheving for de ansatte, bedre arbeidsmiljø, bedre tilsyn og en bedre overgang mellom barnehage og skole – med sektoren på lag.

De fleste av disse forslagene er overhodet ikke fulgt opp av denne regjeringen, som etter at den har overtatt, har vist at den har nedprioritert barnehage. Nye ideer og bedre løsninger, løfter om løpende opptak og bedre kvalitet har blitt til økte køer, mer testing og måling og økte priser – og tapte muligheter, f.eks. når regjeringen velger å likebehandle private og kommunale barnehager økonomisk, men ikke lar kommunene få muligheten til å stille de samme kravene til kvalitet. Tapte muligheter viser den også når den lar være å forholde seg til stortingsflertallets vedtak om bemanningsnorm. Ja, det er faktisk ikke rart at det blir opprør.

Når vi i dag går imot en del av de tiltakene regjeringen har lagt fram, er det fordi de går for langt i å tenke systemer foran mennesker. De går for langt i å åpne opp for å måle det enkelte barn istedenfor å måle barnehagenes arbeid. Vi har bedre forslag til hvordan vi skal nå målet om økt kvalitet i barnehagene.

Den fremste kvalitetsfaktoren i barnehagene er de ansatte. Flere ansatte med rett kompetanse er det første som må til. Det overser regjeringen i meldingen, og med det overser den nok en gang stortingsflertallet, som senest før jul ba om at regjeringen skulle komme med en plan for hvordan denne bemanningsnormen skulle oppnås. Det velger de altså ikke å bruke tid på.

Det er gledelig at stortingsflertallet i dag parkerer noen av de mest upopulære tiltakene regjeringen har lagt fram. Vi sier nei til mer pålagt bruk av dokumentasjon, nei til økt måling av enkeltbarns ferdigheter. Vi har sammen med regjeringspartiene fått til et bedre forslag og en bedre modell for språkkrav for ansatte, som skal sikre bedre språknivå hos den ansatte, men samtidig ikke hindre fleksibilitet de stedene hvor dette ikke er et problem. Jeg håper at det forslaget som vi har kommet til enighet om, står seg også gjennom denne debatten, og at Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet velger å stemme for et forslag som bransjen selv synes er bedre.

I tillegg foreslår Arbeiderpartiet sammen med Kristelig Folkeparti og resten av opposisjonen flere gode tiltak for mer kvalitet i barnehagene. Vi aksepterer ikke at barn mobbes og stenges ute. Vi vil lovfeste barnehagebarnas rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø. Vi ber regjeringen vurdere om det skal være begrensninger på hvor store barnegruppene skal være. Vi vil gjøre tilvenningen til barnehagen så god som mulig og ber regjeringen vurdere hva som skal til, f.eks. at mor eller far får mer fri til å kunne være til stede i starten. Vi vil at det stilles krav om at hver eneste barnehage skal ha et godt norsk språkmiljø. Og vi mener at barna bør ha rollemodeller av begge kjønn.

Også partiene som ikke er representert i komiteen, Venstre, SV og Senterpartiet, har levert gode forslag, som vil gi økt kvalitet i barnehagen, som vi i dag støtter.

Samtidig som vi jobber for økt kvalitet, må vi ikke glemme at det er mange barn som ikke går i barnehage. Køene vokser med den blå-blå regjeringen. Skal vi fange opp alle som trenger litt ekstra, enten det er språkstøtte, voksenkontakt eller annet, må vi bygge nok plasser til at alle barn får et tilbud. På vegne av barna og småbarnsfamiliene må vi ha større ambisjoner for både innhold og kapasitet i barnehagene enn det denne regjeringen har. Jeg er svært glad for at stortingsflertallet i dag avviser regjeringens retningsskifte for barnehagesektoren og sier at den nordiske, gode barnehagemodellen fortsatt skal bestå.

Jeg tar både opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak alene i innstillingen og dem vi står sammen med Kristelig Folkeparti om.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Svein Harberg (H) [12:48:54]: Representanten Trettebergstuen er veldig opptatt av hvordan en nå setter stopp for noe som de er veldig imot. Et av forslagene er at det skal være en norm for språkutviklingen i barnehagen. Jeg tror jeg må be om en stemmeforklaring, for jeg leser i Trettebergstuens egen kronikk at hun viser til:

«I Oslo, for eksempel, krever den nye Arbeiderparti-byråden at alle barnehagene skal ha planer for systematisk observasjon av barnas språkutvikling.»

Og i forslag nr. 3, fra mindretallet i innstillingen, står det:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk» – og ikke nok med det, men også sette mål for «lek omsorg og sosial kompetanse».

Hva er det som gjør at det å sette tydelige og klare mål er greit, men at en norm ikke er greit?

Anette Trettebergstuen (A) [12:49:59]: Takk for spørsmålet, for det er her regjeringspartiene og opposisjonen virkelig skiller lag.

Vi tror på å stille krav til at barnehagene skal bedrive språkarbeid og kvalitetsarbeid på en mer systematisk måte, men det er barnehagene og de ansatte vi skal stille krav til, ikke til hva det enkelte barn skal kunne. Det regjeringen foreslår, er en norm og en standard for hva alle femåringer skal kunne. De som kjenner barn, og de som kjenner barnehagehverdagen, vet at det er en helt umulig oppgave, det virker mot sin hensikt.

Så er det også slik at man kan sette normer for, krav til og mål om hva det enkelte barn skal kunne, men så lenge ingen får i oppgave virkelig å sørge for at ungene kan det ved at man innfører en bemanningsnorm – med flere ansatte med mer kompetanse – så kan man teste og måle og norme seg grønn.

Regjeringen har altså foreslått en språknorm, men de sier nå at den skal være veiledende, ingen skal måles ut fra den. Da er det meningsløst, og da er vi tilbake til det som er Arbeiderpartiets politikk: Det er at barnehagene skal drive systematisk, godt (presidenten klubber) språkarbeid, gjennom f.eks. en veiledende (presidenten klubber igjen) …

Presidenten: Taletiden er omme.

Svein Harberg (H) [12:51:14]: Det er fortsatt uoppklart for meg, fordi en snakker om barnehagene og deres arbeid – som regjeringen gjør i sin sak, og som Høyre og Fremskrittspartiet gjør i innstillingen. Og så kommer altså det som Trettebergstuen trekker fram som det gode eksempelet, fra Oslo igjen – som jeg nesten må be om en forklaring på – at «alle barnehagene skal ha planer for systematisk observasjon av barnas språkutvikling», ikke av de ansattes arbeid med språket, men av barnas språkutvikling. For meg er det fortsatt en logisk brist her som jeg tror Trettebergstuen kan forsøke å oppklare.

Anette Trettebergstuen (A) [12:51:59]: Jeg er glad for at jeg får fortsette der jeg glapp i stad.

Poenget er at når barnehagene på en systematisk og god måte skal jobbe med barns språkutvikling, skal man gjøre det ved bruk av skjønn og der det er behov for det, ikke ved å sette én standard og én norm for hva barn skal kunne, men ved å gi de ansatte tillit, slik at de kan bruke sin pedagogiske utdannelse og ha tid til å følge opp de ungene de ser trenger hjelp.

I Oslo-barnehagen gjør de det den forrige regjering – altså bl.a. Arbeiderpartiet, da vi satt i regjering i 2013 – ba om. Med den reviderte Oslo-standarden for språkarbeid bruker de ansatte tid på å observere, vurdere og følge opp ungene, involvere foreldrene. De har tillit til at de ansatte sikrer ungene som trenger det, den ekstra oppfølgingen. Det er en modell som gjør at de ansatte bruker tid på de ungene som trenger det, ikke på å skulle måle og teste alle barn opp mot én meningsløs norm.

Svein Harberg (H) [12:53:03]: Det er ikke alltid en får svar i en replikkveksling, i hvert fall ikke slik at en forstår logikken i det.

Jeg skal gå litt videre. For det første registrerer jeg igjen at Arbeiderpartiet taler varmt for økt pedagogtetthet. Heller ikke i revidert budsjett nå kom det – så vidt jeg kunne se – en eneste krone til det. Det er vel ikke en helt logisk sammenheng i det heller.

Så til slutt: Det er 34 konkrete forslag i denne meldingen – som Anette Trettebergstuen betegner som en virkelighetsbeskrivelse uten tiltak – 34 tiltak. Arbeiderpartiet går imot tre–fire av dem – eller har nyanser av det. De andre 30 går de for. Hva har skjedd med de tiltakene – som ligger der – som Arbeiderpartiet støtter, men som omtales som om de ikke finnes?

Anette Trettebergstuen (A) [12:54:01]: Som jeg sa i innlegget mitt, går Arbeiderpartiet og en samlet opposisjon imot de tiltakene som går for langt. Jeg sa at denne meldingen inneholder mye god beskrivelse av utfordringene – det er vi alle enige om – og det er også en god del gode tiltak. De tiltakene som vi ikke kan støtte, er de som har ført til barnehageopprør – og således har tatt oppmerksomheten bort fra de gode forslagene. Det er ikke rart, for når vi ser at regjeringen tar til orde for mer bruk av dokumentasjon – selv om en i dag sier noe annet – språknorm, en mal for hva alle unger skal kunne, strikte språkkrav til de ansatte osv., er det å ta barnehagesektoren i feil retning.

Det vil ikke si at det ikke er ting i denne meldingen som vi alle støtter, men poenget er at hvis regjeringspartiene i dag hadde fått flertall for disse forslagene, hadde det gått ut over – og ikke styrket – kvaliteten i barnehagene.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:55:12]: Sammen med Kristelig Folkeparti fremmer Arbeiderpartiet to forslag om språk og språkarbeid. Vi ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse. I tillegg ber vi «regjeringen om ikke å utarbeide veiledende normer for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen.» Hva er Arbeiderpartiets begrunnelse for dette, og hva må til for at man kan forvente at barnehagen kan sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med språk, lek, omsorg og sosial kompetanse? Er dette noe vi bare kan vedta, og så forvente at det skal skje av seg selv?

Anette Trettebergstuen (A) [12:55:56]: Takk for spørsmålet.

Nei, det er ikke slik at vi politikere kan vedta hva de barnehageansatte skal oppnå med barna våre i barnehagen. Vi er nødt til å gi de ansatte tillit, tid og rom til å kunne ta vare på det enkelte barn, se det enkelte barns behov og følge opp det enkelte barn på egnet måte. Det er derfor vi i dag også bruker så mye tid i denne debatten på å minne regjeringspartiene om at det beste virkemidlet for å oppnå bedre kvalitet over hele linjen i barnehagen, ville vært å gjennomføre stortingsflertallets vedtak om en bemanningsnorm innen 2020 og økt pedagogtetthet. Det ville ha gitt bedre rom for å følge opp det enkelte barn og således ha ført til at barna våre ville få bedre språkutvikling, sosialisering og integrering og være bedre skodd for skolen.

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og resten av opposisjonen i dag stemmer ned de forslagene som tvert imot ville ført til at de ansatte skulle bruke tiden sin på mer dokumentasjon, mer papirarbeid, som ville tatt fokuset bort fra den kvalitativt gode oppfølgingen av barnehagebarna.

Audun Lysbakken (SV) [12:57:17]: Det er en glede å få stå sammen med representanten Trettebergstuen om veldig mange gode forslag i dag. Det er gjort godt håndverk i komiteen fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartis side.

Prosessen rundt denne meldingen har vist at en av de tingene vi ikke kan stole på når det gjelder denne regjeringen, er at den vil forankre arbeidet godt i sektoren med dem som kjenner barnehagen best – de som jobber der, de som forsker på barnehagen, de som sitter på fagkompetansen. Det ligger allerede inne forslag og merknader som understreker dette fra Arbeiderpartiets side, men nettopp på grunn av den erfaringen har SV ønsket å gå enda mer konkret til verks og få vedtatt at arbeidet med rammeplanen må foregå gjennom en prosess hvor profesjonen selv deltar.

Derfor vil jeg gjerne utfordre representanten Trettebergstuen på om Arbeiderpartiet vil bli med på det, så vi er helt sikre på at vi har bundet opp statsråden godt nok.

Anette Trettebergstuen (A) [12:58:17]: Representanten Lysbakken har helt rett i at denne meldingen og den behandlingen den får her i dag, og det opprøret den har skapt, er et resultat av en regjering som ikke gjør forarbeidet sitt godt nok, som ikke lytter til forskere, fagfolk og bransjen selv, og heller ikke til det folk flest er opptatt av, som er – og vil føre til – bedre kvalitet i barnehagen.

Da representanten Lysbakken selv satt i regjering og styrte sammen med Arbeiderpartiet, og vi la fram vår melding om kvalitet i barnehagen, var nettopp det med en inkluderende prosess rundt revidering av ny rammeplan, en av forutsetningene for en ny rammeplan.

SV sitter ikke selv i komiteen, men jeg kan trygge representanten Lysbakken på at vi er helt enige om at når nå rammeplanen skal revideres, må det gjøres med bred involvering fra dem som vet hvor skoen trykker – fagfolkene i bransjen selv og pedagogene. Det forslaget vi har lagt fram i innstillingen som går på det, dekker det synet som representanten Lysbakken her tar til orde for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:59:40]: Kristelig Folkeparti er svært glad for at barnehagen virkelig er blitt satt på dagsordenen i Stortinget. Både lovproposisjonene og meldingen vi har til behandling i dag, har skapt et stort engasjement, og det engasjementet skal vi politikere med ansvaret for landets barnehagepolitikk være veldig glad for. Sakene vi har til behandling, har skapt sterk debatt, og slik komiteen har arbeidet med lovforslagene og meldingen, tror jeg det er riktig å si at Stortinget har lyttet til de signalene som har kommet, ikke minst fra barnehagesektoren selv.

I tillegg til de to lovproposisjonene behandler vi barnehagemeldingen, Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Dette er altså en barnehagekvalitetsmelding, og selv om komiteen er enig i mye, må statsråden ha meg unnskyldt, for jeg ble både forundret og skuffet over at denne kvalitetsmeldingen ikke inneholdt noe om det som virkelig kunne ha gitt barnehagene et stort kvalitetsløft, nemlig bemanningsnorm og barnehagelærernorm. Det vil jeg komme tilbake til, men dette var svært skuffende, og statsråden får i dag rikelig anledning til å forklare hvorfor dette ikke er løftet fram i meldingen.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag til endringer i Prop. 33 L, med noen unntak, aller først og viktigst forslaget om ny § 2 første ledd i barnehageloven. Når vi fremmer forslag der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til endring i § 2, er det på grunn av dette: Med flertall for en slik løsning vil regjeringen få en mulighet til å starte opp dette arbeidet med utgangspunkt i stortingsflertallets holdning.

Proposisjonene og meldingen har et helt annet utgangspunkt enn det stortingsflertallet står for, slik vi har oppfattet det. Det er tydeliggjort gjennom de siste ukene. Både selve lovteksten og proposisjonene er blitt et lappverk av motstridende signaler og føringer, og det er svært uklart i hvilken grad det vil fungere som et styringsverktøy. Slik vi har forstått det, setter vi ikke barnehagen i en lovløs tilstand av den grunn. Barnehagene er fortsatt underlagt personopplysningsloven.

Vi ønsker ikke setningene i regjeringspartienes lovforslag om rutine for dokumentasjon. Dette innebærer en lovpålagt plikt til dokumentasjon, og med teksten i proposisjonen og meldingen blir dette et feil signal til sektoren. Dersom det er behov for en lovhjemmel for behandling av personopplysninger som skal ivaretas, er det nok bare å omtale dette, og ikke «rutine for dokumentasjon». Bakgrunnen for vår skepsis her handler bl.a. om at regjeringen i proposisjonen skriver det ikke skal skilles mellom dokumentasjon, vurderinger og kartlegginger osv., slik vi peker på i merknadene våre.

Så er vi veldig skeptiske til innledningen i merknaden som søker å forsikre om at det ikke skal skje noen endringer i forhold til dagens lov og rammeplan. Vi mener et problem i dag er at dagens lov og rammeplan tolkes forskjellig. Etter manges syn er mye av dagens praksis i barnehagen langt utenfor rammeplanens intensjoner. Derfor mener vi absolutt ikke det er betryggende å skrive:

«Det foregår i dag, i tråd med dagens rammeplan, systematisk observasjon, dokumentasjon og vurdering av både barnehagens virksomhet og av enkeltbarn.»

Dette kan være sant, men det er like sant at det også foregår slik praksis som absolutt ikke er i tråd med det vi forstår som intensjonen i dagens rammeplan. Vi er i tvil om det er ønskelig å legitimere slik praksis gjennom det nye forslaget.

Kristelig Folkeparti mener regjeringspartienes forslag til ny § 2 er bedre enn regjeringens forslag, men Kristelig Folkeparti vil votere for å be om et eventuelt nytt forslag fra regjeringen, dersom det er slik at det er nødvendig med en lovhjemmel for behandling av personopplysninger. Vi opplever at det er for mange uklarheter i det som samlet ligger her i dag, til at vi vil votere for noe annet.

Kristelig Folkeparti voterer for regjeringens forslag til tilsynsordning under forutsetning av at dette evalueres etter to år, og dersom evalueringen viser at kommunenes tilsynsansvar ikke blir ivaretatt på en god og kvalitetssikker måte, vil veien være kort her på Stortinget til å fremme forslag om et uavhengig tilsyn.

Kristelig Folkeparti fremmer også dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest høsten 2016, fremme en sak for Stortinget der regjeringens arbeid med bemanningsnorm og barnehagelærernorm gjøres rede for.»

Regjeringen har altså som sagt lagt fram en melding om kvalitet i barnehagen som ikke med ett eneste ord omtaler det Kristelig Folkeparti mener er det aller viktigste for kvaliteten i barnehagen, bemanningsnorm og barnehagelærernorm – nok voksne og nok barnehagelærere. Kristelig Folkeparti mener dette er helt grunnleggende, for med nok barnehagelærere sikrer vi kvalitet gjennom kompetanse og kunnskap.

Regjeringens løsning er å prøve å sikre kvalitet gjennom normer og standardisering. Normer skaper ikke kvalitet, og barn blir ikke bedre av å måles. God nok kvalitet i alle barnehager sikrer vi med krav om nok voksne på jobb hele dagen og med krav om nok barnehagelærere i alle barnehager.

Kristelig Folkeparti vil ikke ha språknorm, utbyttekrav, mer kartlegging og dokumentasjon. Vi fremmer derfor disse forslagene, og håper Stortingets flertall voterer til barnas beste:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å utarbeide veiledende normer for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.»

Det handler om at vi ikke skal stille målkrav til hvert enkelt barn. Det er barnehagens arbeid som det skal fokuseres på i rammeplanen, ikke enkeltbarnets prestasjoner. Vi lytter til fagfolkene som sier at målstyring av små barn vil drepe lærelysten og virke mot sin hensikt.

Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i dag gir klar beskjed om at vi ønsker å videreføre den norske og nordiske barnehagetradisjonen. For Kristelig Folkeparti er en av hovedstolpene i barnehagepolitikken: Ikke gjør barnehagen til skole! La omsorg og lek prege sektoren og la læring komme gjennom lek! Kristelig Folkeparti har stor tro på den nordiske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt.

De yngste barna ble litt borte i denne meldingen fra regjeringen. I Stortinget løfter vi dette perspektivet. De yngste trenger små barnegrupper, de trenger å tilhøre en barnegruppe, og de trenger god tid til tilvenning. Ikke minst er det viktig for de yngste barna at det er nok voksne til stede hele dagen, og at det er nok barnehagelærere i barnehagen.

Så er Kristelig Folkeparti glad for at alle partiene i komiteen stiller seg bak dette forslaget om mobbing:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

Vi er enige om at det er behov for ytterligere lovstøtte for barnehagens relasjons- og antimobbearbeid. Dette er et viktig skritt i det videre arbeidet med mobbing også i barnehagene.

Så til Prop. 103 L. Kristelig Folkeparti voterer for regjeringens forslag til endringer i Prop. 103 L, med bare ett unntak. Når det gjelder fritaket i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, mener Kristelig Folkeparti at det bør videreføres. Barnehagelovutvalget argumenterte med at redusert foreldrebetaling for denne gruppen barn kan stimulere til økt barnehagedeltakelse. Det er sannsynlig at barnehagedeltakelse kan ha særlig positiv effekt for disse barna, og fratrekk i foreldrebetalingen kan bidra til at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp lettere kan ses i sammenheng med barnets barnehagehverdag. For familier med inntekter over inntektsgrensen i moderasjonsordningene og med høye utgifter vil en fjerning av refusjonsordningen være av økonomisk betydning. Vi mener det er uheldig, og vi fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med fradrag i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.»

Så vil jeg i et senere innlegg komme tilbake igjen til andre ting i Prop. 103 L, bl.a. det som har med flytting av datogrensene å gjøre og hvordan det skal forstås. Jeg må også i et senere innlegg ta opp hvordan Kristelig Folkeparti vil votere i disse sakene.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [13:09:34]: Nok en gang har jeg lyst til å pirke litt ved bemanningsnormen. Stortinget har jo vedtatt – og det er blitt sagt gjentatte ganger fra talerstolen her nå – en bemanningsnorm og bedt om en opptrappingsplan, og ikke en budsjettplan som det blir hevdet. Det er ikke blitt fulgt opp i meldingen, og vi har hørt unnskyldningen fra representanten Harberg, og det kommer sikkert en fra statsråden.

Jeg hører skuffelsen i representanten Bekkevolds innlegg, og jeg gir ham muligheten til å utdype enda mer skuffelse. Hva tenker egentlig Kristelig Folkeparti om at regjeringa ikke følger opp vedtak som er gjort her i Stortinget, og at vi nok en gang må foreslå dette?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:10:18]: I mitt innlegg prøvde jeg å gi uttrykk for dette, men selvfølgelig innenfor det parlamentariske språks rammer, for jeg ble både skuffet og forbauset over at vi i meldingen ikke på noe som helst sted kunne se at dette viktige området ble løftet, til tross for at statsråden har vært veldig tydelig på at dette skal komme på plass innen 2020.

Så hører det med til historien at Kristelig Folkeparti har vært mer utålmodig enn det. For to år siden sa vi at dette må vi få plass til allerede i 2016. I vårt alternative statsbudsjett la vi inn 300 mill. kr til et kvalitetsløft i barnehagen, som handlet om bemanningsnorm og barnehagelærernorm. Så det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti er skuffet, og vi forventer å få en sak til Stortinget høsten 2016, hvor regjeringen forteller Stortinget hvordan det arbeides med denne normen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Representanten Bekkevold nevnte et forslag – er det et forslag som er tatt opp?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:11:29]: Ja, det er et forslag som er tatt opp, men det er så mange forslag nå, og jeg trenger litt tid for å kunne gjøre rede for dem.

Presidenten: Det skal representanten få. Det ser ut til å være en stund til vi er ferdig med debatten.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:11:41]: Vi må gjøre dette ordentlig.

Kjersti Toppe (Sp) [13:11:53]: Det er mange saker og mange forslag å ta stilling til om ein ikkje sit i komiteen. Eg skal prøva å gå igjennom dei på ein god måte for å synleggjera Senterpartiet si stilling i desse sakene.

Når det gjeld sak nr. 6, om endringar i barnehagelova og opplæringslova, kjem Senterpartiet til å støtta at regelverket om barn under opplæringspliktig alder vert flytta frå opplæringslova til barnehagelova, slik det er skissert i proposisjonen, og at kommunen si plikt til å leggja til rette barnehagetilbodet for barn med nedsett funksjonsevne vert flytta på same måte.

Vi støttar òg forslaget om at barn fødde i september og oktober skal få rett til barnehageplass frå den månaden dei fyller eitt år. Vi føreset at regjeringa sikrar at dette vert gjort på ein måte som sikrar kvaliteten i tilbodet.

I denne saka vil vi òg støtta forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet, om å gjennomgå finansieringa av barnehagane med sikte på at likeverd i tilskot skal føresetja likeverd i krav til kvalitet og tilgjengelegheit.

Til sak nr. 7, om endringar i barnehagelova, støttar Senterpartiet forslaget om å gi Fylkesmannen heimel til å føra tilsyn med barnehagar i særlege tilfelle, men at kommunane framleis skal ha hovudansvaret for tilsynet med barnehagane. Dette er ei veldig viktig sak, som eg sjølv har vore opptatt av som lokalpolitikar, for eg har sett at tilsynet med barnehagar ikkje har fungert etter hensikta, og at det ofte er Arbeidstilsynet som må trå til viss det er eit eller anna f.eks. med inneklimaet. Dette er ei forbetring. Senterpartiet har landa på at det vert eit noko meir uavhengig tilsyn, og det trur eg kan styrkja kvaliteten i tilbodet. Regjeringa føreslår i denne saka òg:

«For å sikre tidlig innsats og et tilrettelagt barnehagetilbud til barnegruppen og det enkelte barn foreslår departementet at det i barnehageloven presiseres at det pedagogiske tilbudet skal dokumenteres og vurderes.»

Barnehagelova inneheld ingen føresegner om dette i dag.

Senterpartiet er klare på at vi ikkje ønskjer ei retning der vi får ein masse kartlegging av barn i barnehagane, og vi meiner at kompetanse og utvikling hos enkeltbarn berre skal dokumenterast dersom det er gode pedagogiske grunnar til det. Vi støttar difor Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti sitt forslag i innstillinga om å be regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd som tar vare på eit eventuelt behov for lovheimling for behandling av personopplysningar, men som på ingen måte legg til rette for meir dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barnet.

Vi støttar òg forslag nr. 2 i innstillinga, frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, om å be regjeringa fremja ei sak om regjeringa sitt arbeid med bemanningsnorm og barnehagelærarnorm, og vi kan støtta Venstre sitt forslag nr. 4, subsidiært, men vi meiner at forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, der vi går rett imot § 2, er det beste forslaget.

Når det gjeld barnehagemeldinga, er det ei utruleg viktig og kjærkomen sak, og alle kan vera einige i dei overordna målsetjingane, at vi skal ha trygge barnehagar, at vi skal ha høg kvalitet, og at vi skal ha ein barnehage som er tilgjengeleg for alle, der barn skal trivast, utvikla seg og læra. Så skal vi ha tilbod som er tilgjengelege, uavhengig av familiebakgrunn. Tittelen på barnehagemeldinga er «Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen». Vi meiner at tittelen er veldig god, men at innhaldet ikkje lever opp til tittelen.

Eg har gjort meg éi betraktning – det har òg vore sagt mykje om det i denne salen i dag, nemleg: Kvifor har vi barnehagar i Noreg? Er det for at vi skal sørgja for at ungane vore vert skuleklare? Er det for at vi skal sørgja for at ungane våre får ei god utdanning? Det er første steget i utdanningsløpet, vert det sagt. Er det for å sikra integrering? Er det for at ein skal få eit godt arbeid? Eg har lyst til å presisera at alle desse barnehagedagane er jo sjølve livet. Det er sjølve livet til ungane våre, og det har ein eigenverdi å vera i ein barnehage. Ein barnehage er ikkje eit verkemiddel for å oppnå noko seinare i livet, det er livet der og da. Fire eller fem år er lang tid, det er ein heil barndom, og eg har lyst til å forenkla dette til ei veldig enkel setning om kva som må vera føremålet: Det må vera gøy å gå i barnehagen. Eg trur at viss ein har det gøy i barnehagen, så lærer ein òg alt dette andre.

Det var ei personleg ytring.

Senterpartiet har levert fleire forslag i saka, og eg skal prøva å gå igjennom dei, slik at salen vert informert om korleis vi tenkjer.

Vi har eit eige forslag om i ei bemanningsnorm å vurdera krav om minst 50 pst. barnehagelærarar og 25 pst. barne- og ungdomsarbeidarar i barnehagen. Dette er i tråd med det som kom inn i høyringa i saka.

Vi har eit forslag der vi ber regjeringa ta vare på den nordiske barnehagetradisjonen, der utvikling og læring skjer gjennom fri leik, og difor ikkje gi barnehagekvardagen eit tydelegare skuleførebuande innhald i ny rammeplan. Med dette forslaget vil eg presisera at vi ikkje meiner at overgangen barnehage–skule ikkje må forbetrast. Den må forbetrast, som det også er omtalt i meldinga, men når det gjeld akkurat overgangen barnehage–skule, sluttar vi opp om det som står i meldinga om at departementet vurderer ei lovfesting av dette samarbeidet for å sikra dei gode overgangane. Men vi ønskjer ikkje ein barnehage som legg meir vekt på å vera skuleførebuande.

Vi har eit forslag der vi ber regjeringa sikra at ny rammeplan ikkje gir føringar for auka krav til dokumentasjon og kartlegging av enkeltbarn som ein del av den pedagogiske verksemda.

Vi har eit forslag om å be regjeringa i ny rammeplan gi tillit til pedagogane i barnehagane ved å tydeleggjera at barnehagelærarane er sentrale i val av pedagogiske og metodiske verktøy, og at slike val som hovudregel skal vera den pedagogiske leiinga i barnehagen sitt ansvar.

Vi har eit forslag om å be regjeringa i rammeplanen styrkja barnehagen sitt ansvar for å ta vare på morsmålet til barna og moglegheita til ei god språkleg utvikling, auka den fleirkulturelle kompetansen i barnehagen og styrkja foreldra sin rett til medverknad. Det er forbausande at det er så lite snakk om morsmål, men berre om norsk som andrespråk i denne debatten.

Vi har eit forslag om å be regjeringa i rammeplanen sørgja for at i skulekrinsar med nynorsk skal både offentlege og private barnehagar bruka nynorsk i barnehagen. Dette er eit utspel frå bl.a. Mållaget. Det gjeld f.eks. å ha nynorske bøker tilgjengeleg.

Vi har eit forslag om ikkje å endra fordelinga av det øyremerkte statsstilskotet for tiltak for betre språkforståing blant minoritetsspråklege barn i førskulealder. I dag er det ei ordning som blir gitt i alle kommunar, og tilskotet vert fordelt etter kor mange minoritetsspråklege barn som skal vera i barnehagen. No vert dette tilskotet sentralisert til dei byane som har veldig mange minoritetsspråklege, og andre kommunar får inga støtte. Senterpartiet er imot den omlegginga.

Vi har eit forslag der vi ber regjeringa sikra at rammeplanen set tydelegare krav om eit systematisk og formalisert samarbeid mellom barnehage og barnevern, slik at barnehagane vert betre på å senda bekymringsmelding ved mistanke om omsorgssvikt og/eller overgrep.

Vi har eit forslag der vi ber regjeringa følgja opp målsetjinga i Meld. St. 19 for 2014–2015, folkehelsemeldinga, om å vurdera ei eiga lov om barns arbeidsmiljø. Eg ser at i proposisjonen her så vert det vist til folkehelsemeldinga, men leddsetninga om at ein skal vurdera ei eiga lov om barns arbeidsmiljø, er ute av proposisjonen. Eg har av og til elefanthukommelse, og eg hugsar dette veldig godt fordi regjeringspartia gjekk ut og gjorde dette til ei nyheit. Eg synest det forslaget er bra. Forslaget i romertalsvedtaket om å sikra lovheimelen, jf. opplæringslova § 9 a, kan vi stemma for subsidiært, men vi veit jo korleis det er i skulen. Det er ikkje bra nok, og eg har stor sans for å vurdera ei eiga lov om barns arbeidsmiljø.

Vi har eit forslag om å sikra tiltak som fører til at det vert rekruttert fleire menn i barnehagen, og vi kjem til å stemma subsidiært for Venstres forslag.

Elles ser det ut som om eg må koma opp igjen og forklara resten av stemmegivinga.

Men eg fremjar i alle fall Senterpartiet sine forslag i saka.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun har referert til.

Iselin Nybø (V) [13:22:18]: Denne saken har, som flere har vært inne på allerede, skapt et stort engasjement i barnehagesektoren. Det er ikke uten grunn. Det er vesentlige endringer regjeringen har foreslått, og da er det positivt at profesjonen engasjerer seg og gir uttrykk for hva de mener er en god utvikling av barnehagene.

En av de sakene som har vært mye diskutert, er det som går på innsamling og kartlegging av personopplysninger. For Venstre er det viktig at barnehagen er noe annet enn skole. Det er leken som skal stå i fokus i barnehagene. Så er det klart at det er mye læring i lek, og slik skal det også være. Barnehagen er en viktig arena for læring. Det kan vi f.eks. se på språk. For de ungene som sliter med språket, er barnehagen en viktig arena for språkopplæring. For de ungene som ikke snakker norsk hjemme, er barnehagen kanskje den viktigste arenaen for å lære seg norsk. Så er det heldigvis slik at de aller fleste ungene går i barnehagen, og sammen med regjeringen har Venstre og Kristelig Folkeparti gjort en viktig innsats for å få ned prisen for dem med lavest inntekt, slik at det ikke er noen unger som blir holdt utenfor den viktige arenaen av økonomiske årsaker.

I våre barnehager har vi hele spekteret av unger. Vi har unger med store funksjonshemninger. Vi har unger med lettere funksjonshemninger. Vi har unger med dysleksi. Vi har unger med dyskalkuli. Vi har unger med atferdsvansker, og vi har unger uten noen nevneverdige utfordringer. Vi har unger med vanskelige forhold hjemme, osv., osv. Heldige er vi som har et slikt system som kan ivareta hele mangfoldet av unger.

Når et så stort spekter av unger er samlet på én arena, sier det seg selv at her er det ulike forutsetninger, ulike utfordringer, ulike oppfølginger som skal gjennomføres. Barnehager over det ganske land driver med kartlegging av unger. De finner ut hva som trengs av oppfølging, de gjennomfører oppfølgingen, de har dialog med foreldre, osv. Det er vel ingen som ønsker at det ikke skal foretas noen kartlegging av unger. Det vi er skeptisk til, er kartlegging av alle unger, uavhengig av om det er behov for det eller ikke.

I forbindelse med kartlegging og oppfølging er det helt nødvendig at barns personvern ivaretas. Det kan ikke være slik at unger skal ha et svakere personvern enn det resten av befolkningen har. Vi har fått klare tilbakemeldinger fra bl.a. Datatilsynet om at det er nødvendig å rydde opp i hjemmelsgrunnlaget. Dette er en jobb som må gjøres av departementet.

Det er likevel nødvendig å presisere at en slik opprydding, eller klargjøring, ikke skal bety at barnehagene skal begynne å kartlegge eller måle mer enn de gjør i dag. Tvert imot kan det være grunn til å se på om de kartlegges litt vel mye i dagens barnehager. Derfor har Venstre lagt fram et forslag, som vi mener ivaretar nødvendigheten av å rydde opp i hjemmelsgrunnlaget som barnehagene har for å følge opp de ungene som har behov for en spesiell oppfølging. Hvis dette forslaget ikke får flertall, vil vi selvfølgelig stemme subsidiært for det mindretallsforslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

Slik vi i Venstre ser det, er det viktigste i å sørge for barns utvikling at vi har kompetente voksne i barnehagene. Det er ikke likegyldig om vi fyller barnehagene med voksne som har barnefaglig kompetanse, eller om det å være en voksen i seg selv er kvalifikasjon nok. Det å drive pedagogisk arbeid med barn er ikke lettere bare fordi ungene er små. Etter hva jeg kan forstå, må det være mye vanskeligere jo mindre ungene er, og da er det større grunn til å fylle barnehagene våre med folk som vet hva de holder på med. Vi støtter det forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om en bemanningsnorm, men vi ønsker ikke at dette bare skal handle om barnehagelærere. Vi mener vi også må inkludere dem som har fagbrev. Venstre har et uttalt mål om at 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere, og at 80 pst. skal ha barnefaglig kompetanse. På den måten fyller vi barnehagene med folk som kan se det enkelte barn, som vet hvilke utfordringer de har, og hvordan man best bør jobbe med de utfordringene innenfor de rammene barnehagen skal være. Det fremmer vi også forslag om i dag.

Vi fremmer også forslag hvor vi ber regjeringen se spesielt på hvordan vi kan rekruttere menn til barnehagesektoren. Det er altfor få menn som jobber i barnehagene i dag, og det er av stor verdi at begge kjønn er representert i dette yrket. Jeg er derfor glad for at flere har uttrykt støtte til det forslaget tidligere i debatten.

Vi har registrert at komiteen nå innstiller på at det ikke skal lovfestes et nivå for norskkompetanse for de ansatte i barnehagene. Dette er ikke Venstre enig i. Vi mener at norskkunnskapene til dem som jobber så tett på unger, er viktig. Barnehagen er, som jeg tidligere har sagt, kanskje den viktigste arenaen for norsk språk hos mange unger, og da er det ikke likegyldig om de ansatte kan norsk eller ikke.

Når dette diskuteres, får vi ofte høre at det vil være uheldig om man skal stille slike krav, fordi barnehagene er en plass der f.eks. mange innvandrere kan få jobb. Vi er selvfølgelig ikke imot at det også skal kunne være praksisplasser i barnehagene, slik som det kan være på de aller fleste andre arbeidsplassene i dette landet. Men det kan ikke være slik at barnehagene skal være en plass der de som ikke får jobb andre plasser, blir plassert. Ungene våre er det viktigste vi har. Gode norskkunnskaper er viktig når ungene begynner på skolen. Vi mener det må kunne stilles krav til norskkunnskapene til de ansatte. Vi vil derfor ikke støtte det forslaget fra komiteen og fremmer et eget forslag på dette punktet. Hvis vårt forslag får flertall, må regjeringen komme tilbake til Stortinget og fremme et forslag til lovendringer. Da forutsetter vi selvfølgelig at man tar høyde for at det skal kunne være en viss fleksibilitet i barnehagene, slik at det f.eks. er rom for å ta inn folk i praksisplasser. Vi forutsetter at nødvendige unntak fra en slik bestemmelse vil bli drøftet og framkomme i en slik sak, som regjeringen i så fall må komme til Stortinget med.

Som jeg har sagt tidligere, ønsker Venstre at 50 pst. av de ansatte skal være utdannet barnehagelærere, og at 80 pst. av de ansatte skal ha barnefaglig kompetanse. Dersom vi klarer å oppfylle dette på et tidspunkt, har vi i stor grad løst de norskutfordringene som er, for har man den utdannelsen, har man også de språkkunnskapene som trengs.

Når det gjelder språknorm for ungene, er vi helt på linje med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Vi ønsker ikke det. Unger er forskjellige, og det skal de få lov til å være. Vi er redd for at en slik språknorm vil måtte medføre en storstilt kartlegging og mye byråkrati. Det er ressurser som blir bedre brukt i møte med enkelte barn. Vi må heller fokusere på antallet ansatte og kompetansen til de ansatte vi har.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Venstre har levert inn.

Presidenten: Representanten Iselin Nybø har tatt opp de forslag hun refererte til.

Audun Lysbakken (SV) [13:30:20]: Nå går nesten alle barn i Norge i barnehage før de begynner på skolen. SV er veldig stolt over å ha bidratt til den barnehagereformen som ble gjennomført i vår regjeringstid, og som gjorde det mulig. Det er kanskje det største og viktigste løftet for den norske velferdsstaten på mange tiår.

Det betyr en ny hverdag for norske barn og for norske familier. Flere barn får muligheten til å ta del i den læringen, den trivselen, den utviklingen av nysgjerrighet, sosial kompetanse og språk, og de trygge rammene rundt hverdagen som barnehagene betyr. Det betyr også en enklere hverdag for familiene. Det betyr at flere kan ta del i arbeidslivet, og det betyr over tid – er jeg overbevist om – sosial utjevning, for barnehagen er en arena for å gi ulike barn like muligheter. Det er en viktig arena for kampen mot Forskjells-Norge, for å skape et samfunn som ikke gir opp ett eneste barn.

Det var et modig politisk valg å gjennomføre barnehagereformen. Som alle store reformer var den også krevende. Ikke minst var den store mangelen på nok utdannede barnehagelærere en utfordring. Til tross for det har undersøkelser vist at kvaliteten på barnehagetilbudet holdt tritt, tross den enorme utbyggingen. Det er takket være den fantastiske innsatsen som ansatte, profesjonsutøvere og barnehageeiere la ned i denne perioden.

Men selv om det er veldig mye positivt å si om det vi har lagt bak oss, er det helt klart behov for kvalitetssikring og utvikling av kvaliteten i barnehagene våre. Derfor fremmet også daværende statsråd Kristin Halvorsen barnehagemeldingen Framtidens barnehage våren 2013. Det er interessant å se at flere av de forslagene som kom opp i den meldingen, blir fulgt opp også av nåværende regjering. På en del områder følger Torbjørn Røe Isaksen opp god rød-grønn barnehagepolitikk, og det er jeg glad for.

Allerede i forordet til den meldingen slo Kristin Halvorsen fast følgende:

«Den norske barnehagetradisjonen er verdifull. Den tar utgangspunkt i at barndommen har en verdi i seg selv. Det er viktig at barn har det fint her og nå og har gode opplevelser hver dag. I norske barnehager er leken det viktigste utgangspunktet for læring.»

Det synet var et bevisst verdivalg. Det er også utgangspunktet for de bekymringene jeg og SV har knyttet til den meldingen vi nå behandler. Derfor stilte jeg spørsmål til kunnskapsministeren tidligere i vår om å få en redegjørelse for departementets manglende involvering av profesjonen selv i utarbeidelse av ny rammeplan.

Så har kunnskapsministeren gang på gang forsikret oss om at jo, han er også opptatt av å ta vare på den norske barnehagemodellen. Men det er vanskelig å tro på det når flere forslag går i stikk motsatt retning av det vi til nå har bygd barnehagene våre på. Det gjelder forslaget om innføringen av en veiledende språknorm. Språkforskere sier det er umulig å lage en komplett norm – at en statlig norm vil oppfattes som et vedtatt mål for barns språk i barnehagen, uansett hva regjeringen sier. Forslaget om at en ny rammeplan skal tydeliggjøre det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid, er også en helt annen måte å tenke på – en grunnleggende filosofi, en grunnleggende tankegang for barnehagens retning.

Ekskluderingen av fagmiljøene selv i arbeidet med ny rammeplan er også et viktig brudd med det som har vært en av grunnene til at norske barnehager holder så høy kvalitet som de gjør. Derfor er jeg glad for at vi i dag kan danne flertall mot regjeringen på en rekke av disse avgjørende punktene. Det er også derfor SV fremmer et eget forslag i dag, som i enda større grad konkretiserer bestillingen til statsråden om å ta profesjonen med i arbeidet med ny rammeplan.

En god barndom varer hele livet. Vi må bruke de store pengene på de små menneskene – barna våre. Det er den beste investeringen i Norges framtid. Men da må vi også la barn få være barn, og ikke gå på den store misforståelsen at det å gjøre barnehagen mer som skolen er den riktige måten å legge til rette for mer læring på. Den riktige måten å legge til rette for at barn lykkes i skolen, er tvert imot å la barn få være barn og la leken stå i sentrum i barnehagene.

Med dette skal jeg ta opp det forslaget som er omdelt i salen, og bare si at siden komiteen av en eller annen grunn har gitt SV halvparten av taletiden til de andre partiene, rekker jeg ikke engang å redegjøre for vår videre stemmegiving, så det skal jeg tegne meg på nytt for å gjøre.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:35:58]: Som flere har nevnt, har det vært mye debatt rundt barnehagemeldingen. La meg bare være helt klar på at den debatten ikke skyldes misforståelser, den debatten skyldes uenigheter. Så er det ikke alle uenighetene som f.eks. særlig Arbeiderpartiet har dratt fram, som er reelle uenigheter. Det er mye vi er enige om, som står der klart og tydelig fra regjeringen: at barnehagen ikke skal være skole, at vi ikke skal ha individuelle læringsmål for det enkelte barn, og at vi skal bevare den nordiske barnehagetradisjonen.

Så er det heller ikke slik at det har vært entydig negativt, snarere har meldingen og de brede trekkene av det regjeringen foreslår, fått stor støtte i mange miljøer – fra kommunenes egen organisasjon, fra Private Barnehagers Landsforbund, 50 pst. av norske barn går i private barnehager, fra flere barnehager som har hatt høringsinnspill, og ikke minst også fra viktige organisasjoner som Dysleksi Norge, som ikke nødvendigvis støtter alt, men som støtter hovedretningen nettopp fordi de er så opptatt av å fange opp de barna som i dag glipper.

Men så er det også en del ting– selv om vi har enighet om noe – som det er reell uenighet om. Flertallet i Stortinget gir i dag klar beskjed om at det er særlig to forslag de ikke ønsker. Det er en veiledende språknorm, og det er det vi har kalt en utbyttebeskrivelse. Det betyr selvfølgelig at de forslagene legges vekk.

Jeg har også lyst til å si til alle som har engasjert seg i debatten både i salen og utenfor, at vi følger debatten, og vi hører det ropet som kommer om at man vil involveres tettere i prosessene videre. Vi har ikke planer om å sitte inne på et møterom i departementet og skrive en rammeplan. Vi skal engasjere og involvere profesjonen. Vi kommer også til å ta initiativ etter dette, bl.a. sammen med Utdanningsforbundet, for å se om vi kan finne noen felles arenaer hvor vi kan få en diskusjon med utgangspunkt i det flertallet i Stortinget stiller seg bak.

Så er det mye som det gis klarsignal for at vi skal jobbe videre med. Og det er viktige ting. Det dreier seg f.eks. om en rammeplan som har enda klarere krav og forventninger til barnehagenes arbeid med språk, slik at vi klarer å fange opp de barnehagebarna som i dag faller ut. En rammeplan som er tydeligere og et bedre verktøy – i dag er den også veldig omfangsrik, kanskje man skal gjøre noe med det. En rammeplan for barnehagen som tydeligere tar opp i seg at det er en forskjell på miljøet rundt en ettåring og miljøet rundt en femåring. En rammeplan og et regelverk som klarere sier noe om overgangen mellom barnehage og skole, som mange kommuner får til veldig bra, men der altfor mange svikter. Og lovverk også – for å ha en sikkerhetsventil gjennom at man får et uavhengig tilsyn gjennom Fylkesmannen, sånn at man skal kunne gå inn og sjekke dersom foreldre, ansatte eller Fylkesmannen selv mener at kommunen ikke tar sitt tilsynsansvar og gjør det godt nok.

Betydningen av en god start i livet kan ikke undervurderes. Jeg har egentlig to innfallsvinkler til barnehagediskusjonen. Det ene er at barnehagen i dag ses på på en annen måte enn før. Barnehagen har vært begrunnet med likestilling, med samfunnsøkonomi fordi begge foreldrene kan være ute i arbeid, og med kampen mot Forskjells-Norge. Alt det er viktig, og barnehagen bidrar til alt det, men først og fremst handler barnehagen om de barna som går der. I mange år har de viktigste prioriteringene dreid seg om antallet plasser. Nå må de viktigste prioriteringene dreie seg om innhold og kvalitet for barna.

Det andre er at det er for store forskjeller mellom barnehager i dag. Vi kan se det på variasjon i bemanning. Vi kan se det på variasjon i antall barnehagelærere. Vi kan se det på resultater fra undersøkelser som viser variasjon i hvor systematisk, grundig og godt det pedagogiske arbeidet som planlegges og gjennomføres, er. Målet er selvfølgelig ikke at de som jobber virkelig bra, skal jobbe dårligere, men at vi skal få flere barnehager til å jobbe enda bedre, og – må jeg legge til – flere barnehageeiere, både private og offentlige, til å jobbe enda bedre. Det er derfor jeg mener at rammeplanen er et så viktig verktøy. Rammeplanen må beskrive enda klarere enn i dag hva barnehagen skal være, og legge tydeligere rammer for det viktige arbeidet som gjøres. Rammeplanen skal få tydeligere frem at det er forskjeller mellom en ettåring og en femåring – ikke gjennom individuelle læringsmål, men når det gjelder hva slags miljø barnehagen skal ha for omsorg, for læring.

Så er det selvfølgelig individuelt hvordan barn utvikler seg, og det tilsier igjen at barnehagen ikke skal bli en skole, og at vi ikke skal ha individuelle læringsmål. Vi vet samtidig at barn trenger noe å strekke seg etter, og det skal barnehagen sørge for, men gjennom lek og læring hånd i hånd, som i dag. Vi vet at mange barnehagebarn får hjelp og støtte altfor sent. Barnehagen gir oss en unik mulighet til å finne de barna som trenger hjelp, og det må vi gjøre gjennom presisjon, ikke gjennom massetiltak. Det er en grunn til at denne regjeringen, i motsetning til forrige regjering, ikke har foreslått kartlegging av alle fireåringer, f.eks., som i praksis var konsekvensen av forrige regjerings tiltak, nettopp fordi det er den systematiske observasjonen, som Arbeiderpartiet skriver så godt om i et innlegg i VG i dag, som er det avgjørende, og så setter man inn tiltakene for de barna som trenger det, etter en god faglig vurdering.

Dagens rammeplan har mange kvaliteter, men den er utydelig på flere områder. Vi vet at barnehagene tolker forskriften ulikt, og det i seg selv kan bidra til at det oppstår kvalitetsforskjeller mellom barnehagene, f.eks. i språkarbeidet. Og når vi vet hvor avgjørende språkarbeidet er, ikke for fremtidens arbeidsliv eller skolegang eller noe sånt, men for lek, for utvikling, for å kunne trives og hygge seg og få venner i barnehagen er det alvorlig. Undersøkelser viser også at det er for store forskjeller mellom barnehagene, og det kan ha betydning for det språklige grunnlaget barna har når de begynner på skolen. Derfor er det nødvendig med et mer systematisk og bevisst språkarbeid i barnehagene, og ikke minst at man lærer av de barnehagene som virkelig får det til.

Læring er ikke noe nytt i barnehagesammenheng, og jeg synes en av de viktigste tingene som har skjedd i barnehagen, er at profesjonen så tydelig sier fra om at barnehagen er en del av utdanningsløpet, men en genuint annen pedagogisk arena enn skolen. Både i dagens rammeplan og i rammeplanen av 1996 er man tydelig på at det skal foregå læring i barnehagen. Spørsmålet er da hvordan. Jeg vil understreke at det å legge til rette for mer læring i barnehagen ikke betyr at barn skal leke mindre, og istedenfor å ha teoretiske forklaringer rundt det kan man rett og slett bare dra rundt i Barnehage-Norge og se hvordan man stimulerer barns nysgjerrighet, hvordan barna leker og lærer samtidig, og hvordan man klarer å finne den gode balansen mellom den helt frie leken, hvor de voksne kanskje må gripe inn for å sikre at alle er med, og de voksenstyrte, vokseninitierte aktivitetene som også er lek.

Vi må vokte oss vel for å ha et system som driver jakt på mangler ved barn, men samtidig må vi ha et system som sikrer at barn som har behov for ekstra tilrettelegging eller annen innsats, får hjelp så tidlig som mulig. Med andre ord må godt faglig skjønn hos profesjonen kombineres med systematikk og gode rutiner. Det er ikke et angrep på profesjonens faglige handlingsrom. Det er heller ikke, mener jeg, en tidstyv, det er snarere en forutsetning for barnehagens virke som pedagogisk virksomhet. Så er det opp til den enkelte barnehage å bestemme om, når og hvordan pedagogiske verktøy skal brukes.

Jeg har for øvrig merket meg at Stortinget ønsker en lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, og skal selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med det på egnet måte.

Så må jeg innrømme at jeg stusser litt når det gjelder noe av retorikken om bemanningsnorm. Årsaken til det er at er det én ting alle i denne salen er enige om, er det nettopp det. Det som står i regjeringserklæringen, er akkurat det samme som står i f.eks. Arbeiderpartiets program. Hvis man skal fremheve noen her, er det Kristelig Folkeparti, som til og med har lagt inn penger til bemanningsnorm i sitt alternative statsbudsjett. Det er det ikke alle partier som har gjort. Vi er enige om at vi skal ha en bemanningsnorm innen 2020, og vi skal selvfølgelig også følge opp Stortingets bestilling om å få en plan for det. Men la meg bare understreke at viktigere enn en plan er det å følge opp selve politikken.

Da vi overtok regjeringskontorene, manglet vi 4 400 barnehagelærere. Nå er antallet halvert. Det er bra for barnehagen, det er bra for barna, og det viser at utviklingen går i riktig retning. Men selvsagt skal vi gjøre mer. Jeg har sagt at vi først må oppfylle dagens pedagognorm før vi vurderer en forsterket en, men vi skal selvfølgelig også der følge opp Stortingets bestilling. Men også på dette området må vi være opptatt av ikke bare hvor mange barnehagelærere vi skal ha, men også hvilke muligheter barnehagelærerne får, f.eks. gjennom en kompetansestrategi som videreutvikles i denne meldingen. Videreutviklingen av strategien og fortsettelsen av den får sterk støtte, og det er jeg glad for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [13:46:18]: Når det kommer til bemanningsnorm, holder det ikke at partiene er enig i partiprogrammet sitt, det holder heller ikke at det står i Sundvolden-erklæringen, for poenget er at opposisjonen så seg lei av å vente på at regjeringen skulle følge opp det vedtaket som Stortinget fattet våren 2013, da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet la fram stortingsmeldingen som la til rette for bemanningsnorm 2020. Når vi ikke hadde hørt et ord om dette og hvordan det følges opp, på to år, så opposisjonen seg lei av å vente på regjeringen, kom med et anmodningsvedtak og ba statsråden legge fram en plan for hvordan dette skulle nås. Da sa statsråden at dette skulle han se i sammenheng med finansieringsmodellen for private og kommunale barnehager. Den kom, og vi hørte ikke et ord om bemanningsnorm.

Hvordan kan det ha seg at statsråden sier at han er for å følge opp et enstemmig stortingsvedtak om bemanningsnorm, men ikke kan komme til Stortinget med en plan for hvordan det skal gjøres?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:47:22]: Jeg kommer til å følge opp det Stortinget ber meg om å følge opp. Det er en selvfølge at det flertallet vedtar, kommer vi til å følge opp. At det ikke kommer i denne stortingsmeldingen, er fordi den primært handler om rammeplanen, altså innholdet i barnehagen. Det er lov å være utålmodig, det er jeg også – jeg har understreket flere ganger at 2020 er siste frist – men jeg vil jo anta at det er en grunn til at det står akkurat det samme i tre dokumenter: i regjeringserklæringen til denne regjeringen, i Arbeiderpartiets program og i de vedtakene som forrige regjering fattet, nemlig at vi skal ha en bemanningsnorm i 2020.

Det jeg da synes er pussig, er at man forsøker å late som om det er en uenighet om målet. Det er det ikke. Vi skal ha en bemanningsnorm innen 2020, det står klart i regjeringserklæringen, og når den kommer, må den både følges opp, og, hvis det er behov for det, også finansieres.

Når det gjelder de private barnehagene, kan jeg gjerne svare på det, men det er det ikke tid til nå.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:48:40]: Jeg står med en liten brosjyre fra Utdanningsforbundet i Hordaland, og på første side står det:

«Kva vi ønskjer å sjå, er barn på jakt etter kunnskapen, ikkje kunnskapen på jakt etter barna.»

La den henge litt i lufta.

Hvis regjeringen ikke vil ha resultatmål for enkeltbarn, og hvis barnehageopprøret, og for så vidt også Kristelig Folkeparti, har misforstått hva som egentlig ligger i dette, er det det å si at regjeringen skriver i meldingen at de ikke vil at det skal settes opp resultatmål for enkeltbarns utbytte, men de skriver også at de vil ha utbyttebeskrivelser og en veiledende språknorm for språklig grunnlag ved barnehagens slutt, og at språknormen skal operasjonaliseres i rammeplanen i målformuleringer.

Så spørsmålet blir: Hvordan kan målformuleringer formuleres uten å være et resultatmål?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:49:41]: Rammeplanen i dag består jo av målformuleringer, men det er prosessmål. Den avgjørende forskjellen mellom skolens læreplaner og barnehagens rammeplaner er at det handler ikke om at barn skal kunne det og det, det handler om hva barn skal jobbe med, komme i kontakt med, noen prinsipper for lek – den type ting – og det er et grunnprinsipp som jeg ønsker å beholde.

Når det gjelder denne veiledende språknormen, er utgangspunktet vårt en sterk bekymring for at barn begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk, og et ønske – som vi deler med stortingsflertallet – om å ha et både klarere, bedre og tydeligere språkarbeid i barnehagen. Vi har da lansert det som vi kanskje kunne omdøpt, sånn i etterpåklokskapens lys, tanken om en veiledende språknorm utarbeidet av fagfolk og fagmiljøer – det vil ta tid – som et støtteverktøy for barnehagene. Men så tar jeg til orientering at det har vært kontroversielt og omdiskutert i sektoren, og at det heller ikke er flertall for det på Stortinget, så den ideen må vi legge bort og nå jobbe videre med det man er enig om, nemlig forsterket språkarbeid.

Kjersti Toppe (Sp) [13:51:00]: Det at det er problematisk å innføra ei rettleiande språknorm, og at ein må ha kunnskap for å utarbeida det, reagerer eg noko på, for på helsestasjonane er det jo slik at ein ved toårskontrollar og fireårskontrollar og før skulestart vurderer kor stort ordforrådet til ungen er. Så spørsmålet mitt er: Dersom ein er opptatt av dette i barnehagesektoren: I staden for å innføra ei ny norm i ei barnehagelov, kvifor sørgjer ikkje statsråden for at det vert eit betre samarbeid mellom barnehage og helsestasjon, der ein har kompetansen til å vurdera ungen i eit heilskapleg perspektiv, i staden for å innføra nokre rigide system i barnehagelova? Eg håper at statsråden forstår spørsmålet mitt og kan gi eit svar på den vurderinga.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:51:54]: Jeg er helt enig i representantens beskrivelse av at vi har verktøy i dag for å vurdere barns språkutvikling. Et faglig problem med de verktøyene er at det er ikke gitt at alle kartleggingsverktøyene egner seg for alle typer barn, både på grunn av individuelle forskjeller – alle er forskjellige, også barn, barns språkutvikling er forskjellig – og fordi f.eks. minoritetsbarn og majoritetsbarn kan ha forskjellige utfordringer. Men jeg tror det er god mulighet for å få et bedre språkarbeid gjennom en kombinasjon av systematisk observasjon – som jo er det barnehagelærere og ansatte i barnehagen driver med hver eneste dag – og bevissthet om språkarbeid, mer systematikk på det i flere barnehager og godt veiledningsmateriell, som ikke er veiledende normer, men veiledningsmateriell. Så mener jeg nok at barnehagen er den viktigste arenaen for dette, men det må gjerne også være et tettere samarbeid mellom barnehagene og andre deler av kommunen.

Iselin Nybø (V) [13:53:10]: Venstre har lagt fram flere forslag til denne saken. Blant annet har vi et forslag som går på rekruttering av menn inn i barnehagene, og vi har et forslag som går på å jobbe med de barnehagelærerne som er andre steder enn i barnehagene, ha incentivordninger for å få dem tilbake til barnehagene og øke rekrutteringen av andre faggrupper med barnefaglig kompetanse inn i barnehagene.

Nå er det ikke sikkert at Venstre får flertall for disse forslagene, men jeg vil i all beskjedenhet påstå at dette er såpass fornuftige forslag at statsråden bør jobbe med det nesten uavhengig av om Stortinget vedtar det eller ikke. Så jeg vil gjerne høre hva statsråden tenker om forslagene, men også hvordan han tenker at vi kan jobbe med dette framover. For jeg tror statsråden er enig med Venstre i at det er viktig å få flere menn inn i barnehagene, og at det også er ønskelig at de som har utdannet seg som barnehagelærere, er i barnehagene for å jobbe med ungene våre. Spørsmålet er hvordan vi kan få dem tilbake. Hvordan tenker statsråden vi kan jobbe med det framover?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:54:13]: Det er to spørsmål. Når det gjelder rekruttering av menn, tror jeg det aller viktigste er å synliggjøre menn som er i barnehagen, og at barnehageeierne har en strategi for å rekruttere med kjønnsbalanse. Det er barnehageeiere som klarer å få flere menn inn, og mye tyder på at menn liker å jobbe der det er et par andre menn.

Så tror jeg også veldig mye ligger i å synliggjøre nettopp det som representanten Nybø sa så godt i sitt innlegg, at det er faglig utfordrende å jobbe med små barn. Det i seg selv burde det ikke være noen kjønnsdimensjon ved, men jeg tror at det å synligjøre det også kan være et viktig bidrag til å rekruttere flere.

Når det gjelder å forsøke å lokke barnehagelærere som ikke er i sektoren, inn, har vi gode erfaringer med samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre i skolen bl.a. for å få rekruttert flere yrkesfaglærere fra arbeidslivet, så det er noe vi gjerne kan jobbe videre med og se på. Så skal vi selvfølgelig også vurdere å støtte forslagene – det kan ikke jeg si på stående fot.

Audun Lysbakken (SV) [13:55:32]: Den 24. november i fjor fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.»

Hva i det vedtaket er det mulig å misforstå? Statsråden snakker som om dette er noe som han helt siden Sundvolden-erklæringen har tenkt å gjøre. Det er snart tre år siden. Statsråden har én enkel oppgave, og det er å melde tilbake til Stortinget om hvor han er i løypa med det krystallklare vedtaket Stortinget har fattet. Det betyr en plan for innfasingen av en bemanningsnorm og en vurdering av kravet om 50 pst. pedagoger. Det er åpenbart at det ville være naturlig å gjøre det her, fordi dette er helt inne i kjernen av det vi diskuterer nå, nemlig kvaliteten i barnehagene. Det er uforståelig at statsråden ikke bruker den muligheten, og da må han også finne seg i at vi stiller spørsmål ved om han egentlig er på ballen.

Da er mitt enkle spørsmål: Når kommer denne planen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:56:44]: Jeg finner meg i alle spørsmål, jeg. Det er jo litt av poenget med å stille i Stortinget.

Poenget mitt har vært å få frem to ting. For det første følger vi selvfølgelig opp Stortingets bestillinger. Og det er en viktig del av kvalitetsarbeidet i barnehagen, men som det også er redegjort for i denne meldingen, handler den primært om arbeidet med en ny rammeplan. Det berører også f.eks. behovet for kompetanseløft, faglig påfyll og den typen ting. Vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med det Stortinget har bestilt, men det var en bestilling som kom i november/desember i fjor, og denne meldingen ble levert innen fristen for at den skulle behandles i år.

Det andre, som jeg terper på, er at dette er det enighet om. Da er det som sagt forståelig og bra at man er utålmodig – det er jeg også – men ikke at man forsøker å late som om det ikke er enighet blant alle partier om at vi skal ha en bemanningsnorm innen 2020. Det står i regjeringserklæringen, og det er akkurat det samme som forrige regjering sa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sonja Mandt (A) [13:58:11]: Jeg vil takke saksordføreren for jobben når det gjelder Prop. 103 L og Prop. 33 L, for det har vært gjort en god jobb.

Barn må få tilgang til spesialpedagogisk hjelp så raskt og så tidlig som mulig når behovet er til stede. Arbeiderpartiet mener at foreldrene ikke må få en ekstra belastning og ekstra utgifter når barna trenger det. Vi vet at tidlig innsats lønner seg for barns utvikling og for resten av utdanningsløpet, og det er viktig at de som har behov for det, får tilbudet og ikke velger det bort på grunn av økonomi.

Regjeringa vil altså frata foreldrene den retten de har i dag til fritak for foreldrebetalingen for den tida barnet mottar hjelp eller opplæring. Det kan ikke Arbeiderpartiet støtte. Vi støtter oss derimot til NOU-en «Til barnas beste», der det konkluderes med at redusert barnehagebetaling kan stimulere til økt bruk av barnehagedeltakelse og dermed ha positiv effekt på barna. Vi mener det er viktig at ordningen med fradrag fortsetter, og fremmer forslag sammen med Kristelig Folkeparti om det.

I Prop. 103 L fremmes det forslag om barnehagerett for barn født i september og oktober. Det støtter vi selvfølgelig fullt og helt. Men vi har lyst til å minne posisjonen på hvordan deres argumentasjon og oppførsel i denne saken var da de var i opposisjon.

Pipa har nå fått en annen låt. Nå er det ikke datohysteri eller uhørt at barnehager ikke har løpende opptak, ei heller er det en regjering som ikke leverer. Det de har klart, er å få til en liten utvidelse til oktober. Jeg regner med at det smaker litt vondt for dem som var ivrigst her på talerstolen og kritiserte regjeringa Stoltenberg den gangen.

Det er bra at utvidelsen kommer, men det er ikke mye å kyte av. Køen vokser – fra rundt 8 300 til over 10 400 – noe som betyr at det ikke gjøres nok. Man bevilger ikke de pengene det er behov for, for det er ingen satsing på barnehage fra regjeringa.

Arbeiderpartiet mener, som KS, at ikke-kommunale barnehager, på lik linje med kommunale barnehager, må pålegges å tilby plass til barn med lovfestet rett foran barn uten lovfestet rett. Det mener tydeligvis ikke regjeringa og unngår igjen å lytte til dem som kjenner belastningen og ser utfordringene. Regjeringa har én kjepphest, det er likebehandling i økonomi – private må få pengene sine. Det viser at for regjeringa går pengene foran barna.

Derfor fremmer vi nok engang forslag om at finansieringen må gjennomgås for å sørge for likeverd i krav til kvalitet og tilgjengelighet.

Det er ikke nok med likebehandling i økonomi. Arbeiderpartiet mener at det må gjelde det totale bildet – og først og fremst barnas beste.

Når det gjelder Prop. 33 L, er tilsyn ett av temaene. Her er en sak fra behandlingen av «Framtidens barnehage». Der ønsket man på sikt å overføre ansvaret for tilsyn til Fylkesmannen – et forslag som der fikk flertall. Det er for lite og for dårlig tilsyn i dag, og det må bli bedre. Rapporter viser at det er tegn til bedring, og at noen kommuner gjør jobben. Dersom ansvaret fortsatt skal være i kommunene, er det nødvendig å følge opp at det gjøres godt nok videre.

Tilbakemeldingen er at kommunene har kunnskapen og kompetansen, og at noen kommuner sågar oppretter egne tilsyn. Men igjen – det er for dårlig. En av de største utfordringene for kommunene er at myndighet og eier er den samme. KS støtter at kommunene fremdeles skal ha ansvaret, og mener de har muligheten. Vi ser også at en overføring til Fylkesmannen vil medføre økte kostnader. Arbeiderpartiet har i denne runden valgt å støtte regjeringa for å beholde det som et kommunalt tilsyn, men det må følges opp og evalueres i løpet av en toårsperiode for å se om den positive utviklingen vi nå ser, fortsetter. Gjør den ikke det, vil Arbeiderpartiet at Fylkesmannen overtar tilsynsansvaret.

Så til spørsmålet om dokumentasjon eller ikke – hvor mye og hvor langt det skal gå. Det har preget denne saken veldig. Det har vært et stort engasjement fra organisasjonene, og de fleste er veldig skeptiske og negative til økt bruk av kartlegging og dokumentasjon. Og de fleste vi hører, ser at loven åpner for det.

Vi ser i dag en økende grad av dokumentasjon av barns liv i barnehagen, og vi mener at lovproposisjonen åpner for å dokumentere ytterligere dersom en ønsker det. Arbeiderpartiet mener at dagens mulighet for dokumentasjon er tilstrekkelig, og at barnehagen skal være en arena for lek og læring, uten at barna blir vurdert opp mot andre enn seg selv. Hver dag lærer barn nye ting, i sitt tempo, og barnehageansatte noterer seg det som er nødvendig for at barna skal få det tilbudet som trengs. Slik kan det fortsette med dagens lovverk.

Barnehagepolitikken fra regjeringa kommer stykkevis og delt, og vi er usikre på konsekvensene av det proposisjonen åpner for. Der er vi på linje med de fleste organisasjonene, som f.eks. Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Regjeringa lytter altså heller ikke her til dem som kjenner området best, men tar kampen for å skape mer usikkerhet om det med dokumentasjon. Vi registrerer at regjeringspartiene har lagt inn merknader som understreker at lovforslaget ikke betyr mer dokumentasjon. Også representanten Harberg var oppe og understreket det fra talerstolen. Men vi stoler ikke helt på hvordan dette kommer til å bli tolket i framtida, for når det skrives i proposisjonen at lovforslaget ikke skal skille mellom kartlegging, dokumentasjon eller vurdering, er det vanskelig å være trygg på hva resultatet blir i neste omgang. Vi vil ha et vedtak som ikke kan misforstås. Derfor ber vi regjeringa komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag til § 2 som ikke legger til rette for mer dokumentasjon.

Det er viktig å ha gode rutiner og sikker behandling av personopplysninger. Datatilsynets rapport om personvern i skole og barnehage er en god rettesnor. Der slås det fast at det i dag ikke er gode nok rutiner, og at risikovurdering sjelden blir gjort i barnehager. Det er viktig at barnehageeier vet om sitt eget ansvar, og det bør, etter Arbeiderpartiets mening, gjøres en risikovurdering i hver barnehage. Man bør også avklare hva som er vanlig informasjon og ikke trenger personvernregler. Det er mye usikkerhet rundt dette. Her er det mye å ta fatt i for kommunene, noe jeg håper kommer til å bli gjort.

Det å legge til rett for gode pedagogiske tilbud betyr tilstrekkelig med personell med god kompetanse i barnehagene. Den 24. november 2014 behandlet vi et forslag fra representanten Lysbakken om en bemanningsnorm, som har vært oppe her gjentatte ganger. Den har ikke kommet. Den 16. desember samme år varslet statsråden at det skulle gjøres en gjennomgang av finansieringen av private barnehager, der målet var å likestille. Det har han klart å få til. Det andre har han bare lagt på vent.

Det som betyr noe for barna i barnehagen og for de ansatte, kan altså legges på vent, mens private aktører må få innfridd sine krav raskt. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti etterlyser nok en gang innfasing av bemanningsnormen – og jeg tror det er understreket nok i denne salen hvorfor – senest innen høsten 2016. Da har det altså gått ett år. Og det mener vi bør holde.

Jeg tar opp de forslagene vi ellers har i saken.

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Sonja Mandt har fremmet de forslagene hun refererte til.

Mette Tønder (H) [14:06:39]: I dag debatterer vi endelig innholdet i barnehagen. Ja, ja – vi skal innom rettigheter, plasser, starttidspunkt og litt annet også, men i hovedsak diskuterer vi innhold og kvalitet, ikke ventelister og antall plasser. Det er en milepæl for barnehagepolitikken.

Det er nå sånn at nesten alle barn er innom barnehagen før skolestart. Det betyr at mange har meninger om hvordan barnehagehverdagen skal se ut, og det engasjementet har det vært spennende å ta del i i arbeidet med disse sakene.

Komiteen var nylig på reise i Bergen og besøkte en barnehage som hadde spesialisert seg på kunst og kultur. Det var en spennende barnehage med kø av foreldre som ønsket barna sine inn der. Styreren vi møtte, var opptatt av å fortelle oss at barnehage var noe annet enn det å være hjemme. Store grupper barn gis mulighet til å lære seg å være sammen med andre. Dyktige ansatte har en annen pedagogisk tilnærming til barna enn det vi som vanlige foreldre har.

Der jeg som forelder bestikker fireåringen med is for å få ro om kvelden, vil de barnehageansatte antakeligvis bruke mer pedagogiske virkemidler. Der foreldre teller kjøttkaker sammen med poden, vil styreren i en barnehage sette dette inn i et større læringsmål. Men når lillegutt slår seg og vil på fanget til en av en av de ansatte i barnehagen, kommer det fanget bare på en svak andreplass. Den trygge pappaen som klemmer, plastrer og trøster, skal og vil alltid være på førsteplass. Med det utgangspunktet er det viktig at vi får en rammeplan som sikrer god og jevn kvalitet.

Barn ønsker å lære, og de ønsker å leke. I barnehagen skal barns lærelyst, lekelyst og læringspotensial møtes og ivaretas. Læring skal skje gjennom lek og på barns premisser, og aktiviteter skal ta utgangspunkt i det enkelte barns forutsetninger og behov.

Vi får ikke et godt innhold i barnehagen uten kompetente ansatte. Og mens vi venter på bemanningsnorm, som har vært tatt opp gjentatte ganger her, og som flertallet i denne salen er enige om skal komme innen 2020, må det være lov å være tilfreds med at vi i år bruker 410 mill. kr på kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagen. Det er mer enn en dobling på tre år. At antall dispensasjoner fra utdanningskravet går nedover og at antall pedagoger i barnehager går oppover, er også hyggelige tall.

Det sosiale sikkerhetsnettet må ta imot dem som virkelig trenger det. Derfor er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Ordningen sikrer at ingen husholdning må bruke mer enn 6 pst. av samlet skattepliktig inntekt på en barnehageplass. Det er også innført en mer målrettet ordning for gratis kjernetid i barnehagen. Dette gjelder tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt. Vi prioriterer å nå de familiene som virkelig trenger det, i stedet for å gi støtten til bestemte geografiske områder.

Barn kan i opplæringsløpet trenge ekstra hjelp, og det er viktig å komme tidlig inn med denne hjelpen. Bestemmelsene om barn under skolepliktig alder som trenger spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, har til nå befunnet seg under opplæringsloven. De fleste av barna som mottar denne hjelpen, går i barnehagen, så en mer logisk plassering vil være å legge bestemmelsene om dette under barnehageloven, slik det nå foreslås.

I tillegg til dette foreslås det å knytte PP-tjenesten nærmere barnehagen. PP-tjenesten skal hjelpe barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Det å jobbe sammen for å legge enda bedre til rette for tidlig innsats er en viktig og riktig vei å gå.

Det diskuteres kommunegrenser over det ganske land i disse dager. For noen er disse grensene det viktigste i verden å bevare, og for barn og voksne som trenger litt ekstra hjelp, kan de minne litt mer om uoverkommelige barrierer. Derfor er jeg glad for at det nå gjøres endringer, slik at fraflyttingskommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp gjelder frem til tilflyttingskommunen fatter nytt vedtak. Det er viktig med kontinuitet i hjelpen, og dette må ikke hindres av usynlige grenser.

Jeg startet dette innlegget med å si at vi i dag skulle snakke om kvalitet, men allikevel må det nevnes at fleksibiliteten også øker ved at ettåringer født i perioden 1. september–31. oktober gis rett til plass fra den måneden de fyller ett år.

Ib Thomsen (FrP) [14:11:22]: De erfaringer barn får i barnehagen i dag, bidrar til å legge grunnlaget for mulighetene de får senere i livet. Evnen til å være medmenneske og til å bidra til å skape godt fellesskap vil være påvirket av de opplevelser og erfaringer barn har med seg fra barnehagen og hverdagen de har der.

Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Forskningen underbygger betydningen av at barn har grunnleggende og gode sosiale ferdigheter før de begynner på skolen. Det er sammenheng mellom kvaliteten på barnehagetilbudet og den enkeltes helse, utdanning og økonomi i voksen alder.

Barnehagens innhold og kvalitet er vesentlige bidrag til gode skoleresultater og et fundament for å lykkes i arbeids- og samfunnsliv. Barns læring er en sammenhengende prosess gjennom hele utdanningsløpet. I barnehagen skal barnets lærelyst og læringspotensial møtes og ivaretas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet, inkludering og lek.

Kunnskap og kompetanse, ferdigheter og holdninger utvikles i samspill med andre i meningsfulle fellesskap hvor barn har mulighet til å uttrykke seg. Leken er barnets grunnleggende læringsform og skal ha en framtredende plass i barnehagen i framtiden også.

Barnehagelæreren skal tilrettelegge for gode pedagogiske prosesser som styrker og støtter barns læring og utvikling gjennom utfordringer, og som er tilpasset hvert enkelt barn.

Skolen skal bygge på fundamentet barn har med seg fra barnehagen. Det krever at barnehagen og skolen samarbeider, som jeg vet skjer i mange kommuner rundt omkring i hele landet i dag, slik at de kjenner hverandres faglige vurdering av arbeidsmåte og kultur.

I barnehagen og skolen skal barn og unge møte et innhold som betyr noe for livet deres her og nå, men som samtidig legger et solid fundament for framtidig samfunns- og arbeidsliv. Barn og unge skal være aktive deltakere i læringsprosessen, de skal utfordres, og de skal erfare nytten og gleden ved å løse stadig mer avanserte problemer og finne tilfredsstillende svar.

Fra barnehagen skal barn ha med seg grunnleggende, gode sosiale og språklige ferdigheter. På skolen vil elevene gå dypere inn i faglig innhold, begreper og sammenhenger, og elevene vil i økende grad kunne bruke sin kompetanse til å tilegne seg mer kunnskap.

Gitt kunnskap om hvor mye en god barnehage kan bety for barn, og hvor mye ressurser i form av offentlige overføringer og foreldrebetaling som brukes i barnehagesektoren i Norge, skal vi forvente en god og høy kvalitet på barnehagetilbudet.

Barnehagetilbud med lav kvalitet går ut over barnets trygghet, trivsel, lek, utvikling og læring i hverdagen og gir dem et dårlig utgangspunkt for videre oppvekst og skolegang. Høy kvalitet på tilbudet er viktig for at barn skal få en god barndom, og virker også helsefremmende.

Jeg vil også framheve behovet for å sikre at alle barnehager arbeider godt med utvikling av barns språk. Dette gjelder som en del av det allmennpedagogiske tilbudet for alle barn, og det gjelder også barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Et godt norskspråklig fundament er avgjørende for barns videre skolegang, utdanning og yrkesliv. Minoritetsspråklige barn som har gått i barnehage i flere år, bør beherske norsk godt nok ved skolestart til at de får tilfredsstillende utbytte av undervisningen i skolen. Det å bidra til best mulig språklig grunnlag for barn når de begynner på skolen, er en av barnehagens viktigste oppgaver.

Trond Giske (A) [14:16:47]: For tolv–tretten år siden fikk jeg gleden av å være saksordfører for det som skulle bli Stortingets store barnehageforlik, hvor samtlige partier i Stortinget gikk sammen om en veldig ambisiøs målsetting: sørge for full barnehagedekning, innføre makspris, bygge ut antall pedagoger, sørge for et barnehagetilbud for alle.

Tolv år etter kan vi feire at vi har nådd målet. Vi bruker i år 20 mrd. kr mer per år til barnehage enn vi gjorde før den storstilte opptrappingen startet. Det meste kom under den rød-grønne regjeringen, så de som av og til sier at det skjedde ingenting da Stoltenberg satt som statsminister, kan i hvert fall på dette området konstatere at en av de største velferdsreformene i norgeshistorien ble gjennomført – 150 000 flere heltidsplasser i barnehage, over 40 000 flere ansatte, tryggere hverdag for familiene, mulighet for yrkesdeltakelse for menn og kvinner og selvfølgelig også det som diskuteres i dag, en fantastisk plattform for å gi alle barn en god start i livet: mulighet til å lære språk, muligheten til å lære samvær med andre, muligheten til å forberede seg på skolegang, men også muligheten til å føle trygghet og trivsel hver eneste dag. Barndom er ikke bare en forberedelse til voksenlivet. Barndom er en tilværelse i seg selv som skal fylles med kvalitet og glede.

Det er ikke lenge siden kunnskapsministeren skapte læreropprør på skolefeltet, og man skulle tro at man hadde lært og forstått at det er viktig å skape god kontakt, samarbeid og forankring hos dem som faktisk skal gjennomføre politikken, når nye initiativ tas. Men dessverre har vi fått et nytt opprør nå, et barnehageopprør. Høyre sier at de er glad for at sakene som legges fram, skaper diskusjon, og det er fint, men det er enda finere med en bred tilslutning, forståelse og entusiasme om det Stortinget går inn for, og det regjeringen tenker å gjennomføre. Da blir veien til endring i barnas liv også veldig mye kortere. Det er uro, bekymring og sinne som best beskriver de reaksjonene som har kommet, etter at regjeringen la fram sakene hvor de staker ut en ny kurs for barnehagene.

Det er synd, for det at 97 pst. av barna fra tre til fem år nå går i barnehage, er en formidabel mulighet til å utjevne forskjeller. Vi vet av forskning at tidlig innsats og oppfølging tidlig i livet er veldig avgjørende for hvordan det går senere. Vi har hatt diskusjoner i skolepolitikken om økt innsats fra første til fjerde trinn. Vi foreslo en lese-, skrive- og regnegaranti for andreklassinger. Vi har ikke fått flertall for det. Likevel har opposisjonspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre fått gjennomslag i forlikene om budsjett for en innsats som regjeringen selv ikke har sett seg råd til: flere lærere på småskoletrinnet og større oppmerksomhet om den tidlige innsatsen.

Vi har lenge sett hvordan én av fire elever – i 20 år, kull etter kull – slutter i videregående skole før de har fullført og bestått. Vi har lett etter årsaker i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Vi har lett etter Ny GIV og FYR-prosjekt – hva det nå heter alt sammen – og overgangsprosjekt, og det har gitt null resultat. Grunnen er at dette frafallet starter i barnas læring veldig mye tidligere. Det starter tidlig i skolen, ja, for noen er det allerede i barnehagen at mye av dette grunnlaget legges. Derfor er det full tilslutning i Stortinget til at barnehagen er en læringsarena. Barn har en fantastisk evne til å lære når de leker, og leke når de lærer, og dette skal det selvfølgelig legges til rette for i barnehagene.

Problemet og der statsråden går seg vill, er: Hvilken sentralstyring og hvilken sentraldirigering trenger de gode pedagogene våre i barnehagen for faktisk å gjøre den jobben? Det virker av og til som man tror om både skole og barnehage at hvis ikke Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet instruerer folk til å gjøre det på den ene eller den andre måten, skjer det ingen læring. Men dette er altså mennesker som har mange års utdanning i å undervise barn, i å ta seg av barn, til å drive pedagogisk kvalitetsarbeid, som er de som ser ungene hver eneste dag, som opplever de sosiale situasjonene, som kjenner hjemmeforhold og foreldre, og som ut fra det må bruke sin erfaring, sin kunnskap og sin utdanning til å skape gode muligheter for alle barn.

Hadde statsråden lyttet til sektoren, til dem som kan mest om barnas utvikling og hva som fungerer i barnehagene, hadde han fått med seg at de som er i sektoren, ikke mener at en del av de nye initiativene fra regjeringen vil føre til mer kvalitet. Tvert imot advares det mot flere av dem. Statsrådens svar er at nei, det var egentlig ikke ment slik, det er egentlig de tingene som de allerede gjør, kartleggingsprøvene, de verktøyene som allerede finnes, som er det som skal brukes. Det må jo slå statsråden at det er veldig rart at det blir så mye konflikt hvis han egentlig bare foreslår at ting skal fortsette som før. Et eller annet sted må denne konflikten komme fra. Det kan godt hende at det er Utdanningsforbundets feil at det blir konflikt om dette, at det er Elevorganisasjonens feil at det blir konflikt om fraværsgrensen, eller at det er lærerorganisasjonenes feil at det blir konflikt om kompetansekrav. Men det kan hende at når det blir konflikt på område etter område, med sektoren, kan det også ha noe med arbeidsformen i Kunnskapsdepartementet å gjøre, at man ikke jobber tett nok på dem det angår, ikke sørger for å få forståelse for reformer eller kanskje heller ikke lytter og finner disse mer omforente løsningene som dermed også blir implementert.

Sektoren sier selv at de trenger i grunnen ikke så mange flere verktøy. De trenger først og fremst tid og ressurser til å bruke de verktøyene som finnes. Det hjelper lite, sier sektoren, at vi skal ha enda flere verktøy for å kartlegge at elever eller barnehageunger sliter med lesing eller språk, hvis ikke vi har tid til å ta konsekvensene av at elever sliter med lesing eller språk.

En god parallell er en sak vi har i skolen, hvor kunnskapsministeren for halvannen måned siden var på TV 2-nyhetene, dypt sjokkert over at halvparten av ungene i skolen går ut uten å kunne svømme, og hvor vi her i salen f.eks. har foreslått at man skulle innføre en plikt for alle skoler og kommuner til å lære ungene å svømme. Det ble nedstemt av Høyre. Hva er Høyres svar i stedet? Jo, å innføre en kartleggingsprøve på om elevene kan svømme. Men kartleggingen ligger jo der. Bakgrunnen for hele nyhetsinnslaget var at halvparten ikke kunne svømme, og det tar lærerne ca. fem sekunder å finne ut om ungene kan svømme eller ikke, det er bare å hive dem i vannet, så ser man det med en gang. Det som mangler, er tid til å lære dem å svømme, tid til å drive undervisning. Det er dette som er hele forskjellen på venstresidens og Høyres skole- og barnehagepolitikk, at man tror at man kan bare måle seg til bedre kvalitet. Man er ekstremt opptatt av å måle resultatene i skolen, men man må snart begynne å konsentrere seg om å skape resultatene i skolen, og på samme måte må vi tenke barnehagepolitikk. Man skal ikke bare måle resultatene. Man skal skape resultater. Man skal sørge for at de pedagogisk ansatte, alle de fantastiske fagarbeiderne og assistentene som jobber med ungene hver eneste dag, faktisk får gjort den jobben de er veldig klar over at de har.

Stoltenberg-regjeringens barnehagesatsing bidro til å gi oss en unik mulighet. Her kan vi oppdage de barna som av en eller annen grunn har kommet skjevt ut. Her kan vi oppdage de barna som, hvis vi ikke hjelper dem, kan komme til å streve resten av livet. Vi kan finne dem tidlig. Vi kan bistå dem tidlig. Vi kan gi dem en helt annen start. Men hvordan skal vi finne disse barna hvis vi ikke har nok voksne til å lete? Hvordan skal vi finne disse utfordringene og hjelpe dem med å komme bedre i gang hvis vi ikke har tid til å hjelpe?

Arbeiderpartiet har gode løsninger for hvordan dette skal skje. Punkt én: få på plass nok kompetente voksne, slik at hvert eneste barn blir sett, og slik at de voksne i et fagmiljø kan vurdere hvem som trenger ekstra hjelp, og gi den hjelpen som trengs. Punkt to: sørge for at barnehagene har gode planer for systematisk oppfølging av dem som trenger det. Det kan man gjøre ved å bruke litt mindre tid på omdiskuterte massekartleggingsverktøy og i stedet sette krav om at alle barnehager utvikler en plan som sikrer systematisk observasjon, vurdering og oppfølging av barnas utvikling, slik f.eks. den nye barnehagebyråden fra Arbeiderpartiet gjør i Oslo. Når man oppdager at et barn henger etter, velger barnehagen det kartleggingsverktøyet de mener er best. De kartlegger de barna pedagogisk leder mener har behov for det, og setter inn den oppfølgingen de mener barnet trenger, og foreldre og foresatte skal involveres hele veien – ubyråkratisk, ressursene settes inn der de trengs, de får gjøre den jobben de er satt til, tillit og fleksibilitet som hjelper ungene.

Det gjør også at vi ikke bruker ressurser på unødige skjema, kartlegging og byråkrati. Vi vet at denne regjeringen ser ut til å ha et eget mål om å øke antall byråkrater høyest mulig. Vi deler ikke det målet, men tenker at ressursene må brukes på læring, på kvalitet og på utvikling. Oppfordringen fra Arbeiderpartiet til kunnskapsministeren er: Bruk kunnskapen som ligger der, alle de fantastiske ansatte, innspillene som kommer derfra. Da lager vi en barnehage som kan fungere godt for alle.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [14:27:06]: Den jevne og vedvarende styrkingen av barnehagetilbudet som denne regjeringen gjennomfører, er motivert av at vi ønsker å gi alle barna en trygg og god tid i barnehagene.

Blant mange viktige tiltak er innføringen av en tydelig sosial profil, både gjennom gratis kjernetid og gjennom det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling, eller – sagt litt mer folkelig – at ingen skal måtte betale mer enn 6 pst. av samlet skattepliktig inntekt for en barnehageplass.

Betydningen som barnehagen har for barnas utvikling, er – som vi har hørt her i salen, men som vi også kan se gjennom både nasjonal og internasjonal forskning – svært godt dokumentert, og det er noen funn som det er verdt å trekke frem: personalets kompetanse, kvaliteten på relasjonen mellom voksne og barn, satsingen på barnehagenes kvalitet – det er i seg selv god samfunnsøkonomi også – og naturlig nok: en god kvalitet på barnehagetilbudet, som er viktig både for språkutviklingen og barnas generelle utvikling.

I norske barnehager i dag er det gjennomgående god dokumentasjon på en rekke områder. Det er ikke vår intensjon å stille krav til mer dokumentasjon eller ny dokumentasjon, selv om diskusjonen særlig rundt § 2 har båret preg av den oppfatningen. Litt av det kan man forstå når man hører representanten Mandt som sier at hun rett og slett ikke stoler på det vi sier, ikke når statsråden sier det, når det står i meldingen eller når alle våre representanter sier det.

Snarere handler det om å nyttiggjøre seg den dokumentasjonen man allerede har, på best mulig måte gjennom å synliggjøre barnehagens ansvar for behandlingen av dokumentasjonen. Litt enkelt sagt handler det om å strukturere og ivareta den allerede eksisterende dokumentasjonen på en trygg og effektiv måte, noe som i tillegg til å understreke ansvaret man har ved behandling av personopplysninger, også legger til rette for mer systematisk bruk av dokumentasjonen i arbeidet med den enkelte barnehages utviklingsarbeid og for barnehagene generelt, men også i relasjon til hvert enkelt barn. Det handler altså om å samle eksisterende informasjon og dokumentasjon og legge til rette for enda bedre rutiner for bruk og behandling av denne dokumentasjonen.

Vi har høye ambisjoner på barnehagefeltet. Etter mange år med fokus på kvantitet, er det – som flere har vært inne på – gledelig at vi nå har en periode og en debatt med fokus på kvalitet. Gode barnehager får nå mulighet til å bli enda bedre.

Videre åpnes det også for en endring i tilsynet med barnehagene. Det har i debatten vært tatt til orde for et uavhengig tilsyn, noe også mitt eget parti tidligere har vært positivt til. Likevel ser vi – som flere har påpekt – at ved å flytte hele tilsynet ut av kommunen fjerner man viktig barnehagekompetanse i den enkelte kommune. Det er også – etter hvert som norske kommuner sakte, men sikkert blir større – grunn til å tro at disse fagmiljøene blir enda mer profesjonelle enn de er i dag. Det kan nok virke besnærende med en mer sentral kompetanse, men vi har likevel kommet frem til at det er en styrke å ha det fagmiljøet i den enkelte kommune.

Så kommer det i tillegg en viktig endring: Fylkesmannen får nå også tilsynsmyndighet, noe som åpner for at foreldre, barna deres, barnehageeiere og ansatte får en anledning til å løfte saken ut av kommunen og inn for fylkesmannen. Det tror vi er en god ordning, og vi ser frem til praksisen. Den vil danne grunnlag for en eventuell fremtidig debatt og eventuell evaluering av hvordan den organiseringen fungerer. Det er avgjørende at tilsynet har troverdighet og tillit hos alle som arbeider med, arbeider i eller har barn i barnehagen. Det at det nå blir adgang til et uavhengig tilsyn og at det kan aktiveres, styrker ordningen, og vi tror det vil oppleves positivt.

Det er sagt mange ganger at barna er det viktigste vi har. Barnehager med god kvalitet, god oversikt, gode rutiner, dedikerte eiere og en regjering med høye ambisjoner på feltet, samt gode sikkerhetsnett for å fange opp feil eller mangler, gjør at vi alle sammen også i fremtiden kan sende barna våre trygt til barnehagen, i trygg forvissning om at de har gode dager med tid for lek og læring.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:31:40]: Det er noe forunderlig at behovet for å styrke kvaliteten i barnehagene lanseres som en ny idé. Jeg tillater meg å ønske statsråden velkommen etter. Vi kan starte med St.meld. nr. 41 for 2008–2009, som nettopp het «Kvalitet i barnehagen». Meldingen viste til både behov, retning og konkrete forbedringer, særlig hva gjelder personalet i barnehagene. Så kom Meld. St. 24 for 2012–2013, som het «Framtidens barnehage», som i aller høyeste grad var en kvalitetsmelding, og som ble behandlet så sent som våren 2013.

Innstillingen viser at det på flere områder er bare å sette i gang, at barnehagepedagoger har rett i at det ikke behøves en ny melding, og at de selvsagt er opptatt av kvalitet. Det er de hver eneste dag. En kunne forventet at Solberg-regjeringen fulgte opp Stortingets behandlinger istedenfor å «restarte».

Det er god grunn til å tro at enhver regjering vil være opptatt av kvaliteten i våre barnehager, men evnen og viljen til faktisk å bidra virker unektelig nokså forskjellig. Nok og kompetent personale er en hovedsak i tilrettelegging for god kvalitet i barnehagene. Derfor støttet Stortinget – alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet – en bemanningsnorm under behandlingen av meldingen om framtidens barnehage, som flere har vært inne på i sine innlegg tidligere.

I tråd med Stoltenberg-regjeringens forslag slo regjeringen fast at en bemanningsnorm med én voksen per tre små barn og én voksen per seks store barn skulle være regelen innen 2020. Her er det uttrykt ved at stortingsflertallet har bedt om en plan fra statsråden, og vi venter fremdeles.

Ifølge Utdanningsdirektoratet var det i 2015 283 684 barn i barnehage. Det er nesten 2 730 færre barn i barnehage enn i 2014. Om lag 10 pst. av barna i barnehagealder går altså ikke i barnehage. Barnehagekøen har økt fra 8 334 til 10 411 barn. 10 411 barn i kø kan illustreres med eksempelvis 371 skoleklasser à 28 elever. Dette viser at vi går feil vei, og det samsvarer dårlig med et mål om å sikre alle rett til barnehageplass. Samtidig gir det grunn til å minne om at statsråden bidro med et kutt i antall plasser på om lag 7 000, som hans første bidrag i statsbudsjettet for 2014. Den gangen valgte han ironisk nok bort akkurat det han nå foreslår, som datofesting av rett til barnehageplass for ettåringer, og hadde stor tro på at flere skulle velge kontantstøtte foran barnehageplass. Resultatet var dette: tapte år for barnehageutviklingen og tapte år for barn i barnehage.

Når det gjelder personalet, var det i 2015 74 669 årsverk i barnehagene – en nedgang på 320 årsverk fra 2014. Men heller ikke det ser ut til å kunne vekke statsrådens engasjement for den tidligere nevnte bemanningsnormen, underlig nok.

Barna fortjener en bemanningsnorm framfor en språknorm.

Til slutt vil jeg gi all støtte til de mange som i dag har vært med og hedret barnehagene som en god arena for våre barn. Det opplever jeg at vi er enige om. Den gir oss foreldre mulighet til å være trygge på at når vi går på arbeid, blir barna våre godt ivaretatt. Leken, sosialiseringen, fellesskapet og mestringsfølelsen er alle biter av en barnehagehverdag som vi kan være stolte av, som vi kan hegne om, og som fungerer skoleforberedende for alle alderstrinn.

Svein Harberg (H) [14:37:10]: Som tidligere varslet vil jeg komme tilbake og avklare hvordan Høyre og Fremskrittspartiet vil stemme i sakene. Jeg tar også med innstillingen til Prop. 103 L for 2015–2016, som vi følger slik den foreligger, så der er det ikke noe spesielt å si.

I innstillingen til Prop. 33 L for 2015–2016 har Høyre og Fremskrittspartiet et forslag til vedtak, fordi vi har flertall i komiteen, men som ikke har flertall i salen.

Så er det to forslag som omhandler § 2 første ledd, som er fremmet i salen. Det er et mindretallsforslag i innstillingen, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, og det er et forslag fra Venstre. Når vi vet at vi ikke får flertall for komiteens innstilling til § 2 første ledd, velger vi å gå inn for forslag nr. 4 i saken, altså det forslaget som Venstre fremmer – og dermed ikke for det som ligger under A, § 2 første ledd.

Så til stortingsmeldingen. Her er det mange forslag og kanskje utfordrende å rydde i dem, men vi har gjort det etter beste evne. Vi kommer til å stemme for innstillingens mindretallsforslag nr. 3, nr. 4 og nr. 5.

Så går vi over til Venstres forslag. Forslag nr. 10 kommer vi til å støtte. Her trenger vi å forklare noe, for vi er med på I, som vi gikk inn for i komitébehandlingen, fordi vi så at det var flertall for å gjøre det annerledes når vi skulle påpeke ansvaret for og viktigheten av å sikre de ansattes språk. Venstre har kommet med et forslag der de har beskrevet dette på en god måte – regjeringen skal komme tilbake til det – og har også tatt med samisk språk. Vi synes det er en god formulering og en god måte å løse det på, derfor støtter vi det. Dermed støtter vi ikke I i innstillingen. Så støtter vi forslag nr. 11, og vi støtter forslag nr. 14. Der har de satt inn et «vurdere», som gjør at det er lettere for oss å gå inn for det. Forslag nr. 17 vil vi også gå inn for.

Vi går over til Senterpartiets forslag, der vi vil gå inn for forslag nr. 27. Bare en liten forklaring her også: Når vi ikke følger anmodningen fra representanten fra Venstre som statsråden fikk, om å gå inn for forslagene nr. 15 og nr. 16, der det ene handler om å rekruttere menn, er det fordi begge forslagene om rekruttering er formulert slik at de har en økonomisk konsekvens. De fleste her i salen kjenner til at det er vanskelig for regjeringspartiene å gå inn for noe som binder budsjettet. Senterpartiets forslag om å ha oppmerksomhet på å rekruttere menn har ikke en slik følge. Derfor velger vi å gå inn for det.

Da tror jeg at jeg har vært igjennom det som gjelder. Det er sikkert litt utfordrende å følge med på det, men jeg vet at sekretariatet har god kontroll på dette. De fleste partiene har vi vært i dialog med, så de skal også kjenne til det.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [14:41:29]: Eg har grunn til å seia nokre ord om Meld. St. 19 for 2015–2016, i og med at eg var saksordførar for dei to lovproposisjonane.

Norske barnehagar held jamt over ein høg kvalitet og gir viktige bidrag til ein barndom fylt av meistring og meiningsfylt samvær. Vi er opptatt av at vi må styrkja tilbakemeldingskulturen i barnehagane. Det er avgjerande at alle foreldre får gode og tydelege tilbakemeldingar om korleis barna har det når mor og far ikkje er til stades. Spesielt viktig er dette for dei aller minste barna, som ikkje kan uttrykkja seg like godt som dei som er eldre.

Ikkje alle barn har det godt i barnehagen: Dessverre viser undersøkingar at barnehagesektoren har fleire utfordringar og ikkje er i mål med å skapa inkluderande omsorgs- og læringsmiljø for alle. Det er for store variasjonar i kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbodet, og mange barn manglar tilstrekkeleg norskspråkleg kompetanse ved skulestart. Mange barn med behov for særleg støtte og tilrettelegging får ikkje eit godt nok tilbod. Overgangen og samanhengen mellom barnehage og skule kan bli betre.

Tryggleik i barnehagen er derfor noko som regjeringa prioriterer på det sterkaste i den nye stortingsmeldinga om ein betre barnehage. Den nye rammeplanen har høge ambisjonar for trivselen til barna, utvikling av språk og læring i kvardagen. Barna skal gå ut av barnehagen med erfaring, kunnskap og ferdigheiter som har verdi for det vidare livsløpet deira og for eit liv i eit meir komplekst og mangfaldig samfunn.

Eigenarten til barnehagen handlar om læring gjennom leik. Vi er opptatt av utforskartrongen og nysgjerrigheita til barna, som det skal stimulerast til på barna sine eigne premissar. Det blir stilt krav til dei vaksne. For Framstegspartiet og regjeringa er det viktig å styrkja det pedagogiske arbeidet for å sikra eit godt og tilpassa tilbod til alle barn. Barnehagen skal ha system og rutinar som sikrar at barn som har behov for særskild tilrettelegging eller støtte, får det tilbodet dei treng, om nødvendig i samarbeid med andre instansar.

Vi ønskjer å tydeleggjera dei nasjonale rammene som regulerer dei viktigaste sidene ved barnehageverksemda. Eigar og tilsette må, innanfor dei nasjonale rammene, kunna grunngi vala sine overfor foreldra og myndigheitsnivåa. Slik blir det også lettare for foreldra å vita kva dei kan venta av barnehagen. Eit godt foreldresamarbeid er grunnleggjande viktig. Samtidig skal barn og foreldre oppleva ein større samanheng og kontinuitet i overgangen mellom barnehage og skule, sjølv om barnehage og skule er ulike pedagogiske institusjonar. Utsette barn er særleg sårbare i overgangen, og mange barnehagelærarar fortel at dei allereie i barnehagen gjer seg tankar om kven av barna dei er redde vil droppa ut av skulen seinare. For samfunnet er det avgjerande at vi blir flinkare til å fanga opp desse barna og setja inn riktige hjelpetiltak tidleg nok.

Regjeringa har levert mykje på barnehageområdet, men det er framleis ein del som står att. Eg er stolt over at vi i løpet av regjeringsperioden har styrkt den sosiale profilen til barnehagen betydeleg. Det er innført eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrar at ingen hushald må bruka meir enn 6 pst. av den skattepliktige inntekta på ein barnehageplass, med maksimalprisen som ei øvre grense. Det er innført gratis kjernetid for fire- og femåringar frå familiar med låg inntekt, og frå 1. august 2016 vil tilbodet om gratis kjernetid også omfatta treåringar frå familiar med låg inntekt.

Regjeringa har lagt til rette for etableringa av 3 400 nye småbarnsplassar, noko som gjer det lettare for kommunane å ha eit meir fleksibelt opptak. Det blir også gitt midlar til førebuande symjeopplæring i barnehagen – eit viktig tiltak for at barna skal bli trygge i vatn, slik at ein hindrar drukningsulykker.

Nokre barn og foreldre vil framleis kjenna at dei minste barna har det best heime dei første leveåra, men som politikarar må vi ta ansvaret for at barnehagen blir tryggast og best mogleg, særleg når dei aller fleste familiar brukar han. Barnehagen kan ikkje vera upåverka av endringar som skjer i samfunnet. Foreldra skal kunna setja krav om tryggleik for barna. Vi forventar at barnehagane gir barna tryggleik, omsorg og opplevingar og gir foreldra klare tilbakemeldingar om korleis barna har det i kvardagen når ikkje foreldra er til stades.

Eg har lyst til å takka alle for ein god debatt. Eg sit litt igjen med at ordet som har blitt mest brukt i dag, er nok «bemanningsnorm». Det er ganske utruleg, og fascinerande på same tid, at ei bemanningsnorm som vi alle er einig i – til og med vi i Framstegspartiet – har fått den store samtala på plass her i salen i dag. I alle fall: Takk for ein god debatt, alle saman.

Anette Trettebergstuen (A) [14:46:22]: Jeg har aller først lyst til å takke for en god debatt her i salen i dag, en debatt som viser tydelige skillelinjer mellom regjeringspartiene og opposisjonen, som får fram at regjeringspartiene er mer opptatt av systemer enn av mennesker, opptatt av mer måling og kartlegging enn av den kvalitativt gode oppfølgingen. Det er bra at også debatten igjennom viser at regjeringspartiene ikke får flertall for de mest ytterliggående forslagene sine, men jeg er glad for at statsråden i salen i dag er såpass ydmyk at han innrømmer akkurat det – at her har regjeringen ikke flertall for sine forslag. Det kunne vært interessant å høre om regjeringspartiene og statsråden fortsatt mente at innføring av språknorm, utbytte, krav osv. og mer dokumentasjon fortsatt er en god idé, eller om de innser at opposisjonen, med sine forslag her i dag og sine omskrivinger av forslag, har gjort innstillingen og dermed barnehagepolitikken bedre.

Det gjør opposisjonen i dag, med sine forslag og sine vedtak. Vi gjør kvalitetsarbeidet i barnehagene bedre, men innenfor de rammer og den gode tradisjonen som vi er vant til i den norske barnehagepolitikken. Og nå må altså regjeringen følge opp.

Jeg har mine tvil om at regjeringen blindt kommer til å følge opp de vedtak flertallet i Stortinget i dag gjør, når vi har sett den manglende evnen til å følge opp flesteparten av vedtakene om bemanningsnorm og barnehagelærerprosent som Stortinget tidligere har gjort – i to vedtak. Vi gjør et tredje vedtak i dag, men statsråden bekrefter i salen nok en gang at han ikke kommer til å følge opp vedtakene Stortinget har gjort, og komme med en plan for hvordan dette skal følges opp. Tvert imot sier statsråden og representantene fra regjeringspartiene at dette er vi så enige om at det kommer til å skje av seg selv. Det er ikke riktig, det må gjennomføres. Men så er det heller ikke slik at vi i denne salen har vært enige om at vi skal ha 50 pst. pedagogtetthet. Dersom Høyre og Fremskrittspartiet i dag mener det, er det noe nytt, i så fall. Da kan de gjerne forklare det. Hittil har de kun sagt at de er med på en bemanningsnorm innen 2020, men ikke 50 pst. pedagogtetthet. Derfor har jeg ingen tro på at regjeringen kommer til å fullføre dette arbeidet.

Når det kommer til språkkrav til ansatte, har opposisjonen vært opptatt av at vi må stille strengere krav til at de ansatte skal kunne godt norsk, for det er viktig for språkarbeidet i barnehagen at ungene våre lærer godt norsk. Men det som ble lagt fram av regjeringen, mente vi var for strengt, at det kom til å hindre fleksibilitet i de barnehager der dette ikke er noe problem, f.eks. der alle de ansatte fyller språkkravene og man ønsker å ansette f.eks. en minoritetsspråklig mann, som kanskje ikke ved ansettelsesstart fyller språkkravet, men som kan fylle andre krav for å arbeide i barnehagen, f.eks. det med mannlige rollemodeller. Vi fikk derfor til en god løsning sammen med regjeringspartiene om en endring av teksten i det språkkravet, men nå hører vi altså at partiet Venstre foreslår noe annet, som regjeringspartiene velger å gå for.

Jeg tror, etter å ha hørt debatten i dag, at vi alle er enige om at språkkravet ikke skal utformes på den måten at det hindrer den typen fleksibilitet, og jeg er glad for at representanter for flere partier sier det. Så vi kommer til å stemme subsidiært for Venstres forslag, og så får vi se når saken kommer tilbake til Stortinget, om regjeringen har fulgt opp det vi i salen i dag har sagt.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at Høyre har taletid til overs, og spør derfor statsråden om han ønsker ordet til et femminuttersinnlegg nå.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:50:35]: Takk – det er fint når det er taletid til overs.

Bare helt konkret til det som representanten Trettebergstuen sa: Jeg har bekreftet at jeg kommer til å følge opp det stortingsflertallet vedtar. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal si det – jeg har sagt det tidligere her også at når stortingsflertallet ber om en plan, er det min jobb som statsråd å følge stortingsflertallet. Det heter parlamentarisme. Så jeg har bekreftet det. Det jeg har forsøkt allikevel bare å få frem, er at det er rart at man forsøker å lage konflikt rundt en sak hvor alle partier her inne har det samme standpunktet. Det står i regjeringserklæringen «bemanningsnorm (…) innen 2020», det står i Arbeiderpartiets program bemanningsnorm innen «2020», og den forrige regjeringen hadde bemanningsnorm «innen 2020».

Så må jeg også si at når man først gjør seg høy og mørk, lønner det seg kanskje også å ha med litt penger, at man selv viser gjennom sine alternative budsjetter at man virkelig mener dette. Kristelig Folkeparti har lagt inn 300 mill. kr til bemanningsnorm. Så vidt jeg kan se, er det mange andre partier som ikke har gjort det – ingen nevnt, ingen glemt.

Så er det selvfølgelig slik at regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, fortsatt mener det vi har fremmet for Stortinget, og det er også begrunnelsen for at når Venstre fremmer et forslag i salen som ligger nærmere opp til – ja egentlig helt opp til – det vi har foreslått, er det naturlig for oss å gå for det.

Helt til slutt: Når det gjelder dokumentasjon, er det ikke slik at vi har foreslått en lovhjemmel som skal gi mer dokumentasjon i barnehagen eller mer kartlegging i barnehagen. Det er også nettopp grunnen til at Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å stemme for forslaget fra Venstre, hvor det understrekes klart og tydelig. La meg bare gi et eksempel. Representanten Trettebergstuen skriver i en kronikk i VG i dag – hvor jeg er enig i veldig mye – om hva de gjør i Oslo. I Oslo pålegger de barnehagen å ha planer for systematisk observasjon av barnas språkutvikling. Jeg vil anta at dette også dokumenteres på en eller annen måte, at språkutviklingen ikke bare er en plan for systematisk observasjon, men at det også er en form for dokumentasjon, kanskje særlig når det gjelder de barna man er ekstra bekymret for, for å kunne gi tilbakemelding til foreldre ved samtaler, og at man har noe å forholde seg til på personalmøter når man diskuterer dette, og av diverse andre grunner. Den typen dokumentasjon er personopplysninger, og barnehagen har ikke i dag en klar hjemmel i lov for å behandle den typen personopplysninger, og det er den hjemmelen vi er opptatt av at barnehagen skal ha. Det betyr ikke at barnehagene skal dokumentere mer. Det betyr heller ikke at barnehagene skal dokumentere mindre, men det betyr at man skal ha en klar hjemmel for den dokumentasjonen man driver med i barnehagene i dag. I dag ligger det i forskrift, da vil det reises opp i lov.

Så tar jeg til orientering at Stortinget ønsker en enda tydeligere innramming av det forslaget. Man er, tilsynelatende i hvert fall, enig om intensjonen, men ønsker en klarere innramming, og det må vi da komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:54:10]: Til Prop. 103 L for 2015–2016: Det er opp til kommunen å bestemme hvordan opptak av barn født i september eller oktober skal organiseres. Kommunens plikt er å tilby plass fra den måneden barnet fyller ett år, og barnets rett er å få plass i barnehagen i den kommunen det er bosatt i, fra den måneden barnet fyller ett år. Kommunen kan velge å tilby disse barna plass allerede i løpet av august, men det er viktig å understreke at kommunen ikke har mulighet til å kreve oppstart og kreve foreldrebetaling fra og med august av foreldre med barn født i september eller oktober. Det er opp til barnehagen eller kommunen å fastsette hvilken dag i løpet av måneden – altså den måneden barnet fyller ett år – barnet kan starte, og foreldrene vil være pliktige til å betale foreldrebetaling fra den oppstartsdatoen som er fastsatt av kommunen eller barnehagen, forutsatt at denne er i løpet av den måneden barnet fyller ett år.

Det er også viktig å understreke at hensikten med utvidelsen av rett til barnehageplass er å sikre flere ettåringer barnehageplass, ikke å legge til rette for eller gi incentiver til tidligere barnehagestart for barn under ett år. Det slås i regjeringens høringsnotat fast at barnehagene må

«i perioden august til oktober ha en høyere tetthet av barnehagelærere enn minimumskravet som ligger i pedagognormen for å kunne ta imot barn i løpet av september/oktober».

Videre står det skrevet:

«En høyere tetthet av ansatte i august/september vil likevel være en fordel med tanke på kvaliteten i barnehagene. I august vil det være mange nye barn i de fleste barnehager. Flere barnehagelærere og ansatte per barn, kan bidra til bedre muligheter til å følge opp alle barn i en tilvenningsfase.»

Dette lovvedtaket skal legge til rette for at flere ettåringer kan starte i barnehagen når de trenger plass, og finansieringen av dette er et statlig ansvar. Ekstra utgifter til barnehagene og kommunene dekkes gjennom bevilgning i statsbudsjettet. Jeg har bare lyst til å presisere det, for det har kommet noen signaler om at man ikke helt har forstått hva denne flyttingen av datogrensen har betydd, og at dette da vil medføre større kostnader for kommunene. Det er viktig å presisere at dette ikke skal belastes verken barnehage eller kommune, dette skal bevilges over statsbudsjettet.

Så synes jeg den debatten vi har hatt om bemanningsnorm og barnehagelærernorm, er ganske interessant. Kunnskapsministeren har pekt på at det er full enighet i denne sal om at det skal innføres en bemanningsnorm innen 2020. Men det kunne vært interessant å høre – representanten Trettebergstuen var litt inne på det – om kunnskapsministeren også vil si at det er full enighet om minst 50 pst. barnehagelærere, en barnehagelærernorm. Hvis Høyre mener det nå, er jo det veldig positivt.

Kjersti Toppe (Sp) [14:57:28]: I meldinga står det:

«Med grunnlag i en presisert hjemmel i barnehageloven, vil regjeringen at rammeplanen skal gi klare føringer for plikten til å følge med på enkeltbarnets utvikling, trivsel og læring gjennom observasjon, dokumentasjon og vurdering.»

Difor har Senterpartiet vore skeptisk til forslag nr. 3 i innstillinga, om å setja mål for barnehagen sitt arbeid med språk osv. No ser vi at det kjem til å verta eit fleirtal, så vi kjem til å støtta forslag nr. 3 i innstillinga, men eg vil seia frå talarstolen at vi forventar at det ikkje vert meir dokumentasjon eller kartlegging, og at det vert gjort på ein god måte.

Elles støttar vi forslaga nr. 2, 3, 4, 5, 7 og 8 i innstillinga når det gjeld barnehagemeldinga. Vi støttar òg I og II og forslaget frå SV, som er laust og delt ut i salen. Vi kjem til å støtta forslaga nr. 11, 14, 16 og 17, frå Venstre. Eg har ikkje gitt presidentskapet skriftleg beskjed om nr. 17 og nr. 3. Forslag nr. 4, om å vurdera å gi barna rett til å høyra til ei barnegruppe og om barnegruppestørrelse, meiner eg er altfor lite omtalt i denne barnehagemeldinga. Størrelsen på barnegruppa er viktig, spesielt for dei minste ungane. Det at dei har få andre ungar å innretta seg etter, og at dei har få vaksne å innretta seg etter, kan bety like mykje som bemanningstettleiken. Det håpar eg at statsråden kan ta med seg.

Når det gjeld ei rettleiande norm for det språklege grunnlaget – at det skal utarbeidast ei norm for kva ungane skal ha med seg frå barnehagen – vil eg, som eg tok opp i replikkrunden, presisera at det i dag vert gjort slike vurderingar av ungar. Det som eg reagerer på, er formuleringa om at ein skal ha ei norm for kva ungane skal ha med seg frå barnehagen. Språkutviklinga til ungar startar eigentleg frå dei vert fødde, med pludring, dei første orda osv., og ho skjer kontinuerleg. Eg held fast ved det eg sa, at her må ein òg ha eit godt samarbeid med helsestasjonen dersom ein får ein mistanke.

Når ungane er to år, skal dei kunna seia nokre setningar. Eg testa min eigen unge på toårsdagen og spurde: Øystein, kan du seia Øystein to år? Da svara han meg: Nei, din dust. Da fann eg ut at han jo var kartlagd greitt og bra, men det kan jo vera andre ting med det barnet som ikkje var like bra.

Audun Lysbakken (SV) [15:00:43]: Det har vært en litt spesiell debatt fordi den har vært preget av to ulike retninger.

På den ene siden er det venstresiden og sentrumspartiene, som har stått opp for det som har vært den tradisjonelle tilnærmingen til barnehagepolitikken, en videreføring av de lange linjene i norsk barnehagepolitikk, som tar utgangspunkt i lek, trivsel, sosial trygghet, ut fra en idé om at flere voksne og flere pedagoger er det aller viktigste for å få mer kvalitet i hverdagen til ungene, og at veien til læring ikke går gjennom mer kartlegging, gjennom mer målstyring, gjennom mer detaljstyring av pedagogene.

På den andre siden er det høyresiden, som har lagt fram en kurs i meldingen, og som har brukt denne debatten til enten å forklare at de har blitt misforstått, eller at den kursen egentlig ikke gjelder. Det tyder i hvert fall på at selvtilliten med hensyn til eget budskap, fra Høyre og Fremskrittspartiets side, har gått betydelig ned i løpet av den tiden Stortinget har behandlet barnehagemeldingen, og det er det også god grunn til. Og jeg vil gi stor honnør til dem som står bak barnehageopprøret, og som har fått til dette og gjort at vi kan få barnehagepolitikken på sporet igjen.

Jeg lovet i sted å komme tilbake med en stemmeforklaring. Vi har et veldig høyt antall forslag som skal behandles. Jeg tror ikke jeg skal kjede forsamlingen med å gå igjennom absolutt alle, vår stemmegivning er levert inn til sekretariatet, men jeg vil bare si at vi støtter romertallsvedtakene i de ulike innstillingene. Vi vil også stemme for samtlige av de mindretallsforslag som enten Arbeiderpartiet alene eller Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har fremmet, både i Innst. 338 L, i Innst. 344 L – med et lite unntak, som sekretariatet er informert om – og i Innst. 348 S. Vi vil også stemme for de fleste av de forslagene som er fremmet av Senterpartiet og Venstre, i tillegg til, selvfølgelig, SVs eget forslag.

Det vi ser her i dag, er en bred enighet mellom sentrumspartiene og venstresiden i barnehagepolitikken, som lover godt for framtiden, og som det også vil være klokt av statsråden å innrette seg etter. Den aller viktigste beskjeden statsråden kan ta med seg – det gjelder i denne saken som i en rekke andre saker han håndterer – er: Lytt mer til sektoren! Da får vi mindre konflikt, og vi får også en raskere vei fram til vedtak som kan bringe sektoren videre.

Karin Andersen (SV) [15:03:49]: Aller viktigst, kanskje: Hvis man lytter mer til dem som har greie på det, blir det bedre både skole og barnehage, og det er jo det vi vil alle sammen.

Jeg har lyst til å si at jeg er litt glad, for jeg føler at verden går litt framover. I 1973 begynte jeg å engasjere meg for barnehager, og da foregikk ikke debatten slik som den har gjort i dag. Da var det ganske mange som var veldig imot barnehager i det hele tatt, og veldig mange som slett ikke kunne tenke seg at det skulle være en rettighet for barn, at det skulle være billig, eller at det var bra for barn og familien. Tvert imot var de fleste partier som sitter i denne salen, veldig imot barnehager helt til SV tok initiativet til et barnehageforlik og forandret Norge til det bedre – for ungene, for familiene og for økonomisk vekst for landet. Det er jeg veldig stolt av og glad for.

Saken i dag handler om kvaliteten på barnehager. Når foreldre kommer med ungene sine til barnehagen, kommer de med det mest dyrebare de har. Jeg har jobbet i barnehage i 17 år, tatt imot dette dyrebare og vet at det er vanskelig å strekke til, særlig for oss som ikke var faglærte den gangen. Men gode, faglærte barnehagelærere er gull verdt, det er for få av dem, og mange barnegrupper er for store. Skal barnehagene bli så gode som de bør bli for at alle ungene skal kunne få utvikle seg så positivt som de har mulighet for, må det altså flere barnehagelærere til, det må til en bemanningsnorm, og det må til et tak når det gjelder antall barn, for det er ikke mulig bare å utvide, utvide og utvide.

En av debattene her er dette med språkkartlegging. Ja, det skjer jo hele tida i barnehagen. Men hvis du er i barnehagen og ikke er trygg fordi de voksne ikke har tid til deg, er min erfaring at noen unger kanskje ikke sier et steinsens ord. Noen unger snakker tidlig, noen unger snakker seint, og gode og nok barnehagelærere behersker veldig mange metoder som gjør at barn knekker kodene tidligere, og kan bli trygge på seg sjøl.

Til slutt: Barn skjønner fryktelig tidlig at de blir målt og kartlagt. Det kan hende det er en spore for noen, men for de aller fleste er det en klump i magen. At man via kartlegging og måling bidrar til at barn får mestringsfølelse, som man sier, må jeg si at jeg ikke har noen tro på. Barnehagen skal ha nok kompetente ansatte, slik at barn mestrer, og er det nok ansatte med god kompetanse i barnehagen, går dette bra for de aller, aller fleste.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:07:05]: Jeg har lovet å gjøre rede for hvordan vi skal votere i dag, og nå skal mye sies på inn- og utpust i løpet av 1 minutt.

Jeg kan begynne med Innst. 344 L til Prop. 33 L. Forslagene Kristelig Folkeparti er med på, er allerede tatt opp, men jeg vil varsle at subsidiært vil vi stemme for Venstres forslag nr. 4.

Når det gjelder stortingsmeldingen, trekker vi forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. De andre forslagene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er allerede tatt opp.

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 338 L til Prop. 103 L er allerede tatt opp.

Så til forslagene fra de partiene som ikke er med i komiteen. Vi kommer til å stemme for Venstres forslag nr. 11, nr. 14, nr. 16 og nr. 17 og for Senterpartiets forslag nr. 19–23, nr. 25 og nr. 27.

Da tror jeg jeg har redegjort for hvordan vi forholder oss til forslagene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.