Stortinget - Møte mandag den 29. mai 2017

Dato: 29.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 301 S (2016–2017), jf. Prop. 66 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:49]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 11. mai 2011 om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Innst. 301 S (2016–2017), jf. Prop. 66 S (2016–2017))

Talere

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for konstruktivt samarbeid om denne saken, og det er en enstemmig komité som legger saken fram for Stortinget i dag.

Dette er en proposisjon fra regjeringen hvor vi gir samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 11. mai 2011 om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, nærmere omtalt som Istanbul-konvensjonen.

Formålet med denne konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, beskytte rettighetene til kvinner som er utsatt for slike overgrep, og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot overgrep.

Konvensjonen skal fremme likestilling mellom kvinner og menn og bidra til å fjerne diskriminering av kvinner. For å sikre en effektiv gjennomføring av konvensjonens bestemmelser gir konvensjonen anvisning på opprettelse av en egen overvåkingsmekanisme.

Norge undertegnet denne konvensjonen i juli 2011. Med forslaget forplikter Norge seg folkerettslig til å følge konvensjonens bestemmelser. Flere av bestemmelsene i konvensjonen pålegger partene å sikre at visse handlinger er straffbare. På undertegningstidspunktet ble det lagt til grunn at norsk rett i hovedsak oppfylte disse forpliktelsene, men at det kunne være nødvendig med enkelte lovendringer. Disse lovendringene ble gjennomført i straffeloven og straffeprosessloven i 2016 og resulterte i forbud mot personforfølgelse – nærmere bestemt stalking – og forberedelse til tvangsekteskap. Lovendringene som er gjennomført, innebærer at norsk rett oppfyller konvensjonens forpliktelser fullt ut.

Denne konvensjonen er viktig, da den omfatter et helhetlig regelverk for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen stiller strengere krav til straffeforfølging, tilpasning av etterforskning og det prosessuelle regelverket om vold mot kvinner enn det andre rettslige instrumenter gjør.

Norge skal stå fremst i kampen mot vold og overgrep mot kvinner. Med ratifikasjonen av Istanbul-konvensjonen sementerer vi viktige forpliktelser for å hindre vold og overgrep mot kvinner. Ratifiseringen av konvensjonen er en symboltung markering som viser at Norge mener alvor med våre forpliktelser overfor volds- og overgrepsutsatte kvinner.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er glad for at Stortinget i dag samtykker til norsk ratifikasjon av Istanbul-konvensjonen. Konvensjonen gjelder forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Den definerer en rekke handlinger som partene har plikt til å kriminalisere, og stiller krav til etterforskning, straffeforfølging og prosessuelt regelverk. Også prinsippene om tilbud om behandling eller andre tiltak overfor personer som utøver vold mot kvinner, medfører nye forpliktelser.

Kommisjonen skal dessuten bidra til å bekjempe tvangsekteskap og bekjempe kjønnslemlestelse. Det er også en viktig del av konvensjonen.

Som nevnt i proposisjonen er det viktig at Norge støtter innsatsen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Norge har allerede sluttet seg til FN-konvensjonen om kvinners rettigheter. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen har vi også en plikt til å beskytte sårbare grupper mot vold. Istanbul-konvensjonen videreutvikler og supplerer forpliktelsene i disse konvensjonene.

Det er et viktig mål for regjeringen å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner, og norsk tilslutning til konvensjonen vil bidra til dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel