Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2017

Dato: 08.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 348 S (2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 11 [22:13:12]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen (Innst. 348 S (2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [] (ordfører for saken): Oppdrettsnæringen er en stor og viktig næring for Norge. Næringen sysselsetter over 4 000 personer og produserer 1,2 millioner tonn fisk i året. Dette er spredt på nesten 1 000 ulike lokaliteter rundt om i landet vårt.

Havbruk er en del av framtiden. Vi har naturgitte forutsetninger som er enestående i verden. Golfstrømmen gir oss perfekte strømmer og vanntemperatur til å drive med havbruk. Vi må legge til rette for en bærekraftig vekst i denne næringen.

Som komiteen viser til i innstillingen, har denne næringen vokst seg stor ved å bruke areal som tilhører fellesskapet, og utnytte dette til å produsere på. Dette har gitt vekst i næringen og verdiskaping til samfunnet. Samtidig er det riktig, som forslagsstillerne peker på, at dette også har ført til konflikter – konflikter mellom oppdrettsnæringen og andre næringer, som fiskeri, mellom næring og lokalsamfunn og med tanke på miljøet.

Stortinget har ved tidligere anledninger forsøkt å forebygge disse konfliktene og stille krav til næringen når det gjelder f.eks. miljøutfordringer. I 2015 vedtok vi også at det skulle opprettes et havbruksfond, og at 80 pst. av framtidige inntekter fra vekst i næringen skulle gå til havbruksfondet for så å tilfalle kommuner og fylkeskommuner som vertskap for oppdrett. For at dette fondet skal fungere etter intensjonen, er vi avhengig av en bærekraftig vekst i næringen, og denne har vært lav de siste årene. Dette skyldes først og fremst at det er tildelt få nye konsesjoner som en konsekvens av nettopp det som går på oppfølging av bærekraftskriteriene, som skulle bidra til lusebekjempelse. Når næringen har fått bukt med lusa, kan den igjen vokse.

Flere kommuner er nå utålmodige etter å få sin del av verdiene som skapes på deres areal. Når havbruksfondet ikke fungerer etter hensikten på grunn av liten tilførsel av kapital, har kommunene bedt om at det settes inn andre ordninger for å sikre kommunenes del av verdiene. Derfor har flertallet i komiteen nå gått inn for at det bør etableres et produksjonsvederlag for fisk for oppdrettsnæringen. Flertallet ber nå regjeringen om å sette i gang et arbeid med å utrede en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018. Flertallet tar sikte på at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018. Inntekten fra dette vederlaget skal gå til havbruksfondet og fordeles ut til kommunene fordelt på andel av lokalitetskapasiteten. Flertallet ber videre om at regjeringen utreder om det er riktig å gi fritak for avgift f.eks. for bedrifter som går med underskudd.

Det å innføre en ny avgift er sjelden populært hos dem som skal betale, men for Kristelig Folkeparti og for stortingsflertallet er det viktig at de som blir berørt av denne produksjonen, og som stiller areal til disposisjon, skal få noe igjen for det. Å bruke fellesskapets ressurser til å skape verdier er bra, men da skal også fellesskapet få noe igjen for det.

Også i utredningen fra Scheel-utvalget til regjeringen for en stund siden tar man til orde for at det bl.a. bør vurderes innført en grunnrentebeskatning for fiskeri- og havbrukssektoren. Dette er samme tanker som et flertall i næringskomiteen i dag ber regjeringen gå videre med.

Ingrid Heggø (A) []: Først av alt ros til saksordføraren for kjapp og konstruktiv behandling og svært god timing på innlegget her i salen i dag!

For Arbeidarpartiet er det viktig å bruka moglegheitene havet gjev til verdiskaping. Og det er ein styrke at det var eit breitt politisk fleirtal som stod bak vekst i havbruksmeldinga, som støttar tanken om korleis framtidig berekraftig vekst skal skje, og at visjonane i berekraftsstrategien ligg fast.

Oppdrettsnæringa har vorte ei stor og viktig næring i Noreg, og potensialet for vekst i næringa er stor. Behovet for nytt areal kan verta kritisk viktig i framtida for å sikra vekst. Eg vil peika på at næringa òg i dag legg att store verdiar i nærmiljøet i form av arbeidsplassar, skattar og avgifter og innkjøp av varer og tenester. For eksempel er leverandørindustrien i dag den største næringa i fylket mitt, Sogn og Fjordane.

Næringa bruker areal som tilhøyrer fellesskapet til å produsera på. Det vert også i forslaget her beskrive ulike konfliktar som kan vera mellom oppdrettsnæringa og bl.a. fiskeri, miljø og friluftsliv. Desse konfliktane må sjølvsagt løysast.

Ein samla komité føreslo havbruksfondet under handsaminga av havbruksmeldinga. Det var ikkje Arbeidarpartiet sin primærmodell som vart vedteken. Modellen vår var det som i dag inngår i havbruksfondet og i tillegg prosentvis vederlag for eksportavgifta. Eksportavgifta er inga ny avgift. No er ho redusert frå 0,85 til 0,3 pst. Næringa toler godt ein auke att her slik situasjonen er i dag.

Det er svært gledeleg at vi no får på plass ein modell der inntekter til kommunane ikkje berre baserer seg på vekst, og at dette gjeld berre for uforedla fisk, er endå betre. Då premierer vi dei oppdrettarane som foredlar fisken i Noreg. Veldig bra!

Inntektene til havbruksfondet har uteblitt. Det er med andre ord ein viktig føresetnad som ikkje vert oppfylt med havbruksfondet. Inntektene uteblir. Då hjelper det lite med ei vente-og-sjå-haldning.

Det er også uklart kva statsråden eigentleg har gjort med dei inntektene som er komne etter 1. januar 2016. Statsråden var klokkeklar på årsmøtet til nettverket for fjord- og kystkommunar og var heilt samd med meg i at alle innbetalingane etter denne datoen skulle tilkoma havbruksfondet – dette sjølv om enkelte kommunar faktisk har fått utbetaling for nye konsesjonar, utbetalingar av innbetalingar som har kome etter 1. januar 2016. Kor mykje dette faktisk dreiar seg om, veit eg ikkje. Eg ber statsråden om å gjera greie for nettopp det. Kva har skjedd? Fordelingsnøkkelen mellom kommunar, stat og fylke er det inga ueinigheit om, så den lèt eg liggja i denne omgangen.

For Arbeidarpartiet er det viktig at det også i forslaget er med at det skal utgreiast og vurderast om det er rett å gje fritak for å betala avgift f.eks. når bedriftene går med underskot. Difor er eg svært forundra over regjeringspartiet, som i merknads form seier at om ein innfører ein sikkerheitsventil her, vil næringa først og fremst bruka tida og energien til å tilpassa seg! Det trengst ei forklaring på den mistilliten til ei heil næring.

Eg er einig i betraktningane rundt arealavgift og produksjonsavgift, og at dette ikkje er rett å innføra. Det er heller ingen i næringskomiteen som går inn for eit framlegg om produksjonsavgift på 25 øre per kilo fisk, eller ei såkalla arealavgift som hadde utløyst også avgift på f.eks. flytebrygger. Eit vederlag på brukt areal ville også gjort at ein måtte ha betalt for brakkleggingsareal uansett årsak, sjølv om det var av miljøomsyn.

Ei produksjonsavgift har andre utfordringar. Det vil også vera uhensiktsmessig at Stortinget fastset eit nivå som må opp att i Stortinget for å verta endra. Dette bør faktisk liggja til regjeringa.

Det er svært gledeleg at vi i dag får eit fleirtal for å sikra vertskommunane langsiktige og føreseielege inntekter, og at desse inntektene ikkje berre vert basert på vekst. Det er heller inga ny avgiftsbelastning og kan innkrevjast ubyråkratisk og effektivt. Det vert alt i dag rapportert når det gjeld dette, både på uforedla og foredla fisk.

Nettverk fjord- og kystkommunar, NFKK, har vunne fram og fått ein viktig siger i dag. Dei har også vore svært aktive i forkant av alle partia sine landsmøter, noko som avspeglar alle landsmøtevedtaka. Ros og takk til dei!

Ove Trellevik (H) []: Havbruksnæringa er ei av dei viktigaste eksportnæringane me har her i landet. Vekstraten i verdiskapinga i havbruksnæringa har dei siste tiåra vore svært, svært sterk – både relativt i forhold til den nasjonale økonomien og til industrien elles. Det er ingen tvil om at havbruksnæringa er viktig for den nasjonale norske økonomien. I tillegg bidreg ho til viktig aktivitet og sysselsetjing i kommunar langs kysten vår. Me treng fleire arbeidsplassar, ikkje færre.

All næringsaktivitet har negative sider, også havbruksnæringa. Me har utfordringar knytte til rømming, lakselus og fiskehelse. Utfordringar vil me alltid ha i biologisk produksjon. Me har det i landbrukssektoren også, men ingen andre matproduserande sektorar er så gjennomregulerte og følgde opp av offentlege myndigheiter som akkurat havbruksnæringa.

Havbruksnæringa har som matprodusent ei viktig rolle i global målestokk. Helsemyndigheitene verda over, inklusive Verdens helseorganisasjon, anbefaler auka inntak av sjømat for å betra folkehelsa. Det langsiktige vekstpotensialet i næringa avheng i stor grad av evnene næringa, forskinga og myndigheitene har til å løyse miljøutfordringane på kort sikt knytte til rømt oppdrettsfisk og lakselus – men på lengre sikt også utfordringane knytte til areal og mangel på fôr. Tida er definitivt ikkje inne for å auka avgifta per kilo fisk i ei næring som framleis har ei rekkje utfordringar å løyse. Å innføre ein skatt ny no – som ikkje i det heile er med på å løyse nokon av utfordringane me har på miljøsida – er feil veg å gå.

Stoltenberg II-regjeringa greidde ut arealavgift i 2008 og konkluderte med at ei særskilt avgift for havbruksnæringa ikkje ville løysa interessekonfliktene i kystsona. Avgifta som i dag er foreslått, vil kanskje berre forsterka desse konfliktane. Kommunane får økonomiske incentiv til å forfordele areal til havbruksnæringa i staden for andre verdiar for arealbehov som ikkje gjev økonomisk avkasting. Me ønskjer ikkje ei slik utvikling, at det er berre økonomi som tel når kommunane skal setja av areal. Dette vert også feil bruk av skatte- og avgiftssystemet.

Vert denne skatten som er føreslått i denne saka, vedteken i dag, er det den tredje skatten eller avgifta som oppdrettarane må betala, ingen av dei gir incentiv til å redusera dei miljøutfordringane Stortinget har peikt på i Innst. 361 S for 2014–2015, som me avgav i arbeidet med havbruksmeldinga. Det totale skatte- og avgiftssystemet for havbruksnæringa bør etter mi meining vurderast som heilheit. Det er godt mogleg at dei samla skattane og avgiftene for næringa på dagens nivå kan fordelast til kommunane på en betre og meir føreseieleg måte enn kva dagens havbruksfond og eksportavgift gjer. Men å endra før me har fått det nyleg vedtekne havbruksfondet i full drift, vert feil. Det må verka ei tid, for deretter å verta evaluert.

Næringa har utfordringar med å få til vekst innanfor dei miljøkrava som Stortinget har sett, og det føregår ei storstilt satsing på forsking og utvikling, der regjeringa bidreg med utviklingskonsesjonar. Norsk Industri har omtalt ordninga som den beste industripolitiske satsinga på fleire tiår.

Manglande inntekt til havbruksfondet kjem av lågare vekst i næringa enn mange av oss hadde forventa. Svaret på det kan umogleg vera å innføra ein ny skatt. Det næringa treng, er vekst. Næringa treng altså ikkje nye skattar. Veksten kjem når næringa tilfredsstiller miljøkrav og me får på plass det nye, vedtekne trafikklyssystemet til hausten.

Eg vil på det sterkaste tilrå at me forkastar dette forslaget og tek oss tid til å evaluera både hvbruksfondet og dei teknologiske framstega me ser i samband med utviklingskonsesjonane. Eg legg fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av konsesjonsavgift, teknologisk utvikling og evaluering av ordningen med utviklingskonsesjoner i Havbruksnæringen. Havbruksfondet skal også evalueres, med sikte på å vurdere i hvilken grad næringens samlede skatter og avgifter gir incentiver til at havbruksnæringen vokser og miljøutfordringer løses samt bidrar til at kommunene får sin del av verdiskapingen. Målet er å sikre størst mulig vekst og bærekraft, samt forutsigbare inntekter til kommunene via Havbruksfondet.»

Presidenten: Representanten Ove Trellevik har tatt opp forslaget han refererte.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Havbruk er viktig og skal erstatte – litt fram i tid – petroleumssektoren sine inntekter for landet, så vi har store ambisjonar for havbruksnæringa. Ved Stortingets behandling av havbruksmeldinga vedtok Stortinget at det skulle opprettast eit havbruksfond der 80 pst. av framtidige inntekter frå vekst i næringa skal tilfalle kommunane, og at dette fondet også skal fordele midlane mellom kommunane etter nærmare angitte kriterium.

Grunnen var noko vi alle var einige om: Kommunane må få ein større del av verdiskapinga for bruk av sjøarealet sitt.

På grunn av låg vekst i næringa har det blitt generert lite inntekt til fondet så langt. Dette har først og fremst si årsak i at det er tildelt få nye konsesjonar som ein konsekvens av oppfølging av berekraftskriteria som er sette for tiltak mot lus. Det er altså Stortinget sjølv som har sørgd for at inntektene til dette fondet ikkje har kome i den mengda og så raskt som ein trudde – ein har stilt miljøkrav som næringa må oppfylle, og dermed kjem inntektene betydeleg seinare.

Fleire kommunar har uttrykt stort utolmod over at havbruksfondet ikkje har fått den tilførselen av kapital som fondet var tiltenkt, og at dette har tatt noko lang tid, det er vi for så vidt alle einige om.

Men dette vil endre seg, og vi vil i den samanhengen vise til at også statsråden peiker på at det nye vekstsystemet som trer i kraft til hausten, vil få stor betydning for havbruksfondet sine inntekter.

La meg berre understreke igjen at dersom ein skal nå målet om ein betydeleg auke i sjømatnæringa, må vi la kommunane få sin rettmessige del av verdiskapinga for avstått sjøareal og andre ulemper.

Men då blir det heilt feil å leggje opp til ei innretning der ein skattlegg ubehandla ikkje-foredla laks som blir eksportert. Det betyr at om ein legg til rette for ei foredlingsbedrift, så tapar kommunane på dette, og det gir ingen incitament til å skape nye, framtidsretta arbeidsplassar baserte på ei råvare som er etterspurd verda over, og som er sunn og god.

Så er det også snakk om likebehandling når det gjeld bruk av fellesareal. Det er mange næringar som brukar fellesarealet. Då er spørsmålet: Dersom ein skal likebehandle, kva for avgifter kan då desse næringane få – vi kan ta skog, vi kan ta gruvedrift, og vi kan nemne mange fleire? Skal desse også få liknande typar skattlegging? Dokument 8-forslaget beskriv at bedrifter som går med underskot, skal sleppe å betale denne avgifta. Vel, det skal ikkje mykje kreativitet til for å få ei bedrift til å gå med underskot. Det handlar rett og slett om forskjellige måtar å overføre ressursar på. Det er mange eksempel på at ein kan føre over overskot frå éi bedrift til ei anna, for så å ende opp med at produksjonsbedrifta går med underskot. Det er så mange moglegheiter for å unngå denne skattlegginga at heile forslaget i seg sjølv og forslaget som er lagt fram, er lite gjennomtenkt og uhandterleg. Det blir rett og slett både byråkratisk, uføreseieleg og vanskeleg å handtere. Spesielt for dei byråkratane som skal inn og berekne inntektene her – når dei skal ha så mange parametrar å ta omsyn til – blir dette forslaget rett og slett uhensiktsmessig.

Det lause forslaget i saka som er laga av Høgre og Framstegspartiet, er eit godt forslag. Der går ein inn i problemstillinga og løyser dei utfordringane som ligg der. I det forslaget står det også at kommunane skal ha sin rettmessige del av verdiskapinga. Vi er også utolmodige på vegner av kommunane, men vi ønskjer ei ordning som er føreseieleg, som er god, som næringa er tent med, og som kommunane er tente med, og ikkje eit tankelaust forslag som ingen på sikt er tent med, fordi det blir både byråkratisk og vanskeleg å handtere. Håpet mitt er at vi klarer å skape eit fleirtal for den utgreiinga og det lause forslaget, forslag nr. 1, som ligg i saka.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane. Eg vil særleg takka saksordføraren, som både heldt eit godt innlegg, som eg sluttar meg til, og sette ord på det at det kan vera litt strevsamt å sitja på Stortinget. Ein kan verta andpusten av det.

Senterpartiet er oppteke av å utvikla oppdrettsnæringa. Me meiner at oppdrettsnæringa er ei næring med eit stort potensial. Det er ei viktig distriktsnæring, og det er ei næring som sikrar inntekter til landet. Difor treng me vekst i oppdrettsnæringa. Skal me få til det, er det ikkje nok at myndigheitene legg til rette for det, og at selskapa vil det – me treng òg å ha kommunane med på laget.

Ein har i lang tid hatt forventningar til havbruksfondet. Under denne statsråden har det vore særdeles dårleg vekst i oppdrettsnæringa, og det er kome lite pengar inn på fondet. No er tålmodet slutt. Det gjeld òg for fleirtalet i Stortinget. No vil me ha på plass ei avgift som sikrar kommunane inntekt, og dette er eg heilt sikker på er ei ordning som næringa vil verta svært godt fornøgde med når dei har fått moglegheit til å veksa, og når dei ser at kommunane stiller opp og legg til rette areal.

Havbruksfondet er ein god idé. Havbruksfondet kan gje store inntekter til kommunane, men det finst grenser for kor lenge ein kan venta.

Representanten Oskar J. Grimstad er veldig bekymra for innretninga av denne ordninga. Først er han bekymra fordi det er ei avgift. I neste omgang er han bekymra for at folk skal sleppa unna å betala denne avgifta. Til det er det å seia: Denne avgifta og detaljane skal utgreiast, og ein skal finne fram til ein god måte å innrette det på før det vert innført.

Det er òg eit teikn på at det nærmar seg valkamp, når Framstegspartiet er på talarstolen og er bekymra for vekst i talet på byråkratar.

Eg føreset at det fleirtalet som er i komiteen og i innstillinga, òg vil sikra fleirtal for denne ordninga i Stortinget i dag. Det vil føya seg inn i ei rekkje viktige saker der Stortinget har anvist retning på tvers av det statsråden har føreslått. Me har ei sak til behandling i komiteen om trekking av pliktsystemet for torsketrålarane. Me hadde nyleg ein debatt om den såkalla instrukssaka, der statsråden vart tydeleg instruert av Stortinget. I dag ser det ut som at statsråden lid eit nederlag i spørsmålet om arealavgift.

Det er ein god dag for kysten. Me treng vekst i næringa, me treng arbeidsplassane, me treng skatteinntektene, og me treng verdiskapinga. Men det vil ikkje skje viss ikkje kommunane òg er med på laget. Det er det å finna dette samspelet som er så viktig. Det er ikkje eit eintydig signal frå næringa om at ho er negativ til dette. Skal me nå målet som er sett, om ein kraftig vekst i oppdrettsnæringa, må me ta nye grep. Me kan ikkje berre gjera som Høgre og Framstegspartiet har føreslått i dag, nemleg lova nye utgreiingar og nye prosessar. No er det på tide at Stortinget set foten ned. Difor støttar Senterpartiet dette forslaget.

Pål Farstad (V) []: Jeg synes innføringen av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret nå har kommet på et godt spor. Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha tatt opp en viktig sak og også rette en takk til representanten Hjemdal for vel gjennomført saksordførerskap.

Jeg er glad for at forslagsstillernes parti, SV, ikke går for forslaget slik det ligger i selve forslaget, men at de står sammen med flertallet i komiteen, som

«ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018».

Slik ønsker Venstre å ha det.

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer, og det er viktig at kommunene legger til rette for at næringen skal kunne utvikle seg. Et produksjonsvederlag vil stimulere kommunene til slik tilrettelegging. Flere kommuner uttrykker nå stor utålmodighet over at havbruksfondet ikke har fått den tilførselen av kapital som fondet var tiltenkt hvis utfordringene hadde vært under kontroll. Det har flere vært inne på, og vi kjenner sammenhengen der. Men det er nettopp dette som er kjernen i at Venstre nå ønsker et produksjonsvederlag. Det er nettopp for å legge til rette for oppdrettsvirksomhet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det at Stortinget i dag, med eit solid fleirtal, går inn for å innføre eit vederlag i oppdrettsnæringa som skal betalast til både stat, fylke og kommunar for produksjon av ubearbeidd eksportert fisk, meiner eg er rett og rimeleg. Det er ein forskjell på det vi no skal vedta, og det som var forslaget til SV, men forskjellen er ikkje så stor. For oss har det vore viktig å få etablert prinsippet.

Dersom vi skal ta eit lite, historisk streif med brei pensel: Oppdrettsnæringa slik vi kjenner ho i dag, starta omtrent samtidig med gjennombrota i Nordsjøen, i petroleumssektoren. Det begynte som ei attåtnæring for bønder og fiskarar, og det er først dei siste par tiåra ho har fått den dimensjonen og størrelsen som ho har i dag. Frå å vere ei næring som var veldig lokalt organisert og knytt til det lokale, har ho blitt ei næring som er vesentleg mykje større, og eigarskapet er ikkje særleg lokalt – det er mange fylke som har omfattande oppdrettsverksemd, der det ikkje er nokon eigarar lenger. Førre rekneskapsår tok eigarane av denne næringa ut utbyte på 25 mrd. kr. Vi snakkar her om ein heilt annan type omfang enn opphavleg, og tilknytinga til det lokale er vesentleg svakare i næringa no enn ho var da. I Finnmark er det ingen lokale eigarar av oppdrettsselskapa. Det betyr at ingenting av dette utbytet kjem til Finnmark eller nokon av kommunane der. I Troms er 13 pst. eigd lokalt, resten utanfor fylket, og til og med utanfor landsdelen. I Nordland, som er det aller største oppdrettsfylket vi har, er godt under halvparten av eigarskapet utanfor fylket. I tillegg ser vi – noko som SV omfamnar – ei veldig rivande teknologisk utvikling, som fører med seg at arbeidsinnsatsen som ligg bak kvart kilo produsert fisk i dag, er berre ein tidel samanlikna med for 20 år sidan. Det betyr at det også er færre lokale arbeidsplassar i forhold til kor mykje fisk som blir produsert. Summen er at dette er ei stor og omfattande næring, som tener store summar pengar på effektiv og god drift, men lite blir igjen lokalt. Ein stadig mindre del av verdiskapinga blir igjen i kommunar og fylke.

Dette er ein klassisk situasjon, som vi har vore borti mange gongar før når vi skaper ei næring med utgangspunkt i norske naturressursar. Det er ingen her i salen som går imot skattlegginga av petroleum. Ingen her kjem til å ta til orde for at ein skal fjerne den skattlegginga. Ingen her i salen kjem til å ta til orde for at ein skal fjerne skattlegginga av vasskraft. Det er akkurat det det er snakk om her – å innføre det same prinsippet. Utnyttinga av naturressursane våre skal vere skattlagd, og inntektene skal også kome lokalsamfunna til gode. Det er rett og rimeleg, og det er i tråd med folks oppfatning av kva som er rett og rimeleg, at det skjer.

Dessutan er denne modellen ikkje vekstbasert, det er altså ikkje ein vekstdrivar. Snarare tvert om har nokon peikt på at dette vil vere ein veksthemjar. Eg trur at dette først og fremst er ein måte å gjennomføre ei grunnrenteskattlegging som kjem lokalsamfunna til gode, på, og som bidrar til å skape ei sterkare tilknyting mellom næringa og lokalsamfunna – ei tilknyting som har vore svekt over lengre tid.

Representanten Grimstad var veldig opptatt av at dersom ein ikkje bearbeidde fisken, ville ikkje kommunen få inntekter. Der har ikkje representanten Grimstad gjort leksa si. Dette følgjer havbruksfondmodellen, som betyr at inntektene går inn i eit stort fond, og så går dei til fordeling. Det er altså ei innvending som ikkje er riktig. Det skal berre vurderast om underskot skal telje med når ein skal betale dette, eller ikkje.

For SV er det viktig å få sett klare rammer rundt denne næringa, som har gått frå å vere ei næring med underskot til no å ha fått eit heilt anna omfang og blitt verdsleiande på mange måtar. Vi må skape rammer for lokal tilknyting av inntekter, og vi må skape rammer for miljøinnretninga, som er ei anna sak, som ikkje må forvekslast med denne. På same måte må vi heller ikkje forveksle skattlegging av vasskraft eller petroleum, med miljø.

Vi støttar dette. Vi vurderer å sjå på forslaget til Miljøpartiet Dei Grøne i denne saka, men det ser vi ikkje på som ein del av denne skattedebatten, men som ein del av den større reguleringa av havbruksnæringa generelt.

Rasmus Hansson (MDG) []: Den største utfordringen norsk oppdrettsindustri har, er de miljøkonsekvensene næringen medfører, både de konsekvensene som rammer miljøet rundt næringen, og de konsekvensene som i høyeste grad rammer næringen selv. Derfor er Miljøpartiet De Grønne opptatt av at alle endringer i rammebetingelsene for oppdrettsnæringen må bidra til å løse dette problemet.

Dette er et problem som har vært lovet løst i svært mange år, og løsningen kommer fortsatt ikke. Det må være en hovedoppgave å hjelpe denne næringen med å løse dette, som er et problem for omgivelsene, men som i høyeste grad kommer til å bli et problem for næringen – i verste fall et helt avgjørende problem dersom lus- og medisineringsproblematikken ikke snart kommer under en helt annen kontroll enn det vi har i dag.

Det er grunnen til at vi er litt bekymret for det forslaget som i dag fremmes av flertallspartiene. Det har, som en av forslagsstillerne fra SV nettopp påpekte, ingen miljøprofil. Vi ser at forslaget, slik som det er utformet, kan ha den effekten at det bare vil gi kommunene et nytt og enda sterkere incentiv til å drive veksten i oppdrettsnæringen videre, uten at man følger det opp med de miljøtiltakene som er nødvendige i denne situasjonen. Vi risikerer en situasjon der kommuner rundt i landet i enda større grad opplever at de ikke har råd til å si nei til godkjenning av oppdrettsanlegg i sin kommune på grunn av en avgift av denne typen.

Miljøpartiet De Grønne ser selvfølgelig – i likhet med hele salen, så vidt jeg oppfatter det – at det er et rimelig prinsipp at en rimelig andel av verdiskapingen i oppdrettsnæringen, en oppdrettsnæring som altså produserer kolossale overskudd, må tilfalle de kommunene og lokalsamfunnene som stiller arealer og ressurser til rådighet, og som må ta de belastningene som følger med næringen. Derfor kommer vi til å stemme subsidiært for flertallets forslag om å innføre en produksjonsavgift, men primært ønsker vi oss en avgift som har en entydig miljøprofil, og som gir kommunene inntekter som følger den miljøbelastningen oppdrettsanlegg gir, inntil de er blitt utslippsfrie.

Vi har derfor fremmet et løst forslag som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen utrede en miljøavgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018. Avgiften skal gi tydelige incentiver til omlegging til rømningssikre lukkede anlegg uten utslipp av lus, avfall og kjemikalier.»

Et hovedtrekk ved en slik avgift blir naturlig nok at avgiften, i hvert fall i en overgangsperiode, har som hovedformål å fjerne miljøproblemene. Dermed vil avgiften i seg selv senkes og bortfalle når anlegget har løst problemene, kommer til lukket drift eller bruker en tilsvarende god teknologi.

En utredning av en slik miljøavgift bør også inkludere en plan for hvordan kommunene på sikt kan sikres forutsigbare og rimelige inntekter, f.eks. gjennom en statlig kompensasjon eller en annen form for utgift som kan utredes.

Når det gjelder forslaget som er fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet, ligger ikke det så langt fra det vi har foreslått, men det er så lite ambisiøst på miljøsida og så tradisjonelt i sin prioritering av vekst som hovedformål at vi i denne omgang lar være å stemme for det.

Jeg tar med dette opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Per Sandberg []: Da Stortinget for to år siden behandlet havbruksmeldingen, behandlet også Stortinget spørsmålet om en særavgift for oppdrettsnæringen. Da sa Stortinget nei. De sa at det ikke skulle innføres en areal- eller produksjonsavgift for oppdrettsnæringen – altså for to år siden. Da sa Stortinget at 80 pst. av framtidige inntekter fra vekst i oppdrettsnæringen skulle tilfalle kommunal sektor gjennom havbruksfondet. Havbruksfondet er på plass og vil fordele en betydelig andel av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen mellom kommunene.

Jeg skjønner, i likhet med mange, at kommunene er utålmodige, men når det nye vekstsystemet blir brukt for første gang i høst, vil det ha stor betydning for havbruksfondet. Et hovedmål med det nye vekstsystemet var nettopp å gi forutsigbarhet for næringen, og jeg mener det ikke bidrar noe særlig til forutsigbarhet at flertallet nå vil pålegge næringen en ny avgift før vi har latt det nye systemet få tid til å virke. Det er ett år siden det ble vedtatt.

Selv om oppdrettsnæringen for tiden oppnår gode økonomiske resultater, vil jeg minne om at det kun er få år siden oppdrettsnæringen gikk gjennom en periode med betydelig lav lønnsomhet, konkurser og restrukturering. Denne situasjonen preger deler av næringen i dag også.

Jeg vil selvfølgelig forholde meg til det Stortinget vedtar, men jeg tillater meg likevel å stille noen spørsmål og gi noen betenkeligheter ved det konkrete forslaget. Begrunnelsen er denne: betaling for bruk av felles arealer. Det tror jeg mange av oss kan slutte oss til. Hvorfor foreslås det en eksportavgift på ubearbeidet fisk? Bruker man ikke areal på å produsere fisken som eksporteres bearbeidet? Eller hva med fisken som omsettes nasjonalt? Det er åpenbart ikke samsvar mellom formål og forslag her.

En sånn innretning tar dessuten heller ikke hensyn til lønnsomheten i virksomheten. Selv om det er eksportørene som får regningen, blir deler av denne gjerne skjøvet bakover til produsentene. De negative virkningene av en sånn avgift kan bli særlig store for produsenter med marginal lønnsomhet. Komiteen åpner riktignok for fritak når bedrifter går med underskudd. Jeg antar at det her menes oppdrettsbedriften. Men det høres krevende ut å kontrollere lønnsomheten i primærleddet før man kan ilegge eksportleddet en avgift.

Dette blir heller ikke nødvendigvis enkelt å praktisere dersom eksportpartiet består av fisk fra flere oppdrettsselskaper med ulik lønnsomhet. Et sånt unntak kan også gi næringen uheldige incentiver til å ikke komme i en avgiftsmessig posisjon.

Jeg kan heller ikke se at næringskomiteen har tenkt på hvordan den foreslåtte avgiften vil stå seg mot internasjonale handelsforpliktelser. Når man eksporterer fisken, skal man ha en avgift på den fisken som er ubearbeidet, altså får de som skal prosessere og bearbeide fisken utenfor landets grenser, en ekstra avgift, en ekstra kostnad, mens om man bearbeider i Norge, får man ikke den avgiften. Jeg sier ikke at det umulig, men det er noen betenkeligheter rundt det.

Det er mange løse tråder i forslaget fra flertallet. Jeg legger ikke skjul på at jeg primært mener det ikke bør innføres en avgift nå, men jeg respekterer det sterkt hvis Stortinget ønsker å be departementet om en vurdering av en avgift. Men da må det aller først klargjøres hva som er formålet. Forslaget til vedtak burde vært mer åpent, sånn at man eventuelt kunne finne en innretning som best mulig legger til rette for dette formålet. Det ville i så fall være logisk å lete etter en løsning der en avgift innkreves på primærleddet.

Til slutt vil jeg få lov til å komme med et hjertesukk. Tidsfristen som det legges opp til, er rimelig kort. Vi har ikke hjemmel til å innkreve en sånn avgift i dag, og vi vil ikke rekke å gjennomføre både en tilstrekkelig vurdering av forslaget og en lovendring – med høring av lovforslaget – innenfor den fristen som flertallet her skisserer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Det har vore ein lang dag, så eg skal ikkje koma med eit nytt treminuttsinnlegg. Eg skal berre kjapt svara ut litt av det statsråden sa, for vi innfører inga ny areal- eller produksjonsavgift i dag. Det blir ikkje føreslått av nokon. Vi innfører heller inga ny avgiftsbelastning, dette gjeld faktisk ei avgift som er per i dag.

På årsmøtet til NFKK var statsråden klokkeklar på at alle inntekter innkomne etter 1. januar 2016 skulle inn i havbruksfondet og fordelast etter den modellen. Har alle inntektene frå vekst som er innbetalte etter 1. januar 2016, kome inn i havbruksfondet?

Statsråd Per Sandberg []: Ja, ikke bare inntekter som er blitt kanalisert etter 1. januar 2016, Stortinget vedtok at også at der det er blitt gitt konsesjoner tidligere, der det var en 50–50-deling, skulle man putte pengene inn i fondet. Så alle inntektene som har kommet med bakgrunn i vekst siden 1. januar 2016, har gått inn i fondet. I dag er det litt i overkant av 60 mill. kr i fondet. Nå driver direktoratet og kvalitetssikrer og skal betale ut disse pengene. Men det er heller ikke enkelt, for det ligger noen kriterier her som gjelder fordelingen til kommunene, ut fra hvor veksten har kommet.

Så må jeg få lov til å si at når det stilles spørsmål ved dette, må man tenke på hva som er formålet med produksjonsøkningen og vekstregimet som kommer 1. oktober i år – når man er utålmodig etter ett år. Det har ikke vært noen særlig vekst, og derfor er det også helt naturlig at det ikke er de store pengene inne på fondet.

Ingrid Heggø (A) []: Det er to år sidan vi stod her i salen og diskuterte denne saka. Det er ikkje sikkert statsråden kan svara konkret på dette, men eg vil gjerne vita kor mykje som vart innbetalt til havbruksfondet i perioden 1. januar 2016 til 1. januar 2017 – på eitt år. Og kva har skjedd med dei innbetalingane som kom etter nye konsesjonar, som kom etter 1. januar 2016, men som alt var utbetalte etter gamal modell, til kommunane, før årsmøtet til NFKK, der statsråden snudde? Beheldt kommunane disse? Dersom ja: Er det kompensert, slik at dei har gått inn, som lova, i den heile og fulle innbetalinga i havbruksfondet?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg må bare ærlig innrømme at jeg ikke skjønner spørsmålet. Men jeg skal gjenta: Alle inntekter fra økt vekst, fra 1. januar 2016, har gått inn i havbruksfondet. Der står det nå 60,4 mill. kr. Her jobber nå direktoratet med fordelingen, for det ligger noen kriterier til grunn der ut fra hvor veksten har kommet, og hvilken kommune som har hatt veksten.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Jeg er glad for at statsråden sier at det ikke er umulig å innføre en slik avgift, men at han har noen betenkeligheter, og at han heller ikke anbefaler å innføre en slik avgift nå. Jeg har også forståelse for at statsråden ønsket et mer åpent vedtak fra stortingssalen, ut fra hans argumentasjonsrekke. Mitt spørsmål går på det som statsråden avsluttet sitt innlegg med, knyttet til muligheten for å innføre en slik avgift senest i juli 2018. Det er over et år til vi skriver 1. juli 2018. Når kan en slik avgift vedtas, når vi nå skriver juni 2017, med de tidsfristene som statsråden har å forholde seg til?

Statsråd Per Sandberg []: Først vil jeg si at når jeg sier at det er noen handelspolitiske utfordringer her, ønsker jeg å understreke at tiltak av denne formen må vurderes grundig, både i forhold til EØS-avtalen og, ikke minst, til alle relevante aspekter i de ulike WTO-avtalene som ligger der. Med vår sterke eksportavhengighet er vi helt avhengige av, og det tror jeg vi alle sammen er enige om, at det vi gjør her hjemme, står seg også internasjonalt. Det er veldig viktig.

Så har jeg tolket forslaget slik at dette skal ligge i budsjettinnstillingen for 2018, og da er det ikke ett år. Budsjettbehandling og budsjettinnstilling starter regjeringen med i august, så dette skal ligge på bordet i desember, skjønner jeg, ut fra forslaget. Men hvis det er slik at man ikke skal ha en ferdig innstilling når budsjettinnstillingen for 2018 er på plass, da har man bedre tid.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Det er riktig, det statsråden sier, at det står at en skal komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, men det er ikke noen tvil om at når det gjelder saken om vederlag, har vi nå ikke bare en mindretallsregjering som er imot, vi vet også at det er sterke krefter ellers som er imot det. Derfor har man vært villig til å ta et nytt stopp i Stortinget, for om et år tror jeg dette stortinget skal behandle revidert, og det er det tatt høyde for av saksordføreren for å kunne ha det pressmidlet at denne gangen har vi satt retning, stortingsflertallet har sagt at dette ønsker vi, men vi gir oss også mulighet for at vi skal lykkes. Så skal vi også helt klart ha ordninger og innretninger som står seg både i forhold til EØS-avtalen og til WTO. Det er det ikke noen tvil om. Men at ikke en avgift kan innføres i løpet av et års tid, er mer enn oppsiktsvekkende.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg sier ikke at det er et problem å innføre en avgift om ett år, men det er vanskelig å legge det inn i budsjettet for 2018, med alle de vurderingene som skal gjøres. Det er derfor jeg også hadde ønsket meg et rundere forslag, men som konkluderer med at avgiften skal innføres 1. juli neste år, for det at stortingsflertallet mener det, har jeg ingen problemer med. Men det at man skal legge inn denne avgiften med ulike innretninger i budsjettet for 2018, gjør at tidsløpet blir noe kort, ut fra de utfordringene jeg har pekt på med hensyn til å få på plass en slik avgift.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det luktar stadig meir byråkrati av Framstegspartiet, må eg seie – med lange byråkratiske prosessar. Ein får ein følelse av ein slags omvendt «Ja vel, herr statsråd» som førsøkjer seg her.

Om ein berre tar utgangspunkt i at i dag vedtar Stortinget prinsippet om at ein skal innføre ei produksjonsavgift, og så ber regjeringa kome tilbake der det er rett og rimeleg å kome tilbake med det, og det er i avgiftsopplegget i statsbudsjettet, med ei vurdering av korleis innretninga på dette skal vere, med visse føringar for korleis det skal leggjast opp, vil regjeringa ha full moglegheit til å kome med sine ulike vurderingar av korleis dette mest hensiktsmessig kan gjerast.

Så er det det med kva heimlar og vurderingar osv. som skal til, men eg kan ikkje fatte og begripe at det krev ein så omfattande byråkratisk prosess at eitt år rett og slett ikkje er nok. Er det mangel på handlekraft, eller er det rett og slett problem med forslaget?

Statsråd Per Sandberg []: Det er ikke ett år. Så må gjerne representanten Knag Fylkesnes gi inntrykk av at man prøver å trenere. Jeg er ærlig og oppriktig overfor Stortinget, overfor de utfordringene som ligger i det forslaget som er fremmet her, og det tror jeg også enkelte andre stortingsrepresentanter respekterer – at jeg er ærlig på den måten. Det at representanten Knag Fylkesnes prøver å gjøre narr av det og peker på bruk av byråkrati, synes jeg med all respekt at han ikke skal gjøre.

Jeg respekterer at det er flertall på Stortinget for å innføre en produksjonsavgift, og jeg har som mål å gjøre det, men da må det gjøres på en sånn måte at det står seg juridisk internasjonalt, og med minst mulig byråkrati. Det er erfaringer man tar med seg når man sitter i regjering. Det har ingenting med byråkrati å gjøre. Det har å gjøre med ting som står seg over tid, og som ikke skaper problemer for oss juridisk i ettertid.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Den ensidige troen noen i denne salen har på at skatter og avgifter skal løse alle verdens utfordringer, slutter aldri å forbause meg. Men da er det i det minste utfordringer som skal løses. Jeg har lest innstillingen og forslaget noen ganger nå, og jeg fatter fremdeles ikke hvilke utfordringer som skal løses med denne avgiften. Dette er en ren fiskal avgift som man ønsker å pålegge en næring fordi den går godt – akkurat nå, vel å merke. Historien har vist at hva som skjer i framtiden, er umulig å si – hvor lenge en god periode varer.

Jeg tror ikke det er noen uenighet om at oppdrettere og oppdrettsbransjen skal betale for seg, og det gjør de til gangs. Først betaler man et konsesjonsvederlag – jeg tror at på de siste kjøpene har prisen på hver konsesjon dekket 60 mill. kr, det er også penger – man betaler moms, man betaler selskapsskatt, de fleste betaler formuesskatt, man betaler arbeidsgiveravgift og en hel rekke andre avgifter. Det er godt kjent at Rødt, SV, MDG og andre partier på ytterste venstre ønsker å skattlegge alt og alle, men sentrum og Arbeiderpartiet har tidligere pleid å veie dette opp mot andre hensyn, næringshensyn, bl.a.

Som jeg sa tidligere, er ingen i salen her uenige om at oppdrettsbransjen skal betale. Alle er også enige om at kommunene skal tilgodeses i større grad enn i dag. Det var nettopp derfor vi opprettet havbruksfondet, som ennå ikke har fått delt ut penger til disse kommunene. Det største paradokset er likevel at dette ikke skaper noe incentiv for kommunene til å legge til rette for industri i sin egen kommune, tvert imot. Representanten Heggø sa at det var så bra at dette skulle gjelde ubearbeidet fisk, for da ville det skape så mange arbeidsplasser.

Det var også her representanten Knag Fylkesnes feiltolket representanten Grimstad, sånn som jeg oppfattet det. For sannheten er jo at man kan komme i den situasjonen at ordførere i en rekke kommuner tar fram kalkulatoren og regner seg fram til følgende: Nei, her i vår kommune vil det lønne seg å skipe fisken raskest mulig gjennom kommunen, ut av landet og ned til arbeidsplassene i Polen, heller enn å legge til rette for industri i egen kommune, fordi det vil gi mindre penger i kassen enn denne avgiften.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg synes det er synd at stortingsflertallet ikke venter med å se hvordan modellen for det nye havbruksfondet slår ut, før en ny avgift skal introduseres, spesielt siden vi sa nei til denne avgiften for bare to år siden.

Representanten Knag Fylkesnes sa at næringen går godt i dag. Det er riktig, men det er ingen garanti for at det vil fortsette. Dette er en bransje som er svært avhengig av lakseprisen, og det er ikke så mange år siden lakseprisen var på rundt 20 kr istedenfor dagens ca. 60 kr.

Jeg har selv jobbet innen lakseoppdrett i seks år før jeg ble valgt inn her, hvor vi solgte deler av en generasjon med fisk med tap fordi lakseprisen var for lav, og hvor vi rett og slett var usikre på om vi fikk lønn neste måned. Så det er ingen tvil om at det er store svingninger i dette markedet.

I min region skulle jeg ønske at det ble tilrettelagt for flere arbeidsplasser innenfor havbruksnæringen, men jeg konstaterer at flertallet her i dag vedtar en ordning som kan gi få incentiver til kommunene for å tilrettelegge for bearbeiding av fisk i Norge. Jeg synes det er uforståelig og beklagelig at stortingsflertallet legger til rette for passive kommuner som heller vil motta noen øre per kilo eksportert ubearbeidet fisk, enn at fisken bearbeides langs kysten i Norge.

Jeg registrerer at representanten Pollestad fryder seg over statsrådens og regjeringens nederlag, men når seieren betyr at man åpner for flere arbeidsplasser i Polen, framfor arbeidsplasser i Norge og langs kysten, da foretrekker jeg å være på den tapende parts side.

Statsråd Per Sandberg []: Å prestere å si at statsråden går på et tap når det er et representantforslag som behandles, er interessant, men jeg registrerer at Senterpartiet er opptatt av å telle tap – det er interessant i seg selv. Det er helt riktig som representanten Steffensen sier. Jeg tar gjerne et tap. Jeg står rakrygget – hvis det er slik at det handler om arbeidsplasser langs kysten som eventuelt reduseres og det ikke bygges opp nye arbeidsplasser for foredling gjennom denne typen avgift, tar jeg gjerne et tap. Det har jeg ikke problemer med. Dessuten handler det om demokrati og om flertall og mindretall. Det handler ikke om å tape og vinne.

Det gis et inntrykk av at havbruk og oppdrett nærmest ikke gir noen ting. Én arbeidsplass innenfor havbruksnæringen i dag gir sju andre. Utviklingskonsesjonene, som er en suksess, vil jeg påstå – 60 selskaper har søkt på ulike konsepter – gir store inntekter, sysselsetting og utvikling. Næringen er altså villig til å investere titalls milliarder kroner for å få på plass ny teknologi, morgendagens oppdrettsmerder, som igjen vil gi mindre press på behovet for areal – offshoremerder, bl.a., som det blir litt vanskelig å avgiftslegge, for å si det sånn. Det blir større anlegg, mindre behov for areal, osv., osv. Hvis man tenker på havbruksfondet, ligger det 60,4 mill. kr der nå, og det gjennom variabel tillatt biomasse og 5-prosenten.

Nå har vi fått rapporten om hvordan det ser ut i produksjonsområdene nå. Rapporten kom for tre uker siden. Der er det bare ett produksjonsområde som har rødt utslag. Så er det noen som har gult – gult i den forstand at man fort kan tippe over i grønt, men man kan også tippe over i rødt. Men 40 pst. har grønt utslag. Vi skal ha en ny evaluering og test av dette i august/september, så ser vi hvor mange som får 6 pst. vekst fra høsten av. Hvis man får 6 pst. vekst fra høsten av, 6 pst. igjen om to år, og 6 pst. to år etter det igjen, handler det om milliarder av kroner inn på havbruksfondet. I tillegg skal man ha en ordning oppå dette.

Jeg skjønner, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at man er utålmodig når det gjelder havbruksfondet, men det vil rakle inn penger, betydelige milliarder, framover hvis man lykkes. Da må man investere og la næringen få lov til å utvikle seg.

Gunnar Gundersen (H) []: Jeg må bare ærlig innrømme, som representant fra en innlandskommune, at jeg skjønte rett og slett ikke at man kunne gå etter en produksjonsavgift eller en arealavgift i en næring hvor Stortinget hadde vært så raust bare et år tidligere, da jeg første gang møtte i en debatt at SV kom til å framsette et sånt forslag. Havbruksnæringen er en næring som hele Stortinget har store ambisjoner for. Vi ønsker en fem–seksdobling av produksjonen innen 2050. Det ville være en drøm – etter min mening burde det være en drøm for Kyst-Norge, de mulighetene som her skapes. Og her innfører vi altså nok en avgift, som egentlig er den tredje særavgiften som en næring har.

Litt til det overordnede: Norge skal faktisk omstilles. Vi skal skape masse nye arbeidsplasser, vi prater om å finne det som skal oppstå etter oljen, og vi har behov for investeringer. Hvis Norge framstår som et land der man driver klappjakt på lønnsomme næringer – med en gang det kommer lønnsomme næringer, skal vi avgiftsbelegge, og vi skal finne på stadig nye måter å skattlegge de næringene på – spår jeg at det kommer til å bli en tung motbakke å skape de nye arbeidsplassene. Vi er blitt ganske så bortskjemte med at oljen kan dekke det meste. Den tida er over. Det må skapes arbeidsplasser som både er lønnsomme, og som klarer å tiltrekke seg investeringer. Vi ser det på felt etter felt. Norge har prøvd seg på datasentre. De etableres stort sett utenfor Norge. Jeg må bare si at hvis Stortinget skal fortsette å vedta nye avgifter på lønnsomme næringer hver gang lønnsomheten dukker opp, tror jeg vi får betydelige utfordringer med å tiltrekke oss de investeringene vi trenger. I tillegg kommer de betenkelighetene som statsråden er inne på som gjelder våre handelsforpliktelser. Dette er en avgift som ikke er rettet inn mot å løse de utfordringene næringen har, i det hele tatt. Hadde det enda vært en avgift som premierte dem som løste lusproblematikken og den type ting, hadde det jo vært noe annet. Det er, som representanten Sivert Bjørnstad sa, en ren fiskalavgift, og signaleffekten overfor nesten alt annet næringsliv er fryktelig dårlig med det vedtaket vi er i ferd med å gjøre i dag.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg har hørt i løpet av debatten at det er et argument at bransjen tross alt bruker av våre felles, nasjonale ressurser. Det er ingen som er uenig i det, havet er alles eie. Det er ingen uenighet i denne salen om det, men det er jo ikke sånn at man av den grunn alene skal innføre en avgift. Hadde det vært et prinsipp for flertallet som vedtar det i dag, hadde man jo gjort det overfor alle andre som bruker nasjonale ressurser, også og foreslått f.eks. en avgift på eksport av tømmer, en avgift for hvert produserte kilo aluminium – og hva med de tradisjonelle fiskeriene, som i aller høyeste grad bruker av vårt felles hav? Hvorfor i alle dager skal ikke de betale en sånn ren fiskalavgift som man nå foreslår at oppdrettere og havbruk skal gjøre?

Hovedutfordringen med denne avgiften er at den løser ingen av utfordringene næringen står overfor – ikke lus, ikke rømning, og ingen av de andre utfordringene. Det er en ren fiskalavgift, som er en hastverksløsning som ikke tjener noe eller noen.

Så var representanten Knag Fylkesnes i sitt første innlegg inne på en del andre begrunnelser, bl.a. at næringen har store overskudd, og at man har råd til å betale en sånn avgift. Da har jeg lyst til å følge opp representanten Gundersens innlegg: Hvis denne salen skal begynne å skattlegge etter hvor store overskudd hver enkelt næring har, får vi i årene framover vår fulle hyre med å sitte og være politi når det gjelder hvem som tjener penger og ikke.

Et annet argument var at det var lite lokalt eierskap. Det kan ikke jeg forstå hvor representanten tar fra. Hvis man reiser rundt på merdkanter langs kysten, er det massevis – mange lokale eiere med masse patriotkapital – som har satset pengene sine på å skape arbeidsplasser rundt omkring i landet. Det siste argumentet var at disse selskapene har store utbytter, og at ingen av utbyttene havner langs kysten. Finnmark var et eksempel, for der var det ikke noe lokalt eierskap lenger. Jeg tror en av de store oppdretterne i Finnmark er Norway Royal Salmon. Da må i så fall representanten Knag Fylkesnes ha bedre oversikt over aksjeboka i det selskapet over hvem som mottar utbytte og ikke. Hvis jeg skal gi et grovt anslag, vil jeg tippe at det er i hvert fall over ti finnmarkinger som er eiere i børsnoterte lakseselskap som også opererer i Finnmark, og utbyttene går da også til Finnmark.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det var ei fantastisk avslutning av det førre innlegget. Representanten Bjørnstad kunne rett og slett ikkje tru det som blei sagt. Eg kan då berre vise til rapporten som nettopp er blitt skriven av Nofima, på oppdrag av Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, der dei har gått igjennom eigarskap i oppdrettsnæringa. Der vil ein finne dei tala. Men det kan godt hende at det er falske fakta, som Framstegspartiet kallar det dei ikkje er einige i.

Ei seksdobling, sa Gundersen: Det er ikkje noko stortingsvedtak på at det skal vere ei seksdobling. Eg høyrer stadig vekk representantar frå Framstegspartiet og Høgre seie at Stortinget meiner ein skal gå inn for ei seksdobling. Det har Stortinget aldri sagt. Det Stortinget seier, er: vekst dersom ein klarer å løyse miljøutfordringane. Og det er det som ligg i trafikklyssystemet som statsråden gjorde greie for i stad. Dersom ein klarer å løyse miljøutfordringane, som er store, kan vi begynne å snakke om vekst. Det er akkurat som om ein hoppar over det leddet – det litt vesentlege leddet om kva som er føresetnaden for vekst, og som må vere utgangspunktet her.

Det er heilt riktig at primærforslaget frå SV går ut på at det skal vere ei skattlegging av heile produksjonen, heilt uavhengig av om han er tilverka, eksportert osv. Det er etter modell frå andre land. Det er enklare å handtere. Det skaper ikkje så mange problem. Eg oppfatta også at fiskeriministeren meinte at det var enklare å gjennomføre. Det meiner også SV. Men grunnen til at SV går inn for forslaget slik det ligg føre no, er at ein vedtar eit prinsipp om ei grunnrenteskattlegging av bruken av ressursane til fellesskapen. Berre det at vi startar med det prinsippet no, er ekstremt viktig og eit viktig signal.

Det er interessant at representantar frå Framstegspartiet og Høgre ser heilt bort frå at det ikkje lenger finst nokon kritikk av skattlegginga på petroleum. Det nyt ein godt av som samfunn, og det er ingen kritikk av det. Det er også avgifter. Det er ingen i denne salen – så vidt eg veit – som i løpet av dei siste 30 åra har føreslått at skattlegginga på petroleum skal bort, men det vil ein altså gjere her, i ein identisk situasjon. Eller vasskraft, for den saks skyld: Det same gjeld der – det er ei skattlegging som ingen her i salen nektar for. Det er også ei skattlegging av eigedomane til fellesskapen, utnytting av naturressursar.

Derimot veit vi berre frå i fjor at avgiftsønsket i Framstegspartiet og Høgre ikkje er mindre enn i andre parti – kanskje til og med større, men gjerne litt finurleg. I fjor hadde vi ein stor diskusjon om fartøyinstruksen som blei innført. Først måtte fiskaren betale for at eit godkjent konsulentselskap skulle kontrollere båten, så skulle ein betale Sjøfartsdirektoratet for å kontrollere båten. Det var kontroll av kontroll, avgift på avgift. Så dei skal ikkje kome her og seie at det berre er dei som meiner at dette er litt spesielt.

Ingrid Heggø (A) []: Det vart ein litt underleg debatt her på slutten. Statsråden brukte mesteparten av tida si til å fortelje kor mykje ein er imot det som vert vedteke her i dag – men nei, det er ikkje noko nederlag.

Det vert ikkje innført produksjons- eller arealavgift i dag, sjølv om det står i merknadene frå regjeringspartia. Det er heller ikkje ei innføring av ei ny avgift. Det er ein auke av ei eksisterande avgift, som har gått ned frå 0,85 pst. til 0,3 pst. under denne regjeringa.

Representanten Knag Fylkesnes har heilt rett når han viser til at representanten Grimstad mistolkar. Ein kunne òg ha teke med at betraktningane til representanten Bjørnstad var ei mistolking.

Tilrettelegging av nye areal vil verta ei mangelvare i framtida. Havbruksfondet får ikkje inn inntekter slik som vi trudde. Difor ber vi om at ein skal ta inn igjen ein annan auke, som ikkje er basert på vekst.

Det er også merkeleg at ingen av regjeringspartia vil kommentera mistilliten som ligg i merknaden, ein mistillit til ei heil næring. Eg gjentek: I merknadsform vert det sagt at sikkerheitsventilen som vert innført viss ein ikkje tener pengar, gjer at heile næringa vil bruka tida si og energien sin på å tilpassa seg. Det seier litt om synet regjeringspartia har på havbruksnæringa.

Ove Trellevik (H) []: Det er ingen mistillit til næringa, slik Ingrid Heggø prøver å framstilla det som – at dei vil prøva å lura seg unna. Det er ikkje poenget, poenget er nettopp det statsråden framheva, at det finst ulike selskap. Nokre driv med produksjon og nokre med eksport. Avgifta her er meint å liggja på eksportleddet, på ubearbeidd fisk på eksport, medan ein eigentleg ønskjer å ramma oppdrettarane som driv eit anna selskap, som driv med produksjon i ein kommune, i havet.

Det er uforståeleg at representanten Heggø klarer å blanda korta på denne måten. Ho klarer også å blanda korta svært godt når det gjeld desse avgiftene som me betaler – 0,85 pst. som var redusert til 0,3 pst. Denne avgifta har med norsk eksport og med Eksportrådet for fisk å gjera og er ei heilt anna avgift, som skal gå til havbruksfondet og til kommunane. Sjølv om ein skal belasta fisken som blir eksportert på same måten, har det ingenting å gjera med organisasjonen i Tromsø som driv med marknadsføring av fisk. Dette er ei samanblanding som eigentleg er heilt uverdig for saka. Eg er veldig forundra over at Arbeidarpartiet er med på eit forslag som dei eigentleg ikkje ser rekkjevidda av, når eg høyrer debatten her i dag.

Viss me følgjer med i debatten, er me ikkje imot å tilgodesjå kommunane. Det er ikkje regjeringspartia heller, difor var me med på å innføra havbruksfondet, som tilgodeser kommunane på ein svært god måte. Det har vorte gjort greie for tidlegare her i dag at det er betydelege summar som kjem inn i dette fondet til hausten, når me får trafikklyssystemet i gang. Me burde ta oss tid til å venta og sjå at dette fekk sjanse til å verka før me innførte nye skatter på denne næringa.

Det me eigentleg føreslår, er ein heilskapleg gjennomgang av det totale skatte- og avgiftssystemet til næringa, inkludert eksportavgifta til Tromsø for å marknadsføra fisk, men òg konsesjonsavgifta. Det går an å innretta detta på ein meir formålstenleg måte, som er med på å skapa meir berekraftige næringar og meir vekst. Ja, så kanskje når me ei fem–seks-dobling, som SINTEF i Trondheim har peika på, dersom me i framtida klarer å koma krava til meir miljøvenleg produksjon i møte.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Ein trur nesten ikkje det ein høyrer frå denne talarstolen. Her likebehandlar ein altså ei eksportavgift, som går til marknadsføring i utlandet for å auke salet av norsk laks, med ei fiskal avgift, som går rett til statskassa, og som ikkje premierer eller i det heile ikkje profilerer norsk fisk i utlandet, og likestiller dei. Det er to vidt forskjellige ting. Det handlar om å løfte næringa. Næringa er med og betaler for å marknadsføre seg, mens den avgifta som sannsynlegvis, dessverre, blir vedtatt i dag, er ei fiskal avgift som går rett i statskassa og ikkje i det heile gir noko bidrag til næringa. At ein kunne dra parallellar mellom desse to, trudde eg ikkje var mogleg.

Igjen ser vi at SV vel å tolke innlegg og leggje ord i munnen min som eg ikkje sa. Eg seier, og eg skal gjenta det, at no gir ein incitament til kommunane, slik som Miljøpartiet Dei Grøne seier – at no må vi få merdane på plass langs kysten, men ein må passe på å ikkje bearbeide fisken, for då blir det ikkje inntekter til kommunane. Så auk produksjonen, få fisken ut av landet, helst ubearbeidd, slik at han kan bearbeidast i Polen, i Danmark eller i andre land innanfor EU. Her straffar ein altså norsk vidareforedling.

Til sjuande og sist: Eg trudde ikkje det var mogleg å dra parallellar mellom ei marknadsføringsavgift og ei fiskal avgift, slik Arbeidarpartiet gjer frå denne talarstolen.

Statsråd Per Sandberg []: Nå må jeg ha hjelp av Stortinget. Hvis det er riktig som representanten Heggø sier, at dette ikke er en ny avgift, men at det er eksportavgiften, altså markedsavgiften, som skal økes, tror jeg de som står bak forslaget, må ta et samråd. Hvis det er det som er tanken bak, altså at en økning av markedsavgiften er formålet, er det noe helt annet. Vi er allerede i diskusjoner med ESA når det gjelder denne markedsavgiften – om hvorvidt den er lovlig. Om man skal øke den på en fiskal måte, har jeg ikke hjemmel til det. Så der må forslagsstillerne bidra med å rydde, sånn at vi vet hva formålet er. Er det eksportavgiften, markedsavgiften, som skal økes, må man gjerne si det tydelig, for det kan jeg gjøre i løpet av 14 dager. Men da tror jeg vi har en annen utfordring, for det formålet er noe helt annet.

Jeg må si at representanten Knag Fylkesnes har noen gode prinsipper i hvert fall – det må jeg kunne si, for debatten om grunnrenteprinsippet er helt reell. Og det kommer på et eller annet tidspunkt, uansett. Poenget fra de andre her er at det er en rekke andre avgifter som denne avgiften, altså grunnrenteskatten, skal legges på.

Så sier representanten Heggø fra Arbeiderpartiet at det er en underlig debatt på slutten. Ja, det er ikke rart at debatten blir underlig når formålet med skatten og avgiften endrer seg under debatten.

Når det gjelder dette veikartet, må jeg si: Nei, Stortinget har ikke vedtatt en femdobling fram til 2050 – det sa for øvrig heller ikke representanten Gundersen. Men man har ambisjoner om det, og det er sterke, tunge forskningsmiljøer som står bak de ambisjonene. Det ble oppdatert nå for 14 dager siden, da SINTEF kom med et oppdatert veikart når det gjelder det. Da sier man faktisk at en femdobling av eksportverdien fram mot 2050 kanskje var litt beskjedent. Men det handler ikke bare om laks. Det handler om hele sjømatnæringen. Det handler om alt som vi skal hente opp fra havet, som er framtidige muligheter, potensial og inntekter med tanke på dette. Så den doblingen av ambisjonene vi har mot 2050, er noe Stortinget har fått, der ekspertisen, forskningsmiljøene, mener det er mulig – hvis man gjør det riktig, selvfølgelig.

Presidenten: Representanten Sivert Bjørnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Representanten Ingrid Heggø har helt rett – det er en underlig debatt, for nå vet vi ikke hva vi diskuterer, engang. Er det en ny avgift, eller er det eksport- og markedsavgifter? I merknadene står det:

«Flertallet mener det bør innføres en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk. Denne avgiften skal tilføres Havbruksfondet for så å fordeles ut til kommunene i henhold til andel av MTB/lokalitetskapasitet hver kommune har.»

Videre står det:

«Flertallet ber regjeringen sette i gang et arbeid med utredning av en avgift etter denne modellen og rapportere tilbake i statsbudsjetter for 2018.»

Hvorfor i alle dager skal det utredes hvis det er en avgift vi allerede har, og som vi vet hva er?

Til sist, til Heggø, som prøver å lage en stråmann på at det er vi som har mistillit til næringen: Da ber jeg Heggø gå inn på diverse nettsteder, lese aviser og se om kritikken fra næringen, fra bransjen, har kommet til vår merknad, eller om den har kommet til innføringen av en helt ny avgift fra flertallet i Stortinget.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Fra meg, som også er saksordfører i denne saken: Det er slik at det flertallet ber om i dag, er at det settes i gang et arbeid fra regjeringens side med å utrede en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk, og at de kommer tilbake til Stortinget med det i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, med mål om at den blir innført om et års tid, senest 1. juli 2018.

Dette er en ny avgift som flertallet ønsker skal innføres, som det har vært sagt. Og som det står tydelig i innstillingen, er det en ny avgift som vi ber om skal utredes.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.