Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 459 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [09:01:14]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (avkortning av kapitalinntekter) (Innst. 459 L (2016–2017))

Talere

Første visepresident Marit Nybakk []: Dette dreier seg om ventelønn og fratredelsesytelser for tidligere stortingsrepresentanter og hva som skal trekkes fra. Hittil har lønn eller inntekter måttet trekkes fra etterlønn, mens kapitalinntekter har vært holdt utenfor.

Stortinget vedtok imidlertid høsten 2016 en ny lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter. I forbindelse med behandlingen av denne fattet Stortinget vedtak der man ba presidentskapet utrede hvordan kapitalinntektene kunne inkluderes i systemet for avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn for representantene – dette på linje med andre inntekter.

Presidentskapet anmodet deretter den oppnevnte reglementskomiteen om å følge opp dette vedtaket, og reglementskomiteen avga sin rapport 29. mai 2017. Det er en enstemmig komité som foreslår regler om at kapitalinntekter skal kunne trekkes fra fratredelsesytelse og etterlønn.

Presidentskapet mener at regler om avkorting mot kapitalinntekter, i likhet med det som gjelder om avkorting mot annen inntekt, skal gjelde både fratredelsesytelse og etterlønn. Begge ytelsene er ment å være en sikkerhet for økonomisk trygghet dersom representanten har utfordringer med å komme i arbeid. Dette hensynet står ikke uten videre til det at representanten har kapitalinntekter i den aktuelle perioden.

Innføring av en regel om avkorting mot kapitalinntekter forutsetter at det etableres nærmere regler om hvilke inntekter som anses som kapitalinntekt, og om når inntektene skal tidfestes.

Presidentskapet foreslår, i likhet med reglementskomiteen, at bestemmelsen utformes slik at avkorting skal skje mot kapitalinntekter som er å anse som skattemessig inntekt i ytelsesperioden. Presidentskapet understreker at kapitalinntekter som er unntatt fra beskatning, ikke vil danne grunnlag for avkorting av etterlønn og fratredelsesytelse. Det vil videre bare være kapitalinntekter som utbetales i ytelsesperioden som vil være gjenstand for avkorting.

Presidentskapet mener også at hensynet til likebehandling mellom vanlige spareformer tilsier at renteinntekter også bør unntas fra avkortingsregelen. Presidentskapet vil foreslå at denne loven trer i kraft 1. januar 2018 og vil dermed ikke gjelde fratredelsesytelse til høsten, altså høsten 2017.

Michael Tetzschner (H) []: Denne saken illustrerer etter mitt skjønn et problem vi står overfor når vi får saker over bordet direkte fra presidentskapet. Det er dessverre ikke noen betryggelse at innstillingen er enstemmig, for det kan nettopp tyde på at man ikke har gått gjennom og sett alle sider ved saken.

Jeg må også si at det er foruroligende når man sier at man skal komme tilbake med nærmere definisjoner og avgrensninger. Det er nettopp et eksempel på at først vedtar man et prinsipp, og så skal man utrede i ettertid – og nærmest fastsette regelen ut fra definitoriske holdepunkter i ettertid – uten at Stortinget har fått anledning til å se alle de implikasjonene som kan ligge i et forslag, som altså er meget kort her, men som kan vise seg å være meget teknisk vanskelig i virkeligheten. Jeg synes ikke dette er noen god lovgivningsteknikk, samtidig som det heller ikke er godt demokrati, fordi gruppene, så vidt jeg kjenner til, ikke har fått anledning til å drøfte denne ganske store omlegningen og se hvilke virkninger som den eventuelt vil ha på representantnivået. Så jeg vil sterkt anmode presidentskapet om at man i dag mot slutten av møtet sender denne saken tilbake for ytterligere utredning. Dette kan man ikke være bekjent av. Det eneste som er, skal vi si, fortrøstningsfullt i saken, er at det gjelder stortingsrepresentantene selv, og ikke alminnelige mennesker. Men det sier også litt om hva man har lagt seg til av arbeidsvaner når det gjelder virkninger – eller uforutsette virkninger – av de bestemmelser og vedtak som man velger å bruke lovs form for å treffe beslutninger i.

Første visepresident Marit Nybakk []: Jeg husker den forrige behandlingen av denne saken i stortingssalen. Jeg mener også at Michael Tetzschner hadde innvendinger da. Det er hans privilegium å ha innvendinger mot denne saken, men Stortinget vedtok faktisk enstemmig å be presidentskapet om å bidra til at kapitalinntekter også skulle trekkes fra, og presidentskapet sendte da denne saken til den nedsatte reglementskomiteen. Den komiteen har, så vidt jeg vet, også vært behandlet i de ulike partigruppene, og så har innstillingen blitt levert til presidentskapet, og presidentskapet har lagt fram denne saken nå, fordi det er en lovsak, som dermed må behandles i dag. De andre delene av reglementskomiteens innstilling vil bli behandlet den 20. juni i stortingssalen, etter innstilling fra presidentskapet.

Jeg mener at hvis representanten Tetzschner leser reglementskomiteens innstilling, vil han også se at saken har vært utredet ganske grundig i den forbindelse. Jeg vil understreke at det dreier seg om skattbare kapitalinntekter, at vi har prøvd å avgrense det, og at det selvfølgelig ikke gjelder renteinntekter. Vi mener at vi da har dekket opp det som var Stortingets vedtak og Stortingets bestilling til presidentskapet, som da har vært gjennom reglementskomiteen. Dette var jo noe som ble tatt i forbindelse med at andre inntekter skal trekkes fra fratredelsesytelser og etterlønn. For at ikke dette skal skje med en gang, foreslår vi videre, som jeg sa for noen minutter siden, at dette gjøres gjeldende fra 1. januar, og ikke gjelder den fratredelsesytelsen som enkelte representanter nå vil få for oktober, november og desember.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg vil bare gi uttrykk for at denne saken kommer som den kommer nå. Jeg ser på egne vegne ingen grunn til at renteinntekter skal behandles annerledes enn alle de andre inntektene. I virkelighetens verden er det sånn ved ordninger som dette, og jeg synes det er bra, at man prøver å få inn kapitalinntekter og få det avregnet opp mot dette. Det gir en urimelig forskjellsbehandling hvis det er sånn at lønnsinntekter og honorarer skal avkortes, men ikke kapitalinntekter. Samtidig vet alle vi som har jobbet med feltet, enten med juridisk bakgrunn eller fra finanskomiteen eller andre steder, at mulighetene for å sno seg unna dette er ganske store. Det er bare å opprette et eget selskap og plassere alle pengene sine der, så unngår man absolutt alle disse avkortingene.

I øvrig skatterett har man gode gjennomskjæringsregler. Stortinget har ikke tradisjon for å ha den typen gjennomskjæringsregler. Men det understreker Michael Tetzschners poeng, nemlig at skal man gå inn og få en reell avkorting for inntekter som opptjenes i en slik etterlønnsperiode, bør man gå grundig til verks og ha som målsetting å klare å få til en ordentlig avkorting. Som sagt: En stortingsrepresentant som ikke ønsker å få en avkorting for sine kapitalinntekter, plasserer bare alle sine verdier i et eget selskap, sørger for at inntektene kommer i det selskapet, og vips så unngår man enhver avkorting. Mens en avgått stortingsrepresentant som får etterlønn, og som tjener penger gjennom arbeidsinntekt, vil få alt avkortet. Det er en urimelig forskjellsbehandling, som jeg tror presidentskapet har ønsket å bli kvitt, men det klarer man altså ikke å bli kvitt med den måten man rigger dette på nå.

En nærmere gjennomgang av regelverket, å komme fram til mer utdypende regler, burde man rett og slett gjort i forkant, etter min oppfatning, slik at man hadde fått det til. Jeg ser at intensjonen er god, men jeg tror ikke at presidentskapet med denne lovendringen kommer til å oppnå det som Stortinget ønsker, nemlig å få en reell avkorting av inntekten til stortingsrepresentanter som har kapitalinntekter.

Michael Tetzschner (H) []: Først til representanten Nybakk, som må ha misforstått hvilke saker jeg uttalte meg om før. Jeg har aldri uttalt meg om avkortingsproblematikken. Det viser nettopp hvilken forvirring som råder i representantens sinn. Det er riktig at jeg uttalte meg om andre forhold, bl.a. ved registrering av aksjebeholdning som kan svinge i tid, og hvorvidt man skal rapportere inn selskapstilhørighet når man investerer i fond osv. Det er et helt annet spørsmål. Jeg forstår på representanten Holmås at han kunne tenke seg å gå lenger, men han støtter – etter hva jeg forstår – undertegnede i at dette er dårlig utredet. Det er i hvert fall noe vi kan være enige om.

Dessuten vil jeg si at denne parallellføringen i argumentasjonen om at etterlønnen er en slags sosialhjelp, en slags hjelp til livsopphold, fører på ville veier. Det vil jo være det samme som å si at de tidligere reglene var en slags trygd. Det er det ikke. Det er en områdingsperiode, nettopp fordi ikke alle representanter vet før valgnatten er over, hvordan fremtiden blir. Det er nettopp for å gi en områdingsperiode. Derfor er det rimeligere å sammenlikne dette med lønn i oppsigelsestiden. Man vet at man skal avslutte et arbeidsforhold, og vet at det kommer en dato hvor man ikke lenger har inntekt eller lønn fra sin nåværende arbeidsgiver. Og er det noen i denne sal som vil ta til orde for at arbeidsgiver ikke skal betale full lønn i oppsigelsestiden fordi man er kjent med at arbeidstaker også har noen leieinntekter eller renteinntekter? Jeg vil en gang til be presidentskapet tenke seg om før man blir nødt til å tenke seg om igjen i en annen sammenheng i et annet storting.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har forståelse for at det kan være ulike meninger om det konkrete innholdet i bestemmelsen. Det er kanskje ikke unaturlig at enkeltrepresentanter kan ha det.

Men jeg vil gjerne få lov til å protestere litt på det som er sagt her, om en dårlig saksbehandling. Dette er en sak som har vært behandlet i Stortingets reglementskomité i over et halvt år. I den komiteen har alle partier vært representert. Representanten Knag Fylkesnes har sittet der for SV, representanten Ingjerd Schou har sittet der for Høyre. Alle representantene i reglementskomiteen burde føle et ansvar for å orientere sine grupper underveis, og jeg regner med at alle har gjort det.

I tillegg er jeg kjent med at det etter at reglementskomiteens arbeid var ferdig, ble oppfordret til en behandling i de ulike partigruppene. Jeg regner med at den behandlingen har foregått. Hvis den ikke har foregått, er det uheldig, men det kan ikke lastes presidentskapet. Det er greit at det er ulike holdninger og ulike meninger, men jeg synes kanskje at kritikken mot saksbehandlingen i dette tilfellet går vel langt – og blir vel enkel.

Jeg må også si at hvis vi følger resonnementet videre når det gjelder representanten Eidsvoll Holmås’ innlegg, vil vi i dag risikere at ingen regel blir vedtatt. Det ville bety at en ikke kan få behandlet dette før det har gått en tid. Det ville være sørgelig med tanke på representanten Eidsvoll Holmås, for han ønsker seg et strengere regelverk. Sjøl om dette regelverket ikke er strengt nok, er det tross alt mer omfattende og strengere enn det regelverket en har i dag, og det har hele Stortinget bedt om at en skal få på plass.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Til representanten Arnstads innlegg vil jeg bare si at vi kan ikke basere oversendelsen av saker fra et innstillende organ til Stortinget i plenum på muntlig overlevering – som det da blir – i partigruppene. Vi må ha mer formelle kjøreregler enn det, som nettopp sikrer at de representantene som eventuelt ikke er på de gruppemøtene, eller som er avhengig av at det gis fullgod informasjon, kan sette seg inn i saken – på lik linje med de sakene som fremmes av regjeringen og som ligger ute, som er vel kjent, som er i blå hefter, og som man i god tid i forveien kan gå ned på ekspedisjonskontoret og sette seg inn i.

Den uformelle, muntlige overleveringen i partiene kan ikke erstatte en skikkelig oversendelse og prosedyre, som sikrer en bred behandling i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.