Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 413 S (2016–2017), jf. Dokument 8:146 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [17:41:45]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Kari Henriksen, Lene Vågslid og Jorodd Asphjell om innføring av tjenestenummer for ansatte i kriminalomsorgen (Innst. 413 S (2016–2017), jf. Dokument 8:146 S (2016–2017))

Talere

Ulf Leirstein (FrP) [] (ordfører for saken): Representantforslaget som justiskomiteen har hatt til behandling, tar opp en meget viktig problemstilling, og jeg er absolutt veldig tilfreds med at regjeringen, gjennom Kriminalomsorgsdirektoratet, har satt i gang en prosess for bedre å verne fengselsbetjentenes navn og identitet.

Forslaget foreslår innføring av et tjenestenummer, og det bør kunne kombineres med relevante endringer i arbeidslogger som sikrer de ansatte anonymitet. Kriminalomsorgsdirektoratet ser problemstillingen i en større sammenheng i det arbeidet de driver med, og ønsker også å se på virkemidler for bl.a. å skjule registreringsnumre på de ansattes biler. Dette er en ambisjon et flertall i komiteen slutter seg til. Samtidig er det viktig å understreke at vanskeligheter med å få alt på plass ikke må brukes som noe argument for ikke å innføre enkeltstående tiltak. Det å kunne innføre et tjenestenummer framfor å bruke navn er noe flertallet i komiteen er veldig tydelig på bør kunne gjennomføres.

Slik justiskomiteen ser det, haster det med å innføre tjenestenummer og endringer i systemet for arbeidslogger. Samtidig er det, som jeg sa, ikke slik at alle tiltak behøver å gjennomføres samtidig. Ulike prosesser kan kreve ulik grad av forberedelse, og tidslinjen for raskest mulig gjennomføring vil derfor kunne være forskjellig.

Komiteen er veldig tydelig i denne saken og har sluttet seg til representantforslaget. Den har også en veldig klar bestilling – enstemmig fra komiteen – om at man ønsker dette gjennomført fortest mulig, og ber om at regjeringen kommer tilbake med sine konklusjoner så raskt som mulig, og senest høsten 2017.

Jeg har selv vært rundt og besøkt mange ansatte – og for øvrig også innsatte – i norske fengsler. De ansattes organisasjoner har vært veldig opptatt av det, og derfor synes jeg det er bra at det er fremmet forslag om å få fortgang i arbeidet. Jeg er også glad for at Kriminalomsorgsdirektoratet og regjeringen har vært veldig tydelig på at dette er noe man tar på alvor. Dette kan virke som en liten sak, men den er viktig for å imøtekomme det de ansatte har sagt kan være med på å bedre sikkerheten for dem. Så jeg er veldig glad for og stolt over at vi har en samlet komité som kommer med denne bestillingen, og jeg opplever at regjeringen er klar til å kunne gjennomføre dette.

Kari Henriksen (A) []: Jeg vil først takke saksordføreren for et godt samarbeid. Det er veldig bra at vi har et samstemt ønske om å få dette på plass.

Det er riktig, som saksordføreren sa, at ansattes organisasjoner har jobbet hardt og lenge for å få gehør for at tjenestenummer må innføres for ansatte i kriminalomsorgen. Jeg vil berømme de tillitsvalgte og organisasjonene som har stått på i denne saken.

Arbeiderpartiet har vært enig med de ansattes organisasjoner, og det manglende politiske engasjementet for å få dette på plass fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas side gjorde at vi så det som nødvendig å fremme et eget forslag for å få det innført.

Det kan være flere årsaker til hva som er bakgrunnen for den store økningen i vold- og trusselhendelser i norsk kriminalomsorg. Noen forhold som sannsynligvis spiller inn, er resultatet av flere års moderne straffegjennomføring i tråd med St.meld. nr. 37 for 2007–2008, nemlig at flere soner med fotlenke og i åpne fengsler, i tråd med målet om å sørge for et mer individuelt tilpasset soningsnivå. De som soner i lukkede fengsler, er oftere dømt for alvorlig, organisert kriminalitet og har oftere alvorlige psykiske sykdommer og rusavhengighet. Det faktum at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa har kuttet i bevilgningen gjennom ABE-reformen, har, sier ansatte, ført til mindre aktivt oppfølgingsarbeid ute i avdelingene.

Så etter min mening er det mange forhold som må forbedres i neste stortingsperiode, men nå behandler vi et tiltak som kan forbedre situasjonen for ansatte slik den er i dag – noe de ansatte selv har pekt på som en nødvendig løsning.

For Arbeiderpartiet er det viktig at politikken i Norge legger til rette for og stimulerer til vekst i antall arbeidsplasser, slik at folk får trygghet for å ha en jobb å gå til. Like viktig er det for Arbeiderpartiet at når man har en jobb, skal de ansatte være trygge i den jobben de har.

Ansatte i kriminalomsorgen har i lang tid pekt på utfordringer med utrygghet. Vi vet at trussel- og voldsnivået er økt dramatisk i kriminalomsorgen under denne regjeringa. Denne utviklingen burde utløst et stort politisk engasjement. Likevel har dagens regjering ikke engasjert seg nevneverdig før mars/april 2017, og jeg må si at den nye justisministeren virker mer lydhør enn sin forgjenger. Det er bra.

Det er også bra at Kriminalomsorgsdirektoratet tok bekymringene fra de ansatte på alvor og satte i gang et arbeid for å innføre en ordning med tjenestenummer sammen med de ansattes organisasjoner. Når det er sagt, er det gledelig at flertallet på Stortinget har beveget seg i retning av Arbeiderpartiets syn, nemlig at øverste politiske organ i Norge – Stortinget – bør involvere seg i saker som omhandler kriminalomsorgen. Det er også gledelig at departementet i sitt brev til komiteen uttrykker at de vil følge saken opp når arbeidet i utvalget er ferdig.

Komiteen er samstemt i å be om at Stortinget skal få saken tilbake høsten 2017. Da kan et nytt storting vurdere resultatene av arbeidet og på den bakgrunn ta stilling til saken.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det som forslagsstillerne påpeker, er et viktig rettssikkerhetsprinsipp – at offentlighetsloven og personopplysningsloven også gjelder for innsatte i fengsel. Innsatte i norske fengsler har innsynsrett i dokumenter som omhandler dem selv, også vurderinger som er gjort for ilagte straffereaksjoner for brudd på regelverk, avslag på framstillinger og permisjoner m.v.

Representantforslaget viser til at det har vært en utvikling av volds- og trusselhendelser i norske fengsler fra 2011 til 2016, og at innføring av tjenestenummer for ansatte vil gi dem bedre beskyttelse.

Det er riktig at det har vært en sterk økning i registrerte volds- og trusselhendelser i kriminalomsorgen fra 2014 til 2016. Jeg deler bekymringen for et økt antall volds- og trusselepisoder. Samtidig er det positivt at det jobbes for å få opp registreringsbevissthet, slik at flere hendelser også blir registrert. Departementet følger utviklingen i vold og trusler nøye, bl.a. i styringsdialogen med Kriminalomsorgsdirektoratet.

Det er viktig å sette inn riktige tiltak for å minske vold og trusler mot ansatte. Det er også viktig at ansatte fortsatt er en medspiller som aktivt, sammen med de innsatte, skaper et naturlig og positivt miljø og godt samspill i fellesskap. Å tilbringe flere år i fengsel og kun benytte et nummer i dialogen med de ansatte vil kunne virke fremmedgjørende og bidra til det motsatte av det man ønsker å oppnå. Innsatte skal rehabiliteres i fengsel, og forutsetningen for dette er også gode relasjoner mellom betjentene og de innsatte. En åpen dialog gir grunnlag for bedre klima. Dette kan bidra til mindre vold og trusler enn om de innsatte ikke blir kjent med de ansatte. Dermed oppnås også en større trygghet i jobben.

Et tjenestenummer alene vil heller ikke fjerne alle muligheter for vold og trusler så lenge det bl.a. er innsynsrett i arbeidslogger hvor hendelser er registrert med den ansattes navn, og det er utsyn fra fengsel til parkeringsplassene der de ansattes biler er registrert med navn og adresse.

Som komiteen påpeker, må derfor også andre tiltak vurderes. Kriminalomsorgsdirektoratet vil etter dialog med de ansattes organisasjoner se nærmere på hvilke muligheter som finnes for bedre vern av de ansatte ved ulike tjenestehandlinger. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet. Arbeidsgruppen vil vurdere om tjenestenummer eller liknende sporbar anonym identitet skal benyttes i enkelte typer situasjoner og hendelser. Arbeidsgruppen tar sikte på å legge fram et forslag i løpet av denne høsten.

Jeg er opptatt av ansattes sikkerhet og har forståelse for deres bekymringer. Jeg vil derfor følge opp denne problemstillingen og vurdere ytterligere tiltak når Kriminalomsorgsdirektoratet har kommet med sin vurdering etter arbeidsgruppens utredning, og jeg vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.