Stortinget - Møte fredag den 16. desember 2016

Dato: 16.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 6 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 1 [09:01:24]

Innstilling fra justiskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2017, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

I tillegg får medlemmer av regjeringen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hadia Tajik (A) [] (leiar i komiteen): Først vil eg gjerne takka komiteen for arbeidet med budsjettet. Det har vore ein uvanleg haust, der det lenge var uklart om det ville verta eit budsjett, og korleis budsjettet ville verta. No er me i alle fall der at det kjem til å verta vedteke eit budsjett, sjølv om det ikkje er heilt det budsjettet som Arbeidarpartiet ønskte seg.

Midlane til politiet er enten øyremerkte eller effektiviserte vekk. Den såkalla avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma kuttar 194 mill. kr til politiet. Me har spurt regjeringa om korleis dei sikrar seg at dette skal bety auka kvalitet, men svaret er ganske nedslåande. Dei følgjer ikkje reforma. Dei sjekkar ikkje korleis ho slår ut. Dei kan difor ikkje svara på kva for effekt den såkalla avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma har hatt.

Eg håpar at dette ikkje er eit frampeik for politireforma – ei av dei verkeleg store omleggingane i denne regjeringsperioden. Eg kan forsikra regjeringa om at me i Arbeidarpartiet kjem til å følgja med. Eg har merka meg innlegget til Silje Dølplads Johansson, som er tillitsvald i Sør-Aust politidistrikt. På måndag skreiv ho:

«Politireformen fører til færre operative mannskaper, selv om politikerne sier noe annet.»

Så har eg òg merka meg at magasinet Politiforum dokumenterer avviket i Justis- og beredskapsdepartementets krav til tenestestadane, og Politidirektoratets tolking av det same. Det er vanskeleg å unngå å sjå at regjeringa legg opp til stramme budsjett for politiet, når det meste av pengane enten går til prisjustering eller til pensjon, og det som vert igjen, er øyremerkt.

Regjeringa har faktisk øyremerkt heile veksten i budsjettet sitt – altså null i handlingsrom. Ingenting kan politidistrikta gjera av sjølvstendige prioriteringar. Anundsen utmerkar seg i konkurransen med Dørum, Storberget og Faremo, som alle låg på 50 pst. eller like under i øyremerking. Det dette betyr i praksis, er at politidistrikt kan koma til å la ledige stillingar stå tomme for å få budsjettet til å gå opp, at kompliserte saker, som Lime-saka, kan verta lagde til sides, og at ein ikkje går inn i dei fordi det ikkje er økonomisk rom til å prioritera det. Det betyr òg at viktige investeringar kan verta utsette fordi ein ikkje har pengar til å gjera dei.

Arbeidarpartiet har lagt inn 150 mill. kr meir enn regjeringa til dei frie driftsmidlane til politiet, slik at politiet får ein sterkare økonomi i det som er ei krevjande og viktig tid for politiet.

Så har regjeringa annonsert noko litt snedig. Dei vil hyra eksterne konsulentar til å finna ut kvar pengane til politiet har vorte av. Det tyder berre på ein ting: at justisministeren ikkje har kontroll over sitt eige budsjett, at han ikkje vil ta det ansvaret som er hans. Og det er eit mønster. Me såg det i saka om asylbarna i 2014. Me såg det då regjeringa mista kontroll over grensa ved Storskog i 2015. Eg fryktar at me ser det igjen i gjennomføringa av politireforma.

Arbeidarpartiets klare krav og forventingar har vore at reforma må verta godt forankra lokalt. Difor bekymrar det oss at ordførarar som Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen sender oss brev der ho fortel at reforma

«ligner mer og mer på «politi i pølsebod» der tilbudet blir tilfeldig, og enkelte tjenestesteder blir så innholdsløse at de lett i neste omgang kan legges ned».

Eg vil ha forsikring frå justisministeren om at han tek ansvar for gjennomføringa av reforma, for akkurat no verkar det som om han manglar kontroll.

Politidirektoratet kan i statistikken sin frå september i år fortelja at det er 8 423 lønte politiårsverk i dei tolv politidistrikta. Det betyr 65 færre enn for eitt år sidan. Det er ikkje i tråd med våre ambisjonar. Me vil ha fleire politifolk. Me vil ha eit sterkare politi, og difor er me heller ikkje reie til å gje grønt lys for å ta ned opptaket av politistudentar, slik det har vorte varsla om.

Ein må gjera ein gjennomgang av oppgåvene som politiet no har, og ikkje minst av dei forventingane me som politikarar har til dei, og oppgåver me har pålagt dei i forbindelse med politireforma, før ein bestemmer seg for om det er riktig å ta opptaket ned allereie no.

Dette vert ettermælet til denne regjeringa på justisfeltet. Dei store oppgåvene har vorte skovne fram i tid. Viktige investeringar har ikkje vorte noko av. Dei moderate forbetringane me har sett, har lite praktisk betyding for politiet og for veldig mange andre i justissektoren.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Hadia Tajik (A) []: Det vil eg.

Presidenten: Representanten Hadia Tajik har tatt opp de forslagene som Arbeiderpartiet har alene eller sammen med andre.

Anders B. Werp (H) []: Velgerne kan nå se mange og gode resultater av regjeringsskiftet i 2013. Regjeringen Solberg legger fram et godt justisbudsjett sammen med sine samarbeidspartier.

Etter åtte år med stagnerende og synkende politidekning øker den under denne regjeringen. Vi er på god vei til å nå målet om to politifolk per 1 000 innbyggere. Oppklaringsprosenten øker. Fra en situasjon med omfattende soningskø i 2013 er køen nå for alle praktiske formål avviklet. Det gjennomføres et rekordhøyt antall tilrettelagte avhør av barn. Antall fristoversittelser i politiarrest er dramatisk redusert. Digitaliseringen av domstolene har startet. Dette er noen glimt av de gode resultatene vi ser av regjeringen og samarbeidspartienes systematiske og langsiktige satsing på justisfeltet. Regjeringen har i sin første periode gjort landet tryggere.

Arbeidet med å bedre tryggheten og styrke beredskapen i landet må fortsette. Vi ser at trusselen fra militante islamister er alvorlig og blir stadig mer kompleks. Den organiserte kriminaliteten er økende, og trusselbildet er i stadig utvikling. Det er politiets oppgave å møte dette. Samtidig er det viktig med tettere og bedre samarbeid mellom ulike etater, på tvers av tradisjonelle organisatoriske skiller.

Regjeringen legger godt til rette for en slik bred tilnærming. Samarbeidet mellom politiet og kommunene er avgjørende i forebygging av voldelig ekstremisme. Etableringen av ytterligere to sentre mot arbeidslivskriminalitet forsterker samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav. Det styrker kampen mot den undergravende arbeidslivskriminaliteten.

Tidligere i år ble et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter etablert, som styrker innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Utviklingen av felles kontraterrorsenter styrker og effektiviserer samhandlingen mellom PST og E-tjenesten i kampen mot terror. Dette understreker også nytten og betydningen av økt samhandling på tvers av tradisjonelt strengt adskilte tjenester. Politiloven er endret for å åpne opp for en bredere og mer effektiv bistand fra Forsvaret til politiet. Dette er eksempler som viser at regjeringen skritt for skritt etablerer sikkerhetsstrukturer på en bredere plattform i samfunnet.

Politiet er nå i full gang med den største reformen av etaten noensinne. Nærpolitireformen er nødvendig for å møte dagens og framtidens kriminalitetsutfordringer. Det er en krevende prosess, hvor forventningene til et nært politi, med større kapasitet og kompetanse, er høye. Derfor økes politidistriktenes budsjett med en ekstra pott på 300 mill. kr for å håndtere en utfordrende driftssituasjon i politidistriktene, samtidig som reformen gjennomføres.

Regjeringen har økt bevilgningene til politiet med 5 mrd. kr gjennom fire statsbudsjett. Nye stillingshjemler og en styrking av politidistriktene bidrar til mer synlig politi. Det er opprettet 1 500 nye stillinger i politiet.

Soningskøen er i praksis avviklet. Den tunge arven etter de rød-grønne er borte, men vedlikeholdsetterslepet på 3–4 mrd. kr i kriminalomsorgen, som de etterlot seg, er en byrde som det nok tar lengre tid å gjøre noe med. Leieavtalen om 242 fengselsplasser har på kort sikt gjort det mulig å øke kapasiteten og antall soningsplasser samtidig som utbygging av ny kapasitet innenfor eksisterende fengsler er i full gang.

Jeg merker meg med en viss overraskelse at Arbeiderpartiet i sine merknader kritiserer regjeringen for detaljstyring – det partiet som mer enn noen andre har drevet detaljstyring. Jeg minner om at Gjørv-kommisjonen skriver:

«Kommisjonen stiller spørsmål ved om den politiske ledelsen i JD har engasjert seg for sterkt i detaljer ved virksomheten og for lite i de lange linjer.»

Til voteringen: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kommer til å stemme mot innstillingens VII, om nasjonal sivil klareringsmyndighet.

Ulf Leirstein (FrP) []: At årets budsjettforhandlinger har vært krevende, kan i hvert fall ikke skyldes justispolitikken, for på justisfeltet har virkelig de fire samarbeidspartiene dratt i samme retning og sammen gjort et godt justisbudsjett enda bedre. Spesielt arbeidet med bekjempelse av vold mot barn vil styrkes betraktelig fra 2017. «Dark Room»-saken, der det er avdekket at flere titalls norske menn har opprettet en pedofiliring på Internett, er et rystende eksempel på viktigheten av dette arbeidet. Barna våre skal kunne føle seg trygge også på Internett. Det er derfor veldig gledelig at det nå i forliket bevilges 30 mill. kr til opprettelse av en spesialseksjon i Kripos som skal bekjempe overgrep mot barn på Internett. Dette arbeidet er særdeles viktig.

Budsjettenigheten innebærer også at Statens barnehus styrkes med 30 mill. kr, og det settes av hele 50 mill. kr til flere etterforskere og påtalejurister som skal bekjempe vold mot barn. Kombinert med regjeringens forslag om å etablere et offerkontor i hvert politidistrikt vil disse satsingene til sammen bidra til at rettssikkerheten for overgrepsutsatte barn får et betydelig løft, rett og slett et historisk løft.

Sammen er Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med på å forme en ny justispolitikk der offeret settes i sentrum. Samarbeidet mellom disse fire partiene bidrar til tidenes løft for lov, orden og bekjempelse av overgrep mot barn.

Regjeringen og samarbeidspartiene har opprettet 350 nye politistillinger årlig i fire år. Kombinert med 69 nye stillinger i påtalemyndigheten har vi i denne regjeringsperioden sørget for en massiv politisatsing. Politidistriktene styrkes også i budsjettet for 2017: 300 mill. kr øremerkes politidistriktene for å sørge for et høyt nivå på anskaffelse av materiell og personell. I tillegg bevilges 160 mill. kr for å gjennomføre politireformen – en særdeles viktig reform. Vi ser at politidistriktene har hatt utfordringer med bl.a. avsetning av penger til sentrale IKT-systemer. Nå sørger vi for at politidistriktene får mer midler, noe vi også har gjort hvert eneste år i denne perioden.

Justisministeren kunne også tidlig varsle at politiet nå vil få to til tre nye politihelikoptre. Regjeringen og samarbeidspartiene har i denne perioden sørget for en dramatisk bedring av beredskapen. Sammenholdt med en styrket bombegruppe, beredskapstropp, mer politi i utrykningstjenesten og pansrede politibiler i hvert distrikt står vi nå langt bedre rustet overfor et potensielt terrorangrep.

Under den rød-grønne regjeringen var soningskøen på over 1 200 personer. Regjeringen og samarbeidspartiene har sørget for at det nå bare er ca. 200 personer i soningskø, og antallet synker. Dette innebærer at færre ofre møter den kriminelle på gaten, og en langt bedre rehabilitering av den enkelte innsatte. Der den rød-grønne regjeringen slapp fanger ut tidligere, bygger vi nye fengsler og sørger for at vi får flere fengselsplasser i Norge. Samtidig var det helt avgjørende å få på plass soningsavtalen med Nederland for å sørge for at man raskest mulig kunne kutte ned på soningskøen. Vi har hele tiden vært veldig tydelige på at Nederland-avtalen er et midlertidig tiltak fram til vi får bygd ut nok soningsplasser i Norge. Vi har allerede fått på plass ca. 130 nye fengselsplasser i Norge og har i tillegg vedtatt bygging av 300 nye plasser i Agder.

Videre har regjeringspartiene i tett samarbeid med spesielt Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for at et tilstrekkelig antall fengselsplasser skal være på plass innen 2020. Dette er helt nødvendig for å fjerne soningskøen og sørge for nok varetektsplasser.

Jeg konstaterer at bl.a. Senterpartiet vil si opp avtalen med Nederland fra 1. januar, altså om noen dager. Det vil bety at soningskøene igjen vil eksplodere, fra nyttår, og at ofre igjen vil risikere å møte overgriperen på gaten. Dette viser hvilke uansvarlige løsninger opposisjonen har med hensyn til fengselskøen.

Til slutt har jeg lyst til å snakke om dyrene våre. For Fremskrittspartiet har det vært veldig viktig å få på plass et dyrepoliti. Vi ønsker et samfunn som skal stå på offerets side, uavhengig av om offeret har fire poter eller to bein. Jeg er derfor veldig stolt av at vi er i gang med å få på plass et landsomfattende dyrepoliti, noe som veldig mange mennesker har etterlyst i lang tid. Jeg er derfor glad for at dette nå er en realitet på grunn av et godt samarbeid mellom de fire partiene i posisjon.

Vi sørger nå for et godt politibudsjett. Jeg mener at vi også sørger for et godt budsjett for domstolene og for andre deler av etatene, og vi sørger for at vi tar bekjempelsen av kriminalitet på alvor.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med å takke komiteen og ikke minst mine kolleger på ikke-sosialistisk side, som har skrevet det meste av flertallsmerknadene sammen. Det har vært et hektisk arbeid, men jeg vil si at resultatet har blitt veldig godt. Nok en gang er det et godt budsjett for justissektoren. Vår viktigste jobb som politikere er jo å beskytte innbyggerne. Nå bevilger vi nok en gang masse penger til å ansette flere politifolk. Når vi ser tilbake, har vi siden 2013 bevilget penger til over 1 400 nye politistillinger. Det er et viktig løft for å beskytte innbyggerne våre. Jeg vil sitere lederen av Politiets Fellesforbund, som brukte ordene «Anundsen treffer blink» da budsjettet kom. Det er ikke ofte en hører fra den kanten. Da må det i hvert fall være noe med budsjettet som er godt. Når en i tillegg ser på det vi fikk til gjennom budsjettforliket, er det kommet nye midler til politiet og ikke minst til arbeidet for å bekjempe vold mot barn.

Som flere har vært inne på, lykkes vi med å ta bort soningskøen. Det er full «trøkk» på utbygging av nye fengsler. Som representanten Leirstein nevnte, er det full «trøkk» på utbyggingen i Agder. Det er også planer om flere, og vi ser spesielt fram til revidert nasjonalbudsjett, der vi skal få mer detaljerte planer for arbeidet videre. Og det er en storstilt satsing på å bekjempe vold og overgrep, ikke minst rettet mot barn.

Siden 2013 har vi, når man går igjennom hvert av budsjettforlikene, hatt over 0,5 mrd. kr i opptrapping hvert eneste år. Det er et betydelig løft for forebygging, bekjempelse og oppfølging av ofrene. Jeg har tidligere sagt at jeg var skuffet over at budsjettet for 2017 kun inneholdt en satsing på 176 mill. kr til bekjempelse av vold og overgrep mot barn, men etter forliket har vi over 0,5 mrd. kr også for 2017. Det er viktig. Det er øremerket 150 mill. kr til helsestasjoner og helsesøstre, som kanskje har en av de viktigste jobbene med å spørre om en blir utsatt for vold, og undersøke om barn er blitt utsatt for vold. Det forebyggende arbeidet er det viktigste. Derfor er også 50 mill. kr til barnevern og familievern viktig for å forhindre at det begås vold og overgrep – eller 10 mill. kr til Alternativ til Vold, som også gjør et godt arbeid.

Vi har også sett gjennom denne perioden at det har vært en kraftig økning i antall anmeldelser. Vi er enige om at det sannsynligvis er mørketall som nå kommer fram. Det er viktig, men det gir et enormt press på politiet og på barnehusene. Derfor er økningen, som totalt sett for 2017 blir på 50 mill. kr til barnehusene, ekstremt viktig. På høringen vi hadde forrige uke om opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep, sa barnehusene tydelig at de hadde en økning på opp mot 50 pst., og i noen barnehus opp mot 80 pst. Økningen er for så vidt bra, men derfor er det også ekstremt viktig at midlene er der. Også 50 mill. kr ekstra som skal øremerkes til etterforskere, påtalejurister og avhørere, vil bli viktig for å kunne følge opp sakene og forhåpentligvis få tatt dem som har begått ugjerningene.

Også 30 mill. kr til Kripos vil bli viktig. Arbeidet de gjør for å bekjempe internettrelaterte overgrep, er ekstremt viktig. Det gjelder ikke bare spredning av overgrepsbilder, for ofte vet vi at de som sender bildene, eller laster ned bildene, også begår overgrep selv. Og med et mer kraftfullt arbeid for å prøve å få tatt de pedofile vil man også kunne frigjøre mange barn som i dag kontinuerlig er utsatt for vold og overgrep.

Slik kunne jeg fortsatt gjennom forliket og det som ligger i budsjettet, men dette er bare en start. Nå er vi i gang med behandlingen av opptrappingsplanen som kom tidligere i høst, og der vil i hvert fall Kristelig Folkeparti kjempe for at vi får enda flere og enda mer forpliktende tiltak de neste årene.

Jeg vil spesielt trekke fram det arbeidet vi har gjort for å bekjempe menneskehandel, vår tids slaveri. Vi opprettet egne team for å bekjempe menneskehandel i politidistriktene. Nå kom endelig også handlingsplanen, som har en rekke gode tiltak, men som for så vidt trenger midler, og som vi må følge opp i løpet av det neste året. Det er ekstremt viktig at man også får løftet arbeidet for å hjelpe mennesker som blir utnyttet på det groveste i dag. Gjennom budsjettforliket kommer det to nye arbeidslivskriminalitetssentre. Det er ikke direkte rettet mot menneskehandel, men vi vet at mange av tilfellene kan stoppes gjennom det arbeidet som gjøres i samarbeid med politi, Nav, arbeidstilsyn og skatteetat. Nå får vi totalt sju arbeidslivskriminalitetssentre, og det er viktig for å sikre det seriøse arbeidslivet, men også for å bekjempe den ulovlige kriminaliteten.

Jenny Klinge (Sp) []: Dette er siste gongen denne justiskomiteen debatterer justisbudsjettet for eit komande år. Budsjettframlegget frå regjeringa og alle dei alternative statsbudsjetta dei andre partia legg fram, er noko som veljarane kan måle oss på kvart år, og neste år er det stortingsval.

Ein kan vere freista til å seie at alternative statsbudsjett ikkje er mykje verdt. Dei blir jo aldri vedteke. Men eg trur ikkje det er berre hos oss i Senterpartiet at eit alternativt budsjett blir utarbeidt med stort alvor og stor iver, fordi det viser i klårtekst og med klåre tal kva vi ville ha gjort viss vi fekk sjansen til å få fleirtal. Og den sjansen er det jo berre veljarane som kan gje oss.

Regjeringa og dei to støttepartia ser saman ut til å ha funne det dei meiner er ei suksessoppskrift, nemleg sentralisering. I justissektoren er dette no i gang for fullt i politietaten, og domstolane står truleg for tur. Problemet er ikkje berre dei reformene som blir vedtekne i Stortinget, men også politikk som blir ført meir i det skjulte.

Når ein kuttar i fråværsgodtgjeringa, vil det kunne føre til skeivfordeling av sakkyndig bistand og advokatbistand, avhengig av kvar i landet ein bur. Når domstolar får felles leiing, når ressursar blir tappa frå små einingar, og når rekrutteringa lir under at framtida blir uviss, skjer det noko over tid som berre sentraliseringsivrige politikarar klappar i hendene av.

Kvifor skal vi så mase om denne sentraliseringa heile tida, som vi i Senterpartiet gjer? Jo, det er fordi landet vårt er det flotte landet det er, ikkje aller mest fordi fjell og fjordar er fint, men fordi det bur folk i fjordarmane og oppi dalane. Når vi har kjempa for lensmannskontora, er det fordi vi veit kva for ein verdi nærpolitiet har for å sikre at folk uti hutaheiti ikkje berre kan vere trygge for framtida, men for at dei skal ville halde fram med å bu der.

Ikkje berre ville stortingsfleirtalet leggje ned mange lensmannskontor, undervegs i prosessen med lensmannskontora – der Politidirektoratet får siste ordet neste år – har både justisministeren, sentrale justispolitikarar frå regjeringspartia og leiinga i POD tala ned den viktige rolla som lensmannskontora spelar i Distrikts-Noreg.

Justisministeren har uttalt:

«Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt. Det er ikke beredskap og polititjenester i et sånt bygg.»

Og representanten Jan Arild Ellingsen har sagt:

«For oss i Fremskrittspartiet er ikke et lensmannskontor annet enn en adresse, med innlagt vann, strøm og kloakksystem.»

Eg blir litt lei meg, rett og slett, på vegner av alle dei politifolka og lensmennene som gjer ein stor innsats på desse lensmannskontora, som sjølve oppfattar seg som tillitsmenn på vegner av lokalsamfunnet, som har berga ungdommar frå å bli kriminelle fordi dei har sett kva som har gått føre seg, i tide, og som no får passet sitt påskrive av den justispolitiske eliten i landet – om ein skal setje eit så fint ord på det.

Vi i Senterpartiet er oppriktig urolege for kva som skjer med politireforma. I verste fall lever mange av dei kontora som no blir «redda», berre på lånt tid.

Etter at stortingsfleirtalet har brukt lensmannskontor som har berre to–tre dagars opningstid, som argument for ei stor reform og for å sentralisere, ser det no ut til at ein del av kontora ein held ved lag, også skal ha avgrensa opningstid – dette berre for å nå minstekravet til Stortinget om 210 tenestestadar. Ut frå argumentasjonen mot deltidsopne lensmannskontor er det berre eit spørsmål om tid før nokon meiner at desse kontora også må bli lagde ned.

I vårt alternative statsbudsjett har vi i Senterpartiet vist ein tydeleg vilje til å satse på politiet i heile landet. Vi har sett av 0,5 mrd. kr meir for å auke dei frie midlane til politidistrikta og 100 mill. kr til styrkt grensekontroll. I tillegg ligg det inne ein stor tiltakspakke mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet og meir pengar til barnehusa.

Om satsinga vår på fengsel og fengselsplassar: Vi har heile tida vore mot å leige fengselsplassar i Nederland og meiner regjeringa har forsømt den moglegheita dei har hatt til å byggje nye fengselsplassar her i landet, på eit slikt vis at dei bør gå i seg sjølve. Dei klårgjer ikkje når dei vil setje i gang med å byggje nye fengsel i Agder, og dei overser behovet som er på Sunnmøre, der fengselskapasiteten er den desidert dårlegaste i heile landet. I tillegg til å leggje inn midlar til fleire fengselsplassar har Senterpartiet også sett av 150 mill. kr til å tilsetje fleire fagutdanna og sikre eit betre tilbod i fengsla.

Med vårt alternative statsbudsjett har vi peikt ut ei eiga retning. Det handlar om nærleik til gode tenester i heile landet og om ei verdsetjing av den innsatsen som både tilsette i etatane og frivillige organisasjonar gjer.

Til slutt vil eg ta opp forslaga frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Iselin Nybø (V) []: Landet har fått et statsbudsjett, og det er bra. Nå ble det ikke helt det statsbudsjettet jeg hadde ønsket meg, men på justissiden synes jeg ikke det er så aller verst. Det er imidlertid et par ting som vi i Venstre hadde i vårt alternative budsjett som vi ikke fikk gjennomslag for og, som jeg har lyst til å løfte her.

Det første gjelder dette med kutt i salæret ved reise for advokater. I Venstres alternative statsbudsjett hadde vi reversert dette kuttet. Jeg mener vi må ta på alvor når advokater og Advokatforeningen så tydelig adresserer at dette kan bli en utfordring, spesielt for dem som er bosatt i distriktene, og for dem som sitter i varetekt i fengsel utenfor sin egen rettskrets. Advokater rundt omkring i hele landet frykter at disse vil få dårligere rettshjelp. Det er i hvert fall ikke noe vi i Venstre ønsker, og det er noe vi må ta på alvor.

Det er ellers blitt hevdet at advokater kan jobbe mens de reiser. Det kan godt være at de kan det, men det er heller ikke helt uproblematisk å dra fram straffesaksdokumenter, barnevernsdokumenter og tvangsvedtak i helsesektoren når man sitter på en overfylt kystbuss eller på en ferge. Det kan være brudd på taushetsplikten. Så det bekymrer meg at advokater er så tydelige, og at vi ikke klarte å reversere det kuttet i forliket. Jeg er glad for at justiskomiteen adresserer dette og ønsker å ha fokus på det, men jeg mener at det ikke er tilstrekkelig – her er det grunn til bekymring.

Det er langt å reise. Det er langt fra Rogaland til Vik. Det er langt når man havner i en annen rettskrets, når fengslene er plassert slik som de er plassert i dette landet – et stykke utenfor sentrale områder. Det hører også med til historien at til og fra mange av de fengslene vi har, er det et litt begrenset kollektivtilbud, så det er heller ikke bare bare for disse advokatene å hive seg på en buss, en trikk eller et tog for å komme til de aktuelle fengslene.

En annen ting som vi hadde i vårt alternative budsjett, som jeg også skulle ønske vi hadde fått gjennomslag for, var 10 mill. kr til et prøveprosjekt med et alternativ til glattceller. I dag er det sånn at politiet er vår siste skanse. Politiet må ta seg av folk som ingen andre tar seg av. De må ta seg av overstadig berusede mennesker som ikke nødvendigvis har gjort noe galt, og som ikke nødvendigvis har behov for å være på en glattcelle, men som heller hadde trengt helsehjelp – eller kanskje mest av alt bare hadde trengt å sove ut rusen under et visst oppsyn. Jeg skulle ønske at vi hadde gjort noe for disse menneskene, for jeg mener at det handler om verdighet. Jeg skulle ønske at vi hadde prøvd ut et alternativ til glattcelle for disse menneskene.

Men vi har fått til mye bra i dette budsjettforliket. Én av de tingene er at vi nå får 5,8 mill. kr til planlegging av tinghus i Drammen. Vi har alle sett hvordan det ser ut der, vi vet at det er et behov, og man er også veldig glad for at man nå kan starte på dette arbeidet og komme i gang. Det er veldig viktig.

Flere har nevnt de tiltakene som nå er satt i gang knyttet til vold mot barn. Vi styrker barnehusene med 35 mill. kr og 50 mill. kr til flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn. Det er viktige satsinger som det dessverre er behov for.

Helt til slutt vil jeg bare knytte noen kommentarer til forslaget fra flertallet i komiteen som går på å samle sivil klareringsmyndighet i Lillesand. Som representanten Werp var inne på, kommer heller ikke Venstre til å stemme for det forslaget. Det er ikke fordi det er et dårlig forslag, det er fordi Venstre har en avtale med regjeringen om å flytte statlige arbeidsplasser ut i landet. Det er et arbeid som må ses på under ett som en helhet, og ikke tas stykkevis og delt. Så må det også ligge en faglig vurdering og en faglig begrunnelse bak når man flytter ut, og hvor man flytter til. Derfor kommer vi ikke til å gå for det forslaget slik som det ligger nå, for vi mener det må ses på med et faglig blikk, og det må ses i en helhet.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Det kan kanskje vere på sin plass å begynne eit av innlegga her med å seie at Noreg nok er eit grunnleggjande trygt samfunn, til og med uavhengig av kven som sit i regjering, fordi basisen vi har lagt, er sterk og solid. Vi er eit samfunn med høg rettstryggleik. Mange sentrale typar kriminalitet har gått betydeleg ned dei siste tiåra. Og vi har eit godt politi og ei god kriminalomsorg.

Men vi har òg store, fundamentale utfordringar for både rettstryggleiken og kriminalitetsbildet i Noreg. Viss eg skulle starte med ei, er det at barn har systematisk dårlegare rettstryggleik enn vaksne i Noreg, og på viktige område der barn vert utsette for alvorleg kriminalitet, er vi for dårlege til både å avverje, å førebyggje og å oppdage det per i dag. Det er svært mange barn som vert utsette for vald, det er svært mange som vert utsette for overgrep, og det er eit for dårleg utbygd system for å vareta barnas rettstryggleik i Noreg. Mens vi ofte, i det daglege, tenkjer om barn – dei av oss som har barn, eller som er saman med barn – at vi skal passe endå betre på dei enn oss sjølve og dei vaksne, er ikkje justissystemet vårt utbygd rundt det i tilstrekkeleg grad enno. Det bør vere målet: Den måten vi tenkjer på å beskytte barn i det daglege, skal vi bruke til å beskytte barn like godt i kriminalpolitikken.

Difor vil eg òg bruke anledninga til å skryte av dei sidene av budsjettforliket – og eg har ein vag mistanke om at kanskje Kristeleg Folkeparti og representanten Ropstad fortener litt ekstra ros i den samanheng, for eg synest det har vorte gjort viktige framsteg frå det som var utgangspunktet. Men det står att svært mykje.

SV har i sitt budsjett lagt inn ei stor satsing på ulike typar tiltak som handlar om tryggleiken til barn. Nokre av dei er på justisbudsjettet, som f.eks. fleire barnehus og meir til dei og eit eige valdsavsnitt for barn. Men når det gjeld meir pengar, er det like mykje på andre budsjett: skulehelseteneste, arbeid mot mobbing i skulen, oppfølging ved barnevernet og andre viktige tenester.

Men det kan òg vere heilt andre saker, som f.eks. ei som ligg til behandling i ein annan komité no, nemleg om Noreg skal implementere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, som vil gjere det mogleg med individklage. Det er ei sak eg håpar mange i justiskomiteen vil engasjere seg i etter kvart.

Vi har òg eit svært sterkt politi, men det er behov for ei vidare opptrapping. Den opptrappinga som det er lagt opp til fram mot 2020, er viktig. Ho er det tverrpolitisk einigheit om at skal verte gjennomført. Det er vedteke ei politireform. Ho har svakheiter, men ho har òg viktige og sterke sider ved seg. Eg vil vektleggje at reformer vert til i gjennomføringa – ikkje i vedtaket. Det er svært mange store reformer som er gjennomførte dei siste åra, der det viste seg at det å teikne ein ny organisasjonsmodell, ikkje er veldig vanskeleg. Det kan vere litt vanskeleg å verte einig og enkelte dilemma å ta stilling til, men å setje ho ut i livet og få ho til å fungere – det er det som er jobben. Det har eg sjølv erfart, f.eks. med Kunnskapsløftet, og vi har erfart det med Nav-reforma dei siste åra. Det gjeld òg politireforma.

Så eg vil understreke at det kviler eit stort ansvar på justisministeren – sjølvsagt òg på etatane under han – for å gjennomføre reforma på ein måte som sørgjer for at det er kompetanse ute i alle dei nye einingane, at det er forståing for kva slags endringar som skal verte gjorde, men ikkje minst at dei uventa tinga som alltid må kome i samanheng med ei reform, vert tekne tak i og systematisk jobba med, at ein kjem tilbake til Stortinget viss det er nødvendig, og at det vert følgt opp frå toppen.

Til slutt vil eg frå SV sitt budsjett berre kort nemne nokre andre ting vi har vektlagt:

Arbeidet mot partnardrap og valdtekt – for tryggleiken til kvinner vektlegg vi, ikkje minst på etterforskingssida, der det står att svært mykje før vi er der vi bør vere.

Vi legg vekt på å styrkje rettshjelpa.

Vi styrkjer kriminalomsorga, som vi trur er ein viktig del av det å skape eit trygt samfunn.

Eg vil heilt til slutt òg nemne arbeidslivskriminalitet som eit veldig viktig område som må få større merksemd og meir ressursar i åra som kjem.

Statsråd Anders Anundsen []: Jeg har lyst til å starte dette budsjettinnlegget på en litt utradisjonell måte, for etter det innlegget representanten Solhjell holdt, har jeg lyst til å si at med ett unntak i tillegg til den siste oppramsingen av ekstra satsinger fra SV, tror jeg at jeg er enig i alt representanten Solhjell sa.

Jeg synes det er utrolig viktig å understreke at selv om det er gjort mange riktige, viktige og gode skritt når det gjelder kampen mot vold og overgrep mot barn, så er vi langt unna målet, men vi lykkes nå på en helt annen måte enn tidligere. Det er mange sammensatte årsaker til det, bl.a. er det viktig å understreke verdien av den brede satsingen, som også følges opp av handlingsplanene fra regjeringen, og som ikke minst har fått et ekstra løft gjennom budsjettforliket i Stortinget. Det er et veldig riktig og viktig fokusområde, og jeg er glad for at Stortinget bruker tid på de svakeste av de svake. Jeg har også lyst til å understreke at vi de siste tre årene har vært veldig bevisste på opptrappingen. Det har vært en veldig sterk satsing på utvidelse av både politiets kompetanse, den nye avhørsreformen, et ekstra barnehus, en ny barnehussatellitt. Det gir det som resultat at vi får flere av de sakene også inn i justissporet. Det har vært en kjempeutfordring at vi vet om mørketall som vi aldri egentlig har gravd oss godt nok ned i og begynt å ta av. Nå gjør vi det, og det synes jeg er viktig å understreke. Men det er også riktig som representanten Solhjell sier – det er fortsatt mye som gjenstår.

Så har jeg lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid om budsjettet, særlig Kristelig Folkeparti og Venstre, som har bidratt til – det er vel fjerde gangen vi sier det – å gjøre et godt budsjett enda bedre. Også der gjenspeiler satsingen særlig i retning av barn og unge seg. Jeg har lyst til å understreke viktigheten av at en tenker helhet både på dette området og i kjedeperspektivet. Vi har som regjering fra dag én vært opptatt av å sikre at satsinger på ett område ikke skal skape utfordringer eller flaskehalser på et annet område.

Vi har sett en utvikling som har gjort at vi denne gangen har foreslått ekstra bevilgninger som skal gå til politidistriktene – 295,7 mill. kr – for å hindre ytterligere nedtrekk og forhåpentligvis skape et visst økt handlingsrom.

Det har vært en formidabel satsing på IKT. Vi vet at det har vært et etterslep over mange, mange år. Jeg har sagt flere ganger at det fortsatt er IKT-systemer som er eldre enn statsråden. Det tar tid å tette de gapene, men det har vært et viktig satsingsområde for regjeringen og samarbeidspartiene.

Det er et tverrpolitisk mål å øke politibemanningen til 2 per 1 000 i løpet av 2020. Vi ligger nesten i rute. Vi ligger i rute når det gjelder bevilgninger og oppfølging fra politisk hold. Det er krevende å få alle inn i arbeid i 2016, men nå kommer det en plan for hvordan det skal gjennomføres for å komme opp på det nivået som vi skal være på.

Det å øke ytterligere bevilgningene til barnehusene med 50 mill. kr etter budsjettavtalen vil gi et ytterligere stort løft, ikke minst for det arbeidet som barnehusene gjør på oppfølgingssiden etter at avhørene er gjennomført. Det er ingen tvil om at kapasiteten ved barnehusene har vært presset. De har nå fått betydelig bedre kapasitet. Det ser vi også på antallet politidistrikter som kommer innenfor fristen for gjennomføring av avhør.

Det å sikre en forsterket påtalemyndighet med ytterligere 50 mill. kr til lavere påtalemyndighet og faktisk 5 mill. kr til høyere påtalemyndighet vil bidra til å styrke både kompetanse og etterforskningskapasitet, og det vil bidra til å sikre at vi i enda større grad klarer å håndtere hele straffesaksporteføljen.

Det er viktig å ha med seg at kriminaliteten de siste årene har gått ned. Det er et helt annet fokus fra politiets side på veldig mange områder, som gir veldig gode resultater for borgerne. Bare en enkelt ting som å innføre responstidskrav, som var umulig før regjeringsskiftet, gir faktisk effekt for borgerne der ute. De vet hva de kan forvente av politiet der de bor.

Domstolene får tidenes digitaliseringsløft. Det er helt avgjørende for å løse fremtidens utfordringer at det er bedre digitale løsninger i domstolene. Det løftet som vi nå starter opp med budsjettet for 2017, og som skal pågå over tid, vil gi domstolene en helt annen kapasitet og mulighet både til å løse de viktige oppdragene de har, på en effektiv og god måte, og til å følge opp den viktige rollen de har i straffesakskjeden, og ikke utvikle seg til en flaskehals.

Kriminalomsorgen er et av de store satsingsområdene til regjeringen. Det var 1 213 personer som sto i soningskø da vi tok over, nå sist fredag var det 229. Det står det respekt av, og det er mye som har vært gjort for å sikre at vi skal klare det. Blant annet har vi nå under bygging eller har bygd om lag 260 nye fengselsplasser i Norge. Det er 50 dubleringsplasser, det er bygd en ny ungdomsinstitusjon, og vi ser også effekten av det, f.eks. på oversitting i politiarrest, som var et gedigent problem i 2012 og 2013. Det er fortsatt en utfordring, men den er betydelig mindre, kanskje nede i rundt en femtedel av det som var situasjonen tidligere. Det er også viktige tiltak som bidrar til at vi får gode effekter både av satsingen på politi og satsingen på kriminalomsorg.

Beredskapen er fortsatt under styrking i dette budsjettforslaget. Frem til 2016 har vi styrket beredskapstroppen med 40 pst. Vi har sikret i budsjettet for 2016 at vi skal bestille nye politihelikoptre, to eller tre, jeg kommer tilbake i revidert med hvordan konseptet blir. Det øker transportkapasiteten i politiet. Det kommer nye redningshelikoptre. Vi er nå i rute med beredskapssenteret etter en ganske brokete start på det arbeidet fra den forrige regjeringens side. Vi har økt antallet UEH-enheter fra 680 til nå rundt 1 000. Vi har styrket PST med om lag 60 pst. Nå får de i 2017-budsjettet et nytt analyseverktøy som vil effektivisere og forbedre arbeidet og kapasiteten i PST til helt nye dimensjoner, og i tillegg en satsing på å hindre digital spionasje.

Nærpolitireformen er under utrulling, og jeg er veldig fornøyd med at vi har den støtten i Stortinget som vi har for det. Jeg er også enig i at det er i gjennomføringen av reformen de store utfordringene kan komme, og det er helt avgjørende å være tett på oppfølgingen av nærpolitireformen, slik at vi faktisk får ut i den andre enden det vi har planlagt.

Så er jeg lite grann – jeg holdt på å si – trist over justiskomiteens leders innlegg, litt fordi jeg synes hun i veldig liten grad tar innover seg hvor store endringer som faktisk er skjedd, og som er under gjennomføring i justissektoren. For når en hørte på det innlegget, var det ikke mye som var bra, i hvert fall ikke i politiet. Det samstemmer veldig dårlig med det inntrykket jeg har. Jeg reiser også ganske mye rundt omkring i Politi-Norge, og de tilbakemeldingene vi får, er faktisk veldig positive. Men det er også slik at det oppleves som om de økonomiske rammene er trange, og vi skal ikke skyve det under en stol. Det er fortsatt krevende å gjøre prioriteringer i politiet, det er ikke sånn at alle utfordringer og problemer er løst verken med dette budsjettet eller de kommende budsjetter. Det er fortsatt sånn at det må foretas tøffe prioriteringer, og det må en faktisk ta høyde for når en skal prioritere de midlene som blir vedtatt til politiet her i dag.

Jeg synes for så vidt også det er spennende at representanten Tajik kritiserer regjeringen på den ene siden for ikke å ha full oversikt over effektivitetsresultatene etter ABE-reformen, samtidig som hun kritiserer meg fordi jeg har satt i gang en undersøkelse av pengebruken i politiet, bl.a. for å se om man har fått ut av ABE-reformen den effektiviseringen ABE-reformen har forutsatt. Det blir litt sånn at uansett hva en gjør eller ikke gjør, så blir det galt. Opposisjonens jobb er selvfølgelig å kritisere, men først og fremst er det opposisjonens jobb å sikre nye, alternative løsninger, være kreative, løsningsorienterte, bidra til at en får progresjon i politikken. Det bidraget synes jeg ikke vi fikk i dag. Jeg synes heller ikke vi har det i forslagene i innstillingen. Jeg har vel i mitt stille sinn konkludert med at Arbeiderpartiet antagelig er ganske fornøyd med det som skjer på justisfeltet, for de forslagene til endringer de faktisk kommer med, er av svært marginal karakter. Det synes jeg egentlig er greit, men det kan selvfølgelig ikke Arbeiderpartiet si høyt, og det har jeg veldig stor respekt for.

Helt til slutt et par ord til representanten Klinge, som for så vidt feilsiterte det jeg sa, for jeg sa at symptomatisk for mange lensmannskontorer er at de har kort åpningstid, osv. Og det har de. Det er mange lensmannskontorer som har et veldig, veldig godt tjenestetilbud, som er store og har mange ansatte, men det er også over 120 lensmannskontorer i dag som har under 5 ansatte. Jeg synes faktisk at folk i Norge fortjener et godt polititilbud uansett hvor de bor, og løsningen på det er faktisk nærpolitireformen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hadia Tajik (A) []: Eit aktsemdkart for flaum frå NVE viser at det er risiko for flaum på deler av planområdet til Taraldrud. Visste justisministeren dette då han valde Taraldrud som det nye nasjonale beredskapssenteret?

Statsråd Anders Anundsen []: Prosjektet har vurdert de flomkartene og har kommet til at det ikke utgjør et problem for etableringen av et beredskapssenter på Taraldrud.

Hadia Tajik (A) []: I oktober sa statsråd Anundsen at det var

«utfordringer ved grunnforholdene på Grønmo som fremstår som noe mer komplekse enn en kanskje så for seg i utgangspunktet».

Kjenner regjeringa grunnforholda ved Taraldrud betre enn grunnforholda ved Grønmo?

Statsråd Anders Anundsen []: Det som var bakgrunnen, var at man hadde gått gjennom disse to tomtealternativene for å se på hvilke utfordringer som lå der. Det som viste seg på Grønmo, var at utfordringene med bl.a. gass i grunnen ville være større enn det man på forhånd hadde forutsatt. Det er konklusjonen etter den nye gjennomgangen. Prosjektet har god oversikt over de utfordringene representanten nevnte. Taraldrud er det riktige tomtevalget sett med våre øyne og sett med prosjektets øyne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I går var en spennende dag for mange som er opptatt av politireformen og hvilke lensmannskontor og tjenestesteder som skal videreføres eller eventuelt legges ned. Tidligere i debatten er innlegget til ordfører i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo, blitt nevnt. Vi er mange som er opptatt av at vi skal ha et godt, tilstedeværende politi lokalt. Slik jeg ser på det, er det forskjell på politi som bor i en kommune – som er delaktige i lokalmiljøet og med veldig god lokalkunnskap – og patruljer som bare kjører gjennom. Statsråden er godt kjent med det synet. Jeg er mest interessert i å vite hva han vil svare på det innlegget – hvis han har lest innlegget, og det antar jeg, for det er blitt spredt mye – fra ordføreren i Salangen. Det er mange kommunepolitikere som frykter at det Stortinget vedtok, ikke nødvendigvis er det det ender opp med ved bestillingen fra Politidirektoratet. Så jeg vil gjerne høre hva justisministeren vil svare på det.

Statsråd Anders Anundsen []: Det er veldig mange ulike opplevelser av hva nærpolitireformen er der ute. Jeg har hatt flere møter med ordførere, men også med KS, som rapporterer om at de er veldig fornøyd med den prosessen de har vært en del av. De er veldig fornøyd med de forpliktelsene de får av politiet. Så får vi se hvordan sluttresultatet til slutt blir, når Politidirektoratet har gått gjennom forslagene fra politimestrene.

Jeg tror det er viktig å understreke at nærpolitiet handler om mer enn å ha et kontor. Det er det som er hele fundamentet for nærpolitireformen – at man skal ha en politikontakt som kan forplikte på både forebygging, oppfølging og gjennomføring av tiltak, at man skal sikre samarbeidet enda bedre gjennom politiråd, at man skal bidra til at folk kan bli boende rundt omkring i landet for å samle fagmiljøer i politidistriktene, og at man skal ha en ny etterretningsdoktrine, som er mye bedre og forpliktende på forebyggingsområdet. Alt dette er forhold som vil bidra til å forsterke nærpolitiet – ikke det motsatte.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg vil også spørje om politireforma og om det som skjer no. Kritikken frå Senterparti-ordføraren vår i Salangen meiner eg er knakande god, for den får fram den frustrasjonen som er mange plassar no, både over prosessen og det som skjer. Så viser statsråden til det sitatet eg hadde om deltidsopne lensmannskontor, og til desse små lensmannskontora med under fem tilsette som eit problem. Eg har eit eksempel frå mitt eige fylke, frå Tingvoll, der dei har tre polititilsette og ei halv sivil stilling per i dag. Det kontoret var eitt av dei kontora som politimeisteren i går føreslo å oppretthalde. Ein har sagt at det ikkje skal oppretthaldast, men det skal oppretthaldast lell for å oppnå eit tal om 210, som Stortinget har sett. Spørsmålet mitt til statsråden blir då: Meiner han at ein slik type kontor bør stå i fare for å bli nedlagt i ein ny runde snart, fordi det ikkje oppfyller det kravet han sjølv har sett om å vere robust nok, eller vil han sørgje for å styrkje slike lensmannskontor, slik at dei blir levedyktige for framtida, ifølgje hans eigen mal?

Statsråd Anders Anundsen []: Grunnen til at jeg bruker det med fem ansatte, er at man trenger 18 politiansatte for å ha én døgnbemannet patrulje. Det sier lite grann om hva som virker, og hva som ikke virker. Det vil uansett være et mangfold av tjenesteenheter og tjenestesteder i Norge fordi vi er det vi er. Vi bor overalt. Vi koser oss overalt i landet, og det er nødvendig for å sikre de kravene som Stortinget har satt, men også for å sikre at reisetiden ikke er for lang for befolkningen, vil vi fortsatt ha det mangfoldet. Men vi kan ikke belage oss på at det skal være hovedregelen. Vi må utnytte ressursene våre bedre nettopp fordi vi skal frigjøre kapasitet, slik at vi kan jobbe bedre og forebygge og oppklare vold og overgrep mot barn, slik at vi kan samle den kompetansen og kunnskapen, at vi slipper at veldig mange har reservetjeneste som gjør at man rykker ut bare når det er fare for liv eller helse. Vi må tenke litt annerledes med nærpolitireformen istedenfor å sette på alle bremser og tro at alt er bra slik det er, for det er det ikke.

Iselin Nybø (V) []: Statsråden sier i innlegget sitt at situasjonen hva gjelder oversittinger, er nede i en femtedel av hva den var tidligere. La meg understreke at det er veldig, veldig bra. Men for dem som fortsatt er utsatt for oversitting og menneskerettighetsbrudd, er det en mager trøst at det er færre. Dette er et område der vi fortsatt må jobbe, for å komme ned i null oversittinger.

Stortinget har flere ganger tidligere diskutert hva vi kan gjøre for å gjøre glattcellene mindre glatte, altså at de som sitter der inne, kan styre lysene sine selv, at de kan ha noe å gjøre, enten det er dataspill eller bøker – at det skal framstå som mindre belastende å sitte i en glattcelle enn det det gjør for mange i dag.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjør statsråden for at det skal komme ned i null oversittinger, og hva har gjort statsråden gjort – eller tenker å gjøre – for å gjøre glattcellene mindre glatte?

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først presisere at da jeg sa en femtedel, sa jeg «kanskje nede i rundt en femtedel», for jeg har ikke de aller siste tallene. Men det har vært en dramatisk reduksjon av oversittinger, og det er bra, for da er det veldig mange flere som slipper å oppleve det.

Noen av de tiltakene som gjennomføres, er f.eks. at vi har åpnet flere nye politihus, med nye politiarrester. Der er det hensynet tatt. Jeg har vært og besøkt nye politiarrester med dagslys, med mulighet for å styre lyset, med en klokke som er der så man ikke skal bli døgnvill. Så når en planlegger for nye politiarrester, er dette hensyn som blir tatt. I tillegg har Riksadvokaten kommet med nye retningslinjer som skal følges opp fra politiets side, og i tillegg er det noen politidistrikt som har gjennomført noen endringer i politiarresten som også skal bidra til å redusere belastningen ved å være i politiarrest – også innenfor frist.

Politiet har også veldig klare forhold knyttet til at det ikke skal være oversittinger. Det å ha kapasitet i kriminalomsorgen er et av de viktigste tiltakene for å sikre det, og det har vi nå.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Regjeringa har sendt ei sak til Stortinget der det er varsla at dei ikkje ønskjer at vi skal implementere individklageordninga som ligg i ein tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen, som mange andre land rundt oss har gjort. Ei sånn ordning ville gje barn i Noreg rett til å klage på f.eks. brot på menneskerettane eller barnerettane til ein komité i FN, som kunne gje kommentarar til Noreg som ikkje er bindande for norsk rettsvesen.

Dette er utanriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Men skulle vi implementere det, ville det få konsekvensar for justis- og ansvarsområdet til beredskapsministeren med rettssikkerheit og domstolar. Eg vil gjerne spørje om den delen av det, og mitt spørsmål er: Viss vi ser bort frå andre argument som det kan vere fleire av i ulike vegear, er justis- og beredskapsministeren einig med meg i at ei sånn implementering av individklageordninga vil styrkje rettssikkerheita til barn i Noreg, isolert sett? Og viss han er ueinig i det, kvifor ikkje?

Statsråd Anders Anundsen []: Som representanten Solhjell selv gjorde oppmerksom på, ligger dette under utenriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Justis- og beredskapsministeren stiller seg selvfølgelig bak det som er sendt til Stortinget fra regjeringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kari Henriksen (A) []: I denne regjeringsperioden har Arbeiderpartiet fremmet fem representantforslag som omhandler forbedring og utvikling av innholdet i norske fengsler samt bygging av fengsel i Norge. Vi har utviklet politikk som omhandler innhold, barn av innsatte, kvinners soningsforhold og om alternative straffegjennomføringsformer og måter å få redusert soningskøen på.

Arbeiderpartiet vil ha mindre kriminalitet, færre ofre og at folk som har begått kriminelle handlinger, skal ha mulighet til å snu sine livsløp og leve bedre liv uten kriminalitet. God rehabilitering, ikke minst som et forebyggende tiltak for barna deres, vil kunne redusere bekymringer og psykiske belastninger hos mødre, fedre og søsken. Samtidig er godt innhold viktig i et forebyggende samfunnsperspektiv.

En omfordelende velferdsstat er viktig i dette arbeidet. Derfor vil ikke Arbeiderpartiet gi milliarder av kroner fra fellesskapets kasse til de rikeste i Norge. Derfor vil vi at det offentlige skal ha hovedansvar for de sentrale velferdstjenestene, ikke la private aktører etablere seg med parallelle tilbud og trekke overskudd fra fellesskapet til private bankkonti.

I de tre årene vi har hatt denne justisministeren og Solberg har ledet regjeringa, har jeg hatt en følelse av at de forholder seg til det ansvaret de har, som gamle mennesker forholder seg til fortida. Det er bedre å snakke om fortida enn nåtida. For regjeringa og regjeringspartiene på Stortinget snakker mest om det som skjedde fra for elleve til tre år siden. Det som skjedde da, synes å være viktigere enn det de selv har ansvaret for.

Kan det ha sammenheng med at det ikke har gått så bra som de ønsker? Det står i alle fall ikke i stil med løftene vi fikk høre før valget. Najumuddin Faraj Ahmad, Krekar, skulle ut. Han var nemlig i landet fordi det var en arbeiderpartiledet regjering. Det er det ikke lenger. Ikke engang til Kyrksæterøra klarte en Fremskrittsparti-justisminister å få sendt han.

Så det var ikke han som ble satt på fly ut av Norge da Fremskrittspartiet fikk justisministeren, nei, det var mannlige innsatte i norske fengsler som ble uttransportert med fly – til Nederland. Å bruke ca. 800 000 kr hver dag i tre år på midlertidige fengselsplasser i Nederland framfor faste stillinger og varige investeringer synes justisministeren og Erna Solberg er en god idé. Uansvarlig er hva det er. I en tid med den høyeste ledighet, laveste sysselsetting og størst bruk av oljepenger ville hver krone investert i Norge vært kjærkommen. Uansvarlig – det er det det er.

Statsministeren snakket i sin halvårlige tale om uro og utrygghet. Det er kjente begreper også i justissektoren under denne regjeringa – uro, utrygghet, uforutsigbarhet og uansvarlighet. Det er ikke å ha kontroll når man øremerker 137,5 pst. av budsjettet, slik justisministeren har gjort i kriminalomsorgen. Justisministeren effektiviserer, og samarbeidspartiene overbyr – hvert år. Ingen aner konsekvensene. Det er verken å ha kontroll eller være ansvarlig statsråd for tjenester og ansatte. Kanskje neste tiltak blir å ansette flere byråkrater til å sjekke pengestrømmen i kriminalomsorgen også.

Det har vært spesielt urolig på justisfeltet. Det startet i 2014 med at Stortinget uttrykte mistillit til justisministeren for hans håndtering av asylbarn, men taburetten ble reddet. Slik kritikk kommer kun når det er alvorlig kontrollsvikt i utøvelsen av politikk.

Tre år uten kontroll med likestillingsutviklingen: Likestillingen i etaten er gått tilbake, og lønnsforskjellene har stått stille eller økt. Det er tre år uten kontroll med volds- og trusselnivået i fengslene, 214 direkte voldsangrep mot ansatte på et halvt år og tre år med massiv kritikk av soningsforhold for kvinner. Likestillingsombudet, Sivilombudsmannen og en intern nedsatt gruppe: Kvinner diskrimineres, er rapportene. Regjeringa klarer ikke å trygge kvinnene mot vold og trakassering, og de makter ikke å utvikle likeverdig rehabilitering. De som har det svakeste utgangspunkt, har behov for de beste tjenestene, sa Erna Solberg på TV i går. Det vi ser, er i realiteten en grov forsømmelse fra statsråden og statsministeren.

Omorganisering av kriminalomsorgen var en annen stor reform justisministeren ville ha gjennom. Den ble parkert allerede før den kom til Stortinget, av de som kaller seg en konstruktiv opposisjon. Hadde ministeren hatt større gjennomføringsevne, kunne dette endt annerledes og med et bedre resultat, men da måtte justisministeren forstå at et trepartssamarbeid ikke betyr å snakke med tre parter og så gjøre som man vil. Det er ikke å utvise ansvarlighet og ta kontroll. Det er uttrykk for nettopp det motsatte: manglende ansvarlighet og manglende kontroll.

Margunn Ebbesen (H) []: Dette er det siste justisbudsjettet vi debatterer i denne perioden, og det er med stolthet vi kan se tilbake på historien gjennom disse årene. Høyre og regjeringen bygger sin justispolitikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. Og nettopp dette elementet har vært styrende for regjeringens leveranse på justisfeltet.

Vi har sørget for over 1 600 nye politistillinger, påtalemyndigheten er styrket, soningskøene er så å si borte, og domstolene har fått nye stillinger. Vi har levert på område etter område gjennom disse årene, så det kan være lett å glemme hvordan situasjonen var da vi overtok.

Vi fikk i oktober et godt statsbudsjett, som ble bedre, spesielt innenfor justisfeltet, etter gode og lange forhandlinger med våre samarbeidspartier.

Jeg er veldig glad for at vi har en regjering og samarbeidspartier som ikke bare i festtaler snakker om at vi er opptatt av de mest sårbare. Vi viser det også i konkret handling. Jeg husker det første året, da vi hadde saker som påpekte utfordringer for Statens barnehus, hvor det var lang ventetid for et utsatt barn å komme til avhør. Nå er ventetiden for avhør når det gjelder seksuelle overgrep, redusert fra da 42 dager til i dag rundt 15 dager.

Statens barnehus har blitt tilført nye, friske midler hvert år siden vi overtok, og det får de også til neste år, noe som har gitt dem mulighet til å utvide både sin stab og sin kompetanse. De har fortsatt stor tilgang på nye saker. Bare i år har de per oktober gjennomført 4 895 avhør, noe som er en økning på 1 230 avhør sammenliknet med samme periode i fjor. I 2013 ble det gjennomført 2 652 avhør. Det viser en stor økning.

Men vi kan også glede oss over økningen i tallene på avhør, når vi vet at det da er flere avdekkinger og flere som får den hjelp som er nødvendig. Regjeringen har også bevilget penger til utvidelse med et nytt barnehus i Moss, samt at det er etablert et satellittbarnehus i Mosjøen. Vold og overgrep mot barn har vært et særlig satsingsområde for denne regjeringen og samarbeidspartiene, og det vises også gjennom budsjettprioriteringen.

Jeg må få lov til å rette en stor takk til alle dem som jobber i barnehusene for den innsatsen de gjør for våre aller mest sårbare.

Et annet viktig område som er prioritert av regjeringen, er kriminalomsorgen. Regjeringen fortsetter sin satsing for å møte kapasitetsutfordringer, for å kunne sikre en rask, god og effektiv straffegjennomføring. Da vi overtok, var det 1 213 personer som sto i soningskø – 1 213 personer som hadde livet sitt stående på vent og ønsket å gjøre seg ferdig med sin straff og få mulighet til å starte et nytt liv etter endt soning. I tillegg var det et vedlikeholdsetterslep i norske fengsler på mellom 3 mrd. kr og 4 mrd. kr. Flere fengsler sto, og står, i fare for å bli stengt på grunn av vedlikeholdsetterslepet.

Vi har etablert nye fengselsplasser innenfor eksisterende murer, vi har startet prosjektering av nytt fengsel i Agder, vi utvider antall plasser for kvinner, og ikke minst inngikk vi leieavtale med Nederland for raskt å få på plass 242 lukkede soningsplasser.

Alt dette gir resultater. Nå er soningskøen nede i 229 personer. Denne satsingen fortsetter. Bevilgningene til kriminalomsorgen økes med 60 mill. kr for å kunne utvide kapasiteten til straff og varetekt. I tillegg videreføres 50 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold i fengslene.

Evalueringen av ordningen med elektronisk kontroll viser gode resultater, og regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kr i 2017, slik at denne ordningen kan utvides. Det gir rom for å øke kapasiteten med om lag 40 plasser.

Rapporten fra Sivilombudsmannen viser til utfordringer for kvinner i fengsel. Regjeringen har allerede satt i gang tiltak for å bedre forholdene for kvinner. Det er i år etablert 18 nye soningsplasser for kvinner i Kragerø, og i januar åpner ytterligere 20 plasser for kvinner i Kongsvinger fengsel. Og i dag øker Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti dette ytterligere når vi oppretter ti nye lukkede soningsplasser for kvinner på Evje.

I tillegg tar regjeringspartiene og samarbeidspartiene på alvor de helsemessige utfordringer som innsatte i fengslene har. Jeg er veldig fornøyd med at regjeringen bevilger 10 mill. kr til å styrke fengselshelsetjenesten og 12 mill. kr, slik at ordningen med stifinnerenheter kan utvides til ytterligere tre fengsler.

Jorodd Asphjell (A) []: Omsider nærmer vi oss slutten på denne budsjettbehandlingen, som har vært veldig rotete fra regjeringens side innledningsvis. Debatten i de enkelte fagkomiteene viser at regjeringen ikke tar inn over seg alvoret og utfordringene vi som samfunn står overfor. Aldri før i nyere tid har arbeidsledigheten vært større, og vi har en regjering som verken tar ansvar eller gjør noe for at de arbeidsledige skal komme i arbeid. Regjeringens hovedprioritering er skattekutt til dem som har mest fra før. Det skaper ikke nye jobber, men det øker forskjellene i landet vårt.

Det er en grunnleggende verdi i et samfunn at alle kan føle trygghet i hverdagen, og at et trygt samfunn er et felles ansvar. Justisområdet er heller ikke noe unntak. Skal vi lykkes her, er en helt avhengig av at det både satses og arbeides godt med forebygging innenfor alle samfunnsområder – og da særlig blant barn og unge. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt enn det vi ser i dag.

Vi har i dag en regjering og en statsråd som ikke har kontroll, og som ikke tar ansvar. Statsråden må be eksterne om hjelp med å forstå eget budsjett, ja det varsles om eksternt oppdrag for å få rede på pengebruken i politiet: «Vi må finne ut om pengene når frem til oppgavene som er prioritert politisk, og hvor pengene eventuelt brukes andre steder.» Det er med på å understreke at vi har en statsråd som ikke har kontroll på hvordan pengene i norsk politi blir brukt.

Under vår regjeringstid og justisminister Knut Storberget ble opptaket og kapasiteten ved Norges politihøgskole doblet, til 720 politistudenter, som en del av Storbergets Politiet mot 2020. Situasjonen i dag er, etter Politidirektoratets egen statistikk per 1. september 2016, følgende: 8 423 lønnede politiårsverk i de tolv politidistriktene, altså 65 færre enn det var for ett år siden og 26 færre enn det var i vår tid, i 2013. 262 av de 700 som fullførte politihøgskolen i vår, var i politiarbeid, og bare 25 av dem hadde da fått fast jobb. Er dette tall som regjeringen, statsråden og Fremskrittspartiet er fornøyd med etter å ha sittet med regjeringsansvaret i snart fire år?

Statsråden har varslet en gjennomgang av hvordan pengene blir brukt, og hvor de blir av, og det gjør det enda merkeligere sett i lys av at statsråd Anundsen har benyttet seg av å øremerke midlene til politiet i langt større grad enn sine forgjengere. De tre tidligere justisministrene øremerket mellom 44,3 og 50,6 pst. av den årlige budsjettøkningen. For Anundsens tre budsjett er tallene 77,9 pst., 109 pst. og 112 pst. Hvilke konsekvenser har dette? Jo, det utraderer politimestrenes handlingsrom. I en etat hvor en stor andel av budsjettet er bundet opp, er det med ledige stillinger man har mulighet til å spare penger. Flere politidistrikt tvinges til å la ledige stillinger stå tomme for å få budsjettet til å gå opp. Mange sier også at de er bekymret for at terskelen for å gå inn i kompliserte og potensielt dyre straffesaker kan bli for høy. Viktige investeringer, som kjøretøy, må utsettes.

I tillegg til en strammere øremerking av de frie driftsmidlene og dårligere handlingsrom for politimestrene har denne regjeringen innført noe som heter ABE-reformen, altså avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som har gitt et budsjettkutt for politiet i 2015–2017 på henholdsvis 129,7 mill. kr, 96,7 mill. kr og 194,3 mill. kr. Dette skjer i en tid hvor regjeringen skal gjennomføre en politireform som de har kalt nærpolitireformen. Det er fristende å spørre statsråden om han har oversikt over hvor mange færre byråkrater det har blitt, og hvor mange flere operative politistillinger det har blitt i de nye politidistriktene, som skal bidra til trygghet i hverdagen for alle som bor i landet vårt. Eller må han også her ha et eksternt utvalg for å finne ut av dette?

I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår vi å øke de frie driftsmidlene med 150 mill. kr mer til politiet for 2017. Helt avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av å vise handlekraft og kunne prioritere, slik at politiet kan utøve sin samfunnsoppgave på en slik måte at folk føler trygghet i hverdagen. Dessverre har vi en regjering og en statsråd som skyver alle de viktige oppgavene foran seg, og som ikke har kontroll og ikke tar ansvar for disse områdene.

Hårek Elvenes (H) []: Det er over tre siden regjeringen løftet beredskap og trygghet i hverdagen høyt opp på den politiske dagsorden. Det var en dyd av nødvendighet. Rapportene som lå på vår regjerings bord, var alvorlige. Det var en politianalyse som sa at organiseringen av norsk politi var til direkte hinder for utviklingen av norsk politi. Det var en Gjørv-kommisjon som sa at ressursene fant ikke hverandre den dagen man virkelig trengte dem. Overskriften på disse to rapportene kunne like gjerne ha vært: Ressurser teller, men organisering avgjør.

Denne situasjonen kunne ikke vedvare. Det var spesielt Distrikts-Norge som var blitt skadelidende. Uansett hvor mye ressurser mer man tilførte politiet, hadde politiets egen evne til å utnytte ressursene over tid blitt svakere.

Jeg tenkte jeg skulle gi representanten fra Arbeiderpartiet fra Agder en dose fra virkeligheten. Hun var litt betuttet for at det var blitt mye prat fra den rød-grønne perioden. Da kan jeg ta representanten med på en liten nåtidsbeskrivelse. Politireformen er i ferd med å bli gjennomført. Det blir 1 500 flere årsverk i politiet. Politiet er styrket med nærmere 5 mrd. kr. Brann- og redningsetaten er blitt meget bedre profesjonalisert. Nødnettet er i ferd med å bli ferdig utbygd, 16 nye redningshelikopter er under levering, og nye politihelikopter er satt i bestilling.

Av og til kan en være fristet til å gjøre andre personers ord til sine egne. Jeg velger å gjøre det denne gangen. Da vil jeg sitere politisk kommentator i Aftenposten, Trine Eilertsen:

«Justisområdet har vært en budsjettvinner hvert år. Antall stillinger har økt voldsomt (…).»

Politikken virker. Kriminaliteten går ned, oppklaringsprosenten går opp, og soningskøen er snart ikke lenger enn en middels norsk kinokø.

Det betyr faktisk noe hvem som styrer. Vi ser at anstrengelsene som regjeringen har gjort på samfunnssikkerhetsområdet og satsing på beredskap, nå bærer frukter.

Terrorangrepene i Nice, Brussel og Paris har vist hvilken trussel internasjonale terrornettverk utgjør mot enkeltindivid og samfunn. Derfor har regjeringen satset så tungt på Politiets sikkerhetstjeneste. PST er styrket med over 300 mill. kr før dette budsjettet. Nå er det lagt inn 90 mill. kr til et nytt analyseverktøy.

Beredskapstroppen har en fundamental oppgave når det gjelder å håndtere terror hvis terroren skulle ramme vårt land. Beredskapstroppen er økt 40 pst., har fått nytt materiell, og har en grunnbemanning på fem minutters beredskap. Men det er ikke bare beredskapstroppen i Oslo-området som er styrket. Det er faktisk blitt 300 flere politifolk ute i kongeriket. De er nå er i stand til å handtere en skarp situasjon og har også fått pansret kjøretøy.

Regjeringen har lagt fram en 22 punkts handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet. Helt sentralt i den planen er en samordnet virksomhet fra myndighetene i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Dette er penger som er tjent på kriminelt vis, pløyes inn i den legale økonomien og setter legale, lovlige norske virksomheter i fare og undergraver sysselsetting. Vi ser menneskehandel, vi ser sosial dumping, og vi ser at respekten for norske regler og lover i arbeidslivet forvitrer. Slik vil ikke regjeringen ha det. Vi vil ha et ordnet arbeidsliv.

Så til denne ABE-reformen. Opposisjonen er jo så indignert over at regjeringen har lagt et effektivitetskrav på offentlig sektor. Det er ikke sugd helt av eget bryst. For det første har OECD anbefalt det. Så kan man spørre om opposisjonen i det hele tatt har lest Produktivitetskommisjonen. Vi må huske på at offentlig virksomhet er monopoler. I ethvert monopol er det et effektivitetstap. Nå skal det sies at offentlig virksomhet har mange mål, det er en kompleks virksomhet, men det mangler den viktige driven som det vil være når man er i et privat marked, for i det hele tatt å levere bedre tjenester til en lavere pris. For å kunne få på plass noen av de mekanismene har man lagt et såkalt effektiviseringskrav på offentlig virksomhet, som det burde være mulig å svelge for Arbeiderpartiet også.

Helt til slutt: Det ser ut til at øremerking er et problem for Arbeiderpartiet. Men jeg tror problemet mer består i hvilket øre som skal merkes – helst deres eget – for jeg ser i budsjettet at Arbeiderpartiet driver med øremerking både her og der.

Lise Wiik (A) []: Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet at enhver skal føle trygghet i hverdagen. For å nå dette målet er det nødvendig med et godt kvalifisert politi nær der folk bor og oppholder seg. Nærpolitireformen var ment å svare på denne utfordringen. Arbeiderpartiet har tre sentrale forutsetninger for politireformen, om den skal lykkes. For det første at endringene skal begrunnes godt som nødvendig for å styrke det politifaglige arbeidet. For det andre at endringene forankres godt hos lokale folkevalgte. For det tredje at politiet sikres nok midler, mindre øremerking og mindre grad av sentralisering av økonomiske ressurser, slik at styrket lokal politikraft kan bli realisert. Jeg tror at det mangler en del på at disse forutsetningene er oppfylt. Det er uro rundt i landet, om nedleggelser av lensmannskontorer. Folk går i fakkeltog og protesterer. Folk er urolige og peker på de lange avstandene det blir fra der politiet oppholder seg, til der hvor problemer oppstår. Det tar ofte lang tid før politibilen ankommer stedet. Ved ulykker er det ofte brannvesenet som kommer først. De er lokalisert i nærmiljøet.

Det er også frykt for at politiet er underbudsjettert. Det er gjort et nedtrekk på budsjettet på grunn av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Det er ikke slik at Arbeiderpartiet er imot å se på effektivisering, men det er vanskelig å se at effekten er oppnådd. Det betyr at dette nedtrekket rammer politiets vanlige driftsmidler. Er dette da dårlig kontroll fra regjeringens side eller er det et ønske om å redusere budsjettet til politiet? Det er behov for økning, og Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett en økning på 150 mill. kr mer enn regjeringen i frie midler til politiet. Vi ønsker mindre øremerking.

Arbeiderpartiet ønsker også at en større del av de midlene som bevilges politiet, fordeles til politidistriktene. Mange politidistrikter opplever store budsjettunderskudd og er avhengig av friske midler. Arbeiderpartiet er opptatt av at det er i politidistriktene kriminalitet skal forebygges, der skal det bekjempes og etterforskes, og det er derfor nødvendig at de økonomiske forutsetningene til det lokale leddet ivaretas best mulig. Vi trenger en økning i antall polititjenestemenn, slik vi så det i perioden 2011–2013.

Denne regjeringen har fått ned soningskøen, og det er bra. De valgte å eksportere problemet ut av landet og synes å være tilfreds med å sende fanger Norge har ansvaret for, til Nederland. Vi avventer rapport på dette eksperimentet, og ser fram til å få hele regnskapet for kjøp av plassene i Nederland på bordet. Soningskøer betyr at vi har for liten fengselskapasitet i Norge, og Arbeiderpartiet ønsker at vi faser ut leieavtalen med Nederland og kommer i gang med bygging av flere fengsler i Norge. Det er flere kommuner og regioner som har meldt sin interesse for å bygge fengsler, og dette tilbudet må statlig nivå vurdere nøye. Å bygge og drifte fengsler i Norge betyr arbeidsplasser både i byggeperioden og i driftsperioden, og de innsatte får en større nærhet til lokalmiljø og familie.

Arbeiderpartiet mener at hovedformålet med straffen er å bidra til å redusere kriminaliteten gjennom rehabilitering og tilbakeføringsarbeid. Det er viktig i planarbeidet at en legger til rette for reelle rehabiliteringsmuligheter under soning. Målet må være å få et liv uten kriminalitet for den enkelte. Her kan vi trekke veksler på mye god kompetanse i hele landet, og jeg skal nevne ett eksempel. Jeg vil vise til det arbeidet som er gjort for etablering av en overgangsbolig med et sterkt tverrfaglig kompetansemiljø på Notodden, den såkalte Notodden-modellen. Modellen bygger på en prosess fra soning til arbeid og bolig, med særlig vekt på å styrke mulighetene for å lykkes i arbeidsmarkedet. Det kan være mange lignende miljøer i landet som kan tilføre gode ressurser i kriminalomsorgen, og jeg har vanskelig for å forstå hvorfor regjeringen vil legge ned et lite tilbud, men som fungerer svært godt: skogsarbeidsleiren avdeling Kleivgrend i Telemark. Arbeiderpartiet foreslår å opprettholde denne.

Justispolitikkens mulighet for å lykkes avhenger av at arbeidet med forebygging gjøres godt innen alle samfunnsområder. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. Dette er et stort samarbeid.

Peter Christian Frølich (H) []: Det har vært fire gledelige budsjetter for justissektoren disse årene, og siden dette er en budsjettdebatt, kunne jeg begynt med å liste opp en lang rekke med ting og tiltak som har fått mer penger. Jeg er nok kanskje litt mer interessert i resultatene av hva den pengebruken disse årene har ledet til, så da må vi spole tilbake til 2013 og prøve å huske hvilke fundamentale utfordringer justissektoren hadde på denne tiden.

For det første: Politiet var strukturert feil. Bare 85 av ca. 350 tjenestesteder hadde nok politifolk til å kunne sette opp en døgnpatrulje.

For det andre: Fengselskøene var milelange. Det hendte at dømte gikk fri eller fikk redusert straff. Det var rekordmange oversittelser i politiarrestene. Dette var ting som gjorde at Norge pådro seg kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

For det tredje var påtalemyndigheten omtalt som en gedigen flaskehals. Restansene hopet seg opp.

For det fjerde var beredskapen og landets politiske ledelse i en situasjon hvor de hadde fått strykkarakter, og det hadde vært kanskje den hardeste kritikken som har vært rettet mot norske myndigheter siden 1945.

Så må dere misforstå meg rett: Selvsagt har også foregående regjeringer gjort mange bra tiltak innenfor justissektoren, men disse problemene som jeg har nevnt nå, de var store, de var fundamentale, og nå er de langt på vei løst. Vi har omstrukturert politiet. Vi kommer til å få mer politikraft ut i operativ virksomhet. All ære til partiene som var med på denne reformen, inkludert Arbeiderpartiet.

For det andre er fengselskøene nå i praksis avskaffet. Det er rett og slett en stille revolusjon. Det er kanskje den mest imponerende politiske oppnåelsen i denne perioden, fordi det involverer kreative løsninger som har vist seg å fungere bra.

For det tredje har påtalemyndigheten gått gjennom det de selv karakteriserer som et av tidenes største løft, og restansene synker.

For det fjerde og siste, men ikke minste: Beredskapen er betraktelig bedre nå enn den var i 2013. Jeg har lyst til å dvele litt ved dette punktet om beredskap, for en god beredskap er et av de viktigste ansvarsområdene, den viktigste forpliktelsen en regjering har overfor sine innbyggere. Når jeg holder foredrag om beredskap, pleier jeg å spørre forsamlingen om hvilket helikopter som ankom Utøya først. Var det Forsvaret? Var det politiet? Var det luftambulansen? Svaret er at det var NRKs helikopter som kom først.

Dette er bare ett av mange bilder som kan illustrere hvordan staten sviktet sin viktigste oppgave denne dagen. Til tross for at politibudsjettene hadde økt og økt og økt i oppløpet til 22. juli, hadde altså ikke pengebruken resultert i god nok beredskap. Det sier litt om hvilket ansvar som påhvilte regjeringen da de tiltrådte i 2013. Det ansvaret har den levd opp til. Gjørv-kommisjonens rapport er tatt på største alvor og er fulgt opp.

Og bare for å nevne noen av tiltakene: Politidirektør Humlegård har snakket om over 1 000 nye tiltak for å bedre beredskapen. Delta er utvidet og satt på fem minutters responstid. Det er langt flere politifolk som nå sertifiseres som innsatspersonell. Politiloven er endret for å bedre samarbeidet mellom Forsvaret og politiet. Bombegruppen er styrket. Forsvarshelikopteret på Rygge og i Bardufoss er satt på én times beredskap. Og PST har fått store ressurser til å kunne oppdage og avverge angrep tidsnok.

En av mine favoritter i årets budsjett er nok likevel bevilgningene til nye politihelikoptre, for det betyr at politiet endelig får muligheten til å kunne transportere sine styrker inn i en aksjon hvor det er tidskritisk. Det gir meg håp om at vi skal kunne si at den svikten vi opplevde den 22. juli, aldri vil gjenta seg.

Alt er selvsagt ikke i mål, for det gjenstår fortsatt en god del ting, men grunnforutsetningene er der. For det første: Vi gir regjeringen pengene som trengs. Og for det andre, og kanskje viktigst: Regjeringen har handlekraften og lederskapet som trengs.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Helga Pedersen (A) []: Det har vært interessant å følge justisdebatten. Det mangler i hvert fall ikke på superlativer når Høyre og Fremskrittspartiet skal vurdere egen innsats. Når representantene for regjeringspartiene nå lovpriser utviklingen på justisfeltet, framstår det som litt virkelighetsfjernt. For der ute er det en utbredt uro over at nærpolitireformen er i ferd med å bli en fjernpolitireform, først og fremst fordi regjeringen ikke følger opp reformens intensjoner med penger og nok politifolk. Det underbygges også av Politidirektoratets statistikk, som viser at det er blitt færre årsverk i politidistriktene med denne regjeringen.

Også justisfeltet rammes av at den rekordhøye oljepengebruken går til urettferdige skattekutt og ikke til å styrke viktige samfunnsområder som trygghet og beredskap. Dette er ikke tøffe prioriteringer, slik justisministeren har hevdet i debatten. Dette er feil prioriteringer av fellesskapets ressurser.

Sist høst kom det over 5 000 asylsøkere over den norskrussiske grensen på Storskog. Dette var sentrale myndigheter helt uforberedte på med de belastningene det medførte for det lokale politidistriktet som sto midt i det. Det var den gangen, men så er spørsmålet: Hva har så regjeringen lært etter sist høst? Tilsynelatende ingenting. Arbeiderpartiet foreslår en høyst nødvendig satsing på politiet utover regjeringens forslag. I tillegg foreslår Arbeiderpartiet en oppstartbevilgning på grensestasjonen på Storskog, for som vi så sist høst, er ikke infrastrukturen på grensen til Russland god nok. Utenriksministeren sa sist høst at dette var det siste regjeringen hadde fokus på. Han har fortsatt sine ord i behold.

For ti år siden trådte Finnmarksloven i kraft. Det var et stort og viktig politisk kompromiss både Stortinget og Sametinget kan være veldig stolt over å ha fått til. En sentral del av dette kompromisset var at Finnmarkskommisjonen skulle gjennomgå alle private og kollektive rettighetskrav til grunnen i Finnmark. Problemet er at kommisjonens arbeid er underfinansiert. Jeg forventer derfor at regjeringen tar ansvar for å sikre at Finnmarkskommisjonens budsjettbehov følges opp, slik at kommisjonen kan holde framdrift som forutsatt, og slik at arbeidet hele kompromisset rundt Finnmarksloven var, følges opp som forutsatt. Jeg viser til Arbeiderpartiets merknad om dette.

Mange har nevnt barns rettssikkerhet og barnehusenes betydning i dag. Det er veldig bra, men jeg vil minne om at landets største fylke og politidistrikt fortsatt ikke har barnehus. Jeg håper derfor at justisministeren vil gjøre en faglig vurdering av det.

Jenny Klinge (Sp) []: Grensekontroll er eit tema det er heftig debatt om frå tid til anna. I desse debattane understrekar Senterpartiet kvar gong kor viktig det er med tilstrekkeleg grensekontroll. I våre alternative statsbudsjett, også denne gongen, har vi lagt inn meir midlar til dette. Dessverre har vi stått ganske aleine i kampen for forsvarleg grensekontroll, men det som er interessant i innstillinga frå justiskomiteen til Stortinget, som vi har på bordet i dag, er at komitéfleirtalet no gjev klart uttrykk for at grensekontroll er viktig. Dei peikar på at «grensekontroll og grensepasseringen har med nasjonal sikkerhet å gjøre».

Og vidare:

«Flertalletvil også påstå at dersom personer som ikke skal ha adgang til riket, stoppes ved forsøk på grensepassering, vil det være samfunnsøkonomisk bedre enn å lete etter personer uten lovlig opphold i ettertid.»

Dette er fornuftige synspunkt eg er einig med fleirtalet i. Grensekontroll er viktig av omsyn til rikets sikkerheit, for å kunne førebyggje grenseoverskridande kriminalitet og for å få betre kontroll med kven som kjem til og oppheld seg i Noreg. Eg vil minne om at eg tidlegare i år fremja eit representantforslag i lag med Liv Signe Navarsete og Per Olaf Lundteigen om at Noreg skal tre ut av Schengens grensereglar. På grunn av passfridomen i Schengen-området finst det ikkje kontroll med kven som passerer grensene mellom avtalelanda, og yttergrensene lek som ein sil mange plassar.

Heilt sidan starten har Senterpartiet vore tydeleg på at det å byggje ned dei nasjonale grensene mellom landa ville føre til problem med meir grenseoverskridande kriminalitet. Grensereglane i Schengen tek frå oss viktige verktøy for å kunne stoppe kriminelle personar og kriminelle miljø, inkludert terroristar. Både for politiet sin del og for domstolane og kriminalomsorga ville det bety mykje dersom vi fekk meir kontroll på grensene igjen. Samfunnsøkonomisk ville det rett og slett vore enormt lønsamt, til og med med større utgifter til sjølve grensekontrollen. Den mellombelse og avgrensa grensekontrollen vi har i dag, lever på nåde frå Schengen-systemet og kan ikkje bli oppretthalden som ei permanent ordning, til trass for at behovet for grensekontroll er sterkt, slik òg fleirtalet synest å ha innsett. Ein bør òg snart innsjå at det bør vere mogleg med eit politisamarbeid med Schengen-landa sjølv om vi innfører nasjonal grensekontroll. Storbritannia får til dette, og dei står utanfor Schengen.

Eg vil avslutte med å gje ei anbefaling til fleirtalet om å følgje med på Senterpartiet sin politikk på dette området og i framtida vurdere å stemme for forslag som kan sikre nettopp ein slik god, forsvarleg og samfunnsøkonomisk lønsam grensekontroll som fleirtalet sjølv beskriv i innstillinga vår.

Statsråd Anders Anundsen []: Det er et par temaer jeg har lyst til å berøre lite grann nærmere, som har vært tatt opp av flere representanter. Det ene gjelder øremerking. Det er egentlig en ganske interessant diskusjon, for det er to forskjellige måter å tenke på. En kan tenke seg at en gir en sekkepost uten å gi noen retning for hvordan pengene skal brukes, eller en kan si at pengene skal brukes på helt konkrete områder. Noe av denne øremerkingen går jo til ansatte for at en skal nå målet om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere i løpet av 2020. Veldig mye av økningen i øremerkede midler har gått til satsing på barn og unge, bl.a. barnehus. Det har vært øremerking til påtalesatsing. Det en egentlig bør stille spørsmål ved, er da: Hvilke av disse satsingene er det en ikke ønsker å øremerke penger til? Nå er det jo sånn at når et budsjett øker satsingene og politikerne ønsker å ha en viss påvirkningskraft på hva pengene skal brukes til, er øremerking et virkemiddel. Men det er faktisk en interessant diskusjon som bør tas på et litt overordnet plan generelt når det gjelder styring av statlig sektor.

ABE-reformen fremstilles nær sagt som om det var en reform som bare gjaldt for politiet. Det er det ikke, det er en reform som skal gjelde for statlige virksomheter generelt. Men også den skaper potensielle utfordringer. Derfor er det viktig å få de opplysningene Arbeiderpartiets representanter egentlig har vært ute etter her: Får vi ut av ABE-reformen den effektiviseringen vi har ønske om, eller blir det reelle kutt? Formålet er at dette ikke skal gå ut over tjenestetilbudet, men bidra til en effektivisering av bruken av offentlige ressurser. Når vi da gjennomfører tiltak ved å bestille et eksternt arbeid for å gå gjennom hele virksomheten og budsjettbruken, får vi jammen kritikk for det også, enda det er noe som faktisk bør gjøres i store statlige virksomheter fra tid til annen: å gå gjennom effekten av de politiske påleggene og de politiske tiltakene. For det er ingen tvil om at summen av politisk godvilje ofte er krevende å få ut i andre enden når det går gjennom den ressurssituasjonen en faktisk har i statlige etater, inkludert politiet. Så jeg hadde håpet at det var en litt mer konstruktiv tilnærming til disse problemstillingene.

Om nærpolitireformen skal jeg bare kort si at det faktisk har vært overraskende få fakkeltog. KS er fornøyd med prosessen. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere Senterparti-ordførere som er kjempefornøyde med prosessen, så jeg er litt forundret over at de Senterparti-ordførerne vi hører noe fra, sier noe helt annet enn de representanten Klinge hører fra.

Når det gjelder politiet og veksten i polititjenester, tror jeg tallene fra både Jorodd Asphjell og Lise Wiik må bero på en misforståelse, for nå er det altså 800 flere politiansatte per 30. november 2016 enn det det var 31. desember 2013.

Jorodd Asphjell (A) []: I forbindelse med budsjettbehandlingen og spørsmål 150 ble det innledningsvis sagt noe om at regjeringen ikke kjenner til omfanget av IKT-etterslepet i politiet, at de har ingen plan for hvordan dette arbeidet skal følges opp, og heller ikke hva det vil koste i framtiden. Spørsmålet i denne forbindelse var følgende:

«Hvor mange kroner er bevilget i perioden 2013-2016 til dette formålet? Hvor mye penger må bevilges i årene som kommer, og når planlegges det å være ferdig med IKT-moderniseringen?»

Svaret fra statsråden var at han ikke kunne svare på disse tallene. Da er spørsmålet mitt om statsråden i dag er rede til å svare på spørsmål 150, slik det ble stilt den gangen.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 har vi valgt å styrke budsjettet til de frivillige redningsorganisasjonene. Samfunnssikkerhet og beredskap er de viktigste områdene i vår tid. Arbeiderpartiet velger å satse på dette området. Vi har bl.a. satt av 10 mill. kr til regionalt øvingssenter på Rygge. Vi har satt av 10 mill. kr ekstra til regionale øvingssentre rundt omkring i de andre distriktene.

Men i en tid hvor vi ser behovet for å satse på dette, opplever vi stor usikkerhet på området for samfunnssikkerhet og beredskap. Statsråden velger i budsjettet for 2017 å kutte i budsjettet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med 20 mill. kr – kapittel 451, post 01. Kan statsråden i dag forsikre oss om at dette ikke vil gå ut over arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, som skal gjøre at våre innbyggere rundt omkring i landet skal føle trygghet i hverdagen, uansett hvor de skulle befinne seg hen?

Peter Christian Frølich (H) []: Det har kommet fram en del ting i debatten her jeg stiller meg litt undrende til. En av angrepslinjene fra Arbeiderpartiet virker å gå på denne ABE-reformen. Jeg har litt problemer med å se hva alternativet skulle være, for så vidt jeg kan se, har også Arbeiderpartiet på mange måter akseptert reformen, men skal likevel stille seg kritisk til gjennomføringen. Det virker i alle fall som at Arbeiderpartiet etterlyser flere rapporter, enda mer skjemavelde, for å finne ut om en avbyråkratiseringsreform fungerer. Det minner meg litt om «Yes Minister»-serien, hvor de skulle opprette et kuttdirektorat for å finne ut om man trengte flere kutt. Jeg synes innstillingen til Arbeiderpartiet bør være mer positiv til denne reformen.

0,8 pst. er i alle fall i en skandinavisk kontekst veldig lavt. Vi har naboland, som vi vanligvis liker å sammenligne oss med, som gjennomfører betydelig større effektiviseringer av offentlig sektor. Tar man inn i regnestykket at norsk offentlig sektor også er større enn i våre naboland, burde det definitivt være rom for å kunne gjennomføre en reform som dette. Vi vet det fra vårt eget næringsliv og har eksempler på store organisasjoner som omstiller seg og klarer å kutte både 20 og 30 ganger mer enn det vi her snakker om, så det bør definitivt være en overkommelig oppgave.

Så har jeg lyst til å påpeke Senterpartiets forslag om å kutte Nederland-avtalen med umiddelbar virkning. Det er noen ganske problematiske sider ved det forslaget. For det første bygger hele argumentasjonen på et feil grunnlag, de sier at det ikke bygges i Norge – jo, det gjør det definitivt. Her prosjekteres, her bygges – det er bare å lese i budsjettinnstillingen, så ser man at det legges opp til flere nye fengselsplasser rundt omkring i landet. For det andre er det en grovt uansvarlig politikk, etter min oppfatning. Dette er selve nøkkelen til suksessen vi har hatt med å fjerne soningskøen. Så det er en veldig oppsiktsvekkende politikk. For det tredje er det faktisk juks med tall, for å fjerne budsjetteffekten fra og med neste år er i strid med traktaten som er inngått med Nederland. Det er altså snakk om en budsjettbom fra Senterpartiets side i hundremillionersklassen. Jeg vet at dette ikke er en spørretime, men jeg hadde hatt veldig lyst til å høre hva Senterpartiet forklarer sin alternative budsjettering med, for den er rett og slett useriøs, slik jeg kan se den nå.

Hårek Elvenes (H) []: Etter å ha hørt representanten Helga Pedersens innlegg kan man jo lure på om Arbeiderpartiet fortsatt står bak politireformen. De bør i hvert fall repetere sine egne merknader som ble skrevet i saken da den ble behandlet i Stortinget.

Senterpartiet har lagt seg til en sånn besnærende, forførende talemåte når det gjelder politireformen. Dette er noe distriktene kommer ufordelaktig ut av. Det er faktisk å gjøre distriktene en bjørnetjeneste. Det har nemlig foregått en utilsiktet sentralisering av norsk politi over mange år, nettopp fordi mange av de små politidistriktene og små lensmannskontorene ikke har vært i stand til å gjøre den jobben de skulle gjøre. Store politidistrikter og særorganene har måttet trå inn og overta oppgaver. Det er denne utviklingen som nå skal snus.

Så skriver Senterpartiet i sine merknader at det er viktig å ha politi der folk bor. Ja, det er også regjeringen opptatt av. Man kommer nå til å slakke på kravet som i dag ligger i lovverket om at polititjenestefolk skal bo på sitt tjenestested. Nå skal det være mulig å bo der man bor, bl.a. for å kunne ha bedre lokal tilstedeværelse av politi.

Men vel så viktig som at politiet bor der folk bor, er at du får et politi som kommer når man trenger det, og som er kompetent til å løse de oppgavene i et stadig mer avansert og krevende kriminalitetsbilde. Da er det så positivt for regjeringspartiene – og jeg tar gjerne med Arbeiderpartiet, for de var jo med på reformen – å lese oppslaget i NRK Nordland i dag der Arbeiderparti-ordføreren i Sørfold står fram og sier at Sørfold kommune har fått et bedre politi. De har flere patruljer, og det er et mer kompetent politi som kommer når befolkningen i Sørfold kaller på politiet. Altså: Reformens intensjon er i ferd med å gå i oppfyllelse. Var ikke det hyggelig, Senterpartiet?

Et eksempel til, fra Røros: I fjor fant Holtålen lensmannskontor og Røros lensmannskontor ut at de skulle slå sine pjalter sammen. Det vil si at de slo sammen de to lensmannskontorene, og gjennom det enkle grepet fikk de faktisk én politipatrulje mer. Det grunnleggende problemet er jo det justisministeren var inne på, at man trenger 18 årsverk for å kunne stille én patrulje. Hvis vi da får altfor mange politikontor som ikke er i stand til det, klarer man på en måte ikke utnytte den samlede poolen best mulig. Problemet – og det er der det grunnleggende problemet ligger, og det er dypt alvorlig – er at av 352 politikontor/lensmannskontor er det altså bare 82 som er i stand til å stille en patrulje. Slik kan vi ikke ha det i Norge.

Presidenten: Jenny Klinge har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jenny Klinge (Sp) []: På mange lensmannskontor klarer dei å stille patrulje nettopp fordi dei samarbeider med andre lensmannskontor, og samarbeid er bra.

Til representanten Frølich om å kutte avtalen med Nederland: Ja, vi gjer jo det i vårt alternative statsbudsjett på akkurat same måte som Venstre gjer det, som er samarbeidspartiet til regjeringa. Så eg vil gjerne vite om Frølich er like skeptisk til Venstre sitt forslag som han er til vårt. Vi har gjort det same i kvart alternative statsbudsjett og vore imot avtalen. Derfor legg vi heller ikkje inn pengar å bruke på avtalen.

Så vil eg seie at statsråden i sitt svar til meg i replikken ikkje kom med noko klart svar på kva han vil gjere med desse mindre lensmannskontora han tidlegare har kritisert for at det er eit problem at dei er deltidsopne, som no viser seg å bli ein del av den nye porteføljen av lensmannskontor framover, om vi skal kalle det det. Eg trur ikkje sjølv det nødvendigvis er eit problem med deltidsopne lensmannskontor viss dei bruker tida på førebygging og etterforsking, men eg vil høyre om statsråden garanterer at det ikkje kjem ein ny runde med nedlegging framover.

Kari Henriksen (A) []: Mens Høyres representant Elvenes lar seg berolige av Aftenpostens politiske kommentator Eilertsen, er altså ministeren ikke beroliget. Det kan være at han ikke har lest Eilertsens kronikk før han ba om en ekstra gjennomgang av økonomien knyttet til politiet.

Å høre regjeringas framstilling av justispolitikken de tre årene de har hatt makta, er nesten som å se filmen Anundsen lagde – skryt på skryt på skryt. Den var riktignok kort, den filmen, så det har tatt litt lenger tid her i dag å snakke om alt det de mener er så veldig bra. Filmen kostet fellesskapet ca. 150 000 kr, noe som tilsvarer drift av 55 fengselsplasser, men det må vi godta i en avslutning av en regjeringsperiode.

Så har jeg også en kommentar til Frølich, som sier at Arbeiderpartiet ikke er for effektiv bruk av penger – det er vi altså, men vi vil gjerne vite hva de går til. Til representanten Frølich: Det er jo ikke Arbeiderpartiet som ansetter byråkrater – det er denne regjeringa. Det har aldri vært så mange byråkrater i noe regjeringsapparat noen gang. Så vidt jeg husker, har Venstre og Kristelig Folkeparti i forliket, i budsjettavtalen, i år, eksplisitt fått med en setning om at antallet byråkrater skal ned. Så det er ikke Arbeiderpartiet som er byråkratisk, det er faktisk denne regjeringa. Og når de har en måte å drive politikk på som gjør at de ikke har oversikt over hva de bruker pengene til, skjønner jeg at de må ha folk til å gjøre det, men de kan ikke si at de da har full kontroll. Det er det som er vårt poeng når det gjelder ABE-reformen. De har ikke kontroll, og så vidt jeg vet har de ikke det i noen departementer – heller ikke når det gjelder helsesektoren, heller ikke i de andre departementene. Men det blir kutt, ja, og det er flate sparekutt og sparetiltak. Det er det som egentlig er hensikten med og resultatet av denne reformen.

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først forsøke å svare litt mer konkret til representanten Klinge når det gjelder lensmannskontorer. Det som var poenget mitt i svaret, er at vi kommer til å ha et stort mangfold av lensmannskontorer rundt omkring i Norge, fordi vi bor der vi bor – Norge har den geografien Norge har, og det er viktig at vi skal sikre et tjenestetilbud til alle, uansett hvor de bor, som er i samsvar med det nærpolitireformen legger til grunn. Men jeg tror også det er viktig ikke å gå rundt og tro at mange lensmannskontorer i seg selv har mye å bety for beredskapen, for det har de rent faktisk ikke. Det kan ha betydning for enkelte andre forhold, men det betyr veldig lite for selve beredskapen.

Som representanten Klinge sikkert er kjent med, har Stortinget vedtatt hvordan denne prosessen skal være. Nå har politimesterne kommet med sine endelige forslag til Politidirektoratet, så er det Politidirektoratet som skal fatte endelig vedtak, og så er Justis- og beredskapsdepartementet klageinstans hvis noen av de vilkårene som er fastsatt i Stortingets behandling, ikke er oppfylt.

Men jeg vil også understreke det jeg kanskje ikke fikk tid til å si i replikken: Jeg mener at det gjøres veldig mye godt arbeid av dem som jobber på disse lensmannskontorene. Det er ikke de som jobber der, som er utfordringen, det er strukturen de jobber i, som skaper ganske store vanskeligheter. Derfor er dette en veldig viktig og riktig reform. Jeg synes egentlig det er litt trist at ikke Senterpartiet har mer fokus på hvordan en kan bruke de mulighetene vi nå får, til å styrke nærpolitiet, styrke forebyggingsarbeidet, få frigjort kapasitet og ressurser til å gjennomføre det som vi alle er enige om er så viktig, istedenfor å tro – for det er slik jeg oppfatter representanten Klinge – at det politiet vi har i dag, vil løse alle fremtidige utfordringer optimalt. Det er det nesten ingen i dette landet som egentlig er enig i – bortsett fra Senterpartiet.

Så en veldig kort kommentar til representanten Henriksen: Hvis man med 150 000 kr klarer å drifte 55 fengselsplasser, hadde jeg nær sagt at da får representanten anbudet raskt, for billigere fengselsplasser skal man lete lenge etter. Det var ikke 150 mill. kr denne informasjonsvideoen kostet, det var 150 000 kr – eller godt under det.

Til slutt har jeg bare lyst til – i det som kanskje er det siste innlegget fra min side i denne budsjettdebatten, vi får vente og se – å nevne at Arbeiderpartiet har omtrent 20 mrd. kr mer å disponere i sitt budsjett, gjennom omprioriteringer og skatteøkninger. De foreslår til justissektoren litt i overkant av 100 mill. kr i reell styrking – netto. Det er ikke noen voldsom satsing, og det er i hvert fall ikke noe som legitimerer de voldsomme angrepene som enkelte representanter fra Arbeiderpartiet har tillatt seg fra denne talerstolen i dag.

Presidenten: Representanten Peter Christian Frølich har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Peter Christian Frølich (H) []: Jeg vil bare forsikre representanten Klinge om at jeg er skeptisk til alle partier som ønsker å avskaffe en mellomstatlig avtale uten tilsynelatende å ha lest avtaleteksten. Jeg er skeptisk til alle partier som driver med alternativ budsjettering som bygger på et feilaktig og urealistisk grunnlag.

Jeg ba egentlig bare om ordet for å nevne en liten skjult skatt i innstillingen, nemlig merknaden om at Aktørportalen nå skal gjøres obligatorisk. Jeg hadde aldri trodd at en så liten merknad kunne gjøre så mange mennesker så glade, men det er veldig gledelig at bl.a. Dommerforeningen er blant dem som melder tilbake igjen med stor begeistring at dette vil spare tid og ressurser for domstolene, og jeg vil bare takke komiteen for enstemmig å ha sluttet seg til dette punktet.

Anders B. Werp (H) []: De som leser justiskomiteens innstilling – det er vel ærlig talt kanskje ikke så veldig mange utenfor denne sal – vil nok stille seg noen spørsmål, og jeg tenker da spesielt på dem som leser Senterpartiets merknader. Hvis man i tillegg leser referatet fra denne debatten og ser hva Senterpartiet sier om sentralisering, må man virkelig begynne å lure på om man mener at Norge skal bli mer utrygt, for Senterpartiets eneste svar er at de vil ha 19 politidistrikter, ikke 12. Bortsett fra det har de ikke et eneste svar, annet enn at alt skal være som det er. Vi vet at verden endrer seg, kriminaliteten endrer seg kraftig, den blir mer organisert, mer krevende, mer internasjonal og avansert, men i Senterpartiets verden kan ikke politiet endre noen verdens ting. Man kan ikke røre til og med et eneste lensmannskontor som er åpent tre timer i uken.

Da kan man spørre seg: Har det ikke gjort noe inntrykk på Senterpartiet når man leser at beredskapen sviktet, som det står i Gjørv-kommisjonens rapport? Gjør det ikke noe inntrykk når man leser Politianalysen om at dagens struktur, som vi nå skal endre, fører til en massiv og utilsiktet sentralisering fordi ressursene og kompetansene flyttes inn sentralt fra lokalt? Har man i Senterpartiet spurt seg eller gjort seg noen refleksjoner rundt alle de lensmannskontorene som tidligere er sammenslått? Fra mitt eget fylke nevner jeg Røyken og Hurum, som er sammenslått til ett lensmannskontor, og jeg nevner Ringerike og Hole, som er slått sammen til ett lensmannskontor. Jeg har ikke sett en eneste senterpartirepresentant som ønsker å reversere den prosessen, men man skal stoppe alle andre steder. Så jeg må virkelig spørre meg: Vil virkelig Senterpartiet gjøre landet mindre trygt? Jeg tror ikke de vil det, men jeg stiller meg likevel spørsmålet når jeg leser argumentene eller mangelen på begrunnelser.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har til slutt behov for å si noe om fengselsplasser, for det høres fra denne regjeringa ut som om det ikke ble bygd en eneste fengselsplass i Norge før denne regjeringa kom på plass. Den forrige regjeringa klarte altså å løse soningsproblemene ved å ha fengsler i Norge. 675 nye fengselsplasser og 870 soningsplasser ble bygd under vår periode. Vi var frampå med nye alternative soningsformer, noe nåværende regjeringspartier var mot – nå er de for. Og vi bygde ned dubleringer. Denne regjeringa bygger det opp. Dette er tall justisministeren selv har levert til Stortinget, så jeg regner med at han vedkjenner seg dem.

Når det gjelder fengselsplasser og statsrådens film, sa jeg ikke noe om tidsperspektivet, men om fengselsdøgn. Det er altså ikke ett år.

Hadia Tajik (A) []: Eg er einig i at ein kan seia mykje rart om Senterpartiet, men ein kan ikkje seia det som representanten Werp var oppe her og sa, nemleg at dei er endringsuvillige, og at dei gjer landet mindre trygt. Det er de facto feil. Senterpartiet føreslo ganske tidleg at ein skulle gjennomføra ei reform for politiet, og at strukturen skulle ha 19 politidistrikt. Dei hadde òg ei ordentleg grunngjeving for kvifor dei ønskte det, kopla til fylkesstrukturen.

Arbeidarpartiet valde å inngå eit forlik saman med Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre knytt til ein annan struktur for politireforma, men det er ei ærleg sak, som Senterpartiet har gjort, å velja ei innretning på politireforma som er annleis enn det me har valt.

Senterpartiet gjer òg ein annen ting som eg set pris på, og som Arbeidarpartiet har samarbeidd mykje med dei om. Det er å satsa på lokalsamfunna. Det er viktig fordi det er der førebygginga skjer. Det er det som har størst betyding for at ein klarer å førebyggja kriminalitet og rekruttering til kriminalitet, eller å hindra at det utviklar seg uheldige og uønskte miljø, som kan føra til at landet vårt vert utrygt.

Fleire av representantane frå Arbeidarpartiet har uttrykt bekymring for gjennomføringa av politireforma. Slik òg representanten Solhjell sa tidlegare i debatten, er det ikkje ved vedtaka at politireforma vert gjennomført. Det er i gjennomføringa det ligg. Og ansvaret for gjennomføringa ligg på regjeringa og på dei underliggjande etatane. No registrerer eg at opptil fleire er bekymra for korleis dette vert gjennomført, om det er godt nok forankra i lokalsamfunna, om reforma har den legitimiteten som skal til for å klara å stå seg. Når slike bekymringar melder seg i eit så stort mønster som det her har gjort, meiner eg at statsråden må ta det alvorleg, han må svara skikkeleg på dei spørsmåla han får, han må tryggja dei ordførarane som er urolege, han må tryggja folka der ute som er bekymra for om dei no får eit dårlegare polititilbod. Når me har gått i lag om å vedta ei politireform, har me ansvar for at ho vert gjennomført på ein skikkeleg måte. Arbeidarpartiet vil stilla nødvendige kritiske spørsmål i rolla me har i opposisjon, og me forventar at statsråden følgjer det opp på ein skikkeleg måte.

Det er òg slik at Arbeidarpartiet meiner at politiet treng ein ordentleg økonomi for å kunna gjennomføra denne reforma. Det er òg grunnen til at me har valt å leggja inn 150 mill. kr meir enn det regjeringa har gjort. Det er ikkje nok, men det er noko – og det er meir enn det Høgre og Framstegspartiet har lagt på bordet.

Eg merkar meg at Anundsen meiner at 150 mill. kr er meir eller mindre ingenting, eller at det tilsvarar hans eige budsjett på eitt eller anna vis. Kva meiner han eigentleg då om eige budsjett, når han har lagt fram eit budsjett som har så grundige øyremerkingar at politiet ikkje har nokon lokal handlefridom?

Statsråd Anders Anundsen []: Det siste er en interessant refleksjon. Jeg registrerer ikke at Arbeiderpartiet i særlig utstrekning i sitt alternative budsjett fjerner disse øremerkingene eller sier at vi ikke skal bruke penger på oppbemanning, eller at vi ikke skal bruke penger på barnehus. Men det er en diskusjon om i hvilken grad man skal bruke øremerking som virkemiddel. I den situasjonen vi har vært i, har vi ment at det har vært riktig. Det kan godt hende at en må justere det etter hvert, og særlig når en klarer å oppnå de resultatene som øremerkingen faktisk er ment å sikre.

Jeg har lyst til kort å kommentere også innlegget fra representanten Henriksen, som hevdet at Arbeiderpartiet løste soningskøen i sin tid i regjering. Da vi tok over den 16. oktober 2013, var det 1 213 personer som sto i soningskø. Jeg tror vi bare må konstatere at vi ser ulikt på hva det er å løse et problem. Det var 229 forrige fredag. Nå mener vi at problemet er løst, og det er ikke én innsatt som har fått slippe ut tidligere, som var Arbeiderpartiets løsning – jeg tror det var i 2009, hvor en hadde en stor opprydding, og hvor svært mange fikk anledning til å slippe ut noe tidligere for å bidra til å redusere soningskøen. Det er ikke en løsning denne regjeringen synes er bra, men nå har vi altså fjernet soningskøen per definisjon.

Jeg er helt enig i det komitélederen sier om gjennomføring av nærpolitireformen. Det er svært viktig at det følges grundig og nøye opp både fra departementets side og fra Politidirektoratets side. Det er noe vi gjør. Vi har også nylig hatt møte med KS, som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg, som rapporterer at det de hører fra sine medlemmer, er at prosessen er god. Det vil alltid være uro i store omstillingsprosesser, og det er vårt ansvar å bidra til å opplyse og gi informasjon i så stor grad som overhodet mulig for å sikre at disse reformene blir gjennomført på en så trygg og god måte som mulig. Jeg mener vi har gjort det, men det er alltid et enormt behov for informasjon under slike reformer. Vi skal gjøre det vi kan for å tilfredsstille behovet og sikre at vi får det polititilbudet som folk har krav på.

Jeg har ikke ment å være ufin mot Senterpartiet fordi de mener noe annet enn det vi mener når det gjelder hva nærpolitiet skal være – ikke i det hele tatt. Jeg mener faktisk at det er nødvendig, hvis vi skal løse fremtidens utfordringer, at vi også har en annen struktur. Senterpartiet har også bidratt til å «sentralisere» fra 27 til 19 politidistrikt. Det er en ganske stor sentralisering, hvis sentraliseringsperspektivet kun går på antall politidistrikt. Forskjellen fra 19 til 12 er det den er. Så også Senterpartiet har bidratt til ønsket om en ombygging av norsk politi, selv om det ikke er i samsvar med det som flertallet i salen vil.

Kort om ABE-reformen: Jeg har ikke sett i Arbeiderpartiets alternative budsjett at den er foreslått fjernet, så det må ha en viss støtte også der.

Så har jeg lyst til å takke komiteen for godt samarbeid. Det har vært stort gjennomslag for regjeringen de siste årene. Det er jeg veldig glad for, og jeg har lyst til å ønske dere alle en riktig god jul.

Marit Arnstad (Sp) []: Det som får meg til å ta ordet, er at representanten Werp og til dels også statsråden istedenfor å gjøre rede for alle de gode sidene ved politireformen velger å bruke sine innlegg på å angripe Senterpartiet. Da trodde de kanskje at Senterpartiet hadde sluppet opp for taletid, men det har vi jo ikke!

Representanten Werp var oppe her og snakket om at Senterpartiet ikke vil ha noen form for endring, at vi ikke er opptatt av politiets vilkår. Sjølsagt er vi det, sjølsagt er vi opptatt av det. Vi er opptatt av det istedenfor å gjennomføre tidenes sentralisering, som man nå faktisk gjør innenfor politiet, istedenfor å gjennomføre tidenes ansvarsfraskrivelse, som stortingsflertallet nå har gjort når de overlater hele denne prosessen til Politidirektoratet og etterpå sitter på sin høye hest og sier at folk kanskje trenger litt mer informasjon om det som skjer. Istedenfor at regjering og storting tar ansvaret for de strukturendringene som en nå gjør, velger en altså å kritisere de som har en annen mening enn en sjøl i det politiske bildet.

Det er slik at antallet politidistrikt er redusert kraftig. Det er ikke det mest problematiske. Det mest problematiske er den sterke nedskaleringen vi nå ser av antallet lensmannskontor. Det er det som skaper stor utrygghet ute blant folk. Det som også er problematisk, er sjølsagt at det sentrale leddet, Politidirektoratet, vokser sterkt, mens de lokale leddene forvitrer. Hvert tredje lensmannskontor forsvinner. Det er demonstrasjonstog etter demonstrasjonstog ute i kommunene. Folk forstår det ikke, og Høyre og Fremskrittspartiets problem er at folk ikke stoler på reformen, de stoler heller ikke på det disse partiene sier. Det er ikke noe rart, det er ingen som egentlig tror på det munnhellet som har kommet om at dette er en nærpolitireform.

Det trengs ikke mer informasjon, som statsråden var inne på i sitt innlegg. Nei, for dette handler nemlig ikke om at folk ikke vet sitt eget beste, dette handler om at folk ikke aksepterer den type sentralisering og den type politisk ansvarsfraskrivelse som stortingsflertallet har gjort når det gjelder politiorganiseringen i Norge. De gjennomfører nå en prosess om politisentralisering som er fullstendig uten legitimitet. Hverdagen er at brannvesenet kommer til å overta politioppgaver ute i distriktene. Hverdagen er at selv med nedleggelse av over 100 lensmannskontor, kommer de resterende lensmannskontorene til å ha åpent til kun klokka 16 om dagen. Det var jo et hovedargument fra representanten Werp at en nå skulle få døgnåpne lensmannskontor. Ja, hvor blir det? Ikke i mitt fylke, iallfall.

De politikontaktene som liksom skal erstatte folks behov for trygghet, er det ingen som vet hvilken makt og myndighet har. Antagelig ingenting, de skal bare være der som en ferniss i lokalsamfunnet for folk.

Senterpartiet står fast på at dette er tidenes sentralisering, og Høyre og Fremskrittspartiet er ansvarlig.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: Det som får meg til å ta ordet, er representanten Hadia Tajiks innlegg. Den logiske konsekvensen av hennes resonnement er at desto mer lokalt politi, desto bedre forebygging. Det er mulig at det er en egen oppfatning, men det stemmer i hvert fall ikke med det som står skrevet i Stortingets offisielle dokument. Hvis man tar en titt i Politianalysen, ser man at det forebyggende arbeidet dessverre har vært noe stemoderlig skjøttet i politiet generelt. Det er drevet fram av ildsjeler, det har til dels vært lite karrierebringende, det har hatt svak ledelsesmessig forankring, og det har vært svært varierende. Gjennom politireformen vil det forebyggende arbeidet bli gitt en helt annen ledelsesmessig forankring og satt i et langt bedre system slik at man får et bedre og mer likt forebyggende arbeid i Politi-Norge.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders B. Werp (H) []: Til representanten Arnstad, som snakker varmt om ansvar: Det er vi alle sammen enige om. Men representanten Arnstad unnlater å komme med et eneste svar på hva det ansvaret innebærer for hennes eget parti, bortsett fra at alt skal være som det er – ingen endring, bortsett fra at man kan strekke seg til å redusere fra 27 til 19 politidistrikt.

Representanten Arnstad besvarer ikke hvordan man skal løse kriminalitetsutviklingen, hvordan man på sikt skal knuse flere pedofiliringer – krevende etterforskning og store saker skjer i nærmiljøene – hvordan man skal avdekke og løse mer av datakriminaliteten som skjer, og som vokser raskt, i alle våre nærmiljøer, og hvordan man skal bekjempe vold i nære relasjoner. Det er det politireformen dreier seg om. Senterpartiet har fortsatt ikke gitt et eneste svar på hva de ønsker.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet har et helhetlig budsjettopplegg der vi bl.a. foreslår mer penger til norsk politi enn det Høyre og Fremskrittspartiet gjør i sitt forslag.

Senterpartiet hadde i forbindelse med behandlingen av politireformen sitt eget forslag, som gikk på å opprettholde og utvikle et lokalt politi. Det at en her prøver å sette etterforskningskapasitet for alvorlig kriminalitet som pedofili eller andre ting opp imot det lokale politiet, som er det representanten Werp gjør, er helt unødvendig, og det vet representanten Werp også.

Hvis denne regjeringen hadde vært villig til å satse på norsk politi, kunne en ha ivaretatt begge deler. Poenget er at denne regjeringen gjør et valg. De er ikke opptatt av hverdagskriminaliteten ute i lokalsamfunnene, de er ikke opptatt av hvordan lokalt politi skal drive forebyggende arbeid. De er opptatt av at ressursene må brukes andre plasser. Istedenfor å øke ressursene til politiet velger de å vri det vekk ifra de lokale samfunnene. Det er helt unødvendig, etter Senterpartiets mening.

Og jeg må si, når representanten Elvenes her sier at det forebyggende arbeidet er gitt en helt annen, en ledelsesmessig, forankring: Forstår representanten hvor gresk det høres ut? Det er jo helt urimelig – det er bare et slikt munnhell som en hele tida har drevet med i dette reformarbeidet, akkurat på linje med begrepet nærpoliti. Poenget er: Blir det mindre lokalpoliti, færre politifolk ute i lokalsamfunnene, blir det også mindre forebyggende arbeid, og det blir mindre arbeid når det gjelder hverdagskriminaliteten. Det er det store problemet med denne sentraliseringsreformen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.