Stortinget - Møte mandag den 19. desember 2016

Dato: 19.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 127 S (2016–2017), jf. Prop. 27 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [18:46:54]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2016 under Forsvarsdepartementet (Innst. 127 S (2016–2017), jf. Prop. 27 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sylvi Graham (H) [] (ordfører for sak nr. 5): Jeg har stått på talerstolen her tidligere i dag og snakket om en inkurie, og jeg er nødt til å fortsette den melodien. Jeg må eksplisitt gjøre salen oppmerksom på at det er en beriktiget versjon av innstillingen til sak nr. 5 vi her behandler, og den ligger omdelt. Det dreier seg om en tallfeil i forslag til vedtak vedrørende kap. 161 post 70, der det i den beriktigede versjonen står:

«Næringsutvikling, kan overførast, vert auka med 14 000 000 frå kr 139 000 000 til kr 153 000 000»

– ikke fra 1,6 mrd. kr, som det sto i innstillingen som var feil.

La meg også få si fra komiteen, som har laget en enstemmig innstilling, så får vi se hvor dette bærer hen, at vi har merket oss at det under programområde 2, Utanriksforvaltning, blir gjort framlegg om en nettoøkning på 139 mill. kr grunnet et merbehov på 159 mill. kr til FNs fredsbevarende operasjoner og et netto mindrebehov på 20 mill. kr til andre organisasjoner. Merbehovet til FNs fredsbevarende operasjoner skyldes overheng fra 2015, som er et resultat av FNs treårige syklus for forhandlinger om bidragsskalaen. Når det gjelder andre justeringer, de 20 mill. kr, skyldes det i hovedsak endrede valutakurser målt mot norske kroner.

Komiteen har også merket seg at det under programområde 3, Internasjonal utviklingshjelp, blir gjort framlegg om omdisponeringer på til sammen 662 mill. kr. Omdisponeringene er i hovedsak mulig på grunn av mindre ODA-godkjente asyl- og flyktningutgifter i Norge enn tidligere antatt. Det blir foreslått fra komiteens flertall at kap. 163 for humanitær hjelp økes med 486 mill. kr til hjelp i Syria og nabolandene, hvor de humanitære behovene, som kjent, fremdeles er svært store – altså en endring på 14 mill. kr fra regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteen har merket seg at kap. 150, Utviklingshjelp til Afrika, foreslås økt med 50 mill. kr, at kap. 164, Fred, forsoning og demokratitiltak, økes med 2 mill. kr. – i dette tilfelle til arbeidet for kvinner rammet av konflikt i Irak, med fokus på kvinner fra områder frigjort fra ISIL – at kap. 170, FN-organisasjonar, foreslås økt med 15 mill. kr, at post 76 under dette kapittel foreslås økt for å støtte FNs fredsbyggingsfond, UN Peacebuilding Fund. Komiteen støtter også at kap. 171, Multilaterale finansinstitusjonar, økes med 51 mill. kr til nabolandsstøtte for Syria og til Verdensbankens nye flergiverfond for vann.

Flertallet har også fremmet et forslag som viser til at Banco D-Miro, en bank som eies av Misjonsalliansen gjennom Alliance Microfinance AS, og som når ut til over 40 000 lånekunder, i 2014 ble kåret til Ecuadors beste mikrofinansbank av Den interamerikanske utviklingsbanken. Vi er også kjent med at Banco D-Miros eksistens er truet som følge av jordskjelvet som nylig rammet landet. Over 4 000 lånekunder kommer fra de verst rammede områdene i provinsen Manabi, og det utgjør over 50 pst. av egenkapitalen. Derfor står Banco D-Miro overfor en enorm utfordring når banken nå vil få et betydelig tap på flere millioner US dollar på låneporteføljen. Det har vært et ønske om å sikre bankens videre drift, og derfor er de 14 mill. kr kommet inn.

Det er en glede å anbefale innstillingen, som i sum styrker vårt humanitære arbeid og bistandsarbeidet på grunn av frigjorte midler.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [] (ordfører for sak nr. 6): Dette gjelder altså nødvendige budsjettekniske justeringer. Det skal være samsvar mellom bevilgninger og endrede budsjettforutsetninger.

Det er en total økning i bevilgningene til Forsvarsdepartementet på 328 mill. kr. De økte utgiftene går bl.a. til veteraner med psykiske belastningsskader, det er merutgifter til Rygge flyplass grunnet avvikling av Rygge sivile lufthavn, og det er ekstra utgifter til Frontex’ grensekontrolloperasjon Triton. Det er et totalt justert forsvarsbudsjett til 50 837 mill. kr. Det er mange penger.

Proposisjonen ber også om godkjenning av anskaffelse av nye maritime patruljefly til erstatning for P-3 Orion og Jet Falcon. Dette er i tråd med allerede vedtatt langtidsplan for Forsvaret. Kostnadsrammen for prosjektet er på 9 825 mill. kr. Anskaffelsen skjer via amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales.

Komiteen er tydelig på at kravet om industrisamarbeid ligger fast. Anskaffelse skal kun finne sted dersom det parallelt inngås industrisamarbeidsforpliktelser med norsk industri i tråd med vedtatt politikk på området. Det betyr at samarbeidet mellom amerikansk og norsk industri skal være tilsvarende anskaffelsesbeløpet, og at en forpliktende og bindende intensjonsavtale om dette må være signert i forkant av kontraktinngåelse.

Anskaffelsesprosjektet har ikke vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring, og mindretallet fremmer forslag om at dette blir utført og at alternative kandidater blir vurdert. Mindretallet ber også om at det fremmes en investeringsproposisjon. Jeg antar at mindretallet vil redegjøre for dette.

Jeg ønsker imidlertid å understreke at også Fremskrittspartiet registrerer denne noe uvanlige og raske fremdriftsprosessen og forutsetter at regjeringen, uavhengig av dette, har full kontroll ved alle sidene av prosjektene. Innfasing av flyene vil skje i perioden 2021–2022. Det er verdt å gjøre oppmerksom på at Luftforsvaret vil innfase flere store prosjekter i samme periode, og at dette vil bli krevende. Det er derfor viktig at det tas høyde for dette i arbeidet fremover.

I omgrupperingsproposisjonen informeres det videre om mulig endring av eierstrukturen i Aerospace Industrial Maintenance, AIM, i henhold til tidligere vedtatt politikk. Stortinget har tidligere gitt uttrykk for sine ambisjoner om å skape et sterkt norskeid miljø for luftmilitært vedlikehold. En sterk norsk forsvarsindustri er en forutsetning for et sterkt norsk forsvar.

Proposisjonen viser også til intern effektivisering og konkurranseutsetting av renholdstjenester. Dette er svært positivt og bidrar til at Stortingets bevilgninger til Forsvaret går til de oppgavene som velgerne og samfunnet forutsetter at Forsvaret skal løse.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Den største enkeltsaken i det som her legges fram, er spørsmålet om de maritime patruljeflyene. Dette var en diskusjon vi hadde i forbindelse med langtidsplanen, hvor det var uenighet i stortingssalen, men hvor 80 pst. av stortingsrepresentantene mente at dette er en viktig kapasitet, at det er av stor nasjonal betydning at vi har gode overvåkningsfly, og at det er vi som selv overvåker våre maritime havområder.

Det som er spesielt i denne saken, er at det ikke er gjennomført en ekstern kvalitetssikring, slik praksisen er på store prosjekter. Begrunnelsen for at det ikke er gjennomført en ekstern kvalitetssikring, er at prosjektet innebærer en lav risiko, men viktigst av alt er at det er en del høyt graderte elementer. Det betyr, på bakgrunn av at dette er et stort anskaffelsesprosjekt, at det er noe mindre informasjon til Stortinget enn det som er naturlig når det gjelder anskaffelser i en så høy prisklasse.

Nettopp på denne bakgrunn vil jeg understreke at regjeringen til dette anskaffelsesprosjektet har et særlig ansvar for å gjennomføre en omfattende intern kvalitetssikring, sikre god økonomi- og prosjektstyring og holde Stortinget kontinuerlig oppdatert om den videre utvikling i dette materiellprosjektet, med særlig vekt på kostnadsutvikling.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er ikkje vanleg at det er mykje usemje og debatt rundt salderingsproposisjonane. Små justeringar for kostnader for inneverande år er som oftast ikkje mykje å debattere. Gjennom framlegginga av Prop. 27 S har regjeringa like fullt lagt fram ein proposisjon som det må knytast nokre kommentarar til.

Ein salderingsproposisjon skal sjå bakover. Me skal sjå på året som har gått, om kostnader som er komne til gjennom året, er i tråd med det budsjettet regjeringa styrer etter. Det gjer sjølvsagt òg dei proposisjonane som er lagde fram. Likevel er det eigna til å overraske når regjeringa gjennom Prop. 27 S ber om fullmakt til å gjere ei svært stor investering. Regjeringa ber faktisk om ei fullmakt til å investere i nye overvakingsfly, ei investering med kostnader som med alt sannsyn vert mykje større enn 10 mrd. kr. Dette ber regjeringa om utan at Stortinget har fått noko anna enn eit heilt overordna anslag over kostnader, utan KS1 og KS2, med dei årsakene som leiaren i komiteen har gjort greie for, og med nokre linjer i ein omgrupperingsproposisjon. Dette er høgst uvanleg.

Den 29. august i år fekk eg svar på eit spørsmål om kostnader knytte til investering i nye P-8-overvakingsfly. Då svara statsråden i brev til Stortinget at ein ikkje kunne gi slike opplysningar, som ville vore viktige i handsaming av langtidsplanen, fordi ein ikkje hadde avgjort kva system og leverandør ein skulle velje, og at slike opplysningar kunne påverke potensielle leverandørar. Etter at saka då kjem til Stortinget på denne måten, som ei slags hastesak, er det grunn til å spørje seg om opplysningane i brevet til Stortinget samsvarar heilt med framdrifta i saka. Eg vil difor be statsråden i sitt innlegg gjere greie for prosessen. Når ein inngjekk intensjonsavtale og bestemde seg i regjeringa, kvifor ønskte ein ikkje å gi Stortinget opplysningane eg etterspurde, som grunnlag for arbeidet med langtidsplanen?

Nedlegging av flybasen på Andøya var eit stort spørsmål i arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret. Det er rett at det er eit stort fleirtal som gjekk inn for å leggje ned basen på Andøya, men det er ikkje dermed sagt at det er meir rett. Det spørsmålet har for så vidt ikkje noko i dagens debatt å gjere, men det vert likevel aktualisert ettersom regjeringa har lagt inn kjøp av overvakingsfly i salderinga av årets budsjett. Dermed vert det òg eit anna punkt eg gjerne vil be om at statsråden gjer greie for i sitt innlegg.

I Prop 27 S kan me lese at overvakingsfly skal leverast i 2021–2022. Vil basen på Evenes, som no skal byggjast ut, vere ferdig utbygd på det tidspunktet? Det er interessant, for det er knytt til moglegheita for eventuelt å ta imot dei flya på, og då òg fly dei frå, basen på Andøya. Korleis vil det i så fall påverke kostnaden ved flytting, og korleis vil det påverke den nedtrappinga og nedlegginga av flystasjonen på Andøya som Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet ønskjer å gjennomføre? Det er spørsmål som er viktige, og som det kunne vore fint å få vite noko om før ein gir den fullmakta som kjem til å verte gitt her i dag.

Når det gjeld utanriksbudsjettet, er det meir ein tradisjonell omgrupperingsproposisjon, som det ikkje er så mykje å seie om, bortsett frå at det har gitt nokre moglegheiter til auka midlar til utviklingsarbeid.

Det er jo slikt ein normalt har det ein kallar ein salderingsproposisjon eller omgrupperingsproposisjon for, og det er difor grunn til å få litt meir informasjon om det som rører ved Forsvarets proposisjon her i dag.

Eg tek opp forslaga Senterpartiet saman med andre står bak.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Liv Signe Navarsete tatt opp de forslagene hun refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Det er ein betydeleg enklare jobb Stortinget har med behandlinga av omgrupperingsproposisjonane i år, enn me hadde i fjor. Grunnen til det er at talet på asylsøkjarar har blitt lågare enn forventa, mens me i fjor opplevde det motsette. Me veit at på grunn av ODA-regelverket fører dette til betydelege endringar i utviklingsbudsjettet. Men denne gongen opplever me at me kan omdisponere nær ein halv milliard kroner på årets bistandsbudsjett til auka humanitær naudhjelp, og da er det naturleg at Syria står øvst på prioriteringslista.

Me brukar no årleg milliardbeløp på humanitær bistand til denne delen av den kriseramma regionen. Sivilbefolkninga i Syria og Irak lid under krigshandlingane. Millionar er internt fordrivne, og deira naboland har på kort tid måtta ta imot fleire millionar flyktningar. Svært mange har fått husly hos private. Mange flyktningleirar er overfylte. Når FN sine naudhjelpsappellar ikkje blir fullfinansierte, får ikkje flyktningar den hjelpa dei treng, og me går inn i ein kald vinter. Derfor kjem omdisponeringane av 486 mill. kr til humanitær bistand ved årets slutt ekstra godt med og kan bety ein forskjell for dei som treng det aller mest.

Eg vil òg vise til omgrupperingsproposisjonen innanfor Forsvarsdepartementet. Når det gjeld budsjettendringar, er det full einigheit om det. Det som denne gongen har skapt dissens i komiteen, var at regjeringa la inn ei sak som ikkje hadde noko med årets forsvarsbudsjett å gjere. Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig at Noreg fortsatt skal ha eigen kapasitet til maritim overvaking i våre nærområde. Men Stortinget burde fått meir utfyllande informasjon før det blei lagt opp til vedtak om å godkjenne dette store investeringsprosjektet til rundt 10 mrd. kr. Me forventar at regjeringa kjem tilbake med ei eiga sak om kjøp av nye maritime overvakingsfly. Derfor støttar me forslag nr. 1, frå Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Om det forslaget skulle falle, vil me sekundært støtte tilrådinga frå komiteen.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg slutte meg til Knut Arild Hareides påpekning av det gledelige ved at vi her kan styrke humanitær bistand, gitt den situasjonen som er, spesielt i Midtøsten, men også ellers.

Jeg vil også ta opp det siste punktet, igangsettelse av et investeringsprosjekt for videreføring av MPA- og ISR-kapasitet, som ligger inne i denne salderingen av årets budsjett. Venstre finner det egentlig ganske underlig at den er her, og at det er et så lite grunnlag for å ta en beslutning fra Stortingets side, også i lys av at det er så kort tid siden behandlingen av langtidsplanen.

Jeg vil også påpeke at alle statlige investeringsprosjekter med antatt kostnad på over 750 mill. kr skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring. Vi kan ikke se at en slik kvalitetssikring er gjennomført for dette prosjektet. Det er lite informasjon om investeringene i proposisjonen, og det vises også til en mulighetsstudie som man har hatt begrenset med tid til å sette seg inn i. Vi mener derfor at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å gi en tilslutning til igangsettelse av dette investeringsprosjektet, og vi vil derfor støtte forslag nr. 1.

Jeg ser fram til svaret på det spørsmålet som representanten Navarsete også stilte, om når vi kan forvente at P-8A kan være operative, om det er i 2021 eller 2022, og om det også vil føre til at man må ha investeringer på Andøya flystasjon, om dette er en dobbeltinvestering, og om Evenes da vil kunne være klar.

Jeg mener dette er et viktig spørsmål. Venstre hadde nok sett for seg at de investeringene vi allerede har gjort på Orion, kunne vært utnyttet lenger, men vi er ikke imot at man skal ha P-8A. Vi er villige til å gjøre den vurderingen, men mener at det burde ha kommet som en egen sak, ikke bare som en liten del av en proposisjon og en saldering av årets budsjett.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Først skal eg referere til SVs merknad i nysalderinga for Utanriksdepartementet. Der vil vi – veldig enkelt fortalt – ta til orde for at den mindrekostnaden Noreg har som følgje av at det kom færre flyktningar i 2016, i heilskap skal brukast over bistandsbudsjettet til dei såkalla nærområda i Midtausten og i andre store humanitære kriser. Det er fullt mogleg, og det finst organisasjonar som effektivt, på slutten av året, kan ta i bruk ressursar til det. Eg tek hermed opp det lause forslaget, som ikkje ligg i innstillinga, og som ein for enkelheits skuld vel kan kalle ein inkurie, sidan eg leverte det inn på morgonen i dag.

Eg skal bruke hovuddelen av innlegget mitt til noko anna, for det er ikkje kvardagskost å diskutere ei investering på over 10 mrd. kr i ein debatt om salderinga av årets budsjett – og den høyrer da heller ikkje heime der. Denne investeringa bør, som alle andre store investeringar, fremjast i ein investeringsproposisjon, der Stortinget får full informasjon om alternativa og kostnadane. Alle investeringar over 750 mill. kr skal eksternt kvalitetssikrast gjennom KS1 og KS2, ifølgje Finansdepartementet og regelverket til ei kvar regjering. Det er ikkje gjort her, sjølv om investeringa er på over 10 mrd. kr. Det regelverket vart innført rundt tusenårsskiftet. Ein gjorde det på bakgrunn av mange store feilinvesteringar, særleg i forsvarssektoren og innan samferdsel – men òg for så vidt på andre område – og det har i ettertid hatt dokumenterbar effekt på å redusere førekomsten av store feilinvesteringar i samfunnet.

Regjeringa seier at investeringa har «lav risiko», men poenget med kvalitetssikringsregelverket er jo nettopp å kvalitetssikre den typen vurderingar og redusere risiko. Historisk har vi sett for mange feilinvesteringar i staten generelt og i Forsvaret spesielt. Fregatt-investeringane er eitt eksempel. Dette vart òg sett på som ei trygg investering, men var det ikkje. Dei føreslåtte P-8A-investeringane må kvalitetssikrast skikkeleg, uavhengig av om regjeringa sjølv meiner det er låg risiko.

Eit argument som likevel kan peikast på, for å gjere dette raskt, er at det kan vere det høge graderingsnivået som gjer investeringa vanskeleg. Men det er vanskeleg å sjå at det ikkje finst ein fornuftig måte å kvalitetssikre så mykje som mogleg, så godt ein kan, gjennom kvalitetssikringsregimet. Eg kjenner ikkje til liknande eksempel på ei så stor investering som ikkje har gått gjennom det eksterne kvalitetssikringsregimet.

Fleire NATO-land har vedteke å fortsetje med P-3 Orion. Vi har nyleg brukt mykje pengar på å oppgradere det flyet. SV deler likevel regjeringa si understreking av behovet for maritim overvakingskapasitet og har vore forberedt på og teke stilling til at vi vil støtte ei oppgradering i den retninga. Men å kjøpe dei flya utan kvalitetssikring, utan meir informasjon enn det som ligg i nysalderinga og i den tilleggsinformasjonen vi har hatt tilgang til, og utan ein eigen investeringsproposisjon, som er brot på vanleg praksis for investeringar, er økonomisk uansvarleg. Det er vanskeleg, synest eg, å forstå det hastverket, målt opp mot den auka risikoen ein tek på seg ved ikkje å gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring.

I mi tid i politikken kan ikkje eg huske å ha sett ei så stor investering med eit så svakt grunnlag for Stortinget, og som har hatt ei så svak ekstern kvalitetssikring, med tanke på reglementet som ligg til grunn. For meg ser det svært uklokt ut av forsvarsministeren og regjeringa å ta på seg det betydelege ansvaret som ligg i det for framtida. Eg vil understreke at SV ikkje er villig til det og vil gå imot den investeringa på den bakgrunn, trass i at vi deler intensjonen bak ho, nemleg at Noreg skal ha ein sjølvstendig og god maritim overvakingskapasitet.

Presidenten: Representanten Bård Vegar Solhjell har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg tror det er viktig å holde to debatter fra hverandre. Det ene er debatten om hvorvidt det er mulig å fremme denne type forslag i omgrupperingsproposisjonen – det har også vært gjort tidligere – og det andre er spørsmålet om kvalitetssikringsprosedyrene.

For å videreføre en nasjonal evne til overvåkning – som jeg opplever at hele komiteen er opptatt av at vi skal ha – i tråd med Stortingets behandling av langtidsplanen, foreslår altså regjeringa å anskaffe fem P-8 Poseidon maritime patruljefly. Det understøtter den prioriteringen som Stortinget har gjort og den strukturen som Stortinget har valgt for Forsvaret. Det er helt avgjørende at vi skal kunne fortsette å ha en slik kapasitet. Når de flyene vi i dag opererer, skiftes ut, vil de allerede ha operert 50 pst. lenger enn den forrige utgaven vi hadde. Da vil flyene være 32 år gamle, en anselig alder for et overvåkningsfly. For at vi skal opprettholde en relevant kapasitet, er det viktig at vi også anskaffer nye.

Omgrupperingsproposisjonen var regjeringas første anledning til å kommunisere formelt med Stortinget rundt dette, og det er altså en helt legal måte å kommunisere med Stortinget på. I omgrupperingsproposisjonen fremmer regjeringa de overordnede rammene for prosjektet og ber om fullmakt til å starte opp prosjektet innenfor den angitte kostnadsrammen. Fullmakten vil sette norske myndigheter i stand til å arbeide videre med vilkårene i en mulig avtale og til eventuelt å signere en formell kontrakt med amerikanske myndigheter i tide til å få flyene levert i henhold til tidsplanens ambisjon. Kjøpet er planlagt som en ordinær anskaffelse fra amerikanske myndigheter, i tråd med rammeverket for statlige investeringsprosjekter i forsvarssektoren.

Avtalen vil også innebære at Norge blir deltaker i en større kontrakt som amerikanske myndigheter framforhandler på vegne av seg selv og øvrige deltakernasjoner, slik at alle drar nytte av skalafordelene. Det forventes et formelt tilbud fra amerikanske myndigheter primo 2017. Gitt godkjenning av prosjektet i Stortinget vil det bli framforhandlet en kontrakt med sikte på avtaleinngåelse i løpet av første kvartal 2017. Stortinget vil på egnet måte bli informert om utviklingen i prosjektet.

Prosjektet følger grunnleggende styringsprinsipper og rutiner for å sikre kontroll med framdrift, kvalitet og utgifter. Basert på langtidsplanens forarbeider og ny tilleggsinformasjon er det utarbeidet et beslutnings- og styringsunderlag, hvor behovet er godt definert og mulige og relevante konseptuelle alternativer er vurdert.

Flyene som er foreslått anskaffet, er ferdig utviklet og allerede satt i operativ drift. For å styrke kvalitetssikringen av beslutningsgrunnlaget ble det ved oppstarten av prosjektet etablert en såkalt «planning case», en planstudie, med amerikanske myndigheter. Ordningen innebærer kjøp av planleggingstjenester og gir økt innsyn i amerikanske myndigheters estimater og relevante forhold angående operativ drift av flyene. Prosjektet er gjennom dette vurdert til å ha lav risiko med hensyn til det totale økonomiske omfanget. Den foreslåtte kostnadsrammen for materiellet utgjør inntil 9,825 mrd. kr. I tillegg kommer kjøp av utstyr over etterretningstjenestens budsjetter. Tilleggskostnadene over etterretningstjenestens budsjetter er gradert informasjon. Prosjektet inneholder noen høyt graderte elementer, og det er av denne grunn behov for å skjerme flere av elementene i prosjektet. De nærmere enkeltheter om de høyt graderte elementene i prosjektet kan ikke legges fram for innsyn, og prosjektet er derfor unntatt for ekstern kvalitetssikring av private konsulenter. Det vil si at det foregår selvsagt en kvalitetssikring av prosjektet, men altså ikke en ekstern kvalitetssikring av private konsulenter, og dette skjer i forståelse med Finansdepartementet. Økonomien som er ivaretatt, er i tråd med det som ligger i langtidsplanen.

Til slutt: Allerede i langtidsplanen står det at dagens P-3 Orion videreføres på Andøya fram til nye maritime overvåkningsfly innfases på Evenes i tidsrommet 2020–2023. Det ligger altså ikke noe nytt i denne anskaffelsesplanen, og det er helt i samsvar med det som ligger i langtidsplanen og med de forutsetningene vedtaket der er fattet på.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg er heilt einig i det statsråden seier om at det er fullt mogleg å leggje fram den typen saker i omgrupperingsproposisjonen. Men det spørsmålet eg har, er om det ikkje burde ha vore ein meir utfyllande informasjon til eit prosjekt som er på rundt 10 mrd. kr. Da har eg lyst til å understreke at Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig at Noreg framleis skal ha ein eigenkapasitet til maritim overvaking i våre nærområde. Men når me gjer den typen investeringar, er det viktig at Stortinget får så mykje informasjon som ein kan, og det synest eg er vanskeleg å kunne sjå ut frå den dokumentasjonen regjeringa har valt å leggje fram i omgrupperingsposisjonen.

Mitt spørsmål er: Ser statsråden at ein kunne fått ein meir utfyllande informasjon om eit så stort prosjekt?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det vil i et sånt prosjekt som jeg har redegjort for, være en del informasjon som er gradert. Det har det tidligere vært i samme type anskaffelser, og det kommer det nok sannsynligvis alltid til å være, at en del av avtaleverket her baserer seg på avtaler som er gradert og dermed ikke kan offentliggjøres. Derfor tilbyr jeg meg å komme til den utvidede utenriks- og forsvarskomité – der var jeg i forrige uke og redegjorde mer for noen av detaljene man ikke kan snakke om i åpen sal eller beskrive tekstlig. Vi har også gjort mulighetsstudien tilgjengelig for komiteen, sånn at den er mulig å lese og sette seg inn i. Den er også gradert, men er gjort tilgjengelig for komiteens medlemmer. Jeg håper det vil bidra til å gjøre informasjonstilfanget større enn det som av naturlige årsaker kan skrives om og snakkes om åpent.

Som jeg også sa i mitt innlegg, er vi selvsagt beredt til å holde Stortinget orientert om framdriften i prosjektet, men da i egnede former som gjør at man også kan omtale de graderte elementene.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Det er ikkje alt som er legalt, som er klokt. Det er heilt rett at når det gjeld investeringar, er det legalt å ikkje gjennomføre den alminnelege kvalitetssikringa, og det er definitivt legalt å leggje fram forslag om ei framtidig investering i nysalderinga. Begge delar er likevel svært uvanleg, og det er særleg uvanleg at ei så stor investering vert lagd fram med så lite informasjon og utan ekstern kvalitetssikring.

Eg vil stoppe opp ved eitt spørsmål for bare heilt å tydeleggjere det, og statsråden bringa det opp sjølv, nemleg Finansdepartementet, slik at det står for ettertida: Forstår eg deg riktig, at Finansdepartementet er einig i at dette er den beste måten å gjennomføre investeringa på, altså å la vere å gjennomføre kvalitetssikring gjennom KS1 og KS2? Er det riktig at Finansdepartementet er einig i det?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Dette har ligget som en forutsetning fra vi begynte diskusjonene her. Basert på det faktum at vi har en del gradert informasjon – og til dels høyt gradert informasjon – som en del av dette prosjektet, har vi hatt en nær dialog med Finansdepartementet for å finne ut hva som er den beste måten å drive kvalitetssikring på. Da er den modellen som vi har valgt her, og som jeg nevnte noen av elementene i – bl.a. med denne «planning case», og også det å ha dialog på embetsnivå – det resultatet vi har kommet fram til, og som også Finansdepartementet er enig i.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er mange spørsmål ein kan reise, i og med at det er eit så avgrensa tilfang av informasjon. Eg er innforstått med at ikkje alt kan vere offentleg i ei slik sak. Likevel er det viktig at den informasjonen som kjem til Stortinget, er rett. Då eg fekk svar den 29. august på spørsmålet mitt om kostnader knytte til investeringar, vart det hevda at ein ikkje kunne seie noko om det, på grunn av at det var fleire tilbydarar, og at slike opplysningar kunne påverke potensielle leverandørar. Eg finn grunn til å stille spørsmålet rett ut: Er det heilt sikkert at informasjonen som vart gitt i det brevet, var korrekt?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første tror jeg det er viktig å huske på at i alle store investeringsprosjekt er det fram til kontraktene er inngått, en stor tilbakeholdenhet med å være veldig klar på de totale kostnadsrammene. Det samme gjelder for ubåter. Det er fordi vi skal ha en best mulig forhandlingsposisjon. Det samme gjelder også for kystvaktfartøy, som vi har trukket til oss i tid fordi vi skal ha en best mulig forhandlingsposisjon. Det tror jeg nok også at representanten Navarsete mener er en klok tanke.

Som jeg sa i det lukkede møtet vi hadde i Stortinget på tirsdag, har det vært en dialog med amerikanske myndigheter over noe tid. Grunnen til det er at vi så på et tidlig tidspunkt – det så for så vidt også den forrige regjeringa – at tidspunktet nærmet seg da det var nødvendig å skifte ut de maritime patruljeflyene vi har i dag, med nye. Da måtte prosessene komme i gang. Det var det som var bakgrunnen også for denne mulighetsstudien, og det var det som var bakgrunnen for det svaret jeg ga til representanten Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Likevel, som statsråden seier, så har ein over tid hatt ein dialog med amerikanske styresmakter. Det skulle berre mangle, det er jo ei svær sak. Og det er nettopp difor eg spør – knytt til det svaret som var sendt til Stortinget. Der vart det tydeleggjort at det ikkje var avgjort kva leverandør ein skulle velje, kva system ein skulle velje, og det vart heile tida snakka i fleirtal. Medan det inntrykket som statsråden gir no, er at ein har halde seg til amerikanske styresmakter, og dei har vel då eitt produkt og éin leverandør, som allereie har denne flyserien i produksjon. Difor må eg få lov til å gjenta spørsmålet, for det er ikkje heilt samsvar mellom ... (presidenten klubber).

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Som jeg redegjorde for i Stortinget på tirsdag i det møtet vi hadde, finnes det også andre leverandører. Det som er grunnen til at vi på et tidlig tidspunkt begynte en dialog med amerikanske myndigheter, er at vi allerede i dag har et samarbeid med amerikanske myndigheter, som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1960-tallet. Det er selvsagt naturlig å fortsette den dialogen og se på hvilke muligheter som ligger der. Så har den dialogen, som jeg også redegjorde for i møtet, gradvis blitt mer konkret med tanke på en mulig anskaffelse. Som jeg redegjorde for i innlegget mitt nå, er det forventet at vi får et formelt tilbud fra amerikanske myndigheter i begynnelsen av 2017, men med relativt raske signeringer, rett og slett fordi det går en produksjonslinje som kan gi oss skalafordeler med tanke på pris. Det er vi selvfølgelig interessert i, i likhet med de andre som nå ønsker å anskaffe P-8.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg undrer meg litt over dette hastverket. Det påpekes her at P-3 Orion, som vi har i dag, er gamle. Det er de, men de er jo nettopp oppgradert, for 1,5 mill. kr, tror jeg – nå skal jeg passe meg litt for tall, jeg brukte Offisersforbundets anslag på Ørland i sted – men de er i hvert fall oppgradert, så rent flyteknisk kan de fly videre. Så mitt spørsmål er: Hvorfor dette hastverket, det at dette må skje nå? Hvorfor kan man ikke vente og legge fram en ordinær proposisjon for Stortinget, så vi kan gjøre en helhetsvurdering av saken?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Vi har gjort en vurdering både i langtidsplanen, som komiteen har hatt anledning til å ta stilling til, og nå i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen. Som representanten Elvestuen er godt kjent med, har våre maritime patruljefly blitt skiftet ut med jevne mellomrom. Det å nå drive særlig overvåkning under vann er teknologisk svært krevende, og det er jo en av de viktige kapasitetene våre overvåkningsfly har, særlig nå som den teknologiske utviklingen og nye generasjoner ubåter i våre nærområder gjør det spesielt krevende. Våre maritime patruljefly har egentlig to komponenter. Den ene er selve flykroppen. Som vi alle vet, kan en flykropp i og for seg overleve lenge, men det handler også om det totale tekniske utstyret som er om bord, både til å følge, oppdage og eventuelt ramme mål også under vann.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel