Innhold

Sak nr. 5 [10:10:07]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om fire representantforslag som omhandler lærernorm i skolen, virkningstidspunktet for kompetansekrav for lærere og karakterkrav i matematikk for opptak til lærerutdanningen (Innst. 113 S (2017–2018), jf. Dokument 8:1 S (2017–2018), Dokument 8:15 S (2017–2018), Dokument 8:24 S (2017–2018) og Dokument 8:25 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kent Gudmundsen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid med å sammenstille en felles innstilling for ikke mindre enn fire representantforslag, som omhandler spørsmål om lærernorm, virkningstidspunkt for kompetansekrav og karakterkrav i matematikk for opptak til lærerstudiet.

Som det framkommer i innstillingen, vil ikke forslaget om lærernorm bli realitetsbehandlet, i tråd med Stortingets forretningsorden § 38 femte ledd. Jeg vil derfor ikke berøre forslaget direkte. Men innstillingen problematiserer likevel gjennomføringen av en lærernorm. Det pekes bl.a. på kompetansekravene som stilles, og opptakskravene som er innført for lærerutdanningen. Jeg vil derfor besvare noe av kritikken som framkom overfor flertallet, og legger til grunn at mindretallet redegjør for sine standpunkt.

Spørsmålene som behandles i dag, er viktige for de lange linjene i arbeidet med å skape en god skole for alle elevene. Utdanning av lærere og kvalitetskrav krever langsiktighet. De siste ukers uforutsigbarhet og politiske helomvendinger fra Arbeiderpartiet bidrar derfor på en dårlig måte til å skape nødvendig ro for skolen – og skolens rammer – som må ha forutsigbarhet ut over våre valgperioder. Det er rett og slett lite tillitvekkende, og jeg skal også begrunne hvorfor dette er dårlig politikk. Gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti sikres som kjent kompetansekravene og opptakskravene til lærerutdanningen, og dette er en politikk som er svært viktig for regjeringspartiene når det gjelder målet om å skape en bedre skole for alle elever, og for å sikre at vi i arbeidet med økt lærertetthet ikke senker våre ambisjoner for lærernes faglige fordypning.

Det meste av større forskningsarbeid understøtter at en av de viktigste ressursene vi kan ha i skolen, er lærere med stor faglig trygghet i sine undervisningsfag. Det bør derfor være vår felles ambisjon at alle barn, uansett bosted, bør kunne forvente å motta undervisning fra en lærer med en sånn fordypning. Tredoblingen og den historiske satsingen på videreutdanning de siste årene har medført at om lag 20 000 lærere så langt har fått videreutdanning. Nå til våren er det om lag ytterligere 6 000 som avslutter sin videreutdanning, og til høsten igjen starter trolig nye 6 000 lærere tilsvarende løp.

SSB anslo i 2014 at ved innføring av kompetansekravene fra 2015 ville 38 000 lærere mangle tilstrekkelig fordypning i norsk, engelsk og matematikk. Ved utgangen av 2017 var tallet allerede nede i 27 800 lærere, en nedgang på 3 400 lærere fra 2016. Nå til våren vil nye 4 400 av de drøyt 6 000 lærerne som tar videreutdanning, ha fått det innenfor nettopp norsk, matematikk og engelsk. Dette tempoet tilsier at man er på god vei til å nå målene innen 1. august 2025, samtidig som det leveres en langt sterkere satsing på videreutdanning innenfor en rekke andre fagområder. Det løftes altså i bredden også.

Det er interessant å registrere at antall ufaglærte i skolen ble nesten doblet i de rød-grønnes regjeringsperiode, og det til tross for nærmest et fravær av kvalitetshevende tiltak som innebar behov for flere lærere og vikarer. I motsetning til det har vi, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, nå levert en historisk sterk satsing på videreutdanning og styrking av tidlig innsats med flere lærere, som vil kreve at vi har behov for litt flere vikarer i en periode.

Så langt tyder erfaringene på at økte krav for opptak til lærerstudiene siden 2005 bidrar til at en betydelig økt andel av studentene fullfører utdanningen innen seks år – tilsvarende har opptak til sivilingeniørstudiet ved NTNU gitt markant bedre gjennomføringsgrad. Det er derfor veldig gode grunner til å forvente at en skjerping av opptakskravene også bidrar til gjennomføringen framover. Som kjent: Gjennomføring og tilgang på lærere henger ganske tett sammen. Hjemme ved Universitetet i Tromsø har det vært en pilot på masterutdanning for lærere siden 2010, og i perioden har det vært en sterk økning i søkningen til studiet, også etter innføring av krav om karakteren 4.

Med det som forventes av naturlig avgang, er KDs anslag at vi høsten 2018 har et overskudd på om lag 200 lærere fra 2018-kullet. I tillegg har vi stipendordninger framover for dem som vil ta PPU, og som dermed vil kunne kvalifisere seg til å bli lærere, og det er innført stipendordninger på opp mot 150 000 kr for målrettet rekruttering – for å nevne noe.

Jeg skal ikke bestride at det blir krevende å sikre mange dyktige lærere i tråd med våre målsettinger framover, men mye tyder på at den store satsingen de ikke-sosialistiske partiene – fram til Kristelig Folkeparti – har hatt nå innen f.eks. videreutdanning, kompetansekrav, opptakskrav og innføring av masterutdanning, har bidratt positivt, og at vi dermed samtidig gir skolen tilgang til flere dyktige lærere. Det fortjener barna våre. Og det er tross alt dem det handler om.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Rundt middagsbordet i det ganske land er det to spørsmål som er gjengangere til landets skoleelever. Foreldrene spør: Hva har du lært i dag, og hvordan har du hatt det på skolen? De spørsmålene forteller oss noe viktig. For foreldre som sender barn på skolen, er det viktigste at barna lærer, at de er trygge, og at de trives på skolen. Det er det vårt ansvar som ansvarlige politikere å sikre.

For å sikre en god fellesskole trenger vi mange nok gode, kvalifiserte lærere. Dessverre står vi nå overfor en alvorlig lærermangel, og regjeringens tiltak har ikke virket. Det er nå fallende søkning til grunnskolelærerutdanningen, særlig på barnetrinnet, og antallet ukvalifiserte som underviser i norske klasserom, har økt. Regjeringa styrer med åpne øyne mot økt lærermangel. Det er ikke et alternativ for Arbeiderpartiet. Vi ser hva som ligger foran oss, og vi tar grep. Derfor fremmer vi i dag ti konkrete forslag for å møte lærermangelen og snu trenden. Dessverre stemmer Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mot de fleste av forslagene.

Det er et stort behov for flere lærere i årene framover. Kristelig Folkepartis seier for lærernormen er bra, men den forsterker også utfordringen med å skaffe nok lærere i skolen og gjør det nødvendig med et krafttak for rekruttering og mer tillit til lærerne. Arbeiderpartiet vil ha flere lærere. Flere lærere trengs for å få til tidlig innsats og for at hver enkelt elev skal bli sett. Dette er en forutsetning for oss i debatten om lærernorm, og vi forventer at regjeringa leverer en norm med tilstrekkelig finansiering i revidert budsjett.

Arbeiderpartiet ønsker også å fjerne den såkalte avskiltingen av lærere utdannet før 2014. Samtidig styrker vi andre virkemidler som sikrer kompetanseheving. Dette tror vi vil bidra til å gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene og sørge for løsninger som gir ro til å bruke tida på det som er viktigst i skolen: elevenes læring og mestring.

I tillegg fremmer vi forslag som gjør at elevene skal sikres undervisning av lærere med formell kompetanse i fagene, at lærerne skal sikres en forutsigbar satsing på etter- og videreutdanning, og vi øker statens andel av finansieringen i videreutdanningen på basisfagene engelsk og norsk til 75 pst. Det er naivt å tro at vi skal få til å løse denne lærermangelen og sikre mange nok gode, kvalifiserte lærere uten at lærerne selv er med. Derfor handler det til syvende og sist om tillit. Derfor tror ikke jeg at færre lærere nå vil ta etter- og videreutdanning. Det skremselsbildet fra Fremskrittspartiet og Høyre stemmer ikke. Etterspørselen etter etter- og videreutdanning er høy, og søkningen har vært større enn antallet plasser i flere år.

Arbeiderpartiet mener også at det er feil når denne regjeringa har lagt ansvaret og forventningen til videreutdanningen på den enkelte lærer. Derfor fremmer vi i dag forslag om at kommunens ansvar må bli tydeligere. Alle kommuner skal lage planer for kompetanseheving, men bare halvparten av kommunene gjør dette nå. Det er helt uakseptabelt, og vi vil derfor gjøre det obligatorisk for kommuner å utarbeide sånne planer.

Arbeiderpartiet vil også utrede nye opptakskrav til lærerutdanningen. Norge har ikke råd til at unge, motiverte og flinke folk som vil bli lærere, blir forhindret fra dette. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas krav om fire i matte ser vi nå ikke har virket. Man kan ha fem i historie og ønske om å bli historielærer, men ikke komme inn på grunn av mattekarakteren. Derfor vil vi i Arbeiderpartiet utrede mer treffsikre modeller for opptak, f.eks. høyere krav til poenggrense eller innføring av karakterkrav i fagene en skal ha fordypning i. Lærere skal ha bred kompetanse som ikke kan avgrenses til én karakter i ett fag.

Vi har lyttet til Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanningen, som alle mener at det finnes bedre måter å gjøre opptaket til lærerutdanningen på enn det vi har i dag.

For Arbeiderpartiet er helheten i skolepolitikken viktig. Arbeiderpartiet har sett behov for å ta grep, vi kan ikke bare fortsette som før. Innføringen av en lærernorm gjør alene at vi kommer til å trenge 2 500 nye lærere, ifølge Utdanningsforbundet. Rigide opptakskrav i lærerutdanningen har bidratt til at søkertallene dessverre synker, og nå når kompetansekravene har tilbakevirkende kraft, øker den lærermangelen, og det øker bruken av ukvalifiserte i skolen.

Det er denne helheten som gjør at Arbeiderpartiet nå tar grep. Vi forstår at Kristelig Folkeparti i de sakene vi behandler i dag, har en avtale med regjeringa, men som en ser, ligger muligheten her – muligheten til å fjerne avskiltingen og til å utrede nye opptaksmodeller om en ønsker det. Vi inviterer til samarbeid for å møte den lærermangelen og sikre nok kvalifiserte lærere i norsk skole.

Til slutt vil jeg ta opp de forslag Arbeiderpartiet står bak i saken.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Det har vært en god diskusjon om dagens tema, med flere runder i denne salen, men også i media, på høring og i møter med organisasjoner, og det har i sum ført til at vi har fått en sunn refleksjon over norsk skole og kvalitetskrav. Slik som jeg har oppfattet det, er det gjennomføringen av overgangsperioden på ti år som har skapt det største engasjementet, men også opptakskravet til lærerutdanningen skaper litt debatt.

Det er allmenn enighet, som saksordføreren sa, om at kvaliteten på lærerne er det mest avgjørende for gode resultater i klasserommet. En kartlegging fra 2014 viste at mange lærere i grunnskolen ikke har formell kompetanse i fagene som de underviser i. Totalt er det tusenvis av lærere som underviser i ett eller flere fellesfag, som ikke oppfyller kompetansekravene. Dette var noe av bakgrunnen for at Stortinget vedtok å stille krav om at lærere i grunnskolen skal ha fordypning i basisfagene. Vi i Fremskrittspartiet er tilhengere av kompetansekrav for lærere i den norske skolen, uansett når de ble ferdig utdannet, noe som innebærer at alle elever skal undervises av en lærer med fordypning i basisfagene.

Fremskrittspartiet vil understreke at det finnes mange dyktige lærere i skolen, men det er likevel et problem at så mange lærere i dag mangler fordypning, og vi mener derfor det er rett å stille krav til lærernes arbeidsgivere, nemlig skoleeierne, for å sikre lærerne den kompetansen de selv har etterspurt i mange år. Klare kompetansekrav gir økt kvalitet i norsk skole og vil ha betydning for elevenes læringsutbytte. Det vet vi fra undersøkelser om videreutdanning for å nå kompetansekravene, hvor nesten samtlige lærere endrer undervisningen etter nødvendig påfyll, og hvor nesten sju av ti sier at de har blitt bedre lærere. Det tyder på at kompetansekrav for alle bidrar til bedre kvalitet i skolen.

Så er det ikke slik at kompetanseløftet for lærerne er noe som skal skje over natten. Både Stortinget og regjeringen har vært og er klar over at det av både kapasitetsmessige og profesjonelle hensyn må legges opp til en lang overgangsperiode for å få innført kompetansekravene. Kommuner og fylkeskommuner har derfor fått ti år på seg til å oppfylle de nye kravene. Samtidig som de nye kompetansekravene ble innført, har antallet videreutdanningsplasser for lærere faktisk økt med en tredobling fra under de rød-grønne. Satsingen på videreutdanning skal fortsette, slik at lærere som ønsker det, får hevet sin kompetanse. I vår avslutter ca. 6 000 lærere sin videreutdanning, og i høst starter ca. 6 000 nye. 4 400 av de som går ut i vår, ville ha tatt videreutdanning innen fagene norsk, matematikk og engelsk, fag hvor det er innført krav til fordypning. Med dette tempoet ligger vi godt an til å nå målene innen 2025.

Avslutningsvis litt om opptakskrav: For å rekruttere lærere må vi også rekruttere studenter som gjennomfører utdanningen. Fra forskning vet vi at studenter med gode karakterer på videregående skole har bedre forutsetning for akkurat det. Vi trenger bare å gå tilbake til endringene i lærerutdanningen fra 2005 da kravet om karakteren 3 i norsk og matte ble innført, for å se at en betydelig økt andel av studentene fullfører utdanningen innen seks år.

Jeg hører mange i denne debatten si at en ikke er så opptatt av hva søkeren kan når de begynner på studiet. Det viktigste er hva studenten kan når han går ut, og at potensielt dyktige lærerstudenter som ikke tilfredsstiller opptakskravene, ikke får mulighet til å kvalifisere seg, og at skolen på den måten går glipp av framtidige, gode lærere. Ja, det kan godt hende at det ville blitt enda flere søkere dersom vi fjernet alle krav for å komme inn på lærerutdanningen. Det sier seg selv. Men det er ikke veien å gå dersom vi skal få de beste elevene til å bli lærere i Norges viktigste jobb. Noe som typisk høystatusutdanninger og yrker har til felles, er at de er vanskelige å komme inn på. Da blir det feil om alle skal kunne komme inn på noe så viktig som en lærerutdanning.

Jeg mener det er rett med de opptakskravene vi har satt, og at det er rett med strenge kompetansekrav. Jeg mener det er naturlig at de skal gjelde også for dem som er i skolen i dag, ikke bare for dem som skal begynne på skolen i morgen.

Marit Arnstad (Sp) []: Forslagene som behandles i dag, får ikke flertall, men dette kommer ikke til å være siste stoppested for behandling av denne type forslag. Det er nemlig et reelt flertall i denne salen for at en skal fjerne kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, og det er et reelt flertall for at en skal stoppe den avskiltingen av erfarne gode lærere som regjeringen har lagt opp til. Så denne saken ender ikke med behandlingen i dag, denne saken kommer til å komme opp også ved senere anledninger.

Vi er i den situasjon at vi diskuterer å avskilte nesten 30 000 dyktige lærere – gi dem beskjed om at de ikke er gode nok – samtidig som vi faktisk har nesten 4 000 ikke-kvalifiserte som underviser i dagens skole. En gir altså beskjed til folk som har jobbet 20–30 år i norsk skole og har gjort en god jobb med å formidle og undervise sine elever, om at de ikke er gode nok til å være i norsk skole. Statsministeren sa egentlig ganske rett ut i erklæringsdebatten for et par uker siden at vi vil jo alle at våre barn skal undervises av kompetente lærere. Det betyr altså at de som ikke har tatt de nødvendige studiepoengene som regjeringen ønsker, ikke er kompetente, de er ikke gode nok til å undervise våre barn sjøl om de kanskje har vært i norsk skole og har gjort en utmerket jobb i 20 år. En slik holdning forstår jeg godt provoserer folk som til daglig gjør en viktig jobb i norsk skole.

Jeg er ikke imot kompetansekrav i norsk skole – på ingen måte. Men det at en gir det tilbakevirkende kraft på denne måten, er svært ødeleggende. Jeg tror at vi mister en lærerressurs, og jeg tror at en del av denne kategorien lærere som er i norsk skole i dag, kanskje kommer til å ta ut pensjon før de hadde trengt å gjøre det – i en tid da vi trenger arbeidskraft som står i yrket så lenge de kan og har lyst. Jeg tror mange av dem kommer til å gå ut av skolen på et tidligere tidspunkt, og at vi på den måten mister en lærerressurs.

Det samme gjelder forslaget om krav til 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Det er sikkert noen som i debatten i dag vil si at 4 i vanlig matematikk ikke er all verden til krav. Men hvorfor skal vi akkurat i matematikk stille et krav om karakteren 4 for å komme inn på lærerutdanningen? Hvorfor ikke i et annet basisfag, hvorfor ikke i norsk? Og hvorfor bruker vi ikke gjennomsnittet? Jeg tror at i den situasjonen vi er i årene framover, handler det ikke om å øke statusen på læreryrket gjennom å lage denne typen karakterkrav, men det handler om å få flest mulig motiverte ungdommer til å søke seg inn på lærerutdanningen og gi dem mulighet til å bli gode lærere. Da er gjennomsnittet av karakterene kanskje det viktigste målegrunnlaget vi kan ha, for i dag kan det være slik at en faktisk kan ha over 4 i snitt, men hvis en har 3 i matematikk, er en ikke god nok til å bli lærer – uansett hvor motivert en er for gjerningen. Det er en merkelig holdning, det er en holdning jeg ikke tror vi kan ta oss råd til i en situasjon der dagens skole mangler kvalifiserte lærere.

Problemet med det vi behandler i dag, er at på toppen av disse to kravene som regjeringen her har satt, er det slik at en skal innføre en lærernorm som i seg selv kommer til å sentralisere lærerkrefter og også skape mangel på kvalifiserte lærere. Ifølge utdanningsnytt.no har en bare i Oslo kommune planlagt for 25 nye lærere neste høst, men ifølge lærernormen skal de ha bortimot 500. Hvordan i alle dager skal det gå i hop? Hvor skal de ta de lærerkreftene fra? En ting er hvordan det finansieres, men en skal faktisk også finne de lærerne. En tar dem da i konkurranse med andre kommuner, som også har behov for kvalifiserte lærere. Det er ikke vanskelig å se hvordan den tegningen blir. Det er ikke vanskelig å se at det er de områdene av landet som kanskje trenger mest lærerressurser i årene framover, bl.a. kommuner i Nord-Norge og i Nord-Trøndelag – mitt eget fylke – som kommer til å stå igjen med de helt ukvalifiserte lærerne til å undervise våre barn.

I det hele tatt er summen av regjeringens politikk uansvarlig. De iverksetter nå tiltak som i sum kommer til å gi oss en krise knyttet til lærerrekruttering om få år. De har rett og slett ingen oversikt. Vi spurte i forbindelse med budsjettet om hva som er konsekvensene av dette. Da viser de til hva som skal skje i forhold til revidert nasjonalbudsjett. De viser til at de nå skal gjennomgå det framover, men de har altså ingen full oversikt over hva summen av disse tiltakene kommer til å bety for mangelen på lærerkrefter i norsk skole i årene framover. Det er et problem.

Med dette vil jeg ta opp Senterpartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Da jeg skulle lage dagens innlegg, gjorde jeg det veldig enkelt for meg selv, for det enkle er jo ofte det beste. Jeg hentet fram representantforslaget fra Kristelig Folkeparti som ble levert i fjor høst, om at nye kompetansekrav ikke gis tilbakevirkende kraft, og om å endre karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen. Det er fordi dette er ganske gode forslag som jeg ikke kunne vært mer enig i.

I forslaget fra Kristelig Folkeparti står det at kompetansekravene per i dag gjelder alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk og norsk, med en tidsbegrenset dispensasjon fra kravene for lærere som er utdannet før 2014, i ti år.

Det står videre at det er viktig å styrke kompetansen i skolen gjennom klare kompetansekrav til lærerne, og det er nødvendig med økt etter- og videreutdanning for lærere. Man er derimot svært skeptisk til måten kravene er blitt innført på, og er imot at kravene skal ha tilbakevirkende kraft, slik at lærere som har godkjent utdanning og lang erfaring, risikerer å miste sin undervisningskompetanse. I tillegg til dette mister norsk skole verdifull erfaring og dyktige lærere.

I forslaget sier man at de nye kravene til lærere gir plikt til videreutdanning, uten at de har fått en tilsvarende og reell rett til å videreutdanne seg, siden dette er opp til enhver skole og skoleeier. Man sier også at det i dag er omtrent 33 000 lærere i skolen som ikke oppfyller de nye kompetansekravene. Dette er lærere norsk skole og elevene trenger.

I Kristelig Folkepartis forslag står det videre at regjeringen høsten 2016 hevet karakterkravet i faget matematikk for å kvalifisere til lærerutdanningen fra 3 til 4. Regjeringen gjorde denne endringen på tross av at Norge har et stort behov for lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangle 3 600 lærere i 2035. I 2016 er nedgangen i antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningen nesten 4 pst. 550 studieplasser sto tomme, noe som er en dobling fra før karakterkravet ble innført. Norge trenger flere lærere i skolen. Å utestenge motiverte og potensielt dyktige studenter fra lærerutdanningen bidrar ikke til å nå dette målet.

Man sier også at særkravet i matematikk fører til at studenter med gode forutsetninger for å bli dyktige lærere i både samfunnsfag, norsk og historie mister retten til dette. Resultatet av regjeringens karakterkrav blir at skolene må ansette flere ufaglærte til å undervise ungene våre. Det er bekymringsverdig når man allerede vet at det er 3 500 ufaglærte lærere med ansvar for over 1,4 millioner timer i norsk grunnskole.

Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at man skal ha en god lærerutdanning som utdanner dyktige lærere, men mener at det fortrinnsvis er kvaliteten på lærerutdanningen som skal sikre dette, og ikke politisk fastsatte karakterkrav i enkeltfag.

Disse to forslagene er det per i dag flertall for i denne sal. Jeg mener at det er en krise for lærerrekrutteringen at vi ikke får dem vedtatt. Jeg hadde håpet at Kristelig Folkeparti kunne gjort det de lovet velgerne i valgkampen, nemlig å stemme for de sakene de er for, og imot de sakene de er imot.

Likevel vil jeg avslutningsvis rette mest kritikk mot regjeringen, som driver et politisk spill som rammer skolen – å ture fram med egen symbolpolitikk, en politikk som Utdanningsforbundet, SL og pedagogstudentene advarer mot, en politikk som går på bekostning ungene våre, som fremdeles må ta til takke med å bli undervist av vikarer uten lærerutdanning.

Jeg tar opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Mona Lill Fagerås har tatt opp forslaget hun refererte til.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: Under de rød-grønnes regjeringsperiode ble antallet ufaglærte i norsk skole nesten doblet. Etter valget i 2013 fikk vi en kursendring i norsk skolepolitikk, og regjeringen har i samarbeid med Kristelig Folkeparti fått et historisk skifte hvor ressurser som tidligere ble brukt til sen innsats, nå blir kanalisert til ny norm for lærertetthet og tidlig innsats i grunnskolen. Målet er at det fra høsten 2019 skal være én lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og én lærer per 20 elever i 5.–10. klasse.

Mange kommuner er allerede i gang med å kartlegge hvor mange lærere som trenger kompetanseløft, og hvor mange årsverk og stillinger de trenger. Vi vet at nye normer bringer med seg utfordringer ved gjennomføring – så også denne. Selvsagt vil en av utfordringene på kort sikt være å finne nok kvalifiserte lærere til å oppfylle normen. Og normen skal evalueres underveis. Det er en plan for kompensasjon til kommunene. Vi jobber for at ingen kommuner skal tape på innføring av normen.

Norge er på topp blant landene i OECD når det gjelder bruk av ressurser i skolen, men har i hovedsak vært på gjennomsnittet når det gjelder resultater og prestasjoner blant elevene. Dette er i ferd med å endre seg. Tall fra senere år tyder på at elever lærer mer og presterer bedre sammenlignet med tidligere. Og med færre elever i hver klasse vil man i større grad kunne tilpasse undervisningen til den enkelte – både de skoleflinke og de skoletrøtte. Dette er et betydelig løft for hele grunnskolen, og et likeverdig løft for alle elever, som gir et godt grunnlag for elevenes videre utviklingsmuligheter.

Læreren er den viktigste ressursen i norsk skole. Forskning viser at lærerens kompetanse og relasjon til den enkelte elev er den største enkeltfaktoren for å sikre en god skole for alle, og således har prioriteringen vært å satse på innholdet i skolen og spesielt på lærerne.

Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem, GSI, viser at det ved utgangen av 2017 var om lag 1 600 flere lærere, de to siste årene. Om lag 20 000 lærere har videreutdannet seg. Til våren vil ca. 6 000 lærere avslutte sin videreutdanning, og til høsten starter trolig ytterligere 6 000 lærere på tilsvarende løp.

I sum bidrar etterutdanningen til at flere faglig kompetente lærere kommer i klasserommene. Og med dette tempoet oppfattes det at man er på god vei til å nå målene innen 2025.

Da jeg var skolejente, tenkte jeg at å være lærer må være et av verdens beste yrker. Senere har jeg ment at det er et av de viktigste yrkene. Lærere er med på å forme nye generasjoner. Og mange av oss løvetannbarna har klart oss bra fordi de kunnskapsressursene vi manglet hjemme, fant vi på skolen hos lærerne.

Noen hevder at tilbakevirkende kompetansekrav er avskilting av gode lærere. Dette gjør meg bekymret. Kompetanseheving er noe veldig mange yrkesgrupper forholder seg til. Ingen snakker om avskilting av leger, som jevnlig må oppdatere seg. Hvem vil vel egentlig komme til en lege som ikke ønsker å oppdatere seg?

Min far, som tidligere kunne reparere en hvilken som helst bil, plukke den fra hverandre og sette den sammen igjen, kunne aldri klart det i dag. I dag er bilene kompliserte datamaskiner, og det kreves en helt annen kompetanse for å reparere.

Håndverkere må også gjennom kursing når det kommer nye normer. – Så det er ikke bare lærere det stilles forventning til med tanke på kompetanse.

Lærere med faglig fordypning i sine undervisningsfag er den viktigste ressursen vi kan ha i norsk skole, noe som understøttes av internasjonal forskning. Derfor må vi ikke anse kompetansekrav som en trussel, men som en mulighet og en forsikring om oppdatert kunnskap – til gode for elever og ansatte lærere. Selvsagt er det mange gode lærere som mangler formalkompetanse, men med en faglig ballast er det lettere å sikre at alle barn, uansett bosted, får den samme kvaliteten på læringen. Kompetansekravene må ta hensyn til elevene, og de må gjelde for alle lærere. Det er nemlig ingen barn som fortjener å ha mindre kompetente lærere.

Med nye tider kommer det ny kunnskap, nye utfordringer og nye forventninger. Og vi må alle benytte muligheten som ligger i det å etterutdanne oss for å få mer kompetanse. Det gjør oss til bedre fagfolk. Det som gjør kunnskapsformidlerne bedre, er også bra for skolebarna.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kristelig Folkeparti ønsker en skole hvor barna skal dannes til å bli hele mennesker, som har forståelse for andre og samfunnet og selv vil delta i å bygge framtidens samfunn. For Kristelig Folkeparti er innføring av lærernormen en viktig satsing for at barna våre skal bli sett i en skole som handler om mer enn karakterer og faglige prestasjoner. Skal vi få dette til, trengs det flere lærere som kan se den enkelte, bygge relasjoner og tilpasse opplæringen til elevenes behov.

Lærere, foreldre og elever har i lang tid sett det skrikende behovet for flere lærere i skolen. Kristelig Folkeparti har lyttet til deres erfaringer og anbefalinger og kjempet på plass en lærernorm fordi barna våre fortjener den. Kristelig Folkeparti har en klar forventning om og tro på at regjeringen vil sørge for at lærernormen blir innført i tråd med budsjettvedtaket, sammen med gode rekrutteringstiltak for å skaffe flere lærere til skolen.

Så registrerer jeg at Senterpartiets Marit Arnstad ifølge nrk.no «svinger spanskrøret» over bl.a. Kristelig Folkeparti, fordi vi etter hennes oppfatning «ser taktisk på skolepolitikken». At gjennomslag for den største skolereformen i dette årtusen skal karakteriseres som taktisk fordi vi ikke har fått gjennomslag for alle krav i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene, synes jeg er en underlig beskrivelse av de faktiske forhold. Jeg må spørre: Hvor har vi Arnstad og Senterpartiet i kampen for innføring av en lærernorm som kan gi færre elever per lærer i skolen? Ut fra innstillingen vi diskuterer i dag, ser jeg mest spørsmål, tvil og bekymringer fra Senterpartiet om innføring av en lærernorm. Er det sånn at Senterpartiet egentlig ikke ønsker innføring av en lærernorm som kan gi alle barn lik tilgang til skolens viktigste ressurs?

Når det gjelder kompetansekravene for å undervise i fagene norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, støtter vi dem. Det punktet vi har vært imot, og fortsatt er imot, er at disse kravene skal ha tilbakevirkende kraft. Det rammer dyktige lærere som har vært ansatt i skolen i mange år og gjort en god jobb. Selv om man har gitt et tidsvindu fram til 2025 for å skaffe seg den kompetansen en mangler, er det likevel en stempling av dyktige lærere som oppleves urimelig. Kristelig Folkeparti frykter at skjerpede kompetansekrav med tilbakevirkende kraft vil forsterke lærermangelen og føre til at flere kvalifiserte lærere tar jobb utenfor skolen.

Lærernormen stiller krav til effektive rekrutteringstiltak. Derfor ligger det også i enigheten mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene at regjeringen skal komme opp med tiltak for å sikre at flest mulig kvalifiserte lærere skal fylle klasserommene framover. Vi ser fram til det, og Kristelig Folkeparti hjelper gjerne til.

Vi vet at innføring av mentorordning for nyutdannede lærere kan hindre frafall etter første år i jobb. Oppstart av desentralisert lærerutdanning i distriktene kan rekruttere mennesker som normalt ikke ville søkt seg til utdanningsinstitusjoner, og samtidig bidra til å sikre stabil arbeidskraft i Distrikts-Norge. I tillegg bør lønn brukes mer aktivt som virkemiddel for å øke rekrutteringen og øke læreryrkets status.

Med 4-kravet i matematikk er det grunn til bekymring for at potensielt dyktige lærerkandidater enten lar være å søke lærerutdanning eller søker og ikke kommer inn. Fortvilte studenter har stått fram og fortalt om sin motivasjon for å bli lærer, med gode karakterer i alle fag bortsett fra matte, men de blir avskåret fra å bli lærer. Men de samme kan bli lærere i videregående skole og på høyskole og universitet hvis de velger andre løp til masterutdanningen enn allmennlærerutdanningen. Det er et tankekors.

Treffsikkerheten i karakteren 4 i matematikk som opptakskrav er ikke godt dokumentert. I stedet bør man ha fokus på kvaliteten i selve utdanningen, troen på dens mulighet til å forme og danne og også å luke ut underveis dem som ikke er egnet til læreryrket. Jeg håper at en selv om dette kravet blir stående etter dagen i dag, kan åpne opp for forsøksordninger framover hvor lærerutdanningsinstitusjoner kan søke om å få etablere alternative opptaksordninger, ordninger hvor en kan fravike 4-kravet i matematikk og i stedet etablere tett oppfølging av studentene underveis, hvor det stilles både faglige krav og ellers krav om egnethet, for å gi flere muligheter til opptak og sikre bedre rekruttering til lærerutdanningen.

Fordi Kristelig Folkeparti har oppnådd en stor seier for barna i grunnskolen gjennom innføring av lærernormen fra høsten 2018, har vi også gjennom forhandlinger med regjeringspartiene akseptert at kompetansekrav og opptakskrav til lærerutdanningen blir slik som de er i dag. Det betyr ikke at vi har endret syn, men at vi har respekt for den enigheten vi har oppnådd i forhandlingene, og forholder oss til det.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er glad for at denne innstillingen gir grunnlag for ro og forutsigbarhet om kompetansekrav og opptakskrav til lærerutdanningen. Stadige politiske omkamper om sentrale grep i skolepolitikken gir verken elever, studenter, lærere, skoler eller skoleeiere den forutsigbarhet de trenger for å utvikle en bedre skole.

I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti ble det enighet om å innføre en norm for lærertetthet i grunnskolen. Jeg er i gang med å se på hvordan en slik lærernorm kan innføres i tråd med Stortingets vedtak, og et forslag vil bli sendt på høring om kort tid. Jeg går derfor ikke nærmere inn på dette nå.

Det viktigste for at vi skal få en skole hvor elevene lærer mer, er lærere som i tillegg til å ha god pedagogisk kompetanse har solid faglig kompetanse. Vi vet at det er en sammenheng mellom lærernes fagkunnskap og elevenes læringsutbytte. Derfor mener jeg vi må stille krav til at de som underviser i skolen, også har fordypning i de fagene de underviser i. Dette er aller viktigst for de elevene som har størst behov for både skole og dyktige lærere.

Stortinget åpnet i 2015 for at det skulle være mulig å stille fordypningskrav til alle faste lærere, uavhengig av når de var ferdig utdannet. Kommunene er gitt god tid til å innrette seg etter de nye kravene. Regjeringens mål er at alle skoler skal kunne oppfylle kravene til fagkompetanse i løpet av en periode på ti år. Den statlige satsingen på videreutdanning er trappet kraftig opp for å legge til rette for nettopp dette.

Jeg understreker at det er skoleeierne som må sørge for at fagkompetansen er på plass. Det er ikke et ansvar som påligger den enkelte lærer i skolen, slik Arbeiderpartiet hevder. Dette er det viktig for meg å være tydelig på. Ingen av lærerne som har jobbet i skolen frem til nå, er blitt eller vil bli ukvalifisert som lærere. Det som er riktig, er at kompetansekravene fremover vil legge føringer på hvilke fag de kan undervise i. Av samme årsak er begrep som «avskilting» ikke bare feilaktige, de bidrar til å skape en unødig usikkerhet hos lærerne og foreldrene.

Jeg minner om at kravet om faglig fordypning bidrar til at kommunene prioriterer videreutdanning. I 2017 var tallet oppe i om lag 6 000. Dette er mer enn en tredobling sammenlignet med da de rød-grønne satt i regjering.

Flere av de elevene som har lyktes godt på skolen, bør søke seg til det viktigste yrket, nemlig læreryrket. Vi vet at det er en sammenheng mellom hva studentene kan når de begynner på lærerstudiet, og hva de kan når de avslutter studiet. Studenter som møtes med høye forventninger, stiller også krav til seg selv og bidrar til utvikling av lærerutdanning og skole. Derfor vil karakterkrav for opptak til lærerutdanningen på sikt gi flere og bedre lærere.

Lærerutdanningsinstitusjonene har nå gjort seg erfaringer med høyere opptakskrav. Da skjerpede krav for opptak ble innført for 14 år siden, manglet det ikke på advarsler. Erfaringen er imidlertid at søkningen tar seg opp når studenter tilpasser seg kravene. Karakterkravet 4 i matematikk gjelder den enkleste matematikken fra videregående skole. For elever som har bestått programfag i matematikk, er det ingen karakterkrav for opptak til disse utdanningene.

Gjennom budsjettforliket i høst er det klart slått fast at dagens lærerutdanning, inkludert gjeldende opptakskrav, skal legges til grunn også videre fremover. I vår nye regjeringsplattform er det ikke lagt opp til noen endringer i dette opptakskravet.

Jeg er glad for at det nå er flertall for å opprettholde karakterkravet, både fordi jeg mener at det vil gi flere og bedre lærere, og fordi det skaper ro og forutsigbarhet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: For Arbeiderpartiet er helheten i skolepolitikken viktig. Derfor har vi nå sett behovet for å ta grep. Nå går det ikke an bare å fortsette som før. Innføringen av lærernorm gjør at vi alene kommer til å trenge 2 500 nye lærere, ifølge Utdanningsforbundet. Rigide opptakskrav i lærerutdanningen har bidratt til at søkertallene dessverre synker, og når kompetansekravene har tilbakevirkende kraft, øker det lærermangelen, og det øker bruken av ukvalifiserte i skolen. Det er denne helheten som gjør at Arbeiderpartiet nå foreslår grep.

Jeg er egentlig litt overrasket, for Arbeiderpartiet har pleid å ha selskap av Høyre i å være opptatt av helheten i skolepolitikken. Jeg har spurt statsministeren om det samme uten å få svar, så jeg prøver å spørre igjen: Når kan vi egentlig forvente at Høyre igjen blir opptatt av helheten i skolepolitikken og ser behovet for å ta grep?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Høyre er opptatt av helheten i skolepolitikken, men i motsetning til Arbeiderpartiet driver vi ikke med den vinglingen. I forrige periode forsøkte Arbeiderpartiet å etterligne Høyres skolepolitikk. I denne perioden forsøker Arbeiderpartiet å etterligne SVs skolepolitikk. For mindre enn ett år siden ville Arbeiderpartiet innføre karakteren 4 som opptakskrav også i norsk. Nå går Arbeiderpartiet imot opptakskrav både i norsk og i matematikk. Dette er vingling, og det er alt annet enn hva norsk skole trenger, det er alt annet enn hva elevene våre trenger. Jeg er sterkt uenig med Arbeiderpartiet, som vil senke kravene og senke ambisjonene for norsk skole og norske elever. Vi må heve ambisjonene for elevene og skolene fremover. Skolen, elevene, studentene trenger ikke Arbeiderpartiets vingling. De trenger Høyre og regjeringens forutsigbarhet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg kan forsikre om at vi i Arbeiderpartiet har vår egen skolepolitikk. Vi har sett den situasjonen som nå er, og vi har sett behovet for å ta grep. Men jeg er egentlig ikke særlig overrasket over at statsråden ikke hadde noe svar på mitt spørsmål. For i innlegget var det veldig mye beskrivelse, det var noen unnskyldninger, men det var ingen konkrete grep.

Jeg har også lest igjennom regjeringsplattformen som en styrer på. Der står det også veldig lite om det konkrete en ønsker å gjøre. Og hadde helheten vært viktig for Høyre, hadde en kanskje hatt en plan, noen konkrete forslag å vise til, slik at en faktisk kunne svart på spørsmålet. Men det er ingen plan. Så jeg spør igjen: Når kommer planen for å øke rekrutteringen? Når kommer planen for å minske antallet ukvalifiserte? Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre – de stemmer i dag mot våre konkrete forslag om å gjøre noe med dette nå. Hvorfor kan ikke Høyre være med på våre forslag? Når kommer det egentlig en plan?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har en plan, og vi gjennomfører den planen. Vi har tredoblet antallet lærere som får videreutdanning siden de rød-grønne styrte. Det er over 6 000 lærere som nå får videreutdanning. Og lærerne sier selv at de blir bedre lærere, at elevene lærer mer, fordi de gjennomfører videreutdanning. Vi har gjennomført en ordning hvor lærerne også får avskrevet studielån. Vi har gjennomført – og vi kommer til å gjennomføre – rekrutteringstiltak, og vi skal diskutere det videre også med Kristelig Folkeparti, vår gode allierte i Stortinget.

Utfordringen er at Arbeiderpartiet ikke har noen plan. Arbeiderpartiet fortsetter å vingle i skolepolitikken og driver og posisjonerer seg i forhold til andre partier. I forrige periode var det Høyre Arbeiderpartiet forsøkte å etterligne. I dag forsøker Arbeiderpartiet å etterligne SV eller partiet Rødt i skolepolitikken. Det står det ikke særlig respekt av.

Marit Arnstad (Sp) []: Det største problemet i norsk skole i dag er jo ikke dyktige lærere som nå møter krav om kompetanse med tilbakevirkende kraft, og som nærmest blir avskiltet. Det er ikke det som er det store problemet. Problemet er jo andelen ikke-kvalifiserte som underviser i norsk skole.

Statsråden sa i sitt innlegg at det var særlig viktig med økte lærerressurser på de områdene der en har stort behov for å øke kvaliteten. Ja, det er de samme områdene som har den største andelen av ikke-kvalifiserte lærere i skolen. Og det er også i den delen av landet som antagelig vil miste flest lærere som følge av den nye lærernormen, for de må jo hentes fra et sted, de lærerne som skal inn i den lærernormen, og som bl.a. skal inn til Oslo.

Så det prekære i dag er jo sammenhengen i regjeringens forslag. Statsråden sier at regjeringen har en plan. Har regjeringen noen samlet oversikt over konsekvensene for lærernormen når det gjelder fordeling av lærere mellom de ulike fylkene, og dermed også muligheten for at en får en økning av ikke-kvalifisert arbeidskraft i skolen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det vet representanten Arnstad svaret på. Vi jobber nå med gjennomføring av lærernormen. Vi sendte ut et brev til kommunene i forrige uke, hvor vi skisserte planen for dette arbeidet, og vi vil snart få forskriften for lærernormen ut på høring. Og vi har hele tiden varslet at dette kommer i revidert nasjonalbudsjett.

Men det er litt oppsiktsvekkende at Senterpartiet er så veldig bekymret for antall ukvalifiserte. Antall ukvalifiserte økte med 80 pst. da Senterpartiet satt i regjering! Nå har det flatet ut. Med vår store satsing på videreutdanning ser vi nå det siste året at antall ukvalifiserte har flatet ut, og det er altså 4,4 pst. av årsverkene som er ukvalifiserte. Vi gjennomfører nå en plan for mer etter- og videreutdanning. Det gjør at flere elever vil møte trygge, faglig sterke lærere. Det er viktig, og det er viktigst for dem som trenger skolen aller mest.

Marit Arnstad (Sp) []: Når statsråden nå står her så kjekt og sier i sitt innlegg at regjeringen har en plan, skulle en jo forvente at statsråden, når han står i stortingssalen, også kan redegjøre for den planen. I stedet henviser han videre til revidert nasjonalbudsjett. En har altså ikke en så åpenbar plan allikevel.

Og det er jo det som er litt av problemet her, at regjeringen nå er med og vedtar ting som en ikke vet konsekvensen av. Er det f.eks. riktig at Oslo vil trenge 500 nye lærerårsverk med lærernormen? Hvor skal de lærerne hentes fra? Skal de hentes fra fylker som f.eks. Nord-Trøndelag, eller skal de hentes fra nordnorske fylker, og hva betyr det for andelen ukvalifiserte som underviser i skolene i de fylkene? Har regjeringen i det hele tatt noen samlet oversikt over det, eller er det slik at planen blir litt til underveis mens en går, og så håper en at den er klar når en kommer til revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Når jeg hører på Marit Arnstad, blir jeg litt i tvil om hva Senterpartiet egentlig mener i denne saken. Er det slik at Senterpartiet er imot at det skal bli flere lærere i grunnskolen? Regjeringspartiene inngikk et forlik med Venstre og Kristelig Folkeparti om budsjettet i fjor høst, og dette var Kristelig Folkepartis store seier. Og når vi har inngått et forlik med Kristelig Folkeparti, da har jeg tenkt å gjennomføre det.

Når jeg snakker om en plan, er det vår plan for å sørge for at vi får flere trygge, faglig sterke lærere i skolen, og den planen gjennomfører vi. Det er en storsatsing på videreutdanning gjennom rekrutteringstiltak, bl.a. ved at lærere får avskrevet studielån. Dette kommer til å virke, vi kommer til å se flere dyktige lærere i årene som kommer.

Mona Fagerås (SV) []: Norge har et stort behov for flere lærere, som flere representanter har vært inne på i dag. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle 3 600 lærere i 2035. Samtidig står mange plasser på lærerutdanningen tomme, og det er grunn til å tro at 4-kravet i matematikk er én grunn til dette. Å utestenge motiverte og potensielt dyktige lærere bidrar ikke til å nå målet om flere lærere. Ville ikke et snitt sagt mer om hvilke allmennkunnskaper en trenger for å komme inn på lærerutdanningen og bli en god lærer i framtiden – sagt mer om hvem en var – enn denne ene karakteren, som slår så feil ut?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er en myte at det skulle stå så veldig mange flere studieplasser tomme nå enn det det gjorde før. Når det gjelder antall studenter som møtte til grunnskoleutdanningen høsten 2017, var det på nivå med antallet i 2013. Det var litt lavere enn i 2014 og 2015, men høyere enn i 2010, 2011, 2012 og 2016. Så dette er ikke noen ny problemstilling. Men jeg er overbevist om at når vi nå hever ambisjonene for norsk skole, kommer det også til å bli mer attraktivt å søke seg til læreryrket.

Det siste norsk skole nå trenger, er at man det ene året gjennomfører krav, det neste året fjerner krav og det tredje året gjennomfører nye krav igjen. Nå må vi ha litt is i magen, nå må vi stå fast på den linjen vi har besluttet, og som det er flertall for i denne sal. Det skaper forutsigbarhet for studentene, for utdanningsinstitusjonene, for skolene og for lærerne. Vi har tenkt å gjennomføre det det er et flertall for i denne salen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I dag vet vi at en andel av nyutdannede lærere forlater skolen til fordel for andre jobber i løpet av de to første årene i skolen. For å oppfylle lærernormens krav til antall elever per lærer og videreføre regjeringens politikk når det gjelder opptakskrav og kompetansekrav, har Kristelig Folkeparti pekt på behovet for tiltak som kan bidra til at færre nyutdannede lærere forlater skolen.

Et av tiltakene som både Pedagogstudentene og Kristelig Folkeparti har foreslått, er å igangsette en mentorordning, hvor en erfaren lærer med veilederutdanning frikjøpes en viss prosent for å kunne bruke tiden på veiledning og oppfølging av de ferske lærerne. Er dette et tiltak som statsråden ser positivt på, og vil vurdere som ett av rekrutteringstiltakene for å sikre at vi får flere lærere i grunnskolen i årene framover?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er åpen for å diskutere ulike forslag med Kristelig Folkeparti om hvordan vi kan øke rekrutteringen til læreryrket – og ikke minst få flere til å stå i læreryrket. Vi har sammen gjennomført viktige tiltak. Hvis vi ser på den nye femårige masterutdanningen, ser vi at en med lektorkompetanse vil få 70 000 kr mer i begynnerlønn. De tiltakene som regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har vedtatt om fratrekk i studielån, betyr at en som har gjennomført på normert tid, vil få ettergitt inntil 160 000 kr i studielån. Dette er viktige tiltak, som jeg tror vil virke over tid. Vi er åpne for å diskutere også andre tiltak sammen med Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er flere gode forslag som dessverre ikke ser ut til å få flertall her. Jeg vil starte med å spørre: Hvor mange i denne salen har karakteren 4 eller bedre i matematikk? Jeg har selv en sekser i matematikk og er matematikklærer, og er slik sett kompetent nok til å utdanne meg og bli lærer i fysikk, norsk, religion eller hva det enn måtte være. Men de med en sekser i fysikk, norsk eller religion kan ikke bli lærere i sine fag dersom de ikke har en firer i matematikk. Senterpartiet mener at skolepoeng ville være et bedre tiltak for alle fagkombinasjoner lærerstudenten måtte ønske å ta i sin utdanning.

Lærerutdanningen er nå femårig. Regjeringen er mer opptatt av å ta politiske grep enn å evaluere utviklingen i utdanningen. Det er ikke mange år siden forrige omlegging. Før vi har sett effekten av både rekruttering, antallet som går ut og forblir i yrket, og dernest den faktiske effekten på elevenes hverdag, er vi i gang med en ny lærerutdanning. Lærerutdanningen var god nok med tre år, men så måtte det fire år til, og nå er det fem år og mastergrad.

Er alle som er gode i fag, gode med mennesker? Er alle som er gode med mennesker, nødt til å få seg kompetansebevis på det? Senterpartiet er for kompetanse, men mener vi ikke må se oss blinde på akademisk kompetanse når det til sjuende og sist handler like mye om skikkethet og formidlingsevne som faglig tyngde.

Regjeringen får nok en gang gjennomslag for kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Å øke et kompetansekrav i seg selv bør være godt faglig forankret, for ikke å snakke om etterspurt. Har vi hatt et samlet lærerkorps som ønsker seg mer kompetanse, og som ikke føler at de strekker til? Nei. Vi har derimot et lærerkorps som i dag har overrekt 36 450 underskrifter til medlemmer av utdannings- og forskningskomiteen, fordi de føler at deres autoritet blir undergravd. Det forstår Senterpartiet godt. Det er kø for å ta etter- og videreutdanning siden midlene til å sende lærerne på kurs for å få nettopp dette kompetansepåfyllet, er for små. Lærerne trenger tid og tillit til å gjøre sin jobb – ikke kompetansekrav, rapporteringskrav eller overstyring.

Lærernormen kommer oppå det hele, som et tiltak der intensjonen er god. Vi ønsker jo å garantere at lærerne har færre elever å håndtere i sine klasser, og at de får fulgt opp hver eneste elev med de ressursene de trenger. Problemet er bare at forslaget er solgt til høystbydende, hvor vi har et kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Utfordringen blir nå å rekruttere de lærerne regjeringen mener er kompetente nok, på alle skoler i hele landet.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er mange enkeltfaktorer som kan bidra til at elevene lærer i skolen. Det viktigste er imidlertid lærere med høy kompetanse, god skoleledelse og et godt faglig fellesskap på skolene. Det er særlig viktig for å rekruttere og beholde nyutdannede i sektoren. Det virker altså mot sin hensikt å senke kravene for å bli lærer når vi vet at det nyutdannede vil, er å bli inkludert i et profesjonsfellesskap.

Å stille kompetansekrav er ikke avskilting. Det er å anerkjenne den betydningen lærernes kompetanse og faglige trygghet har for tusenvis av elever. Det handler også om å anerkjenne at utdanning er viktig. Nesten alle lærere som har tatt videreutdanning de siste årene, forteller at de har endret undervisningsmetoder, og de føler at de er blitt bedre lærere. Det betyr ikke at de var dårlige lærere før. Vi lever i en tid med store sosiale og teknologiske endringer, og veldig mange yrkesgrupper vil oppleve nye krav til kompetanse og omstilling. Det viktigste Høyre og regjeringen gjør for læreryrket, er derfor å tredoble antallet lærere som får etter- og videreutdanning, og satse på femårig lærerutdanning.

Arbeiderpartiet har snudd igjen. Nå er de imot enda flere av tiltakene i regjeringens lærerløfte. Jeg er en av de fremste til å si at det er ingen skam å snu, men norsk politikk trenger ikke politikere som snur hver gang de møter motbør, og som ikke tør å se effekten av en beslutning over tid. Det var særlig avslørende da Arbeiderpartiets representant Tvedt Solberg forsvarte snuoperasjonen med at dette er første skritt for å gjenreise Arbeiderpartiets skolepolitikk.

Etter over fire år i opposisjon og en valgkamp der man ba om velgernes tillit, har altså Arbeiderpartiet nå bestemt seg for å finne sin egen skolepolitikk – og de starter med å vrake faglige krav til lærere som er skolen. Det er ikke å skape en helhet. Det er å svekke kunnskapsdimensjonen i skolen. Jeg mener det er uheldig ikke bare for elevene, som bør møte en lærer med fordypning, men også for lærerprofesjonen, fordi tillit og metodeansvar i lærerprofesjonene henger tett sammen med faglig tyngde og ledelse på skolene. Det viktigste for å unngå mer detaljstyring lokalt, er nettopp kompetanse hos lærerne og god ledelse.

Kompetansekrav og strengere opptak til lærerutdanningen kan kanskje føles urimelig i noen enkelttilfeller, men ved å stille disse grunnleggende kravene kan man sikre et bedre faglig fellesskap på skolene, økt status for læreryrket og en mer kunnskapsbasert undervisning. Det er en investering i framtidens skole, og noen ganger er langsiktige investeringer bedre enn å oppfylle kortsiktige behov.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er flere i denne debatten som har tatt opp de utfordringene man i enkelte områder av dette landet vil få med å skaffe kvalifiserte lærere, og ikke minst med å skaffe nok lærere.

Jeg er fra den landsdelen som kanskje skårer dårlig både på måltallene man har satt for hva elevene skal ha lært seg, har lavere skår på gjennomføring og i tillegg store mangler når det gjelder lærerkrefter. Den mangelen kommer ikke til å reduseres framover.

Og hva er det regjeringen velger å levere som resultat? Jo, de velger å levere et resultat som sikrer at det blir enda flere ufaglærte lærere i skolen og enda flere ledige studieplasser i nord. De sørger dermed for at vi ikke får en styrket lærerutdanning og dermed også på sikt et høyere kompetansenivå blant våre elever. Det er jo det vi egentlig snakker om – hva vi ønsker at våre barn skal lære. Det er den debatten man burde tatt til et høyere nivå i stedet for å si at det ensidig er kravene til lærerutdanningen som avgjør om barna får en god utdanning i norsk skole. Man sier jo egentlig i debatten at så lenge det er høye nok krav til det å bli lærer, uavhengig av hvor mye tid man har til faktisk å være lærer, gir det en bedre utdanning for norske elever, mens det som står øverst på ønskelisten til norske lærere, er mer tid til den enkelte, det å kunne bidra til den enkeltes læringslyst, ikke nødvendigvis hvilke krav man hadde da man startet på lærerutdanningen.

For Senterpartiet handler dette ikke om at man er imot kompetanse, men vi mener at summen av de kravene som nå innføres, ikke kommer til å gi økt kvalitet i norsk skole. Det er ikke sånn at nærskolen til den enkelte blir bedre av at man øker karakterkravene. Det er ikke sånn at den blir bedre av å innføre en lærernorm. Tvert imot vil vi se at lærernormen medfører at man sentraliserer lærerressursene og dermed øker risikoen for at det blir færre skoler rundt omkring i norske distrikter, noe som vil komme til å gi enda større utfordringer med å gi disse ungene en tilstrekkelig god utdanning.

Det vi rett og slett skulle diskutert, var hvor mange flere lærere vi egentlig trenger, og hvordan vi sørger for at vi får flere. Konklusjonen er i hvert fall for min del at det ikke nødvendigvis er sånn at økte lærerkrav kommer til å gi flere lærere. Dermed blir det ikke bedre tid til den enkelte i norsk skole, og da får vi heller ikke økt kvaliteten på utdanningen.

Marianne Synnes (H) []: Arbeiderpartiet framstiller kravet om 4 i den enkleste matematikken ved opptak til lærer- og lektorutdanningene som om det er et uoppnåelig krav til framtidige lærere. Men det er jo ikke slik at døra til lærerstudiet er lukket om man skulle få 3 og ikke 4 i matematikk i videregående skole. For disse studentene har vi lagt til rette for at de kan ta et forkurs og kvalifisere seg.

Hvorfor matte, ble det spurt her tidligere. Jo, fordi det er det faget som flest sliter med. Hver fjerde tiendeklassing går ut av ungdomsskolen med 1 eller 2 i matte.

SV mener at å utvikle skolen i retning av faglærere og fagspesialister i alle fag og på alle trinn vil kunne føre til at elevene helt fra 1. klasse må forholde seg til mange ulike faglærere, og at man derfor må ivareta en lærerrolle som fortsatt skal ha en faglig breddekompetanse. Greit nok, men samtidig vil de skrote kravet om 4 i matte fordi de mener det er meningsløst at lærere som skal undervise i norsk, skal kunne noe om matte.

Hvilken kompetanse skal så denne breddelæreren ha? Å innføre krav om forkunnskaper i et fag handler også om å forberede studentene på et krevende studium. Før man innførte nasjonal deleksamen i matematikk, hadde man stryktall på over 50 pst. ved enkelte utdanninger. Å stille karakterkrav bidrar til at studentene har forutsetninger for å gjennomføre studiet på en bedre måte.

Jeg har i mange år undervist sykepleierstudenter i medisinske og naturvitenskapelige fag. Flere av mine studenter ble rådet til å søke sykepleiestudiet fordi de var så gode omsorgspersoner. Møtet med kravene i disse fagene i høyere utdanning ble knallhardt for dem som ikke hadde god nok bakgrunn fra videregående.

Det er villedende å hevde at lærerstudenter bare kan jobbe hardt underveis i studiet, så vil de utvikle gode ferdigheter i matte. Konsekvensene av å stryke og bli forsinket i studieløpet kan bli store for den enkelte.

La oss være ærlige med framtidige studenter: Høyere utdanning er krevende, og enda mer krevende om man må fylle på med forkunnskaper underveis i studiet. Når bare 36 pst. fullfører lærerutdanningen på normert tid og fire av ti faller fra underveis, nytter det ikke å gjøre det enklere å komme inn på lærerstudiet. Vi trenger mer kunnskap og kompetanse i skolen, og da stilles det høyere krav til læreren. Det er nå engang slik at dersom man ikke kan stoffet man skal formidle, hjelper det ikke å være en fantastisk pedagog.

Vi kan ikke drive sjansespill med norsk skole. Både karakterkrav og kompetansekrav bidrar til faglig sterke lærere i klasserommet. Det er viktigst for de elevene som trenger skolen og læreren aller mest.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg har fulgt debatten nøye, og jeg kan vanskelig se at de som ikke ønsker kompetansekrav for alle lærere, og som heller ikke vil ha opptakskravet 4 i den enkleste, praktiske matematikken, egentlig har levert særlig overbevisende argumentasjon. Debatten om lærernorm lar jeg ligge, annet enn å peke på at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget, som tidligere nevnt. Jeg mener at jeg i mitt første innlegg har godt synliggjort at selv om det vil bli utfordrende, er vi på god vei til å levere mot målet vårt.

For å ta karakterkravet først: Jeg håpet at man har fått med seg at UiT, som har hatt den masterutdanningen i lang tid og nå også med karakterkravet 4, opplever god søkning og god gjennomstrømming. Til faget matematikk: Igjen vil jeg løfte fram at dette er P-matte. 1P-matte overlapper 80 pst. med 10. klasse-matten i grunnskolen – 80 pst. Hvis man skal være lærer og skal undervise i samfunnsfag, naturfag, ja, norsk, en rekke andre fag, vil grunnleggende matematikkforståelse være helt sentralt hvis man skal følge opp elevene, i de fleste fag. Det er for øvrig bare bestått man trenger, hvis man har valgt samfunnsfags- eller naturfagsmatte i videregående. I tillegg kommer de forkursene som arrangeres, som flere har vært inne på, som gir ytterligere muligheter og ventiler i dette systemet. Lite tyder på at de økte ambisjonene bidrar negativt til søkningen – faktisk tvert imot, vil jeg si. Hvis man skjeler til UiT, har det ført til en massiv økning i søkningen til lærerstudiet. La oss heller ikke glemme at med disse studentene får vi også økt gjennomstrømning. Det handler til syvende og sist om vår evne til å rekruttere flere lærere inn etter endt lærerstudium, ikke bare få flere søkere. Det er tross alt antallet lærere vi har tilgang på, som må være målepinnen.

Dette setter egentlig det hele i perspektiv, og saken er ganske enkel. Ønsker vi at alle ungene våre – uansett hvor de bor, uansett hvilken skole de går på, uansett hvor god råd foreldrene måtte ha – innen 2025 skal møtes med en lærer som har fordypning i undervisningsfagene norsk, engelsk eller matematikk, med den massive videreutdanningssatsingen i langt flere fag? Svaret mitt er enkelt: Ja, selvsagt bør vi kunne kreve det. Det hører også med til debatten at foreldrene, gjennom f.eks. Foreldreutvalget for grunnopplæringen, mener at kompetansekravene faktisk burde gjelde alle fag, ikke bare norsk, engelsk og matematikk. Prinsipielt er det lett å forstå foreldrenes syn. Desto vanskeligere må det være for dem å forstå hvorfor ikke flere støtter opp om ambisjonene som de har for norsk skole og deres barn i utdanning.

Jorodd Asphjell (A) []: Dette er en av de viktigste debattene vi har knyttet til kvalitet i skolen. Det å satse de store ressursene, de store pengene på å investere i skolen er svært viktig. Det å gi alle barn og unge en god start på livet og den lange lærereisen er avgjørende for hvilket samfunn vi skal ha i framtiden, og ikke minst for den enkeltes utvikling og start på livet. En god og trygg skolegang er avgjørende for oss, for om en kommer gjennom den videregående skolen på en god måte. Det er selvsagt ikke bare én løsning på dette. Som statsråden sa, er det alt annet enn hva Høyre står for, det er alt annet enn hva denne regjeringen står for. Vi må ha moderne og tilpassete skoler med nye læremidler som bidrar til god læring og god mestring i skolen.

Når Arbeiderpartiet i dag fremmer ti forslag om å bedre kompetansen i skolen, er det selvsagt med tanke på å heve kvaliteten i skolen. Det er alt annet enn å sitte i ro. Som både far og bestefar er det viktig for meg at mine barn og barnebarn har vært og er trygge på skolen, og at de trives på skolen, at de lærer hver eneste dag og er motivert til å gå på skolen. Da trenger vi mange nok lærere og gode nok lærere, som er motivert til å inspirere og undervise alle barn på skolen. Tidlig innsats er avgjørende for at vi skal nå disse målene om god læring gjennom hele skolegangen.

Det er selvsagt viktig å stille krav til dagens og framtidens studenter og lærere. Det er viktig at kravene ikke oppleves urimelige og demotiverende. Min gode nabo, Nils Arne Eggen, sa at det gikk ikke an å slå høye, lange baller på Mini, for da ble han både umotivert og greide heller ikke å nå sine mål. Arbeiderpartiet vil fortsatt arbeide med kompetanseheving av lærere. Å kartlegge kommunene som skoleeiere og driftere av skolen er nødvendig, slik at de vet hvilken kompetanse læreren har. Selvsagt er det det, og de skal også motivere lærerne til å ta faglig utvikling og videreutdanning. Det må også bidra til at staten er med på finansieringen av en slik kompetanseheving.

Norske lærere trenger ikke trues til å ta videreutdanning og faglig oppdatering. Som Nils Arne Eggen sa: Det går ikke an å skremme folk til å bli gode. De må motiveres til det, og det må læres.

Arbeiderpartiet vil møte lærermangelen med økt rekruttering, og det haster med å gjennomføre kraftfulle tiltak. Jeg hører statsråden si: Jeg har en plan. Den har vi hørt mange ganger før, kanskje fra annet hold også. Disse planene har ikke ført til noe godt. Det ikke å verdsette realkompetansen som flere tusen lærere i Norge har, som de har opparbeidet seg gjennom mange år i skolen, er ikke et svar på lærermangelen. Det er med på å demotivere dagens lærere og morgendagens lærere. Arbeiderpartiet vil heller motivere dagens lærere gjennom å bidra til å heve statusen til læreryrket.

Martin Henriksen (A) []: Vi burde kunne være enige om tre ting. For det første: Skal vi løse lærermangelen, må vi tenke nytt og offensivt, og vi må handle raskt. For det andre: Ingen i denne salen er mot satsing på etter- og videreutdanning – norske lærere trenger ikke å trues til videreutdanning og faglig oppdatering, de ønsker det selv. For det tredje: Når lærerne forteller oss om en ektefølt opplevelse av mistillit fra sentrale myndigheter, er det politikernes oppgave i det minste å lytte til det.

Det er gode grunner til å ha forventninger til faglig oppdatering i skolen. Stortinget har enstemmig gått inn for flere midler til etter- og videreutdanning. Ingen lærere har protestert mot at politikerne forventer kompetanseheving. Arbeiderpartiet er for kompetansekrav til lærere, men vil fjerne den såkalte avskiltingen av lærere utdannet før 2014. Det gjør vi ved å finne en annen og bedre vei til målet. Målet er å ha fullt trykk på kompetanseheving i skolen og ha kvalifiserte lærere som kan faget, som kan lære bort, og som kan engasjere elevene. Men vi vil styrke andre virkemidler for å få det til.

Jeg synes det er synd at Høyre og Fremskrittspartiet lukker øynene for alle andre muligheter enn dem de selv har overbevist seg selv om. Det er lurt å lytte. Når man skal utvikle skolen, er det klokt å ha med seg dem som gjør jobben, nemlig lærerne. Vi går mot en lærermangel som vil forsterkes av lærernormen, som regjeringa egentlig er imot. Regjeringa har styrt mot den i fire år og gjort lite for å motvirke den. I regjeringsplattformen som ble lagt fram, var rekruttering av lærere nevnt én gang. Det vitner ikke om en regjering som skal ha fullt trykk på å få flere lærere inn i skolen. Lærernormen, som forsterker utfordringen, er ikke nevnt én gang, og det til tross for at Kristelig Folkeparti har kalt den det viktigste skolepolitiske vedtaket i dette årtusenet.

Kombinasjonen av den laveste søkningen til lærerutdanningen siden 2009, høyt frafall på mange lærerutdanninger, enkelte steder over 40 pst., og det at seks av ti lærere ikke står i yrket fem år etter endt utdanning, er alvorlig. Mens regjeringa snakker om kvalifiserte lærere, er det det motsatte som skjer i skolen i dag. Bruken av ukvalifiserte er høyere enn på 15 år. Til regjeringspartiene og kunnskapsministerens virkelighetsoppfatning: Bruken av ufaglærte og ukvalifiserte gikk opp under den rød-grønne regjeringa de første årene, og så fikk man redusert den igjen gjennom aktiv politikk.

Det er det som mangler nå. Derfor er det flere ukvalifiserte lærere i skolen enn på 15 år, og det mest alvorlige er at regjeringa ikke har noen plan. Det høres litt ut som en episode av The West Wing – «a secret plan to fight inflation». Vi håper vi snart får se planen fra kunnskapsministeren og regjeringa for hvordan vi faktisk skal få flere lærere inn i skolen og få rekruttert flere. Arbeiderpartiet har lagt fram ti forslag i denne saken, fire av dem handler om å få rekruttert flere lærere. Regjeringa velger å stemme imot.

Turid Kristensen (H) []: Jeg må si at retorikken som brukes i denne saken, forundrer meg. Det snakkes om at vi ikke har tillit til lærerne, at vi ikke respekterer kompetansen de har, at vi avskilter lærere, og at det bedrives symbolpolitikk som går ut over barna våre. Dette handler slett ikke om noe av det. Det er temmelig spenstige påstander.

Det er tvert imot slik at det vi gjør, er å gjennomføre gode kvalitetshevende tiltak for norsk skole, ikke minst med en ny lærerutdanning og rekordsatsing på etter- og videreutdanning for lærere – til det beste for barna våre. Dette handler om at vi ønsker enda mer kompetanse i norsk skole, fordi vi vet at god fagkompetanse kombinert med god pedagogisk kompetanse betyr så mye for elevene som skal ha undervisningen, og ikke minst for de elevene som trenger det mest.

I valgkampen gikk debatten om kompetansekravene høyt, og superlæreren Håvard Tjora var frustrert, for å si det forsiktig, over kompetansekravene. Men i et innlegg beskrev han faktisk veldig godt selv hvorfor god fagkompetanse er så viktig. Han skrev:

«Jeg hadde Kunst og håndverk over flere år, og syntes jeg gjorde det greit, helt til jeg så hva en utdanna kunst- og håndverkslærer gjorde, det var en tydelig klasseforskjell.»

Og som den gode Inge Lønning en gang sa:

«Ingen er så god pedagog at han er i stand til å lære andre noe han ikke kan selv.»

Det er akkurat hva dette handler om. En lærer med god fagkompetanse vil selvfølgelig kunne undervise elevene på en bedre måte enn en lærer uten fagkompetanse. Lærerne ønsker jo dette. Lærerne som har gjennomført etter- og videreutdanning, er jo nesten entydige og sier at de har endret undervisningen. Syv av ti sier at de har blitt en bedre lærer. De uttaler også, som én sa:

«Alle blir bedre. Er du en god lærer, så blir du enda bedre.»

Det er heller ikke sånn at en god pedagog blir en dårligere pedagog av å få økt fagkompetanse. Her kan vi faktisk si ja takk, begge deler.

Jeg mener det er helt riktig at kompetansekravene også skal gjelde for lærere som påbegynte utdanningen før 2014. Å gå bort fra det betyr at en ung lærer som nylig er ferdig utdannet og kanskje skal undervise i over 30 år framover, ikke skal møte et krav om å opparbeide seg den fagkompetansen vi faktisk mener er nødvendig. Det framstår som veldig lite ønskelig for meg.

Jeg undrer meg over at partier som er helt enige med Høyre i at det å være lærer er en av de aller viktigste jobbene i landet vårt, ikke samtidig er mer opptatt av kvaliteten på både dem som tas opp til lærerutdanningen, lærerutdanningen i seg selv og ikke minst den kompetansen de har når de skal ut å undervise barna våre.

Jeg undrer meg også over at de som snakker så varmt om dyktige lærere og god undervisning, tar så lett på viktigheten av fagkunnskap. Hvilke holdninger skal elevene våre få, når man sier at det å stille faglige krav, er å stille mistillit? Det er forunderlig for meg.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tror en skal være litt forsiktige med å si at motstandere eller folk som har en annen holdning, tar lett på ting. En tar ikke lett på ting fordi man har en annen innstilling til dette spørsmålet enn det regjeringen har – såpass respekt for hverandre tror jeg vi må ha. Det betyr at Senterpartiet slett ikke tar lett på verken hvilken kompetanse lærerne skal ha, eller hvordan lærergjerningen skal utøves. Men vi setter spørsmålstegn ved hvorfor det er akkurat 4 i matte som skal være skjæringspunktet mellom det å være god nok til å komme inn på lærerutdanningen eller ikke. Det er sikkert riktig at matematikk er et viktig fag, men det er også viktig at man kan formidle. Det er også slik at man kan gå glipp av en del viktige lærerressurser med folk som kanskje ikke når helt opp til 4-kravet i matematikk, men som gjør det godt i andre fag, og som er veldig motivert for å være lærer i norsk skole.

Det er heller ikke slik at vi er imot kompetansekrav for lærere. Jeg tror også man skal være forsiktig med å tillegge sine motstandere det synet. Det vi er imot, er at det gis tilbakevirkende kraft. Det er helt riktig at nesten alle lærerorganisasjonene er for kompetansekrav, men det er også riktig at nesten alle lærerorganisasjonene på høringen i komiteen sa at de var imot tilbakevirkende kraft, fordi det på en måte er en nedvurdering av den kompetansen som de lærerne har opparbeidet seg i norsk skole gjennom de siste 20–30 årene. Der ligger noe av det sentrale i problemstillingen.

Det er også noen som har prøvd å si at Senterpartiet, fordi man ikke ønsker en lærernorm uten videre, ikke ønsker lærertetthet. Men det er ikke riktig. Jeg tror alle partiene her i salen ønsker økt lærertetthet, men det å gjennomføre en lærernorm uten at konsekvensene av den normen er utredet, uten at en kjenner virkningene av det, uten at en har oversikt over hva det vil innebære, er uansvarlig politikk. Der er Senterpartiet helt enig med Kristin Clemet i Civita som også har påpekt det samme.

Det er ikke slik at dette i sum vil gi alle elever, uansett bosted, gode lærerkrefter. Nei, der ligger noe av problemet. Summen av disse tiltakene kan være svært bekymringsverdig med hensyn til andelen ikke-kvalifiserte i skolen. Vi har nærmere 4 000 ikke-kvalifiserte i dag, vi trenger 2 500 nye lærerkrefter bare med lærernormen, i tillegg til at vi ser at søkningen til grunnskoleutdanningen mellom 1. og 7. trinn går ned, og også at man da avskilter lærere som er i norsk skole i dag. Det er summen av de forslagene som er et problem. Det betyr at noen sikkert vil få bedre kvalifiserte lærere, men noen – og flere enn i dag – vil være nødt til å nøye seg med ikke-kvalifiserte lærerkrefter. Det er ikke bra, og regjeringen har ingen plan og kjenner ikke konsekvensen av det de nå er med på at skal vedtas.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er enig med Marit Arnstad i én viktig ting, nemlig at vi trenger lærere som er gode formidlere. Vi trenger trygge, gode lærere som er gode til å formidle. Derfor har vi også styrket og fornyet den pedagogiske kompetansen gjennom den femårige masterutdanningen. Det er viktig. God faglig kompetanse er viktig, men ikke nok. Vi trenger kombinasjonen av god pedagogisk kompetanse og god faglig kompetanse.

Så registrerer jeg at representanten Marit Arnstad fortsetter å snakke om avskilting av lærere. Det er ikke avskilting av lærere. De vil fortsatt kunne være lærere, men skal man undervise i norsk, matematikk og engelsk, må man ha faglig fordypning. Det er ingen som snakker om avskilting av leger, bilmekanikere eller håndverkere, hvor det også innføres nye krav og hvor det er behov for faglig påfyll i løpet av en yrkeskarriere.

Det var egentlig representanten Jorodd Asphjell som gjorde at jeg tok ordet. Han sa at regjeringens plan ikke har ført til noe godt. Det er altså 20 000 lærere som har tatt videreutdanning siden 2013. Det er en tredobling siden de rød-grønne styrte Norge. Lærerne selv sier at det har ført til noe godt, at de blir bedre formidlere, mer engasjerte, og at elevene lærer mer. Det har ført til noe godt.

Vi har også gjennomført andre tiltak som kommer til å virke. Det er slik at studenter som ble tatt opp fra høsten 2017 og tar femårig lærerutdanning på normert tid, vil få ettergitt 160 000 kr i studielån. De som studerer og arbeider i Nord-Norge, kommer enda bedre ut. De som tar ny grunnskoleutdanning med femårig master, vil få 70 000 kr mer i begynnerlønn. Vi fortsetter å satse på etter- og videreutdanning for lærere i hele skoleløpet, og vi gjennomfører andre rekrutteringstiltak. Dette er konkrete tiltak som kommer til å virke. Det det er lagt opp til fra Arbeiderpartiets side i salen i dag, er reversering og vingling – ikke noe annet. Det var Arbeiderpartiet som for mindre enn et år siden kritiserte regjeringen fordi man ikke gikk langt nok i opptakskrav, og nå vil man reversere. Arbeiderpartiet var med på å stille krav om faglig fordypning til alle lærere, nå vil man reversere.

Vi kan ikke styre norsk skole på den måten. Norsk skole, elevene, lærerne og foreldrene trenger forutsigbarhet og langsiktighet, og det står den blå-grønne regjeringen for. Gjennom samarbeid med Kristelig Folkeparti har vi nå forutsigbarhet i denne saken ut denne fireårsperioden.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Representanten Gudmundsen hadde lyttet til debatten. Det har jeg også, og hadde jeg fulgt denne debatten fra galleriet eller fra web-tv, tror jeg jeg hadde vært overrasket. Når man hører på innleggene til dem som styrer – de som sitter i regjering, de som har ansvar – hører en at de ikke er villig til å ta ansvar, de er ikke villig til å lytte til innspillene, se på den situasjonen som er der ute. Vi har utfordret statsråden flere ganger på situasjonen, men han er mer opptatt av å gi kritikk enn av å gi svar. Han nevner noen gamle forslag som jeg vet ikke har virket, men de er ikke villig til å vise sin plan.

Representanten Mathilde Tybring-Gjedde er mer bekymret for Arbeiderpartiet enn hun er for den store lærermangelen. Og representanten Kristensen siterer lærer Håvard Tjora, men lytter ikke til det han har å si og de forslagene han, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har om å ta vekk avskiltingen av lærerne.

Jeg tror at de som har fulgt denne debatten, ser at dette ikke er en diskusjon for eller imot kompetanse, men om hvordan vi når målet: hvilke forslag, hvilke tiltak. Fra Arbeiderpartiets side har vi vært veldig klare. Vi har lagt fram ti konkrete forslag. De får dessverre ikke støtte. Jeg vil lese opp noen av dem som regjeringa mener er forslag som en ikke kan stemme for, f.eks. forslag nr. 3:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.»

Det får ikke støtte fra regjeringspartiene. Eller forslag nr. 5, der vi ber om en igangsetting av «en ny nasjonal rekrutteringskampanje». Det får dessverre ikke flertall.

Jeg skulle ønske at regjeringspartiene, de som har ansvar, de som styrer, kunne gjort som Arbeiderpartiet, lyttet med tanke på den situasjonen som er der ute, og tatt de grepene som er nødvendige. Det er synd at så mange av de gode forslagene som ligger til behandling her i dag, ikke får det flertallet de har. Men jeg er veldig enig med representanten Arnstad fra Senterpartiet – jeg tror ikke vi er ferdig med denne saken. Det ligger et flertall i denne salen som jeg tror vi må finne gode måter for å få fram, for denne saken er for viktig til at den slutter med denne debatten i dag.

Mona Fagerås (SV) []: Statsråden vil ikke kalle det å avskilte lærere for å avskilte lærere. Men når en har 20 års erfaring bak katetret, en har gode resultater både på nasjonale prøver og eksamener, som Høyre jo er så opptatt av, og en snart kan være på tur til å gå av – at Høyre da ikke er redd for at disse vil gå av for tidlig istedenfor å ta den påkrevde etterutdanningen, det forstår ikke jeg.

Representanten Gudmundsen sa litt arrogant at opposisjonen ikke hadde vist overbevisende argumentasjon i denne saken. Vel, jeg hadde i hvert fall håpet at de ca. 40 000 underskriftene representanten Gudmundsen fikk overlevert på Løvebakken i dag, hadde gjort inntrykk.

Så mener altså Høyre at Utdanningsforbundet tar for lett på at man trenger faglig dyktige lærere. Representanten Gudmundsen bruker Universitetet i Tromsø som eksempel. Jeg har lyst til å invitere Gudmundsen med meg til Bodø. Det eneste som holder rektor på Nord universitet, Bjørn Olsen, våken om natta, er den framtidige mangelen på lærere i Nord-Norge. Vi utdanner ikke nok lærere i Nord-Norge, og jeg ønsker deg velkommen til Bodø for å høre på hva rektoren ved Nord universitet sier.

Til slutt har jeg lyst til å berolige Høyre litt. De er veldig bekymret for at Arbeiderpartiet har stjålet SVs klær i utdanningspolitiske saker. Men det er jo faktisk sånn at da røverne hadde vært hos tante Sofie og røvet henne, røvet de henne tilbake noen dager etterpå, fordi de fant det litt for slitsomt å ha tante Sofie hos seg.

Presidenten: Presidenten minner om at talen skal rettes til presidenten og ikke til representantene, uansett hvor hjertelig invitasjonen til Bodø måtte være.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil begynne med å oppfordre regjeringspartiene til å slutte å argumentere mot stråmenn. Hvis Arbeiderpartiet ikke var opptatt av kompetanseheving, ville vi ikke foreslått flere nye tiltak for å sikre fullt trøkk på etter- og videreutdanning. Vi ville ikke foreslått andre tiltak som sikrer veien til målet – uten å øke lærermangelen, men ved å vise tillit til lærerprofesjonen. Vi foreslår å øke statlig andel av finansieringen av videreutdanning i basisfagene. Regjeringspartiene er imot. Vi foreslår – sammen med Sosialistisk Venstreparti – å gjøre det obligatorisk for kommunene å ha en plan for kompetanseheving, som altfor få kommuner i dag har. Regjeringspartiene stemmer imot. Vi vil forplikte Stortinget og regjeringa til et høyt nivå på etter- og videreutdanningen. Regjeringa synes ikke det er et nødvendig vedtak.

Arbeiderpartiets mål er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer i klasserommet. Dagens situasjon er at regjeringa styrer med åpne øyne mot en lærermangel og flere ufaglærte, og har ikke maktet å bygge bru over mistilliten lærerne føler. Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med.

Så er det sånn – i motsetning til det representantene fra Høyre sier – at Arbeiderpartiet ikke har foreslått å fjerne krav når det gjelder opptak til lærerutdanningen. Vi skal ha høye krav til dem som skal bli lærere i norsk skole. Det vi – og Sosialistisk Venstreparti – har foreslått, er å utrede mer treffsikre opptakskrav, som sikrer at lærerstudentene har faglig kompetanse, enten gjennom krav om snittkarakter eller gjennom karakterkrav i fagene man skal undervise i. Vi har lyttet til ikke bare Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Pedagogstudentene og Skolelederforbundet, men også til Nasjonalt råd for lærerutdanning, som sier: Kan det finnes bedre måter å organisere disse opptakskravene på?

Barna våre skal ha gode lærere. Da må vi stille krav. Vi har invitert Høyre og Fremskrittspartiet med til å tenke på andre måter å gjøre det på – og opplever at det blir kontant avvist.

Jeg må bare kommentere hulheten i Høyres retorikk om vingling i denne saken og i neste sak. Vi visste at vi ville få kritikk for de standpunktene vi har tatt, men vi har vært villig til å stå i den fighten. Hulheten er at Høyre selv har snudd. I valgkampen i 2013 og i sitt eget program sa Høyre at man skulle ha krav om karakteren 4 i matematikk, norsk og engelsk, uten forkurs, og kritiserte den rød-grønne regjeringa for at man ikke hadde det. Da de kom i regjering, innså de at det ikke var mulig, og snudde. Det har jo ikke kommet karakterkrav i disse fagene.

Det er en ærlig sak å snu, men det er ikke mer ærlig å snu når Høyre gjør det enn når andre gjør det, særlig ikke når vi ser at Høyre har hatt sin egen lille snufestival de siste fire–seks årene. Man har snudd ikke bare når det gjelder karakterkrav, men også når det gjelder karakterer i 5. klasse, nivådeling av elever, språknorm i barnehagen, prestasjonsbasert lønn for lærere i Oslo, studentombud og lærernorm. Det er en ærlig sak, men det er også grunnlaget for en ganske hul retorikk.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Regjeringspartiene prøver å forenkle debatten til at det handler om hvorvidt man er for eller imot kompetanse, at det kun er faglig påfyll, at kommunene får god tid, at det kun er i enkelte tilfeller at dette er urimelig. Nei, det handler om over 36 000 lærere som nå føler at dette er urimelig.

Vi har fått fram engasjerte og profilerte lærere, som nettopp Håvard Tjora, som løfter det faglige engasjementet både hjemme, i samfunnet og i lærermiljøet, og – viktigst av alt – han har vært med og løftet elevers engasjement. Han er nå en av de lærerne som blir avskiltet. Ja, vi kaller kompetansekravet avskilting av og mistillit til lærerne, fordi vi kaller en spade for en spade.

Det er riktig at det blir skoleledernes og kommunenes ansvar å få kabalen etter- og videreutdanning av lærerstaben og å få pengene til å strekke til til å gå opp. Det blir deres ansvar. Men i den praktiske hverdagen er det lærerne selv som hver dag må stå opp, reise på jobb, møte rektor, se foreldre og ikke minst elevene inn i øynene og vite at politikere har vedtatt at utdanningen de har, ikke er god nok, at jobben de gjør, ikke gjøres godt nok.

Realkompetanse har også en verdi. Her ønsker regjeringen seg en enkel løsning på et omfattende problem og skjærer alle lærere over en kam. Vi er glad for muligheten til etter- og videreutdanning. Likevel er status at lærerutdanningsinstitusjonene ikke får tatt inn alle som ønsker plass, og kommunene har ikke midler nok til å sende alle som ønsker å få mer kompetanse, på kurs. Utdanningsforbundet er dessuten bekymret for hvem som skal ta seg av undervisningen i klasserommene når tusenvis av lærere nå må på kurs.

Opptakskrav til lærerutdanningen blir trukket fram som løsningen for å bedre gjennomføringsgraden i nettopp lærerutdanningen. Dette er også en alvorlig forenkling av et langt mer komplisert problem. Faglig kvalitet på utdanningen, studenthelse, økonomi, boforhold, rammevilkår – jeg kan ramse opp mange ting som spiller inn når det gjelder gjennomføringsgraden i lærerutdanningen. Selv kunne jeg første skoledag i lærerutdanningen oppleve å få tydelig beskjed om at nå skulle jeg gjennom den samme teknisk krevende utdanningen som ingeniørene, men jeg ville få nesten halve startlønnen. Det var jo et godt fraspark for å gå løs på en femårig utdanning.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) []: Det var noe statsråden sa som gjorde at jeg ble nødt til å ta ordet en gang til. Jeg mener at det reelt sett egentlig er flertall i denne salen for en annen holdning enn den regjeringen står for, og jeg er ikke glad for at den typen budsjettavtaler blir inngått – men det må vi akseptere.

Så sier statsråden at dette vil være stabilt vedtatt mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti i de neste fire årene. Da må jeg få lov til å spørre: Er det inngått noen avtale mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti om disse spørsmålene for den neste fireårsperioden? Har Kristelig Folkeparti virkelig forpliktet seg, uavhengig av hvordan de ser at gjennomføringen blir? Det skal bl.a. fra regjeringens side finnes nesten 1 mrd. kr på budsjettkonferansen i mars for å oppfylle dette. Da synes jeg egentlig statsråden og kanskje Kristelig Folkeparti kunne ha avklart: Har regjeringen og Kristelig Folkeparti nå inngått en fireårig avtale om disse spørsmålene?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre og regjeringen blir bedt om å lytte, og det skal jeg love at vi gjør. Vi har lyttet til lærerprofesjonen og derfor gitt tre ganger flere lærere etter- og videreutdanning. Vi har lyttet til dem som er nyutdannet, og derfor gir vi dem muligheten til å komme inn i et faglig fellesskap på skolene ved å stille krav om faglig fordypning hos lærerne.

Men dem vi har lyttet mest til, er de som tar til orde for de tusenvis av elever som dessverre i dag er prisgitt foreldrenes utdanningsnivå, og befinner seg i en skole som i for stor grad er et sjansespill ut fra hvilket klasserom en havner i, hvilken skole en går på, og hvilken kommune en bor i. Jeg skal love representanten Tvedt Solberg at jeg er mer opptatt av dem enn jeg er av Arbeiderpartiet.

Jeg vil også gjerne kommentere representanten Henriksens innlegg. Kompetansekrav er ikke å true noen. Vi stiller stadig vekk krav til kompetanse i skolen. Arbeiderpartiet og SV har nå nylig tatt initiativ til stadig flere tiltak som detaljstyrer undervisningen til lærerne. Jeg lurer på om de mener at det også er tvang og trusler – det er det ikke nødvendigvis.

Jeg mener at Arbeiderpartiet skal få muligheten til å snu i helt sentrale spørsmål i skolepolitikken, dersom de ønsker det. Men de må anerkjenne at det skaper usikkerhet, og det siste norsk skole trenger i dag, er slike sporadiske tiltak, snuoperasjoner og endring i helt sentrale spørsmål over kort tid.

Arbeiderpartiet har stått på sidelinjen mens regjeringen har gitt lærerne etter- og videreutdanning. De har stått på sidelinjen når vi har gjennomført et lærerløft og innført femårig masterutdannelse. Jeg har ikke noe problem med det om Arbeiderpartiet nå kommer på banen – det synes jeg er veldig flott. Men jeg skulle ønske de gjorde det uten å starte med å fjerne faglige krav til alle lærerne som er i skolen, og lage et kunstig skille mellom dem som er utdannet før og etter 2014.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det siste innlegget kunne ikke stå uimotsagt, for det er en ganske hul kritikk og mye tom retorikk fra Høyre i det de sier, synes jeg. Hvis representanten Mathilde Tybring-Gjedde for alvor hadde vært opptatt av de svakeste elevene, kunne kanskje Høyre vært med og stemt for forslag nr. 10 i Stortinget i dag, der en ber «regjeringen utrede en langsiktig innføring av kompetansekrav i alle fag for nyutdannede lærere», eller for noen av de mange forslagene som i dag har kommet fra Arbeiderpartiet og de andre opposisjonspartiene om å ta noen konkrete grep. Såframt Høyre er villig til å være med, og innser situasjonen og reelt lytter og tar grep, synes jeg den kritikken som til nå har kommet, blir veldig hul.

Så vil jeg også gjenta oppfordringen fra representanten fra Senterpartiet til Kristelig Folkeparti og Høyre om nettopp en avklaring – jeg ser at verken statsråden eller representanten for Kristelig Folkeparti fortsatt ikke har tegnet seg i debatten. Jeg tror det er viktig for Stortinget å få en avklaring i denne debatten med tanke på hvor omfattende den avtalen er. Det har vært sagt veldig mye, så det ville vært bra å få det avklart. Er det en fireårig avtale eller er det ikke det?

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg vil avslutte med å takke alle sammen for en god debatt. Det har vært nevnt flere argumenter fra alle sammen her, i alle retninger – det er det ingen tvil om. Men noe som jeg vil bemerke helt avslutningsvis, er at opposisjonen mener at flere tiltak ikke har fått virke. Da må jeg få lov til å si at det er litt forunderlig at vi bare for et års tid siden hadde en debatt som hadde et annet fortegn om nettopp f.eks. kompetansekrav og opptakskrav for lærerutdanningen, som Arbeiderpartiet da var sterkeste talsperson for. At man nå, bare kort tid etterpå, snur, viser at man egentlig ikke helt er villig til å se og lytte til om dette er virkemidler som faktisk virker. For det er jo litt vel tidlig å trekke konklusjonen om hvorvidt både kompetansekravene og opptakskravene gir de effekter som her hevdes. Tvert imot vil jeg si at jeg to ganger tidligere her i dag har kunnet argumentere ganske solid for at vi nå ser mange positive trekk ved nettopp flere lærere med fordypning ute i Skole-Norge, og at masterutdanningen, kombinert med opptakskrav, virker statushevende og bidrar til å rekruttere flere dyktig elever, som dermed også øker gjennomstrømningen i lærerstudiet, og som gjør at vi nettopp når målet, nemlig at vi får flere ut fra lærerstudiene og inn i klasserommene, og som er med på å løfte norsk skole – fordi barna våre fortjener det.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg fikk et spørsmål fra representanten Marit Arnstad vedrørende lærernorm, kompetansekrav og opptakskrav. Regjeringspartiene og – den gangen – Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk en avtale som inneholdt både elementet lærernorm, som var viktig for Kristelig Folkeparti, og krav til faglig fordypning og opptakskrav, som var viktig for Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Den type tiltak kan ikke gjelde for bare ett år. Det er ikke slik at vi gjennomfører en lærernorm som skal gjelde for 2018, og så skulle vi gått tilbake på det. Når vi har inngått en avtale som innbefatter både lærernorm, opptakskrav og fordypningskrav, gjelder det fremover. Og det er selvsagt slik at Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene skal ha en god dialog om disse spørsmålene fremover, slik at vi sikrer god gjennomføring av lærernormen og de kravene vi har fått gjennomslag for. Dette gjelder fremover, det kan selvsagt ikke gjelde for bare ett år.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå prøvde statsråden å svare på noe, men jeg føler fortsatt at jeg vil trekke fram tre konkrete spørsmål: Hvordan få penger nok? Hvordan få videre- og etterutdanningsplasser nok? Hvordan få lærere nok?

Dette er litt for enkle og forhastede tiltak for et mye mer omfattende problem. Kristelig Folkepartis representant trakk fram flere interessante og gode forslag i sitt innlegg, men dessverre er ikke realiteten at det er disse vi har foran oss i dag. Jeg ser fram til, håper og forventer at vi kan jobbe mer med gode tiltak når det gjelder rekruttering – for å bedre utdanningene, bedre vilkårene og ikke minst lønn. Men dette blir en tøff kamp om midler, ikke bare her, men rundt omkring i kommunene i hele landet. Den kampen må vi faktisk stå til ansvar for etter vedtakene vi gjør i denne sal.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.