Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Siv Henriette Jacobsen (A) [12:11:02 ] (ordfører for saken):
Stortinget foretok i 2015 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
når det gjaldt regelverket for dekning av utgifter til pasientreiser.
Hensikten er at refusjonene skal bli de samme, uansett hvilken transportmåte
pasienten velger. Målet var å forbedre og forenkle ordningen til
beste for pasienten. For mange har endringen virket etter hensikten,
men langt fra for alle.
I altfor mange tilfeller venter
pasienten altfor lenge før drosjen kommer, eller før de får fly
hjem. På bakgrunn av denne erfaringen må de regionale helseforetakene
se nærmere på hvordan de planlegger, inngår og følger opp avtaler
om pasienttransport. Avtalene må sikre at pasienttransporttilbudet
ivaretas på en forsvarlig måte, bl.a. når det gjelder ventetid.
Videre må avtalen inneholde virkemidler for å sikre at transportørene
utfører sitt oppdrag i henhold til avtale. I tillegg ser vi at geografiske
forhold og den spredte bosettingen vi har her i landet, gir særskilte
utfordringer for de regionale helseforetakene. Dette krever lokalt
tilpassede løsninger.
På bakgrunn av dette viser flertallet
i komiteen til at det er god grunn til å foreta en bred gjennomgang
av både helseforetakenes anbudspraksis og organiseringen av pasientreiser
for å få til en ordning som fungerer bedre for pasientene.
Arbeidet med denne saken har vært
som å skrelle en løk: Det har kommet fram lag på lag med hjerteskjærende
historier som er til å gråte av. I altfor mange tilfeller svikter
rutinene også utover selve pasientreisen ved at pårørende eller
institusjonen ikke blir varslet når pasienten sendes hjem, gjerne
– i tillegg til å være syk – tynnkledd, forvirret og til rare tider
av døgnet. Én forteller at mannen hennes ble sendt hjem uten at
hun fikk beskjed, og uten at han hadde nøkkel. Han satt utenfor
huset i flere timer i minusgrader og døde kort tid senere. Sånn
kan vi ikke ha det. Vi kan heller ikke ha det slik at pasienttransporten
i seg selv rutinemessig skal være helseskadelig og en helsebelastning
for den syke, ved at man må vente lenge på en drosje som ikke kommer,
og på siste fly fordi det er billigere enn neste fly.
Vi har også fått høre om pasienter
som i et lengre forløp gang på gang stanger hodet mot et system
som ikke anerkjenner lokale forhold. Når de etter mye om og men
får overbevist en saksbehandler om at det er billigere å kjøre rundt
fjorden enn å ta hurtigbåt og taxi, må de starte på ny med neste
saksbehandler.
Jeg vil med det anbefale komiteens
tilråding til I, som opposisjonen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, står bak, og
komiteens tilråding til II og III, som hele komiteen står bak.
Kjersti Toppe (Sp) [12:14:37 ] : Vi føreslår at det må gjerast
ein brei gjennomgang av regelverket for pasientreiser, og at det
vert fremja sak til Stortinget med nødvendige tiltak for å forenkla
og forbetra ordninga. Eg er glad for at vi får fleirtal for dette
forslaget i dag.
Det er òg fleirtal for eit forslag
om å starta evalueringsprosessen av pasientreiseføreskrifta i august
2019. No vil det skje noko på dette området.
Det er eit overordna mål for helsetenesta
å skapa gode og likeverdige helsetenester for alle, uavhengig av kvar
ein bur. Da er det òg slik at nødvendig pasienttransport, som ein
skal få dekt av det offentlege på grunn av at ein er i ein slik
helsetilstand at ein skal få det dekt, må ein sjå på som ein utvida
del av behandlaransvaret. Da er det ikkje likegyldig korleis den
transporten skjer.
Vi har m.a. gjennom avsløringar
i media sett at det er store svakheiter i dagens system. Sjeldan
har eg fått så mange tilbakemeldingar frå folk ute – mange frå pårørande,
som er bekymra for korleis ein behandlar foreldra deira i helsevesenet,
men òg frå dei som køyrer pasientar, altså drosjesjåførar og frå
pasientane sjølve. Dette er noko som mange har negative erfaringar
med der ute, og som det er nødvendig at vi gjer noko med.
Det er òg kome negative tilbakemeldingar
om korleis ein skal få tilbake pengar. Det er ei byråkratisk ordning. Og
dette gjeld ikkje berre lang ventetid på drosje. Dette er ikkje
eit storbyfenomen, det er òg ein stor frustrasjon ute i distrikta.
Spesielt i Nord-Noreg er det lange ventetider fordi dei må venta
på det billigaste flyet om kvelden, og dei har hatt ei svært lang
reise før.
I debatten har nokon skulda på at
dette er taxiselskapa sitt ansvar, men det er ikkje så enkelt, for
det er helseføretaka som har ansvaret for pasientreiseordninga.
Da er det deira ansvar å sjå til at dette skjer på ein god måte.
Helseføretaka har vorte kritiserte
for sosial dumping fordi dei sette anboda så lågt. Så har også helseføretaka og
Pasientreiser eit ansvar, for dei legg opp til kjeding av turar,
samkøyring, som òg gjer at reisetida vert ekstremt mykje lengre.
Dette er snakk om sjuke pasientar, som mange har stor bekymring
for – som dei pårørande.
Eg er glad for at vi får fleirtal
for ein gjennomgang. Eg vil anbefala tilrådinga frå komiteen.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:17:45 ] : Norge er et langstrakt
land, og for å sikre likeverdige tjenester må vi sikre transport.
Vi kan aldri vedta oss vekk fra geografien som finnes, men vi kan
gjøre vårt for å hjelpe til fra Stortinget.
Jeg er så heldig at jeg har vokst
opp med mange sykehus kort reisevei fra der jeg bor, enkelt å nå
med kollektivtransport. Men historiene viser at også i storbyområdene
er pasienttransporten nå et problem. I Oslo var det en mann på 70
år med parkinson som måtte vente i to timer på taxien som skulle
kjøre ham hjem. Det er uakseptabelt og skal ikke skje i Norge.
Jeg har nylig kommet hjem fra besøk
i både Tromsø og Hammerfest, og det gjør inntrykk å snakke med folk som
kanskje må reise i dagevis for å få behandlingen de har krav på.
Irene fra Finnmark måtte reise i fem dager for å få en legetime
i Tromsø. Hvis vi har organisert pasientreisene våre sånn at noen
må reise i fem dager, er det systemet det er noe galt med, ikke
pasientene.
For dem som kan betale selv, er
det sjelden et problem. De som har penger, kan kjøpe billett til
tidligere fly, de kan betale for egen taxi. Men hva med alle dem som
ikke kan det? Forskjellene i Norge øker dramatisk med den sittende
regjeringen. Da er det ekstra viktig at det er et godt offentlig
og gratis tilbud til alle, som hjelper dem hjem til en rimelig tid.
Derfor er SV stolt av at vi er medforslagsstiller
til alle de tre viktige forslagene som blir vedtatt i dag: bred
gjennomgang av regelverket for pasientreiser, evaluering av pasientreiseforskriften
og at helseforetakene skal gå gjennom organiseringen.
Sveinung Stensland (H) [12:19:55 ] : Først av alt er jeg enig
i den kritikken som har fremkommet i de sakene vi så om drosjetransport.
Det er kommet frem en del helt uholdbare tilfeller der. Da er det
grunn til å minne om at her er det noen som har sagt de skal gjennomføre en
tjeneste, som ikke gjør det. Det opplever jeg nå er tatt tak i.
Og jeg tror hele Stortinget er enig i at det ikke er akseptabelt,
sånn som det har blitt gjort.
Dette er jo en diskusjon som også
gjaldt i saken om sykehusstruktur i Finnmark. Da snakket vi også
om pasienttransport. Jeg har ved flere anledninger tatt til orde nettopp
for at en spesielt må se på rutinene rundt dette med flybestillinger,
for det er ikke så bra hvis en må vente helt til det siste flyet,
hvis en f.eks. har hatt dagkirurgi tidlig på dagen. Så det har vi
også beskrevet tidligere.
Så synes jeg det som vi nå har blitt
enige om, forslagene til vedtak II og III, er en god fortsettelse
på dette. Jeg er kjent med at dette allerede har vært et tema, og
at dette kommer til å komme inn i oppdragsdokumentene til helseforetakene.
Alt i alt kan jeg betrygge hele Stortinget med at her jobbes det
for å få på plass bedre løsninger.
Samtidig må vi huske på at jo mer
penger en bruker på pasienttransport, jo mindre penger blir det
til pasientbehandling. I sørge-for-ansvaret til helseforetakene ligger
det jo å sørge for gode helsetjenester for alle og å få det beste
ut av de ressursene som er tilgjengelig. Det er også viktig å ha
med seg i denne diskusjonen.
Statsråd Bent Høie [12:21:43 ] : Regjeringen er opptatt av
at vi skal ha en god og velfungerende pasientreiseordning. Ordningen
er regulert gjennom en rekke krav i lov og forskrift. Min oppfatning
er at helseregionene tar denne delen av sitt ansvar på alvor, men
at det er kontinuerlig rom for forbedringer. Det har helseregionene
også fått innspill om, ikke minst fra brukerne og deres organisasjoner,
men også fra Riksrevisjonen.
Helseregionene må samtidig forholde
seg til regelverk for offentlige anskaffelser. Det medfører et kontinuerlig
arbeid både med gjennomføringen av anskaffelser og ikke minst med
oppfølgingen av inngåtte avtaler om å levere disse tjenestene til
helseforetakene.
Nytt regelverk for pasientreiser
trådte i kraft den 1. oktober 2016. Formålet med å endre regelverket
var å forenkle ordningen for brukerne, tilpasse regelverket til digitale
prosesser og legge til rette for en enklere og mer effektiv saksgang.
Pasientreiser opplyser at åtte av ti som søker refusjon elektronisk,
er fornøyd. Rettighetene og nivået på godtgjørelsen som er fastsatt
for pasienter ved deres reiser til og fra behandling, kan selvfølgelig
alltid diskuteres, men etter min mening ligger disse nå på et nivå
som sikrer at alle som trenger det, får nødvendig behandling.
Reisetid og ventetid er viktig for
pasientene til og fra behandling. Regelverket lager ingen spesifikke
føringer for hvor lang ventetid og reisetid pasientene må regne med,
f.eks. ved flyreiser. Her har behandleren et viktig ansvar gjennom
å gi nødvendig informasjon om behovet for tilrettelagt transport
når det rekvireres reise. Det har vært flere tilfeller der pasienter
har måttet vente lenge før drosje har kommet og hentet dem til behandling eller
etter behandling. Dette er veldig beklagelig, og det er nødt til
å håndteres av helseforetakene mot dem de har inngått avtale med.
Høsten 2017 ble det gjennomført
en nasjonal brukerundersøkelse om reise både med og uten rekvisisjon. Overordnet
viser resultatene at brukerne er fornøyd med dagens pasientreisetilbud,
og brukernes tilbakemelding vil selvfølgelig være en viktig del
av den gjennomgangen som Stortinget ønsker at man skal gjøre på dette
området.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Siv Henriette Jacobsen (A) [12:24:38 ] : Jeg er veldig overrasket
over at statsråden, med de historiene som har kommet fram her, og
med de opplysningene som er kommet fram i saken, sier at det ikke
er nødvendig med en gjennomgang av regelverket. Derfor vil jeg spørre helt
konkret: Hva vil statsråden gjøre for at spesialisthelsetjenesten
etablerer rutiner for å varsle pårørende eller institusjon om at
pasienten kommer hjem? Hva vil statsråden gjøre for at godkjent
reisemåte som er etablert, skal bli godkjent reisemåte neste gang
man bruker spesialisthelsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [12:25:18 ] : Stortinget kommer i dag trolig
til å vedta at vi skal ha en gjennomgang av dette området. Det kommer
jeg selvfølgelig til å følge opp.
Mitt inntrykk av mange av de enkeltsakene
som har vært oppe, er at det ikke nødvendigvis er regelverket det er
noe galt med, men at håndteringen av dette og manglende individuell
tilpasning har vært problemet. Så er noe av det også knyttet til
konsekvensene av at man har et regelverk for offentlige innkjøp,
som gjør at det er noen kriterier for hvilke leverandører man kan
velge, og hvilke prosesser som skal være for det. Så dette er nok
et område der vi må ha kontinuerlig forbedringsarbeid. Tilbakemeldingene
fra brukere gjennom jevnlige brukerundersøkelser er også veldig
viktig i det arbeidet.
Kjersti Toppe (Sp) [12:26:23 ] : Eg forstår statsråden slik
at han nærmast bagatelliserer denne saka ved å framstilla det som
enkeltsaker, og at ei brukarundersøking viser at dette er bra. Det
har kome tilbakemeldingar i årevis om at dette har vore eit kjempeproblem
i byar, slik som i Bergen og i Oslo. Det er ikkje berre eitt år,
men det har vore slik i år etter år. Det er mange som tar fri frå
jobben for å unngå at foreldra deira skal oppleva uverdigheita som
ein veit er ein risiko i dette systemet. No seier statsråden at
Stortinget gjer eit vedtak, men er det vilje hos statsråden til
å gå inn og sjå på dette? Er det forståing for at dette faktisk
er eit problem, og at det krev ei systemendring for å sikra at alle
pasientar kan vera trygge på at den transporten dei får, er forsvarleg?
Statsråd Bent Høie [12:27:22 ] : Det er mange problemstillinger
i denne saken, og jeg mener på ingen som helst måte å bagatellisere
dem. Det er også viktig å rydde litt mellom hva som er de ulike
problemstillingene. Det er helt riktig at i de store byene har det,
ikke minst i forbindelse med nye anbud på pasientreiser fra taxiselskapene,
vært problemer i oppstartsfasen. Jeg er veldig tydelig på at det
er det et ansvar for de to avtalepartene å rydde opp i. Jeg mener
det ikke er akseptabelt når det er inngått avtaler med leverandører
fra taxiselskapenes side, at de avtalene ikke blir fulgt opp, at
sjåførene og de ulike løyvehaverne åpenbart ikke deltar i det som
det er inngått kontrakter om, og at det går ut over pasientene.
Men erfaringene er at dette ofte går seg til over tid, når partene
får muligheten til å jobbe sammen.
Kjersti Toppe (Sp) [12:28:21 ] : Det er heilt rett at dette
går seg til, heilt til det kjem eit nytt anbod, og så er det på
‘an igjen. Det har eg registrert ved Haukeland sjukehus. Det kjem
regelmessig når det kjem eit nytt anbod. Då vert det igjen eit kjempeproblem,
og så kan det gå seg til. Men dette held jo ikkje. Det er ikkje
slik ein kan forventa at pasientreiseordninga skal fungera for skrøpelege
pasientar, som er heilt avhengige av at det skjer på ein ordentleg
måte.
Så er det også eit poeng her at
det er enkelte frå taxinæringa som nektar å levera inn anbod. Ein
vert skulda for sosial dumping fordi ein berre får lov til å leggja
inn anbod under eit bestemt prisnivå som helseføretaket set for
å spara pengar. Vil statsråden gå inn i og sjå på korleis anboda
vert gjennomførte, om det er noko i den kritikken? Vil han sjå på
dette med samkøyring, altså at helseføretaka sjølve forlengjer pasientreisene?
Vil det verta tatt opp i f.eks. oppdragsdokumenta?
Statsråd Bent Høie [12:29:26 ] : Dette henger sammen med det
arbeidet som gjøres i Samferdselsdepartementet knyttet til hele
systemet rundt taxinæringen. Dette er også en del av det som regulerer
hvilke muligheter helseforetakene har for f.eks. å gi egne tjenester
der de mener det er nødvendig.
Så synes jeg at det som er litt
spesielt i disse sakene, er at en opplever at det er inngått avtaler
med taxiselskaper, og når de ikke leverer i tråd med avtalen, rettes
kritikken mot Pasientreiser. Ikke minst har representanten Toppe
vært på banen der og kritisert Pasientreiser. Men jeg mener vi må
være veldig tydelig på at når en inngår den typen avtaler, må vi
forvente at de følges opp. Det er ikke akseptabelt å la det gå ut
over pasientene.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:30:39 ] : Å bli fraktet til og
fra behandling blir nesten som en del av helheten for å oppleve
god behandling, ikke minst når flere og flere behandlinger foregår
på dagtid og en får færre og færre innleggelser til behandling.
Noen pasientgrupper reiser også veldig mye fordi de har hyppige
behandlingsformer.
Tilbakemeldingene som en får, er
at noen pasientgrupper som har hyppige reiser, får store utgifter
de skal legge ut for den reisen de skal på. I tillegg er skjemaene som
de skal få refusjon gjennom, så kompliserte at de faktisk sliter
med å få pengene de egentlig har krav på.
Hva tenker statsråden om at vi har
gjort det så utilgjengelig, når de på en måte egentlig legger ut
for staten når de skal ha sin egen behandling?
Statsråd Bent Høie [12:31:44 ] : Dette er noe av det som den
nye ordningen virkelig har ført til en betydelig forbedring av.
Nå er det sånn at de aller fleste opererer innenfor en tillitsbasert
ordning, der en melder inn sitt krav og raskt får refusjon, uten
at en må samle på kvitteringer og sende brev, som igjen sendes med
trailere, som igjen skal behandles av en saksbehandler, osv., og det
går veldig lang tid før en får pengene tilbake igjen.
Noen kommer ikke inn under denne
forenklede ordningen fordi de har spesielle behov som må dekkes.
Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å forbedre også de løsningene
der, som fortsatt oppleves som kompliserte.
Hovedbildet er at dette er blitt
betydelig forbedret gjennom den digitaliseringen og tillitsbaserte
ordningen som vi har i dag, men jeg er helt enig i at det fortsatt er
behov for forbedringer for dem som er i unntaksordningen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet,
har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:33:00 ] : Jeg takker for denne debatten.
Det var egentlig på høy tid at Stortinget behandlet pasientreiseordningen.
Som det har blitt nevnt, ble et nytt regelverk satt i kraft 1. oktober
2016. Regelverket har fokus på forenkling, digitalisering og effektivisering
– og det må jo være et gode!
Jeg er glad for statsrådens presisering
av at dette er gjenstand for kontinuerlig overvåkning fra departementets
side. Det synes jeg er veldig bra, men det nye regelverket har ikke
fått virke tilstrekkelig. Man må bruke litt tid på å vurdere om
dette har hatt utilsiktede konsekvenser. Alle ordninger bør evalueres
etter en viss tid, men ett år er litt for liten tid til å vurdere
virkningene i det omfanget som representantforslaget legger opp
til. Man må selvfølgelig forsikre seg om at leverandører leverer
på det kvalitetsnivået man har etterspurt.
Så har jeg lyst til å si et par
ord om Finnmark. I tiden rundt regjeringsdannelsen hadde Venstre
et pågående arbeid, sammen med den daværende regjeringen, om spørsmålet
om Finnmark og spesielt om reiser fra Alta til Tromsø. Det førte
til en veldig god prosess som har forbedret pasientreiseordningen
mellom Alta og Tromsø i stor grad. Slik jeg nå forstår det, fungerer
det bra, men det synes i enkelte tilfeller å være slik at ordet
«forbedringspotensial» er et litt for mildt uttrykk. Så jeg håper
fortsatt statsråden følger med på forholdene i Finnmark, og spesielt
Alta.
Helt på tampen har jeg lyst til
å be representanten Wilkinson om en dokumentasjon på hvordan det
er mulig å bruke fem dager fra noe sted i Norge til Tromsø. Det
kan da umulig være regjeringens problem at noen velger å bruke så
lang tid, eller blir tvunget til å bruke så lang tid, for så vidt
jeg forstår, kan ikke dette være mulig.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.