Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 205 S (2017–2018), jf. Dokument 8:90 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:48]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Gina Knutson Barstad, Åsmund Aukrust, Ruth Grung og Per Espen Stoknes om vern av Øystesevassdraget (Innst. 205 S (2017–2018), jf. Dokument 8:90 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stefan Heggelund (H) [] (ordfører for saken): Øystesevassdraget ligger vakkert til i Hardanger, i et område der de aller fleste elver allerede er bygd ut. Derfor er dette en viktig sak, og jeg har lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken.

Som landskapselement i et område preget av villmark er Øystesevassdraget viktig. I tilknytning til vassdraget er det bl.a. flere rødlistede arter som trenger beskyttelse.

Den 28. august 2017 avslo Olje- og energidepartementet en søknad om tillatelse til å bygge Øystese kraftverk i nedre del av Øystesevassdraget. I tillegg avviste departementet en søknad om tillatelse til å overføre vann fra Vossadalsvatnet i øvre del av Øystesevassdraget til Svartevatn reguleringsmagasin i Samnangervassdraget. Da skrev departementet:

«Øystesevassdraget har særskilte kvaliteter knyttet til landskap og friluftsliv. Dette er verdier det er viktig å bevare. Etter en helhetlig vurdering har vi kommet til at begge søknadene avslås av hensyn til friluftsliv, landskap og biologisk mangfold».

Det var en klok vurdering.

I forbindelse med utarbeidelse av regjeringsplattform for den utvidede regjeringen ble det slått fast at Øystesevassdraget skal vernes, og i svar til komiteen har statsråden også bekreftet at dette er et arbeid som prioriteres. Vi er glade for det. Dette er en stor dag. Øystesevassdraget skal vernes.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg slutter meg til det meste av det som saksordføreren sa i sitt innlegg, for selv om vi stemmer forskjellig når vi skal votere i saken i ettermiddag, er det i realiteten små forskjeller mellom partiene i dagens behandling.

I det hele tatt er dette en veldig positiv sak. Øysteses særskilte kvaliteter skal vernes for alltid. Dette er et av de få gjenlevende vassdragene som går fra fjell til fjord. Det er nettopp denne unike kombinasjonen som gjør at det ikke holder å verne bare deler av vassdraget, men at vi trenger å verne det hele. Det er, som saksordføreren sa i sitt innlegg, mange rødlistearter i området, og vassdraget er viktig for friluftslivet, spesielt for dem som bor der.

Derfor var vi i Arbeiderpartiet veldig glade for at regjeringen i august sa nei til kraftutbygging, men vi mente dette ikke var nok. Man måtte få Øystese inn i verneplanen, slik at vassdraget kunne vernes en gang for alltid, og for at framtidige generasjoner kan få samme nytte av vassdraget som man har i dag.

Derfor fremmet vi, sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne, et representantforslag om å få Øystese inn i verneplanen. Det er et forslag vi skjønner de har skjelet til i regjeringsforhandlingene, for det har kommet inn i regjeringserklæringen, og dermed er det et veldig stort flertall bak det vedtaket som på et eller annet tidspunkt skal gjøres om å få Øystese inn i verneplanen.

Med dette tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er enig med flertallet i at Øystesevassdraget har særskilte kvaliteter knyttet til landskap og friluftsliv, og det faktum at Øystesevassdraget er ett av få uberørte vassdrag i Hordaland.

Senterpartiets utgangspunkt har vært å veie naturverninteressene opp mot lokale hensyn, interesser og ønsker. Lokalt er det støtte til utbygging av nedre del av vassdraget, men sterk motstand mot å bygge ut øvre del. Det er der de største verneverdiene ligger, og en utbygging i øvre del vil kunne virke negativt inn på mulighetene for utbygging i nedre del av vassdraget.

Historikken knyttet til vassdraget viser også at det i forbindelse med supplering av verneplanen i 2009 var svært ulike hensyn når det gjaldt både vern og utbygging. I Senterpartiets avveining mellom interessene står vi fast på vårt tidligere standpunkt om at det beste er vern av vassdragets øvre del, men ikke det nedre – altså delt vern – slik at den delen av vassdraget med reelt sett store verneinteresser ivaretas, mens den delen av vassdraget som går gjennom et kulturlandskap, ikke har de samme verneinteressene og dermed ikke bør tas inn i verneplanen for vassdrag.

Dette er godt i tråd med de vedtak som er gjort både i Kvam kommune og i Hordaland fylkeskommune, som begge peker på øvre del av vassdraget og dets særlig store verdi for friluftsinteressene. Det er et område som gir grunnlag for rekreasjon og friluftsaktiviteter for hele regionen. Nærmere 400 000 mennesker har i dag Bergsdalen og Kvamsfjella som sitt aller nærmeste friluftsområde.

Vi vet også at Hordaland har avstått mange vassdrag til kraftproduksjon, og de allmenne interessene for at ikke hele Øystesevassdraget skal bygges ut, er etter vår mening sterke og må balanseres opp mot kraftutbygging. Derfor vil vi gjennom dagens behandling foreslå og støtte at den øvre delen av vassdraget blir vernet og supplert inn i verneplanen.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Fra fjellene i Hardanger renner en elv ut i Hardangerfjorden, fra fjell til fjord. I tiår etter tiår har naturvernere kjempet for at elva skal få renne fritt til glede for naturen og kommende generasjoner. Snart kan de slippe jubelen løs og feire – feire at deres kamp er kronet med seier.

Den norske vassdragsnaturen er vår regnskog. Etter mange år med hardhendt kraftutbygging har vi et stort ansvar i å ta vare på mye av det vi har igjen. To tredjedeler av vassdragsnaturen er utbygd, men heldigvis har vi klart å verne nesten 400 vassdrag. Det er en av de største og viktigste naturvernseirene i dette landet.

Norsk miljøkamp har vært tett knyttet til pulsårene i landskapet – elvene som forbandt bygd og by, livsnervene i landet. Etter hvert som konfliktene ble større, vokste også erkjennelsen av viktigheten av å ta vare på noen av disse skattene framover.

I spørsmålet om vern av Øystese har nå alle partiene på Stortinget vært for vern i en eller annen form. Problemet er at vi ikke har vært det samtidig. Selv om vi ikke får flertall for vårt forslag om vern av Øystese her i dag, får vi egentlig det, for etter at vi la fram vårt forslag om vern av Øystese, har regjeringen slått fast at elva skal vernes.

Jeg skal ikke gjøre det til en vane – det er det ingen grunn til – men i dag synes jeg det er på sin plass å gratulere regjeringen med beslutningen om å verne hele Øystesevassdraget. Og jeg lover å spandere kaker og kaffe, kokt på vann fra Øysteseelva, på mine kollegaer i energi- og miljøkomiteen den dagen vi endelig slår fast at kraftutbyggerne bare kan gi opp tanken på utbygging i Øystesevassdraget.

– Så gratulerer til alle som har stått på for elva, for naturen i alle disse årene. De kan nå forberede den endelige seieren. Og gratulerer også til regjeringen, som nå forbereder det endelige vernevedtaket.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil få begynne med å takke saksordføraren – og ikkje minst takke representanten Haltbrekken for ein triveleg invitasjon til kaffi. Det ser eg fram til.

Eg ser òg fram til at vi skal få denne saka til behandling til hausten. Dette har jo ei forhistorie som går mange år tilbake, og der Kristeleg Folkeparti ved fleire høve har støtta forslag om å gå imot utbygging av dette vassdraget, men òg å pushe på for å få eit vern.

Nokre gonger taper ein saker i stortingssalen, men vinn dei seinare. I dag kjem forslaget som Kristeleg Folkeparti står bak i lag med store delar av opposisjonen, til å bli stemt ned, men statsråden har sagt at ein ønskjer å kome tilbake til Stortinget, og at dette er eit arbeid som er prioritert. Det ser eg fram til, for det er viktig for dei distrikta det handlar om, det er viktig for turinteressene i dette området, det er viktig fordi det er eit vassdrag som har nokre unike kvalitetar i eit distrikt der det er veldig få av vassdraga som renn heilt frå fjell og til fjord, utan å vere regulert.

Eg ser fram til at denne saka skal kome igjen, og eg er glad for at sjølv om Kristeleg Folkeparti blir stemt ned i salen i dag, har vi vunne saka på lengre sikt. Det er jo det som er det viktige.

Per Espen Stoknes (MDG) []: For miljøbevegelsen og for flere partier, inkludert Miljøpartiet De Grønne, har vern av Øystesevassdraget vært en viktig sak i mange år. Sjelden har jeg i min korte stortingstid hørt så mange glade innlegg etter hverandre som jeg nå nettopp har hørt. Jeg må bare slutte meg til dette med å rose regjeringen for at de har avslått søknadene om utbygging, og at det nå er slått fast i regjeringserklæringen at verneplanen for vassdrag skal suppleres med Øystesevassdraget.

Dette er en hardt vunnet seier for natur og friluftsliv. Det å sikre denne bevaringen av de unike naturverdiene betyr at dette viktige naturområdet i Bergens- og Hardangerregionen nå forblir uten tunge tekniske inngrep. Så til både statsråd Søviknes og også Venstre, som helt sikkert har vært en sterk pådriver her: Stor takk!

Men det har vært en lang kamp. Vassdraget har vært truet i lang tid. Saken var oppe under den rød-grønne regjeringen, og den var oppe i den forrige stortingsperioden, da min partikollega Rasmus Hansson var saksordfører i samme sak og forsøkte å få til et flertall, i samarbeid med SV og Venstre.

De siste årene har vi sett at interessen for store vannkraftutbygginger har økt. Felles for ganske mange av elvene som fortsatt renner fritt, er at det er relativt lite kraft å hente, samtidig som verneverdiene er store. Øystesevassdraget er en av de viktigste og mest verdifulle elvene som hittil ikke har fått vern, og det er et strålende eksempel på en elv der en utbygging ville smakt lite, men kostet mye. En utbygging ville produsert strøm som tilsvarer bare ca. 4 100 husstander. Til sammenligning vil Statoils nye havvindprosjekt i Østersjøen produsere strøm til 400 000 husstander, altså hundre ganger så mange.

Som medforslagsstiller i denne saken vil jeg understreke at Miljøpartiet De Grønne gjerne skulle fått på plass et stortingsvedtak om vern av Øystese her og nå. Selv om regjeringen har vedtatt at de planlegger å verne vassdraget, er vi – i likhet med de andre forslagsstillerne her – utålmodige etter å få vernet på plass. Så når forslaget likevel blir nedstemt her i dag, stoler vi på at saken uansett vil bli raskt fulgt opp av regjeringen, og at vi snart kan anse denne lange kampen om Øystesevassdraget som avsluttet – med et lykkelig utfall.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er gledelig å høre samstemtheten i denne sal i dag. Vi har hatt mange runder knyttet til vern av vassdrag. Vi har fire verneplaner som har vært behandlet i årene 1973–1993, og vi har hatt suppleringer i 2005 og 2009. Disse omtales som en samlet verneplan for vassdrag. Totalt er det 389 vassdrag og vassdragsavsnitt, som utgjør et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur.

Som referert av saksordføreren avslo jeg 28. august i fjor utbygging av både øvre og nedre del av Øystesevassdraget. I regjeringens plattform, som referert, framgår det at man nå vil supplere verneplanen for vassdrag med Øystesevassdraget.

Jeg har satt i gang arbeidet med sikte på å supplere verneplanen for vassdrag med Øystesevassdraget og i første omgang bedt NVE om en oppdatert vurdering av vernegrunnlaget for vassdraget, bl.a. i lys av ny informasjon som kom fram i forbindelse med konsesjonsbehandling av vannkraftanleggene som var omsøkt i vassdraget. Vi skal ha en skikkelig saksbehandling av et verneforslag, og jeg legger opp til at proposisjonen om vern av Øystesevassdraget blir fremmet så snart som mulig for Stortinget. Dette vil være en prioritert oppgave høsten 2018.

Senterpartiet ønsker kun å verne øvre del, og jeg vil i den forbindelse peke på at det er verdier også i nedre del av vassdraget som kvalifiserer for innlemmelse i verneplanen for vassdrag. Begrunnelsen for å avslå søknaden om utbygging av nedre del var knyttet til fossesprøytsonen og bekkekløften i Ørredalsfossen, som har stor verdi, og at en utbygging vil kunne medføre fare for at noen av de mest fuktavhengige og sårbare artene der vil bli redusert eller kunne forsvinne. Vi argumenterte også med at selve vannstrengen anses som urørt fra fjell til fjord, og dette ble tillagt vekt i avslaget.

Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget med en proposisjon så snart som mulig knyttet til vern av Øystesevassdraget, og tar gjerne del i både kaffe og kaker fra representanten Lars Haltbrekken når vi måtte være i mål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Dette trodde jeg aldri jeg skulle komme til å si, men i dag snakker statsråd Søviknes som en skikkelig naturverner. Takk for det! Invitasjonen til kake og kaffe, kokt på vann fra Øystesevassdraget, gjelder selvsagt også statsråden.

Jeg har likevel ett spørsmål. Jeg hadde et spørsmål i spørretimen i går til statsråden om de naturundersøkelsene som er gjort av utbyggere i Øystesevassdraget, men også andre vassdragssaker som vi har sett har vært for mangelfulle, og der man har vært avhengig av at frivillige organisasjoner har gått inn. Jeg synes de svarene jeg fikk i går, var litt vage. Derfor ønsker jeg å høre litt mer fra statsråden om hva han tenker å gjøre for å sikre at disse naturkartleggingene blir så gode som mulig før beslutningen tas.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er klare krav til utredninger, ikke minst konsekvensutredninger og kartlegging av biologisk mangfold, når man søker om utbygging av norske vassdrag.

Det er viktig samtidig å ha et perspektiv på at kostnadene knyttet til utredningsplikt, konsesjonssøknader, må stå i forhold til det tiltaket som skal iverksettes. Det har vært diskusjon om dette, og det er viktig fra vår side at NVE i sitt arbeid med de ulike miljøene, selskapene som gjør denne type kartlegginger, bidrar til økt kunnskap. Så er det til slutt tiltakshaveren, søkeren, som er ansvarlig for å oppfylle utredningsplikten og bidra til at vi har et godt nok beslutningsgrunnlag, som kan brukes både av NVE og til slutt av Olje- og energidepartementet i de sakene som blir påklagd til oss.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og vil bare si at jeg ser fram til kaffe og kake også med statsråden og det endelige vernevedtaket for Øystese. Tusen takk!

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Presidenten vil si at selv om en nesten kan bli kaffetørst av å høre på debatten i sak nr. 1, går vi nå videre til sak nr. 2. (Munterhet i salen.)