Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 212 S (2017–2018), jf. Dokument 8:121 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:53:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl, Steinar Ness og Siv Mossleth om en demokrati- og ledelsesreform i offentlige sykehus med innføring av tillitsbasert, stedlig ledelse (Innst. 212 S (2017–2018), jf. Dokument 8:121 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar gruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Denne saken er blitt fremmet med ønske om en reform av sykehusvesenet. Det ser ikke flertallet i komiteen behov for, men vi har likevel hatt en nyttig runde om dette. Skillelinjene mellom partiene i komiteen går mellom dem som støtter dagens styringsmodell, og dem som ikke støtter den. Slik sett følger denne saken et ganske forutsigbart spor.

Men det komiteen er enig om, stadfester det vi også vedtok i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan: at stedlig ledelse skal være hovedregelen i norske sykehus. Samtidig er også innstillingen fra komiteen helt enstemmig om at det er avgjørende viktig med god ledelse for å få enda bedre helsetjenester i Norge. Betydningen av god ledelse er undervurdert, både på golvet, på mellomledernivå og lenger opp, og derfor er det nyttig at Stortinget tar tak i denne typen spørsmål.

Når det da ikke er flertall for en tillitsbasert ledelsesreform i helsetjenesten, betyr ikke det at komiteen ikke er opptatt av stedlig ledelse. Vi mener også at gode arbeidsforhold og god ledelse skal ligge til grunn for hvordan en driver sykehuset, slik at ansatte ønsker å jobbe i helsetjenestene våre. Dette krever en mer systematisk satsing på utvikling av gode ledere, og jeg er glad for at alle partiene på Stortinget anerkjenner det.

Samtidig er jeg av den oppfatning at det er mest effektivt å fatte beslutninger nærmest mulig der hvor arbeidet blir gjort. Det sparer både tid og byråkrati, og det gjør også at en får bedre lokal tilpasning og gir større smidighet og omstillingsvilje.

Slik sett er Stortinget enig om det meste, men ikke om den overordnede organiseringen av helsetjenesten. Det er også en litt forskjellig oppfatning av i hvor stor grad statsråden har fulgt opp dette med stedlig ledelse, og der er det et stort flertall i komiteen som stiller seg bak regjeringens vurdering av at dette er fulgt opp i tråd med det Stortinget vedtok i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Ingen av forslagene som er fremmet i Dokument 8-forslaget, blir i dag vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) []: Sykehusene våre er til for pasientene. Der skal pasientene bli møtt på en god måte og få god behandling. Alle vi som er helsepolitikere, vet at engasjementet i og rundt våre sykehus er stort over hele landet. Noen steder er det vel stort for blodpumpas del. For eksempel i min egen region er det stadig høylytte diskusjoner og ofte også konflikter.

Det er klart at å ha en stedlig ledelse kan løse dette, men det er ikke alltid slik. Under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan var det et enstemmig storting som var opptatt av at stedlig ledelse måtte være hovedregelen. Arbeiderpartiet mener at det var, og at det fortsatt er, gode argumenter for det. Jeg skal være helt ærlig: Stedlig ledelse i seg selv vil ikke bidra til at alle problemene løser seg over natten. Vi må være forberedt på og forvente at sykehusene hele tiden omstiller seg, og at det er stort engasjement omkring det. Denne omstillingen bør etter mitt syn bygge på et likeverdig samarbeid, hvor man utfordrer hverandre – ledelse, ansatte og andre organisasjoner som hører til i det demokratiet som utgjør et sykehus – hvor man lytter til hverandre, samarbeider og mot slutten av dagen, når beslutningene er tatt, stiller opp for hverandre.

For å få til det påligger det de regionale helseforetakene et betydelig ansvar. I foretak med flere sykehus under samme organisasjon kan det også fungere godt. Arbeiderpartiet mener det ikke bør være Stortingets oppgave å pålegge sykehus en annen måte å drive på, ved å kreve ny struktur der organisasjonsdemokratiet fungerer. Endringer for endringens skyld har aldri vært godt mottatt i store og komplekse organisasjoner som sykehusene våre, der hvor ledelsen, de ansatte og pasientene skal ha tillit til hverandre for å drive godt og samvirke godt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av leiing av norske sjukehus. Vi meiner at norske sjukehus treng ei demokrati- og leiingsreform, og vi har levert inn fleire forslag om dette òg tidlegare. For å få til ei slik demokrati- og leiingsreform i norske sjukehus krevst det endring i både leiing, organisering og finansiering. Vi meiner at ei slik reform må starta med innføring av stadleg leiing. Det er veldig enkelt, og det har eigentleg Stortinget gjort, men det er ikkje gjennomført ute i tenestene.

I dag er det stor variasjon med omsyn til i kva grad stadleg leiing er innført, og kva ansvar ein stadleg leiar på sjukehuset har. Vi har fått Stortingets utgreiingsseksjon til å gjennomgå dette, og dette er lagt ved representantforslaget vårt og viser at det er stor variasjon. Vi kan ikkje seia at stadleg leiing er hovudregelen når heile regionale helseføretak lèt vera å innføra stadleg leiing på sjukehusa sine og lagar ein slags ny variant der dei seier at klinikkleiinga òg har eit plassansvar. Det var ikkje dette Stortinget vedtok ved behandlinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan, det var ikkje dette som dei politiske talspersonane for partia sa i media skulle koma som eit krav då Stortinget behandla Nasjonal helse- og sjukehusplan.

Senterpartiet har eit klart forslag om kva stadleg leiing skal bety. Vi meiner at ein stadleg leiar skal ha ansvar for drifta av heile sjukehuset. Voss sjukehus, som vert dratt fram av helseministeren som eit sjukehus som ein kan læra mykje av, har ein stadleg leiar, som er Senterpartiets modell, som har ansvar for heile sjukehusdrifta, og dei har gode resultat. Det er òg grunnen til at dei står fram som eit robust lokalsjukehus.

Ein stadleg leiar er synleg i sjukehusmiljøet, er tilgjengeleg for dei tilsette, har ansvar for dagleg drift og er den som legg til rette for tillitsbaserte og sterke faglege fellesskap og leiarskap, det som elles er honnørord frå denne talarstolen.

Stadleg leiing er altså ikkje hovudregelen, trass i Stortingets vedtak, så vi vil ha ein omkamp om det. Vi føreslår ikkje at det absolutt skal vera Senterpartiets modell, men det skal vera ein stadleg leiar, slik ein del andre helseføretak, f.eks. Vestre Viken, har innført. Difor føreslår vi dette igjen.

Med dette tek eg opp forslaga vi er med på.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Målet med helsevesenet er et best mulig tilbud til pasientene våre. Skal det bli bra, må man ha gode ansatte, og for at gode ansatte skal kunne gjøre sitt, trenger de god ledelse.

Jeg er glad for at hele komiteen har sagt seg enig i at det mest effektive er å fatte beslutninger nærmest mulig der arbeidet gjøres. Da kan man se de lokale behovene, man kan lytte til folk, og det blir raske og smidige beslutninger som er til det beste for behandlingstilbudet og til det beste for sykehuset.

Det vil også stoppe mye av den veldig viktige frustrasjonen som kommer fram i dag. Vi i SV blir kontaktet av helsefagarbeidere – spesielt sykepleiere, men også noen leger – som er veldig frustrert over at de, når de ønsker små endringer som kan gi store forbedringer på avdelinger, må gjennom ledd på ledd på ledd på ledd for å komme opp til en ledelse som kan fatte et vedtak.

Vi var på et sykehus der alt de ønsket, var å få på plass noen bordlamper. Det var én leder på den ene avdelingen som bare brøt regelverket og bestemte det selv. Han gjennomførte stedlig ledelse mot det som egentlig var reglene på sykehuset. De andre som fulgte reglene, søkte, og nesten ett år senere har det ennå ikke skjedd noe på disse avdelingene.

På mandag var jeg på UNN i Tromsø. Der har de gjennomført denne stedlige ledelsen som flertallet i dag skryter av, og som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV ikke er enig i at oppfyller kravet. På UNN forteller tillitsvalgte oss at ja, det er ledere på lokale avdelinger, men de har ingen myndighet. De kan ikke vedta noe eller gjøre noe – det er ikke beslutninger som tas nærmest mulig pasientene og der arbeidet gjøres. De er nærmest å forstå som nikkedukker, selv om det i hvert fall er godt at de har bedre relasjoner med sine ansatte og kan bidra til å styre det.

Men det er store mangler ved situasjonen slik den er i dag. Hvis vi ønsker omstillingsvilje og smidighet i sykehusene våre, må beslutningene tas nærmest mulig der arbeidet gjøres. Det er det Fagforbundet, Sykepleierforbundet og andre viktige som gjør jobben i helsevesenet, ber om.

Derfor er jeg stolt over at SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti står sammen om et mer effektivt helsevesen som tar beslutninger der de skal tas. Vi ønsker å gjennomføre virkelig stedlig ledelse ved våre sykehus.

Statsråd Bent Høie []: Ledelse, arbeidsmiljø, åpenhet og tillit har stor betydning både for den enkeltes arbeidssituasjon og – ikke minst når det er snakk om helsetjenesten – for kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette er et viktig område for meg, og jeg har som helseminister ved flere anledninger bedt om en forsterket innsats fra helseforetakene når det gjelder både arbeidsmiljø og tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Det er min vurdering at stedlig ledelse er ett av flere tiltak i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet og øke pasientsikkerheten. Så er det sånn at god ledelse kan ikke vedtas, det må utvikles og arbeides med over tid.

Jeg vil vise til stortingsbehandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan for 2016–2019, hvor følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i foretaksmøtet til de regionale helseforetakene 4. mai 2016. I foretaksmøtet understreket jeg at vedtaket tilrettela for fleksibilitet i helseforetakene til å etablere ledelsesmodeller tilpasset de lokale behovene. Kravet om stedlig ledelse er f.eks. ikke til hinder for bruk av tverrgående klinikker, men forutsetter at det er ledere på de ulike geografiske lokasjonene med fullmakt til å utøve stedlig ledelse. Dette er også i tråd med merknaden fra flertallet i forbindelse med det som Stortinget vedtok.

Jeg har vært tydelig på at helseforetakene må sikre en organisering som oppfyller lovens krav til enhetlig ledelse. Dette innebærer bl.a. at alle ansatte i sykehuset skal vite hvem som er deres nærmeste leder. Dette er viktig, spesielt i omstillingsprosesser. Endring av strukturer skal skje i samarbeid og i god dialog med ansatte og deres organisasjoner. Et av de viktige målene med stedlig ledelse er å bidra til god kommunikasjon og samhandling innad i sykehuset og mellom sykehus i et område og kommunene og andre som har interesser mot sykehuset.

Jeg vil avslutningsvis avkrefte det som påstås av dem som fremmet forslaget, at vedtaket om stedlig ledelse ikke er fulgt opp. I årlig melding for 2016 rapporterte de regionale helseforetakene om at alle helseforetakene har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak. Rapporteringen viser også hvordan helseforetakene har etablert stedlig ledelse i sine sykehus. Dette gjelder også for Helse Møre og Romsdal helseforetak.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ifølgje Medbestemmelsesbarometeret, som undersøkjer trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv, for dei to siste åra kjem det fram at eit fleirtal meiner at norsk arbeidsliv bevegar seg i autoritær retning, at ein har mindre å seia på arbeidsplassen sin. Dei som rapporterer om dette aller mest, er tilsette i staten. Dei meiner dette sterkare enn dei på arbeidsplassar med utanlandske arbeidsgjevarar. I staten er sjukehusa.

Er desse tilbakemeldingane om at arbeidslivet vert opplevd som meir autoritært i staten, på norske sjukehus, noko som statsråden er opptatt av, òg med tanke på den sjukehusstreiken som vi hadde for to år sidan?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er veldig opptatt av at en skal ha åpenhet og god dialog i sykehusene våre, ikke minst mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Dette er derfor et tema som jeg jevnlig tar opp med både styrene og lederne i foretakene. Vi har også tatt initiativ til det som gjennomføres nå: en samlet undersøkelse av disse forholdene i alle sykehusene. Det vil gi oss en mye bedre oversikt over hva som faktisk er situasjonen, og som også er mye mer sammenlignbart over tid, nettopp som et utgangspunkt og en oppfølging etter noen av de oppdragene som jeg har gitt på dette området til helseregionene. Jeg er også veldig tydelig overfor ledere på alle nivå på at det å legge til rette for at de tillitsvalgte får gode arbeidsforhold, og at det å være tillitsvalgt blir sett på noe som fremmer karriere, og ikke hindrer karriere, er helt avgjørende for at vi skal ivareta og videreutvikle den gode ledelsesmodellen som vi har i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var jo gjort vedtak i Nasjonal helse- og sjukehusplan om at stadleg leiing skal vera hovudregelen. Så er vi ueinige i om vedtaket er følgt opp. Eg meiner det ikkje er følgt opp, slik eg oppfattar det som Stortinget uttaler om det, mens statsråden og regjeringspartia meiner at dette er følgt opp.

Kva konsekvensar har vedtaket fått? Er det nokon sjukehus som helst som har innført stadleg leiing etter Stortingets vedtak? Vi veit at Helse Møre og Romsdal gjorde vedtak same dag som vi vedtok det, med at dei skulle ha ei klinikkleiing med ein eller annan slags plassfunksjon. Men det er jo ikkje etter mitt syn det som Stortinget vedtok. Men er det nokon sjukehus som dette vedtaket har fått konsekvensar for? Venstre sa til og med at det var deira krav for å gå med på den einigheita som ein fekk om Nasjonal helse- og sjukehusplan. Da bør det jo ha ført til nokre endringar der ute. Kor er dei?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er en rekke sykehus som har fått dette etter det vedtaket som representanten viste til, f.eks. Volda sjukehus og Molde sjukehus i Helse Møre og Romsdal. Så er det slik at vi kan fortsette denne diskusjonen, den har vi hatt flere ganger, men jeg må igjen minne representanten om at Senterpartiets forslag om stedlig ledelse i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan ble nedstemt. Det forslaget som ble vedtatt, var et forslag som er helt i tråd med det som jeg redegjorte for i min innledning, og som jeg også hørte at representanten Kjerkol fra Arbeiderpartiet gjenga på en god måte, nemlig at dette prinsippet skal håndteres også med en fleksibilitet lokalt, slik at en får lokale tilpasninger. Det var også det som stortingsflertallet ga føringer for, og som Senterpartiet var uenig i den gangen. Men Senterpartiet ble den gangen nedstemt, og de ser ut til å bli nedstemt også i dag.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg skal ikkje plaga med fleire replikkar, men eg er klar over at forslaget vårt vart nedstemt – det er ikkje det vi tar opp igjen no, i forslag nr. 1. No gjeld det stadleg leiing, som òg Stortinget vedtok den gongen.

Eg spurde om det er nokon sjukehus som har fått stadleg leiing etter stortingsvedtaket om Nasjonal helse- og sjukehusplan. Da må eg berre spørja igjen: Svarar statsråden at Volda sjukehus har fått stadleg leiing, og at Molde sjukehus har fått stadleg leiing? Er det dei to sjukehusa som har fått stadleg leiing etter at Stortinget fatta sitt vedtak?

Statsråd Bent Høie []: Nei, det er flere, men jeg kan ikke på stående fot ramse dem opp, men siden representanten er veldig opptatt av om denne problemstillingen gjelder spesielt for Møre og Romsdal, syntes jeg det var naturlig å nevne de to som eksempler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.