Stortinget - Møte tirsdag den 15. mai 2018

Dato: 15.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:37]

Redegjørelse av helseministeren om ambulansefly i nord (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Talere

Statsråd Bent Høie []: Ambulanseflyene er en viktig del av helseberedskapen i Norge. Spesielt i Nord-Norge er denne tjenesten avgjørende for at folk skal føle seg trygge på å få nødvendig helsehjelp. Jeg ser derfor svært alvorlig på den situasjonen som har oppstått.

Natt til lørdag 28. april sto alle ambulanseflyene på bakken, og i tiden etter det har det i perioder vært redusert ambulanseflyberedskap, særlig i Finnmark. Dette er en vanskelig periode. Samtidig viser helsetjenesten seg fra sin beste side. Det er mobilisert både personell og ekstra ressurser for å finne løsninger som på best mulig måte ivaretar befolkningens trygghet. Dette gjelder alle aktører. Selv om situasjonen har vært krevende for helsetjenesten og dem som jobber der, og at enkelte pasienter har opplevd å måtte vente, har ikke dette til nå fått alvorlige konsekvenser for liv og helse. Jeg vil takke alle som står på når slike ekstraordinære situasjoner oppstår.

Helseforetaket Luftambulansetjenesten har det overordnede ansvaret for all luftambulanse i Norge. Foretaket eies av de fire regionale helseforetakene. Den situasjonen som nå har oppstått, er særskilt fulgt opp av Helse Nord på vegne av disse. Det er også denne regionen som har fått de største beredskapsmessige utfordringene. Selve anskaffelsesprosessen ble i sin tid ledet fra Helse Midt-Norge, som hadde styreleder den gangen. Som eier av de regionale helseforetakene og øverste ansvarlig har jeg hatt tett dialog med Helse Nord, og gjennom dem også med Luftambulansetjenesten. Jeg har vært i Bodø og Tromsø og blitt orientert om hvordan de som er ansvarlige for å utføre tjenestene, planlegger å håndtere beredskapen framover, og jeg har møtt dem som står midt oppi situasjonen.

Det er etablert et rapporteringsregime der det daglig sendes rapporter om beredskapssituasjonen ved flybasene i helseregionene, bl.a. til departementet, Helsedirektoratet og fylkesmennene.

Helse- og omsorgsdepartementet ba mandag 7. mai Helsedirektoratet om å kontakte Forsvaret for å få helikopterbistand. Helsedirektoratet anmodet da Forsvarets operative hovedkvarter om dette på ordinær måte og i tråd med etablert avtale. Forsvaret satte inn to bemannede helikoptre i Finnmark i forrige uke.

Helse Nord har, slik jeg har bedt om, utarbeidet en plan med tiltak, både på kort og på lang sikt. Den inneholder flere kompenserende tiltak som kan iverksettes ved bortfall av ambulansefly. Planen må nødvendigvis videreutvikles og oppdateres etter hvert som situasjonen utvikler seg, ikke minst hvis det skjer endringer i Lufttransport AS’ evne til å levere tjenester.

Hovedelementene i planen er:

  • I tillegg til de to nevnte helikoptrene fra Forsvaret er det leid inn ett ekstra fly fra Babcock. Babcock vil også kunne tilby et jetfly til oppdrag i Norge fra neste uke, hvis det blir behov.

  • Det er også satt i verk tiltak for å styrke bemanningen på AMK-sentralen og flykoordineringssentralen i Tromsø og tiltak for å styrke den akuttmedisinske beredskapen lokalt.

  • Det er mobilisert ressurser som styrker den øvrige ambulansetjenesten, og det er anmodet om at alternative ambulanseressurser benyttes når det er forsvarlig og mulig.

  • Det blir løpende vurdert hvordan man disponerer de totale luftambulanseressursene som er til rådighet. Dette er i tråd med praksis som er etablert når det i perioder er svekket beredskap i deler av den akuttmedisinske kjeden, f.eks. når dårlig vær gjør det vanskelig å fly.

  • Lufttransport har igangsatt tiltak for å bedre tilgangen på piloter i tiden framover. Ti–tolv nye piloter vil være klare for tjeneste i juni/juli.

  • Fra 1. juni i år iverksettes ny kontrakt for ambulansehelikoptrene. Det gir mulighet for å sette inn ytterligere to reservehelikoptre i drift utover den ordinære beredskapen.

  • Luftambulansetjenesten har i sin mer langsiktige plan også sett på mulighetene for innleie av flere fly fra eksterne leverandører, herunder har de også pekt på muligheten for at Babcock kan overta ansvaret for enkelte baser før l. juli 2019 – dette hvis Lufttransport ikke evner å levere tilstrekkelige tjenester ut deres avtaleperiode.

Siste situasjonsrapport tilsier at beredskapen er redusert også i dag, men at den bedrer seg utover i uka. I dag er fire av ni fly i beredskap hele dagen, mens to er i beredskap deler av dagen. I morgen forventes seks av ni fly å være i beredskap hele dagen, mens to er i beredskap store deler av dagen. Etter dette er det foreløpig ingen kjente utmeldinger kommende uke. Beredskapssituasjonen må også ses i sammenheng med at det er satt inn ekstra ressurser, som nevnt ovenfor.

Med Norges geografi og bosettingsmønster er Luftambulansetjenesten sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom eller skade. Tjenesten skal bidra til likeverdige helsetjenestetilbud og er en forutsetning for at pasienter skal kunne dra nytte av moderne behandlingstilbud ved tidskritiske tilstander når det er lang avstand til sykehus. I Nord-Norge, særlig i Finnmark, er ambulanseflyene en viktig beredskapsressurs som utfører et stort antall øyeblikkelig hjelp-oppdrag, ofte med høy hastegrad. Ambulanseflyene har den fordelen at de er mindre sårbare for krevende værforhold enn helikoptrene er.

Ambulanseflyene har også en viktig rolle i å sikre transport mellom sykehus når det er behov for det. 35 pst. av oppdragene ambulanseflyene har, er planlagte tilbakeføringer av pasienter som har fått spesialisert behandling. Det er denne type oppdrag som nedprioriteres når fly står på bakken og andre oppdrag haster.

Luftambulansetjenesten har per i dag 13 ambulansehelikoptre, som blir operert fra 12 baser, og 9 ambulansefly, som blir operert fra 7 baser. Det er også en avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om at redningshelikoptrene kan benyttes til luftambulanseoppdrag. Samtlige fartøy er utstyrt med avansert medisinsk overvåknings- og behandlingsutstyr. Det gjør det mulig med medisinsk intervensjon på stedet og intensivbehandling under transport.

Hvert år assisteres om lag 20 000 pasienter av Luftambulansetjenesten. Nesten halvparten transporteres med ambulansefly. Av disse transportene er, som nevnt, 35 pst. såkalte tilbakeføringsoppdrag.

Luftambulansetjenesten er et viktig supplement til den lokale akuttmedisinske beredskapen, som er legevakt og bil- og båtambulansetjenesten. I Norge løses nær 98 pst. av alle syketransporter med bilambulanser. Luftambulansetjenesten løser om lag 2 pst. av oppdragene, men står for en klart større andel i Nord-Norge og spesielt i Finnmark.

Da den nasjonale luftambulansetjenesten ble etablert i 1988, ble det bestemt at den operative delen av tjenesten, altså det å drifte tjenestens helikoptre og fly, skulle kjøpes inn gjennom offentlig anbud med reell konkurranse. Etter helseforetaksreformen i 2012 ble sørge for-ansvaret overført til de regionale helseforetakene. Det ble etablerte et felles datterselskap i 2004, nå organisert som et helseforetak: Luftambulansetjenesten HF. Luftambulansetjenesten inngår kontrakter med private selskaper om fly- og helikoptertjenestene.

Fly- og helikopterkontraktene inngås etter ordinære anbudsprosesser. I siste anbudsrunde hadde kontraktene en varighet på seks år, med opsjon for forlenging i inntil fem år for fly og fire år for helikopter. Når anbud gjennomføres med jevne mellomrom, bidrar dette til fornyelse av flyflåten og hevet kvalitet. Dette er et gode for befolkningen.

Siden etableringen av foretaket i 2004 har Luftambulansetjenesten gjennomført til sammen fem anskaffelser av luftambulansetjenester, inkludert avtalen det nå er debatt om. Dette har vært kontrakter hvor det er snakk om betydelige beløp, uten at anskaffelsene har medført klager til Klagenemnda for offentlige anskaffelser og uten rettslige forføyninger. Det har ikke vært stilt krav om virksomhetsoverdragelse ved noen av disse anskaffelsene.

Fram til 1994 var det flere operatører i tjenesten. I 1994 ble Mørefly eneoperatør etter anbudskonkurranse. Mørefly ble fusjonert med Lufttransport i 1995, og navnet ble da «Lufttransport». Lufttransport fikk operatøransvaret også i kontraktsperiodene fra 2001 til 2009. Konkurransen har vært noe begrenset. I 2009 la Norsk Luftambulanse inn anbud på noen baser, men ikke hele tjenesten.

Arbeidet med å anskaffe nye ambulanseflytjenester startet høsten 2015, først ved å kartlegge dagens tjeneste og finne ut hva tjenesten hadde behov for. Sammen med Sykehusinnkjøp – den gang HINAS – etablerte Luftambulansetjenesten en felles prosjektledelse. Det ble utarbeidet et eget strategidokument for anskaffelsen der flere alternative løsninger ble belyst. Strategidokumentet ble så sendt på bred høring til nesten 500 instanser og samfunnsinteressenter i februar 2016. Det kom 44 innspill og 27 høringssvar.

De regionale helseforetakene vedtok 14. november 2016 et revidert strategidokument for ambulanseflytjenesten, der dagens fly- og basestruktur ble lagt til grunn for anskaffelse av ambulanseflytjenester med virkning fra 1. juli 2019. Anbud og anbudskriterier ble utarbeidet i tråd med vedtatt strategiplan. Også dette arbeidet involverte mange interessenter: Luftambulansetjenesten og Sykehusinnkjøp, representanter for tjenestens sykepleiere og leger samt vernetjenesten. Det ble gjennomført tre evalueringsrunder og to forhandlingsmøter. I løpet av forhandlingene ble tilbudt kvalitet forbedret, og prisen ble redusert. Det var totalt 367 krav i konkurransegrunnlaget, og tilbudene ble rangert etter 95 av dem. De øvrige var obligatoriske krav og krav som skal oppfylles i kontraktsperioden.

På bakgrunn av kontraktens samlede verdi ønsket de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene å innhente en særskilt fullmakt fra sine styrer før kontrakt ble inngått. Det ble utarbeidet en felles styresak i mai 2017, der hvert av styrene ble bedt om å gi fullmakt til sin administrerende direktør innenfor rammene som ble skissert i styresaken. I styresaken ble det opplyst om gjennomføringen av anbudsprosessen, og at det var to tilbydere med to tilbud hver som konkurrerte mot hverandre. Videre ble det gitt en orientering om hvilke kvalitetskrav som var lagt til grunn. Det ble også gitt estimat for kostnadene i den nye kontrakten.

Tildeling av kontrakt ble besluttet og offentliggjort i juni 2017. Lufttransport, som tapte anbudskonkurransen, klagde på tildelingen og varslet at de vurderte å begjære midlertidig forføyning. I tråd med regelverket og god forretningsskikk ble derfor kontraktsignering utsatt. Lufttransport unnlot imidlertid å begjære midlertidig forføyning og klagde heller ikke til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Det er ikke grunnlag for å hevde annet enn at konkurransen er gjennomført i tråd med grunnprinsippene i anskaffelsesregelverket: konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet.

Etter at anskaffelsesprosessen var sluttført, etablerte Luftambulansetjenesten et mottaksprosjekt med en dedikert prosjektleder som skal følge opp Babcock fram til oppstart. Det er også etablert et samarbeidsorgan med representanter for de viktigste interessentene.

Babcock arbeider nå med å etablere et norsk selskap for tjenestene som skal leveres gjennom avtalen med Luftambulansetjenesten. Babcock vil også gjennomføre vedlikehold av ambulanseflyene i Nord-Norge, og de ser på mulighetene for å gjøre dette i Tromsø, som i dag. I tillegg vil de ha noe desentralisert vedlikehold på basene. Eierkonsernet er i dag operatør for luftambulansetjenesten i en rekke land, herunder Sverige og Finland.

Babcock har lagt fram en detaljert framdriftsplan og har en prosjektleder i full stilling for å ivareta forberedelsene. I nåværende kontrakt er også dagens operatør, Lufttransport, pålagt å bidra til en sømløs overgang til ny kontrakt. Det er viktig at Lufttransport er seg bevisst dette ansvaret. Derfor hadde jeg i går et møte med styreleder og administrerende direktør i Lufttransport. I dette møtet fikk jeg klare forsikringer om at de vil gjøre det de kan for å overholde også denne delen av kontrakten. Det skal senere i dag være et møte mellom ledelsene i Lufttransport og Luftambulansetjenesten der også dette er et tema.

Kontrakten med Babcock varer fra l. juli 2019 til 2025, med mulig forlengelse til 2030. Kontrakten bidrar til å heve kvaliteten på tjenesten. Fra 1. juli 2019 blir det bl.a. nye kortbanefly på alle baser. Disse flyene vil ha bedre navigasjonsutstyr og bedre sikkerhetsutstyr om bord og vil fly raskere enn i dag. De nye flyene vil ha en medisinsk innredning som gir muligheter for mer spesialisert behandling ombord. Tjenesten får også et mellomstort jetfly på Gardermoen, som erstatter et av dagens propellfly. Dette kan nå Svalbard og Nord-Norge med mye utstyr og flere leger og sykepleiere om bord.

Det settes inn en besetning i bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær. Dette er nytt og gir tjenesten økt tilgjengelighet og bedre beredskap sammenliknet med det som er dagens kontrakt.

Tildelingskriteriene «kvalitet» og «pris» ble i vurderingen av tilbudene vektet med henholdsvis 60 pst. og 40 pst. Alle tilbudene scoret høyt på kvalitet. På skalaen som ble brukt, scoret et av Lufttransports tilbud best med en score på 10, mens det valgte tilbudet fra Babcock scoret 9,51. Det som ble utslagsgivende, var at Lufttransport lå betydelig høyere i pris: 47 mill. kr årlig, eller nær 300 mill. kr i den første seksårsperioden.

Ambulanseflytjenesten vil fra 2019 årlig koste ca. 100 mill. kr mer enn den gjør i dag. Det innebærer at de regionale helseforetakenes utgifter stiger fra ca. 400 mill. kr i året til ca. 500 mill. kr årlig.

Min statssekretær Anne Grethe Erlandsen hadde 8. september 2016 et møte med Norsk Flygerforbund. Her var temaet nettopp Luftambulansetjenestens anbudskonkurranse. Flygerforbundet uttrykte sine bekymringer i møtet, og de var særlig opptatt av at man ikke måtte komme i en situasjon hvor man fikk inn en utenlandsk operatør. De så det som avgjørende at norsk arbeidslivslovgivning skulle gjelde. Med et utenlandsk selskap mente de f.eks. at en streik ikke ville kunne stoppes gjennom tvungen lønnsnemnd. Dette var selvfølgelig et viktig poeng. Luftambulansetjenesten hadde krav om at avtalene skulle være underlagt norsk rett, herunder at mekling og voldgiftssaker skulle gå for norske domstoler. I kontrakten med Babcock framgår det at de etablerer et norsk selskap som skal ivareta den norske virksomheten.

I møtet med statssekretæren ble man enig om at Norsk Flygerforbund skulle utarbeide et notat med sine bekymringer, og at departementet skulle formidle dette til Luftambulansetjenesten. Departementet oversendte som avtalt notatet til styrelederen for Luftambulansetjenesten den 14. september 2016.

Etter at resultatet av anbudsprosessen ble kjent i fjor, har det vært enkelte utspill knyttet til betingelsene i den nye avtalen med ny operatør. I forbindelse med at Babcock utlyste pilotstillinger på slutten av fjoråret, uttrykte Flygerforbundet bekymring for bl.a. rekrutteringssituasjonen – dette ut fra en forventning om at de ville få dårligere arbeidsvilkår enn hos Lufttransport.

De siste månedene har dagens leverandør hatt problemer med å levere den beredskapen i tjenesten som selskapet har forpliktet seg til. I deler av mars var en stor andel av pilotene i Lufttransport ute av ordinær tjeneste. Dette må ses i sammenheng med oppsigelser og at selskapet bruker erfarne piloter til opplæring av nyansatte som skal inn i tjeneste og erstatte dem som slutter. Som følge av dette er det vanskelig å dekke inn alle vaktene.

Den situasjonen som oppsto i slutten av april, da ambulanseflyene i hele landet sto på bakken, kom etter at det ikke ble en løsning i forhandlingene mellom Norsk Flygerforbund og Babcock om overgang for pilotene til det nye selskapet. Flygerforbundet har i møte med meg sagt at de opplevde at Babcock gikk tilbake på tidligere tilbud. Jeg er glad for at Babcock og NHO nå har kommet på banen med et nytt tilbud, og at det er dialog mellom partene.

Akuttutvalget mente i NOU 2015:17 at spørsmålet om offentlig drift av luftambulansetjenesten bør utredes. Stiftelsen Norsk Luftambulanse uttrykte i høringen at en slik utredning i så fall måtte omfatte mer enn bare offentlig drift. Luftfart er en svært komplisert sektor både teknisk og sikkerhetsmessig. Det å drive luftfart krever en helt annen kompetanse enn det helsetjenesten innehar i dag. Det er derfor, etter min oppfatning, ikke en kompetanse det uten videre er naturlig at spesialisthelsetjenesten skal bygge opp på egen hånd.

Luftambulansetjenesten i Norge ble, som tidligere nevnt, etablert som en nasjonal tjeneste i 1988. Den har alltid blitt levert av private leverandører. De private aktørene har vært pionerer i utviklingen og driften av tjenesten, og vi har lang og god tradisjon for samarbeid. Denne saken viser at det kan være krevende med operatørbytter. Gode og forpliktende avtaler og systematiske forberedelser er viktig for å lykkes.

Det er nylig gjennomført en tilsvarende anskaffelse for ny kontrakt for ambulansehelikoptertjenesten. Kontrakten ble inngått i juni 2016 og innebærer at Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets ambulansehelikopterbaser fra 1. juni i år. Lufttransport AS, som har vært operatør på tre av basene, går dermed ut som operatør. Det har ikke vært spesielle problemer i forbindelse med overgangen fra Lufttransport til Norsk Luftambulanse, som eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

En sentral problemstilling i saken er spørsmålet om virksomhetsoverdragelse, altså krav om at personell overføres fra Lufttransport til Babcock ved operatørskifte. Det har, som kjent, ikke blitt stilt som et krav i dette anbudet at det skulle legges opp til en virksomhetsoverdragelse. Det er heller ikke vanlig innenfor spesialisthelsetjenesten for øvrig å sette vilkår om virksomhetsoverdragelse ved anbudskonkurranser om kjøp av helsetjenester. Luftambulansetjenesten uttrykte i forbindelse med anskaffelsen at overføringene til en eventuell ny operatør ville kunne medføre en virksomhetsoverdragelse i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. I denne saken ble det vurdert slik at det ikke var mulig å konkludere om dette i forkant av kontraktsinngåelsen. Dette var i så fall noe en eventuell ny tjenesteleverandør måtte vurdere å ta høyde for i sitt tilbud. Luftambulansetjenesten informerte tilbyderne om disse forholdene.

Lønnsbetingelsene i luftfarten har endret seg de siste årene. Generelt er lønnsveksten redusert og pensjonssystemene endret. Jeg kjenner ikke og skal heller ikke kjenne detaljene i lønnstilbudene fra den nye operatøren. Luftambulansetjenesten har imidlertid vært klar på at lønnsbetingelsene for pilotene hos Babcock er konkurransedyktige med de store kommersielle flyselskapene i Norge. Begrepet «sosial dumping», som enkelte har brukt, er derfor lite relevant i denne sammenhengen. Samtidig har jeg selvfølgelig stor forståelse for at ingen ønsker å gå ned i lønn.

I går valgte Marianne Telle å trekke seg som styreleder for Helse Nord. Hun gjorde dette av hensyn til Helse Nord og resten av styret sin mulighet til å lede helseregionen i denne krevende perioden. Det er et ønske som jeg respekterer, og jeg er takknemlig for den jobben hun har gjort.

Jeg vil understreke at det ikke har kommet fram noen opplysninger som tilsier at Marianne Telle har deltatt i anskaffelsesprosessen på en slik måte at det har påvirket prosessen, eller har fått informasjon som har gitt henne fordeler i hennes lederstilling.

Det ble i går fremmet et representantforslag om å annullere anbudet med Babcock og videreføre avtalen mellom Luftambulansetjenesten og Lufttransport. Det er ingenting ved situasjonen som nå har oppstått, som skulle tilsi at Babcock ikke kan levere flyambulansetjenester i tråd med kontrakten. Fram til 1. juli 2019 er dagens operatør, Lufttransport, ansvarlig for tjenesten og for å bidra til en sømløs overgang til ny leverandør.

Kontrakten med Babcock er inngått på lovlig vis, og den kan ikke reverseres uten betydelige kostnader og juridiske konsekvenser for de regionale helseforetakene. Enhver kontrakt kan selvfølgelig avsluttes, men i denne sammenheng vil det ha store økonomiske konsekvenser for helsetjenesten, enten det skjer gjennom rettslig forlik eller en rettssak.

Babcock har flere fly og en simulator under produksjon. De har til nå brukt betydelige ressurser på å innfri kontrakten. Det er ikke bare påløpte kostnader man blir erstatningspliktig for, men også framtidige inntekter. Det er snakk om betydelige beløp, som da vil måtte gå på bekostning av pasientbehandlingen.

En forlengelse av dagens avtale med Lufttransport uten en ny anbudsrunde ville i utgangspunktet være ulovlig. Ved å avslutte avtalen med Babcock og videreføre samarbeidet med dagens operatør ville vi derfor stått uten et lovlig tjenestetilbud til landets befolkning. Vi ville heller ikke fått den tekniske og beredskapsmessige forbedringen av tjenesten fra neste sommer, som jeg har beskrevet tidligere. Jeg vil sterkt advare mot at vi kommer i en slik situasjon.

Fremdeles er det over ett år til den nye operatøren skal ta over ansvaret for tjenesten. Det er svært uheldig hvis befolkningen over lang tid skal måtte føle på utrygghet for om helsetjenesten er i stand til å ivareta beredskapen og gi nødvendig helsehjelp ved akutt sykdom eller skade. Alle parter er tjent med at tjenesten fungerer som normalt. Det legges nå planer for å håndtere mulige beredskapsavbrudd fram til overtakelsen 1. juli neste år.

Denne saken har også bragt opp en politisk diskusjon når det gjelder bruk av private aktører og anbud. Jeg vil framheve at Luftambulansetjenesten har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med private operatører gjennom flere tiår med vekslende regjeringer og storting. Vi skal ikke glemme at det var private som tok initiativ til legebemannet ambulansehelikopter og etter hvert etablerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Svært mange nordmenn har støttet opp om stiftelsen gjennom både medlemskap og økonomiske bidrag. Etter 1988 ble luftambulansen en offentlig finansiert nasjonal tjeneste, men fortsatt levert av private.

Fortsatt er det stor folkelig oppslutning om Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid, som også bidrar betydelig til forskning og innovasjon innen akuttmedisin. Hvis driftsansvaret som Norsk Luftambulanse har ansvar for i dag, skulle vært overført til det offentlige, er jeg sikker på at det også ville vært kontroversielt og ført til betydelig politisk diskusjon.

I anskaffelsesprosesser er det nødvendigvis slik at noen ikke vil nå opp i en konkurranse. Det er vi nødt til å respektere. Regelverket for offentlige anskaffelser er et redskap for å sikre en effektiv og rettferdig bruk av offentlige ressurser. Det bidrar også til en bedre helsetjeneste for befolkningen.

Jeg er glad for at det nå synes å være kontakt mellom partene for å finne en løsning. Det er helt avgjørende at alle aktører gjør sitt for å trygge tjenesten framover. Jeg opplever at den nye operatøren nå er tydelig på at de ønsker å overta alle pilotene med deres kompetanse. Det er et godt utgangspunkt.

Presidenten: Presidenten vil nå i henhold til Stortingets forretningsorden § 45 foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsråden på inntil 5 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) []: Situasjonen er alvorlig for denne viktige beredskapen. I dag meldte Universitetssykehuset i Nord-Norge om følgende: Beredskapen er satt ut av drift i Alta, Base 1 og 2, og i Brønnøysund. På Gardermoen er beredskapen også satt ut av drift på grunn av manglende crew. Her i Stortinget har helseministeren redegjort for de kontraktsmessige bindingene og loven om offentlige anskaffelser og historien fra 1988 og fram til i dag. Jeg synes det er nedslående. Det forteller meg at helseministeren ikke tar inn over seg alvoret. Løsningen for denne nasjonale tjenesten så ganske annerledes ut i 1988 enn både luftfarten og tjenesten ser ut i 2018. Morgendagens løsninger for framtidens utfordringer har alltid vært en vanskelig tilnærming.

Jeg forventer at en finansminister, kanskje også en næringsminister, skal holde fanen om offentlige anskaffelser høyt, men Stortinget må kunne forvente at en helseminister løfter fanen for pasientene og pasientrettighetsloven aller høyest.

I Norge har man rett til medisinsk behandling, også akutt medisinsk hjelp. Dette er en nasjonal beredskapskrise, som dessverre er godt varslet. Så tidlig som i 2013 satte daværende helseminister Jonas Gahr Støre ned Akuttutvalget for å se på de prehospitale tjenestene. NOU-en Først og fremst, som helseminister nevnte, beskrev hele denne situasjonen vi nå står i, som en stor potensiell risiko for tjenesten. Arbeiderpartiet og de fleste partiene i Stortinget har etterspurt oppfølging av disse anbefalingene, anbefalinger som helseministeren har valgt å overse. Det lå en klar anbefaling om å utrede hvordan denne tjenesten skal organiseres, med mindre risiko enn dagens anbudsmodell. Hvis man ønsker å utrede en mulighet for ideelle aktører, mener Arbeiderpartiet det også ville vært en god løsning. Poenget er at dette ble ikke gjort. Råd fra faglig hold ble ikke lyttet til.

I september 2016 ble anbudskriteriene for luftambulanseoppdraget sendt på høring. Det sa også statsråden i sin redegjørelse. Legeforeningen, Sykepleierforbundet og LO ropte varsko og fikk møte med politisk ledelse i departementet. De ble riktignok hørt i kravet om norsk virksomhetstillatelse og norske lønns- og arbeidsvilkår, men man ble ikke hørt i kravet om å sikre kritisk personell ved å legge betingelse om virksomhetsoverdragelse inn i anbudet.

En annen beredskapsminister, justisministeren, har gjort stikk motsatt vurdering av det helseministeren har gjort når det gjelder beredskapen på Svalbard. Der la man inn krav om virksomhetsoverdragelse for å sikre personell og for å hindre den krisen vi nå står i.

Jeg vil også understreke at 13 pst. av personellet hos nåværende operatør sa opp jobbene sine allerede i februar i år. Dette er ikke en sak mellom to parter. Det ville ikke gjort noen forskjell om operatøren ikke gikk fra forhandlingsbordet i april, som man gjorde, vel å merke etter at man hadde blitt enige.

Det ligger et forslag til behandling i komiteen. Arbeiderpartiet vil sikre en rask behandling av dette forslaget. Men jeg vil understreke at helseministeren har ansvar for denne tjenesten, selv om Stortinget nå velger å engasjere seg.

Det med prosessen som er knyttet til styreleder i Helse Nord, velger jeg ikke å kommentere, bare erkjenne at det har vært et forhold som har ført til sviktende tillit i hele anbudsprosessen. Det er helseministeren som har gitt vedkommende tillit. Jeg registrerer at styrelederen i Helse Nord har trukket seg fra vervet.

Helsetjenesten som statsråden har ansvar for, lener seg akkurat nå på militære helikopter, som hans regjering i tillegg ønsker å flytte ut av regionen. Vi forventer at det tas ansvar umiddelbart, og vi vil legge opp til en rask behandling av det forslaget som ligger i komiteen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Luftambulansetransport er en svært viktig del av akuttberedskapen i store deler av landet vårt, spesielt i de tre nordligste fylkene. For å sikre at innbyggerne kan føle seg trygge er det svært viktig at man vet at luftambulansen er klar til å rykke raskt ut når det oppstår akutte hendelser, for å hjelpe til med å redde liv og helse og sikre at pasientene kan fraktes raskt til sykehus og få ytterligere hjelp.

Fredag den 27. april sto ambulanseflyene i hele landet på bakken fordi pilotene hadde meldt seg «not fit for flight». Dette oppleves nok som, og skyldes at det er, en konflikt mellom pilotene hos nåværende operatør og den nye operatøren, Babcock.

For både meg og Fremskrittspartiet er ambulanseberedskapen en svært viktig del av helseberedskapen i Nord-Norge, og den er svært viktig for at folk skal kunne føle seg trygge. Jeg mener derfor at situasjonen som er oppstått, med en kraftig svekkelse av luftambulanseberedskapen, er svært alvorlig. Det er viktig at det raskt iverksettes tiltak som sikrer at beredskapen kommer tilbake, og som bidrar til at folk – spesielt i Nord-Norge, men også i hele landet – kan være trygge på at vi har en god beredskap, også fram til avtalen med det nye selskapet trer i kraft fra juli 2019.

Det er derfor veldig bra at helseforetaket har iverksatt tiltak – og er i gang med å få på plass tiltak – på både kort og lang sikt. Som statsråden også har sagt, er det allerede leid inn et ekstra luftambulansefly. Det er satt inn to ekstra helikoptre fra Forsvaret, og det er kommet signaler om at det er mulig å få enda et fly. Jeg oppfatter at helseforetaket jobber videre med en løsning for å ivareta innbyggerne, slik at man får hjelp når man trenger det.

Men jeg opplever også at det er krefter som virkelig bidrar til ytterligere å krisemaksimere og avspore debatten, og som snakker om at man ønsker å opprette en egen luftambulansetjeneste i statlig regi, noe bl.a. både representanten Moxnes fra Rødt og hans partifelle overlege og politiker Mads Gilbert i Nord-Norge har tatt til orde for. Flere andre partier har tatt til orde for å reversere den inngåtte kontrakten med et nytt selskap, som man nå prøver å gjøre til syndebukk selv om det faktisk er 14 måneder til dette selskapet skal overta kontrakten etter dagens operatør.

Å bruke denne saken til å fremme et gammeldags syn hvor man skal ha staten til å drive alt, mener jeg er uredelig. Man må selvfølgelig kunne mene noe om den nye avtalen, men å forsøke å gi det nye selskapet, som ikke tar over før til neste år, skylden for problemene som dagens operatør har, er ikke akseptabelt overfor den nye operatøren. Det er først og fremst selskapet som leverer tjenesten i dag, som har ansvaret for å sikre innbyggerne i Nord-Norge beredskap og trygghet fram til ny avtale trer i kraft.

Man bør ha med seg at den som er operatør, har vært operatør av luftambulansetjenester i ca. 20 år, har drevet privat luftambulansetransport i alle disse årene, og har både vunnet og tapt kontrakter om å levere luftambulansetjenester. Det er også viktig å ha med seg at da det ble etablert en luftambulansetjeneste i Norge for ca. 40 år siden, var det privat initiativ og innsamling av midler som sørget for at vi fikk etablert denne svært viktige tjenesten i Norge.

Jeg vil takke statsråden for redegjørelsen. Fremskrittspartiet vet at statsråden følger dette tett, og at helseforetaket jobber for å få på plass en løsning som sikrer at mennesker som trenger luftambulansetjenester i Nord-Norge, skal være trygge på at det er skikkelig og god beredskap som sikrer innbyggerne helsehjelp når de trenger det.

Jeg tror det kan være greit å være åpen om at det sikkert er ting i forbindelse med anbudsprosessen som man i etterkant ser at kunne vært håndtert annerledes. Men det forutsetter jeg at helseforetaket tar med seg neste gang de skal lyse ut anbud, og at de ser på erfaringene de har gjort seg. I stedet for å være opptatt av å prøve å skape frykt og usikkerhet, som enkelte partier i denne sal holder på med, mener jeg det er mye viktigere å raskt få på plass løsninger som varer, og som sikrer innbyggerne skikkelig beredskap og trygghet.

La meg derfor helt til slutt slå klart fast at for Fremskrittspartiet er ambulanseberedskap i Nord-Norge så viktig at vi må få på plass beredskap så raskt som overhodet mulig. Jeg forventer derfor at alle parter legger seg i selen, slik at vi raskest mulig kan komme tilbake til en normalsituasjon i beredskapen – dette for å sikre at pasienter og innbyggere i Nord-Norge igjen skal være helt trygge på at de får hjelp når de trenger det, uavhengig av hvor i Nord-Norge de bor.

Kjersti Toppe (Sp) []: Luftambulansen reddar liv i dei mest kritiske situasjonane. Denne beredskapen må fungera. Luftambulansetenesta HF inngjekk i fjor ein ny kontrakt med det utanlandske selskapet Babcock utan verksemdoverdraging av pilotar eller anna personell. Han skal gjelda frå juli 2019.

Anbodet som vann, var fjerde best i kvalitet. Dei vann på pris. Operatørbytet har allereie gitt den konsekvensen at 13 pst. av pilotane har slutta, 20 stykke har fått tilbod om ny jobb etter ferien. Resultatet er at vaktlistene ikkje fungerer, fly står på bakken, beredskapen er ikkje på plass. Dess lengre tid som har gått, dess verre har det vorte. Forsøk på å erstatta manglande beredskap frå dagens operatør, som naturleg nok mistar pilotane sine, svekkjer anna redningsberedskap. Innleigde fly som ikkje er kjende med forholda, og som helsepersonell ikkje er vane med, vil aldri kunna erstatta dei arbeidsteama som veit korleis jobben skal gjerast under alle slags forhold.

Så til Høies utgreiing. Statsråden innrømmer at situasjonen er alvorleg, men han tar ingen sjølvkritikk. Han forsvarar anbodsprosessen. Han spør ikkje om korleis dette kunne skje. Han lener seg på føretaka og på sørgje-for-ansvaret til føretaka. Statsråden seier at anbod er vanleg, og anboda er det ingenting ulovleg ved. Eg hadde forventa ein meir audmjuk statsråd, da vi veit at det er folk med risikofødslar som har født på eit fastlegekontor. Det er berre flaks at liv ikkje har gått tapt.

Vi har før òg høyrt forsikringane om alle slags nye tiltak som gjer at det skal vera eit betre tilbod når den nye operatøren overtar. Eg vil minna om at dei ikkje vann på kvalitet, dei vann på pris. Eg har problem med å stola på ein statsråd som i svar til Stortinget på spørsmål frå meg den 23. mars om den same situasjonen viser til at Luftambulansetenesta HF har informert om at situasjonen vil «forbedres utover våren etter hvert som nyansatte flygere har fått nødvendig opplæring». Denne forsikringa fekk vi i april – korleis kan vi stola på at dei forsikringane som vi høyrer no, vert ein realitet, og at situasjonen ikkje vert verre, slik det har skjedd før?

For Senterparitet er det opplagt at kontrakten bør annullerast. Kva type organisering og avtale som skal erstatta den heilt skandaliserte avtalen, vert eit viktig spørsmål. Omstenda rundt inngåing av kontrakten må gjennomgåast nøye, spesielt sidan styreleiar Telle i Helse Nord HF har trekt seg som ein konsekvens av omgangen sin med saka. Akuttutvalet har – som nemnt – i anbefalingane sine til regjeringa bedt oss vurdera offentleg drift og peikt på at anbodsmodellen inneber ein stor risiko. Det vil kosta å annullera ein kontrakt, men det vil òg kosta å la vera. Øydelagde liv har òg ein verdi.

Stortinget vedtok i går at ein skal hastebehandla forslaget frå Raudt. Eg vil understreka at ei slik hastebehandling bør føra til ei høyring i komiteen, slik at vi får alle forholda rundt og konsekvensane av inngåinga av den nye avtalen på bordet. Slik kan vi sikra ei seriøs behandling, sett på bakgrunn av alvoret i saka. Eg synest det er trist at enkelte parti seier at andre nører opp under frykt. Det er faktisk ikkje vi som er redde, det er folk der ute, som veit at dei ikkje har beredskapen med seg.

Eg vil understreka at fram til Stortinget har tatt avgjerda, er det statsråden som har det fulle og heile ansvaret for at liv ikkje går tapt. Det må det ikkje vera nokon som helst tvil om i denne saka. Utgreiinga frå statsråden i dag kjendest ikkje trygg.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Krisen i nord skulle aldri skjedd. Det skulle vært trygg offentlig drift eller langsiktig samarbeid med ideelle. Når man så først velger å kommersialisere tilbudet videre, skulle det aldri vært lyst ut med disse kravene, eller med mangel på krav om virksomhetsoverdragelse. Og når det først skjer – ja, så skulle man ikke valgt tilbud basert på pris og ikke kvalitet. Helseministeren er ansvarlig. Enten har han visst hva som skjer og likevel latt krisen komme, eller så har han ikke kontroll over helseforetakene. Jeg er usikker på hva som er verst.

Norge er et langstrakt land. I det lange nord er avstandene så enorme at liv vil gå tapt uten ambulansefly. Fra Honningsvåg til Hammerfest tar det nesten tre timer med bil. Det er deres lokalsykehus. Det desentraliserte fødetilbudet krever mulighet for å frakte kuvøser med fly. Fra Vardø til sykehuset i Tromsø – for svært alvorlige, akutte tilfeller – tar det 11,5 timer med bil.

Vi kan ikke vedta oss ut av geografi, men vi har et ansvar for å sikre tiltak som gir innbyggerne i nord tryggheten tilbake. Derfor trenger vi ambulansefly som går. I går sto fire av ni fly på bakken. Piloter og teknikere flykter fra tjenesten – spesialisert kompetanse vi ikke kan trylle tilbake når den først er borte. Men kanskje vondest av alt: I VG kunne vi lese om hvordan ekstraflyet som skulle kunne redde barneliv ved å frakte kuvøser, faktisk ikke kan bære en eneste kuvøse med et eneste for tidlig født barn som kan miste livet. Jeg siterer avdelingslederen ved Barneavdelingen: «Det er bare spørsmål om tid før liv går tapt.»

Nok er nok. Tryggheten for folk i nord er truet. Hadde dette skjedd på Østlandet, tror jeg krisen hadde vært løst for lenge siden. Svarene fra statsråden holder ikke. Derfor må Stortinget handle. Om regjeringen ikke klarer å ta sitt ansvar for å sikre trygghet i nord, er SV villig til å tvinge det ansvaret på dem. SV vil i saksbehandlingen foreslå at regjeringen skal ta direkte kontroll over Luftambulansetjenesten HF til krisen er over. Vi vil kreve virksomhetsoverdragelse nå, så vi sikrer spesialistkompetansen vi trenger for beredskapen – for pilotene, som statsråden nevnte, men også for teknikerne, som en trenger for at flyene skal gå. Drift og vedlikehold av flyene skal skje i Norge. Vi må sikre at vi har kontroll over disse kritiske tiltakene, for uavhengig av hvor dyktige pilotene er, går ikke fly som ikke virker. Og til sist, om nødvendig vil vi også si opp avtalen. Det kan koste, men vi kan ikke ofre liv i nord for å spare mulige bøter på en kontrakt.

Men vi må også sikre at dette ikke skjer igjen. Derfor vil SV også bruke muligheten til å foreslå en gransking av hele prosessen rundt inngåelsen av anbudet, gjerne under § 19 i forretningsordenen. Vi vil kreve at regjeringen endelig følger opp utredningen fra 2015 – som den skulle gjort fra før, og som Høie skulle fulgt opp fra før – med utredning av offentlig eller ideell drift av luftambulansen. Og vi trenger en egen sak om hvordan konkurranseutsetting og kommersielle aktører påvirker vår nasjonale beredskap.

Krisen i nord skulle vært stoppet for lenge siden. Det er helseministerens ansvar. Enten har Høie hatt kontroll over helseforetaket, han har visst hva som har skjedd, hatt kunnskap og bevisst styrt oss inn i krisen, eller så har Høie nok en gang vist at han mangler evnen til å styre helseforetakene, som har blitt en stat i staten, og igjen prøver å styre seg selv. Tryggheten til folk er viktigst.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Befolkningens trygghet er det aller viktigste, og vi kan ikke leve med usikkerhet om beredskap eller med redusert beredskap. Vi må være sikre på at folk som blir akutt syke, får den hjelpen de trenger når sykdommen eller skaden rammer – spesielt i områder med lange avstander, der det er både langt til legevakt, langt til doktor og ikke minst langt til sykehus.

Dette ansvaret har regjeringen og statsråden ene og alene. Statsråden må sikre befolkningen i hele landet, og særlig lengst nord, slik at de ikke blir stående uten kritisk infrastruktur som ambulansefly.

Luftambulanse er mer enn transport. Det er spesialiserte tjenester som transporterer og behandler alvorlig syke og skadde mennesker, og ikke vanlige varer. Det kan stå om liv. Luftambulansetjenesten i nord opererer over store avstander som det er vanskelig å ta inn over seg for oss som bor i sør. Jeg vil nevne at mellom Tromsø og Kirkenes er det 428 kilometer i luftlinje. Da er det ikke nok at statsråden sier at man har fått mer folk på AMK. De sitter på en telefon langt unna. Det er heller ikke nok å få bedre ambulansetjenester, for de må faktisk flys for å komme dit de skal, når avstandene er så store. Da blir minuttene lange, og folk med kompetanse må komme dit pasienten er, for å redde det de kan redde, når avstandene er så store. Behandling må fungere underveis, både i fly og i bil.

Selv om helseministeren skulle ha rett i at anbudet er gjennomført i tråd med lovverk om offentlige anskaffelser, og mener at det ikke er grunn til å slette kontrakten, er problemet at foretakene har valgt å inngå en avtale som ikke er god nok. Det virker som om foretakene er villige til å ta en risiko, for de har ikke stilt krav om virksomhetsoverdragelse. Da vet en at en får en utfordring. Det er en vurdering vi kan sette spørsmålstegn ved, og som statsråden selv sa, er luftambulansetjeneste egentlig ikke spesialisthelsetjeneste. Det å fly pasienter var ikke det som sykehus egentlig skulle drive med, det kunne vi sette ut på anbud. Da må vi iallfall sikre at en får den kompetansen, og virksomhetsoverdragelse.

For Kristelig Folkeparti er dette et tegn på foretaksmodellen, hvor statsråden gir makt til de fire helseforetakene. De fire helseforetakene delegerer igjen makten til luftambulansetjenestens HF og til sykehusinnkjøpets HF. Avstanden mellom politisk ledelse og dem som bestemmer dette i foretakene, blir lang, og vi mister politisk styring. Jeg stiller store spørsmål ved denne modellen. Dette viser denne saken tydelig.

Regjeringen må uansett forholde seg til at de nå står i en situasjon der befolkningen og helsefagfolk opplever at det er fare for liv og helse. Det er uakseptabelt. Kristelig Folkeparti krever at regjeringen sikrer beredskapen på et faglig godt nivå over hele landet, med akutte kompenserende tiltak, nå og på lang sikt – at vi også finner løsninger for denne saken som er langsiktige og forutsigbare.

Luftambulansetjenesten startet med at folk ute i praksis så at man ikke fikk pasientene fort nok inn, og de skapte en tjeneste som sykehusene og pasientene har hatt nytte av. Nå skal vi behandle denne saken i komiteen, i en rask behandling, og sikre denne tjenesten.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dagens situasjon er vanskeligere enn vi kan akseptere, sa Erna Solberg til media for en uke siden. Det har hun helt rett i. Men krisen vi nå står i, burde ikke overraske noen som helst. Dette er historien om en varslet katastrofe, et direkte resultat av den anbudspolitikken som statsministeren og helseministeren er ansvarlig for.

Allerede i 2015 mottok Bent Høie utredningen fra Akuttutvalget. De advarte i klare ordelag om at et operatørbytte kunne bryte den gode samhandlingen som gjennom mange år er opparbeidet mellom operatør og helseforetak. Utvalget skrev:

«Luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og denne samhandlingen er en forutsetning for en sikker gjennomføring av oppdragene. Utvalget mener at spørsmålet om offentlig drift bør utredes grundig.»

Høie så bort fra disse livsviktige rådene, la rapporten i en skuff og lot den ødeleggende anbudsprosessen gå sin gang, der billigste anbud vant, uten noe krav om at dagens personell, med sin avgjørende spesialkompetanse, skulle følge med. Derfor tappes nå operatøren Lufttransport for avgjørende flyver-, tekniker- og lederkompetanse. Prognosen er nå at de kan miste hele 75 av sine rundt 100 meget erfarne piloter og 14 teknikere innen utgangen av juni 2018. Da blir dagens alvorlige situasjon en mild vårvind mot hva som venter oss til høsten.

Så lenge tjenesten er anbudsutsatt, risikerer vi å hive ut kompetansen hvert sjette år. Det er meningsløst for en tjeneste som skal ivareta befolkningens trygghet, liv og helse, og som i tillegg har viktige nasjonale beredskapsfunksjoner. Prisen for en ustabil tjeneste er selvsagt mye større enn den veldig beskjedne besparelsen som byråkratene og helseministeren oppnår ved å velge det billigste anbudet. For ikke å glemme det viktigste: Dette har utløst en akutt fare for befolkningens liv og helse.

Det er ikke en nordnorsk krise alene, dette berører hele nasjonen. Fly står på baser over hele landet. Bent Høie er ansvarlig for situasjonen, men tar ikke ansvaret. I stedet framstår han nærmest som en advokat for det private selskapet Babcock ved å hevde at det er ulovlig å heve kontrakten med selskapet. Det er absurd. Når selve premisset for anbudskonkurransen brytes fordi tjenesten er i ferd med å rakne, er selvsagt hele anbudskonkurransen ugyldig. Da er det ikke noe lovbrudd å avbryte kontrakten. Det lovbruddet helseministeren burde bry seg om, er den akutte faren for brudd på innbyggernes lovfestede rett til øyeblikkelig helsehjelp, jamfør pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven, men det sier Bent Høie ingenting om.

Fagfolkene som daglig jobber i tjenestene, har levert flere bekymringsmeldinger som med stort alvor viser hvor grunnleggende dagens kriser er. De har varslet, men ikke blitt hørt. Som ledende sykepleiere og leger ved både fly- og helikopterbasene på Gardermoen, i Ålesund og i Tromsø skrev i VG sist uke: Situasjonen for tjenesten «er et direkte resultat av konkurranseutsetting av denne kritiske viktige samfunnstjenesten».

Og videre:

«Arbeidet med offentlig overtakelse må starte nå slik at vi kan bygge videre på en luftambulansetjeneste som nå er en av verdens beste. Det er personellet som arbeider i luftambulansetjenesten – både flyoperativt og medisinsk – som er den viktigste ressursen.

Det er en ressurs vi må ta vare på, og ikke konkurranseutsette!»

Tiden for tomt prat er over, men Høie er handlingslammet, stikker hodet i sanden, gjentar på autopilot at anbud gir bedre tjenester, mens tjenesten er i en dyp krise. Da må Stortinget ta ansvar og raskt behandle Rødts forslag og raskt rette opp i krisen, for det gjør ikke landets helseminister.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Først og fremst har jeg lyst til å takke helseministeren for en lang og god utredning, over en halv time. Det virker som om noen av opposisjonens helsetalsmenn var mer opptatt av sine egne forhåndsforfattede innlegg enn av å høre hva statsråden faktisk sa. Dette er en brann som må slukkes. Når den er slukket, får vi konsentrere oss om hvordan vi skal forhindre senere, mulige framtidige branntilløp.

Nå har jeg vært så heldig å være i posisjon til å oppleve på nært hold med hvilket alvor departementet, Helsedirektoratet og i særdeleshet helseministeren har håndtert denne situasjonen. Jeg synes det står stor respekt av det. Jeg la merke til at Arbeiderpartiets leder vil ha garantier for at helseministeren skal løse denne saken. Ja, han vet jo hvilken verktøykasse helseministeren har i en sak som denne – han har jo selv vært helseminister – og da kunne det faktisk vært interessant, hvis det hadde vært mulighet for det innenfor dette ordskiftet, å høre Jonas Gahr Støres svar på hvordan han ville ha håndtert denne situasjonen.

Så er det sagt at noen vil ha et eget flyselskap for å håndtere denne situasjonen. Jeg kan ikke tenke meg en bedre sektor for outsourcing enn en flytjeneste som skal håndtere ambulansesituasjonen, i særdeleshet i Nord-Norge. Statens erfaring som eier av flyselskap er mildest talt heller dårlige – for å si det på den måten. Jeg minner om Richard Bransons ord, han er eier av Virgin Atlantic Airways. Han ble en gang spurt om hvordan man kan bli millionær. Han sa: Man skal begynne som milliardær og så kjøpe et flyselskap.

Så blir det sagt: Si opp avtalen. Hvem skal da overta – selskapet som ikke er i stand til å løse sitt oppdrag i dag, slik spørsmålet høyst betimelig ble stilt på NRK i går?

Statsråd Bent Høie []: Flere av talerne har etterspurt handling. I min redegjørelse gikk jeg nettopp gjennom hvilke tiltak som er iverksatt for å gjøre det som er det aller viktigste, nemlig å ivareta pasientene i denne situasjonen. Det er å sette inn og bruke den avtalen som vi har med Forsvaret, bruke deres helikoptre som er bemannet med lege og helsepersonell, og sette dem inn i Finnmark, som er hardest rammet. Det er å kjøpe inn ekstra flykapasitet fra Babcock, som er gjort, og det er selvfølgelig å styrke AMK-sentralen i Tromsø, nettopp fordi det er de som jobber der, som opplever det økte presset ved at de må håndtere og prioritere i en vanskelig situasjon. Jeg er derfor veldig glad for at nettopp det tiltaket er gjennomført. Det er også sånn at vi har en rekke andre tiltak som kan settes inn hvis situasjonen forverrer seg, som jeg også redegjorde for.

Det som har vært min hovedprioritet i saken, har nettopp vært å sikre at vi setter inn tiltak som ivaretar pasientene i denne situasjonen. Jeg har ikke hørt noe annet forslag fra opposisjonen enn å annullere kontrakten som er inngått, og forlenge eksisterende kontrakt. Det første er fullt mulig, men svært kostbart. Det siste er ulovlig, og dessuten vil det føre til at vi neste sommer står uten lovlig tjeneste på dette området. Jeg er lutter øre hvis opposisjonen har andre forslag som kan bedre situasjonen for pasientene enn dem som vi allerede har satt inn, men jeg opplever at ingen har vært kritiske til dem, og vi er selvfølgelig hele veien også forberedt på å eskalere disse.

Flere har tatt til orde for at det er en selvfølge at det burde vært krav om virksomhetsoverdragelse i dette anbudet. Vel, det har ikke vært krav i de tidligere fire rundene som har vært på dette området. Det var ikke krav med hensyn til Svalbard, som representanten Kjerkol hevdet. På Svalbard var det ingen krav om virksomhetsoverdragelse, men det var krav om at selskapet som vant kontrakten, skulle tilby pilotene jobb, men etter det nye selskapets betingelser. Det er i realiteten det samme som nå skjer med Babcocks tilbud.

Den situasjonen som vi nå er i, må håndteres fra min side på det som er mitt hovedansvar og min hovedprioritering, nemlig kontinuerlig å se til at de tiltakene som vi setter inn for å møte situasjonen, i størst mulig grad hindrer at pasientene blir rammet, og vurdere å utvide og forsterke disse ved behov. Samtidig er det selvfølgelig et sterkt ønske om at partene som nå snakker sammen, finner en løsning. Selvsagt har også dagens selskap, som har dagens kontrakt, et ansvar for å følge opp denne.

Jeg opplever at det jobbes godt med dette på alle nivåer av tjenesten. Jeg følger dette selv, fra dag til dag. Det avhenger veldig av hvordan det utvikler seg, ikke minst i forhandlingene, om vi er nødt til å eskalere opp tiltakene videre, eller om vi kan gå over i en mer normal situasjon.

Jeg ser at noen setter spørsmålstegn ved enkelte av tiltakene. I en helseberedskapssituasjon er det ikke det enkelte tiltaket – det ene helikopteret, det ene flyet – som løser en situasjon. Det er de samlete ressursene som er avgjørende for befolkningens beredskap. Jeg vet selvfølgelig utmerket godt at et helikopter ikke flyr like langt som et fly, men jeg vet også at for en del av hasteoppdragene vil det holde med et helikopter. Det betyr at den kapasiteten som er på fly, da frigis til å håndtere de oppdragene som haster mer. Som jeg sa i min redegjørelse: 35 pst. av oppdragene til luftambulanseflyene i dag er planlagte flyttinger av pasienter etter behandling. Det er selvfølgelig kapasitet som nedprioriteres i en situasjon der fly står på bakken. Helsetjenesten har lang og god trening i å håndtere slike situasjoner. Det gjøres en god jobb i den krevende situasjonen som vi står i nå.

Presidenten: Debatten om redegjørelsen er dermed avsluttet.

Presidenten foreslår at helseministerens redegjørelse om ambulansefly i nord vedlegges protokollen.

Representanten Olaug V. Bollestad har bedt om ordet.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Er det mulig å be om at redegjørelsen følger saken til komiteen, slik at vi kan ha den som bakgrunnsmateriale for arbeidet der? Jeg ber Stortinget om dette.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har da fremmet et forslag om at redegjørelsen går til helse- og omsorgskomiteen. – Presidenten anser det som vedtatt.