Stortinget - Møte tirsdag den 15. mai 2018

Dato: 15.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 268 S (2017–2018), jf. Dokument 8:151 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [19:29:54]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån (Innst. 268 S (2017–2018), jf. Dokument 8:151 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg først få lov til å takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen av dette representantforslaget fra flere representanter fra Senterpartiet om statlig overtakelse av garanti på bompengelån.

Det er et mål at kostnadene knyttet til bompengefinansiering skal være så lave som mulig. Derfor blir det også gjennomført en bompengereform, som vil bety færre bompengeselskap og mer effektiv innkreving og administrering. Det er også verdt å merke seg at i Nasjonal transportplan 2018–2029 kommer veksten primært i form av statlige midler, noe som gjør at den relative andelen av bompenger faktisk blir redusert.

Finansieringskostnadene er et viktig kostnadselement, og mulige kostnadsreduksjoner er hovedargumentet til forslagsstillerne når de nå foreslår at staten skal ta over garantiansvaret for bompengelån på riksvei. I sitt brev til komiteen viser statsråden til at fylkeskommunale garantier har tilnærmet lik sikkerhet som statlige garantier, og at det sånn sett er lite å hente i kostnadsreduksjoner ved at staten overtar dette garantiansvaret.

Samtidig merker vi oss at flere fylkeskommuner uttrykker bekymring for at det samlede garantiansvaret for fylkeskommunene etter hvert blir så omfattende at det kan få betydning for fylkeskommunenes samlede kredittvurdering og lånekostnader.

At det nå er et økt garantiansvar, er jo i utgangspunktet en positiv problemstilling – det at det blir bygd så mange nye veier at dette blir en diskusjon og et tema. Ordningen med fylkeskommunale garantier har vært en langvarig praksis, og den er etablert for å gi legitimitet til den norske bompengemodellen og for å sikre så gode lånevilkår som mulig. Denne ordningen har vært gjeldende under ulike politiske flertall oppigjennom årene.

Historisk hadde nok dette stor betydning, siden en del av prosjektene kunne realiseres raskere ved hjelp av bompengefinansiering. Nå ser vi at bompengefinansiering er blitt en mer etablert del av Nasjonal transportplan, og at det i større grad planlegges for delfinansiering med bompenger ved bygging av store veiprosjekt.

I tillegg er en stor del av det som tidligere var riksveier, overført til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen i 2010. Det som nå er igjen som riksveier, er i hovedsak europaveier og viktige stamveier.

Det er fortsatt viktig at bompengefinansierte prosjekt er forankret hos lokale myndigheter, kommuner og fylker, gjennom konkrete vedtak. Spørsmålet er om det fortsatt er hensiktsmessig at fylkeskommunene stiller garanti for bompengelån på riksvei, eller om staten selv skal ta det ansvaret. Derfor har flertallet i komiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, bedt regjeringa om å gjøre en vurdering av om ordningen med fylkeskommunale garantier er hensiktsmessig.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg vil takke Senterpartiet for et godt representantforslag.

La det være helt klart: Innkrevings-, administrasjons- og finansieringskostnader knyttet til bompenger skal være så lave som mulig. Det er gjennomført viktige reformer for å effektivisere bompengesektoren. Men så er det også slik at flere fylkeskommuner uttrykker stor bekymring for det samlede garantiansvaret og eventuelle konsekvenser det kan ha for finansiering av fylkeskommunens øvrige aktiviteter.

Stortinget har vedtatt store investeringer på riksveier og behandler et stadig økende antall bompengeproposisjoner om fylkesveier. Det bør derfor være god grunn for Stortinget til å se at fylkeskommunens bekymringer er reelle, og at de må tas på alvor.

Regjeringspartiene viser til at ordningen med å stille fylkeskommunale garantier for bompengelån har vært en langvarig praksis for både fylkes- og riksveiprosjekter, både for å gi legitimitet til den norske bompengemodellen, gi lokal forankring og oppnå så gunstige lånevilkår som mulig. Dette er for så vidt riktig, men det bør ikke hindre oss i å se at tiden nå kanskje er moden for å endre på denne ordningen.

I svaret fra statsråden til komiteen vises det til at kommunale og fylkeskommunale garantier blir regnet som svært sikre, og at det ikke kan forventes bedre lånebetingelser med statlig garanti. Arbeiderpartiet mener dette er feil. Staten har høy likviditet og vil i verste fall ikke få en dårligere lånebetingelse enn fylkeskommunene har i dag. Vi mener også at den lokale forankringen er tydelig nok, også i vedtakene de fatter om lokal tilslutning, og at det blir viktig at staten garanterer for egne veier.

Jeg vil ta opp forslag nr. 1, 2 og 3 fra mindretallet, som her er Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der vi ber regjeringen sørge for

  • at staten overtar garantiansvaret for eksisterende bompengeprosjekter på riksvei

  • at framtidige bompengeprosjekter legger til grunn statlig garanti, og

  • at reduserte lånekostnader som følge av statlig garanti kommer de veifarende til gode.

Så er det tross alt positivt at flertallet ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunen fortsatt skal stille garanti for bompengelån.

Presidenten: Da har representanten Kirsti Leirtrø tatt opp de forslagene hun refererte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg kan også godt begynne med å takke Senterpartiet for å løfte fram en viktig problemstilling. Men jeg må si at det er veldig interessant at Senterpartiet, som har vært med på å innføre dagens bompengeregime – som har innført og fulgt ordningen med at fylkeskommunene garanterer, alle de årene de satt i regjering – nå plutselig vil gjøre noe med det for å endre på den ordningen.

Hva gjorde Senterpartiet da de satt i regjering? De gjorde ingenting, de tok ikke noe initiativ, slik de nå har tatt i opposisjon. Men hva har Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre – og Kristelig Folkeparti – gjort mens vi har sittet i regjering nå i snart fem år? Vi har faktisk gjort veldig mye. Bompengeandelen i nye veiprosjekter går ned. Før vi kom i regjering, var det vanlig at det var over 50 pst., nå er det under 50 pst. I Nasjonal transportplan har det kommet en stor vekst i statlige midler til veiprosjekter, og det er en betydelig vekst i veibyggingen. Vi har gjennomført og gjennomfører en bompengereform som fører til mindre administrasjon og lavere bomtakster.

Et eksempel er at tidligere var det 50–60 bomselskaper – for hver lille veistump som skulle bygges, var det et eget bomselskap med eget styre, som skulle ha møtegodtgjørelse, servering, mat, utbytte, reisegodtgjørelse og det ene etter det andre. Bare i lille Hedmark, mitt fylke, var det tre bompengeselskaper. Nå har vi kuttet det ned til bare fem selskaper – fem regionale bompengeselskaper – og det har ført til en betydelig effektivisering, slik at en vesentlig del av kostnadene nå går til å betale bompenger i stedet for å betale byråkrati og administrasjon.

Bompengekompensasjonsordningen for etablerte bompengeprosjekter som er vedtatt i NTP-en, fører til lavere bomsatser. Der bruker vi ca. 6 mrd. kr. Vi har også avviklet noen bomprosjekter hvor det var høye innkrevingskostnader.

Men fortsatt er vi villige til å gjøre mer, og det er nettopp derfor vi har fremmet forslaget vårt hvor vi ønsker å se på om dette er en fornuftig ordning slik den er organisert i dag, eller om den skal endres. Det kommer regjeringen tilbake til senere, på et egnet tidspunkt.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg vil fyrst få takka saksordførar Helge Orten for godt arbeid, og òg for at det vart fremja eit forslag som kjem forslaget vårt godt i møte.

Senterpartiet har teke opp ei ordning som fleire fylkeskommunar no har teke til orde for å få ei endring av. At fylkeskommunane og kommunane må stilla garanti for låneopptak ved bygging av riksvegar, er ei ordning som etter kvart har vore med på å gjera garantiansvaret for låneopptak og forskotering av bompengeinntekter svært krevjande for fylkeskommunane. Det er urimeleg, og det har uheldige konsekvensar for fylke og kommunar, som etter kvart har vorte sitjande med eit stort garantiansvar for noko dei ikkje eig, og heller ikkje har råderett over.

Det vil altså vera eit samla låneopptak knytt til riksveg og bypakkar på om lag 57 mrd. kr ved utgangen av 2018, og det er i Nasjonal transportplan lagt til grunn 133 mrd. kr i ekstern finansiering av prosjekt og tiltak som skal gjennomførast i løpet av planperioden. Dette er altså i hovudsak bompengar. Etter 1. januar 2019 vil det vera om lag 125 mrd. kr som er forventa bompengebidrag i vegprosjekt.

Vi har i ei sak tidlegare her i dag pålagt Hordaland fylkeskommune ein ekstra lånegaranti på 3 mrd. kr til nok ein riksveg. I tillegg har vi gjort vedtak tidlegare i år om to bomvegpakkar som til saman belastar Hordaland fylkeskommune med eit garantiansvar for snaue 10 mrd. kr.

Senterpartiet meiner at med det store omfanget som bompengefinansieringa har fått ved bygging av statlege vegar, er det urimeleg at fylke og kommunar skal garantera for desse låneopptaka. Og det skjer aldri eller svært sjeldan at garantiansvaret vert utløyst – dette fordi finansieringsopplegget er solid, grunna store sikkerheitsmarginar i anslaget for trafikkmengd og rentekostnader.

Stortinget kan òg gjera vedtak om å auka innkrevjingsperioden eller justera takstane, om ein kjem i fare for å måtta løysa ut garantien. Ei utløysing av garantien vil derimot ha store negative konsekvensar for garantisten, som er fylke og kommune i dag. Staten har større moglegheit til å løysa ut garantien utan at det påverkar tenestetilbodet til folk enn det regionale eller lokale forvaltningsnivået har.

Senterpartiet meiner at det er naturleg at den som vedtek bompengeinnkrevjinga og reglane for innkrevjinga, og som er eigar av prosjektet, skal ha garantiansvaret. Så det er lite grann underleg å høyra representanten Johnsen stilla spørsmål ved forslaget vårt fordi vi har vore med på å leggja til rette for dagens bompengeregime. Det er vel ikkje meir underleg enn at partiet til Johnsen, Framstegspartiet, har sagt at dei skulle fjerna alle bommar på vegane om dei kom i regjering.

Senterpartiet er glad for at det no kan sjå ut til at det vert eit vedtak som er positivt med tanke på å gå inn og sjå på dette. Vi meiner at det er rimeleg å anta at ein statleg garanti vil gje betre lånevilkår enn ein fylkeskommunal eller ein kommunal garanti, og at ein slik kan redusera bompengeinnkrevjinga. For oss er det vesentleg å sikra at fylkeskommunane vert sette i stand til å ta ansvar for sine fylkesvegar, og så må staten ta ansvaret for sine riks- og europavegar. Difor stiller Senterpartiet seg bak forslaget som vart fremja av representanten Kirsti Leirtrø.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal, på en sein, varm kveld som dette prøve å stryke et par avsnitt for å unngå repetisjon av tidligere poenger, så flokken kan komme ut i sola.

SV har registrert svaret fra statsråden til komiteen, og det er viktig. Der vises det til at de kommunale og fylkeskommunale garantiene blir regnet som svært sikre, og at det ikke kan forventes vesentlig bedre lånebetingelser med statlig garanti. SV erkjenner likevel at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har et poeng når de skriver at det er

«urimeleg, og at det har uheldige konsekvensar for fylke og kommunar då dei samla låneråmene blir reduserte, og at ein blir sitjande med eit garantiansvar for noko ein ikkje eig.»

Men jeg regner med at salen godt kjenner til SVs holdning til kommuneøkonomien. Vi har økt rammene til kommunene og fylkeskommunene jamt og trutt i våre alternative budsjetter, både de ikke-merkete – altså rammene – og alle øremerkete poster i budsjettene til fylkeskommunene. Vi ønsker både kommuneøkonomien og fylkeskommuneøkonomien alt vel, men SV tror også at fylkeskommunal garanti bidrar til å forsterke den lokale forankringen til veiprosjektene, og at fylkeskommunene prioriterer og gjør grundige vurderinger av hvilke prosjekter som bør prioriteres, og dermed får en ytterligere interesse i at prosjektene som finansieres, skal være lønnsomme.

Her er vi ved sakens kjerne for SVs del. Alle kjenner til den viktigste bakgrunnen for dette forslaget, nemlig at fylkeskommunene på Vestlandet har fått noe kalde føtter etter å ha summert garantibehovet for de store fjordkryssingene i ferjefri E39-prosjektet. Så kan noen puste og riste litt på hodet over at representanten Nævra kommer med dette igjen, for Stortinget kjenner godt til, og statsråden kjenner godt til, hva SV mener om dette gigantprosjektet – ferjefri E39 – men det er altså bakgrunnen for at disse forslagene nå kom opp.

Jeg har stor forståelse for at det er utfordrende for lokale myndigheter å stå som garantist for et gigantprosjekt – som f.eks. Rogfast – når det er flere faktorer som peker i retning av at det er en dårlig investering. Men SV mener at løsningen på dette og liknende tilfeller ikke er å la staten ta over ansvaret, men heller gjøre en ny vurdering av lønnsomheten og fornuften i hele prosjektet. SV ønsker derfor å opprettholde dagens ordning med at fylkeskommunal garanti skal være gjeldende, inntil det i hvert fall er sannsynliggjort store gevinster ved overføring av ansvaret til staten.

Det prinsipielle knytter seg til hvor store fordeler veiprosjekter skal ha versus kollektiv- og jernbaneprosjekter. Systemet med bompengefinansiering gjør det allerede ekstremt fordelaktig for fylkene å prioritere vei framfor bane fordi det er mye større sjanse for at den kommer. Veiene kommer med de finansieringsmodellene som er blitt brukt de seineste årene. Det er mye vanskeligere og mer kostbart for staten å gå inn i jernbaneprosjekter enn veiprosjekter. Å fjerne fylkesgarantien på veiprosjekter fjerner enda et hinder og gir enda et incentiv til fylkene for å prioritere vei framfor jernbane. Det er dette som ligger bak SVs holdning, og det er viktig å få sagt det for å få forståelse for vårt syn, som i utgangspunktet er for både desentralisert politikk og styrking av fylkeskommunal og kommunal økonomi. For et parti som ønsker at jernbanen skal binde landet sammen – og ikke firefelts motorveier – er dette viktige vurderinger å få fram. Noen må prioritere, og det er best om fylkeskommunene gjør det også selv.

SV vil altså stemme mot forslaget og også tilrådingen fra komiteen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi i Kristelig Folkeparti mener det er fornuftig, det som komiteens flertall nå foreslår. Kristelig Folkeparti støtter den tilnærmingen som flertallet legger opp til, og det overrasker meg faktisk litt at ikke de rød-grønne partiene er med på forslaget som her fremmes av flertallet. Jeg forstår at en gjerne vil ha vedtatt sitt opprinnelige forslag, men her mener jeg komiteen har gjort en god jobb ved behandlingen av representantforslaget og kommet fram til et godt forslag til vedtak som løfter saken videre.

Det er en høyst relevant problemstilling som er tatt opp her. Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til Senterpartiet for å ha tatt opp saken, men det vil likevel ikke være riktig for Kristelig Folkeparti å støtte forslagene slik de opprinnelig ble fremmet. Det er viktig at vi får satt denne saken inn i en sammenheng, og vi må få på plass et solid faglig grunnlag, se på konsekvenser av det vi gjør, før vi eventuelt beslutter å gjøre noen endringer. Jeg har tro på statsrådens svarbrev til komiteen. Vi trenger litt mer kjøtt på beinet og å se det i en sammenheng, slik jeg også forstår at han legger opp til.

Men jeg vil allerede nå signalisere at vi fra Kristelig Folkepartis side vil se svært positivt på eventuelle endringer, dersom det kan føre til mindre belastning for fylkeskommunene og at konsekvensene ellers er fornuftige og tålelige. Jeg mener det er bra å få gjort en vurdering av om det fortsatt skal være slik at fylkeskommunene skal stille garanti for bompengelån på riksvei. Det ligger jo i selve forslaget at når en ber om en vurdering fra regjeringen, sender en samtidig et signal om at en ønsker en endring fra dagens ordning.

Nå er det usikkert hvor mye det er å hente på en ordning rent netto økonomisk. Vi tror det er riktig som flertallet skriver i innstillingen, og som statsråden er inne på i sitt svarbrev, at både kommunale og fylkeskommunale garantier regnes som svært sikre, og det er ikke sikkert at staten oppnår noen særlig bedre lånebetingelser. Men dette handler for oss i Kristelig Folkeparti først og fremst om en annerledes byrdefordeling. Det er det det er snakk om her. Det er mange fylkeskommuner som nå gir signaler om at totaliteten knyttet til garantiansvar blir for stor, og det kan samlet sett og over tid også ha betydning for lånebetingelsene som de oppnår.

Uansett tror jeg det er fornuftig å se på en mulig endring her, slik at staten på en eller annen måte kan komme sterkere på banen, og at vi kan få til en annen byrdefordeling enn det som er situasjonen i dag, når det gjelder riksveier. Den lokale og regionale forankringen får man da ivareta på andre måter, slik at de fortsatt også er med på de store prosjektene som går gjennom de regionene som er berørt.

Kristelig Folkeparti stemmer da for komiteens tilråding i denne saken og mot mindretallsforslagene.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er bra at vi bygger mye veier i dette landet. Økningen har vært betydelig de siste årene. Det er nå over 50 store veiprosjekter under bygging, en langt større rekke små, og ikke minst har vi begynt arbeidet med å redusere forfallet på veinettet. Det betyr altså at vi i bevilgninger har doblet veivedlikeholdet, og det merker en når været blir bra og maskinene kommer ut på veien.

Mesteparten av økningen i satsingen kommer også fra økte bevilgninger. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er bompengenivået faktisk lavere enn det var i den nasjonale transportplanen fra forrige regjering, mens det er økte bevilgninger som altså tar løftet.

Jeg representerer et parti som er imot bompenger, fordi det er en kostbar måte å finansiere vei på. I regjering har vi ikke fått flertall for å fjerne alle, selv om det har vært en kampsak, men vi har allikevel mye vi kan vise til som gjør at bompengeandelen nå er lavere enn det forrige regjering hadde lagt opp til, og bilistene får mer vei for pengene.

I veireformen som vi la fram i 2015, På rett vei, foreslo vi både tiltak som ville gjøre at vi kunne bygge vei bedre og billigere, gjennom Nye veier og Statens vegvesen, og også en reform av bompengesektoren, for at de bompengene som en betaler inn, faktisk går til formålet. Vi ser resultatene allerede. Bompengeandelen har gått ned. Da vi overtok i 2013, var bompengeandelen på investerte midler over 40 pst., i de siste årene med rød-grønn regjering. I 2018 ligger det an til å bli under 30 pst. Det betyr at staten tar mer ansvar. Rentenivået er betydelig lavere nå, i porteføljen, enn det var da vi overtok. Nå er rentenivået etter de siste tallene vi fikk, under 2 pst. De administrative kostnadene har gått ned, andelen som går til administrasjon, er altså lavere, og vi gjennomfører nå en reform der driftsorganisasjonene går fra at hvert prosjekt har en egen organisasjon, til at vi nå skal ha fem bompengeselskap totalt.

Vi har også foreslått en tilskuddsordning som vil bidra til å redusere bompengekostnadene for bilistene. Den fikk ikke flertall i Stortinget i første runde. Forslagsstillerne, som nå plutselig er opptatt av takstene for bilistene, stemte imot å bruke statlige penger på å redusere takstene. Så dypt stakk det. Men sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har vi fått til en tilskuddsordning som har gjort at det så langt er brukt rundt én mrd. kr på å redusere bompengetakster. Flertallet av opposisjonspartiene er fortsatt imot. Dermed framstår denne debatten her litt som et skalkeskjul, heller for å ville plage Fremskrittspartiet enn for å være opptatt av å finne løsninger, når en altså har prøvd å stoppe disse tidligere.

For bilistene ser vi nå at man jevnt over får 20 pst. rabatt på bompengebrikken, mot 10 pst. før. I over 40 bompengeprosjekter får en nå tilskudd fra staten, noe som gjør at man flere steder setter ned takstene med 10 pst. Det gir en fordel.

Summa summarum: I dag er det lavere bompengeandel, lavere takster, økte rabatter, mindre administrasjonskostnader og lavere renteutgifter for bompenger. Vi har ikke blitt kvitt dem, men jeg vil si at denne retningen er langt bedre enn den retningen vi så i de åtte foregående årene – da bompengeandelen økte fra rundt 32 pst. i 2005 til over 40 pst. i 2013, og det ikke var noen reformer, ingen tilskuddsordninger og heller ingen diskusjon om statlig garanti.

De forslagene som nå ser ut til å få flertall i dag, er forslag jeg tar med meg i vårt arbeid videre. Det er naturlig at vi ser på hvordan vi kan sørge for at fylkeskommunene ikke har en urimelig belastning fra bompengegarantiene de stiller. Samtidig er det viktig å huske at fylkeskommunene ofte er initiativtakerne til bompengeprosjektene, for å løfte fram prosjekter i sitt fylke, og som en del av den totale prioriteringen som blir gjort, er det et av momentene som har blitt vektlagt tidligere. Det er det viktig å ha med seg. Fordi det er måten man tenker på i den neste nasjonale transportplanen, må en også ha det med seg i betraktningen.

Men formålet Senterpartiet oppga i sitt opprinnelige forslag, nemlig at en tror at statlige garantier kan gi lavere lånekostnader – dette er det ingenting som tyder på, når vi nå ser hvor langt ned vi har fått lånekostnadene. Så vi har klart å innfri det som opprinnelig var formålet til Senterpartiet, og det har vi fått til fordi vi faktisk er opptatt av å ha lave bompengeomkostninger og lave satser. Det er litt av denne regjeringens politikk, og da er det alltid hyggelig når vi ser resultater. Selv om Fremskrittspartiet ikke har styrt det alene, er det viktig at vi har funnet gode kompromiss som jeg tror alle fire partiene på borgerlig side er fornøyd med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg registrerer at i svaret frå statsråden til komiteen vert det gjort ein del drøftingar av problematikken rundt dette. Men bekymringa til fylkeskommunane vert ikkje kommentert eller svara på. Det er enkelte fylkeskommunar som no begynner å koma høgt når det gjeld garantiansvar, og det er i ferd med å skapa ei avgrensing for deira eigne satsingar. Deler ikkje statsråden dei bekymringane, og ser han ikkje at det kan vera nødvendig å sjå på andre måtar å finansiera desse satsingane på?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: I det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet var det primært bilistene og takstene som en var opptatt av. Nå hører jeg at det er et annet argument som har kommet inn istedenfor.

Jeg er opptatt av at fylkene skal ha minst mulig belastning som følge av bompenger, og jeg er opptatt av at bilistene skal ha minst mulig belastning. Der er nettopp derfor regjeringen har fremmet forslag til reformer. Det er nettopp derfor vi har fremmet tilskuddsordningen – som Senterpartiet dessverre har stemt imot, så da har ikke bekymringen vært like sterk. Men nå er det et tydelig signal fra flertallet om at vi skal jobbe videre med dette. Den jobben gjør jeg med glede. Alt som handler om å redusere bompenger, både for fylkeskommunenes garantiansvar og for bilistenes lommebøker, er en jobb jeg tar, og jeg smiler når jeg skal gjøre den. Og jeg håper at Senterpartiet ved neste reform støtter den, istedenfor alltid å stemme imot og så etterpå gå ut og klage.

Ivar Odnes (Sp) []: Senterpartiet støttar alle reformer som har ei hensikt og er kloke. Så er det enkelte reformer som vi stiller kritiske spørsmål ved.

Det som vi i Senterpartiet er opptekne av – og det òg ein samla komité, alle unntatt SV, har sagt her – er at vi ynskjer å få ei vurdering av dette. Fleirtalsinnstillinga går på å utfordra regjeringa og statsråden på å få ei vurdering av det statlege garantiansvaret. Kor raskt ser statsråden for seg at det kan verta gjort og eventuelt verta effektuert?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg kommer til å hoppe i det arbeidet så fort som jeg bare kan, når Stortinget får gjort det vedtaket i kveld. Jeg ser godt for meg at vi kan få gjort mye med dette i 2018 – også meldt tilbake. Men de naturlige konsekvensene her er jo at det ses i NTP.

La meg bare understreke at en del av bompengelånene, spesielt de som ble inngått under forrige regjering, er det rentesikring på. Det betyr at en har en forpliktelse over en del år på hva rentenivået skal være. Hvis staten bare skulle overta dem, ville det altså bety at en måtte kjøpe seg ut av en avtale, og det har kostnader. Derfor må også sånne ting vurderes, sånn at ikke vinninga går opp i spinninga og vi kanskje går i tap på dette.

At reformen vi fremmet – På rett vei – var fornuftig, vil jeg absolutt påstå. Nye Veier har sannsynligvis spart oss 30 mrd. kr, på OPS har vi spart over 1 mrd. kr bare på Elverum, og bompengetilskuddet ville faktisk gitt lavere takst til bilistene to år tidligere enn det vi oppnådde. Jeg registrerer at Senterpartiet stemte imot alt.

Geir Pollestad (Sp) []: Forslaga som Arbeidarpartiet og Senterpartiet fremjar i dag, bør ikkje vera ukjende for statsråden. Då han var ny statsråd, skreiv han til Stortinget:

«Statlig garanti for lån som tas opp til utbyggingsprosjekt er et annet tiltak som vil bidra til betydelig lavere rente i mange prosjekter.»

Statsråden sa til Stavanger Aftenblad 21. oktober 2013:

«Bare når det gjelder Ryfast, vil nye og bedre lånebetingelser kunne spare bilistene for milliardbeløp.»

Då lurer eg på: Kva har skjedd sidan 2013 sidan han no er så tydeleg på at det ikkje vil gje nokon innsparingar? Vart Stortinget feilinformert i 2013?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Stortinget ble ikke feilinformert, men det har gått fire år siden det svaret ble gitt. I løpet av den tiden har rentenivået gått betydelig ned, det nevnte jeg også fra talerstolen. Bare det siste året har rentenivået kommet ned til under 2 pst., og dermed har vi oppnådd akkurat det vi ville. Det som er trist, er at Senterpartiet ikke er opptatt av å følge historikken her og forholde seg til fakta og til forslagene, men bruker bompengene mer som en irriterende Frp-er. Det er veldig lite konstruktivt, for en får ikke noe resultat med det.

Men jeg vil minne om den tilskuddsordningen som vi fremmet i 2015. Istedenfor å snakke om garantiansvar til staten, som vi så ikke ville gi så mange resultat, foreslo vi heller en tilskuddsordning for å få takstene ned for bilistene. Det stemte Senterpartiet imot. Så står en altså her og lurer på hva som har skjedd siden 2013. Jo, Senterpartiet har vært imot stort sett mot alle reformer som hadde betydd lavere kostnader for å bygge vei og lavere takster for bilistene. Nå skal en plutselig komme og være opptatt av problemene som en kunne ha vært med på å løse.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg er sterkt ueinig i svaret som vart gjeve. At rentene er lågare no enn dei var då, er eit uttrykk for at rentenivået har falle. Så forskjellen på redusert rente som følgje av redusert risiko er den same anten rentesatsen er 2 pst., 5 pst., 8 pst. eller 15 pst. Det må vera slik at statsråden i 2013 meinte det var ein forskjell på sikkerheita som ville gje utslag i lånebeløpet, og då er spørsmålet mitt: Kvifor har han gått vekk frå dette, og kjem dette eigentleg av at samferdselsministeren har tapt den interne kampen mot sin eigen finansminister, Siv Jensen frå Framstegspartiet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tror aldri Senterpartiet kommer til å innrømme at Fremskrittspartiet har fått til noe som helst i regjering, men det er likevel et faktum at rentenivået er betydelig lavere nå. Som jeg skrev i brev til komiteen, vurderer en det slik at det ikke er noe å hente på å overføre det garantiansvaret fra fylke til stat. Det svaret har vi gitt. Representanten Pollestad må gjerne mislike det, men slik er det.

Jeg konstaterer likevel at alle de virkemidlene som regjeringen har fremmet, og som ville betydd lavere kostnader for å bygge en vei og lavere takster for bilistene, har Senterpartiet stemt imot. Det som er mer interessant, er ikke at Senterpartiet har sovet i timen i fire år og stiller spørsmål i dag om hva som har skjedd siden 2013, men hvorfor Senterpartiet selv ikke har vært med og prøvd å ta engasjement når sakene har vært til behandling i Stortinget. Hvorfor har man gått imot reformer som sparer staten og bilistene for milliarder av kroner? Hvorfor har man gått imot tilskuddsordninger som ville spart bilistene for milliarder av bompengekroner?

Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at eg ikkje får svar på spørsmålet mitt, og då skal eg heller spørja litt om det forslaget til vedtak som kanskje ligg an til å få fleirtal i dag, der ein ber samferdsministeren om å vurdera dette på ny. I svarbrevet til komiteen skriv statsråden at Samferdselsdepartementet har dermed i fleire rundar vurdert statleg garanti.

Då er mitt spørsmål: Viss ein i fleire rundar allereie har vurdert det, og så gjer ein eit nytt vedtak i dag som seier at ein skal vurdera det på ny, trur statsråden at denne vurderinga vil gje ein annan konklusjon enn det som har kome ut av dei tidlegare vurderingane?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Her må jo representanten Pollestad ta inn over seg hva som var utfallet av dette. De vurderingene som en har gjort tidligere, var om en skulle gjøre noe med garantiansvaret, slik at en fikk lavere lånerente, som igjen betydde lavere takst for bilistene. Der var svaret nei. Nå fokuseres det mer på å overføre garantiansvaret, og det gjør at fylkeskommunene kommer bedre ut når det gjelder den totale garantiforpliktelsen de har. Da kan svaret veldig fort bli ja. Så igjen, en har en annen problemstilling der en skal se på hva garantiansvaret kan løse. Det trodde jeg var ganske åpenbart ut fra den debatten som har vært. Når til og med Senterpartiet har løftet fram tematikken og egentlig gått vekk fra takster til å være mer opptatt av fylkeskommunene, slik som representanten Odnes var, er jo spørsmålet litt spesielt – når en selv ikke klarer å skille mellom utfallet av de to ulike vurderingene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er etter Senterpartiets syn viktig at staten overtek garantiansvaret for bompengelån som vert tekne opp for å finansiera riksveg.

Denne saka har ei prinsipiell og ei praktisk side. Den prinsipielle sida er etter Senterpartiets syn at det er feil at det er fylkeskommunar og kommunar som skal stilla garanti når staten byggjer veg. Det er òg ein realitet at staten er rik, mens fylkeskommunane og kommunane har det relativt trongt økonomisk. Den praktiske sida er at statleg garanti vil gje lågare rentekostnader – om ein stolar på statsråden sine signal tidlegare – og dermed redusera bompengebyrda for bilistane. Det må jo vera eit mål med minst mogleg bompengar. Det er det i alle fall for Senterpartiet.

Saka har òg vorte viktigare når ein ser på den enorme veksten som har vore i bruk av bompengar dei seinare åra. Bilistane betalar meir i bompengar kvart år, gjelda til bompengeselskapa veks år for år, og det er eit høgt tempo frå samferdselsministeren når det gjeld å leggja fram nye bompengeprosjekt for Stortinget. Når bompengenivået er så høgt, må me tenkja nytt. Difor er det synd at Høgre og Framstegspartiet i denne saka ønskjer å bruka makta si til å stoppa Senterpartiet sitt representantforslag.

Samferdselsministeren var i starten av sin karriere som statsråd einig med Senterpartiet i denne saka. I Stavanger Aftenblad 21. oktober 2013 sa statsråden:

«Bare når det gjelder Ryfast, vil nye og bedre lånebetingelser kunne spare bilistene for milliardbeløp.»

Statsråden melde òg følgjande til Stortinget i svar på skriftleg spørsmål:

«Statlig garanti for lån som tas opp til utbyggingsprosjekter er et annet tiltak som vil bidra til betydelig lavere rente i mange prosjekter.»

Dette er eit uttrykk for at Framstegspartiet er veldig oppteke av å snakka om at dei gjer ting, men veldig mange ting er symbolske. Me har høyrt representanten Johnsen i dag seia at det finst fem bompengeselskap i Noreg. Me har høyrt statsråden seia at ein er på veg til å få fem bompengeprosjekt. Han har vore i fem år på den vegen.

Det er mitt klare inntrykk at Framstegspartiet har vorte forelska i bompengar. Eg forventar i alle fall at om Framstegspartiet går mot Senterpartiets forslag i dag, må det verta slutt på alt snakk om at Framstegspartiet er mot bompengar, for det har ikkje noko truverde.

Ivar Odnes (Sp) []: Senterpartiet fremja dette representantforslaget med bakgrunn i at vi er bekymra for det totale garantiansvaret og belastninga for fylkeskommunane. Eg beklagar viss statsråden og Framstegspartiet føler at vi gjer dette for å plaga dei. Det er faktisk forslag som kjem fylkeskommunane i møte med ei etter kvart svært stor garantibelastning for statlege vegar og vegprosjekt.

Eg registrerer at vi dessverre ikkje får fleirtal for Arbeidarpartiet og Senterpartiets forslag i salen i dag. Difor vil èg som stemmeforklaring, òg på vegner av Arbeidarpartiet, seia at vi subsidiært kjem til å støtta fleirtalsforslaget til komiteen dersom våre tre forslag vert stemte ned.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel