Stortinget - Møte tirsdag den 15. mai 2018

Dato: 15.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 273 S (2017–2018), jf. Meld. St. 39 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 2 [11:08:59]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Evaluering av bioteknologiloven (Innst. 273 S (2017–2018), jf. Meld. St. 39 (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 50 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Rødt 5 minutter og medlemmer av regjeringen 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et langt og grundig arbeid. Komiteen fikk stortingsmeldingen den 16. juni 2017. Vi har hatt høringer, og vi har tatt stilling til mange, mange vanskelige spørsmål.

Bioteknologi gir mange muligheter til beste for mennesket, kunnskap om årsaker til sykdom, mer spesifikk diagnostikk og behandling, bedre framstilling av legemidler og flere muligheter innenfor assistert befruktning, men samtidig muliggjør bioteknologi mye som krever etisk refleksjon. Blant annet kan vi få tilgang til informasjon og kunnskap om menneskets genetiske egenskaper. Kunnskapen gir muligheter, men den kan også føre til valg som resulterer i et samfunn hvor det ikke er plass for alle.

Komiteen har samlet seg om et godt og sterkt innledningskapittel om formålsparagrafen i loven, til beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass for alle.

Jeg vil nå gå gjennom noen av de ulike kapitlene og posisjonene som de ulike partiene har tatt, og da redegjør jeg som saksordfører. Så tar jeg noe som Kristelig Folkepartis representant.

Ulike flertall, vekselvis bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre, vil oppheve forbudet mot eggdonasjon. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer forslag til vedtak I, der de ber regjeringen fremme lovforslag som tillater eggdonasjon etter samme retningslinjer som ved sæddonasjon. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti argumenterer mot eggdonasjon og fremmer et forslag der de ber regjeringen ikke legge til rette for å tillate eggdonasjon i Norge. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Venstre ønsker at det skal bli tillatt å donere bort overflødige befruktede egg fra IVF-behandling. SV fremmer et forslag der de ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag om å tillate eggdonasjon med overskuddsegg, etter de samme strenge reglene som for sæddonasjon.

Hele komiteen er enig med regjeringen og flertallet i Bioteknologirådet i at surrogati fortsatt skal være forbudt i Norge. Komiteen mener at det er store etiske, eksistensielle, emosjonelle og juridiske utfordringer og kostnader ved surrogati. Venstre er det eneste partiet som mener at det bør åpnes for altruistisk surrogati.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at personer som benytter seg av surrogati i utlandet, ikke skal straffeforfølges i Norge, både av hensyn til andre lands suverenitet og av hensyn til barnets syn på egen eksistens, mens et mindretall ønsker å følge Bioteknologirådets flertalls syn om at dette bør bli straffbart, men på en måte der det ikke går ut over det barnet som er kommet til verden.

Komiteen mener at Norge bør arbeide aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien, hvor fattige kvinner blir utnyttet for at andre skal få sitt barn.

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at alle søknader om stebarnsadopsjon må behandles individuelt – når de kommer til Norge – og etter generelle retningslinjer for slik adopsjon og uten særbehandling ut fra hvilke metoder som er benyttet.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Venstre mener, og det er nok også suksessivt for mange områder, at begrensningen ved bruk av donorsæd – det er også en av disse sakene – må settes til antall familier og ikke til antall barn, og fremmer forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor og ikke antall barn per donor. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er kritiske til at antall barn per donor skal økes i Norge. Kristelig Folkeparti er alene om å peke på at aktivt rekrutteringsarbeid for donasjon av genetisk materiale er en utfordrende sak rent etisk.

Stortinget mener at donasjon fortsatt må være ikke-anonym, og at kravet om at donor skal være ukjent, må videreføres. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enig i at aldersgrensen for når barnet skal kunne få vite hvem far er, fra nå av skal være 15 år. Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti understreker at norske myndigheter må sikre barns rettigheter og praksis når det kommer til sæd importert fra andre land.

Regjeringen foreslår i meldingen en sanksjonsfri plikt for foreldrene til å informere barnet om at det har blitt til ved sæddonasjon, tilsvarende dagens plikt for foreldrene til å informere ungene sine om at de er adoptert. Hele Stortinget er enig om at en sånn plikt må innføres – dette av hensyn til barnet, at barnet har en rett til faktisk å vite hvem far og mor er. Så det har vært en stor diskusjon både om eggdonasjon, om sæddonasjon, om import og om en kan lagre egg når det ikke er sykdom til stede. Et flertall har gått inn for at det skal være mulig å lagre egg og eggstokkvev også uten medisinsk indikasjon, mot egenbetaling.

Så vil jeg si at det er veldig mange gode ting med bioteknologiloven, men det er også noen utfordringer der vi skiller lag i komiteen. Blant annet ønsker en å åpne for at en skal kunne utvide dette med å finne ut om det er arvelige sykdommer – selv om de er ukjent hos bærerne – med PGD-undersøkelser og sortere vekk dem som har anlegg for å kunne bli syke. Alle unntatt Kristelig Folkeparti støtter dette tilbudet. Så er Kristelig Folkeparti og Senterpartiet alene om at vi må ha en bevissthet rundt at vi ikke må øke dette til å gjelde veldig mange flere sykdommer enn det som har vært tillatt til i dag.

Så har jeg lyst til å si at det har vært mange ting som er mulig teknisk. Det er mange ting som er teknisk mulig, men som ikke er utprøvd nok. En av de sakene er mitokondriedonasjon, der et flertall nå sier at det vil de akseptere og si ja til – ikke der vi er nå, men en gang i framtiden, når det blir teknisk mulig. Det står et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og SV bak, mens et mindretall sier at det vet vi ikke konsekvensene av, og ønsker ikke å åpne for det fordi det er store utfordringer med tanke på de arvelige egenskapene som kommer.

Jeg skal avslutte med at det er en sak som også er veldig in, i tiden, og som går på gen og genprøver, både som doping for å prestere mer og også for å få kunnskap om egenskaper som en selv har. Stortinget vil videreføre forbudet mot å skape genetiske endringer gjennom genterapi som går i arv til kommende generasjoner. Vi er også kritisk til salg og bruk av disse selvtestene, men det er et flertall som likevel ikke ønsker å forby dem.

Det har vært krevende, det har vært mange saker, og jeg har som saksordfører 10 minutter på et stort tema. Men fra Kristelig Folkepartis ståsted har hensikten hele veien vært at det er mye som er teknisk mulig, og mange som ønsker å få barn. Vi skjønner det ønsket, men vi har satt barnets perspektiv først – ungenes rett til å vite hvem far og mor er, kommer først, og så kan de voksnes behov komme etter det. Samtidig har vi i Kristelig Folkeparti også prøvd å si at vi ønsker å bruke bioteknologien på det som er bra for mennesker, og det vi kan behandle, men vi har vært kritiske til det vi ikke vet resultatet av.

Med det tar jeg opp forslagene som Kristelig Folkeparti er en del av, og det vi står alene om.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Som politikere er det ikke vår oppgave å lage systemer for å presse folk inn i en mal. Jeg mener at mangfold er en egenverdi, og det er ikke en invitasjon til å rangere familiekonstellasjoner. Kjærlighet er fundamentet for at folk ønsker å dele livene sine, å få barn og stifte familie. Derfor er mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti: Anerkjenner Kristelig Folkeparti at familier kommer i mange varianter?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Ja, det anerkjenner Kristelig Folkeparti. Det er familier i ulike konstellasjoner og et mangfold. Men når vi har vært negative til at det skal være en rett å få barn, er det av hensyn til barnet og det som går på å vite hvem mor og far er. Det spørsmålet har vært det som har stått foran det andre valget.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Kristelig Folkeparti advarer mot eggdonasjon bl.a. med den argumentasjonen at man ikke skal ha en annen mor enn den som føder deg – som om dette er noe nytt. Mange barn i Norge har allerede en annen mor enn den som føder deg – barn som er født ved adopsjon, barn som er født ved eggdonasjon i utlandet, eller til og med ved surrogati, selv om Kristelig Folkeparti og SV deler mye av skepsisen der.

Jeg vil advare sterkt mot å sende et signal til landets barn som har en annen mor enn den som fødte dem, om at det ikke er mor som har oppdratt dem og vært glad i dem. «Mor» er ikke bare det biologiske opphavet, men er den som elsker deg og tar vare på deg. Så spørsmålet mitt til Kristelig Folkeparti er: Er det ikke kjærligheten til barnet, din evne til omsorg og å ta vare på, som er viktigst, og ikke den biologiske tilknytningen?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Kristelig Folkeparti har aldri stilt spørsmål ved om du kan være en god mor når du ikke har født barnet, enten en god adoptivmor, en god fostermor eller en god alenemor. Dette har vi aldri stilt spørsmål ved. Det tror vi. Men spørsmålet for Kristelig Folkeparti er om en – som samfunn – skal legge opp til at du skal kunne føde barn når du ikke har opphavet som mor, men får et egg fra en annen. Det er et spørsmål om struktur som samfunn. Men at vi som samfunn skal legge til rette for adopsjon, legge til rette for å ta imot andre barn, eller godt ivareta de barna som har blitt til ved eggdonasjon i utlandet, det er helt klart. Men vi må ha regler som er regler for vårt land, og da har vi sagt at vi ikke ønsker at Norge skal ha et system som legger til rette for det, for barnas del.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingvild Kjerkol (A) []: Bioteknologiloven regulerer veldig mange viktige forhold for biomedisin, forskning og utvikling med en enorm betydning for mange mennesker. En god lovgivning på dette feltet skal balansere viktige etiske hensyn og befolkningens rett til gode, trygge helsetjenester. Det kan framstå som et dilemma og en krevende balansegang, men historisk sett har disse utfordringene vist seg å være noe verden har løst på en god måte; det er min påstand.

Vi lever i dag med trygge medisinske framskritt få ville ha vært foruten. Norge har, som andre deler av verden, satt strenge krav og tatt verdimessige hensyn knyttet til hva som er mulig, og hva som bør være tillatt. Skremmebildene vi kjenner fra tidligere år, om dyrking av genetisk perfekte mennesker, kloning eller sortering, har heldigvis ikke blitt virkelighet. Verden har vist seg å være mer ansvarlig enn fryktet av motstanderne, og ulikhet hos mennesker har en egenverdi som ikke bare vi i Norden eller andre vestlige land vil hegne om.

Utviklingen innen biomedisin har dreid seg i den retning at vi ønsker å hjelpe mennesker til å leve så gode liv som mulig ut fra sine naturlige forutsetninger. For mennesker med arvelige, alvorlige eller dødelige sykdommer har det betydd nytt håp, nye muligheter for behandling og lindring eller en sjanse til å bære fram egne barn uten frykt for å føre videre alvorlige sykdommer.

Arbeiderpartiet mener dette er en positiv utvikling som ikke handler om å stoppe framskritt, men å sørge for at de etisk strenge kravene vi setter til forskning og utvikling, opprettholdes og overholdes til beste for menneskene.

Da bioteknologiloven ble vedtatt i 2003, bestemte Stortinget at loven skulle evalueres etter fem års praktisering. Den regjeringen vi har i dag, leverte meldingen ved enden av vårsesjonen i juni 2017. Det er nok et uttrykk for at det i disse spørsmålene har vært stillstand på grunn av litt ulike flertall i Stortinget. Meldingen belyser de ulike temaene i loven, som saksordføreren redegjør godt for, men regjeringen har i liten grad våget å ta stilling og overlater dermed til stortingsflertallet å konkludere. Innstillingen vi behandler i dag, reflekterer godt Stortingets flertall i saker som har vært drøftet i mange år.

For Arbeiderpartiets del innebærer det at vi i dag er med på å danne flertall for å oppheve forbudet mot eggdonasjon. Vi mener at eggdonasjon av ubefruktede egg grunnleggende sett handler om likestilling mellom kvinner og menn, for i par der mannen f.eks. er infertil, har man siden om lag 1930 kunnet motta hjelp i form av sæddonasjon. Vi har nå i mange år hatt trygge, gode metoder for å høste egg fra kvinnen, og det er ikke lenger rasjonelle grunner til at ikke også kvinner frivillig skal kunne hjelpe andre ved donasjon. At kvinner i sårbare situasjoner kan utnyttes ved å presses til eggdonasjon, vil kunne reguleres veldig effektiv gjennom strenge restriksjoner for eventuell økonomisk kompensasjon, et spørsmål som det er viktig at Stortinget kommer tilbake til når loven kommer til ny behandling.

At kvinner for øvrig skal være dårligere i stand til selv å velge om de vil donere bort egg enn mannfolk som har kunnet donere sæd, bunner i holdninger som Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak. Arbeiderpartiet vil at eggdonasjon skal skje under de samme forutsetningene som sæddonasjon, med barns rett til å vite om sitt opphav, som vil si at eventuelle donorbarn har rett til å få vite om sitt opphav ved fylte 18 år. Vi ser ingen grunn til å endre på akkurat den grensen som gjelder for sæddonasjon.

Arbeiderpartiet vil opprettholde forbudet mot surrogati i Norge og støtter regjeringen i at forbudet mot surrogati er en tilstrekkelig markering av Norges holdning til dette, og at bruk av surrogati ikke bør være straffbart. Dette er av hensyn til de etter hvert ganske mange surrogatbarna som vokser opp i Norge. Det er vanskelig å se for seg hvordan foreldre kan straffes uten at dette vil få negative konsekvenser for barna. Det er grunnlaget for Arbeiderpartiets standpunkt.

Andre representanter fra mitt parti kommer til å ta ordet i debatten om det som handler om reproduktiv helse. Men for oss vil særlig spørsmålet om fosterdiagnostikk og fostermedisin – og det skal jeg snakke litt mer om – følge den gode tradisjonen til landets dyktige fostermedisinske fagmiljø, nemlig muligheten til å redde liv og starte effektiv behandling så tidlig som mulig, der det finnes kjente og effektive måter å hjelpe på.

For Arbeiderpartiet har muligheten for å hjelpe og behandle vært førende for vår tilnærming til bioteknologiloven. Å hindre smerte, lidelse og tidlig død for arvelig sykdom ved å ta i bruk nye medisinske metoder har vært viktig for Arbeiderpartiets holdning til denne loven. Vi mener at vi tidligere har klart å veie viktige etiske hensyn opp mot hverandre og likevel klart å få gjennom endringer som er riktige, selv om debatten fram mot den konklusjonen ofte har vært vanskelig. Mange av oss husker fortsatt Mehmet-saken – den blødersyke gutten som var avhengig av friske stamceller. Til slutt tillot vi i Arbeiderpartiet at foreldrene fikk forsøke å lage søsken – et friskt barn – til Mehmet via metoden PGD, preimplantasjonsdiagnostikk. Det var ikke lette debatter. Skulle vi lage friske søsken som et middel bare for andre, sa motstanderne den gangen. Men foreldre er ikke sånn. Alle som har barn, vet jo at man kommer til å elske det nye barnet like høyt, og at det nye barnet vil leve hele livet i visshet om at det reddet livet til storebroren sin. Faren for å få et nytt sykt barn veide også tungt for at foreldrene skulle få lov til å bruke denne metoden i sin tid.

Bare denne ene vanskelige saken viser at det er mange etiske problemstillinger utviklingen innen bioteknologi gir, og spørsmålet om bioteknologi er sjelden svart-hvitt. I denne innstillingen beveger Stortinget seg enda noen hakk for å gi bedre hjelp til familier som er ufrivillig barnløse, men også til familier som har alvorlige arvelige sykdommer. Det er Arbeiderpartiet tilfreds med å være med på å bidra til.

Så vil jeg ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, SV og Venstre.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har teke opp det forslaget ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Arbeiderpartiet sier i en merknad at den nye bioteknologiloven må åpne for mitokondriedonasjon, og at medisinsk fagmiljø må vurdere når det skal gjennomføres i praksis. Jeg lurer på om vi kan tolke det slik at Arbeiderpartiet er ferdigsnakket rundt de etiske problemstillingene ved mitokondriedonasjon og det faktumet at det gir barn genetisk materiale fra tre foreldre? Er det slik at Arbeiderpartiet har konkludert ferdig – at det trenger vi ikke å diskutere mer, nå er det bare et praktisk spørsmål om mitokondriedonasjon skal skje i Norge?

Ingvild Kjerkol (A) []: Arbeiderpartiet har diskutert dette spørsmålet grundig. Jeg deler kanskje den implisitte beskrivelsen til representanten Stensland om at det ikke har vært en stor offentlig debatt om dette i Norge. Arbeiderpartiet har prøvd å reise den debatten.

Helse- og omsorgskomiteen var i London for to år siden. Da fulgte vi denne diskusjonen i Storbritannia, som nå har gjort dette lovlig. Jeg mener beskrivelsen av at disse barna får tre foreldre, er en misforståelse, da det er veldig få gener som går videre, og at man også hindrer det, i måten man har valgt å innrette dette på i Storbritannia, ved at guttebarn ikke fører dette videre i arv.

For oss er den etiske vurderingen her at disse barna fødes i Norge i dag, med utsikter til korte liv fylt av lidelse, smerte og alt det fører med seg. For oss vil den etiske vurderingen ved å si nei til et håp og en mulighet for behandling til disse familiene være det som veier tyngst.

Kjersti Toppe (Sp) []: Regjeringa føreslår at ein skal senka alderen for å få vita identiteten til donoren frå 18 til 15 år, og Arbeidarpartiet er vel det einaste partiet som går imot den endringa.

I dag må ein vera 16 år for å få lov til å endra juridisk kjønn. Ved 16 år har ein òg rett til å få utført sjølvbestemd abort. Eg ser at Arbeidarpartiet argumenterer i saka med at ein meiner at ein 15-åring ikkje er moden nok til å ta imot slik informasjon, og at det er eit greitt prinsipp at ein må vera juridisk vaksen. Er ikkje dette å la omsynet til vaksne gå føre omsynet til barna? Opp mot dei andre eksempla: Korleis kan Arbeidarpartiet forsvara å stå på ei 18-årsgrense i denne saka?

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg synes sammenligningene som representanten Toppe gjør, ikke er relevant for vårt standpunkt om ikke å endre denne aldersgrensen nå. I spørsmålet om juridisk kjønn er det en prosess som skjer sammen med barn og deres foreldre, i en tid da kjønnsuttrykkene kommer fram i sin fulle blomst, og da er det naturlig at det er en aldersgrense knyttet til når man utvikler kjønnsuttrykk.

Vi mener for det første at det ikke er godt utredet og begrunnet hvorfor dette er i barnets interesse. Vi mener at dette er en brytningstid for barn, og at det er naturlig å koble dette til vanlig myndighetsalder, som er 18 år, og synes at det er godt begrunnet i våre merknader. Vi synes heller ikke representanten Toppe har grunnlag for å hevde at vi argumenterer med at barn er umodne når de er 16 år.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Arbeiderpartiet vil at alle kvinner som ønsker det, skal få tilbud om tidlig ultralyd. Arbeiderpartiet vil også innføre NIPT-test for gravide som har rett til fostervannsdiagnostikk. Samtidig står det i Arbeiderpartiets program at Arbeiderpartiet vil «si nei til en utvikling der foreldre kan velge egenskaper til sine barn».

Kristelig Folkeparti mener at NIPT-test og fostervannsdiagnostikk kan være bra når vi leter etter tilstander som kan behandles, f.eks. ulike blodtyper hos mor og barn. Kristelig Folkeparti er for alt som kan redde liv, og vi synes det er en utfordring når vi jakter på egenskaper og tilstander som ikke kan behandles.

Er Arbeiderpartiet enig i at det er forskjell på å bruke en metode for å redde liv og å bruke den samme metoden med formålet å oppdage kromosomavvik, egenskaper og tilstander som ikke kan behandles?

Ingvild Kjerkol (A) []: Det som er viktig for Arbeiderpartiet, er å sikre god helsehjelp når den er tilgjengelig. For min del vil jeg bare si at møtet med det fostermedisinske fagmiljøet ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital var det som tippet mitt standpunkt når det gjelder tidlig ultralyd.

Vi har for tvillinger i dag en tilstand som kan behandles, det som kalles transfusjonssyndrom – Olaug V. Bollestad er fagperson, hun vet hva jeg snakker om. Hvis man ikke oppdager det i uke 12, er det for sent å sette i verk behandling, en behandling som norske tvillingforeldre i dag får via Tyskland. Det er 24 tvillingaborter hvert år som følge av denne lidelsen. Det er en hel skoleklasse. Det alene er nok til å «backe» mitt standpunkt. Så lenge dette er tilbud som brukes, og som foreldre oppsøker i privat regi, mener vi at det skal være for alle.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Sveinung Stensland (H) []: Bioteknologien skaper både nye muligheter og etiske dilemmaer. I Høyre legger vi til grunn at etikk og verdier skal sette rammene for bruk av teknologi, ikke omvendt. Samtidig må etiske hensyn og verdier drøftes og avveies i lys av samfunnsutviklingen og de mulighetene teknologien gir oss.

Alle mennesker har en iboende og ukrenkelig egenverdi. Dette ligger til grunn for alle Høyres standpunkt i denne saken. Av dette følger at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper, evner og funksjonsnivå. Menneskeliv kan derfor ikke graderes eller rangeres. Det følger også av dette at ingen mennesker skal brukes som middel for andre mennesker. Vi vil ha et samfunn der det er plass for alle.

Samtidig legger Høyre vekt på det enkelte menneskets frihet, personlige ansvar og rett til å bestemme over eget liv. Dette gjelder særlig i spørsmål om private forhold. Staten må gi rom for ulike livsvalg og ikke unødig begrense den enkeltes eller familiers rett til å forme sin egen fremtid.

Selv om den enkelte skal ha stor frihet i private spørsmål, er det legitimt å regulere forhold som berører også andre menneskers rettigheter og viktige samfunnshensyn. I bio- og genteknologien vil bl.a. vern av barns rettigheter og hensynet til fremtidige generasjoners livsbetingelser kunne tilsi begrensninger i den enkeltes selvbestemmelse.

Et annet aspekt som må vektlegges i denne debatten, er forvalteransvaret vi som politikere har. Dette innebærer at dagens generasjon må søke å gi fremtidige generasjoner minst like gode livsbetingelser som i dag. Politikken må derfor sikre at de medisinske og teknologiske fremskrittene vi tillater, skal komme mennesker til gode. Føre-var-hensyn må derfor være styrende i spørsmål der medisinsk behandling kan ha uheldige og irreversible konsekvenser for våre etterkommere.

Høyre vil utforme en politikk for bio- og genteknologien som er basert på en vurdering av relevante etiske hensyn og verdier, sett i lys av medisinske og teknologiske muligheter, internasjonale konvensjoner, nasjonale og internasjonale samfunnsforhold. Andre lands reguleringer kan også være et relevant hensyn å ta, men en må alltid vurdere disse i lys av vårt eget syn på etikk, verdier og hva som er en hensiktsmessig nasjonal regulering. Det at noe er tillatt i et annet land, bør ikke alene være et avgjørende argument for noe som ellers bryter med det som nasjonalt anses som grunnleggende etiske hensyn.

Evalueringen vi behandler i dag, tar også opp spørsmål knyttet til genterapi. Genterapi innebærer å gjøre endringer i vårt genetiske materiale for å behandle sykdom eller påvirke biologiske funksjoner. Høyre ser positivt på at genterapi og genredigering kan gi bedre medisinsk behandling for en rekke ulike sykdommer og tilstander. Bruk av såkalt somatisk genterapi, som innebærer endringer i pasientens egne celler uten at dette går i arv, må underlegges ordinær vurdering av medisinsk nytte, kostnader og risiko for den enkelte. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge en alvorlig sykdom for å ta i bruk denne teknologien. Vi vil derimot ikke tillate genterapi og genredigering som ikke har et medisinsk formål, men som kun tar sikte på å forbedre menneskelige evner og egenskaper. Dette vil bryte med verdien om menneskets ukrenkelige egenverdi og undergrave målet om et samfunn med plass til alle.

Genterapi i kjønnsceller, embryo eller befruktede egg som innebærer varige endringer i arvelige anlegg, innebærer et betydelig etisk dilemma på grunn av potensiell risiko for uoverskuelige og uheldige konsekvenser for fremtidige generasjoner – dette til tross for at slik behandling potensielt kan gi mennesker bedre helse og livsbetingelser. I tilfeller der genterapi og genredigering medfører endringer i arvelige anlegg, vil Høyre derfor legge avgjørende vekt på føre-var-hensyn. Dette innebærer at slik behandling kun skal tillates dersom risikoen for uønskede konsekvenser kan utelukkes, også for fremtidige generasjoner. Det bør samtidig åpnes for mer forskning på genterapi for å gi oss mer kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag.

Et befruktet egg er spiren til et menneskelig liv. Dette tilsier et behov for noen rammer for og reguleringer av hvordan det befruktede egget behandles. Høyre mener at befruktning av egg for forskningsformål alene vil innebære en instrumentell tilnærming til menneskelig liv som ikke kan aksepteres. På noen vilkår kan det like fullt være legitimt å forske på befruktede egg som er overtallige og uansett skal destrueres. Høyre mener dette bare kan tillates i inntil 14 dager etter befruktning, da det fra dette stadiet starter en ny utvikling av et embryo. Innenfor rammen av dette kan en etter Høyres syn også tillate genmodifisering av overtallige befruktede egg som skal destrueres, dersom dette kan gi kunnskap som er viktig for å bidra til bedre helse og livsbetingelser. Høyre mener at forskning på embryo vil krysse en grunnleggende etisk grense som er viktig for å verne menneskets ukrenkelige egenverdi. Slik forskning vil gjøre ett liv til et middel for et annet, og vi går derfor imot at slik forskning skal tillates.

Mange teknologiske fremskritt gjør det mulig for ufrivillig barnløse å få barn. Høyre mener at enkeltmennesker bør ha stor frihet til selv å forme sitt familieliv og å ta valg for seg selv og sine. Reguleringen på dette området må imidlertid også ta utgangspunkt i barnets rettigheter og behov for vern.

Den enkelte bør selv ha frihet til og ansvar for å gjøre gode livsvalg for seg og sin familie. Familien er en viktig grunnstein i samfunnet, og det må være rom for ulike samlivs- og familieformer. Høyre vedtok på sitt landsmøte i vår at tilbudet om assistert befruktning må utvides til enslige dersom vilkårene om å gi barnet trygge og gode oppvekstforhold er oppfylt i det enkelte tilfellet. Dette kravet må gjelde tilsvarende som for par som tilbys assistert befruktning. Dette synet fremgår også av våre merknader i innstillingen til saken.

Samtidig har hvert menneske rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Dette kan være av grunnleggende betydning for å forstå og kjenne sin identitet, sin bakgrunn og sin historie. Alle donorbarn født ved donasjon i Norge bør ved fylte 15 år derfor få rett til å få kjenne sitt biologiske opphav. Høyre mener derfor at det bare skal tillates sæddonasjon med kjent donor. Å senke aldersgrensen fra 18 til 15 år får heldigvis flertall i komitéinnstillingen.

Eggdonasjon kan gi kvinner og par med fertilitetsproblemer en mulighet til å få egne, biologiske barn. Eggdonasjon innebærer at et barn både får en eggdonormor og en mor som har båret barnet frem. Å tillate eggdonasjon vil bidra til likebehandling av par hvor mannen er infertil, og par hvor kvinnen er infertil. Den teknologiske utviklingen har ført til at inngrep og behandling i forbindelse med eggdonasjon er forbundet med lav risiko. Dette er dessuten et valg kvinnen tar selv.

Ved eggdonasjon, som ved et ordinært svangerskap, skapes en biologisk tilknytning mellom mor og barn gjennom graviditeten. Dersom det donerte egget befruktes med partnerens sæd, vil barnet ha genetisk tilknytning til far og biologisk tilknytning til mor. Ved sæddonasjon har barnet kun genetisk tilknytning til mor. Eggdonasjon er derfor ikke direkte sammenlignbart med sæddonasjon. Høyre mener imidlertid at forskjellene ikke er store nok til å begrunne at det ene bør være forbudt, mens det andre er tillatt. Høyre vil derfor tillate eggdonasjon i Norge, noe et flertall i helsekomiteen er enig i. Eggdonasjon må, som ved sæddonasjon, bare tillates med kjent donor, og foreldre til barn som er unnfanget etter egg- eller sæddonasjon, plikter å fortelle barnet om dette så snart det er tilrådelig.

Vilkårene for eggdonasjon må reguleres. Viktige spørsmål å avklare er alder på donor og mottaker, kombinasjon av egg- og sæddonasjon og økonomiske forhold rundt donasjon og behandling. I dag er lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev forbeholdt kvinner som oppfyller kravene for assistert befruktning, eller kvinner som skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten. Regjeringen foreslår i bioteknologimeldingen at rett til lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag også skal omfatte medisinske tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder. Dette får i dag støtte av en enstemmig komité.

Det er derimot et spørsmål om lagring av egg og eggstokkvev bør tillates for alle kvinner, også på ikke-medisinsk grunnlag. Det er allment kjent at eggkvaliteten går ned i takt med kvinnens alder, og at kvinner har en kortere reproduktiv periode enn menn. Fra tiden rundt fylte 32 år reduseres kvinnens fruktbarhet gradvis. Denne prosessen akselerer fra 37-årsalderen, og kvinner kan ikke regne med å være fertile etter fylte 45 år.

Høyre mener at grensen for hvor lenge man kan oppbevare nedfryste egg og embryo etter assistert befruktning, bør vurderes, men at et tilbud om lagring ikke bør tillates for alle kvinner, da det vil kunne føre til en tingliggjøring av reproduksjonen og bidra til en utvikling med press mot kvinnen fra f.eks. arbeidsgiver eller andre om å utsette graviditeten til et mer «passende» tidspunkt. Graviditet vil med dette i større grad bli sett på som noe som kan tilpasses, utsettes og nedprioriteres.

Ved siden av at et slikt press er negativt i seg selv, vil det bidra til at gjennomsnittsalderen for fødende kvinner øker ytterligere. Generelt sett er det antatt at risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker med kvinnens alder. Det antas at det også er bedre for barnet med foreldre som ikke er mye over fruktbar alder.

Evalueringen tar også opp spørsmålet om surrogati. Surrogati kan gi barnløse en mulighet for å få barn. Høyre mener imidlertid at surrogati bryter det naturlige båndet mellom barnet og moren som føder det, på en måte som kan innebære en betydelig belastning for både barn og surrogatmor. Dette innebærer en risiko både for barnet og for surrogatmoren som ikke kan oppveies av hensyn til voksne som ønsker barn. Kommersiell surrogati innebærer dessuten en uakseptabel instrumentalisering av svangerskapet som gjør både surrogatmorens kropp og barnet til en potensiell handelsvare. Dette kan være særlig problematisk når surrogatmor har få ressurser, noe som begrenser hennes reelle frihet til å ta et valg som innebærer store etiske dilemmaer.

Et annet spørsmål knytter seg til fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk kan gi viktig informasjon om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper. Dette må skilles fra undersøkelser som er ledd i svangerskapsomsorgen, f.eks. rutinemessig ultralydundersøkelse. Høyre mener at det fortsatt skal være tilbud om rutinemessige undersøkelser som et ledd i svangerskapsomsorgen, der hensikten er å følge barnets utvikling. Det offentlige skal derimot ikke tilrettelegge for rutinemessig screening av egenskaper, tilstander eller sykdom hos et foster uten at det foreligger en særskilt risiko som tilsier dette.

Høyre mener at det offentlige tilbudet om fosterdiagnostikk primært må ha medisinske formål med sikte på å diagnostisere alvorlige tilstander hos barnet som kan forebygges eller behandles, eller som krever en særskilt oppfølging gjennom svangerskapsomsorgen. Dagens regelverk om at det bare unntaksvis tilbys fosterdiagnostikk, av hensyn til den gravides livssituasjon, bør videreføres. En utvidelse av tilbud om undersøkelse og diagnostikk uten medisinsk begrunnelse kan føre til et press for å sortere bort fostre basert på egenskaper, noe som vil undergrave verdien av et samfunn med plass til alle. I tillegg vil slike tilbud innebære at helsetjenestens knappe ressurser brukes til tilbud som ikke er nødvendige ut fra en medisinsk begrunnelse. Det vil ikke være nok fagkompetanse eller kapasitet i helsetjenesten til å gi alle et rutinemessig tilbud om en undersøkelse av alle fostre med sikte på å avdekke mulige sykdommer eller tilstander.

Når fosterdiagnostikk tilbys, bør den gravide tilbys den mest skånsomme og effektive metoden for diagnostikk. Gravide og par som velger å ta imot tilbud om fosterdiagnostikk, skal få tilbud om genetisk veiledning. Forbudet mot å opplyse om kjønn før 12. svangerskapsuke, med mindre det foreligger risiko for alvorlig kjønnsbunden sykdom, blir opprettholdt. Dette forhindrer at barnets kjønn blir et relevant hensyn i vurderingen av abort.

I komiteens innstilling fremgår det tydelig hva komiteen mener, og hva partiene mener om de forskjellige spørsmålene vi er satt til å diskutere. Jeg ser frem til en videre debatt om saken, som får sin endelige utgang når lovproposisjonen legges frem. Det er da vi endrer den juridiske stillingen til disse spørsmålene. I dag kommer vi med våre meninger til regjeringen for det videre arbeidet med lovproposisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Til tross for at Høyres landsmøte tidligere i år sa ja til eggdonasjon, vil Høyre i dag ikke støtte forslaget om å be regjeringen komme tilbake med lovforslag som tillater eggdonasjon etter samme retningslinjer som for sæddonasjon.

Mitt spørsmål blir derfor følgende: Kan representanten Stensland bekrefte at Høyre vil støtte eggdonasjon selv om de i dag stemmer imot, og er det andre ting i meldingen der man kan forvente at Høyre vil innta et annet standpunkt når selve lovforslaget kommer? Eksempelvis: Kan vi forvente at Høyre vil stemme for assistert befruktning til enslige når loven kommer til behandling? Kort sagt: Hva er Høyre for, og hva er de imot?

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er veldig glad for dette spørsmålet, for da kan vi spørre om Arbeiderpartiet mener alt det de ikke stemmer for i forslag, der de kun har merknader. Det er nemlig det som er den vanlige fremgangsmåten.

Selvfølgelig mener Høyre det jeg har sagt fra talerstolen, og det som er lagt inn i merknader. Det er faktisk vårt syn på disse spørsmålene. Det som vedtas i dag, endrer ingenting verken for kvinnene, for legene som jobber med dette, eller for dem som ønsker å få barn, fordi det er når loven blir behandlet i neste instans at den rettslige stillingen blir forandret.

Vi har på vanlig vis fremmet våre syn i form av merknader. Selvfølgelig mener Høyre det som står i komitéinnstillingen, og det som har blitt formidlet fra talerstolen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Først vil eg seia at representanten sa at eggdonasjon berre skulle tillatast med kjent donor. Eg vil tru at han meinte ukjent, og ikkje anonym, slik at ein ikkje er usikker på det.

Høgre og Senterpartiet står faktisk litt nær kvarandre i denne saka, og eg set pris på at det er ein viss borgarleg anstendigheit i bioteknologispørsmålet, og at ein ikkje går inn på dei store liberaliseringsforslaga som komiteen elles har samla seg om.

Eg har eit spørsmål om assistert befruktning for einslege. Eg har merka meg at representanten i media – ikkje i innstillinga – har sagt at det vil koma ein solid eigendel, vesentleg høgare, for assistert befruktning for einslege enn for andre helsetenester. Kan representanten utdjupa det? Vert det på line med sæddonasjon, eller ser han føre seg at det vert eit heilt anna nivå på eigendelen?

Sveinung Stensland (H) []: Det er alltid hyggelig å dele borgerlig anstendighet. I den grad den fortsatt finnes hos Senterpartiet, må vi nyte øyeblikket.

Når det gjelder egenandeler, er det faktisk en betydelig egenandel også på assistert befruktning på den måten som tillates i dag. Så i lys av det er det naturlig at det vil bli en betydelig egenandel også når en tillater eggdonasjon, og også for enslige. Det er jo logisk. Den kommer i alle fall ikke til å bli lavere. Så vidt jeg vet, er det i dag snaut 20 000 kr i egenandel for assistert befruktning i Norge.

Når det gjelder enslige, er mitt poeng at i den grad en tilbyr dette til kvinner uten en diagnose, må prioriteringskriteriene ligge til grunn. I dag behandles bare de som har en underliggende diagnose. Så kommer spørsmålet, når en skal gi dette til enslige kvinner som ikke er infertile og ikke har noen medisinsk diagnose: Er det ikke da logisk og i tråd med prioriteringsmeldingen – der Senterpartiet og Høyre ikke var enige i alt – at en selvfølgelig åpner for en høyere egenbetaling hvis det er en ellers frisk person?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Den siste tiden har donorbarn stått fram og etterlyst en stemme og hensyn til barn i debatten om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. I et innlegg i Aftenposten er det et donorbarn som skriver at han opplever at debatten preges av politikere som tilsynelatende vil lovfeste det meste som kan gjøre det lettere for folk å få egne barn. «Barnas sak blir talt urovekkende lite», skriver denne gutten.

I innstillingen er ikke Høyre med på noen merknader som sier noe om at barns rettigheter skal bli oppfylt for at de skal få vite hvem mor og far er. Er Høyre enig i at dette er avgjørende viktig, og enda viktigere når Høyres statsråd svarer at han ikke alltid vet hvor donorgiverne kommer fra. Det er viktigere å bidra til flertall for at det blir enda flere donortiltak i Norge.

Sveinung Stensland (H) []: Først av alt er det mangel på sæddonorer i Norge. Jeg tror de fleste partiene er enig i at vi trenger flere sæddonorer.

Jeg er ikke enig i at vi ikke er med på noen merknader når det gjelder barns behov for å vite. Blant annet er vi en sterk forsvarer for å senke aldersgrensen fra 18 til 15 år, og vi er imot alt som handler om at ingen skal kjenne donor.

I mitt innlegg som jeg nettopp har holdt, var jeg flere ganger tydelig på at hensynet til barn skal veie tungt, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen. Vi er ikke sammen i alle merknader, men jeg er glad for at Kristelig Folkeparti og Høyre står sammen i så mange merknader. Så skiller vi litt lag når det kommer til eggdonasjon og dette her.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror jeg skal starte med å takke saksordføreren for en god gjennomgang og oppsummering av de forslagene som ligger her, og av de store forskjellene i saken – der hvor det er uenighet.

Jeg er veldig glad for at vi i dag skal behandle stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven. Det er ca. 15 år siden dagens gjeldende bioteknologilov ble vedtatt. Den gangen ble det faktisk lagt til grunn at loven skulle evalueres etter fem år. Det er derfor nesten ti år på overtid at vi nå endelig skal behandle saken. Både jeg og Fremskrittspartiet er derfor veldig fornøyd med at saken endelig kommer til behandling i Stortinget, og at det faktisk er Høyre–Fremskrittsparti–Venstre-regjeringen som sørger for at Stortinget nå får behandlet denne viktige saken.

Jeg registrerer at noen andre partier mener det har tatt for lang tid og at den burde kommet for lenge siden. De satt i regjering noen år etter at man egentlig skulle hatt saken i Stortinget, men nå er den her, og nå får vi behandlet saken. Selvfølgelig er det viktig fordi dagens lov er overmoden for endringer. Teknologien og mulighetene har blitt helt annerledes enn det de var bare for noen få år siden – eller aller mest, for 15 år siden. Det har skjedd veldig mye.

Jeg har lyst til å si at det er svært interessant å jobbe med denne saken fordi det gir både mye ny kunnskap og læring. Det har vist at det er mange dilemmaer og mange meninger og brytninger som faktisk skal utfordres gjennom en sånn debatt.

Grunnleggende etiske problemstillinger som går igjen i bioteknologidebatten, er spørsmål om den enkeltes autonomi, informasjon, samtykke, rett til å vite, rett til ikke å vite og embryoers, fosters og framtidige generasjoners status. Debatten berører også grunnleggende spørsmål om tilknytningen mellom foreldre og barn. På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg derfor understreke at regulering av medisinsk bruk av bioteknologi og bruk av genetisk informasjon må bygge på sentrale etiske verdier i vårt samfunn. Dette slås også klart fast i lovens formål i dag, som også en enstemmig komité støtter opp om og slår fast skal være en rettesnor også framover.

Komiteen har avholdt to høringer, hvor man på en god måte fikk belyst mange av de dilemmaene, utfordringene og mulighetene som finnes på dette viktige området. Utvikling innenfor dette området går veldig fort, men allikevel må vi våge å ta opp de vanskelige spørsmålene. Det er derfor vi har støttet at vi bør se på hvordan vi oftere kan følge opp loven framover. Det kan handle om retten til å vite, men også retten til ikke å vite. Det synliggjør at dette er en vanskelig sak, som kan få store konsekvenser også for framtidige generasjoner uansett om man går for det ene eller det andre.

Jeg vet også at for mange handler denne saken om hvor man står plantet når det gjelder egne meninger, tro og livssyn. Jeg vil derfor vise til at vi i Fremskrittspartiet har hatt gode og brede diskusjoner, og det er delte meninger om flere av disse spørsmålene. Jeg vil derfor redegjøre for at Fremskrittspartiet i denne saken i sitt program har slått klart fast at vi er imot surrogati og vil derfor ikke åpne for det i Norge. Når det gjelder eggdonasjon, har vi i partiprogrammet åpnet for det og vil derfor støtte dette. For oss handler dette om likestilling.

Et flertall på Fremskrittspartiets landsmøte i slutten av april sa klart ja til å støtte at også enslige skulle få mulighet til å kunne få assistert befruktning. Men i Fremskrittspartiets prinsipprogram ligger det til grunn at våre representanter er fristilt i dette spørsmålet. Det vil derfor være mulig at enkeltrepresentanter vil benytte denne muligheten og stemme imot.

Før jeg kort redegjør for noen av Fremskrittspartiets standpunkter, som Fremskrittspartiet støtter, ser jeg på klokken, president. Jeg skulle egentlig hatt 10 minutter, og nå har jeg bare fått 5 minutter. Jeg har ikke mye tid igjen hvis vi skal følge det, men håper at jeg kan fortsette litt til.

Før jeg redegjør litt kort for noe av det vi går inn for, vil jeg si at både for meg og for Fremskrittspartiet var John Alvheim en person som var klar på hvor han sto. Han var også den gangen han var på Stortinget, en eldre herremann. Men han var veldig klar og tydelig på at det var viktig å være framoverlent, se og ta i bruk muligheter innenfor gen- og bioteknologi for å hjelpe syke mennesker og sørge for at mennesker kan bli friske. Mange her husker sikkert Mehmet-saken fra 2004, som skapte et voldsomt engasjement. Men for Fremskrittspartiet er det å være framoverlent i slike saker viktig, og vi ser mange positive muligheter.

Presidenten: Du skal få dine 5 minutt ekstra.

Bård Hoksrud (FrP) []: Veldig bra – takk, president!

Jeg vil kort redegjøre for noe av det vi er med på i innstillingen. Jeg vil også minne om at det kommer flere muligheter fram mot den endelige behandlingen av loven når den kommer til Stortinget om en liten stund, eller kanskje om en litt lengre stund. Vi håper den skal komme så raskt som mulig.

I tillegg til avklaring om surrogati og eggdonasjon, som jeg tok opp tidligere i innlegget, er vi også nå veldig klare og tydelige på at ved assistert befruktning skal donor være kjent i den forstand at man skal kunne finne tilbake. Og når man blir 15 år, skal man kunne få mulighet til å få vite om sitt biologiske opphav.

Fremskrittspartiet støtter at man skal kunne gå videre og bl.a. lagre egg lenger enn det man gjør i dag. Vi er mer opptatt av at man skal se på hvor lenge man skal få tilbud om assistert befruktning, og det er et flertall i komiteen enig i. Men etter å ha pratet med fagfolk er man litt usikker på hvor den grensen skal gå. Jeg tror det er viktig at helseministeren og regjeringen kanskje ser litt på dette. Hvor ligger grensen for hvor lenge man skal få tilbud om dette? Nå sier man bare at man ønsker å se på muligheten for å legge til grunn at det er alder. Og som representanten Stensland fra Høyre tok opp, er det noen dilemmaer når det gjelder hvor lenge man kan få barn. Derfor mener jeg det er viktig at man ser videre på det fram til loven kommer, og at man kanskje bør være tydelig på å sette en aldersgrense. Det handler også om kostnader når man tillater lengre lagring. Da mener Fremskrittspartiet i hvert fall at en større del av det bør faktisk betales av den enkelte.

Så til aldersgrense. Vi ønsker å åpne for at det skal være 15 års aldersgrense som ligger til grunn for at man skal kunne få vite om opphavet sitt, fordi det er viktig. Og det er viktig at det er en ikke-anonym donor – jeg må passe på så det blir riktig her – nettopp fordi man skal kunne finne ut av det hvis det er sykdommer, arvelige sykdommer. Det kan være viktig at barnet eller den det gjelder, faktisk skal kunne få hjelp, hindre at man blir syk.

Jeg vil stoppe her.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål som gjeld eggdonasjon, som Framstegspartiet går inn for. I innstillinga går fleire parti inn for såkalla embryodonasjon, altså at ein kan donera eit ferdig befrukta egg. Då vil ikkje foreldra ha nokon biologisk tilknyting til det barnet som vert født. Eg ser ikkje at Framstegspartiet har gått inn på dette i merknadene. Dei har heller ikkje merknader om at dei er mot, så eg vil spørja kva Framstegspartiet eigentleg meiner om embryodonasjon. Er de for, eller er de imot? Og i begge tilfelle: Korleis grunngir de standpunktet?

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi mener at dette er et utfordrende spørsmål. Utgangspunktet vårt er at vi er positive, men vi ønsker også å bruke tiden fram til lovforslaget kommer, til å se enda nærmere på dette. Men utgangspunktet vårt er at vi er positive.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Til nå har det vært krav om godkjenning i bioteknologiloven for bruk av genterapi. Det blir enda viktigere, for det kommer mer genterapi i framtiden. Norge skal styres fra Norge, mener SV. Vi skal selv bestemme hvordan vi vil ha det i landet vårt, og hva vi vil ha i landet. Men Fremskrittspartiet foreslår å oppheve kravet om norsk godkjenning og vil i stedet støtte overstyring fra EMA i Europa. Hvorfor mener Fremskrittspartiet det er klokt å frata det norske folk retten til å styre over hva slags genterapi vi skal ha i Norge?

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er nok sånn at SV og Fremskrittspartiet har forskjellige utgangspunkt. Vi er opptatt av at man i utgangspunktet skal få lov til å gjøre det hvis det er lovlig, hvis det er godkjent, også internasjonalt. Det er ikke det utgangspunktet representanten Wilkinson velger, hvor han later som at dette handler om at man skal kunne få lov til å gjøre mer. Utgangspunktet til SV er nok heller at man ønsker å begrense mulighetene for folk. Vi mener at det bør være åpning for at man skal kunne få muligheten til å bruke dette hvis man ønsker det. Det er faktisk slik at man velger å gjøre dette allikevel. Mange velger å dra til utlandet og ta disse testene, og da tror vi det er riktig å forholde seg til at dette er internasjonalt.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Fremskrittspartiet, sammen med Arbeiderpartiet, ønsker å gi et offentlig tilbud om tidlig ultralyd, og i tillegg en NIPT-test til alle gravide som er over 38 år. Kunnskapssenteret sa i 2012, og Norsk gynekologisk forening i 2013, at det var begrenset medisinsk gevinst og nytteverdi av tidlig ultralyd. Det handler om, ifølge Norsk gynekologisk forening og Kunnskapssenteret, i stor grad å finne avvik og kromosomfeil. Da snakker vi til syvende og sist om trisomi 13, 18 og 21. Det er trisomi 21 som er Downs syndrom. Ønsker Fremskrittspartiet i økt grad et sorteringssamfunn – når det ikke er noen helsegevinst i tidlig ultralyd?

Bård Hoksrud (FrP) []: Nei, det gjør vi ikke, men vi er opptatt av å kunne få vite om det er sykdommer og andre ting. Derfor er vi positive til det som ligger i merknaden.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Kjersti Toppe (Sp) []: I dag skal vi altså behandla bioteknologimeldinga, ei evaluering av bioteknologilova.

Det er snart eitt år sidan regjeringa fremja denne meldinga. Regjeringa la fram ei melding der dei på fleire viktige og heilt sentrale punkt ikkje tok stilling, da regjeringa ikkje hadde noka meining. Statsråd Bent Høie lét ansvaret gå frå seg. Han har sidan late regjeringspartnarane Framstegspartiet og Venstre skaffa fleirtal på kryss og tvers i Stortinget, ofte imot det Høgre sjølv har stått for. Dette er sjeldan kost, og det er uvanleg. Det fører no til ei sterk liberalisering av bioteknologifeltet. Feltet vert meir individretta. Det handlar meir om dei vaksne sin rett til å få barn og mindre om barns rett til foreldre.

Føremålsparagrafen vert ikkje endra, og det er jo bra: Medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttast til beste for menneske i eit samfunn der det er plass til alle, utan diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på etiske normer nedfelte i vår vestlege kulturarv. Men sjølv om føremålsparagrafen består, vert innhaldet likevel betydeleg endra. Intensjonen bak føremålet vert svekt.

At eit fleirtal på Stortinget vil opna for eggdonasjon, har vore kjent, i alle fall etter Høgre sitt landsmøte. Senterpartiet meiner at dette er uheldig. Det bryt eit viktig prinsipp om at den som føder barnet, er barnets biologiske mor. Det vert opna for eit nytt prinsipp, der egg vert flytta frå kvinne til kvinne. Vi meiner det ikkje kan samanliknast med sæddonasjon. Dette handlar ikkje om likestilling, som mange vil bagatellisera det til.

Men det som er enda meir oppsiktsvekkjande, er at eit fleirtal på Stortinget ser ut til å villa tillata dobbeltdonasjon, altså å donera både egg og sæd samtidig – donasjon av ferdig befrukta egg, embryodonasjon. Foreldra vil ikkje ha noka biologisk tilknyting til barnet. Kva er eigentleg den store skilnaden da frå surrogati? Fleirtalet ser heilt vekk frå biologisk tilknyting, som er ramma for assistert befruktning. Det vert bevisst lagt til rette for at det i Noreg skal fødast barn utan biologiske band til foreldra.

I FNs barnekonvensjon artikkel 7 vert det slått fast at barn har rett til så langt det er mogleg, å kjenna foreldra sine og få omsorg frå dei. Fleirtalet meiner visst at dette ikkje har noka som helst betydning når det kjem til stykket.

Senterpartiet fremjar forslag saman med Kristeleg Folkeparti om ikkje å opna opp for eggdonasjon eller donasjon av befrukta egg i Noreg.

Surrogati er framleis ein skanse dei aller fleste parti støttar, utanom Venstre. Senterpartiet meiner at dagens forbod ikkje er reelt i Noreg. Vi meiner det må utgreiast korleis innføring av straffereaksjon for privatpersonar som inngår avtale om kommersiell surrogati, kan utformast for ikkje å straffa barna.

Eit fleirtal vil tillata assistert befruktning til einslege. Senterpartiet er ueinig. Vi meiner at dette framleis må vera eit tilbod som skal vera for par. Å tillata dette vil utfordra prioriteringane i helsevesenet vårt. Høgre seier dei vil løysa det ved å innføra ein betydeleg eigendel, men alt kan heller ikkje løysast ved høge eigendelar. Og er det så viktig at det vert eit offentleg tilbod for einslege kvinner å få barn? Utan at dei har partnar og utan at dei slit med sjukdom og infertilitet, er det vanskeleg å forstå at dette da skal vera eit tilbod for dei med ressursar.

Fleirtalet skriv i ein merknad at det er «egnethet» som skal bestemma om ein får tilbod om assistert befruktning om ein er einsleg, men det skal jo verta litt av ein dommarjobb staten tar på seg når helsevesenet skal definera og bestemma kven av dei einslege kvinnene som har godt nok nettverk og ressursar til å få tilbod om assistert befruktning. Det viktige her er at ein bryt med prinsippet om at assistert befruktning skal vera eit tilbod innanfor visse rammer for dei som slit med å få barn, altså at det er ei medisinsk problemstilling. Å vera einsleg er ingen sjukdom. Barn har rett til to foreldre. Staten bør ikkje leggja til rette for noko anna.

Regjeringa føreslår at alle som skal få tilbod om assistert befruktning, skal vurderast både medisinsk og ut i frå omsorgsevna til paret. Det skal innførast klarare og felles retningslinjer for denne omsorgsvurderinga. Senterpartiet støttar dette. Men vi støttar ikkje at det skal innførast krav til barneomsorgsattest for assistert befruktning. Ifølge regjeringa er dette ein politiattest som angir om personen er sikta, tiltalt, har vedtatt førelegg eller er dømt for brot på fleire straffebestemmingar, som f.eks. seksuallovbrot, drap, narkotikalovbrot og grov valds- og ranskriminalitet.

Ein barneomsorgsattest er slik ganske omfattande og ikkje ein attest som berre skal kunna avdekkja seksuallovbrot. Vi synest at grenseoppgangen vert vanskeleg: Kvar går grensa? Kva typar tidlegare kriminalitet og domfellingar er ikkje foreinlege med det å vera foreldre? Er det ran, er det narkotikadom? Senterpartiet føreslår at det ikkje vert innført eit slikt krav til barneomsorgsattest.

Så til forslaget om å la friske kvinner få rett til å lagra eggceller heilt uavhengig av om det er nokon medisinsk grunn til det: Friske kvinner skal få tilbod frå staten om å frysa ned egg, sånn i tilfelle, slik at ein kan ha unge og friske egg i reserve – kjekt å ha når ein seinare i livet vurderer å få barn!

For det første er dette i høgste grad ein drivar for å gjera barn til ei bestillingsvare. For det andre er det mange andre ting velferdsstaten bør bruka ressursane sine på enn å gi friske kvinner tilbod om dette. Å snakka om ein stor eigendel, som Arbeidarpartiet gjer, hjelper ikkje. Er det så viktig for Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre å gjera dette til eit offentleg tilbod, så er det eit paradoks at det berre skal gjelda dei som har råd til det.

Sameleis er det oppsiktsvekkjande at eit fleirtal vil opna for mitokondriedonasjon. Det betyr at barnet vil få genetisk arvemateriale frå tre foreldre. At det er eit lite genmateriale det er snakk om, synest eg det er ganske oppsiktsvekkjande at ein argumenterer med. Eit gen er eit gen. Og det er ein diskusjon fagleg om metoden er medisinsk trygg. Ein lagar genetiske forandringar i kjønnsceller enten før eller like etter befruktning. Eg hadde ikkje trudd at Noreg ville tillata dette. Men nei, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre i førarsetet ber regjeringa sjå til Storbritannia for å læra meir og å innføra dette i Noreg når dette er trygt. Men kvar har prinsippa vorte av? Finst det inga grense lenger, inga ramme rundt det å skapa eit friskt foster?

Når det gjeld preimplantasjonsdiagnostikk, er Senterpartiet opptatt av ikkje å liberalisera, men vi støttar likevel forslaget om at det kan innvilgast PDG sjølv om ikkje søkjar har påvist berarstatus, dersom ein av foreldra har 50 pst. sannsynlegheit for alvorleg arveleg sjukdom som ikkje kan behandlast. For oss handlar dette om retten til ikkje å vita om ein vil verta sjuk i framtida, og om respekt for dei foreldra som ikkje ønskjer å testa seg.

Senterpartiet er klar på at vi ikkje vil tillata forsking på befrukta egg. Vi vil halda ved lag dagens krav til fosterdiagnostikk. Vi vil gå imot å gi tilbod om NIPT-blodprøve for alle gravide. Vi vil at tilbodet om tidleg ultralyd skal vera regulert som i dag og ikkje verta eit rutinetilbod til friske kvinner. Det veit vi at berre har som medisinsk hensikt å diagnostisera om fosteret har trisomi og Downs syndrom. Det fører ikkje til betre helse for mor og barn, og det må vera ein sentral premiss.

Så til genetiske sjølvtestar: Bioteknologirådets fleirtal meiner at genetiske sjølvtestar med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål berre må tillatast i helsevesenet. Det meiner vi òg, så vi fremjar dette igjen i eit forslag.

Elles støttar vi reduksjonen av aldersgrensa for når ein skal få vita identiteten til donor, frå 18 til 15 år. Vi støttar ikkje ei generell utvida lagringstid for egg, men opnar opp for at det kan søkjast om i enkelte tilfelle.

Med dette fremjar eg Senterpartiets forslag i innstillinga. Så vil eg òg varsla at vi kjem til å støtta forslag nr. 20, Arbeidarpartiets forslag som er fremja i salen i dag.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget som ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Torbjørn Eggebø, som leder Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin, uttaler i Dagens Medisin at alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd. Han sier videre at 38-årsgrensen ble satt i 1983, ut fra hvor mange fostervannsprøver helsevesenet hadde kapasitet til å gjennomføre. Gynekolog Peter Molnar ved Majorstuaklinikken uttaler følgende:

«På de 15 årene jeg har jobbet med ultralyd i Norge har jeg merket en eksplosiv økning. Svært mange gravide benytter seg av tidlig ultralyd, i hvert fall i byene hvor tilbudet er stort.»

Er representanten Toppe bekymret for at kvinner i distriktene ikke får et likeverdig helsetilbud som kvinner i byene?

Kjersti Toppe (Sp) []: Nei, det er eg ikkje i det heile bekymra for, for helsetilbodet i byane som representanten snakkar om, er ikkje eit reelt helsetilbod. Det er ikkje eit tilbod som vil sikra betre helse for mor og barn. I den første perioden min på Stortinget var dette ei stor sak. Då var det ein minister frå Arbeidarpartiet som arrangerte ein stor konsensuskonferanse, fordi det var så mange fagmiljø som meinte forskjellige ting. Enkelte fagmiljø var overtydde om éin ting, andre fagmiljø sa det motsette. Dei arrangerte ein stor konsensuskonferanse, og i rapporten vart det einigheit om at det ikkje var tilrådeleg å innføra dette som eit rutinemessig tilbod for friske gravide, fordi det hadde ingen helsegevinst for mor og barn. Det er det eg framleis støttar meg på, og det er eg faktisk veldig trygg på at framleis er det rette.

Sveinung Stensland (H) []: Som representanten Toppe var inne på i sitt innlegg, er Senterpartiet det eneste partiet som ikke ønsker en barneomsorgsattest. Men i begrunnelsen overser representanten elegant det faktum at vi nå snakker om svangerskap der staten og det offentlige er en tilrettelegger, i motsetning til de aller fleste, som gjør det på naturmetoden. Hun reflekterer heller ikke over at en adopsjon stiller tilsvarende krav.

Jeg har fulgt denne debatten nøye, for det har vært gode argumenter i begge retninger. Men jeg bet meg spesielt merke i lederen av Bioteknologirådet, som syntes det var en god idé at vi nå stilte like strenge krav til å bli mor og far som en allerede stilte til det å bli fotballtrener. Synes representanten Toppe det er spesielt at en argumenterer så hardt mot en slik attest, som en faktisk må ha i mange andre deler av samfunnet?

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg innrømmer at dette er ein ikkje heilt enkel debatt. Det er ei vurdering – det er argument for, og det er argument imot. Vi har landa på at det ikkje er så enkelt som å samanlikna med ein politiattest for ein fotballtrenar. Dette er eit behandlingstilbod for par som har ein sjukdom, og då vert det ikkje heilt samanliknbart.

Vi kunne gjerne ha vore med på ein barneomsorgsattest, men eg synest at det som vert føreslått frå regjeringa, er så omfattande. Om ein i sitt tidlegare liv har hatt ein dom for narkotikabrot, skal ein ikkje då få rett til assistert befruktning? Eg synest det vert ein vanskeleg grensegang der, og det er hovudgrunngivinga for at vi stemmer mot det som no vert føreslått frå regjeringa.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg takker for innledningen til representanten Toppe, som plasserer sitt parti der jeg forventet å finne det – på et konservativt grunnlag, om enn noe gammelmodig.

Så har jeg lyst til å rette opp en åpenbar misforståelse. Det er ikke slik at Venstre går inn for mitokondriedonasjon – det gjør vi ikke.

Men mitt spørsmål er knyttet til assistert befruktning for enslige. Ser ikke Senterpartiet dilemmaet i at de som er interessert i det i dag, bare behøver å sette seg på danskefergen for å få en – til og med – anonym donor til sitt barn?

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for at eg vert kalla ein gamalmodig konservativ. Eg vert ofte skulda for å vera både radikal og sosialist, så slik er det.

Til dette med at ein kan setja seg på danskeferja: Det er ein god merknad i byrjinga av komitéinnstillinga, der ein seier at det at ein kan få eit tilbod i eit anna land, ikkje skal vera avgjerande for korleis vi skal laga til lovverket vårt. Då var det nesten ikkje vits i å ha ei bioteknologimelding og eit eige lovverk. Vi må meina det som Noreg meiner er bra for vår helseteneste og våre innbyggjarar. Så vil det alltid vera slik at ein kan reisa til utlandet og få eit anna tilbod, og særleg på dette feltet. Eg meiner vi må sjå vekk frå det og bestemma det vi sjølve meiner er det rette.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi lager lover og regler for å trygge folks liv og skape et godt samfunn for alle. I dag er vi på feil vei. Helseforskjellene øker. Det er nå åtte års forskjell i forventet levealder mellom de beste og verste bydelene i Oslo. Forskjellene i makt og rikdom øker under denne regjeringen, og det påvirker helsen vår. Der forskjellene går ned i resten av Europa, øker de akkurat i Norge fordi vi har en blå regjering som har valgt en politikk som rammer de mange, men hjelper de få. Derfor er det viktig når vi diskuterer bioteknologimeldingen, at SV ønsker å ha et prinsipp til grunn, og det er det motsatte, nemlig at det skal være en politikk for de mange, ikke for de få.

Ny teknologi gir fantastiske muligheter, men ofte er det svært dyrt. Det betyr at hvis det er overlatt til et privat marked, er det kun en liten elite som vil få tilgang på viktig behandling. Da er det et ansvar for oss her på Stortinget å vurdere hva alle skal ha tilgang på, og hvordan vi skal regulere det, at vi stopper ting som kan skade samfunnet.

Noe av det som kan være svært skremmende med bioteknologi, er at vi ikke bare kan få økende klasseforskjeller i dag, som vi har under denne regjeringen, men vi kan sementere de forskjellene i selve biologien vår. Hvis vi har privat genterapi mot noe som er arvelig, kan de rikeste betale for å genmodifisere sitt avkom til å bli overlegne alle andre. Derfor er SV veldig glad for at vi har med alle de andre partiene på å si nei til at det skal være lov med gendoping, altså privat bruk av penger for å bedre genene til sitt avkom, og at det ikke skal være lov å skape arvelige endringer – som vil gjøre at man får en overklasse som ikke bare er rik og får mer skattekutt av regjeringen i dag, men som øker forskjellene, generasjon etter generasjon.

For å få ned forskjellene er det også viktig at vi åpner for medisinsk hjelp til alle dem som ikke selv har råd til å betale av egen lomme og reise verden rundt for å få hjelp. Det er et offentlig ansvar å sikre lik tilgang til medisin. Derfor er SV glad for at vi nå skal være tydeligere på å åpne opp for viktig genterapi der det kan redde liv, at vi ikke etisk er mot mitokondriedonasjon, men at vi må avvente til det er medisinsk mulig å gjøre det. Men vi mener at regelverket ikke skal stenge for noe som kan redde mange liv. Kanskje skal dette ikke gjøres i Norge i det hele tatt, men at vi skal samarbeide med Storbritannia – som allerede har startet – når de blir bedre. Men vi mener at regelverket vårt må brukes til å sikre lik tilgang på medisinsk behandling for folk som trenger det, uavhengig av størrelsen på lommeboken. Derfor vil vi også ha forskning på befruktede egg, som kan gi kunnskap som kan redde liv, men da med sterke og strenge begrensninger.

Så er SV også et feministisk parti. Kvinnekroppen kan gi liv, og det er det alltid noen som ønsker å utnytte og overstyre. Derfor vil SV opprettholde forbudet mot surrogati i Norge. Vi er med på forslag om å stoppe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustien, og vi foreslår tiltak for å stoppe bruk av kommersiell surrogati i utlandet.

Vi er for PGD og testing som NIPT-testen – fordi det er billigere og bedre og stopper påtvungen senabort, som er mye verre – hvis kvinner først ønsker det. Vi ønsker at kvinner selv skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Derfor vil vi gi kunnskap, og vi tror det er feil å nekte kvinnen kunnskap, men vi støtter flere hjelpetiltak. Vi tror det er den riktige veien for å sikre mangfold og muligheter i samfunnet, som f.eks. den kampen SV kjørte for pleiepengene, som gjør det mulig å ha syke barn. For vi er for et mangfold i samfunnet – men gjennom hjelp, ikke gjennom å frata kunnskap.

Vi er for eggdonasjon med overskuddsegg, og sæddonasjon og assistert befruktning til enslige, fordi vi tror det er bra med mer kjærlighet og flere barn, hvis foreldrene har omsorgsevne.

Til sist vil jeg ta opp en alvorlig ting. Det er at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet nå vil fjerne kravet om godkjenning av genterapi etter bioteknologiloven. Dette er svært alvorlig, for til nå har det vært enighet om at genterapi og hvordan vi skal ha det i Norge, skal styres fra Norge. I stedet vil de flytte dette til EMA i Europa, mens vi i SV mener at nordmenn skal styres av det norske folk og fra det norske storting.

Da vil jeg gjerne ta opp forslagene nr. 17 og 18 fra SV, og signaliserer at SV kommer til å støtte Arbeiderpartiets løse forslag.

Presidenten: Da har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Å ta et valg om å donere et egg eller sæd er et dypt personlig valg. Når SV nå vil begrense eggdonasjon til overskuddsegg fra par som selv har slitt med fertilitetsproblemer, lurer jeg på hva representanten fra SV tenker om det presset man kan føle for å donere sine overskuddsegg bare fordi man tilfeldigvis var infertil selv. Er ikke dette en stor byrde å legge på en liten gruppe?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Dette var et veldig merkelig argument, synes jeg, da Arbeiderpartiet også ønsker å åpne for at folk skal kunne donere overskuddsegg. Så det samme spørsmålet kan jeg stille tilbake til Arbeiderpartiet. Det er mangel på egg i alle land som har åpen eggdonasjon. Vi er stilt overfor den samme utfordringen. Ja, det er vanskelig, Men det er slik i dag at vi har ikke nok kunnskap, mener vi – og det mener også mange i høringssvarene – til å vite akkurat hvordan eggdonasjon og den tunge hormonkuren man skal gjennom, påvirker menneskekroppen. SV er veldig åpen for å se på dette videre når mer kunnskap kommer, men vi tror det er lurt når vi skal gjøre store endringer, å starte med ett skritt om gangen. Derfor vil vi oppheve forbudet mot eggdonasjon og sier at vi ønsker å starte forsøket vårt med dem som tar ut egg allerede, og la dem donere overskuddsegg. Jeg synes heller det da er ganske skremmende at Arbeiderpartiet velger å bryte alle barrierene samtidig, uten at vi vet nok om hvordan dette påvirker kvinnekroppen over tid.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg noterer at representanten Wilkinson velger å bruke sin tilmålte tid på å diskutere ulikhet i helse når vi andre vil snakke om bioteknologi. Når det først blir tatt opp: Den største faktoren for ulikhet i helse i Norge er røyking. Det er røyking som gjør at folk får mange sykdommer, og det er mye mer røyking blant dem som er sosioøkonomisk dårligere stilt i Norge. Hvorfor stemte da SV imot flere av de innstrammingene i tobakksskadeloven som nettopp vil ha betydning for den faktoren som betyr mest for ulikhet i helse, da vi sist behandlet tobakksskadeloven? Var det et sosialt godt standpunkt å ta; at SV aktivt motarbeider de viktigste tiltakene vi har hatt oppe for å få mindre røyking – og altså mindre ulikhet i helse?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nå har det seg faktisk slik at SV akkurat har fremmet et forslag i Stortinget om å stramme inn hele røykeloven, bl.a. sammen med Kristelig Folkeparti. Vi har fremmet forslag om innstramming akkurat nå, som er til behandling i komiteen.

Så skjønner jeg at Høyre blir veldig stresset når vi snakker om ulikhet i helse. Det er kanskje ikke så rart, for vi ser at under denne regjeringen øker forskjellene i makt og rikdom dramatisk. En stor sak i dag i Helse-Norge i alle medier viser at forskjellene mellom liv og død i Norge øker kraftig under Høyre-regjeringen. Det har seg faktisk slik at bioteknologimeldingen som vi behandler nå, påvirker forskjellene i helse. Det at vi i SV sier at vi ikke vil ha arvelighet og gendoping, påvirker forskjellene i helse i Norge. Derfor er det viktig når vi snakker om noe som er så etisk viktig, at vi også er tydelig på hva vår etikk og moral er når vi behandler etiske spørsmål. For SV er det dette. Vi vil ha en politikk for de mange, ikke for de få, der alle får like gode muligheter, også basert på bioteknologiloven.

Kjersti Toppe (Sp) []: Leiaren i Bioteknologinemnda var veldig tydeleg i høyringa på forslaget om lagring av egg utan medisinsk grunn. Eg er noko overraska over at SV i innstillinga ikkje har klart å konkludera i denne problemstillinga. Ein viser til både fordelar og ulemper og meiner at dette ikkje er grundig nok vurdert, og ein ber regjeringa vurdera desse fordelane og ulempene ved å opna for lagring av ubefrukta egg når det ikkje er medisinske grunnar til det. Ser ikkje SV at dette er å gå utover rammene for kva ein velferdsstat skal bruka pengar på, når det ikkje er kopla opp mot sjukdom?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Dette stemmer ikke. SV har konkludert, og vi har konkludert med at det ikke er nok kunnskap. Det synes jeg ikke er noe å harselere over. Det synes jeg er en ganske alvorlig sak. Vi behandler en bioteknologilov som skal stå seg mange år inn i framtiden. Når vi da får et framlegg om lagring av ubefruktede egg hvor det ikke er konkludert godt nok, der det mangler kunnskap, er det ikke bare slik at jeg har vegret det bort. Jeg er ganske stolt av at SV er det partiet som står fram og sier: Her trenger vi mer kunnskap for å fatte gode beslutninger.

Jeg er enig med representanten Kjersti Toppe i at det finnes begrensninger for hva velferdsstaten skal gjøre. Det er viktig. Men for SV er det ett veldig tydelig mål. Det er at vi skal bruke bioteknologimeldingen til å skape et samfunn for de mange og ikke for de få. Hvis vi får kunnskap som viser at lagring av ubefruktede egg uten medisinsk grunn kan hjelpe befolkningen, kan gi folk et bedre liv, kan vi vurdere å åpne opp for det, men vi vil ikke vurdere å åpne opp for det i dag. Vi stemmer mot det, men vi ønsker mer kunnskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Først har jeg lyst til å takke komitélederen og saksordføreren for en usedvanlig god og balansert fremstilling. Jeg vet dette opptar henne personlig, og derfor er det enda større grunn til å gi henne takk for innlegget.

Det sies ofte at lover er størknet etikk. I så måte er Stortinget i dag invitert til å tegne et øyeblikksbilde av en etisk utvikling som går raskere enn mange av oss liker. Bioteknologien gir fantastiske muligheter for å kurere og lindre, men den stiller oss også overfor evige spørsmål om hva det er å være menneske, og hvor langt vi kan gripe inn i kroppens og sjelens økologi, for å bruke et slikt begrep.

I går diskuterte vi her i salen en justering av inflasjonsmålet fra 2,5 til 2 pst., men mens jeg fulgte debatten, slo det meg at vi med fordel kunne ønsket oss en nedjustering av bioteknologiens inflasjonsmål, slik at vi i større grad kunne ta inn over oss de raske endringene som finner sted. Det er et symptom på denne raske utviklingen at vi denne våren har måttet utsette fristen for avlevering av komiteens innstilling for at et par partilandsmøter skal kunne ta stilling til viktige etiske spørsmål – før de etter kort tid størkner i lovtekster.

At vi nå skal revidere loven, vil noen si er på høy tid. Den har ikke vært revidert på 15 år. Det er mange kontroversielle og vanskelige spørsmål her, så det forklarer at verken den rød-grønne eller den nåværende regjeringen har klart å legge frem en evaluering for Stortinget før nå. De som følger denne debatten, og det er sikkert mange, vil oppdage at skillelinjene i noen grad går på tvers av den tradisjonelle høyre–venstre-aksen i norsk politikk. Jeg tror dette er et sunnhetstegn.

Så vil jeg be fagmedisinerne – og det over gjennomsnittlige interesserte publikum – om å bære over med oss ikke-medisinere i helsekomiteen, som mens lovteksten utformes, kunne komme til å la oss berøre langt inn i all uansvarlighet av tunge, triste menneskeskjebner, der lovtekstene kan komme til å sette tilsynelatende altfor strenge grenser.

Det er åpenbart nødvendig med en streng regulering og en styrt utvikling, riktig nok. Jeg tror f.eks. det ikke er noen her i salen som ønsker å åpne for å endre egenskaper som skal kunne gå i arv, eller at genterapi skal kunne brukes til å forbedre menneskelige egenskaper, eksempelvis gjennom gendoping. Likevel mener de fleste at genterapi og genredigering som kan gi bedre medisinsk behandling og kurere alvorlig sykdom, er av det gode.

Vi er heldigvis mange som er enige om at vi skal bruke teknologien til å bekjempe sykdom, enten det er genterapi på fostre, eller senere gjennom å modifisere somatiske celler. Venstre sier ja til genterapi på fostre, og vi sier ja til genterapiforskning på befruktede egg. Utprøvende behandling er usikker, og en del forskning er etisk utfordrende, men uten dette ville vi heller ikke kommet videre med å behandle eller eliminere alvorlig sykdom.

Når det gjelder mitokondriedonasjon, så ønsket ikke Venstre å åpne for dette nå. Vi mener det er behov for en bredere debatt om dette i Norge, som de hadde i Storbritannia før de tillot det der. De raske fremskrittene på dette området understreker behovet for en løpende og dynamisk evaluering av loven, noe vi fremmer forslag om her i dag.

Før jeg går videre, vil jeg understreke at Venstre er kompromissløse når det gjelder å sette barns beste før alt annet. Det beste som kan skje et barn, er å bli brakt inn i en familie som lengter etter barnet, som går gjennom ild og vann for å gjøre dets beste. Den største endringen i den moralske refleksjonen omkring bioteknologiske temaer har trolig de siste årene dreid seg om en oppgradering av barnets sosiale omgivelser, mens betydningen av det genetiske opphavet er blitt tonet ned.

Verden er full av eksempler på svik mot barn som har to biologiske foreldre, foreldre som svikter oppgaven og utsetter sine avkom for ubeskrivelige overgrep. Barn har ingen garanti for en god oppvekst, selv om alt har skjedd etter naturmetoden – med én mann og én kvinne til stede. Som følge av den etiske og teknologiske utviklingen i årene fremover kommer vi til å se et utall av familiekonstellasjoner, relasjoner som vi i dag finner uvante og merkelige, men som kommer til å høre normaltilstanden til i løpet av få år. Fordelen med å ha levd en stund er at jeg vet hvor kort tid siden det er at barn med én forsørger ble stigmatisert og sett ned på. Vi er for tiden inne i en situasjon hvor stadig flere ser det som helt naturlig at også familier med to foreldre av samme kjønn får barn. Alle barn, uansett familiekonstellasjon, må sikres en god barndom.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg kjenner Venstre som eit parti som er opptatt av rettane til barna og har lange tradisjonar for det, og eg synest det er veldig flott at Venstre går inn for å ratifisera den tredje tilleggsprotokollen i FN osv. Men i bioteknologispørsmål synest det som om ein ikkje er noko betenkt over å tillata eit tilbod der barn – f.eks. gjennom eggdonasjon og sæddonasjon i kombinasjon, altså embryodonasjon – ikkje vil ha nokon biologiske band til foreldra sine, som dei skal verta oppdratt hos, og at ein i merknader på ein måte bagatelliserer argumentet om dei biologiske tilknytingane. Er det slik at Venstre ikkje er opptatt av dette på bioteknologifeltet, av rettane til barna?

Carl-Erik Grimstad (V) []: Selvfølgelig er Venstre opptatt av det. Som jeg sa i mitt innlegg: Det jeg tror er den største forskjellen fra tidligere og til de siste årene, er at vi oppgraderer det sosiale miljøet rundt barnet – kanskje på bekostning av det biologiske – og at mye av det som skjer barn av ondt i verden i dag, slett ikke har med biologisk opphav å gjøre.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Venstre er med på et forslag til vedtak der de ber «regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor». Hvor mange barn mener Venstre egentlig at hver enkelt donor bør kunne få? Én ting er utfordringen at det er mange barn som får halvsøsken, men ser ikke Venstre også utfordringen med at donoren skal være kjent, at han kanskje skal forholde seg til x antall barn på et tidspunkt? Spørsmålet mitt er: Hvor mange barn skal hver donor kunne ha?

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg hadde forventet dette spørsmålet fra representanten Bollestad, vi har vært inne på dette tidligere.

Nå har det seg slik at Venstre ser på familiekonstellasjonen som spesielt viktig her. Vi opplever at barns rett til å få biologiske søsken innen én familiekonstellasjon er viktig, og at vi derfor ikke setter noen grenser, utover det vi allerede har snakket om når det gjelder antall barn. Jeg opplever problemstillingen til representanten som egentlig litt oppkonstruert og litt teoretisk.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Men i Sverige har de – og de er ca. 10 millioner innbyggere – satt grenser for dette fordi det faktisk er en utfordring for ungene at det blir veldig mange unger som skal forholde seg til én donor. Ser ikke Venstre den problemstillingen – på ungenes vegne?

Carl-Erik Grimstad (V) []: Selvfølgelig ser vi den problemstillingen, men jeg tror vi skal gå over den broen når vi kommer dit.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Bent Høie []: I dag kan Stortinget endelig debattere og ta stilling til hvordan bioteknologifeltet bør reguleres framover. Jeg vil takke komiteen for å ha gjort en god jobb med innstillingen. Denne debatten er imidlertid ti år forsinket. Den rød-grønne regjeringen skulle ha evaluert loven i 2008, men klarte det ikke i løpet av sine åtte år i regjering.

Solberg-regjeringen leverte stortingsmeldingen som debatteres i dag, i sin første periode. Noen har kritisert at meldingen ikke konkluderer i alle spørsmål, og at det overlates til Stortinget å konkludere. Jeg er ikke enig i den kritikken. Meldingen løfter alle problemstillinger med argumenter for og imot, og det gir et godt grunnlag for debatt i Stortinget. Noen av temaene er det helt riktig at regjeringen ikke har konkludert på. Det er rett og slett fordi vi er helt åpne om at de to partiene som da satt i regjering, hadde ulike syn på mange av disse områdene. Jeg har tro på at stortingspolitikere er i stand til både å debattere og å konkludere selv, selv om mange av disse spørsmålene er etisk vanskelige.

Bioteknologi gir mange muligheter til beste for mennesket, men det er Stortinget som bør bestemme hvor de etiske grensene skal gå for de mulighetene som teknologien gir. Jeg er enig med komiteens flertall i at denne grensen skal vurderes etter vårt syn på etikk og verdier i Norge, uavhengig av hva som eventuelt er tillatt i andre land. Jeg er spesielt glad for at komiteen står fast på at formålet med loven fortsatt skal være at bioteknologi skal kunne utnyttes til beste for mennesket i et samfunn der det er plass til alle.

Det er også godt å se at de fleste av regjeringens forslag har fått bred støtte i komiteen. Dette vil bl.a. styrke barnas rettsstilling ved at aldersgrensen for retten til å få vite hvem som er donor, settes ned fra 18 til 15 år, ved at foreldre får plikt til å informere barna om at de er blitt til ved donasjon, og ved at reglene for vurdering av egnethet hos par som vil søke om assistert befruktning, bedres, bl.a. ved innføring av plikt til å legge fram barneomsorgsattest.

Det er også bra, og på høy tid, at kvinner med medisinske tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder, skal få rett til å lagre ubefruktede egg. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter regjeringens forslag om å åpne for gentesting av befruktede egg i noen tilfeller, selv om søkeren ikke ønsker å få påvist bærerstatus for bl.a. Huntingtons sykdom, som er en alvorlig arvelig sykdom. De få parene dette gjelder, bør kunne få hjelp til å få barn og samtidig slippe å vite om de selv med stor sannsynlighet vil utvikle en alvorlig arvelig sykdom som det ikke er behandlingsmulighet for.

Det er bra at komiteens flertall støtter forslaget om å harmonisere og forenkle dagens regler om genterapi. Reglene vil bli lettere å praktisere samtidig som en opprettholder en streng regulering av feltet. Jeg er også glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget om å gi klare regler for når bioteknologiloven gjelder for forskning som omfatter prediktive genetiske undersøkelser, dvs. tester som viser om man har en bestemt genfeil som vil gi økt risiko for sykdom i løpet av livet.

Assistert befruktning til enslige og eggdonasjon er to spørsmål som er blitt mye diskutert. Et flertall i komiteen støtter dette. Jeg er imidlertid overrasket over at et flertall i komiteen vurderer å tillate embryodonasjon, altså donasjon av befruktet egg. Embryodonasjon frarådes av et flertall i Bioteknologirådet. Jeg mener at embryodonasjon kun tar hensyn til de voksnes behov. Barnet vil ikke ha en genetisk tilknytning til noen av foreldrene. Jeg mener det kan settes spørsmålstegn ved om dette bryter med lovens formål om at bioteknologi skal utnyttes med respekt for menneskelige rettigheter og personlig integritet. Det er ikke relevant å argumentere med at adoptivbarn ikke vokser opp med sine genetiske foreldre. Formålet med adopsjon er et helt annet og dekker et født barns behov for foreldre.

Jeg vil også understreke viktigheten av at tidlig ultralyd ikke innføres som et tilbud til alle gravide. Tidlig ultralyd til alle friske gravide er ikke tilrådd av Folkehelseinstituttet. Det er ikke dokumentert at dette vil gi helsemessig gevinst for mor og barn. Rutinemessig tidlig ultralyd henger heller ikke godt sammen med formålet i loven om at bioteknologi skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er «plass til alle». Som kjent vil et tilbud om tidlig ultralyd til alle friske kvinner føre til at det fødes færre barn med f.eks. Downs syndrom.

Jeg har også merket meg at flertallet i komiteen foreslår at begrensninger for bruk av donorsæd skal knyttes til antall familier per donor og ikke antall barn per donor. Dette forslaget mener jeg vil virke mot sin hensikt. Forslaget gir noen familier mulighet til å få en større søskenflokk med samme donor. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at dette skal prioriteres foran sæddonasjon til flest mulig barnløse par. Forslaget kan også føre til at færre barn blir født ved hjelp av sæddonasjon, fordi det totale antallet barn som blir født, vil være avhengig av hvor mange barn hver familie klarer å få.

Etter min vurdering er derfor regjeringens forslag i meldingen om å øke antall barn per donor fra åtte til tolv, fordelt på inntil seks familier, mer hensiktsmessig. Forslaget vil både ivareta familiens behov for søsken fra samme donor og gi flest mulig barnløse et tilbud. Det kan også vurderes om begrensningen på tolv barn per donor kan fravikes når det er viktig for den enkelte familie. Dette kan bidra til at flere barn i én familie kan være biologiske søsken. Det er imidlertid viktig at dette utredes nærmere for å sikre at det ikke oppstår en risiko for at halvsøsken får barn uten å være kjent med sitt genetiske slektskap.

Jeg har fulgt og vil selvfølgelig følge denne debatten nøye, og jeg vil følge opp Stortingets vedtak etter dagens behandling. På noen områder vil det være behov for faglige utredninger. Det kan også være prinsipielle avklaringer som gjenstår etter Stortingets behandling. Vi vil så snart som mulig utarbeide et lovendringsforslag, som selvfølgelig skal på alminnelig høring før det fremmes for Stortinget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Helseministeren velger å kritisere den foregående regjeringen for at han selv brukte hele den forrige perioden på å legge fram en evaluering av bioteknologiloven, uten også å ta stilling til viktige spørsmål – men la det ligge.

En av de endringene som nå følger som en konsekvens av innstillingen, er at eggdonasjon kommer til å bli lovlig. Jeg har stått i debatter med statsråden om det spørsmålet og vet at han ikke er en av dem som mener at det bør bli lovlig. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil han i det videre lovarbeidet følge opp at forbudet oppheves, og hvilken innramming mener han er den riktige i vår felles helsetjeneste når dette skal bli en mulighet for barnløse par?

Statsråd Bent Høie []: Debatten om eggdonasjon har jeg tatt både i det offentlige rom og i mitt eget parti, og jeg har tapt begge steder. Det respekterer jeg. Jeg vil selvfølgelig se veldig nøye på hva som står i innstillingen, og føringene i merknadene der. Det er nok også en del av spørsmål som ikke er avklart i innstillingen, og som vi må utrede og få synspunkter på gjennom høringsprosessen. Men når vi nå skal jobbe videre med denne saken, legger vi arbeidet her i Stortinget til grunn for det.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg hører også at statsråden er veldig skeptisk til at et flertall nå går inn for at norske fagfolk skal følge utviklingen i Storbritannia, hvor den riktignok eksperimentelle behandlingen mitokondriedonasjon blir en virkelighet.

Hva vil statsråden tenke om akkurat det når han får ansvaret for å gjennomføre det i vår felles helsetjeneste? Hvordan vil han sikre at norske fagfolk følger den medisinske utviklingen i Storbritannia, når vi – forhåpentligvis – i løpet av 2018 våkner til nyheten om at et friskt barn er født som følge av denne metoden i Storbritannia?

Statsråd Bent Høie []: Dette er en metode som er helt ny, og Bioteknologirådet har, ut fra et føre var-hensyn, sagt at en ikke bør ta denne i bruk. Her vil en kunne komme opp i situasjoner der de endringene en gjør i genmaterialet, også vil kunne gå i arv til kommende generasjoner. Det betyr at en her står overfor en helt ny situasjon. Vi er selvfølgelig nødt til å utrede de faglige spørsmålene rundt dette. Så er jeg helt sikker på at de norske fagmiljøene, helt uavhengig av hva en vedtar politisk, følger med på det som skjer på dette fagområdet også internasjonalt. Ny kunnskap kan gi nye vurderinger. Men når det gjelder spørsmål som handler om å endre menneskets arveanlegg for kommende generasjoner, mener jeg det er viktig at en legger føre var-hensynet til grunn.

Ingvild Kjerkol (A) []: Storbritannias helsemyndigheter har gjort en vurdering av denne metoden og konkludert med at det ikke er en genterapeutisk metode, fordi genene som doneres bort, er så få at det ikke gir påvirkning på arvelige egenskaper hos kjønnsceller. Mener statsråden at helsemyndighetene i Storbritannia har gjort en uriktig vurdering av denne metoden?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener det som hele denne stortingsmeldingen og den norske bioteknologiloven bygger på, nemlig en idé om at Norge bør gjøre sine selvstendige vurderinger av denne typen spørsmål. Det mener jeg vi bør gjøre også i denne saken. Vi vet at dette er et spørsmål der det nødvendigvis ikke er mulig å sette to streker under et svar. Da må vi gjøre våre egne avveininger før vi trekker en konklusjon.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg synest det var flott å høyra innlegget og det som statsråden sa om embryodonasjon, tidleg ultralyd og forslaget om å avgrensa talet på familiar per donor. Eg håpar at det kan verta ein bra ende på ein del av dei spørsmåla som komiteen ikkje har vore heilt tydeleg på i innstillinga.

Eg har eit spørsmål som gjeld assistert befruktning til einslege, som Stortinget har gått inn for, Høgre også. Det er mangel på sæddonorar i Noreg i dag, også til par. Viss det no vert tillate òg for einslege å få assistert befruktning, korleis skal ein da prioritera? Ser statsråden for seg at einslege kvinner skal verta prioriterte framfor par, eller omvendt, når det er mangel på sædonorar?

Statsråd Bent Høie []: På dette området opplever jeg at det vil være slik at enslige vil bli vurdert på lik linje med andre ut frå de kriteriene som blir laget. Hvis en har rett på donasjon, vil en få det tilbudet. Da vil en, som i dag, bli satt i en kø. Det er da ventetiden som vil være avgjørende. Jeg tror ikke det vil bli gjort en rangering av de to gruppene.

Det finnes argumenter for og imot dette. Selv stemte jeg imot på vårt eget landsmøte, men tapte også den saken. Men ut fra hensynet til barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav, vil det åpenbart bli en fordel for barnet at dette tilbys i Norge, for da vil en få dette tilbudet med en kjent donor. En vil ikke måtte gjøre det som mange enslige gjør i dag – reise til utlandet og få donasjon av ukjent donor, noe som også fratar barnet mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav. Så ut fra et barneperspektiv vil dette være en forbedring.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Først vil jeg takke statsråden for meldingen. Han var lei seg for at noen hadde kritisert at vi ikke hadde innstilt på alt. Det vil ikke jeg gjøre. Jeg synes det er veldig flott, for jeg synes det er mye bedre partier på Stortinget enn det er i regjeringen, så vi tar gjerne den jobben.

Når det kommer til surrogati i utlandet, er vi i SV veldig bekymret for utnytting av kvinnekroppen i den internasjonale surrogatiindustrien. Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti har gått sammen om et forslag om nettopp dette å be regjeringen stoppe utnyttingen av kvinner. Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre velger å ikke støtte det forslaget.

Jeg vil gjerne stille statsråden et åpent og nøytralt spørsmål om dette – fordi vi er bekymret – om hva statsråden tenker at han kan gjøre for å stoppe at kvinnekroppen og kvinner misbrukes i den internasjonale surrogatiindustrien.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror ikke det er noen tvil om – og mitt inntrykk er – at alle partier i Norge er opptatt av den problemstillingen, at dette er et område som har store utfordringer, og at en ikke bør legge til rette for bruk av surrogati. Det som jo veldig fort blir en diskusjon, er om det skal gjøres straffbart i Norge å benytte seg av surrogati i utlandet. Der er regjeringen i meldingen og også Høyre veldig tydelige på at det mener vi ikke er riktig. Det å starte et foreldreskap, det å starte et liv med at foreldrene skal straffes for det som gjorde at en ble født, tror vi ikke er riktig. Alle barn er velkomne, helt uavhengig av på hvilken måte de har kommet til. Vi er opptatt av å gi barn en best mulig start på livet, og det er ikke ved å straffe foreldrene for metoden de har benyttet for å få barn.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg hørte statsråd Høie si hva han ikke ønsker å gjøre, men jeg spurte hva han kan gjøre.

SV er enig i at vi ikke skal gå direkte inn for straff for surrogati i utlandet. Det var nylig en sak i VG om at en surrogatmor – noen skulle kjøpe barn fra kroppen hennes – døde i India. Det er en veldig alvorlig situasjon. Rike mennesker reiser til fattige land og – jeg vil påstå at i hvert fall noen – utnytter de kvinnene.

SV foreslår jo å be regjeringen fremme tiltak for å begrense bruken av kommersiell surrogati i utlandet. Det får vi trolig ikke flertall for. Vi fremmer også forslag sammen med Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om å stoppe utnyttelsen av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien. Det får vi heller ikke flertall for på grunn av at Venstre og Høyre er imot begge forslagene.

Jeg spør igjen, for dette er en svært alvorlig situasjon, der mennesker mister livet: Hva vil statsråden gjøre for å stoppe bruken av kommersiell surrogati i utlandet?

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Som sagt tror jeg det er tverrpolitisk enighet om det, og Norges standpunkt internasjonalt er vel kjent. Jeg tror også at representanten ser at det er begrensninger i vår mulighet til å gå inn og styre andre lands reguleringer. Da vil en fort ende opp i en diskusjon om hvilke typer reaksjoner en skal ha i Norge mot dem som benytter seg av dette tilbudet. Det svarte jeg på i forrige spørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Under saksbehandlingen har Kristelig Folkeparti stilt en rekke spørsmål til statsråden. Ett av dem er oppfyllelsen av donorbarns rettigheter til å kjenne sitt opphav. Statsråden har svart at barnets rett til å kjenne sitt opphav ikke er så viktig at en trenger egne kontrollrutiner – vi bare stoler på at alle, både utenlandske og norske, private aktører oppfyller reglene, selv om vi ikke har kontroll. Er statsråden bekvem med at han ikke har oversikt over hvor mange og hvilke land donorsæd kommer fra? Hvordan kan barna da ha rett til å vite om og kjenne sitt opphav?

Statsråd Bent Høie []: Som jeg har svart, legger vi til grunn at de som er aktører i Norge, forholder seg til norsk lov, at det er det vi legger til grunn. Det å ha særskilte kontrollsystemer for dette mener vi ikke er hensiktsmessig. Jeg er heller ikke kjent med at det har dukket opp problemstillinger knyttet til dette.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det tilhører sjeldenhetene at jeg tar replikk på statsråden, men jeg har lyst til å utfordre ham, siden vi i denne saken står relativt fritt som partier til å ha meninger og meningene ofte går på tvers av regjeringsgrenser.

Statsråden nevnte at han ikke ser embryodonasjon i relasjon til adopsjon, at embryodonasjon på mange måter må vurderes på andre måter enn f.eks. adopsjon. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden utdypet det.

Statsråd Bent Høie []: Bakgrunnen for det er at det argumenteres med at det at ingen av foreldrene har en biologisk tilknytning til barnet, ikke er et problem, og så viser en til adopsjon. Da mener jeg at man sammenligner to helt ulike situasjoner. Adopsjon er noe som gjennomføres fordi et født barn skal få voksne og trygge rammer rundt seg. Assistert befruktning er noe som samfunnet nå tilbyr par, i framtiden også enslige, som ønsker barn som ennå ikke er født. Hvis en da ser på det som er lovens formål, mener jeg det er grunn til å stille spørsmål ved om det er riktig å gjøre det i en situasjon der ingen av foreldrene vil ha en biologisk tilknytning til barnet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tuva Moflag (A) []: Først og fremst må jeg si at det er med ydmykhet og takknemlighet at jeg har fått være med å behandle denne meldingen. Som politiker har jeg reflektert over at vi ofte behandler saker som angår veldig mange, men som likevel ikke evner å engasjere til de store høyder. Med bioteknologi er det annerledes. Problemstillinger som egentlig bare angår et fåtall av oss direkte, har stort engasjement i befolkningen. Sjelden er vel sakene så viktig for dem de gjelder, som når det kommer til bioteknologi.

For noen uker siden møtte jeg Tina og Linn. I fjor ble de mammaer til lille Imre, og de ønsker å gi ham et helsøsken neste gang de skal få barn. De har befruktede egg nedfryst på LIVIO-klinikken her i Oslo, men dagens regler står i veien for Tina og Linn. De har fått beskjed om at deres egg må destrueres fordi sæddonoren har nådd taket i andre familier.

Vi i Arbeiderpartiet mener at familiene selv må få bestemme hvor mange barn de skal få, og at de ikke skal bli møtt med at andre familier var først til mølla. Vi er derfor glad for at vi i dag får flertall for at det er antall familier som skal være begrensning per donor, og ikke antall barn. Når man kan bruke de eggene man allerede har, betyr det også at man slipper en ny runde med hormonbehandling og uthenting av egg. Det blir da mindre inngripende for kvinnen.

Minst mulig inngripende er en overskrift som passer godt for Arbeiderpartiets tilnærming til bioteknologi. Vi ønsker å ta i bruk metoder som er mindre inngripende for mor og barn når det kommer til både befruktning, ultralyd og fosterdiagnostikk m.m.

  1. Arbeiderpartiet mener det er uheldig at assistert befruktning ved inseminasjon nå teller som et IVF-forsøk. Inseminasjon er mer skånsomt for kvinnen, men flere velger nå å gå rett på IVF fordi man har større sjanse til å lykkes da. Vi må holde på linjen med at det er tre IVF-forsøk som regnes som de tre offentlige forsøkene, og at inseminasjon må holdes utenom dette, eller i alle fall telles på en annen måte. Vi fremmer forslag om dette i dag og håper på tverrpolitisk støtte.

  2. Arbeiderpartiet ønsker å gi alle mulighet til tidlig ultralyd, ikke bare de som kan betale for det, eller de som bor urbant og har privat tilbud lett tilgjengelig.

  3. Arbeiderpartiet ønsker å gi kvinner tilgang til den mer presise og mindre risikofylte NIPT-testen, framfor KUB-testen som har vært brukt over flere år. Det handler om risiko for barnet og mindre belastning for mor.

  4. Arbeiderpartiet ønsker å gi familier som har alvorlig arvelige sykdommer, tilbud om såkalt preimplantasjonsdiagnostikk. Vi mener at dette bør likestilles med fosterdiagnostikk. Vi mener det er langt bedre for disse kvinnene å få muligheten til å sette inn et friskt egg fra dag én, enn å fortelle dem at de må prøve graviditet etter graviditet for så å få tilbud om abort etter påvist sykdom hos barnet etter uke 12 i svangerskapet. Vi mener det er mindre inngripende og mer verdig å sikre familier med alvorlig arvelig sykdom i sin familie denne muligheten allerede fra befruktning, framfor å utsette mor og resten av familien for den psykiske og fysiske påkjenningen en senabort kan medføre. Det er viktig å understreke at dette dreier seg om kvinner som kan bære på alvorlig syke barn som kan risikere et kort og smertefullt liv hvis de overlever livet i mors mage.

Til slutt vil jeg si følgende: I Arbeiderpartiet holder vi vår fane høyt og sier at alle skal med. Det er det verdt å understreke i en slik sammenheng også. Mulighetene som ligger i bioteknologi og flertallene som nå er skapt, handler om å gi kvinnen rett til å vite og deretter rett til å ta valgene for seg. Men det handler like fullt om retten til ikke å vite, eller om retten til å bære fram et barn som vil trenge storsamfunnets støtte gjennom hele livet.

Jeg startet mitt innlegg med å si at det er med ydmykhet vi behandler mange store spørsmål i salen i dag. Jeg tenker at det er greit å avslutte med den samme erkjennelsen.

Helt til slutt vil jeg presisere at det blir en endring i det forslaget som vi har fremmet i dag. Den nye ordlyden blir da:

«Stortinget mener at inseminasjon ikke skal telle som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Presidenten: Då har representanten Tuva Moflag teke opp det forslaget ho refererte.

Presidenten vil gjera merksam på at forslaget vart innlevert etter fristen som er ført opp i Stortingets forretningsorden § 40 første ledd. Presidenten vil difor koma tilbake til om forslaget skal takast opp til votering i dette møtet.

Torill Eidsheim (H) []: Bioteknologi er i seg sjølv ikkje nytt, menneska har i tusenvis av år nytta seg av mikroorganismar og utvikla kunnskap og bruk. Å bake brød, bryggje øl og yste ost er i dag gamal kunnskap, men det er faktisk òg bioteknologi. Bioteknologi har påverka og vil framleis kunne endre kvardagen vår. Det gjev oss mange moglegheiter, som kunnskap om kvifor vi blir sjuke, meir treffsikre legemiddel, betre behandlingsmoglegheiter og fleire moglegheiter innanfor diagnostisering. Vi bør framleis spele på lag med mikroorganismane og leggje til rette for medisinske og teknologiske framsteg. Samtidig har vi eit overordna ansvar for å vareta dei grunnleggjande verdiane og etiske omsyna – det er her bio- og genteknologi for alvor blir vanskeleg.

Kunnskapsutvikling har vore ein viktig del av nyvinningane innanfor moderne medisin. Vi har i dag ny og grunnleggjande kunnskap om korleis friske og sjuke celler og organismar fungerer. På den måten har vi t.d. fått kartlagt endringane i genstrukturen ved mange arvelege sjukdomar og kreftformer. Eit anna eksempel er vaksinar, human hepatitt B-vaksiner blir no produsert basert på oppformeiring av eitt av infeksjonsorganismens overflateprotein.

Bioteknologien gjev som sagt mange nye moglegheiter og verktøy for å kurere mange sjukdomar eller tilstandar, og han er kontinuerleg under utvikling. Bruken blir i dag hovudsakeleg bremsa opp av ressurstilgang eller etiske problemstillingar. Bioteknologifeltet er breitt og har gjennomgått ein betydeleg medisinfagleg og teknologisk utvikling sidan det eksisterande lovverket blei vedteke. Likevel er det moglegheitene bioteknologien gjev oss innanfor assistert befruktning, som kanskje har fått aller mest merksemd i behandlinga av denne stortingsmeldinga. Det kan kanskje gje eit litt snevert inntrykk av kor omfattande gen- og bioteknologi faktisk er.

Assistert befruktning er klart ein viktig del av kva vurderingar vi er nøydde til å ta ved ei lovutvikling av bioteknologi. At barn som kjem til verda som følgje av assistert befruktning, er både høgt ønska og elska, herskar ingen tvil om. Samtidig betyr ikkje det at alle nye metodar bør omfamnast utan gode, balanserte vurderingar.

Eg har tvilt meg fram til eit ja til eggdonasjon, som i dag òg er Høgres standpunkt i spørsmålet, og som vi signaliserer gjennom våre merknader i saka. Eggdonasjon er eit godt svar for enkelte med fertilitetsproblem og bidreg til å likestille menn og kvinner i større grad enn det vi ser i dag.

Eg ser fram til at regjeringa no skal kunne utarbeide eit lovforslag som legg til rette for ønskt utvikling innanfor den heilskaplege bioteknologien – som kan vere til det beste for menneske, med plass for alle.

Astrid Nøklebye Heiberg (H) []: Dagens debatt viser at vi virkelig er i et politisk brennbart område. Denne loven, som er fra 1994, og som ble revidert i 2003, skulle blitt framlagt med ny revisjon i 2013 etter en lang og grundig prosess. Men på grunn av intern uenighet ble den ikke fremmet av den forrige regjering, slik det ble nevnt av helseministeren.

Debatten i dag viser at det er mange og forskjellige meninger om enkeltspørsmål, spesielt knyttet til reproduksjonsteknologien, men også på andre områder. Den teknologiske utviklingen på hele bioteknologifeltet går meget raskt, ganske særlig innen genteknologi, og teknologien gir oss muligheter til å forebygge og behandle alvorlig sykdom, hjelpe barnløse og hindre alvorlige funksjonshemninger og lidelser i mange familier.

Som lovgivere har vi åpenbart en ganske stor trang til å lovregulere valgene som det enkelte mennesket kan ta som nettopp knyttes til paragrafene i denne loven. Endringene som gjøres ved hver revisjon av loven, kommer i hovedsak ikke som en følge av vårt etiske grunnsyn – at det blir forandret – men fordi det har kommet teknologiske nyvinninger som vi ikke forutså ved forrige revisjon av loven. Juridisk sett må en lov som er utdatert på en rekke områder, slik den nåværende bioteknologiloven er – og var allerede to ganger, med intervaller på ti år – karakteriseres som en dårlig lov.

Jeg vil derfor reise det grunnleggende spørsmål om det er nødvendig å detaljregulere så meget som vi gjør med dagens lovforslag, i viten om at andre land ikke har funnet dette nødvendig, og at vi om få år må foreta omfattende revisjon av lovverket. Jeg er sikker på at dette kan skje uten at vi kommer i konflikt med grunnleggende verdier i vårt samfunn, og til fordel nettopp for dem som denne loven gjelder. Så la oss ta det i betraktning neste gang loven skal revurderes.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Som barnas representant oppnevnt av Barneombudet for Kristelig Folkeparti har jeg forpliktet meg på å se politikken gjennom barnebriller. Når det gjelder bioteknologien, skulle jeg ønske at vi alle kunne være barnas representanter, for flere av spørsmålene som i dag behandles, blir helt avgjørende for kommende generasjoner, for våre barns barn og barnebarn. Det er et stort paradoks at i en tid da vi vet mer enn noen gang hva gener har å si for hvem vi er og blir som mennesker, fremmes det til stadighet en retorikk som fullstendig undergraver barns behov for å kjenne sitt opphav.

Barnekonvensjonen fastslår at alle barn har rett til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre. Så er vi alle enige om at adoptivforeldre eller ikke-genetiske foreldre kan være akkurat like omsorgsfulle og gode som biologiske foreldre. Men det er ikke det som er spørsmålet. Det store spørsmålet er hvordan vi vil tilrettelegge for barns oppvekstvilkår når vi som stat skal legge rammer, for det er nettopp det vi gjør med bioteknologien. Selv de mest liberale legger noen rammer for hvem som skal få assistert befruktning, enten det handler om egnethet, alder eller andre kriterier.

Når jeg tar på barnebrillene, er det ikke tvil om at det beste for barnet er å få vokse opp under trygge og kjærlige forhold og – ja, om mulig – med sine biologiske foreldre. Så er selvsagt ikke virkeligheten ideell, og det går heldigvis veldig bra med barn som vokser opp under andre forhold også, det kan til og med gå bra med barn som vokser opp under destruktive forhold. Men at det går bra med mange barn under slike forhold, er ikke et argument for at vi som stat dermed skal kaste hendene i været og si: Se, det går jo fint selv om barn vokser opp med bare en mor eller bare en far, eller med en som ikke er genetisk mor, bare biologisk mor, eller andre ulike konstellasjoner. Selvsagt kan det gå bra, men det er jo ikke det som er spørsmålet. Spørsmålet vi bør stille oss, er ganske enkelt: Hvis alle andre forhold er like, altså at omsorgsevnen og de materielle faktorene er like, hva er da best for barnet? At de får tryggheten og omsorgen som to foreldre kan gi, versus en forelder? Ja, det er selvsagt bedre for barnet med to foreldre. Og likeledes: gitt at omsorgsevnen er den samme: Er det da bedre for barnet å vokse opp med sin biologiske far og mor, framfor å vokse opp som donorbarn? Ja, og det må vi våge å si.

Jeg hører politikere gjemme seg bak manglende forskning – vi har ikke forsket nok på dette, derfor skal vi ikke si noe om hva som er best for barnet. Men jeg lurer på hva slags forskning man venter på for å bli overbevist om at det er bedre for et barn å vokse opp med to foreldre enn en forelder. Kristelig Folkeparti vil alltid stille seg på barnets side, og vi mener det blir helt feil når voksnes behov og ønsker skal trumfe det som er barns beste.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jakten på det perfekte mennesket er ikke over. Sånn som Kristelig Folkeparti ser det nå, er vi på vei inn i et sorteringssamfunn der samfunnets menneskelige mangfold gradvis viskes ut. Med sortering mener Kristelig Folkeparti at vi velger vekk fra fellesskapet fordi det er noen som har spesielle egenskaper eller sykdommer. Stortingsflertallet velger å ta skritt i liberaliserende retning innenfor bioteknologien.

Allerede i dag skjer det sortering. Vi velger ut barn som skal få lov til å komme til verden, og vi velger ut hvem som ikke bør det. Kristelig Folkeparti mener at fosterdiagnostikk kun skal brukes når undersøkelser kan føre til en helsegevinst for mor eller barn, og ikke når formålet er å finne avvik som skal lede til seleksjon og utvelgelse. Det er vi ene og alene om å mene.

Kristelig Folkeparti mener også at PGD, som er tillatt for å sykdomsteste befruktede egg for å kunne luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som uforenlige med liv, åpner for en sortering allerede i våre laboratorium. Kristelig Folkeparti er opptatt av at når vi sier at ingen skal sorteres vekk, når vi sier at vi vil ha et samfunn som har plass til alle, så er det et samfunn med mangfold vi er opptatt av. Vi er opptatt av at ungene har en egenverdi, uavhengig av hva slags egenskaper de har. Derfor har dette vært en viktig sak for oss. Spørsmålet blir: Hva slags samfunn skal vi ha, og hvem er perfekte i det samfunnet?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Til tross for at Kristelig Folkeparti er i mindretall i denne saken, er det mye i komiteens innstilling som er oppmuntrende lesning for en KrF-er, f.eks. dette avsnittet:

«Komiteen legger til grunn at alle mennesker har en iboende og ukrenkelig egenverdi. Av dette følger at alle mennesker har samme verdi uavhengig av egenskaper, evner og funksjonsnivå. Menneskelig liv kan derfor ikke graders eller rangeres. Det følger også av dette at ingen mennesker skal brukes som middel for andre mennesker.»

Bioteknologi handler ikke bare om vitenskap og medisin, men om hva slags syn vi har på mennesket. Er mennesket summen av sine gener eller summen av sine egenskaper? Eller er mennesket mer enn materie, mer enn sitt funksjonsnivå?

Kristelig Folkepartis politikk bygger på et menneskesyn som kommer til uttrykk nettopp i den iboende egenverdien som komiteen refererer så vakkert til i avsnittet jeg leste.

Et slikt menneskesyn er ikke bare ideologi, men kommer til syne i praktisk politikk. Og når det gjelder bioteknologi, maner dette menneskesynet oss til å anvende føre-var-prinsippet. Det er ikke nødvendigvis slik at å realisere alle teknologiske muligheter bidrar til å gjøre samfunnet vårt til et varmere og mer inkluderende fellesskap som ivaretar enkeltmenneskers ukrenkelige verdi. Snarere tvert imot: Vi ser allerede konsekvensen i et naboland, hvor det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom lenger. Men gjør det noe da, innvender noen. Ja, for oss som mener at alle mennesker er født med iboende menneskeverd, uavhengig av kromosomtall eller andre plusser i genregnskapet, er den form for sortering et skremmende signal om hvor vi er på vei som samfunn.

Jeg synes preses Helga Byfuglien ga oss en viktig påminnelse i sitt høringssvar til bioteknologiloven tidligere i år, da hun sa:

«Og trolig ligger mange av svarene i genene. Men vi må aldri miste synet for det ubetingede menneskeverdet som utgangspunktet for all lovgivning …»

Med det ubetingede menneskeverdet som utgangspunkt er det min oppfordring at vi i dag er restriktive med tanke på endringer som fremmer sortering, og progressive der teknologien kan hjelpe oss til å gjøre livet bedre for mennesker som allerede eksisterer.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg registrerer at vi er kommet inn i en stim av talere fra Kristelig Folkeparti her. Det setter jeg stor pris på, for man skal alltid lytte til Kristelig Folkeparti i debatter som dette. Så registrerer jeg at representanten Bekkevold fremmer et helt grunnleggende kantiansk syn på de etiske tilnærmingene til dette. Representanten vet sikkert at Venstre heller mer over til den konsekvensetiske siden av saken – for å bruke noen fagbegreper i denne sammenhengen.

Det leder meg over til å ta opp spørsmålet om surrogati, som jeg vet står langt fra Kristelig Folkeparti i denne debatten. Å åpne for altruistisk surrogati var ikke en enkel sak for Venstre, nettopp fordi det ble viktig å hindre sosialt press mot dem som eventuelt blir anmodet om å bidra i en slik prosess. Dette er ikke uproblematisk. Derfor må det reguleres strengt og godt. Vi er alene om å fremme dette forslaget. Samtidig bør kvinnen selv få bestemme over egen kropp. Dersom en kvinne ønsker å hjelpe barnløse, det være seg en søster eller en svigerinne, skal det sitte langt inne å forby det. Venstre landet derfor gjennom en grundig debatt på at altruistisk surrogati i Norge uansett vil være mindre problematisk enn kommersiell surrogati i fattige land. Det vet vi skjer, selv om det er forbudt. Trenden synes å være stigende. Dette lovbruddet er det vanskelig å straffeforfølge, fordi det er umulig uten at det går på bekostning av barnet som allerede er født.

Jeg vet at kritikerne av surrogati mener det er moralsk galt å bryte de biologiske og psykologiske båndene mellom den gravide og barnet. Jeg tror disse båndene har en betydning, men verden er full av barn som ikke vokser opp med sine biologiske foreldre av langt verre grunner enn å være sterkt ønsket.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Bioteknologien gir så mange muligheter som er fantastiske. Men mange av disse mulighetene kan også gi en utvikling som vi ikke ønsker oss. Et godt utgangspunkt bør derfor etter vår oppfatning være at vi bruker bioteknologi til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

Mye kan tyde på at det er blitt et mål å få et samfunn helt uten sykdom og lidelse. Får vi dermed stadig mindre rom for mangfold? Hva gjør i så fall det med oss som mennesker og samfunn? Det er viktige spørsmål å stille seg. Enkelte mener det er en rett å få barn. Er det også en rett å få friske barn? En rekke metoder muliggjør begge deler, som preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk og egg- og sæddonasjon.

Når stortingsflertallet åpner for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, mener Kristelig Folkeparti at flertallet setter de voksnes ønsker om egne barn foran hensynet til barns rettigheter til å kunne kjenne sin mor og sin far. Da sier vi i Kristelig Folkeparti at vi stiller oss på barnas side. Kristelig Folkeparti kjemper for et varmere samfunn, og vi ønsker å tale barnas sak også i denne sammenhengen. Derfor utfordrer Kristelig Folkeparti de andre partiene på barnas rettigheter.

Den siste tiden har donorbarn stått fram og etterlyst nettopp barns stemme og hensynet til barn i debattene om eggdonasjon og assistert befruktning. I et innlegg i Aftenposten for kort tid tilbake skriver et donorbarn at han opplever at debatten preges av politikere

«som tilsynelatende vil lovfeste det meste som kan gjøre det lettere for folk å få egne barn. Barnas sak blir talt urovekkende lite».

Kristelig Folkeparti mener det er helt avgjørende at alle barn av donorer sikres at de kan få kunnskap om sitt biologiske opphav. En av sædbankene, Cryos, skriver: Donoren har samtykket i å bli kontaktet av barnet. Men Cryos har ikke ansvar for om donoren faktisk vil gjøre dette i framtiden. Hvem tar ansvaret for å sikre barnets rett? Når de andre partiene vil legge til rette for flere donorbarn, er det oppsiktsvekkende at det kun er Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV som vil ha et videre arbeid for å sikre disse barna retten til kunnskap om sine biologiske foreldre. Kristelig Folkeparti mener barnets rett og reelle muligheter til å kjenne sitt opphav må tas på alvor.

Derfor spør også Kristelig Folkeparti: Er det virkelig til barnas beste å planlegge med én forelder? Flertallet mener nå at enslige kvinner bør få tilgang til assistert befrukting på linje med par. Kristelig Folkeparti mener at krav til at det skal foreligge et etablert parforhold, er rimelig ut fra vurderingen om at alle barn bør kunne få muligheten til å vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges. Det er ikke fordi vi tviler på den enkeltes omsorgsevne – det handler om å gi barnet et tryggest mulig utgangspunkt.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes det er på tide å gi en takk til mine stortingskolleger som i dag tør å sette flere viktige temaer på dagsordenen, og som går modig inn i en svært krevende debatt.

Jeg er selv sterk tilhenger av at tilbudet om assistert befruktning også skal gjelde for enslige. Fremskrittspartiet har også programfestet at vi støtter eggdonasjon, men da med en forutsetning om at donor skal være kjent. Dette er en kamp som mange kvinner gjennom mange år har stått i alene, og i dag synes jeg derfor også at det er riktig fra denne talerstol å gi en takk til alle de mennene som faktisk har tort å stå sammen med oss.

Hvert år fødes det ca. 60 000 barn i Norge. 3–4 pst. av dem er født ved hjelp av assistert befruktning. Dagens lovtekst om assistert befruktning sier at det kun er gifte eller samboere i ekteskapslignende forhold som har rett til tilbudet om assistert befruktning. Dette gjelder også for homofile par. Derimot har vi ikke et lignende tilbud for enslige, dette til tross for at vi vet at det skjer i utlandet.

Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet, og det må være rom for ulike samlivs- og familieformer. Så lenge man alltid tar hensyn til barnets beste, ønsker Fremskrittspartiet at man åpner for at også enslige kan benytte seg av assistert befruktning.

Samfunnet har beveget seg, og beveger seg, framover. Per dags dato er Norge det eneste nordiske landet som fortsatt har et forbud mot at enslige skal kunne få barn gjennom assistert befruktning. Fremskrittspartiet mener derfor at vi bør gå i front for å sikre at også enslige kan få muligheten til å få barn.

Det at Fremskrittspartiet støtter assistert befruktning for enslige, betyr ikke nødvendigvis at vi har tatt stilling til hvordan dette skal finansieres, og det er noe man kan komme tilbake til i en senere debatt. Det aller viktigste for oss er at forbudet mot assistert befruktning for enslige oppheves. Det er slik den enkelte kan velge å benytte seg av denne muligheten uten at et forbud er i veien.

Det viktigste for meg og Fremskrittspartiet er at barnet er ønsket, at barnet er elsket. Vi vet at det på ingen måte må to til for å være gode foreldre, og dersom dette kan hjelpe på de norske fødselstallene, er det kanskje et ekstra pluss.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Det går mot avslutninga av ein lang debatt om bioteknologi, eit tema som er krevjande, men det har vore ein respektfull debatt. Dette handlar jo om kva samfunn me ønskjer oss framover.

Eg var med i ein tv-serie som heiter «På bortebane», der eg fekk sjå på moglegheitene nettopp bioteknologien gir i Storbritannia. Eg ser at ein del av dei moglegheitene som blir gitt i Storbritannia, opnar ein no faktisk opp for òg i Noreg. Sjølv om det har vore ein respektfull debatt, opplever eg at menneskeverdet i nokon grad er kome «på bortebane» når me ser på resultatet av det som i dag skjer i Stortinget. Men det er eitt parti eg har lyst å gi ros til, som har stått opp for menneskeverdet, og det er Senterpartiet, som har løfta det perspektivet, saman med Kristeleg Folkeparti, på ein måte som eg er svært glad for.

Dette gir jo moglegheiter. Eg synest òg det er viktig å understreke at Kristeleg Folkeparti meiner at NIPT og fosterdiagnostikk kan vere bra når det blir leita etter tilstandar som kan behandlast, f.eks. ulike blodtypar mor–barn. Men Kristeleg Folkeparti meiner det er forskjell på å bruke ein metode for å redde liv og å bruke same metode med formål å oppdage kromosomavvik og eigenskapar – tilstandar som ikkje kan behandlast.

I Aftenposten i dag skriv Morten Magelssen og professor Jan Helge Solbakk:

«Fosterdiagnostikk i form av «tidlig ultralyd» og blodprøver av mor har til formål å estimere risiko for kromosomavvik hos fosteret, slik som trisomi 21 (Downs syndrom). Denne fosterdiagnostikken tilbys i dag kun gravide over 38 år, og andre grupper med økt risiko. Det å ville utvide tilbudet til alle gravide er et legitimt standpunkt, men man må være ærlig om formålet: Å gi alle gravide kunnskap om fosterets kromosomtall, slik at de kan velge tidlig abort ved avvik.»

Magelssen og Solbakk skriv om Arbeidarpartiet og Framstegspartiets merknader i innstillinga at dei gode omsyna til å redde liv er baserte på feilinformasjon.

Eg synest òg det er flott at Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, SV og Venstre i innstillinga skriv:

«Flertallet anerkjenner at debatten om innføring av NIPT-testen, ja fosterdiagnostikk generelt, kan oppleves krenkende for dem som har barn som er annerledes, og frykten for misbruk av kunnskap og sorteringssamfunnet er høyst reell. Flertallet anerkjenner de mange dilemmaer ved å utvikle teknologi som både kan brukes og misbrukes.»

Det er viktig å ha med seg i desse debattene, uansett kva for konklusjon me landar på.

Ingvild Kjerkol (A) []: I Stavanger bor Anne Hansen. Hun er mammaen til Magnus på 13 år. Anne og familien lever med en brutal visshet om at sønnen deres kanskje ikke får et veldig langt liv. Det vil også være forbundet med smerte og en vanskelig helse. Magnus er født med en alvorlig terapiresistent form for epilepsi, men familien har likevel veldig mye å glede seg over. De ser det som en seier, og legene ser det som et under, at Magnus fortsatt lever og til og med kan gå selv. Men familien vet også at Magnus når som helst kan rammes av et kraftig epilepsianfall som gjør ham sengeliggende, eller kan ta livet av ham.

Anne er leder for Mitokondrieforeningen i Norge og kjemper for at andre kvinner skal få slippe å overføre så alvorlige sykdommer til sine framtidige barn. Mitokondriene arves fra mor, men nå har forskerne funnet en måte for å bytte ut disse mitokondriene som ikke fungerer, i eggeskallet til mor og erstatte dem med friske celler fra et donoregg. Arbeiderpartiet ønsker, sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, at en sånn behandling skal bli lovlig i Norge, og at våre fagfolk skal kunne følge utviklingen i de landene som er i gang med denne behandlingen. Vi har kommet til at det fortsatt å skulle si at dette skal være ulovlig i Norge, innebærer å forsvare at barn fødes med kjent, alvorlig sykdom når vi vet at det er mulig å gjøre noe med det.

Mitokondriene kalles for cellenes kraftverk. Når de ikke virker som de skal, oppstår det alvorlig svikt i energikrevende organer som hjerte, nervesystem og muskler. Jo tidligere man utvikler sykdommen, desto verre blir symptomene for dem som er rammet. Det er svært lite man bruker fra dette donoreggets skall ved en mitokondriedonasjon. Selve cellekjernen forblir urørt. Det er i cellekjernen at 99,99 pst. av menneskets DNA ligger, altså alle arvelige egenskaper. Barnet arver fortsatt mammas fregner og pappas krøller. Det å hevde at dette gir barn tre foreldre, er en misforståelse.

Storbritannia har, som det er omtalt i debatten, grundig debattert dette og åpnet for metoden fordi den trygt hindrer genetisk sykdom som kan påføre barn smerte, lidelse og tidlig død. De første barna som blir til ved mitokondriedonasjon, forventes å bli født i England senere i år. Dette er en utvikling norske fagmiljø bør følge med på og bidra til i Norge. I Arbeiderpartiet er vi glad for at også Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet bidrar til et flertall for å utforske muligheten for å hjelpe disse familiene.

Tuva Moflag (A) []: Jeg har lyst til å si at jeg tror dette med menneskeverd er noe alle som har behandlet denne meldingen, har vært opptatt av, ikke bare representanter fra ett eller to partier.

Grunnen til at jeg valgte å ta ordet igjen, var representanten Grøvan, som snakket om at man satte de voksnes behov foran behovene til barna. Jeg tenker at jeg vil sette meg i barnas sted, de barna som faktisk blir født: Hadde det vært bedre om de ikke ble født i det hele tatt? Dette er mennesker som får gode omsorgspersoner og får mulighet til å leve et kanskje veldig godt liv. Hadde det vært bedre om de barna ikke ble født i det hele tatt? Jeg synes det blir litt rart å sette de perspektivene opp mot hverandre. Jeg tror det er mange veier til et godt liv og til et godt menneskeverd.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Representanten Grøvan fra Kristelig Folkeparti etterlyste at andre snakket barnets sak, som om ikke andre partier var opptatt av det. Så da får jeg si noe om hva SV går inn for. Vi foreslår omsorgsattest for å kunne bli forelder. Vi foreslår et arbeid for å sikre kunnskap om egne foreldre, også om man blir til ved assistert befruktning i utlandet – sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. SV foreslår å senke grensen for når man skal få vite at man er blitt til ved assistert befruktning, fra 18 til 15 år. SV foreslår å opprettholde ikke-anonym sæddonasjon. Så vi er her enig om barnets beste.

Der SVs og Kristelig Folkepartis veier skilles, gjelder troen på at det er mot barnets beste å kunne ha en enslig forelder, om man blir til ved assistert befruktning. Vi skiller lag med Kristelig Folkeparti når de tror det er mot barnets beste å bli til ved eggdonasjon. Og SV skiller lag med Kristelig Folkeparti og alle de andre partiene i innstillingen og står i stedet sammen med flertallet i Bioteknologirådet når vi mener at alle skal ha rett til assistert befruktning uavhengig av foreldrenes juridiske kjønn. Det tror jeg uansett kommer i framtiden. Jeg er veldig lei for at partier som ellers har stått sammen med SV i kampen for LHBT-rettigheter, som Arbeiderpartiet og Venstre, her svikter og heller går for fortidens løsninger.

SV mener at kjærlighet til barna og omsorgsevne er det som avgjør om folk blir gode foreldre, ikke om foreldrene er de som tilfeldigvis har produsert eggcellen eller sædcellen. Vi vil at folk skal ha kunnskap om sitt biologiske opphav, men kjærlighet og omsorgsevne er viktigst.

Så tok representanten Hareide fra Kristelig Folkeparti opp menneskeverdet, som han roste Senterpartiet for å løfte, som om de andre partiene ikke løfter menneskeverdet i denne saken. Det er en beskrivelse jeg er svært uenig i, når vi behandler en viktig sak som bioteknologimeldingen. SV fremmer menneskeverdet, men det som spesielt ble tatt opp av Hareide og Kristelig Folkeparti, var abort og NIPT-testen.

I dag kan en kvinne få KUB-testen til en senabort, som i praksis er det Kristelig Folkeparti i dag går inn for. Da får man informasjonen så sent at om man skal velge, blir det en senabort. Det er alvorlig. Det er et etisk dilemma. Hvis man får NIPT-testen, kan man i stedet få kunnskapen tidligere, og vi kan unngå senaborter. Det mener jeg er viktig.

For SV er mangfold bra. Derfor har vi tatt kampen for pleiepenger, som gjør det lettere for foreldre som har barn i alle former og fasonger, uansett hva de sliter med. Vi heier på det mangfoldet. Men vi kjemper for det mangfoldet og menneskeverdet ved å gi hjelp, ikke ved å nekte kvinnene informasjon, ikke ved å tvinge kvinnen til å bære fram et barn hun kanskje ikke hadde ønsket om hun hadde mer informasjon. Der skilles veiene ved menneskeverdet. Vi tror på kunnskap og hjelp i stedet for å nekte kunnskap.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg har bare noen kommentarer til representanten Kjerkol, som sa at mitokondriedonasjon kunne være framtiden, og hun viste til en gutt fra Stavanger. 14 av 15 av Bioteknologirådets medlemmer mener at vi ikke har nok kunnskap om dette. Det er kun én som mener at vi har det. Det er ett land som har åpnet for dette – ikke flere. Da er det stor risiko forbundet med å innføre akkurat denne metoden. Det britiske etikkrådet stilte også store spørsmål ved kommende generasjoner, og at man visste lite. Jeg måtte bare få si fra denne talerstolen at dette er ingen enkel sak.

Så har jeg som saksordfører og komitéleder lyst til å takke for debatten og for måten vi har hatt debatten i salen i dag, og for måten vi har hatt diskusjoner i komiteen. Det å ha høyt nivå når vi diskuterer, og å ha respekt for hverandres syn, er utrolig viktig. Det har jeg lyst til å si tusen takk for.

Så til det forslaget som er kommet litt sent fra Arbeiderpartiet. Slik den siste versjonen foreligger – denne saken kommer vi egentlig også tilbake til – er jeg usikker på om dette ligger i lov eller i forskrift, men man løfter iallfall problemstillingen. Det vil Kristelig Folkeparti støtte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil halda eit avsluttande innlegg, som ein kommentar til fleire innlegg, som går på dette med barns rett til å kjenna foreldra sine. Det som skuffar meg aller mest, faktisk, i behandlinga av denne saka, er at fleirtalet er så tydelege i merknadene på at det biologiske prinsippet ikkje er så nøye. Det står rett fram i merknadene, bl.a. frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, SV og Venstre, at vi har lang erfaring i Noreg med sæddonasjon der far ikkje er genetisk far, utan at dette har gitt vidare problem. Det vert sagt frå talarstolen, og ein argumenterer med, at hadde det vore betre at desse barna ikkje hadde vorte fødde i det heile? Det vert sagt at det viktigaste er at barn er ønskt og elska. Ja, sjølvsagt, men det er for meg utruleg viktig å slå fast at barn har rettar i Noreg, at vi har FNs barnekonvensjon som slår fast at barn, så sant det er mogleg, har rett til å kjenna foreldra sine og få omsorg frå dei. Så kan eg forstå og ha respekt for at ein likevel kan konkludera annleis, men eg synest at komiteen i innstillinga og i debatten her neglisjerer desse grunnleggjande rettane til barnet, opp mot det som da er dei vaksne sin rett til å få barn. Det er eg faktisk skuffa over, det må eg få lov til å seia.

Det same gjeld tilbodet om embryodonasjon, som statsråden heilt rett argumenterte imot i sitt innlegg, der ein no ikkje berre tillèt sæddonasjon og eggdonasjon, men der det altså er eit sannsynleg fleirtal her i salen for å tillata ein kombinasjon. Da vil ikkje barnet har nokon som helst biologisk tilknyting til foreldra sine, og det er i alle fall mykje meir liberalt enn det eg trudde Stortinget ville gå inn for i denne omgangen.

Så vil eg berre ha ein kort kommentar til assistert befruktning for einslege, som fleire har hatt ordet om og snakka for. Det ligg klart i saka i innstillinga at det er visse vilkår som må vera oppfylte, m.a. at ein må visa at ein kan gi barnet trygge oppvekstvilkår. Eg veit ikkje korleis ein skal vurdera det, det blir opp til helsetenesta. Det er òg snakk om ein stor eigendel, så viss ein framstiller dette som at det no skal verta tillate i Noreg, trur eg at ein del folk der ute misforstår. For dette er med visse atterhald, slik eg opplever vedtaket.

Bård Hoksrud (FrP) []: Nå begynner kanskje debatten å nærme seg slutten. Jeg synes det har vært en veldig god debatt. Jeg synes den også har tydeliggjort noen av de dilemmaene som vi står midt oppe i, og som er utfordrende her. Men jeg tenkte jeg bare måtte si at med hensyn til mitt replikksvar til representanten Wilkinson, pratet jeg nok mye om gentesting, men jeg skjønner at det han var opptatt av, var dette som gikk på myndighetenes mulighet til å gjøre nasjonale vurderinger i forbindelse med spesielle hensyn, og at man ikke bare skal bruke European Medicines Agency for å godkjenne dette. Men jeg mener at komiteens flertallsmerknad, som vi er med på, på en god måte oppsummerer det vi mener er viktig: at vi støtter forslaget om å oppheve godkjenningsordningen etter bioteknologiloven og mener at godkjenning som gjøres av legemiddelmyndighetene og REK, er tilstrekkelig og god nok.

Så til Arbeiderpartiets forslag som er framsatt i dag. Det er et forslag som jeg i utgangspunktet har veldig stor sympati for og egentlig kunne tenke meg å være positiv til å støtte, men jeg synes det kommer litt sent, og uten at man egentlig har fått mulighet til å se på den økonomiske biten rundt det. Men jeg regner med at det fortsatt vil være noen timer til vi skal votere, så det kan være en mulighet for at vi kan få gått en liten runde for å se om man kommer til å støtte forslaget eller ikke. For i utgangspunktet er jeg veldig enig i forslaget, men det er litt synd at sånne forslag kommer så sent, på tampen. Men sånt skjer, og da tror jeg det er greit at man tar en liten runde. Vi har altså signalisert at vi er veldig positive til dette, men vi må se på det økonomiske og gå en liten runde før vi velger om vi kommer til å støtte forslaget i kveld eller i natt en gang.

Presidenten: Presidenten kan forsikra representanten om at det vil verta nokre timar som ein kan bruka til litt forskjellig.

Representanten Carl-Erik Grimstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg tror vi skal gå den lille turen sammen med Fremskrittspartiet for å komme tilbake til Arbeiderpartiets forslag.

Jeg har lyst til å knytte en liten bemerkning til den replikkvekslingen jeg hadde med representanten Bollestad her i sted. Den riktige formuleringen i innstillingen er at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, og ikke antall barn per donor. Jeg tror vi kan være enige om den formuleringen.

Helt til slutt: Denne debatten har blitt akkurat det jeg håpet på: lavmælt, reflekterende og med rom for tvil. Det setter jeg stor pris på.

Sveinung Stensland (H) []: Til det forslaget som ble fremmet i dag litt over kl. 9: Det omarbeidede forslaget ble bedre enn det første. Vi stemmer likevel imot, men vi kan støtte intensjonen i forslaget, og dette er uansett noe en må komme tilbake til. Det kan synes å være en god idé, men jeg mistenker at det også har en kostnad som ikke er reflektert og diskutert nøye nok for oss. Men det at vi stemmer imot det, betyr ikke at vi er imot det.

Også i resten av innstillingen har vi vist tydelig i våre merknader hva vi mener, og jeg er glad for at det ikke har blitt noe mer tema her rundt det. Ingen skal være i tvil om hva Høyre mener i disse spørsmålene, det er bare å lese innstillingen.

Så har det vært en liten runde nå om barn og hensynet til barna. Det er viktig, og det var bra at det ble tatt med. Men nå må vi ikke gjøre dette til en debatt om hvem som er mest opptatt av barn og barns beste. Jeg er rimelig sikker på at alle partier er opptatt av barns beste, og at alle partier ønsker å ivareta barn på en best mulig måte. Likevel er det et viktig perspektiv, som manglet en stund i debatten i dag, selv om jeg selv var inne på det i mitt innlegg. Det jeg er enig i, er at denne debatten i noen tilfeller handler litt vel mye om foreldrenes ønske om barn istedenfor om barnet selv, og det er derfor et viktig poeng som ble tatt opp, bl.a. av en av Barnas stortingsrepresentanter her i Stortinget.

La oss huske på én ting: Ingen barn har bedt om å få komme til verden. Det er alltid noen andre som setter dem til verden, og det preger meg i både dette og andre spørsmål når vi diskuterer barns beste. Så kan det antydes at fordi noe er mulig, er det greit å gjøre det. Jeg er svært opptatt av at det også i framtiden – og det bærer også debatten og innstillingen preg av – ikke er mulighetene som skal styre oss i bioteknologien, men etikken.

Jeg vil i likhet med mange andre takke for en fin debatt, både internt i mitt eget parti, i komiteen og ikke minst her i salen i dag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.