Stortinget - Møte torsdag den 31. mai 2018

Dato: 31.05.2018
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 318 L (2017–2018), jf. Prop. 64 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 6 [14:35:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven (Innst. 318 L (2017–2018), jf. Prop. 64 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Marianne Synnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet. I Prop. 64 L om UH-loven fremmes en rekke forslag til endringer av bestemmelsene om eksamen og klage på eksamen. Komiteen støtter de foreslåtte endringene og vil særlig framheve forslaget om sensorveiledning til alle eksamener, et tiltak som regjeringen bør sørge for at raskest mulig iverksettes for å bidra til det viktige formålet å sikre alle studenter en mest mulig forutsigbar og rettferdig eksamensvurdering.

Komiteen støtter også lovforslaget som skal legge til rette for overføring av forvaltningsoppgaver fra departementet til NOKUT, samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven. Det bør i loven framkomme tydelig hvilke deler av NOKUTs virksomhet som er omfattet av departementets styringsmyndighet og konstitusjonelle ansvar, for at det ikke skal herske tvil om NOKUTs uavhengighet i de lovpålagte oppgavene akkreditering, evaluering og faglig tilsyn med norske utdanninger og institusjoner samt behandling av enkeltsaker om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at muntlig eksamen er en eksamensform som det er vanskelig å klage på ettersom eksamineringen ikke blir filmet, og at muntlig eksamen bør filmes i de tilfellene kandidaten selv ønsker det, slik at kandidaten får et bedre utgangspunkt ved en eventuell klage. Vi ber derfor regjeringen i sammenheng med den varslede gjennomgangen av UH-loven vurdere om en ordning med videoopptak av muntlig eksamen kan la seg gjennomføre.

Komiteen støtter forslaget om å endre loven slik at det ikke bare er ved dom, men også ved vedtatt forelegg for de overtredelsene som framkommer ved en politiattest, at det kan være grunnlag for utestenging fra praksisstudier eller klinisk undervisning.

Komiteen støtter også departementets vurdering om å lovfeste en tydelig hjemmel i universitets- og høyskoleloven for registrering og annen behandling av personopplysninger om studenter, doktorgradskandidater og ansatte i universitets- og høyskolesektoren – dette for å kunne innhente god kunnskap om resultater i sektoren og om hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke fungerer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter videre forslaget fra departementet om at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier når hensynet til gjennomføring av studiet gjør dette nødvendig. Disse partiene ønsker at institusjonene skal ha denne autonomien og fremmer derfor forslag om at det likevel skal gjennomføres.

Presidenten: Representanten Marianne Synnes har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nina Sandberg (A) []: Det gjøres en rekke lovendringer her i dag. Noen av disse justeringene er særlig viktig for studentene, og jeg vil spesielt løfte fram mentorordningen, som Arbeiderpartiet har jobbet for lenge. Allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreslo vi å innføre incentivmidler for at lærestedene kunne prøve ut mentorer for studentene. Forslaget ble da dessverre nedstemt av regjeringspartiene. Vi mener det ville gitt institusjonene mulighet til å gjøre en innsats for å øke gjennomføringen og få ned frafallet, og ikke minst ville det gitt viktig erfaring i arbeidet med å bedre studiekvaliteten.

Flertallet har her gjentatt anmodningen som Stortinget kom med for snart et år siden, under behandlingen av kvalitetsmeldingen i juni 2017. Komitéflertallet venter fortsatt på utredningen fra regjeringen, og vi ønsker å komme i gang med en mentorordning så snart regjeringen har tatt det første steget, som vi ba om i fjor. At opposisjonen er mer offensiv enn regjeringen når det gjelder studiekvalitet, er ikke noe nytt. Sånn er det også i denne saken.

Så kan vi glede oss over ordningen med sensorveiledning til alle eksamener, et tiltak som styrker studentenes rettssikkerhet og gir mindre vilkårlige vurderinger – håper vi.

Når det gjelder regjeringens forslag om lokalt styrte opptakskrav, som Høyre opprinnelig ville ha inn for å legge til rette for flere prestisjeutdanninger, er det ikke flertall for det forslaget i komiteen. Arbeiderpartiet synes det er gode grunner til heller å beholde den nasjonale adgangen til å fastsette særskilte krav og advarer egentlig mot den praksis som kunne medført ulike krav til like studier og gjøre det både uoversiktlig og vanskelig for studentene å orientere seg.

Vi synes regjeringen fortsatt har mye å hente når det gjelder å legge til rette for undervisningskvalitet og oppfølging av studentene, studentvelferd og infrastruktur. Vi mener at det heller ikke bidrar positivt til studiekvaliteten at regjeringen i en årrekke har foretatt flate kutt ved lærestedene.

Avslutningsvis ser vi at regjeringspartiene i en merknad skriver at videofilming av muntlig eksamen skal utredes. Arbeiderpartiet har ikke noe imot at dette utredes, men vi registrerer at det ikke er fremmet som et eget forslag i innstillingen. Så hvis partiene virkelig mener at dette skal utredes, må de foreslå det.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg registrerer at tre av ti studenter ved Universitetet i Oslo fullfører studiet sitt på normert tid. Tre av ti er et utrolig lavt tall. Når vi nå fra regjeringens side fremmer dette lovforslaget, ønsker vi å se nærmere på dette, og et av tiltakene universitetene bør vurdere for å sikre en bedre gjennomstrømning ved universitetene, er nettopp det å fastsette egne, strengere og spesielle opptakskrav. Det kan være studier man har erfaring med vil kreve en viss forhåndskunnskap for i det hele tatt å klare å mestre. Det er forslag universitetene bør ha muligheten til å vurdere selv. Det kan være å innføre krav om motivasjonsbrev, rett og slett for å sikre at de studentene som søker opptak ved universitetet, er motivert for å gjennomføre studiet, eller det kan være å etablere muligheter for intervju, som vi kjenner til er vanlig praksis i andre land, og som er greit å kopiere inn til Norge.

Normalt når utdanningskomiteen diskuterer saker om universiteter og høyskoler, snakker man om universitetenes autonomi. Det er et begrep som brukes når det passer den enkelte representants utgangspunkt, men ikke i andre saker, når vi ser på Arbeiderpartiet i dag, hvor det å støtte opp om universitetenes autonomi ikke er viktig. Institusjonene selv ønsker nemlig mulighet til å fastsette egne, strengere og spesielle opptakskrav. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i hvert fall står samlet om det, og jeg håper at Arbeiderpartiet med tid og stunder ser at det hadde vært lurt å støtte. Det er ingen tvil om at det er sammenheng mellom opptakskvalitet, motivasjon og frafall, og da mener jeg at universitetene burde få muligheten til det. Nå vil de fortsatt ha det, og jeg vil oppfordre departementet til å se rundhåndet på søknader som vil komme fra institusjonene i etterkant av det.

Så er det filming av muntlig eksamen, som har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet. På vårt landsmøte tidligere i år har vi vedtatt en resolusjon om å utrede og få på plass filming av muntlig eksamen, og nå ser det ut til at vi får flertall for det. Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti har støttet oss i den saken. Det handler om å gi elevene og studentene mulighet til å klage på karakterene sine. Når de gjennomfører muntlig eksamen uten filming, vil det være vanskelig å vise i etterkant at her er det gjort feilvurderinger, eller klage på oppførsel under eksamen. Det vil vi nå gi mulighet til. Jeg oppfatter ikke at det er nødvendig å ha et eget forslag på det, for så lenge regjeringspartiene med støtte av Kristelig Folkeparti synliggjør at dette er noe vi ønsker at regjeringen skal jobbe med, antar jeg at regjeringen ønsker å jobbe med det.

Så kan jeg signalisere at Fremskrittspartiet ønsker at dette også skal være praksis i videregående skole, men det må da tas i en annen lov. Det som er viktig i utredningsarbeidet nå, er å ta hensyn til personvernet, lagring av disse filmene, hvem som skal bruke dem. Hvordan man skal sikre hver enkelt students personvern, er veldig viktig. I tillegg må man se på utstyr og praktiske forhold rundt universitetene, men jeg er glad for at det nå kommer til å bli flertall for dette.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er i og for seg brei enighet i komiteen om mange av de endringene som blir foreslått, så jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til et par av punktene i innstillingen.

Det ene gjelder spørsmålet om det å innføre trinnvis en mentorordning i høyere utdanning. Det synes Senterpartiet er et positivt forslag. Vi registrerer at også Venstre på vegne av regjeringspartiene har lagt fram et forslag med en litt annen type ordlyd i salen i dag, og vi ser ikke noen grunn til ikke også å kunne støtte det forslaget subsidiært, fordi begge forslagene etter vår mening vil bidra til at en kommer i gang med et arbeid for akkurat det.

Jeg har også lyst til å si at Senterpartiet ikke er med på merknaden om det å vurdere om det lar seg gjøre å innføre en ordning med videopptak på muntlig eksamen, men vil varsle at jeg i og for seg synes det er et godt forslag å gjennomføre en slik vurdering, og at regjeringen ser nærmere på om det er mulig dersom kandidaten ønsker det. Det er jo ikke noe forslag som ligger til akkurat det punktet, men Senterpartiet vil i alle fall signalisere at vi ikke har noe imot at regjeringen gjør en slik gjennomgang, og ser på om det lar seg gjennomføre i enkelte tilfeller.

Det er et punkt i innstillingen der det er en viss uenighet i komiteen, men det er ikke noen grunnleggende uenighet i og for seg. Det er ikke noen uenighet om at det i enkelte tilfeller skal være mulig å stille tilleggskrav. Vi var nok enige om at det kan være mulig. Det går mer på systemet en skal gjøre det ut fra, om det skal være slik som i dag at det faktisk er betinget av en godkjenning fra departementet, eller om det skal være institusjonene sjøl som avgjør det. Senterpartiet mener i grunnen at den ordningen man har i dag, fungerer godt. Den gir enkelte institusjoner mulighet til å stille tilleggskrav når det er nødvendig, men den gir samtidig en viss overordnet styring fra departementets side når det gjelder omfanget av tilleggskrav. Det synes vi er en fornuftig og grei ordning å kunne fortsette med, og er glad for at det står et flertall bak akkurat det.

Mona Fagerås (SV) []: Lovforslagene som fremmes i dag, er det i hovedsak stor tilslutning til og tverrpolitisk enighet om.

Jeg vil imidlertid uttrykke at jeg er kritisk til regjeringens forslag om at universitetene og høyskolene skal få mulighet til å sette spesielle opptakskrav selv. Jeg frykter at dette vil føre til økt sentralisering og skape et a- og b-lag. De store og mest konkurransedyktige institusjonene vil lettere kunne rekruttere de antatt beste studentene. Jeg mener det vil være en styrke for kvaliteten på studietilbudet og utviklingen av høyere utdanning at studentmangfoldet ivaretar en stor bredde. Pedagogstudentene mener f.eks. at spesielle opptakskrav som fastsettes av institusjonene selv, vil være svært negativt for den helhetlige og nasjonale rekrutteringen til læreryrket.

Vi har dessverre lærermangel i norsk skole i dag. Antall ufaglærte lærere har økt med 40 pst. under denne regjeringen. Det viser at vi har en regjering som ikke tar dette på alvor. Mattekravet for opptak på lærerutdanningen og avskiltingen av 33 000 lærere bidrar ikke akkurat i så måte. Ei heller mener vi at flere og mange ulike opptakskrav som institusjonene selv kan bestemme, vil virke heldig i denne sammenheng. Ikke bare må vi sørge for at motiverte studenter kommer inn på den utdanningen de ønsker, men vi må også sikre oss at studiekvaliteten og studentoppfølgingen er så god at studentene klarer å gjennomføre.

Resultatene fra Studiebarometeret som ble gjennomført i 2015, inneholder tydelige signaler om at studenter i for liten grad er en del av et faglig fellesskap, og at 50 pst. av studentene aldri har diskutert sin faglige utvikling/resultater med faglig ansatte. Mange studenter mangler en faglig tilhørighet på studiet. Skal institusjonene kunne motvirke frafallet i høyere utdanning og bygge opp under studentenes faglige motivasjon og trivsel, må studentene kunne inkluderes i et fagmiljø de er knyttet til, også tidlig i studieløpet.

Norsk studentorganisasjon mener løsningen på dette er å sikre en bredere faglig inkludering og oppfølging i en faglig mentorordning, slik at studentene har en person de kan henvende seg til for faglige spørsmål. På denne måten vil studentene få hjelp til å velge en faglig retning for sitt studium, og det er SV helt enig i. Derfor fremmet vi, sammen med Venstre, forslag om dette da stortingsmeldingen ble behandlet. Dessverre fikk ikke det flertall da, men jeg ser at regjeringspartiene har kommet med et løst forslag. Det synes jeg er gledelig og håper dette raskt blir fulgt opp.

Grunde Almeland (V) []: Dette lovforslaget løser flere utfordringer, bl.a. er det fornuftig med en overføring av forvaltningsoppgaver fra departementet til NOKUT. Det er gjort flere gode grep rundt eksamen med sensorveiledning, og ikke minst er vi i Venstre veldig fornøyd med at en nå kan kreve dokumentering gjennom film av muntlig eksamen. Så skulle jeg gjerne sett at institusjonene også fikk mulighet til å sette spesielle og strengere krav til opptak til enkeltstudier når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig, men dette stemmer dessverre flertallet imot.

Det har vært en del diskusjon rundt mentorordningen. Venstre er for akademisk frihet og mest mulig selvstyre. I tillegg mener vi at beslutninger bør tas på faglig grunnlag, og at det bør legges stor vekt på offentlige utredninger. Dette er bakgrunnen for at Venstre er for en mentorordning, men imot overstyrende lovfesting, slik forslaget fra Arbeiderpartiet med flere legger opp til. Regjeringen mottok i går en utredning om mentorordningen fra Kunnskapsdepartementet. Utredningen fokuserer på Universitetet i Bergen og gjør rede for de ulike mentorordningene som allerede praktiseres der. Den viser at ulike typer mentorordninger kan være et godt virkemiddel for institusjonene for å integrere nye studenter i fagmiljøene, forbedre gjennomføringen og fremme tilknytningen til arbeidslivet. Dette er viktige mål for institusjonene og departementet. Det er veldig positivt at mange av institusjonene allerede er i gang med å innføre ulike mentorordninger på fakultets- og instituttnivå. Dette er gode initiativer, og vi gleder oss til å se resultatene av disse tiltakene.

Likevel mener vi at en pålagt nasjonal mentorordning for alle studenter vil være et vesentlig inngrep i universitetenes og høyskolenes selvstyre. Mentorordninger for alle studenter vil være ressurskrevende og en form for detaljstyring av hvordan universiteter og høyskoler organiserer sin utdanning, som Venstre ikke ønsker.

Det siste momentet er at et lovforslag vil ta unødvendig lang tid, gjerne opp til halvannet år. Regjeringen ønsker å få mentorordningen inn i budsjettet allerede til høsten som en del av statsbudsjettet for 2019. Slik slipper vi lange og omfattende prosesser. Universiteter og høyskoler får gode incentiver for å innføre mentorordninger, og studentene får i langt større grad enn i dag tilgang til mentorer. Dette mener vi er fornuftig politikk. Det går raskere, og man slipper den negative påvirkningen av institusjonenes frihet som flertallets innstilling vil føre til. Derfor vil jeg på vegne av regjeringspartiene fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2019 med en redegjørelse om oppfølgingen av utredningen av mentorordning i høyere utdanning, samt gi en beskrivelse av hvordan det trinnvis kan innføres en mentorordning for bachelorstudenter og studenter i andre deler av studieløpet.»

Helt til sist vil jeg si at det er en feil i innstillingen i II B. Regjeringspartiene støtter ikke dette forslaget, men i stedet det forslaget jeg refererte.

Presidenten: Representanten Grunde Almeland har teke opp det forslaget han refererte.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I arbeidet med kvalitetsmeldingen ble det løftet fram mange viktige saker og problemstillinger som gjelder universitets- og høyere utdanningssektoren. Jeg er glad for at regjeringen nå følger opp og i denne proposisjonen kommer med forslag til gode og viktige endringer i universitets- og høyskoleloven.

Det er i tillegg bra at regjeringen også varsler at det skal gjøres et eget helhetlig arbeid og revisjon av regelverket som gjelder for universiteter og høyskoler. I denne prosessen er det etter Kristelig Folkepartis syn viktig at universitetene og høyskolene selv får ta del og løfte fram utfordringer og saker som de mener må vurderes i dette arbeidet.

Kristelig Folkeparti støtter det meste som ligger i proposisjonen, og er glad for at komiteen i stor grad står samlet, men det er et par saker jeg vil berøre spesielt.

Det første er institusjonenes adgang til å stille tilleggskrav ved opptak. Kristelig Folkeparti mener det er viktig med frihet til institusjonene, og at det kan være riktig med egne faglige opptakskrav for noen studier. Samtidig er vi bekymret for at regjeringens forslag om å slippe dette løst og la institusjonene selv avgjøre om de skal ha egne krav eller ikke, vil føre til et uoversiktlig landskap for studentene og store forskjeller mellom tilsvarende utdanning på ulike institusjoner. Det kan bli et problem. Vi støtter derfor ikke regjeringens forslag til endring på dette punktet og mener at dagens ordning hvor departementet skal godkjenne spesielle opptakskrav, sikrer både muligheten til å stille egne krav og at en unngår uhensiktsmessige konsekvenser av frislipp av spesifikke krav.

I arbeidet med kvalitetsmeldingen ba flertallet regjeringen om å utrede en trinnvis mentorordning i høyere utdanning. Det er bra at departementet har gjort dette og bestilt en utredning fra Universitetet i Bergen som nå foreligger. En sånn mentorordning er viktig for studentene, og vi mener at det kan bidra til høyere fullføringsgrad og en bedre studiehverdag for studentene. I tillegg vil en slik ordning sikre god faglig progresjon og veiledning. Vi stiller oss derfor bak forslaget om at regjeringen skal komme tilbake til dette i arbeidet med gjennomgangen av regelverket på sektoren og se hvordan en sånn trinnvis mentorordning kan innføres. For Kristelig Folkeparti er det viktig at denne ordningen skal gjelde alle studenter, og at ikke tilbudet varierer fra institusjon til institusjon når det gjelder ordningen. Men innholdet kan variere. Vi ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan dette kan gjennomføres.

Også vi i Kristelig Folkeparti støtter det forslaget som representanten fra Venstre har fremmet. Vi synes det er en konstruktiv tilnærming som gjør at en raskt kommer i gang, og at vi kan starte på dette allerede kommende studieår, i alle fall gjennom en orientering og et forslag til hvordan en tenker å gjøre dette, allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen har lagt fram flere forslag, og de aller fleste av disse forslagene har fått bred tilslutning i komitéinnstillingen. Jeg viser derfor til proposisjonens omtale av disse.

Regjeringen foreslår flere endringer som omhandler eksamen og klage på eksamen, som skal styrke studentenes rettigheter. Forslaget om at det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener, er en oppfølging av kvalitetsmeldingen. Systematisk bruk av sensorveiledning skal bidra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet, og til å redusere ulikhet i sensur og mellom sensorer.

Det har vært tilfeller der enkelte studenter, etter klage over eksamenskarakter med ny sensur, har fått endret resultat med to karakterer eller mer. Jeg synes det gir en lite forutsigbar situasjon for studentene, og regjeringen mener derfor at utdanningsinstitusjonene i sånne tilfeller må pålegges å foreta en ytterligere vurdering før endelig karakter kan fastsettes. Regjeringen mener også at det vil styrke studentenes rettigheter ved at det lovfestes en individuell klagerett ved gruppeeksamen.

Det ble i kvalitetsmeldingen også lagt fram forslag om at universitetene og høyskolene selv bør kunne stille andre «utfyllende spesielle opptakskrav» til enkeltstudier enn de som følger av dagens universitets- og høyskolelov, eller opptaksforskriften. Bakgrunnen for forslaget er bl.a. at det er en høy andel som stryker i sentrale emner, og at flere institusjoner ser at generell studiekompetanse for enkelte studier ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre studiet. Jeg har merket meg at komiteens flertall ønsker å videreføre dagens ordning, hvor departementet fastsetter spesielle opptakskrav.

Jeg vil også kommentere forslaget i innstillingen, om å henvise det pågående arbeidet med mentorordning til gjennomgangen av UH-loven. Mentorordning kan være et godt virkemiddel for å integrere nye studenter i fagmiljøene, forbedre gjennomføringen og fremme en større tilknytning til arbeidslivet. Som stortingsrepresentant var jeg forslagsstiller til forslaget som ble vedtatt i forrige stortingsperiode, om å utrede dette. Vi har nettopp mottatt utredningen fra Universitetet i Bergen, og jeg ønsker å følge den opp allerede til høsten. Jeg mener at forslaget om å henvise det arbeidet til gjennomgangen av lovverket er en dårlig løsning av flere grunner. Først og fremst vil lovutvalget levere sin innstilling i årsskiftet 2019–2020, og en oppfølging av denne lovproposisjonen vil sannsynligvis først kunne finne sted i 2021. Det er en unødvendig forsinkelse av den prosessen. For det andre: Å henvise til lovutvalget gir et tydelig signal om at dette er en ordning som bør lovfestes, men det er en prematur konklusjon, på et tidspunkt der vi ikke engang har hatt en ordentlig behandling av utredningen. Det er et virkemiddel som vil være et overtramp eller et inngrep i universitetenes og høyskolenes selvstyre.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Synnes (H) []: Jeg er glad for at komiteen står samlet om å styrke studentenes rettigheter, men jeg noterer meg at komiteen er splittet når det gjelder institusjonenes selvstyre, hvor opposisjonen ønsker å begrense institusjonenes autonomi. Forslaget vedrørende mentorordning er en slik begrensning.

I proposisjonen til UH-loven, universitets- og høyskoleloven, opplyser Kunnskapsdepartementet om at de har bedt Universitetet i Bergen utrede en mentorordning for studenter. Det er bra. Da saken ble avgitt i komiteen, hadde Kunnskapsdepartementet akkurat mottatt resultatet av utredningen. Til tross for det velger opposisjonen å be regjeringen i den helhetlige gjennomgangen av UH-loven utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning. Det er nokså spesielt å vedta at mentorordningen skal innføres ved lov før man ser resultatet av utredningen. Slik formuleringen i flertallsvedtaket nå lyder, med tydelig henvisning til gjennomgangen av UH-loven, vil det være ytterligere detaljering og regulering av UH-institusjonenes virksomhet, istedenfor autonomi og mindre detaljregulering fra statlig hold.

Vårt mål er at studentene skal bli fulgt opp på best mulig måte. Vi ber derfor – sammen med Venstre og Fremskrittspartiet – regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2019 med en redegjørelse om oppfølgingen av utredningen av mentorordning i høyere utdanning. Den bør inneholde en beskrivelse av beste praksis på området, slik at UH-institusjonene kan få en kunnskapsbasert anbefaling om hvordan de selv kan følge opp en mentorordning.

Studenttrivsel, gjennomføring og frafall er i dag en del av styringsdialogen mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet. Institusjonene har stort fokus på dette. Mange institusjoner har i dag mentorordninger, men vi vet for lite om hva som fungerer bra, og hva som gir resultat med hensyn til gjennomføring av studier. UiBs erfaringer er at det for nye studenter er lavere terskel for å snakke med viderekommende studenter enn med ansatte, og at de fremdeles leter etter den gode modellen og hvem som er de gode mentorene. UiB viser til at de ikke har funnet formatet for å kunne lovfeste mentorordningen ennå, og at en slik oppfølging allerede er forventet fra institusjonene gjennom nettopp kvalitetsmeldingen.

Denne saken er nok et eksempel på at det beste blir det godes verste fiende. Man er så opptatt av å pålegge tilsynelatende omsorgsfull symbolpolitikk at man ser bort fra om det vil utgjøre en positiv forskjell. Å ta mentorordningen inn i lovs form før en vet om det vil fungere, i hvilken form den vil fungere best, og hvilke ressurser dette vil kreve, er dessverre bare nok et eksempel på en lite konstruktiv detaljstyring av UH-sektoren.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg ønsker ikke å oppildne debatten noe videre, men jeg må spille inn en refleksjon om at studenter har vært en gruppe som alle partier har støttet kravene fra i lang tid – uten at de nødvendigvis har blitt prioritert. Selv har jeg påstått at det har en sammenheng med antall studenter og ferske kandidater i Stortinget. Flere unge i Stortinget og statsråden har neppe æren alene for dagens saker, men jeg er glad for gjennomslagene studentene her får.

Sensorordning og klageadgang er to eksempler, mentorordningen er et tredje. Det er leit å høre regjeringspartiene ha et annet syn på mentorordningen enn opposisjonen har. Men vi skal alltid klare å evaluere og vurdere underveis også her. Det ser ut som at begge forslagene potensielt kan få flertall. Det bør være en seier for studentene.

Nina Sandberg (A) []: Vi foreslår i denne saken at

«Stortinget ber regjeringen som del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler, utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning».

Det er fordi regjeringen selv har varslet en gjennomgang av regelverket, og opposisjonen, inkludert Kristelig Folkeparti, mener en slik gjennomgang også må omfatte et av de viktigste tiltakene Stortinget har vedtatt om studiekvalitet og studentoppfølging. Det er godt begrunnet, bl.a. i Studiebarometeret, at studenter over det ganske land etterlyser bedre oppfølging i studiene. Det er også Norsk studentorganisasjon svært tydelig på. Det er Arbeiderpartiet for, og det vil vi sørge for at blir gjort mer med så snart det går.

Det er derfor ikke, sånn som enkelte Høyre-representanter synes å tro, snakk om å sette mentorordningen inn i selve loven – det er ikke det vi vedtar i dag. For det første må det gjøres et arbeid, og så sikres at alle studenter i grunnutdanningene våre får en faglig mentorordning. Det er en oppfølging av loven, og det er til og med tydelig plassert under «Videre arbeid med universitets- og høyskoleloven» i innstillingen.

Hvis regjeringen kan levere på dette allerede til høsten, er ingen ting bedre enn det. Vi er allerede ett år på etterskudd, uten at partiene, sektoren eller studentene har sett verken utredning eller forslag fra regjeringen. Det er jo Stortingets ansvar å følge opp regjeringen, og det gjør vi i dag i spørsmålet om mentorordning for studenter.

For å runde av: Arbeiderpartiet er konstruktive, og vi vil gjerne stemme for det løse forslaget fra regjeringspartiene. Det er ikke i konflikt med komitéflertallets eget forslag, og vi tar gjerne en redegjørelse i forbindelse med budsjettet. Men vi vil fremdeles ha både utredning og konkrete forslag til mentorordning.

Turid Kristensen (H) []: Igjen en hyggelig dag på jobben. Det er mye bra som vil bli vedtatt med denne loven.

Når jeg tar ordet her i dag, er det fordi at noen ganger blir det så utrolig tydelig hvor forskjellig vi ser på verden, avhengig av hvilket parti vi representerer. Jeg må si at jeg virkelig sperret øynene opp da jeg hørte flere representanter her i dag stå og si at det å gi institusjonene selv mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav i de tilfellene gjennomføringen av studiet tilsier det, er å bidra til at det skapes eliteutdanninger. Jeg må si at den så jeg ikke komme. Dette handler om å få tilpassede opptakskrav for å være med og bedre gjennomføringen.

Jeg mener også å ha registrert at Arbeiderpartiet selv mener at det er for få studenter som fullfører utdanningen sin, men de har altså ikke tiltro til at det er institusjonene selv som best kan avgjøre hvilke opptakskrav det er behov for. Det ble også sagt her at det var nødvendig at departementet hadde en overordnet styring med det. Jeg må si jeg synes det er underlig. Det snakkes veldig mye om tillit til skolen og tillit til universitets- og høyskolesektoren, men når det kommer til praktiske vedtak, er vi altså ikke der. Vi stoler ikke på at universitetene og høyskolene selv er de beste til å fastsette spesielle opptakskrav der de trenger det. Vi stoler ikke på at universitetene og høyskolene selv er best til å avgjøre hva slags mentorordning de skal ha, og selv kan ta initiativ til å få innført det. Jeg har lyst til å sitere statsråd Iselin Nybø, som nylig uttalte at hun syntes det var litt spesielt at «stortingsflertallet har mer tillit til statsråden enn til landets universiteter og høgskoler når det gjelder hvem som skal tas opp som studenter». Jeg synes det er veldig gledelig at man har enda større tiltro til statsråden – det har jeg også – men jeg har faktisk også tiltro til institusjonene.

Jeg har også lyst til å kommentere det at jeg hører politikere gå opp her og uttale gjentatte ganger at deres eget parti er mer utålmodig når det gjelder å sikre kvalitet i høyere utdanning, at de har høyere ambisjoner enn alle andre når det gjelder å sikre kvalitet i høyere utdanning. Vi har kanskje et litt ulikt syn på hva som skal prioriteres, vi har kanskje litt ulikt syn på hvordan vi skal løse utfordringene, og vi er kanskje litt for preget av janteloven i dette landet, men jeg må si det framstår som en litt underlig øvelse å stå her og slå seg på brystet og framstille seg selv som bedre enn alle andre. Denne regjeringen har gjort mye for å heve kvaliteten i høyere utdanning, og det kommer de til å fortsette med.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Selv om det nå ikke blir flertall for å la institusjonene selv bestemme spesielle opptakskrav, kan jeg i hvert fall informere om at de fleste institusjonene som så langt har ønsket å innføre spesielle opptakskrav, har fått et ja fra departementet. For eksempel har sykepleierutdanningen ved OsloMet nå stilt krav om 3 i norsk og 4 i matte, noe de mener er en forutsetning for de elevene som skal lykkes i å gjennomføre sykepleierutdanningen. Journalistutdanningen ved OsloMet har stilt krav om 4 i norsk, og det høres ganske logisk ut at man bør være sterk i norsk for å kunne gjennomføre en journalistutdanning. Krav om 4 i engelsk ved NMBU for å komme inn på engelskspråklige bachelorutdanninger høres også ganske logisk ut. Man bør ha en viss grad av engelskkunnskaper for å komme inn på et studium som gjennomføres på engelsk.

Universitetene og høyskolene har ønsket denne fleksibiliteten selv. De ønsker at de skal kunne stille disse kravene for å få en fleksibilitet, for å styrke opptakskravene og for å sikre en bedre gjennomføring av studiene. Da synes jeg det er veldig spesielt at Arbeiderpartiet mener at dette er de bedre til å vurdere enn universitetene selv.

Vi får nok ikke flertall for det i dag, og det synes jeg er leit. Heldigvis har vi et løsningsorientert departement som sikkert klarer å håndtere dette likevel og sikre at universitetene får mulighet til å stille de kravene de mener er nødvendig.

Til slutt vil jeg ta ordet når det gjelder filming av muntlig eksamen, som har vært debattert her i dag. Jeg synes det er positivt at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet signaliserer at de ønsker å støtte et slikt forslag. Nå er det sånn at det er ikke framsatt noe forslag i saken, kun i merknads form, men jeg oppfatter at alt muntlig som er sagt fra denne talerstolen, er like gjeldende som merknader i saken. Statsråd Iselin Nybø sitter også i salen og får med seg stemningen, så jeg vil bare be statsråden bekrefte at hun også oppfatter disse signalene om at det er et klart flertall som ønsker at muntlig eksamen i høyere utdanning skal filmes.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet flere ganger, men jeg lurer på om blodsukkeret begynner å bli lavt hos enkelte representanter i denne salen, for nå synes jeg ærlig talt at en overdriver en ulik vurdering hos flertall og mindretall når det gjelder tilleggskrav, på en måte som går over alle støvleskaft. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men når representanten Kristensen antyder at dette betyr at noen av oss har liten eller ingen tiltro til institusjonene, må jeg få lov til å gå opp og korrigere det.

Jeg har lang erfaring med enkelte av institusjonene på universitets- og høyskolesiden. Jeg har vært ekstern styreleder på NTNU i årevis. Jeg har definitivt tiltro til institusjonene. Det er ikke noe grunnlag for å tolke ulike meninger om måten man skal gå fram på for å stille tilleggskrav, som en dyp og vedvarende ideologisk konflikt eller en konflikt knyttet til tiltroen til institusjonene. Hvis en velger å gjøre det, må en slutte med det, for da overdriver en fullstendig det som står.

Jeg må bare peke på at også flertallet her viser til at regjeringen sjøl har presentert motforestillinger mot at dette systemet skal overlates til universitetene og høyskolene på egen hånd. Det har vært en pro/kontra-vurdering også fra regjeringens side tidligere – om ikke akkurat i dagens proposisjon, så har det vært det tidligere.

Det finnes fordeler og ulemper med det. Det tror jeg vi må erkjenne både fra flertallets og fra mindretallets side. Flertallet har kommet til at vi synes dagens system i grunnen fungerer godt. Det stenger ikke for at man kan innføre tilleggskrav når det er ønskelig og nødvendig, men samtidig gir det en litt overordnet styring fra departementets side.

Ærlig talt – det er ikke noe dypt ideologisk skille mellom oss. Hvis noen synes det, tror jeg det snart er på tide at vi avslutter debatten og går i restauranten og tar oss noe mat.

Statsråd Iselin Nybø []: Det kan sikkert være en fordel med mat for noen hver.

Blant annet fra Senterpartiets representant ble det sagt at regjeringspartiene har et annet syn på mentorordningen enn opposisjonen har. Det stiller jeg meg veldig undrende til, for jeg opplever at vi alle sammen heier på mentorordningen. Det vi er uenige om, er hvorvidt alle gode tiltak bør lovfestes eller ikke.

Min motstand mot å ta det inn i det lovarbeidet handler om to ting. Det handler for det første om at det er langt fram i tid. Det skal leveres en innstilling i 2020, og en oppfølging av det vil tidligst kunne komme til Stortinget i 2021. Jeg mener at hvis vi ønsker å heie på mentorordningen, hvis vi ønsker å stimulere til at universitetene skal ta den i bruk, er det ingen grunn til å vente til 2021 med det. Da kan vi begynne å bruke de virkemidlene vi har.

Så er det en annen ting, og det er den prinsipielle forskjellen mellom regjeringspartiene og opposisjonen. Det handler ikke om mentorordningen som sådan – vi synes mentorordningen er bra. Men vi mener at det å lovfeste alle gode tiltak er feil vei å gå. Det er lett å snakke om autonomi, det er lett å snakke om selvstyre, det er lett å snakke om tillit. Men da må vi vise at vi mener det når det kommer til stykket.

Jeg vil også bare gjøre Stortinget oppmerksom på at vi trenger ikke vente til 2021 med å jobbe med mentorordningen. Vi trenger ikke engang vente til statsbudsjettet for 2019 for at universitetene og høyskolene våre skal jobbe med mentorordningen. For nå har vi fått denne omtalte rapporten – som jeg innrømmer at jeg ikke har lest, jeg har bare bladd i den, for jeg fikk den ganske nylig. Men de to første setningene er som følger:

«Universitetet i Bergen ser på mentorordninger som et viktig redskap i arbeidet for å videreutvikle utdanningskvaliteten innenfor høyere utdanning. Universitetet har derfor vedtatt å etablere mentorordning for alle studentene innen 2019.»

Så når det gjelder å vente på lovfesting til 2021: Det skjer mye allerede, og vi kan heie på det.

Jeg vil til slutt kommentere litt den utfordringen vi fikk på det med filming av eksamen. Det er riktig at det ikke er fremmet noe forslag, men både statsråden og departementet er ganske gode til å lese. Vi har lest saken. Vi har fått med oss at et flertall på Stortinget ønsker at departementet skal se nærmere på det, og selvfølgelig skal departementet samvittighetsfullt følge opp det stortingsflertallet ønsker. Jeg synes også det er gledelig at også andre partier signaliserer at dette er noe som er verd å se nærmere på.

Så er det fordeler, så er det ulemper, så er det for-argumenter og mot-argumenter – men det er jo dem vi må få fram, og den jobben skal vi gjøre.

Presidenten: Det er betryggende å få bekreftet at regjeringen følger opp Stortingets ønsker.

Turid Kristensen (H) []: Det er helt greit at representanten Marit Arnstad kommer opp og påpeker at man kanskje ikke har tillit til alt når det gjelder universitets- og høyskolesektoren. Men jeg mener faktisk at når vi her i dag behandler to forslag som går ut på om institusjonene i sektoren selv skal få lov til å bestemme om de skal ha spesielle opptakskrav eller ikke, om vi kan ha tillit til at de vil iverksette en mentorordning eller ikke, og om vi, som det ble sagt her, trenger at departementet har en overordnet styring med dem, eller at Stortinget faktisk vedtar det ved lov – da er det to ganske gode eksempler på at man ikke viser sektoren tillit. Da får man tåle å høre det.

Når det gjelder det med blodsukker, kan jeg kanskje innrømme at det begynner å bli på tide med mat. Det skulle ha vært lunsj for lenge siden, vi startet tidligere enn vi skulle, så jeg skal love å gå og få påfyll. Men dette handler ikke bare om manglende blodsukker.

Martin Henriksen (A) []: Nå tar jeg forbehold om at alt jeg sier, kan bli sagt i affekt på grunn av manglende blodsukker. Jeg har vanskelig for å se at det å innføre en mentorordning for studenter vil overstyre institusjonenes autonomi i den grad det blir sagt her. Det synes jeg er et svakt argument mot vårt forslag.

Jeg hører også at statsråden leter med lys og lykte etter argumenter mot flertallets forslag. Da er det synd at statsråden tar feil. Hun framførte to argumenter mot flertallets forslag om mentorordning. Det første var at regjeringas plan er å legge fram endringer av universitets og høyskoleloven i 2021, og at hun ikke nødvendigvis ville vente til det med å jobbe med en mentorordning. Det er flott. Det er ingenting i forslaget fra flertallet som hindrer statsråden i å legge fram et forslag om mentorordning når statsråden selv vil. Men forslaget sier at gjennomgangen av regelverket er en anledning til å ta opp en mentorordning. Dersom statsråden har lyst til å legge fram en mentorordning før 2021, er ingenting bedre enn det.

For det andre står det ingen steder i vedtaket at dette må fremmes i lovs form. Det står at vi ber regjeringa foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter, og da velger regjeringa selv i hvilken form det skal skje. Da håper jeg vi har ryddet det av veien.

Så vil jeg si at det som viser forskjellen på flertallet og mindretallet i saken om mentorordning, er det representanten Marianne Synnes sa om at de ønsker at regjeringa kommer med en anbefaling om hvordan institusjoner best kan følge opp sine studenter. Det er fint. Vi kan stemme for forslaget Venstre har fremmet på vegne av regjeringspartiene, men forskjellen er at der regjeringspartiene vil gi en beskrivelse av hvordan mentorordningen kan innføres, ønsker flertallet et konkret forslag fra regjeringa om hvordan man kan sikre at alle studenter på bachelornivå får en mentorordning.

Helt til slutt: Når representanten Kristensen sier at ulikhet i synet på opptakskrav i høyere utdanning betyr at man har helt forskjellig verdensbilde, bor man på en fryktelig liten klode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. Det kan ha med blodsukker å gjøre.