Stortinget - Møte torsdag den 31. mai 2018

Dato: 31.05.2018
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 293 L (2017–2018), jf. Prop. 77 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 7 [15:21:52]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. (MiFID II og MiFIR) (Innst. 293 L (2017–2018), jf. Prop. 77 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge André Njåstad (FrP) [] (ordførar for saka): Eg registrerer at utdanningskomiteen slit med blodsukkeret. Finanskomiteen slit med tida, for me har mange store saker, både revidert nasjonalbudsjett og ei rekkje andre saker. Likevel vil eg takka komiteen for godt samarbeid om denne og andre saker i ein hektisk innspurt.

I samband med denne proposisjonen gjer me ein overordna gjennomgang av det norske verdi- og børsregelverket, samlar reglane i verdipapirhandelloven og opphevar børsloven. Med MiFID II og MiFIR får me nye reglar om handel i finansielle instrument. Med dette utvidar og vidarefører me dei omsyna som låg til grunn i MiFID.

Med MiFID II kom det regulering av datarapportering i form av krav om løyve for leverandørane av denne typen tenester. Sidan investor er avhengig av å ha tilgang til handelsinformasjon for å ha tillit til både marknaden og prisinga, er dette positivt. Det blir fastsett strengare reglar om vederlag frå andre enn kunden, om kva slags informasjon alle investorar og småspararar har krav på, og ikkje minst om løn og kunnskap hos tilsette. For meg er det særleg viktig at norske investorar får god nok informasjon, og at rådgjevarane deira har eit kunnskapsnivå som er høgt.

Me har sett mange eksempel på investeringsrådgjeving som har bore gale i veg. Eit eksempel er den såkalla Røeggen-saka, som sjokkerte mange. Ein småsparar frå Averøy på Nordmøre fekk dårlege investeringsråd og vann seinare mot DNB i Høgsterett. Heldigvis har det vore ei enorm utvikling når det gjeld både regelverket og bransjen si bevisstheit etter dette, men det er like fullt viktig å fortsetja jobben med eit regelverk som støttar forbrukarane. Med MiFID II skal beskyttelsen av investor styrkjast, bl.a. ved innføring av nye krav til produkthandteringa og produktkunnskapen i føretaka, og ein skal òg styrkja prosessen med eignaheitsvurdering av kundane.

Eg synest det er veldig positivt – og òg eit sterkt signal som no blir sendt – at formålsføresegna i verdipapirhandelloven blir endra, slik at det klart og tydeleg går fram at investorbeskyttelse er eit formål med loven.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Vi sliter vel litt med sukker i finanskomiteen også, men det får vi komme tilbake til.

I denne saken er det utrolig viktig også å slå fast noen prinsipper når det gjelder hvordan Stortinget skal behandle saker som er tatt opp fra regjeringens side. I Grunnloven § 49 står det:

«Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget.»

Maktfordelingsprinsippet er et helt grunnleggende prinsipp ikke bare i Grunnloven, men i det norske demokratiet. Nå har vi en situasjon her der regjeringen altså har implementert innholdet i MiFID-direktivet og MiFID-forordningen i norsk rett uten å involvere Stortinget, og så legger en fram en omfattende sak med forslag om lovendringer, men der det materielle innholdet allerede er gjennomført. Det er særdeles problematisk. Derfor legger vi fram forslag om å be om en uavhengig juridisk vurdering av om implementeringen av MiFID II og MiFIR før behandling i Stortinget er i strid med intensjonen i Grunnloven § 49.

Hasteinnføringen av dette regelverket er ikke bare problematisk med hensyn til Grunnloven, det kom også svært overraskende på næringslivet. Så sent som 29. august i fjor var DNBs vurdering at regelverket antagelig ikke kom til å bli implementert i juli i år, kanskje ikke før i 2019. Så, den 9. november i fjor, kom Finanstilsynet med en forskrift for en såkalt minimumsløsning. Noen få uker etterpå, den 4. desember, ble den samme forskriften opphevet. Istedenfor kom en med en ny forskrift, uten at det hadde vært noen ordinær høring, og der forskriften skulle gjennomføres få uker senere. Dette er en særdeles problematisk måte å håndtere berørt næringsliv på, men det er også et stort problem for det norske demokratiet.

Senterpartiet ser ikke noen grunn til hvorfor tredjestatsforetak skal få lempeligere vilkår enn det de er forpliktet til gjennom det nye direktivet, og vi fremmer derfor forslag i tråd med det. Dernest mener vi at en skal bruke handlingsrommet vi har etter direktivet, til å kunne stille strengere krav ut fra forbrukerinteresser, og vi bør bruke dette til å forby såkalte returprovisjoner, som bl.a. Forbrukerrådet har vært særdeles opptatt av.

Jeg vil med dette ta opp de forslag som Senterpartiet er med på i innstillingen.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Åsunn Lyngedal (A) []: Arbeiderpartiet slutter seg til de foreslåtte endringer i lov om verdipapirhandel, lov om finansforetak og finanskonsern, og at en opphever lov om regulerte markeder, børsloven. Arbeiderpartiet er tilfreds med at det kommer på plass et regelverk som gir økt transparens og investorbeskyttelse ved verdipapirhandel. For Arbeiderpartiet er det viktig at Stortinget nå vedtar en forskriftshjemmel, sånn at regjeringen kan forby returprovisjon, hvis det skulle vise seg nødvendig. Vi ønsker foreløpig ikke å innføre et forbud mot returprovisjon, men legger vekt på at en forskriftshjemmel etter Arbeiderpartiets medlemmers syn vil pålegge regjeringen og departementet et ansvar for å følge med i markedet og bruke hjemmelen til å gripe inn, hvis vi ser tendenser til uheldig bruk av returprovisjon.

Statsråd Siv Jensen []: I lovproposisjonen foreslår regjeringen endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven. Formålet er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket.

I 2014 ble det vedtatt nytt verdipapirmarkedsregelverk i EU i form av et verdipapirmarkedsdirektiv, omtalt som MiFID II, og en verdipapirmarkedsforordning, omtalt som MiFIR. Direktivet og forordningen fikk anvendelse i EU fra januar 2018, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. En samtykkeproposisjon vil bli fremlagt for Stortinget senere.

MiFID II bygger videre på MiFID I fra 2004. Et sentralt formål med MiFID II er økt transparens i handelen av finansielle instrumenter, for å gi et bedre og mer effektivt marked og unngå at risiko bygger seg opp i det skjulte. Handel som før foregikk utenfor handelsplassene, skal nå sluses inn i transparente handelsplasser med informasjon om ordrer og transaksjoner.

Et annet sentralt formål er å styrke investorvernet. Blant annet pålegges verdipapirforetakene økte krav til informasjon til kundene og prosess for godkjenning av produkter før de selges. Det innføres også økte krav til egnethetsvurderingen, og adgangen til å motta returprovisjon innsnevres.

Et totalforbud mot returprovisjon, som foreslått av komiteens mindretall, vil kunne ha uforholdsmessig negativ virkning på distribusjon av verdipapirfond og andre egnede spareprodukter til ikke-profesjonelle investorer. Videre vil det kunne styrke den konkurransemessige posisjonen til de store bankkonsernene på bekostning av andre aktører uten egen forvaltning og distribusjon. Det er foreslått en forskriftshjemmel som kan benyttes dersom det oppstår behov for ytterligere innstramming for særskilte produkter eller markeder.

Regler som samsvarer med endringer etter MiFID II eller MiFIR, ble i desember 2017 fastsatt i forskrift av Finanstilsynet med hjemmel i gjeldende verdipapirhandellov og børslov. Dette var sentralt for en homogen rettsanvendelse i EØS og fortsatt tilgang til det indre markedet for norske verdipapirforetak, og derigjennom et velfungerende norsk verdipapir- og kapitalmarked og effektiv kapitaltilgang for norsk næringsliv.

Selv om det allerede er på plass regler i nasjonal rett som samsvarer med MiFID II og MiFIR, er det behov for en overordnet gjennomgang av regelverket med formål å forbedre strukturen og gjøre de nye reglene lettere tilgjengelig. Det er også behov for å ta stilling til nasjonale valg etter MiFID II.

Det foreslås å oppheve børsloven, slik at alle bestemmelsene om handelsplasser samles i verdipapirhandelloven.

Med gjennomføringen av regler som samsvarer med MiFID II og MiFIR og øvrige endringer som foreslått i denne proposisjonen, vil vi ha et oppdatert, tidsriktig verdipapirmarkedsregelverk som utbedrer svakheter avdekket under finanskrisen, med økt vern for investorene og bedret transparens på markedsplassene, og en lov- og forskriftsstruktur som er tilpasset det kommende EØS-regelverket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til innføring av det nye regelverket, som kom særdeles overraskende på bransjen: Den 5. desember i fjor, i etterkant av innføringen av den nye forskriften, skriver PricewaterhouseCoopers:

«Finanstilsynet har de siste månedene kommunisert muntlig til bransjen ved en rekke anledninger at MiFID II ikke vil innføres fra årsskiftet, og dagens pressemelding kom som en stor overraskelse.»

De skriver videre:

«Den rettslige situasjonen fra nyttår blir ganske uvanlig. Dagens verdipapirhandellov med tilhørende forskrift vil bli stående, og det samme gjelder børsloven. Samtidig gjelder to nye forskrifter (…). Det kan ikke utelukkes at det vil være motstrid mellom bestemmelser i dagens regelverk og nye forskrifter.»

Et av problemene som de bl.a. viser til, er hvordan en skal tilpasse seg i løpet av så kort tid, og at det f.eks. kan føre til at norske foretak ikke vil kunne erklære seg som «compliant» med gjeldende nasjonalt regelverk overfor internasjonale samarbeidspartnere. Ser finansministeren problemer med denne innføringen?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg kan forsikre representanten Gjelsvik om at jeg har vært svært opptatt av å ivareta nettopp norsk næringslivs interesse i håndteringen av denne saken. Det har vært en krevende prosess også på EU-siden i tilknytning til dette. Det har vært viktig for meg å legge et best mulig grunnlag gjennom håndteringen av denne saken, slik at vi har en best mulig tilknytning til dette markedet, som er så viktig for våre egne finansinstitusjoner.

Jeg mener at vi på en god måte har ivaretatt dette. Jeg mener det er ingen grunn til de bekymringene som representanten Gjelsvik gir uttrykk for.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Her refererer jeg altså hvordan aktørene i markedet selv beskriver hvor overraskende beslutningen kom. Først ble det en ny forskrift fra Finanstilsynet, som kom i november i fjor, på en minimumsløsning. Så kom det en ny forskrift til erstatning for den i desember, på kort varsel uten forutgående ordinær høring, og totalt overraskende på dem som skulle leve med dette regelverket. Ser ikke finansministeren i ettertid at en kunne ha håndtert denne prosessen på en bedre måte?

Statsråd Siv Jensen []: Nei, det mener jeg vi ikke kunne gjort. Jeg mener vi har håndtert den så godt vi har kunnet med de forutsetningene vi har hatt i sakens anledning. Jeg kan forsikre om at vi har løpende og tett kontakt med aktørene i markedet på disse sakene, fordi de er viktige.

Det har vært, som jeg sa, betydelig usikkerhet knyttet til gjennomføringen av mange av disse spørsmålene fra EUs side, og det har vært viktig for oss med tilknytning til det indre marked å sikre at vi følger dette så godt som mulig fra norsk side, sånn at vi ikke skaper usikkerhet om markedsadgangen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det å skape forutsigbarhet handler også om å gi de aktørene som skal bli berørt av regelverket, tilstrekkelig med tid både i forhold til informasjon om når en ser for seg at dette nye regelverket skal innføres, og hva som vil være innholdet i regelverket.

Men til det andre temaet som jeg tok opp i mitt spørsmål, nemlig forholdet til Stortinget. Her har en altså gjennom forskrift gjennomført endringer, og så kommer en i etterkant med en proposisjon som både har endringer i verdipapirhandelloven og fjerner børsloven. En tar det i en rekkefølge der de materielle endringene først gjennomføres, og så kommer en til Stortinget med saken. Ville det ikke vært fornuftig, spesielt sett i lys av Grunnlovens bestemmelser, å gjøre det i motsatt rekkefølge?

Statsråd Siv Jensen []: Først til den første kommentaren. Jeg mener at det som er viktig når det gjelder forutsigbarhet, er å sørge for markedsadgang. Hadde ikke regjeringen håndtert denne saken, kunne altså markedsaktørene mistet markedsadgang, og det ville vært betydelig mer dramatisk.

Så til spørsmålet om forholdet til Grunnloven. Jeg mener at mindretallet lager et problem som ikke er her. MiFID II bygger videre på MiFID I, som er gjennomført ved lov. Det er endringene fra MiFID I til MiFID II og MiFIR som ble gjennomført ved forskrift fra Finanstilsynet i desember 2017. Forskriftene ble vedtatt med hjemmel i lov.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.