Stortinget - Møte torsdag den 31. mai 2018

Dato: 31.05.2018
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 294 S (2017–2018), jf. Dokument 8:173 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 8 [15:36:52]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om forbedring og forenkling av små og mellomstore bedrifters (SME) rapportering om vesentlig bærekraft- og samfunnspåvirkning (Innst. 294 S (2017–2018), jf. Dokument 8:173 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Som presidenten refererte, gjelder dette forslag fra Miljøpartiet De Grønne og representanten Per Espen Stoknes om hvordan en kan forbedre og forenkle rapporteringen til små og mellomstore bedrifter når det gjelder vesentlig bærekraft- og samfunnspåvirkning.

Komiteen har for så vidt delt seg i to, der et flertall, partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, velger ikke å vedta forslaget, mens partiene Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne – og Rødt, som står i begge leire her – anbefaler at regjeringa skal utrede løsning for hvordan norske foretak best og enklest kan rapportere om sine vesentlige påvirkninger på arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø.

Forhistorien for denne saken, i hvert fall fra flertallets side, er at en i desember i fjor vedtok å fjerne krav til årsberetning for små bedrifter. For bare å dra historien tilbake til den saken som en også viser til i innstillinga, sa Regnskapslovutvalget i sin tid:

«Årsberetningen for små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempel-beretninger, det vil si at den i liten grad oppfattes å være tilpasset det foretaket den vedrører. Utvalget oppfatter utarbeidelse av årsberetning for små foretak i stor grad som en pliktøvelse, som ikke gir informasjon der nytten overstiger kostnaden ved utarbeidelsen.»

Sånn jeg oppfatter komiteen, er en enig om at det ikke nødvendigvis er sånn at en er uenig i det, at en kan støtte fjerningen av årsberetningene, men at en likevel bør jobbe bedre for hvordan en kan få bedre rapportering på viktige felt.

Flertallet – som Kristelig Folkeparti er en del av – argumenterer med at vi nettopp har fjernet dette kravet, og at Nærings- og fiskeridepartementet har beregnet en årlig innsparing på 700 mill. kr knyttet til forenklingene rundt det. Vi viser også til at det ikke er sånn at fordi en er fritatt for årsberetning, er en ikke fritatt for de andre kravene knyttet til f.eks. likestilling og miljø, som det blir referert til. Vi har mer tro på andre målrettede virkemidler, som f.eks. miljøfyrtårnordningen. Så mener vi også at det er viktig å høste erfaringer av de forenklingene som har vært gjort, før en eventuelt vedtar andre endringer.

Så her er flertallet tydelig på at en støtter intensjonen om hvordan en kan få bedret små bedrifters utslipp eller bærekraft eller likestilling, men en mener at en ikke bør gjøre endringer nå, og at en heller får komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Ingrid Heggø (A) []: Eg vil starta med å gje ros til forslagsstillaren for å setja fokus på eit viktig tema, nemleg korleis Noreg framleis kan liggja i forkant når det gjeld arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø. Dette er vi i Arbeidarpartiet opptekne av, noko som òg vart presisert då vi støtta vedtaket om å fjerna årsmeldinga for små føretak i desember. Det var under føresetnad av at rapporteringskravet om samfunnsansvar vart vidareført.

Avbyråkratisering og forenkling er viktig for næringslivet generelt og spesielt for dei små føretaka. Eg meiner framleis det var rett å fjerna kravet om årsmelding for små selskap, og dette framlegget varetek på ein god måte den føresetnaden vi i Arbeidarpartiet hadde. Det er ikkje tvil om at det er mogleg å rapportera på ein enklare og mindre byrdefull måte. Vi som står bak forslag nr. 1, ber nettopp regjeringa greia ut og anbefala korleis dette kan gjerast betre og enklast mogleg. I merknadene har vi vist til bruk av app eller fotnote. Det er heller ikkje tvil om at då stortingsfleirtalet 21. juni i fjor vedtok å styrkja utgreiingsplikta, var intensjonen at plikta skulle omfatta alle verksemder som hadde plikta på vedtakstidspunktet, altså også dei som no ikkje lenger er pålagde å utarbeida ei årsmelding.

Det er viktig å ha med seg at uansett rapporteringsplikt eller ikkje, er dei små føretaka ansvarlege etter arbeidsmiljølova, likestillingslova, forureiningslova osv. Dei krava som desse lovene stiller, gjer at små føretak framleis må ha ei aktiv og kritisk haldning til korleis bedriftene påverkar arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø.

Rapporteringsplikta som var under årsmeldinga, fungerte ikkje heilt etter hensikta, bl.a. fordi kriteria om vesentlegheit var uklåre. Mangelfull rapportering gav heller ikkje noka form for konsekvensar. Samstundes gav rapporteringa verdifull statistikk og moglegheit for det offentlege til å kontrollera at norske bedrifter jobba for auka likestilling, betre arbeidsmiljø og også for mindre påverknad på det ytre miljøet. Det at norske bedrifter ligg i forkant, er faktisk eit konkurransefortrinn, men denne rapporteringa må skje på ein enkel og lite byrdefull måte. Som sagt er det nettopp det vi ber om i denne saka.

Aleksander Stokkebø (H) []: For Høyre er det viktig at norske gründere og bedrifter får bruke mer tid på å skape jobber og verdier, og mindre på utfylling av skjemaer. Siden 2013 har regjeringen derfor gjennomført forenklinger som årlig sparer bedriftene for langt over 10 mrd. kr. Sammen med Kristelig Folkeparti skal vi få ned kostnadene enda mer.

Velferden kommer ikke av seg selv, og vi må gjøre at engasjerte folk som står opp om morgenen for å bidra, får bruke tiden sin på det som er viktig: å skape mer, ikke å skatte og rapportere mer.

Ni av ti bedrifter er små foretak. Når veksten nå går opp og det skapes nye jobber, har de mye av æren. De er ryggmargen i norsk økonomi, hverdagsheltene som holder Norge i gang.

Høyre vil la småbedriftene blomstre. I fjor ryddet regjeringen opp i regnskapsloven, slik at de ikke lenger må rapportere årsberetning til staten. Det sparer dem for 700 mill. kr og frigjør tid til å skape verdier. Det er bra.

Det som ikke er bra, er at Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og venstresiden nå vil gjeninnføre papirmøllen, bare få måneder etter at vi tok den bort. Det begrunnes med at flere rapporter til staten er viktig for miljøet. Men jeg har ennå til gode å se en standardisert papirrapport redde verden.

Det som betyr noe, er det tydelige ansvaret bedriftene har etter bl.a. arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og forurensningsloven. Norske bedrifter har og skal ha en aktiv holdning til hvordan de påvirker miljøet og samfunnet rundt seg, også framover.

Det som betyr noe, er konkret handling, ikke byråkratisk symbolpolitikk. Og med Høyre i regjering skal norske gründere og bedrifter få bruke mindre tid på utfylling av skjemaer og mer energi på å skape jobber og verdier. Dette er en viktig del av det.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Da Stortinget vedtok at små foretak ikke trenger å utarbeide en årsberetning, var det for å gi litt mindre administrativt arbeid til alle de tusener daglig ledere som ofte er alene eller er en av få ansatte i egne, små bedrifter. Dette er næringsdrivende som selv er ute i produksjonen, som er ute og selger sine tjenester, som kjører ut sine varer til kunden, eller som sitter bak spakene i sin egen gravemaskin, for å skape et levebrød for seg selv og andre. Felles for de aller, aller fleste av dem, er at de er opptatt av å levere gode tjenester og sørge for at de får et godt rykte. Dette er selskaper som ikke bruker store summer på reklame eller markedsføring, men som får nye oppdrag og flere kunder fordi de gjør en god jobb.

Alle forstår at små selskaper som ikke bryr seg om lover og regler, eller som bryter med normer eller forventninger som kundene stiller, ikke vil greie seg i markedet. Selv om dette er små selskaper, er det ofte de som tar ansvar for at idrettslag, ungdomslag, svømmeklubber eller musikkorps over hele landet greier seg økonomisk. Overskudd er et resultat av møysommelig arbeid, hvor bedriften trygges økonomisk over tid ved å bygge stein på stein, dag etter dag.

Dette er ikke store selskaper som er avhengig av intern rapportering oppover i et system eller i ukentlige rapporteringsmøter for å kunne konstatere at de er på den rette siden av loven. Her er antallet ansatte ofte så få at medarbeidersamtalene gjennomføres daglig, og avvik rettes fortløpende.

Forslaget som er fremmet av mindretallet, er isolert sett kanskje ikke det som det ville tatt mest tid å rapportere på, men vi skal huske på at for hver enkelt rapportering, for hvert enkelt skjema, for hver eneste time disse selskapene slipper å bruke på byråkrati og papirarbeid, vil det bli gitt mer tid og større muligheter til å sette bedriftene i stand til å utvikle seg, få bedre økonomi og dermed også bli bedre i stand til å gjøre positive tiltak for både arbeidsmiljøet og nærmiljøet, og bli enda mer samfunnsnyttige.

For Fremskrittspartiet er målet at næringslivet skal bruke enda mindre tid på rapportering og få enda færre skjema som de må fylle ut. Hovedtyngden av norske arbeidsplasser er i små og mellomstore bedrifter, spredt over hele landet, og målsettingen må være at disse skal få bruke mest mulig tid på å utvikle seg videre, for å skape flest mulig trygge og gode arbeidsplasser. Da er ikke forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, SV og Rødt, om enda mer rapportering, den rette veien å gå.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særdeles viktig at det norske samfunnet har tydelige kjøreregler og klare lover og regler knyttet til ivaretakelse av både arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø og likestilling, til det å ivareta miljø, til kampen mot forurensning og til det å bidra til en positiv utvikling når det gjelder både miljø og klima. Men denne saken handler ikke om endrete regler i det norske samfunnet knyttet til disse spørsmålene. Det handler om endret rapportering for små og mellomstore bedrifter inn til statens side.

Fortsatt vil de samme forpliktelsene som i dag, i henhold til arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og forurensningsloven, gjelde. Små og mellomstore bedrifter er, slik som andre bedrifter og andre aktører i det norske samfunnet, selvsagt forpliktet til å følge norsk lov og til å rette seg etter de bestemmelsene som følger av både lov og forskrift. På samme måte har det selvsagt konsekvenser for små og mellomstore bedrifter og andre aktører i det norske samfunnet dersom en ikke følger norsk lov, dersom en ikke følger opp forpliktelsene en har i henhold til regelverk vedtatt av Stortinget, eller i henhold til forskrifter fra regjeringens side. Det kan få konsekvenser om en blir utsatt for kontrolltilsyn, og det kan få store konsekvenser for bedrifter dersom en ikke følger norsk lov. Selvsagt skal en følge norsk lov, men denne saken handler som sagt om hvilke rapporteringskrav en skal stille overfor bedriftene.

Det var særdeles fornuftig da en fjernet kravet om årsberetning for små og mellomstore bedrifter – et innsparingspotensial angitt fra Nærings- og fiskeridepartementet på 700 mill. kr årlig. I tillegg gir det en helt annen motivasjon, tror jeg, for mange gründere til å bidra til å skape arbeidsplasser og bidra til vekst når en kan bruke mer av sin kapasitet på både å skape verdier og fokusere på å følge de lovene som er, istedenfor å skulle fokusere på stadig nye krav til rapportering. Når representanter fra regjeringspartiene stolt viser eksempel på at en har fjernet skjema og krav til rapportering underveis i regjeringsperioden, kunne en kanskje tatt med i regnskapet de områdene der det har blitt nye skjemaer, nye regler og nye instrukser å måtte forholde seg til.

I denne saken handler det ikke om at det ikke kan finnes praktiske løsninger for hvordan man skal rapportere inn, men det handler om hva som faktisk er vesentlige spørsmål å rapportere inn i denne sammenhengen, som vil skape mer arbeid i norsk byråkrati når det gjelder å definere det, men også for bedriftene som skal etterleve det i neste omgang.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg må innrømme at det er med en viss oppgitthet at jeg både leser flertallets merknader i denne innstillingen og lytter til innleggene vi har hørt nå. Det er utrolig lite vilje til å se etter gode løsninger for at små og mellomstore bedrifter, som tross alt er de aller fleste bedriftene, skal kunne rapportere om vesentlig påvirkning når det gjelder arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø.

Det er bred enighet her om at en slik rapportering ikke bør være urimelig byråkratiserende eller omfattende. Men flertallet er uinteressert i å se på alternative løsninger, og det overrasker meg. Det er også fascinerende å se den snuoperasjonen som Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har gjort i denne saken, de som senest i fjor støttet en videreføring av redegjørelsesplikten, et forslag som Venstre fremmet. Dette blir fullstendig undergravd av det vedtaket som disse partienes medlemmer av finanskomiteen gikk inn for under behandlingen av saken om endringer i regnskapsloven. Stortinget vedtok da – mot SVs stemmer – å fjerne regnskapsplikten for de aller fleste små og mellomstore bedrifter. Stortingsflertallet har altså vedtatt å drastisk svekke verktøykassen som skal sikre bedre miljø, likestilling og arbeidsforhold. Man kan jo lure på om den ene hånden vet hva den andre gjør.

Denne rapporteringen er ofte den eneste anledningen bedriftene har til å gå igjennom de spørsmålene vi snakker om nå. At mange bedrifter har behandlet dette overfladisk og summarisk, er ikke et argument for å fjerne kravene; det er et argument for å forbedre regelverket og gjøre det lettere og mer anvendelig å rapportere, slik som det foreslås her. Da er det ganske oppsiktsvekkende at vedtaket om å fjerne kravet til årsberetning ble vedtatt uten at en i tilstrekkelig grad har utredet og diskutert de samfunnsmessige konsekvensene av disse forslagene. Det betyr at vi ikke vet hvordan det kommer til å slå ut litt på sikt. Så i stedet for en føre var-tilnærming har stortingsflertallet en «håper det går bra»-tilnærming.

Det er tilsvarende oppsiktsvekkende at flertallet er helt uinteressert i hvordan dette kunne vært rapportert om på en enklere måte. Det betyr at stortingsflertallet er helt uinteressert og uengasjert i om norske bedrifter leverer på likestilling, arbeidsforhold og miljø. Stortingsflertallet vil ikke vite.

Flertallet skriver i innstillingen at man kan gi bedriftene mer støtte, støtte til innovasjon og miljøtiltak, og ikke minst kan man gi bedre rettledning av bedriftene. Man vil altså redusere byråkratiet ett sted, men man synes det er helt uproblematisk å øke byråkratiet i det offentlige. Man er også tydeligvis fullstendig ukritisk til å gi masse penger til bedriftene uten å kreve et minimum av rapportering om samfunnsansvar hos bedriftene selv.

Vi trenger mer ansvarlighet og åpenhet i næringslivet – ikke mindre.

Grunde Almeland (V) []: Jeg har også lyst til å knytte noen korte kommentarer til dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, som jeg på mange måter synes framstår bra fordi det viser at Miljøpartiet De Grønne også er opptatt av forenkling.

Så er det viktig å påpeke at siden 2013 har vi gjennomført innsparinger for norsk næringsliv på mer enn 10 mrd. kr gjennom nettopp forenkling. Et prydeksempel på regjeringens innsats for forenkling har jo vært beslutningen om å fjerne krav til årsberetninger for småbedrifter. Bare dette forslaget har, som flere representanter allerede så riktig har påpekt, et innsparingspotensial på 700 mill. kr.

Det er generelt lite som tyder på at venstresiden er opptatt av forenkling, men det er jo bra at blokkuavhengige Miljøpartiet De Grønne viser interesse.

Jeg merker meg at SV stiller spørsmål om Venstres stilling i denne saken. Jeg vil bare si at SV kan ta det med ro, for selv en representant fra familie- og kulturkomiteen kan komme på talerstolen og snakke om dette forslaget, nettopp fordi vi vet hva de ulike hendene holder på med i Venstres stortingsgruppe. Regjeringen jobber også nå med vurderingen av utforming av arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, og jeg håper at opposisjonen og Miljøpartiet De Grønne klarer å levere også i den prosessen, klarer å støtte noen gode forslag og komme med noe annet enn et representantforslag som jeg med respekt å melde mener er uten en eneste ny idé til forenkling.

Det finnes nå en rekke nye forenklingstiltak på bordet fordi regjeringen vår prioriterer det, og fordi det er bra for vårt grønne næringsliv. Vi er ennå ikke i mål med forenklingen og forbedringen av vilkårene for norske små og mellomstore bedrifter, men har vi klart å forenkle med 10 mrd. kr siden 2013, skal vi nok klare noen ytterligere forenklinger fram mot 2021.

Og så er det godt å vite at Miljøpartiet De Grønne også plutselig er blitt så opptatt av nettopp dette.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Hovedbudskapet i komiteens innstilling er å avvise forslaget fordi vi skal forenkle gjennom å ta bort rapporteringskrav: Samfunnsansvar er viktig, men selskapene skal slippe å tenke på det, i alle fall årlig, og med dette velger stortingsflertallet ikke bare å være anti samfunnsansvar, de er også anti marked, anti kunnskap, anti konkurransekraft og anti lønnsomhet, i tillegg til å være anti etisk.

Finansdepartementets svar og flertallets innstilling vitner om stor kunnskapsmangel om nyere økonomisk forskning. Oxford University, sammen med Arabesque, en «think tank», gjennomførte for et par år siden en «review» av 200 vitenskapelige studier, en såkalt metastudie med tittelen From the Stockholder to the Stakeholder og konkluderte med at 180 av 200 studier viste en sterk og tydelig sammenheng mellom god bærekraftrapportering og bedret renommé, bedret produktivitet og bedret risikohåndtering. Andre land trapper derfor opp, allikevel går Norge motsatt vei. For meg er dette litt uforståelig. I akademia gjelder datagrunnlag, metode og robusthet i funnene som basis for konklusjon og anbefaling, men her, i politikken, gjelder flokktilhørighet og allianser langt over kunnskap og data. Antikunnskapen er at forskningen glatt ignoreres så lenge den kan assosieres med forslag fremmet av et annet parti, «not invented here-syndromet» som det heter på strategispråket, som har vegret seg for å ta inn nye ideer og kunnskap fordi noen andre enn en selv har fremmet det.

Ja, det norske gamle rapporteringssystemet var rigid og utdatert. Ja, det var på høy tid å gjøre noe med det. Da burde det være innlysende at man forbedret det. I stedet valgte regjeringen i desember å hive ut babyen, samfunnsansvaret, med badevannet, forenklingsønsket. Med det bruker man forenkling til fordumming.

Bevisstheten om og medarbeidernes engasjement i likestilling, trivsel og ytre miljø er sterkt produktivitetsfremmende. Det er opptil 16 pst. forbedring av produktivitet i noen studier. Nå overlater man til hver enkelt småbedrifts eget initiativ å holde på med dette i stedet for å designe et brukervennlig, databasert og funksjonelt rapporteringssystem, f.eks. en enkel app tilpasset bedriftens størrelse og bransje.

Så til slutt: Gratulerer til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som for andre gang på et halvt år har lagt til rette for mindre produktivitet, svakere renommé og dårligere risikohåndtering i norske bedrifter! Og så Venstre, da, som skal fremme et grønt skifte ved å frita 95 pst. av bedriftene for ressursansvarsrapportering. Og til Kristelig Folkeparti, verdipartiet, som i praksis prioriterer kortsiktig kapital foran samfunnsansvar: Gratulerer! Det er slik behandling som kan få meg til å være glad for at det snart er sommer, så jeg kan komme ut av politikken og over i akademia igjen.

Jeg tar opp forslaget som Miljøpartiet De Grønne står bak sammen med andre partier.

Presidenten: Da har representanten Per Espen Stoknes tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Stortinget vedtok ved lov 15. desember 2017 bl.a. at plikten i regnskapsloven til å utarbeide årsberetning ikke lenger skal gjelde for såkalte små foretak. Jeg er glad for at et stort flertall i Stortinget støttet regjeringens forslag.

Nærings- og fiskeridepartementet har anslått at det aktuelle fritaket kan gi en mulig årlig innsparing på drøyt 700 mill. kr for de næringsdrivende, noe som er en betydelig innsparing.

Jeg mener at årsberetningen for mange små foretak ofte har vært preget av en pliktøvelse, og at det ofte brukes standardformuleringer. Jeg deler regnskapslovutvalgets vurdering av at krav til omtale av et forhold, som f.eks. likestilling og miljø, ikke nødvendigvis har særlig betydning for hvordan forholdet i praksis følges opp. Et flertall i komiteen er også av den oppfatningen. Jeg mener videre at utarbeidelsen av årsberetning for små foretak ofte ikke gir informasjon som forsvarer kostnadene.

Representanten Stoknes fremholder i sitt forslag at det at de gamle rapporteringskravene ikke har fungert etter sin hensikt, ikke bør være et argument for å fjerne dem helt. Komiteens mindretall mener at man i stedet skal se på hvordan regelverket kan forbedres og forenkles, med bedre informasjon om hvordan rapporteringen bør gjennomføres.

Den gjennomførte lovendringen vil redusere de økonomiske og administrative byrdene for regnskapspliktige små foretak. Det er regjeringens politikk å fortsette arbeidet med forenklinger for næringslivet, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Små bedrifter er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og aktivitet i hele landet. Det er, som fremholdt av komiteens flertall, viktig å legge til rette for bl.a. initiativ og skaperkraft.

Selv om små foretak ikke lenger vil være pålagt å utarbeide og offentliggjøre årsberetning, har de selvsagt et ansvar etter bl.a. arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. De kravene som stilles i slike lover, gjør at alle bedrifter må ha en aktiv og kritisk holdning til hvordan de påvirker samfunn og miljø. Bedriftene står også fritt til å rapportere om forhold de selv ser på som betydningsfulle. Jeg tror ikke vi uten videre skal legge til grunn at rigide rapporteringskrav er det beste virkemidlet for at bedriftene på en god måte skal forholde seg til samfunnet rundt.

Jeg mener derfor, som komiteens flertall, at vi nå bør vinne erfaring med de forenklingene som er gjennomført i regnskapsloven, bl.a. at plikten til å utarbeide årsberetning ikke lenger skal gjelde for små foretak. Det er ikke tid for å innføre nye rapporteringskrav nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: I sitt innlegg understreker statsråden at hun er opptatt av forenklinger for næringslivet, og regjeringen har opprettet et regelråd som skal bidra til at disse forenklingene blir gjennomført på en positiv måte for næringslivet. Ut fra årsrapporten for Regelrådet for 2017 har Finansdepartementet blitt testet på ti forskrifter. Av de ti er det kun tre som har fått grønt lys, fire har fått gult lys, og tre har fått rødt lys. Er statsråden fornøyd med måten hennes departement forenkler på, når Regelrådet ikke gir godkjent på det arbeidet som gjennomføres?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har registrert at det har pågått en debatt i mediene i det siste – i dag, i hvert fall – om Regelrådet, og jeg tror vi får ta den debatten i en annen sammenheng enn denne.

Rigmor Aasrud (A) []: Da må jeg få lov å spørre, for denne saken dreier seg jo grunnleggende om forenklinger, og da synes jeg det er noe enkelt. Jeg har ikke fulgt debatten i dag, men jeg sjekket årsberetningen til Regelrådet for en stund siden, og der framkommer det altså at sju av ti forskrifter som har passert finansministerens kontor, ikke har fått bestått av Regelrådet. Og det måtte da være en fin anledning til å si at man kanskje kunne forbedre seg på det området og bli bedre på forenklinger.

Statsråd Siv Jensen []: Det gjør jeg gjerne! Jeg er konsekvent opptatt av at vi skal forenkle der vi kan, og at vi skal forbedre der vi kan, men samtidig er det også slik at vi gjennom en del forskrifter og lovreguleringer har andre hensyn å ta. Av og til kommer disse hensynene i konflikt med hverandre. Av og til er det andre hensyn vi skal ivareta, men jeg kan love representanten Aasrud at mitt engasjement for forenkling og forbedring er sterkt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Man ser en utvikling på flere områder, både nasjonalt og internasjonalt – kanskje særlig internasjonalt – der en ser at finansielle investorer i større grad har oppmerksomhet rundt selskapers bærekraft, innsats for miljøet, innsats for klima og samfunn, og vektleggingen av og rapporteringen på det er sentralt. Blant annet er jo oljefondet, som vi skal diskutere ved en annen anledning, opptatt av rapportering knyttet til klimarisiko.

Så jeg mener at man her går noen skritt tilbake. Jeg vil derfor spørre statsråden om man i dette forenklingsarbeidet har sett på den utviklingen som pågår internasjonalt knyttet til rapportering på bærekraft og samfunnsansvar, og i det hele tatt hatt noen interesse av om det finnes enklere måter å gjennomføre rapporteringen på for norske bedrifter, enn de såkalte rigide rapporteringskravene som statsråden refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg går mer enn gjerne i dialog med representanten Kaski og andre om å se på enklere måter å rapportere på. Men det er jo slik at én ting er hva myndighetene skal pålegge små og mellomstore bedrifter å rapportere om, en annen ting er hva de selv ønsker å rapportere om, basert på krav de møter fra ulike investormiljøer rundt omkring. Dette er litt det samme som representanten Stoknes var inne på i sitt innlegg, at mye av dette finner sin løsning i markedet, mellom bedriftene og investorene. Det er ikke slik at alt dette løser seg bare ved at myndighetene finner en måte å regulere det på.

Per Espen Stoknes (MDG) []: 90 pst. av studiene viser at høy bærekraftstandard gir lavere kapitalkostnad for selskapene. God rapportering på bærekraft gir altså lavere kapitalkostnad for selskaper. 88 pst. av studiene viser at en solid bærekraftsatsing gir høyere produktivitet for firmaene. Hvis man skal ha bærekraftrapportering på en meningsfull måte, må det kunne være sammenlignbart fra ett selskap til et annet. Hvis man overlater det helt til markedet, vil ulike standarder gjøre at dette ikke blir brukbart, verken for selskapenes ledelse eller for investorene. Hva er statsrådens kommentar til at det er så sterk sammenheng mellom god bærekraftsrapportering og kapitalkostnad og produktivitet?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg merket meg innlegget til representanten Stoknes. Jeg merket meg også at hans konklusjon var at hvis regjeringen, stortingsflertallet og andre mener at dette er en unødvendig måte å rapportere på, har vi rett og slett misforstått noe, vi handler mot bedre vitende, og vi gjør ikke det som er i bedriftenes interesse. Jeg er uenig i den tilnærmingen. Jeg mener helt oppriktig at hvis bedriften selv mener at de kan redusere sine kostnader, få bedre tilgang på kapital gjennom å rapportere på ulike mål, så gjør de det. Det gjør de helt uavhengig av hvilke minimumskrav myndighetene stiller til dem. Det vi har vært opptatt av, er å legge til rette for forenkling i regelverksutforming, men det er jo ikke til hinder for at bedriftene kan bredde seg ut, orientere om hva slags arbeid de bedriver, enten det gjelder bærekraft eller andre ting. Og det er jeg helt sikker på at mange bedrifter også gjør.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Kan det være tilfellet at statsråden mener at hvis myndighetene lar være å engasjere seg, vil markedets usynlige hånd komme opp med velfungerende standarder som gjør at alle bedrifter velger å ta det i bruk?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er overbevist om at det er en grense for politikk. Jeg mener at vi politikere skal blande oss inn der hvor det er nødvendig og riktig av oss å gjøre det, og så skal vi avstå fra å gjøre det der hvor det ikke er nødvendig. Det er ikke slik at myndighetene kan fikse alt for alle til enhver tid. Det er snarere tvert imot sånn at mye finner sin løsning i markedet mellom aktørene. Jeg opplever vel egentlig at måten representanten Stoknes tilnærmer seg dette på, stiller selskapene litt i miskreditt, at de ikke klarer dette selv uten en veldig inngripende aktivitet fra myndighetenes side. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror at bedriftene agerer i sin egen interesse, og hvis det er i deres egen interesse å få frem disse spørsmålene på en tydelig måte, så kommer de til å gjøre det. Hvis ikke kan de i gitte situasjoner tape oppslutning i markedet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg tegnet meg fordi det var sånn en massiv vegg fra regjeringspartiene her med tanke på å konstruere en veldig kunstig motsetning mellom papir og analyse på den ene siden og handling og overskudd på den andre siden. Representanten Stokkebø står her og sier selvfølgeligheter som at han aldri har sett en standardisert papirrapport redde verden. Nei, det har selvfølgelig ikke jeg heller. Jeg begriper ikke hva det utsagnet har å gjøre med forslaget vi diskuterer. Det virker som at hvis man bare bruker mindre tid på skjema og mer tid på å gjøre, kommer det handlekraft og jobber og verdier av seg selv. Problemet er – jeg har selv vært næringslivsleder, jeg har vært rådgiver for mange av Norges store selskaper, jeg er også selv investor, og jeg har aldri sett verdiskaping over lang tid skje uten god dokumentasjon, uten budsjettering og målstyring – at hvis man ikke vet hvilke mål man styrer etter, og prioriterer målene, vet man at man kommer i alle fall ikke dit.

Jeg er helt enig i det Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets representanter sier – ja, små selskaper er fantastiske. De holder hjulene i gang i Norge, de skaper jobber, de støtter idrett, de deltar i lokalsamfunnet – det er helt fantastisk. Men det som er problemet her, er at det manes fram en motsetning mellom verdiskapingen i små bedrifter på den ene siden og forståelse av hva man holder på med, på den andre siden. Det dette handler om, er en strategisk analyse som tar med seg mer enn bare de finansielle resultatene, en strategisk analyse som kan balansere finansielle opp mot sosiale og økologiske verdidimensjoner. Dette er på full fart inn i internasjonalt næringsliv. Ja, det finnes gode internasjonale standarder på gang, ja, det finnes mange initiativer, men for bedrifter flest blir dette en jungel.

Så kom representanten fra Venstre og sa at det ikke var lansert en eneste ny idé. Men da har man ikke lest forslaget, for en av de nye ideene som står der, er at det skal utvikles f.eks. en app – en app som gjør det mulig, basert på bedriftens størrelse og bransje, som veileder en raskt gjennom det viktigste, en såkalt vesentlighetsanalyse, «materiality analysis».

Så en bevissthet om hvordan man gjør det, må være faktabasert og ikke være basert på en forakt for systematisk refleksjon, for årlige oppsummeringer og en strategisk prioritering av ulike mål.

Aleksander Stokkebø (H) []: Nå synes jeg det er representanten fra Miljøpartiet De Grønne som prøver å fortegne bildet.

Da jeg i mitt innlegg tidligere refererte til at standard rapportering aldri før har reddet verden – så vidt jeg kan se, i hvert fall – var det nettopp med bakgrunn i de tilbakemeldingene jeg får når jeg er ute og snakker med norske bedrifter. Jeg snakket sist med en bedrift her forleden, en regnskapsbedrift som hjelper mange små foretak med å gjennomføre denne årsrapporteringen, som kunne melde om at det i stor grad var standardrapportering, som ikke medførte vesentlige forbedringer for miljøet og bedre samfunnspåvirkning fra bedriftene.

Dette forslaget om å fjerne årsberetningen er nettopp faktabasert, det er grunnet i en utredning. Representanten argumenterer med at dette ikke er faktabasert – da kan han gå tilbake og se på den utredningen som ligger til grunn for disse endringene vi nå gjør.

Med Høyre i regjering skal vi redusere byråkratiet, vi skal sørge for at bedriftene får bruke mer tid på jobbskaping og verdier og mindre på skjemautfylling. Derfor er jeg veldig, veldig glad for at det var nettopp dette samarbeidet som vant valget i høst.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg må bare avslutte med å si at det var morsomt å høre representanten Stokkebø reprodusere den samme motsetningen, at nytteløs papirrapportering på den ene siden står i motsetning til reelle bedrifters verdiskaping på den andre siden.

Det er ingen tvil, hvis man leser Dokument 8-forslaget, om at det systemet vi hadde, ikke fungerte. Det var spørsmål om å få på plass, i lys av ny kunnskap, hvordan samfunnsansvarsrapportering på en enkel måte kan inngå i bedriftenes strategiske drift, og det er noe helt annet enn å lesse ned bedrifter med stadig større rapporteringsbyrder over tid. Her handler det om å gjøre en vesentlighetsanalyse, det vil si at man får hjelp til å forstå hvilke faktorer det er avgjørende for bedriften å være obs på i sin daglige drift. Det er det det handler om, ikke om å lage mer byråkrati.

Presidenten: Representanten Aleksander Stokkebø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Aleksander Stokkebø (H) []: En rapport her og en rapport der – det blir mange rapporter av det. Det er enkelt å si at man kan innføre litt mer rapportering her, det skader ikke, men når man summerer opp, blir byrden stor. Derfor er jeg glad for at vi har redusert rapporteringsbyrden. «Mange bekker små gjør en stor å» er det noe som heter. Med denne regjeringen går det i hvert fall riktig vei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.