Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2017

Dato: 19.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 11 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:14]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15 (Innst. 11 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Rødt 5 minutter og regjeringen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen og fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Først av alt har jeg lyst til å takke komiteen for et godt stykke arbeid med budsjettet, og også statsråden.

Målet for helsepolitikken må være at flest mulig får oppleve å ha best mulig helse i livet. For Kristelig Folkepartis del står kampen derfor ofte om at flere barn, unge og familier må få den hjelpen de trenger, når de virkelig trenger den. Forebygging gir stor gevinst nettopp for denne gruppen. Derfor er Kristelig Folkeparti utrolig opptatt av røyk, alkohol, fett og sukker, og å få denne gruppen i større aktivitet, fordi det er så mye helse å hente for barn og unge. Det gjør at vi i framtiden kanskje kan gi flere unge bedre helse når de vokser opp, bruke mer penger på forebygging enn på behandling. Det er god samfunnspolitikk, og ikke minst er det god politikk for den enkelte.

Det er dessverre slik at ikke alle barn og unge får den optimale barndommen, eller de havner rett og slett på feil side i livet. Noen opplever at foreldre eller andre voksne svikter, ja, til de grader svikter, slik at de blir utsatt for vold og overgrep – deres verdi blir et middel og ikke en egenverdi. Mange liv blir ødelagt for resten av livet. Da er det for Kristelig Folkepartis del viktig at det er flere voksne som ser, og at det er flere voksne som ikke bare ser, men gjør noe for akkurat disse ungene. Derfor har det for Kristelig Folkepartis del vært viktig å prioritere at flere skal jobbe på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, at det er flere lærere i klassene, at det er en god plan for å finne og behandle barn med psykiske lidelser.

Andre unger og ungdommer faller utenfor på tross av at det er gode tilbud rundt dem, ikke på grunn av at de ikke har fått hjelp, men de faller ut i feil miljø, og de finner ut at rus er det som gir dem den tilfredsstillelsen de ønsker. For Kristelig Folkepartis del er det en utfordring at vi ser at mange av dem rundt oss får ødelagt livet. Vi føler oss maktesløse, mange ganger, i møte med rusens jerngrep, spesielt om barn og unge, fordi rusens makt er så stor. For Kristelig Folkepartis del har det vært viktig å ha penger til behandling, oppfølging og ettervern av akkurat den gruppen. Kristelig Folkeparti er glad for at vi har fått en forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, og det er denne gruppen mennesker Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre at de store pengene skal gå til, dem som trenger det mest.

Noen har drevet rusarbeid i mange, mange år: ideelle organisasjoner, som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at skal få øremerkede midler, slik at vi viser at de er med og utgjør en helthetlig rusbehandling i tillegg til sykehus og kommunehelsetjeneste, ikke bare for dem de er opptatt av, men for samfunnet.

I framtiden må vi tross alt sikre at forebygging mot rus blir det sentrale, at folk opplever at de blir ivaretatt både som små og som ungdommer. Det blir billigere for samfunnet – enten det gjelder fysiske sykdommer, psykiske sykdommer eller det gjelder andre eksistensielle behov – at vi klarer å forebygge mer enn vi behandler.

Det betyr at sykehus og kommunehelsetjeneste må være rigget for framtiden med nok personell, med personell som er i stand til å møte de behovene som finnes – enten det heter sykepleiere, leger eller andre yrkesgrupper. Når det gjelder det langsiktige, bør helsekomiteen sammen med utdanningskomiteen sikre at vi i framtiden har nok helsepersonell som kan bidra til både forebygging, behandling og ettervern. Det gjør at vi får mer penger igjen for de kronene som vi legger inn i vårt helsebudsjett.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Aller først vil jeg takke Kristelig Folkeparti så inderlig for at partiet i sak etter sak nå står sammen med oss rød-grønne og hindrer dårlig politikk fra den sittende regjeringa.

I Dagbladet i dag står det om Ernas ti tapte slag. Det er god journalistikk, men jeg skjønner at det ikke er så lett for journalisten å få med seg absolutt alle nederlag, i det tempoet som dette nå går. Takk til Kristelig Folkeparti for hva de har bidratt til når det gjelder å stoppe det å overføre hjelpemidler til kommunene. I dag handler det om helsestasjoner og skolehelsetjenester, hvor det er snakk om å overføre behandling av somatiske og psykiske tilfeller, noe som virkelig vil kunne gå ut over det forebyggende arbeidet som helsestasjoner og skolehelsetjenesten skal gjøre.

Er representanten fra Kristelig Folkeparti helt enig med meg i at dette nå må legges dødt og maktesløst, slik det foreligger fra regjeringa?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det flotte med å være et sentrumsparti er at vi kan ta det beste ut av politikken, enten det er fra høyresiden eller venstresiden i norsk politikk. Når det gjelder hjelpemidler, er Kristelig Folkeparti opptatt av at brukerne skal få de tjenestene de trenger, på ett sted. Det tror vi må være på et spesialisert sted, fordi hjelpemidlene er så spesialiserte, og vi må sikre at en får lik hjelp i hele landet.

Når det gjelder helsestasjonene, er Kristelig Folkeparti genuint opptatt av den forebyggende delen der. Skal man klare å tenke at en skal ha både behandling og forebygging på samme sted, krever det en helt annen tilnærming enn det vi har i helsestasjonene i dag. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at vi er negative til den delen, slik den foreligger nå.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg har også et tips til Kristelig Folkeparti, for jeg har funnet et område hvor det faktisk er et islett av forbedringspotensial hos Bollestads parti. Det gjelder investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsplasser, hvor regjeringa skal fase ut tilskuddet til rehabilitering. Det er mange flotte rehabiliteringsprosjekter og modernisering som er smart ut fra mange hensyn, som er på gang. Vil Kristelig Folkeparti ved første anledning bryte ut av denne mer eller mindre selvvalgte folden, og være med oss på å stoppe utfasingen av disse tilskuddene, som bekymrer svært mange kommuner? Jeg mener at det minste våre eldre omsorgstrengende kan forvente av rike Norge, er at vi kan rehabilitere, og at staten i så måte bidrar til å sikre dem gode boliger å være i på sine eldre år.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Først har jeg lyst til å gi skryt til regjeringen for den satsingen som har vært i denne perioden på både rehabilitering og bygging av nye sykehjemsplasser, for der har det vært gjort ganske mye. Når det er sagt, er Kristelig Folkeparti utrolig opptatt av at det vil være en dårlig samfunnsinvestering ikke å ivareta de sykehjemmene som allerede er bygd, for teknologi og andre måter å drive på vil gjøre at en må ha tjenlige bygg til enhver tid. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at det må være viktig å investere i nytt, men det er også et forvalteransvar å ivareta de bygningene vi har, slik at de til enhver tid er moderne, så våre eldre til enhver tid får den hjelpen de skal ha. Det skulle blott bare mangle.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg tror vi skal gå fra klamme omfavnelser til reelt skryt.

Jeg vil takke representanten Bollestad for det utrolige engasjementet hun har vist for dem som har det tyngst, for ruspasienter, for dem som sitter nederst ved bordet. Jeg vil gjerne spørre representanten Bollestad om hun deler Høyres oppfatning om at også de svakeste pasientene, ruspasientene, de som har ingenting, skal få samme valgfrihet når de får behandling, som alle andre. Er det like viktig for den pasientgruppen som for andre at de kan velge mellom forskjellige alternative behandlingsmetoder og -steder?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: De som har møtt og vært nær på ruspasienter, vet hvor viktig det er at en må være innstilt på at der man velger å få behandling, der har man tillit. Jeg tror det er viktig at pasienter får lov til å velge. Men da er det også viktig for Kristelig Folkeparti å si at det ikke bare må være innenfor den spesialisthelsetjenesten som det til enhver tid har vært vist til, men at det også kommer andre behandlingsplasser inn som i dag ikke er dekt av refusjonsordninger, noe som gjør at mange ikke har et reelt valg. Det gjelder ideelle organisasjoner spesielt, som viser gode resultater, men som vi som samfunn ikke har tillatt at pasienter kan få lov å velge. Kristelig Folkeparti tenker at vi skal være med og se på valgfriheten, men vi må innlemme flere behandlingsmuligheter i den valgfriheten.

Kjersti Toppe (Sp) []: I går hadde Helse Bergen styremøte, og da vart kutta på Haukeland banka igjennom mot stemmene til dei tilsette. 50 sjukehussenger vert fjerna, over 200 tilsette må skifta jobb, og Jobbfast, som er det einaste behandlingstilbodet i landet for varslarar, vert lagt ned. Kristeleg Folkeparti er ansvarleg for sjukehusbudsjettet i landet, og eg vil spørja representanten om Kristeleg Folkeparti er fornøgd med situasjonen som er ute i sjukehusa, og om ho er fornøgd med at Jobbfast no vert lagt ned.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg vil begynne med det siste. Kristelig Folkeparti står sammen med Senterpartiet i en merknad om Jobbfast. Vi mener at det å ha gode varslingsrutiner og kunne hjelpe dem som varsler, er sentralt. I merknaden henstiller vi til at det må være et slikt tilbud, og så er det opp til foretaket å prioritere dette. Det er den foretaksmodellen som Stortinget her har valgt, og som Kristelig Folkeparti i utgangspunktet ikke er enig i skal være styrende for Norge.

Når det gjelder sykehusbudsjettet, skulle Kristelig Folkeparti ønske at vi hadde hatt enda større handlingsrom. Men når det er sagt, må ting også endres i sykehus, fordi sykehusbehandling endres – det blir mer dagkirurgi, mer dagbehandling, mer poliklinisk arbeid. Men det betyr ikke at folk skal springe mer og pasientene oppleve at de faktisk er nesten mer til bry enn de fortjener plassen i sykehus. Så jeg blir som Ole Brumm før jul og sier ja takk, begge deler.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Kristelig Folkeparti og SV deler engasjementet for dem som sliter mest i samfunnet.

Vi snakker ofte om behandling i helsekomiteen, men jeg vil spørre om dem som er til behandling. I psykisk helsevern er det sprengt i dag. Det de som sliter, forteller oss, er at de må bli veldig, veldig syke for så å bli innlagt, få hjelp, komme seg ut igjen og vente helt til de blir svært syke og får store problemer, før de får hjelp igjen. Det skaper en jojo-effekt som er svært ubehagelig for dem det gjelder, og som koster samfunnet store ressurser fordi de må bli så veldig alvorlig syke før de får hjelp. Derfor foreslår SV i sitt alternative statsbudsjett 40 nye brukerstyrte senger i psykisk helsevern, der de som er syke, kan legge seg inn selv. Resultatene viser at det gir store økonomiske besparelser og makt i egen hverdag for dem som er syke, mens de trenger behandling.

Jeg forstår at Kristelig Folkeparti nå er i et budsjettforlik, men vil Kristelig Folkeparti i resten av perioden være med SV og jobbe for flere brukerstyrte senger innen psykisk helsevern og også vurdere det innenfor rus?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Først har jeg lyst til å si at jeg sterkt deler engasjementet til representanten. Jeg har levd med en mor som var psykisk syk, så jeg vet mye om at vi skulle hatt brukerstyrte senger. Når det er sagt, så vet vi at brukerstyrte senger var noe som startet på Jæren, i en psykiatrisk avdeling, med stort hell, og jeg tenker at det er noe som hver psykiatrisk institusjon må vurdere om det skal legges mer til rette for. Én ting er at det er samfunnsstyrt, men det er utrolig tungt for den enkelte ikke å få tryggheten og hjelpen når vedkommende trenger det. Derfor blir brukerstyrte senger et viktig behandlingsmiddel for dem skal leve med sin psykiske sykdom: Å vite at den dagen det er ekstra tungt eller angsten er for stor, har de en mulighet, en sikkerhet de kan bruke. Det tror jeg vil være framtida.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingvild Kjerkol (A) []: Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse og livskvalitet for alle, som forebygger sykdom og gir muligheter for å leve et godt liv uansett hvilken bakgrunn man har. Heldigvis er mange friske og lever et godt liv i Norge. Men mange av oss trenger helsetjenester, og som samfunn trenger vi alle. Derfor må vi skape et samfunn som holder folk friske. Det er viktig for å opprettholde velferden, og det er et uttrykk for de verdiene som landet vårt er bygd på, nemlig fellesskap og solidaritet.

Framtiden tegner et bilde av endret demografi – flere eldre som lever lenger og får flere friske år, men også økende behov for pleie og omsorg og et mer sammensatt sykdomsbilde for dem som blir syke. Alvorlig sykdom som kreft og hjertelidelser krever god og avansert behandling i sykehusene våre. Veksten i ikke-smittsomme og mer livsstilsrelaterte sykdommer beskrives av Verdens helseorganisasjon som en tsunami. Og flere opplever at psykisk sykdom hindrer dem i å leve godt.

Arbeiderpartiet mener en sterk felles helsetjeneste bidrar best til å nå målsettingen om god helse og livskvalitet til alle. Det er godt begrunnet gjennom forskning og sammenlignbar statistikk at det er nettopp sånn. Derfor sier vi nei til byråkratiske privatiseringsforsøk fra Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennom forebygging, tidlig innsats og god behandling når man blir syk, skal man i vår felles helsetjeneste få den beste hjelpen gjennom hele livet. Målsettingen er at de som trenger helsetjenestene, skal oppleve dem som tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte. Vi må organisere oss sånn at pasientene opplever én helsetjeneste. Da må vi på en god måte ivareta primærhelsetjenesten, inklusiv fastlegenes kompetanse, perspektiv og autoritet.

Det er viktig å huske at folk ikke blir syke på sykehus. Folk blir syke der de bor, og alle bor i en kommune. Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder en kraftfull og målrettet innsats for å forebygge sykdom og gi økonomiske muskler til kommunene som eier primærhelsetjenesten. Sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten i Norge holder høy kvalitet, men mange pasienter opplever likevel feil og for lite informasjon og dårlig samarbeid i møte med helsetjenesten. Skal vi stoppe utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge, må vi si nei til enda mer privatisering som hindrer god styring av ressursene dit de trengs mest – ikke flere transaksjoner og mer oppsplitting av tjenesten, sånn som regjeringen legger opp til. Samhandlingsreformen, som statsråden har bekreftet gjennom sine stortingsmeldinger, gjelder fortsatt. Den må følges opp med tiltak som snur innsatsen dit den gir mest nytte i behandlingskjeden. Retningen i samhandlingsreformen tilføres ingen ny energi, ingen nye tiltak fra dagens regjering.

Sykehusene må ha en forutsigbarhet i sin økonomi som gjør at de hele tiden kan omstille seg, ta i bruk ny teknologi, nye metoder og ny behandling og sikre gode pasientforløp uten unødvendig venting og opphold i behandlingen. Arbeiderpartiet har lovt 12 mrd. kr mer til sykehusene denne stortingsperioden. Vi mener at den forutsigbarheten er nødvendig. Vår felles helsetjeneste skal være tilgjengelig for alle og holde så høy kvalitet at de økende forskjellene i helsetilstand og tilgang til helsehjelp som vi ser i veldig mange andre land, ikke får lov til å utvikle seg i Norge. Det er den største forskjellen mellom opposisjonen og regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet, og kanskje snart Venstre,

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Arbeiderpartiet er stadig opptatt av sitt bidrag til utviklingen av det norske velferdssamfunnet, og velferdsstaten utvikles stadig. Men det er en utvikling som også kan bli reversert. Arbeiderpartiet gikk til valg på å reversere fritt behandlingsvalg, og det følger de opp i sitt alternative budsjett. I tillegg distanserer de seg fra vårt mål om pasientens helsetjeneste. De tar sågar avstand fra selve begrepet i sine merknader.

Hvordan føyer det seg inn i Arbeiderpartiets historieskriving at partiet vil fjerne viktige rettigheter fra personer som sliter med rus og psykiatri, gjennom å reversere fritt behandlingsvalg, og at de samtidig tar så aktivt avstand fra vår politikk for å sette pasienten i sentrum?

Ingvild Kjerkol (A) []: Arbeiderpartiet vil skape vår felles helsetjeneste. Alle er potensielle pasienter. I et samfunn som fremmer sykdom, kan det bli en utfordring for den bærekraften Sveinung Stensland snakker så fromt om. Det er viktig at hjelp er tilgjengelig, og det er ganske godt dokumentert at det er den enhetlige helsetjenesten, som favner en hel populasjon, som bruker ressursene best.

Når det gjelder valgfrihet, vil jeg ikke ta på meg rollen som oppdrager for Sveinung Stensland, men ordningen med fritt sykehusvalg ble innført i 2001. Det er en viktig del, men det er fortsatt bare 15 pst. av pasientene som bruker ordningen. Resultatet for pasientene innenfor rus og psykiatri, som representanten Stensland har en rørende omsorg for, er at de opplever at deres tilbud kuttes, f.eks. i Stavanger, på grunn av at pengene går til private tilbydere.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Kjerkol og Arbeiderpartiet har vært sterke motstandere av statlig finansiering av eldreomsorgen. På fredag var jeg i representanten Kjerkols hjemkommune, Stjørdal, og det må være spesielt å være så imot noe som fungerer så bra, og hvor de ansatte er kjempefornøyde og ønsker å få fortsette å være med. Til og med Kjerkols partikolleger i kommunen heier på statlig finansiering av eldreomsorgen.

Er det ikke da litt spesielt å stå her i dag og å ha tatt ut penger fra et statlig forsøk som ens egen hjemkommune synes er fantastisk bra, og som gir bedre tjenester til de eldre i kommunen?

Ingvild Kjerkol (A) []: Den kommunen Bård Hoksrud refererer til, kjenner jeg veldig godt. Jeg er overrasket over at Bård Hoksrud ikke kjenner til situasjonen i Stjørdal kommune, hvor man ikke har bygd en eneste ny sykehjemsplass de siste 20 årene, hvor man har dreid hele tilbudet over mot hjemmebasert omsorg, og hvor man bruker en liten innsats per bruker som får tildelt hjelp etter behov, og som sånn sett kommer godt ut når man får subsidiert byråkratiet gjennom det statlige forsøket. Det første Stjørdal kommune gjorde da de ble med i dette prosjektet, var å ansette fire nye prosjektledere, som måtte gå gjennom alle enkeltvedtakene til de eldre i Stjørdal som hadde fått tilsagn om hjelp, én gang til. Ikke én ny sykehjemsplass har det blitt med dette prosjektet.

At kvaliteten har blitt bedret: Ja, da snakker Bård Hoksrud imot både dem som bor i Stjørdal, meg som pårørende for personer med hjelpebehov i Stjørdal og de reelle fakta.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Faste stillinger og god fagutdanning kombinert med moderne utstyr er noe av grunnmuren i et godt helsevesen. Det krever sjølsagt penger og bevilgninger, og det er vårt ansvar. Det er også vårt ansvar å ha oppmerksomhet på hvordan virksomheten blir ledet, altså organisasjon, kultur og ledelse. I helsevesenet er det som ellers: Det er møtet mellom pasient og behandler som er det sentrale, og det er det som hele tida må ha kontinuerlig oppmerksomhet – altså at vi gir økt myndighet og ansvar til dem som møter pasienten. De som møter pasienten, må sjølsagt opptre i ledelsens ånd. Dette må skje ved at en reduserer mengden skjemaer og rapportering, og at en fokuserer mer på målet, nemlig resultatet.

SV og Senterpartiet har et forslag i innstillinga, forslag nr. 30, hvor det heter:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget for tillitsreform i helsevesenet der skjemavelde og rapportering i størst mulig grad byttes med tillit til faglig skjønn.»

Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet med på en slik merknad?

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg følger representanten Lundteigen helt fram til mål når det gjelder tillitsbasert ledelse, nærhet til dem som gjør jobben ute i felten, ute i tjenesten. Det er vel mer praktiske årsaker som ligger til grunn for at vi ikke er med på akkurat det forslaget representanten Lundteigen viser til.

Jeg har lyst å løfte fram gode kommuner som har gode erfaringer med tillitsbasert ledelse, som har snudd utviklingen, fra målstyring og skjemavelde til tillitsbasert tjenesteutvikling. Man er i gang i rød-grønne Tromsø, man er i gang i bydeler i rød-grønne Oslo. Så den målsettingen og det verdigrunnlaget som representanten Lundteigen forfekter, deler vi 100 pst. Det har vi reflektert i mange forslag og mange merknader.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I det moderne helsevesenet er den digitale infrastrukturen i ferd med å bli blodårene som binder alt sammen. Derfor er privatiseringen og skandalene i Helse Sør-Øst så skremmende. SV foreslår i sitt budsjett 150 mill. kr øremerket til digital fornying og sikkerhet i sykehusene. Vi mener dette skal driftes og eies offentlig.

Venstresiden har historisk stått sammen om å investere i fellesskapet og sikre statlig eierskap over kritisk infrastruktur. Likevel valgte Arbeiderpartiet ikke å være med da Senterpartiet og SV inviterte helseministeren til Stortinget for å redegjøre om skandalen og privatiseringen av IKT i Helse Sør-Øst. Vil Arbeiderpartiet likevel støtte at kritisk IKT-infrastruktur i helsevesenet skal eies og driftes i offentlig regi, og investere nye millioner i utbedringer sammen med SV?

Ingvild Kjerkol (A) []: Representanten beskriver det som blodårer, og den beskrivelsen deler jeg. Dette er blodårene som kommer til å bli enda viktigere i den enhetlige helsetjenesten vår. Det at informasjon flyter godt og sikkert, vil være avgjørende for å tilby den beste behandlingen og sikre pasientopplysningene på den måten de skal sikres.

Dette vil kreve investeringer i framtiden. Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at sykehusbudsjettene er slik at man får gjort de nødvendige investeringene. For eksempel i Helse Midt-Norge skal man i gang med en helseplattform som vil binde primærhelsetjenesten og sykehusene sammen – banebrytende, framtidsrettet og riktig, men det vil kreve både mye kompetanse og ikke minst penger til å gjøre selve investeringen.

Ketil Kjenseth (V) []: Representanten Kjerkol sa innledningsvis i sitt innlegg at vi må holde folk friske. Det er jeg hjertens enig i. I neste vending kom det en lovnad om å bruke 12 mrd. kr til sykehus. Det er ikke der det helsefremmende arbeidet skjer, så jeg stusser litt over at festtaler og prioriteringer ikke henger helt sammen.

Jeg vil over til eldreomsorgen. Arbeiderpartiet hadde sin sjanse i de åtte rød-grønne regjeringsårene, og med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre lovde en 15 000 nye plasser i eldreomsorgen, men leverte 2 000 nye. Da utelukket en boligsamvirker, ideelle og private aktører fra å være med og skape den kapasiteten. Nå snakker representanten Kjerkol om å utelukke de aktørene, stort sett, også i fortsettelsen, men klager over at dagens regjering ikke leverer. I Arbeiderparti-styrte Gjøvik kommune har vi norgesrekord i utskrivningsklare pasienter som presses til å ligge i sykehus. Så hvorfor ønsker representanten Kjerkol at vi skal presse pasienter over i sykehus, som burde være i andre alternativer i kommunene?

Ingvild Kjerkol (A) []: Det tror jeg må bero på en misforståelse. Arbeiderpartiet ønsker ikke å presse pasienter over i sykehus. Det er derfor vi ønsker å opprettholde det investeringstilskuddet som gjør kommunene i stand til å bygge nye botilbud, nye omsorgstilbud og også rehabilitere det gamle de har fra før. Beskrivelsen av at Arbeiderpartiet presser ut private som ønsker å bygge boliger med omsorgstjenester, kjenner jeg meg heller ikke igjen i. Det er en rekke Arbeiderparti-styrte kommuner, for øvrig også Høyre-styrte kommuner, som er flinke til å bygge private botilbud, legge til rette for at de kan bygges rundt de kommunale hjelpetilbudene, de kommunale tjenestene, og at de sånn sett fylles med gode offentlige helsetjenester og hjemmebasert omsorg på en framtidsrettet og god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Sveinung Stensland (H) []: Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om budsjettet, men mest av alt vil jeg takke samarbeidspartnerne våre i Stortinget for effektive forhandlinger og det gode budsjettet vi nå står sammen om.

Vi bygger videre på det vi startet i forrige periode. Dette budsjettet legger grunnlaget for det som er viktigst i vår helsepolitikk: å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene, øke tilgjengelighet og kapasitet, styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren samt prioritere psykisk helse og rusfeltet ved satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging.

Å få hjelp når en trenger det, er viktig for både trygghet og livskvalitet. Det viktigste i helsetjenesten er ikke systemet, men pasienten. Hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet og slippe unødig ventetid. Høyre mener at ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten. Behandlingsapparatet må bygges opp rundt dette.

Pasientens helsetjeneste betyr at kvaliteten på behandlingen skal være høy og ventetiden så kort som mulig, og at pasienten skal bli hørt i alle deler av helsetjenesten. Pasienten skal møtes med kunnskap og respekt.

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Helsekøene må fortsatt reduseres, og tilbudene må forbedres gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Høyre vil jobbe for å styrke kompetansen blant ansatte og sikre større valgfrihet for brukerne. Økt digitalisering og effektivisering vil gjøre varme hender til mer omsorg, samtidig som helsekøene fortsatt reduseres.

Tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykiatri, styrkes fortsatt i vårt budsjett. Mennesker som har levd et langt liv, men som har blitt pleietrengende, må sikres et liv med mening og verdighet.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Vi arbeider for et helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov. Det er i primærhelsetjenesten, bl.a. gjennom fastlegen, de fleste har sin første kontakt med helsetjenesten. Derfor er vi glade for at fastlegeordningen skal evalueres.

Den lokale helsetjenesten danner grunnlaget for et godt helsetilbud. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er spesielt viktig. Andelen eldre i den norske befolkningen øker, og antallet personer med kroniske sykdommer og sammensatte omsorgsbehov blir stadig større. Dette øker presset på helsesektoren. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve et aktivt og selvstendig liv med tilpassede tjenester. Vårt mål er å sikre folk en god og verdig omsorg tilpasset individuelle behov. Omsorgen for eldre og pleietrengende bygges derfor videre ut for å gi alle som trenger det, et tilbud med kvalitet og aktivitet. Vi vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre nettopp dette.

Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan gis det overordnede føringer. Vi er samtidig opptatt av handlingsrom og fleksibilitet på det enkelte sykehus, slik at behandlingen kan bli best mulig. Fritt behandlingsvalg er viktig for å korte ned sykehuskøene, og både private og utenlandske tjenester kan avlaste og redusere helsekøene.

Det er fortsatt variasjon i kvaliteten på tilbudet ved sykehusene. Arbeidet for mer åpenhet rundt kvaliteten i tjenestene må fortsette, bl.a. gjennom bruk av kvalitetsindikatorer og helseatlas. Det er nemlig nødvendig med fortløpende vurderinger av helsetjenestenes prioriteringer.

Vi vil sikre rask tilgang til nye og effektive legemidler. I dette budsjettet vedtar vi en stor opprydding på legemiddelfeltet med dette som mål. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lavere kostnader for det offentlige og innovasjon. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler dreier seg om å sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet, og å sikre tilgang til legemidler, uavhengig av betalingsevne.

Pårørende er en ressurs og skal ha innflytelse på hjelpetilbudet til den de er pårørende til. Oppmerksomhet skal rettes mot at pårørende kan ha flere roller, både som avlastere, omsorgspersoner og beslutningstakere for behandlingsløpet. Vi er derfor spesielt glade for enigheten om styrkede bevilgninger til pårørendearbeid.

Helse og helsepolitikk opptar svært mange. Derfor er det lett for oss politikere å bli overivrige i tjenesten. Det er knapt grenser for hva vi, eller noen av oss, mener noe om. Som Nils- Fredrik Nielsen sa: «Noen vil ha oss så friske at vi blir syke av det.» Dette er en viktig, men vanskelig balansegang. Flere interesser må veies, bl.a. individets frihet og ansvar mot samfunnets utgifter. Det er uansett vår plikt å legge til rette for at folk kan ta sunnest mulige valg i sitt liv og samtidig få hjelp når de trenger det. Det lykkes vi godt med i Norge, selv om vi stadig får nye utfordringer. Skal vi bevare vår felles helsetjeneste i framtiden, må vi være villige til å endre den.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Hvert år fødes det om lag 30 barn av kvinner som er under legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Leger og sykepleiere forteller om nyfødte som gråter mye, sover og spiser lite, har kramper, kaster opp, har diaré – altså barn med abstinenser. Leder av konsensusutvalget, Jørg Mørland, sier at legemidlene som brukes i LAR, ikke kan frikjennes fra å kunne gi skader på fostre, og at bruken av disse legemidlene derfor i størst mulig grad bør reduseres hos den gravide.

I forslaget til statsbudsjett skriver statsråden at reviderte retningslinjer for LAR vil være ferdig i 2018, men i komitéinnstillingen og i spørsmål jeg har stilt statsråden, kommer det fram at de først vil være klare i 2019. Når det gjelder retningslinjene for gravide i LAR, har en ikke engang kommet dit hen at en har fått lagt fram en plan for revisjonsprosessen for de reviderte retningslinjene.

Hva skyldes det at regjeringspartiet Høyre ikke er mer opptatt av de sårbare barna det her gjelder?

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil først ta avstand fra premisset for dette spørsmålet. Vi er sannsynligvis akkurat like opptatt av disse barna og disse mødrene. Samtidig har vi, i likhet med alle andre, ventet på rapporten og anbefalingene fra konsensusutvalget. Konsensusutvalget kom med sine anbefalinger for en drøy uke siden, og vi har allerede endret en av merknadene våre i innstillingen, nemlig der vi oppfordrer regjeringen til å ta med dette i det videre arbeidet.

Slik jeg opplever statsråden i media, har han forsikret at han vil ta inn over seg disse anbefalingene og komme tilbake så fort som mulig for å få implementert dette i regelverket.

Det er ikke slik at alle fagfolk har vært enige om hva som var riktig i dette spørsmålet. Det har vært en stor diskusjon, det har vært tilløp til fiendtlighet mellom yrkesgrupper og yrkeskonstellasjoner. Men nå ser det ut til at det er en faglig enighet, og regjeringen har sagt den vil jobbe videre med det som grunnlag.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var ein merknad om ruspolitikk som fekk stor merksemd etter at komiteen kom med innstillinga si. Senterpartiet var ikkje med på den fleirtalsmerknaden, for vi meiner han er upresis og sjølvmotseiande.

Så ser eg at Sveinung Stensland den 13. desember uttalte til VG:

«Det er viktig å presisere at vi ikke legaliserer cannabis og annen narkotika, men vi avkriminaliserer.»

Men i dag uttalar medlem i helsekomiteen Torill Eidsheim, også frå Høgre, til Bergens Tidende:

«Høyre ønsker ikke å avkriminalisere narkotika.»

Så mitt spørsmål er: Kva er det eigentleg Høgre meiner i ruspolitikken? Vil dei avkriminalisera eller vil dei ikkje avkriminalisera narkotika?

Sveinung Stensland (H) []: Høyre vil ikke avkriminalisere narkotika. Det finnes en rekke narkotikaforseelser som gir grunnlag for straff. Det som ligger i merknaden, og som det er ganske enkelt å tolke, er identisk med det som Høyre gikk til valg på, nemlig at reaksjonen fra samfunnet på denne typen forseelser skal flyttes fra justissektoren til helsesektoren. Det betyr ikke at narkotikaforseelser skal bli lovlig, det betyr at besittelse og bruk skal håndteres på en annen måte, med en annen reaksjon.

Det kan sikkert være opportunt for en opposisjonspolitiker å prøve å så splid om dette. Vi skal heller være glade for at vi har fått en bred enighet på Stortinget om at de metodene vi har brukt de siste 40–50 årene, kanskje ikke har ledet oss helt i mål. Vi må tenke annerledes, og jeg er veldig glad for at et bredt flertall på Stortinget nå er enige om å se på dette med nye øyne.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Forskjellene i makt og rikdom øker i Norge i dag, når Høyre styrer. På tross av at Høyre nå bruker 100 mrd. kr mer hvert år av våre sparepenger i oljefondet, har tydeligvis skattekuttene til de rikeste spist opp så mye at det er de fattigste som må betale. Det har ført til vonde kutt som øker forskjellene innen helse og rammer de svakeste økonomisk. Bidragsordningen for legemidler er kuttet med 10 mill. kr, så nye pasienter må ut med mange titusen i året. Regjeringen har kuttet gratis fysioterapi for brannskadde, kreftopererte, lamme mfl. Foreldre med barn som er alvorlig syke i mer enn fem år, mister pleiepengene sine. Men skattekutt til de rikeste – det har Høyre råd til.

Kan Høyre nå garantere at det ikke kommer noen flere økninger i egenbetalinger for dem som er syke og fattige i Norge?

Sveinung Stensland (H) []: Økningene i egenbetalingene følger, som de har gjort det siste tiåret, utviklingen i prisbildet, spesielt egenandeler innenfor egenandelstak 1 og 2. Når det gjelder bidragsordningen, prøver representanten fra SV igjen å skape det feilaktige inntrykket at folk skal begynne å betale for ting selv. Det regjeringen har gjort i statsbudsjettet, er å følge opp det et nær enstemmig storting anbefalte i prioriteringsmeldingen, nemlig å føre flere legemidler over på sykehusbetaling og avvikle bidragsordningen. Det var et forslag i Stortinget om å beholde den, men det fikk, så vidt jeg vet, ni stemmer, så regjeringen kan ikke gjøre annet enn å følge opp det helt entydige vedtaket fra Stortinget. Jeg synes det er trist at SV bruker så mye energi på å skremme folk med at de ikke får legemidler. Det antydes at dersom sykehusene får ansvar for en tjeneste, vil den ikke bli fulgt opp, og det setter hele sykehusvesenet i en diskreditt som jeg synes ikke er denne salen verdig.

Ketil Kjenseth (V) []: Høyre og Venstre har, sammen med de andre flertallspartiene, stått mye sammen i helsepolitikken de siste fire årene, særlig for å ruste opp rus- og psykiatribehandlingen, med store investeringer og også mange nye typer behandlingstilbud. Der Høyre og Venstre har skilt lag de siste fire årene, er bl.a. i innføringen av elektronisk pasientjournal. Der har liberale Venstre holdt igjen, mens konservative Høyre har lagt til rette for innfasing av en teknologi som det viser seg var litt i ferd med å råtne på rot, særlig i Helse Sør-Øst. Det ser ut til å være mangel på både kompetanse, utstyr og kapasitet. Det var litt dristig å rulle ut en elektronisk pasientjournal uten at verken personalet eller innbyggerne hadde fått en innføring i det.

Synes representanten Stensland at det gikk litt fort i svingene da en rullet ut den nye journalen?

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er en utålmodig fyr, og jeg synes ikke at ting går utpreget fort alltid. Det er klart det har vært utfordringer med denne saken, men jeg deler ikke den beskrivelsen som representanten fra Venstre her legger til grunn. Det med elektronisk pasientjournal vil være et viktig tiltak bl.a. for pasienters sikkerhet, og for de fleste som i dag bruker elektroniske kommunikasjonsformer, er det en logisk måte å håndtere dette på. Det er i dag en stor utfordring med utveksling av informasjon mellom sykehus og mellom sykehus og fastlege, og nettopp elektronisk pasientjournal er et viktig middel i det henseendet.

Når det gjelder prosessen i Helse Sør-Øst, mener jeg helseministeren har redegjort for det, og jeg stiller meg bak de vurderingene som har kommet fra departementet i den saken. Det er selvsagt sånn at ting kanskje kunne vært gjort på en annen måte. Men det viktigste er målet, nemlig en elektronisk pasientjournal som fungerer godt, og som er et viktig middel for en sikrere pasienthelsetjeneste for alle.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Kristelig Folkeparti og Høyre har vært enige om at det er viktig å satse på barn og unges helse. Vi har stått sammen om barn og unges psykiske helse, og vi har stått sammen om å prioritere store midler til helsestasjonene. Men det er én plass vi er uenige, og det gjelder hvordan vi skal få pengene til å nå fram til de ungene som kanskje trenger det aller mest. Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi faktisk skal nå ungene, og at alle unger skal kunne møte en helsesøster på skolen, innenfor helsetjenesten eller blant helsestasjonspersonellet.

Så mitt spørsmål til Høyres representant er: Hvordan vil Høyre nå målet om å få nok helsesøstre når de ikke vil øremerke midler for å sikre at vi kommer til et visst nivå før vi tar vekk øremerkingen?

Sveinung Stensland (H) []: Først av alt er det jo sånn at det ansettes stadig flere helsesøstre ute i Kommune-Norge. Så kan vi være enig i at det kanskje ikke går fort nok.

Når det gjelder spørsmålet om øremerking, er det først av alt sånn at hvis vi øremerker alle midlene, vil det ikke belønne dem som er flinke, det vil belønne dem som ikke har vært flinke. Jeg har mer tro på de ordningene vi har i dag, nemlig at de som er gode på å ansette, får mer. Det har vi sett at virker, bl.a. er det i mitt hjemfylke flere kommuner som ikke hadde ansatt helsesøstre. De fikk en politisk reaksjon på det, tok et tak og har nå fått en god styrking.

Jeg har vært både fylkespolitiker og kommunepolitiker og var aldri glad i øremerking. Jeg mener øremerking i utgangspunktet er med på å undergrave det lokale selvstyret. Derfor er Høyre alltid kritisk til øremerking, vi vil heller bruke stimuleringsordninger. Dette er et viktig tema for både Kristelig Folkeparti og Høyre, dette skal vi følge videre, men Høyre kommer aldri til å gå inn for full øremerking i dette spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Hoksrud (FrP) []: Helse- og omsorgstjenester er tjenester vi alle garantert vil møte – ja, faktisk vil de fleste av oss møte dem ganske mange ganger i løpet av livet. Det er derfor svært viktig for oss å sikre at disse tjenestene er gode.

For Fremskrittspartiet er trygghet, frihet og handlekraft viktige verdier som vi mener skal prege landets helse- og omsorgspolitikk. For det handler om at alle som trenger pleie og omsorg, skal være trygge på at når de trenger hjelp, skal de få det. Frihet handler bl.a. om muligheten til å være med og bestemme hvem som skal hjelpe en med å løse sine hverdagsutfordringer, enten man har nedsatt funksjonsevne og trenger BPA eller kanskje er dement og trenger hjelp, enten ved at man kan delta på dagaktivitetstilbud i kommunen, eller kanskje, som vi har sett enkelte steder, at man kan få aktivitetstilbud f.eks. på en bondegård som er tilrettelagt for mennesker med forskjellige utfordringer, f.eks. Inn på tunet-gårder, hvor demente kan være med i dagliglivet på gården. Dette er frihet og handler om å gi den enkelte de gode opplevelsene i hverdagen.

Når det kommer til handlekraft, mener jeg denne regjeringen er unik. Av store tiltak kan her nevnes opptrappingsplanen for rusfeltet. Vi har sørget for en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, noe organisasjonene har kjempet for å få på plass i over 20 år. Nå er den på plass, og vi vil fortsette å styrke den. Jeg vil også peke på at regjeringen har satt i verk forsøk med statlig finansiert eldreomsorg, eller helse- og omsorgstjenester, som det egentlig dreier seg om. Dette er en kjempesuksess hos de kommunene som er med. De er svært fornøyd og gir mange positive tilbakemeldinger. En av dem har nå også sagt klart og tydelig fra om at de sterkt ønsker å få fortsette også etter at forsøket er ferdig i 2019.

Ja, det handler om å sikre at alle som trenger det, skal få hjelp når de trenger det. Dette er handlekraft. Så de som er så negative, bør se til disse kommunene og erfaringene deres. Det er faktisk lov å snu i tide. Jeg håper virkelig at de gjør det.

Et sentralt mål med samhandlingsreformen var å skape helhetlige pasientforløp. Riksrevisjonens undersøkelse fra sist uke viser at liggetiden på sykehus er redusert, spesielt for personer som skrives ut for videre behandling i kommunen etterpå. I flere kommuner kan det være grunn til å tro at eldre blir skrevet ut for raskt, og at de dermed blir reinnlagt. Her bør varsellampene våre blinke lokalt. Det kan være interessant å vite hva dette betyr for den det gjelder, og hva det skaper av kø i sykehusene at vi hastebehandler våre eldre lokalt.

Når det gjelder sykehus, har jeg lyst til å dele en søt liten historie med dere. Jeg ble kjent med en liten jente på snart 11 år som er fast pasient ved Rikshospitalet, Ullevål og Ahus. De ulike sykehusene våre er spesialisert på de utfordringene hun er født med, følges opp og utredes for. Hun har sagt siden hun var 7 år, at hun skal bli kirurg, fordi legene gjør livet til syke barn så bra. At små barn som er «født inn i helsesystemet», tar blodprøver som den største selvfølge og går igjennom tøffe undersøkelser, er for meg en bekreftelse på trygghet og god kompetanse og gir meg en god anledning til å hylle ansatte i sykehusene. Det er ikke bare svart-hvitt, som opposisjonen skal ha det til, bare fordi det er en annen regjering.

Helsekøer er et tilbakevendende tema. Regjeringen har gjennom effektivisering og utvikling av pakkeforløp gjort sitt for at ventetiden skal gå ned. Men hver og en av oss kan også bidra. Dersom vi «ressurssterke og rike» møter til timene vi kalles inn til, eller sier ifra om at vi ikke kan komme, vil det styrke effektiviseringen. Det gjøres klart til timer, og ansatte settes på vakt. Manglende oppmøte skaper ventelister og koster også staten enorme summer. Bare på Ahus var det i år nesten 27 000 som ikke møtte opp til timen sin. Dette gir store utgifter for sykehusene og staten som vi heller burde brukt på pasientbehandling. Kanskje det må legges et større ansvar på dem som skaper disse køene? Det er kanskje noe å tenke på neste gang man avlyser en time i siste liten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Ett av ti barn opplever vold og overgrep i hjemmet. Mange barn lever under uholdbare forhold. Det blir ikke oppdaget, selv om de aller, aller fleste er innom helsestasjonen og barnehagen før skolen. Helsestasjonen har ikke tid og ressurser – og av og til ikke kompetanse – til å se og oppdage. For lite ressurser og for lite kompetanse ute i tjenesten kan ha fatale konsekvenser for en hel barndom.

Representanten brukte selv ordet «handlekraft». Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett satt av hele 718 mill. kr til arbeidet mot vold og overgrep. Dette er alvorlig. Det krever at vi prioriterer, og at vi prioriterer hardt. Jeg lurer på hvordan representanten selv vurderer Fremskrittspartiets prioritering av arbeidet mot nettopp vold og overgrep.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er helt enig med representanten i at dette er et kjempeviktig område. Derfor har regjeringen gjort mange tiltak. Vi har brukt – hvis jeg ikke husker helt feil – ca. 1 mrd. kr til skolehelsetjenesten og helsetjenester for ungdom, nettopp fordi det er viktig å gjøre noe med dette . Vi har også satt i verk flere andre tiltak som går på dette med å finne ut om overgrep. Vi har også fremmet representantforslag i denne sal – som Arbeiderpartiet ikke ville være med på, hvis jeg ikke husker veldig feil – om undersøkelse av hele barnet, nettopp for å avsløre den type overgrep.

Så å si at Fremskrittspartiet ikke er opptatt av dette – da tror jeg man bør gå tilbake til flere saker som har vært oppe i denne sal. Å si at regjeringen ikke er opptatt av det – da er det bare å se den kraftige satsingen vi har hatt etter at Fremskrittspartiet og Høyre kom i regjering. Sammen med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har det vært en kraftig satsing på skolehelsetjenesten, nettopp fordi vi er opptatt av det representanten tok opp.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg er bekymret når man anser det som en kraftig satsing at ungdommer og barn møter stengte dører ute på skolene – de opplever ikke å få den hjelpen.

Vi opplever at pengene ikke når fram. Betimelig har det tidligere i dag blitt stilt spørsmål om øremerking til skolehelsetjenesten, om det er en reell vilje til at pengene skal nå dit de burde være. Det er bare en liten del av den helhetlige innsatsen mot vold og overgrep, men jeg ønsker engasjementet til representanten velkommen og synes det er fantastisk at vi sammen kan jobbe mot vold og overgrep. Da lurer jeg på: Vil vi se en økning i de kommende budsjettene når det gjelder nettopp dette arbeidet?

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er hyggelig at en representant fra Arbeiderpartiet og en representant fra Fremskrittspartiet er enige om at dette er et viktig område og viktig å gjøre noe med. Og jeg er helt enig i at man ikke bør møte stengte dører.

Men det handler også om at Arbeiderpartiet styrer i over 200 av landets kommuner og har ordføreren der, og det handler om vilje til å søke om midler. Det er også øremerkede midler satt av til dette, og det er midler til kommunene, så her er det en god kombinasjon. Men dessverre er det en del kommuner som velger ikke å søke om disse pengene, eller ikke får dem fordi de ikke bruker pengene som man i utgangspunktet mener skal gå til denne type tjenester, nettopp fordi man er opptatt av barn og unges helsetilbud. Dessverre velger altså mange Arbeiderparti-kommuner ikke å søke om disse pengene, eller de setter ikke av nok penger til å gjøre dette viktige arbeidet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Representanten sa at vi hadde ei veldig handlekraftig regjering. Av og til er ho altfor handlekraftig, f.eks. når det gjeld tilbodet til pasientar med odontofobi, som no ikkje skal få lov til å verta behandla av den lokale tannlegen sin. Dette er pasientar som er i ein svært, svært vanskeleg situasjon, og som kanskje har gått i mange år og kvidd seg for å oppsøkja hjelp. Når dei da kjem til ein tannlege som dei får eit tillitsforhold til, skal dei no ikkje kunna verta behandla der, men må visast til eit av dei fire regionale kompetansesentera i Noreg, som kan vera langt, langt vekke.

Eg ser at Framstegspartiet og Høgre har skilt lag i innstillinga. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har eit forslag, og vi hadde hatt fleirtal dersom Framstegspartiet hadde støtta oss. Er dette noko som Framstegspartiet kan vurdera i løpet av dagen?

Bård Hoksrud (FrP) []: Både representanten Toppe og undertegnede har hatt møter med private tannleger som driver med dette. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre at pasienter som har odontofobi, skal få behandling. Derfor har regjeringen styrket tilbudet til denne gruppen. I utgangspunktet var det ikke meningen at odontofobi skulle dekkes etter § 1 pkt. 14 – det lå egentlig ikke der, men har vært brukt slik.

Fremskrittspartiet er opptatt av dette. Vi jobber videre med det fordi det er viktig at man skal kunne få behandling også hos private tannleger. Vi tror det er bra. Dette er altså ting vi jobber med, men vi kommer ikke til å støtte Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne omgang. Vi står bak det regjeringen har gjort, men vi er veldig opptatt av denne problematikken, fordi det er viktig at de menneskene dette gjelder, skal få god behandling. Mange har opplevd overgrep osv. Også derfor er dette viktig.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Eldre som har levd et langt liv, fortjener ro, verdighet og kanskje litt spenning i hverdagen. Den spenningen bør være gode aktiviteter som besøk og turgrupper, som SV foreslår bedre finansiering av i sitt alternative statsbudsjett – eller kanskje en date med kjæresten.

Spenningen bør ikke være at man ikke aner hvilken fremmed person man skal tvinges til å dele rom med mot sin vilje. Fortsatt tvinges hundrevis av eldre til å bo på dobbeltrom mot sin vilje i Norge. Regjeringen foreslår å endre investeringstilskuddet for sykehjemsplasser slik at det ikke lenger kan brukes på å gjøre dobbeltrom om til enkeltrom. Det vil gjøre at flere må bo på dobbeltrom lenger. SV foreslår i sitt statsbudsjett at staten skal stoppe kommuner som fortsatt tvinger eldre til å bo på dobbeltrom mot sin vilje. Fremskrittspartiet står ikke som medforslagsstiller på det forslaget, men jeg vil allikevel spørre om Bård Hoksrud vil følge løftene han har gitt i valgkampen, og stemme for SVs forslag: å stoppe med å tvinge eldre til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet har faktisk fulgt dette opp gjennom regjeringen, for vi bevilget midler til 10 000 nye sykehjemsplasser de siste fire årene. Sist år brukte vi like mye som det den rød-grønne regjeringen, hvor SV var med, brukte på fire år for å få bygd flere nye sykehjemsplasser. Skal man sørge for å hindre at folk bor på dobbeltrom mot sin vilje, må man bygge flere sykehjemsplasser, og det har denne regjeringen gjort i et tempo som den rød-grønne regjeringen kan misunne oss. Det er vi veldig glad for, og det kommer vi til å fortsette å gjøre. Det ligger nå inne midler til å bygge nye sykehjemsplasser. Vi trenger flere sykehjemsplasser, og ingen bør bo på dobbeltrom mot sin vilje. I mange kommuner er SV med og styrer, og da forventer jeg at de reiser tilbake til sine kommuner og sørger for å fremme forslag sammen med Arbeiderpartiet, som styrer nesten halvparten av alle norske kommuner, for å sikre at ingen behøver å bo på dobbeltrom mot sin vilje. Haugesund er en av de kommunene hvor 90 personer har blitt plassert på dobbeltrom, og det er ikke verdig.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Representanten Hoksrud var opptatt av barn og unge. Han var opptatt av helsestasjon, forebygging. Allikevel skiller Fremskrittspartiet seg fra Høyre i merknads form når det gjelder spesielt røyk. Røyk er en av de tingene som tar flest liv i form av at en får sykdom fordi en har røkt. Når Fremskrittspartiet er så opptatt av forebygging, hvorfor kan ikke Hoksrud være med på å stramme inn og gjøre tiltak som vi vet nytter, som bl.a. å være restriktive både med reklame og med avgifter for spesielt røyk?

Bård Hoksrud (FrP) []: Tusen takk for det spørsmålet. Fremskrittspartiet er enig i mye av det som ligger der, og vi er veldig glad for at vi ser en kraftig nedgang i bruken av bl.a. tobakk og røyk. Det støtter vi. Men dette er altså et lovlig produkt, og derfor har vi vært uenig i «plain packaging», vi har vært uenig i en del av de forutsetningene som lå i komitémerknadene. Derfor valgte vi å gå ut av komitémerknaden. Vi er opptatt av forebygging, men vi mener også at så lenge man oppfyller loven med hensyn til alder osv., og det er et lovlig produkt – og jeg opplever ikke at det er noe ønske om et forbud hos flertallspartiene heller – skal det behandles på den måten.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det meste som påverkar helsa i befolkninga, skjer utanfor helsesektoren. Når Senterpartiet i sitt alternative budsjett legg til rette for god økonomisk fordeling mellom grupper i samfunnet, bidrar det til utjamning og små forskjellar mellom folk. Det er den aller viktigaste helsepolitiske prioriteringa, for sosiale helseforskjellar er vår tids helsepolitiske utfordring. Levealder og helse er i dag avhengig av utdanningsnivå og inntekt. Målet for helse- og velferdspolitikken til Senterpartiet er å skapa helsefremjande samfunn, førebyggja sjukdom og utjamna geografiske og sosiale helseforskjellar.

Nyleg kom ein rapport frå Folkehelseinstituttet om dødsrisiko. Han viste at vi har mindre risiko for å døy av folkesjukdomar no enn før. Det er ei gledeleg utvikling. Risikoen for å døy av hjarte- og karsjukdomar er halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 pst. Ei anna hyppig dødsårsak no er demens. Men rapporten viste òg at det er store fylkesvise forskjellar og bydelsforskjellar og også forskjellar mellom utdanningsgrupper i levealder. Dei ti siste åra har dødelegheita vore høgast i Finnmark og lågast i Sogn og Fjordane. I Oslo er ein omtrent på landsgjennomsnittet, men forskjellane mellom bydelane i Oslo er større enn dei som er mellom fylka. Fortsett arbeid for å styrkja folkehelsa og gi alle like moglegheiter til gode leveår og eit langt liv er difor ei sterk prioritering i det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet.

Senterpartiet er bekymra for det offentlege helsetilbodet no. Etter fleire år med privatisering, sentralisering og stadig høgare krav til effektivisering må sjukehusa no gjera smertelege kutt. Vi er snart på god veg inn i eit todelt helsevesen. Nøytral moms, fritt behandlingsval, fleire tenester på anbod og høg grad av innsatsstyrt finansiering er òg drivarar i denne negative utviklinga.

Senterpartiet vil gjera systemgrep for å sikra eit helsevesen som har tid til det som helsevesenet er til for, nemleg å møta pasientane. Vi vil ha ein tillitsreform i helsevesenet, der rapportering og sentralisert leiing vert erstatta av lokal leiing og tillit til førstelinja. Vi vil erstatta føretaksmodellen med ein forvaltningsmodell, med folkevald styring og rammefinansiering etter behov. I statsbudsjettet for 2018 reduserer vi graden av innsatsstyrt finansiering til 30 pst.

Like mykje helsetilbod vert gitt i kommunane som på sjukehus, utan at det får det same fokuset. Senterpartiet meiner at tida for forsøk må vera forbi. Det er på tide å styrkja basistenestene i helsetenesta vår. Vi må styrkja grunnfjellet. Nok er nok – med forsøk etter forsøk. Vi har forsøk med statleg finansiering av eldreomsorga, vi har forsøk med å la kommunane overta drifta av distriktspsykiatrisk senter, vi har forsøk med at kommunane skal ha ansvaret for tannlegetenestene. Vi har forsøk med primærhelseteam, pilot på legevakt, osv. Men det hjelper ikkje å laga nye forsøk og pilotar når grunnfjellet vaklar. Ein får aldri effekt av noko primærhelseteam utan at fastlegeordninga er solid og berekraftig. Utan ei solid fastlegeordning vil vi heller aldri få ei god legevaktsordning, for det er dei same legane vi snakkar om. Det handlar om folk. Difor prioriterer Senterpartiet fastlegeordninga spesielt i sitt alternative budsjett.

Vi prioriterer òg ein kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri, for vi prioriterer dei som har størst behov. Vi styrkjer òg habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i kommunane, for kronikarane vert ikkje tilgodesette nok med det statsbudsjettet som fleirtalet har gått inn for.

Vi prioriterer basistenestene, det heilt enkle, for det er her det er størst behov no.

Vi har god råd i Noreg når vi kan sløsa slik med menneskelege og økonomiske ressursar i helsetenesta vår. Når legar på sjukehus brukar under 50 pst. av arbeidsdagen sin på direkte pasientrelatert arbeid, er det systemet som er galt. Når Helse Sør-Aust kan rota bort hundrevis av millionar kroner på IKT-prosjekt, er det eit politisk ansvar, det er ein skandale. Når innføring av konsernmodell i forvaltninga gjer at Folkehelseinstituttet tapar millionar, er det marknadsrettinga frå regjeringa og den misforståtte effektiviseringspolitikken det gjeld – og det har sin pris.

Vi vil skapa eit solid helsevesen for framtida, og da treng vi ein ny kurs.

Med dette tar eg opp forslaga som Senterpartiet står aleine om, og dei forslaga vi står saman med andre parti om. Eg vil òg signalisera at vi støttar forslaget frå Raudt om Odda sjukehus.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Arbeiderpartiet vil satse på en sterk offentlig helsetjeneste som gir den beste behandlingen. Gjennom vårt budsjett sikrer vi en grunnfinansiering av den offentlige spesialisthelsetjenesten, som gir reell mulighet til å øke behandlingskapasiteten. De neste fire årene vil vi investere 12 mrd. kr mer i våre felles sykehus.

Når det gjelder til sykehus og sykehusstruktur, er det viktig at vi finner den rette balansen mellom nærhet til pasientene og kompetanse hos dem som skal behandle dem. Mitt spørsmål til Senterpartiet er følgende:

Hvordan kan man sikre god nok kompetanse i en desentralisert sykehusstruktur, slik Senterpartiet ønsker?

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for spørsmålet. Spørsmålet er det avgjerande for at vi skal få eit helsevesen i Noreg som er etter behova til befolkninga. Vi har eit desentralisert busetjingsmønster, og vi treng òg å ha ei desentralisert helseteneste som er laga for det. Vi har laga ein rapport som heiter Folkets helsetjeneste, der vi beskriv akkurat korleis vi meiner dette skal skje. Vi meiner at sjukehus på ein heilt annan måte enn i dag må forplikta seg til å samarbeida i ein nettverksmodell, der store og små sjukehus samarbeider om pasienten og ikkje konkurrerer om pasienten, slik systemet er no. På den måten meiner vi at vi kan sikra både kvalitet, rekruttering og det faglege på dei tilboda som vert gitte.

Sveinung Stensland (H) []: Det er befriende å høre representanten fra Senterpartiet, som så tydelig har en helt annen sykehuspolitikk enn Arbeiderpartiet, som de jo styrte sammen med i åtte år og forvaltet det systemet vi har i dag.

Med bakgrunn i det vil jeg gjerne stille følgende spørsmål: Når en er så mot beslutningssystemet og sågar vil legge ned Beslutningsforum, når en er så mot foretaksmodellen og har fremmet forslag om å legge den ned og gjøre om hele sykehusstyringen – er det i det hele tatt realistisk at Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan ta ansvar sammen om helsetjenestene, når en har så diametralt forskjellige utgangspunkt i akkurat disse viktige kjernespørsmålene i helsepolitikken?

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er vel ikkje større forskjell mellom oss enn det er mellom Framstegspartiet og Høgre, for Framstegspartiet ville også leggja ned helseføretaka. I sommar gjekk finansminister Siv Jensen ut og kritiserte Beslutningsforum nord og ned, og ho ville ha opne legemiddelprisar i Noreg. Så her har vi i tilfelle kvar våre problem.

Eg er stolt over at vi har meisla ut ein sjølvstendig politikk for sjukehusa, for det trengst. Om det er realistisk: Ja, det er realistisk, for vi ser også på andre land som har gjort nettopp det som Noreg ikkje tør og ikkje har politisk vilje til å gjennomføra, nemleg å avvikla føretaksorganiseringa, som kan ha nokre gode sider ved seg, men det negative overskyggjer alt. Vi får ikkje det helsevesenet som i alle fall Senterpartiet vil ha, utan at vi får ei anna organisering, leiing og finansiering av sjukehussektoren.

Bård Hoksrud (FrP) []: Senterpartiet kutter 446 mill. kr i Helse- og omsorgsdepartementet. Samtidig ber man om granskning – mange vil kanskje tenke litt i hytt og vær. Blant annet kutter man 100 mill. kr i Helsedirektoratet, og i dag skulle man ha granskning av taxinæringen. Man kutter i fritt behandlingsvalg, et tiltak som har gitt flere tusen mennesker større valgfrihet. Man kutter i forsøket med statlig finansiering. Senterpartiet styrer i Stjørdal, hvor man er kjempefornøyd med forsøket. Representanten må svare på hvordan hun tenker at man skal klare å få til de kuttene, samtidig som man skal ha alle disse eksterne granskningene. I tillegg ønsker man også å ta bort hele eldreomsorgen i de kommunene som er inne i det statlige forsøket, for det er jo konsekvensen av at 1,2 mrd. kr blir borte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er feil at 1,2 mrd. kr blir borte, for vi flyttar dei tilbake igjen til kommunane. Vi har lagt det på ramma, og i tillegg har vi auka kommuneramma ytterlegare. Så det kuttet er ikkje eit kutt.

Vi har ein annan politikk for eldreomsorga. Vi meiner ho skal vera lokal. Når det gjeld våre kutt i direktorat og i forvaltninga, meiner vi at no må vi prioritera tenestene nær folk. Det er altfor mange rundskriv, retningslinjer og slikt som ikkje vert implementert i kommunane fordi det ikkje er nok folk der. Difor har vi tatt eit val, for vi vil styrkja tenestene og ikkje ha unødvendig byråkrati. Det er i alle fall ein del av svaret på dei mange spørsmåla representanten hadde.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Forskjellene i makt og rikdom øker nå dramatisk i Norge. De gangene vi ser det tydeligst, er når vi smiler til hverandre. Klasseforskjellene lyser ut av munnen på oss fordi tannhelse ikke er en del av egenandelsordningen i Norge.

Jeg vil referere til mitt møte med en som heter Patrick, som har dårlige tenner. Legen sier han må ut med nesten 200 000 kr, men han er ikke fattig nok til å få støtte gjennom spesialbidragsordninger. Han forteller om den skammen man føler når man ikke engang tør å smile ordentlig, hvor dum man føler seg når folk ser ned på en, fordi man tror man ikke kan noe når man har dårlige tenner.

SV foreslår i sitt statsbudsjett å starte innfasingen av tannhelse i egenandelsordningen, slik at ingen om noen år skal måtte betale mer enn 2 500 kr for å gå til tannlegen. Vil Senterpartiet bli med SV på å gjennomføre en av de største velferdsreformene innen helse i moderne tid og sikre at alle endelig kan få råd til å smile skikkelig?

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for spørsmålet. Eg skulle ønskja at vi var heilt med på dette, for det er mange gode argument for at tannhelse òg må inn under trygdeordningane. Vi har ikkje ei slik formulering i vårt program no, men vi seier at vi stadig skal utvida dette tilbodet til dei sårbare gruppene. Så vi tar det den vegen. SV er nok meir offensive enn oss på det, det må vi vera ærlege på. Men det viktigaste er å få tilbod til dei sårbare gruppene. Det er òg ein av grunnane til at vi har vore opptatte av nettopp desse pasientane som før har fått det under trygdeordninga, på refusjon, altså dei med odontofobi, som vi har snakka om før. Eg er bekymra for at SV ikkje ser akkurat den problematikken. Men vi kan sikkert få til mykje i lag på tannhelsefeltet, viss vi får moglegheit til det.

Ketil Kjenseth (V) []: Representanten Stensland sa at det var befriende å høre om representanten Toppe og Senterpartiets alternative sykehuspolitikk. Venstre deler noen av bekymringene for foretaksmodellen. Men jeg kan ikke dy meg for å synes det er litt forvirrende å høre representanten Toppe, som tegner spøkelse av storstilt sentralisering av sykehus i Norge, gjerne symbolisert av kampen for Odda sjukehus, mens i Innlandet er folk fra Senterpartiet de fremste talspersonene for å avvikle noen av de største akuttsykehusene – etter universitetssykehusene – i Norge. Hvordan henger det egentlig på greip at Senterpartiet vil nøye seg med bare ett stort sykehus i et område som er på størrelse med Danmark, hvor det er 16 sykehus?

Kjersti Toppe (Sp) []: Representanten frå Venstre er føreseieleg når det gjeld spørsmål, for der kjem alltid Oppland opp.

Dette er ei sak som vi ikkje har tatt stilling til her. Vi har vår politikk, som gjeld for heile landet, og vi har òg sagt at vi er svært kritiske til storsjukehus fordi stordriftsulempene ofte vert bagatelliserte. Vi skal gå inn i dei sakene når det vert ein realitet. Det har ikkje vore gjort eit endeleg vedtak om dette. Eg har heller ikkje fått med meg at Venstre i løpet av dei åtte åra eg har sete på Stortinget, har levert eitt einaste forslag for ein annan politikk for dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV vil bygge ut velferdsstaten og helsevesenet, slik at vi kan få ned forskjellene i makt og rikdom og sikre alle like gode muligheter til et godt liv.

Fattige folk dør i dag mange år før dem som er rikere. Klasseforskjellene i Norge tar liv. Men vi i denne salen har redskapene som kan sikre likere muligheter for alle. Vi kan ta valg som hjelper de mange, i stedet for de få.

Derfor foreslår SV i sitt statsbudsjett å fase tannhelse inn i egenandelsordningen. Vi kutter i egenandeler. Vi foreslår å styrke sykehusene. Vi vil bygge ut den digitale infrastrukturen. Vi tar ansvar for en rusreform for framtiden. Og vi foreslår å forebygge helseproblemer med skolemat og skolefrukt. Kall meg gjerne radikal, men jeg mener faktisk at helsen vår er viktigere enn skattekutt til millionærene i Norge.

SV vil at alle skal få hjelpen de trenger, uansett hvor mye penger de har i lommeboken. Derfor foreslår vi en opptrappingsplan for at man skal betale maks 2 500 kr om man må gå til tannlegen. Vi fjerner alle egenandeler for barn opp til 18 år i vårt statsbudsjett, vi foreslår å gjeninnføre gratis fysioterapi for brannskadde, kreftopererte, lamme og andre, som Høyre kuttet, og vi foreslår å sikre bidragsordningen for medisiner, som gjør at alle får hjelpen de trenger.

De ansatte står på i sykehusene våre, men situasjonen er tung etter fem år med de såkalte effektiviseringskuttene fra høyresiden. Fødeavdelinger er stengt, som på mitt sykehus, Ahus. Tiden til oppfølging av pasienter kuttes på St. Olavs hospital. Voldtektsmottakene mangler 75 mill. kr og varsler om at de må si nei til folk i nød. Derfor foreslår SV over 800 mill. kr i økning til sykehusene.

Hvordan vi bygger helsevesenet i dag, bestemmer også hvordan vi får det i morgen. I dag priser vi oss lykkelige for at datidens politikere sikret statlig eierskap over veier, jernbane og naturressurser som vann og olje – til tross for motstand fra høyresiden. Nå står vi foran et slikt veivalg i helsevesenet. Alt vil avhenge av den digitale infrastrukturen og pasientdata. Vi kan velge mellom Høyres privatisering og IKT-skandaler som i Helse Sør-Øst, eller vi kan bygge opp kritisk infrastruktur og ruste Norge for framtiden. Derfor foreslår SV 150 mill. kr øremerket til storoppbygging av digital infrastruktur.

Den beste helsehjelpen er likevel hjelpen vi ikke trenger å få. SV foreslår derfor gratis skolemat i hele ungdomsskolen og gratis skolefrukt i hele barneskolen som første skritt i innfasing for alle. Storsatsing på sykkelveier, vern av natur og økt tidsressurs for fysisk aktivitet i skolen vil gjøre nordmenn sunnere.

Den siste tingen jeg vil ta opp, en av de viktigste beslutningene i statsbudsjettet, ligger likevel ikke i tallene, men i teksten. SV tok initiativ og fikk med Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre på å stake ut kursen mot en rusreform for Norge, der vi går fra straff til behandling av rusmisbrukere. Det er nå et og et halvt år siden en av mine nære venner døde av en overdose. Han ville vært stolt av stortingsflertallet i dag. I årtier har vi ventet, men nå kan vi endelig komme i gang. Den virkelige jobben starter nå – og SV er klar til å sikre et bredt flertall for endelig å ta oss ut av mørketiden med straff, og inn i en moderne ruspolitikk som virker.

Norge er rikere enn vi noen gang har vært. SV vil bruke noen av de ressursene ikke på skattekutt til de rikeste, men på å bygge ut velferden vår. Derfor foreslår vi å gjøre tannhelse billigere for alle. Vi foreslår å kutte egenandeler. Vi foreslår styrking av sykehusene. Vi foreslår å sikre den digitale infrastrukturen. Vi foreslår å forebygge helseproblemer istedenfor bare å kurere dem. Og vi tar ansvar for en rusreform for framtiden. Vårt budsjett vil sikre alle like gode muligheter – uavhengig av størrelsen på lommeboken. Det ville fått ned forskjellene i Norge. Det er et budsjett for de mange, ikke for de få.

Til slutt vil jeg fremme alle forslagene fra SV. Vi trekker forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, fordi det skal behandles i representantforslag 49 S, om innsatsstyrt finansiering.

SV varsler også støtte til det løse forslaget om Odda sjukehus.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Arbeiderpartiet er i likhet med SV opptatt av et sterkt offentlig helsevesen. Vår felles helsetjeneste og våre felles sykehus trenger både god sykehusøkonomi og god kommuneøkonomi for å sikre god kvalitet.

Arbeiderpartiet vil styrke våre sykehus med 12 mrd. kr, et sterkere sykehusbudsjett enn SVs. Mitt spørsmål til SV er derfor: Hvordan vil SV sørge for god kvalitet i vår felles helsetjeneste?

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV foreslår en økning på over 800 mill. kr, men i motsetning til Arbeiderpartiet tror jeg helse også handler om veldig mye mer. SV prioriterer forebygging mye høyere enn Arbeiderpartiet, for vi tror det er viktig å hindre problemene i å oppstå, ikke bare behandle dem.

Derfor foreslår vi å fullfinansiere skolefrukt for hele barneskolen. Vi foreslår å fullfinansiere skolemat for hele ungdomsskolen. Vi foreslår massiv utbygging av sykkelveier, og vi foreslår å ta tannhelse inn i egenandelsordningen. Det er faktisk også forebygging, for dårlige tenner vet vi gir større fare for hjerte- og karsykdommer.

Jeg er veldig glad for Arbeiderpartiets satsing på sykehus – jeg gleder meg til å samarbeide når vi får byttet regjering i Norge – men jeg mener også at det er viktig å prioritere forebygging enda høyere enn Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjett.

Torill Eidsheim (H) []: Forventningane i befolkninga knytte til nivået på helse- og omsorgstenestene ser ut til å auke proporsjonalt med teknologiske framtidsvisjonar. Vi er einige i at det offentlege skal vere berebjelken i helsetenestene, men vi undrast litt på korleis representanten ser for seg at all innovasjon i helsesektoren skal skje i offentleg regi, eller om ein ser behov for òg privat medverknad.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV ønsker samarbeid med de private, men vi ønsker samarbeid med de private ideelle. Vi mener – radikalt nok – at pengene skal gå til bedre tjenester for folk, ikke til profitt i skatteparadiser. Derfor kommer SV til å foreslå at ideelle tilbydere skal prioriteres foran kommersielle tilbydere.

Når vi snakker om innovasjon i fellesskapet vårt, er ikke det interessante hvilken logo folk egentlig har på brystet. Det som er interessant, er hvor mye ressurser vi bruker på å utvikle vårt felles helsevesen. Derfor er jeg svært skuffet over at Høyre, når de styrer, privatiserer IKT, f.eks. i Helse Sør-Øst, som gir skandaler der våre pasientdata flyter verden rundt – det ser nesten ut til at det er tilnærmet ukontrollert. I stedet kunne vi prioritert å bygge opp kritisk infrastruktur og ruste fellesskapet vårt for framtiden. Investering er viktig, men det handler om hvordan vi prioriterer, ikke om å privatisere tjenestene for å få flere logoer på brystet. Virkelig innovasjon kommer av forskning og utvikling og av prioritering av penger til helsevesenet, ikke til skattekutt for de rikeste i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: I helseføretaka er det mange tenester som kan leggjast ut på anbod. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står i innstillinga saman om fleire forslag, der vi bl.a. framhevar at det alltid skal vurderast å utføra oppgåver i eigenregi før ein legg ting ut på anbod. Nøytral meirverdiavgift er sentral i dette bildet, for da dette vart innført, fekk helseføretaka eit incitament til nettopp å leggja fleire ting ut på anbod som før var i eigenregi. Dette har det vore lite snakk om i den helsepolitiske debatten etter at det vart innført, og eg lurer på om SV ser at dette er noko som vi må få til å endra på.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Ja, det er det. SV vil stå sammen med Senterpartiet om å avvikle denne ordningen, for vi mener at pengene våre skal gå til å bygge opp et godt offentlig helsevesen for alle, ikke til privatisering av tjenestene. Det vi i realiteten ser, er at tjenestene ofte blir dyrere og dårligere. En kan spare småpenger akkurat i kontrakten, som ofte tas fra pensjon og lønn til de ansatte, men når en regner inn kostnadene ved å utvikle kontrakter, følge opp kontrakter, drive tilsyn og foreta bestilling, blir de samlede kostnadene og byråkratiet veldig mye større. Derfor er jeg glad for at vi kan stå sammen om å sikre et offentlig helsevesen – at pengene kommer alle til gode, istedenfor å gå til privatisering.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Det vi hører, er en historie som SV og Wilkinson kommer med, som gir grunnlag for å få en rusreform hvor avkriminalisering skal være et viktig moment. Men kan SV forklare meg hvordan man kan sikre at færre begynner med narkotika og blir rusavhengige av å ta vekk signaleffekten av at narkotika er et farlig og ulovlig stoff?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er nesten så jeg ikke forstår problemet. Representanten fra Fremskrittspartiet tror altså at folk i Norge ikke vil forstå at narkotika er et farlig stoff om vi endrer lovverket i Norge. Det er en helt annen virkelighetsoppfatning enn jeg lever med. Når man snakker med barn og unge i Norge, vet de at narkotika er farlig. Det er ikke det som gjør at folk ikke tar narkotika. Vi vet at veldig mange dessverre tar narkotika i dag.

Forbudspolitikken har ikke fungert. Det den bl.a. har ført til, er flere hundre døde av overdose hvert eneste år i Norge. Vi vet at det er tusenvis som misbruker rus i Norge. Når vi da vet at politikken ikke fungerer, har stortingsflertallet – Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV – gått sammen om å ta ansvar for å si at vi må finne nye måter.

Skal folk følges opp for rusmisbruk? Helt klart. SV mener at det ikke skal være en legalisering av narkotika, det skal være en oppfølging av hver eneste person – men det skal være en oppfølging som virker, og som stopper rus, ikke bare en oppfølging vi allerede vet har feilet så altfor mange ganger.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Kristelig Folkeparti står sammen med SV om at en må gi helsehjelp mer enn straff. Vi er opptatt av et ettervern som fungerer, enten en kommer ut fra institusjon eller fra behandling. Det er også da det er størst fare for overdose. Når SV nå allikevel ønsker å flytte ansvaret fra justisfeltet og over på helsefeltet, mener SVs representant da at å legalisere det er den rette veien å gå? Er det målsettingen på sikt for SV å legalisere stoffmisbruk, istedenfor å si at vi vil dømme folk til helsehjelp, og sikre god helsehjelp og ettervern som gir en målsetting om rusfrihet?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nei – SV ønsker ikke å legalisere narkotika. Vi vil stå sammen med Kristelig Folkeparti og sikre at det fortsatt skal være forbudt, ikke minst for langerne og bakmennene, som vi ønsker å bruke mer ressurser på.

Vi vet at lovverket i dag innskrenker muligheten for å følge opp på gode måter fordi ressursene prioriteres til straff, heller enn til behandling. Men hvis Kristelig Folkeparti ønsker å være med på å styrke ettervernstilbudet, kunne de vært det nå. SV foreslår 42 mill. kr mer til ettervern, mer til rusbehandling og mer til bolig for rusmisbrukere i dette budsjettet. Dessverre har Kristelig Folkeparti i stedet valgt å danne et flertall med høyresiden i Norge.

Vi kan også gjøre ting på ettervern nå. Jeg skulle gjerne hatt Kristelig Folkeparti med på det. Men jeg kan være veldig tydelig på at vi ikke ønsker å legalisere narkotika. Vi mener likevel at å avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser er viktig fordi vi er nødt til å hjelpe folk som er syke, slik vi gjør på alle andre felt, heller enn å straffe dem.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Kari-Lise Rørvik (V) []: Det er mange positive trekk ved helsetilstanden i Norge. Dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer har de siste tjue årene blitt mer enn halvert. Risikoen for å dø av kreft er redusert med mer enn 15 pst. i samme periode.

Fra 1990 til 2016 er selvmordsrisikoen redusert med en fjerdedel, ifølge nylig publiserte tall fra Folkehelseinstituttet. I 2016 var det 135 mennesker som mistet livet i trafikken – et høyt og tragisk tall – men i 1970 var tallet faktisk 560. I takt med dette har antall skadde også gått ned, og med dette behovet for mange kostbare rehabiliteringsplasser. Sykehuskøene reduseres, bl.a. som resultat av fritt behandlingsvalg og flere pakkeforløp for ulike diagnoser. Redselen for et todelt helsevesen, som enkelte partier har tatt til orde for, har ikke slått til.

Likevel er det én side ved vår helsestatistikk som framstår som et mørkt kapittel i vårt velferdssamfunn: Antall dødsfall som følge av overdoser synker ikke. I 2016 var tallet 282. Dette er svært høyt sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Millioner av kroner har år ut og år inn vært brukt på å få bukt med dette alvorlige samfunnsproblemet – uten nevneverdig effekt.

I lang tid har det vært Venstres politikk å etablere en rusreform som tar tak i de mest grunnleggende trekk ved dette problemet. Derfor har jeg stor grunn til å være glad for flertallsmerknaden i den foreliggende innstillingen, som slår fast at rusavhengighet må behandles som et helseproblem, og ikke først og fremst som en strafferettslig utfordring.

Arbeidet med en rusreform er et av de viktigste sosialliberale fotavtrykk som tegner til å sette sitt preg på inneværende stortingsperiode. Enhver regjering kan regne Venstre som en konstruktiv samarbeidspartner i et slikt reformarbeid.

Venstres helsepolitikk er lett gjenkjennelig i årets budsjettinnstilling. Folkehelsetiltak og forebyggende helse har høy prioritet. Vi gir oss ikke før vi når målet om å forebygge mer for å reparere mindre. Derfor har Venstre gjennom flere år jobbet for flere psykologer i kommunene. Vi satser på flere ergoterapeuter i kommunene, og vi satser på et godt barnevern, der alle sikres gode tiltak og ettervern. Vår kanskje viktigste folkehelsearena er barnehagene, som vi vil gi et skikkelig kvalitetsløft.

Når det gjelder tidlig innsats, har Venstre gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage og SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot barn og unge, målrettet innsats i de første skoleårene og bekjempelse av barnefattigdom satset flere milliarder kroner. For eksempel foreslår Venstre en satsing på tiltak for å bekjempe fattigdom på rundt 2,7 mrd. kr i sitt alternative budsjett. Vi vet at helsen er dårligere hos dem som har dårlig råd, og vi må utjevne sosiale forskjeller med en aktiv og omfordelende politikk.

I Venstres alternative budsjett har vi redusert veksten i spesialisthelsetjenesten for å kunne satse mer på primærhelsetilbudet og det som fremmer helse utenfor helsetjenestene. Dette er helt nødvendige prioriteringer for å sikre en bærekraftig helsetjeneste.

I budsjettforliket har vi innenfor kommunerammen fått gjennomslag for å øke innsatsen på helsesøstre og helsestasjoner med 100 mill. kr, vi har satt av 75 mill. kr for å holde trykket oppe på opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi har styrket arbeidet med psykisk helse, spesielt for studenter.

Når det gjelder strukturen i helsevesenet, tegner det til at den nåværende organiseringen i helseregioner er kommet for å bli. Nå gjelder det først og fremst å tilpasse ordningen til nye politiske realiteter. Venstre har vært pådriver i en høyst nødvendig kommunal- og fylkeskommunal reform. Helseforetakene er statlige foretak som i stor grad følger tidligere fylkeskommunegrenser. Det gjelder både lokale og regionale helseforetak.

Venstre mener det kan være grunn til å vurdere om helseforetaksstrukturen bør bli endret i samsvar med regionreformer og kommunegrenser der dette er naturlig, f.eks. i arbeidsdelingen mellom Helse Nord og Helse Midt-Norge.

Venstre tror at vi gjennom en effektiv organisering og økt bruk av velferdsteknologi vil se en helt ny helsetjeneste i løpet av kort tid.

Presidenten: Ingen har teikna seg til replikk.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringspartiene har, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, blitt enige om et budsjett som bygger ytterligere opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste. Innstillingen viser at helse er et felt der de fire partiene klarer å søke sammen om gode løsninger, og der den politiske enigheten er stor.

Selv om årets budsjett viser at handlingsrommet blir strammere i årene framover, er helse fortsatt en budsjettvinner. Regjeringen og samarbeidspartiene har i våre fem budsjett lagt til rette for en høyere aktivitetsvekst i sykehusene enn det den forrige regjeringen klarte å få til gjennom åtte år. I 2018 legger vi opp til 2 pst. vekst i sykehusene. Veksten er høyere enn den demografiske utviklingen. Det gir mer til pasientbehandling, nye medisiner og ikke minst betydelige investeringer i bygg og utstyr.

Som politikere har vi en plikt til å tenke i et generasjonsperspektiv. Derfor er det viktig at vi bruker handlingsrommet vi nå har, til å investere for framtiden. Dette budsjettet fortsetter med å bygge ut og vedlikeholde viktig infrastruktur i helsetjenesten, og vi fortsetter å investere i nye sykehus. Regjeringen og flertallspartiene foreslår 818 mill. kr til oppstart av fem nye byggeprosjekter de neste årene, sammenlignet med saldert budsjett for 2017. Disse prosjektene er nytt sykehus i Drammen og i Nordmøre og Romsdal, utbygging av Haugesund sykehus, nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet og ny sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus.

Videre går vi inn for at det skal planlegges for to protonsentre i Norge, der det første foreslås etablert ved Radiumhospitalet innen 2023, mens det andre etableres i Bergen innen 2025, men kan komme raskere hvis en finner en løsning for det lokalt.

Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp med 300 mill. kr i styrkingen av kommunenes frie inntekter. Videre er 200 mill. kr av veksten i de frie inntektene begrunnet i en tidlig innsats i barnehage og skole, og det er 200 mill. kr til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Gjennom budsjettavtalen økes kommunenes frie inntekter ytterligere, med 100 mill. kr til flere helsesøstre og 75 mill. kr til opptrappingsplanen for rusfeltet. Til sammen styrkes opptrappingsplanen for rusfeltet med om lag 90 mill. kr ut over regjeringens forslag. Det betyr at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er på linje, og det er innenfor rekkevidde å nå den kraftige veksten som opptrappingsplanen har forpliktelser om, til 2,4 mrd. kr.

Vi ser nå gode resultater av regjeringen og samarbeidspartienes politikk. Vi ligger langt framme når det gjelder forventet levealder. OECD-tall viser at vi i år er tilbake blant de ti landene på topp, og det er det grunn til å glede seg over. Tidligere var det folkehelsepolitikken som ble pekt på som grunnen til forlenget levealder. Nå blir også gode helsetjenester pekt på som en viktig hovedårsak til at vi lever lenger.

Siden regjeringen Solberg tiltrådte, har det blitt om lag 75 000 færre som venter i helsekø. I andre tertial i år var den gjennomsnittlige ventetiden for alle områder 58 dager. Sammenlignet med samme tid i 2013 er det en nedgang på 13 dager. Antall fristbrudd var på 2,5 pst. i andre tertial 2017. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng sammenliknet med andre tertial i 2013.

Det er hittil innført i alt 28 pakkeforløp. For mange kreftformer er resultatet av pakkeforløpene gode, mens vi på andre områder må bedre innsatsen ytterligere. Vi har startet arbeidet med å etablere pakkeforløp innenfor psykisk helse og rusområdet og foreslår å videreføre vel 5 mill. kr til dette neste år. De tre første pakkeforløpene vil bli implementert høsten 2018. Innen utgangen av 2020 vil mer enn 15 pakkeforløp bli utviklet og innført. I går la jeg fram det første pakkeforløpet for hjerneslagpasientene.

Norge vil i de neste årene måtte prioritere tøffere i budsjettene enn vi har vært vant til i de foregående årene. Den omstillingen vi står overfor, er ikke noe vi kan bevilge oss ut av. Vi er derfor avhengig av løsninger som tetter dette gapet mellom behovet for ressurser og tilgangen til dem, og det handler bl.a. om å løse oppgavene på nye måter.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Da samhandlingsreformen ble presentert, sa statsråden – som den gangen var medlem av helse- og omsorgskomiteen – at det var på tide å komme i gang. Statsråden mente innholdet og virkemidlene i reformen var for svake. Etter at han har vært statsråd i fire og et halvt år, vil jeg minne om at han tidligere har vært redd for at reformen skal skli ut i sanden. Nå ser det ut som at statsråden med ansvaret for å gjennomføre samhandlingsreformen, er ansvarlig for nettopp dette selv. I Riksrevisjonens kontroll finner vi dokumentasjon på det vi har fryktet – igjen, for det er ikke første gang dette legges fram eller advares mot. Samhandlingsreformen følges ikke godt nok opp, og helseforetakene, som statsråden eier, gjør ikke nok.

Vil statsråden legge fram virkemidler for å nå målene for samhandlingsreformen, eller vil han verken lytte til råd fra Stortinget eller fra Riksrevisjonen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror representanten har en litt selektiv framstilling av hva som var min oppfatning av samhandlingsreformen den gangen den ble lagt fram av den forrige regjeringen. Min hovedkritikk – som jeg sto sammen med Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre om – var at dette var en riktig retningsreform, men at utfordringen for det første var at kommunene ikke var forberedt på reformen, og for det andre at den i veldig stor grad fokuserte på økonomiske virkemidler og i liten grad fokuserte på det som var det store behovet, nemlig innholdet i tjenestene. Det er også en av grunnene til at denne regjeringen har lagt fram en primærhelsemelding, som nettopp handler om innholdet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

En annen vesentlig forutsetning for samhandlingsreformen, som en ikke lyktes med på grunn av at Senterpartiet satt i regjering, var å gjøre noe med kommunestrukturen. Det er en helt nøye sammenheng mellom de viktige endringene i kommunestrukturen som vi nå er i gang med, og å lykkes med å ha en god lokal helsetjeneste, noe som er en forutsetning for å lykkes med samhandlingsreformen.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg registrerer at jeg ikke fikk noe svar.

Men da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om samhandlingsreformen i 2009, var det bred enighet om analysen bak reformen – at den var nødvendig og viktig, og at den pekte ut en retning, som statsråden sier selv. Nå hevder statsråden selv at han har et medeierskap gjennom å ha bekreftet retningen i samhandlingsreformen gjennom de stortingsmeldingene han har lagt fram og har hatt ansvar for. Er statsråden enig i at han nå har det øverste ansvaret for at nødvendige grep implementeres i helsetjenesten, slik at intensjonene i reformen blir en realitet, eller vil han fortsette å dele skyld jevnt utover til alle andre og nok en gang stue vekk en alvorlig rapport fra Riksrevisjonen?

Statsråd Bent Høie []: Utfordringen med samhandlingsreformen – som jeg sa i mitt forrige svar – var at den var en god retningsreform, men den hadde for lite innhold knyttet til det som tjenestene faktisk skulle handle om. Det er også det ansvaret som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har tatt i de fire årene vi har bak oss, og som vi også er beredt til å ta videre, nemlig å jobbe med det som faktisk betyr noe for pasientene og innbyggerne. Det er å gjøre helsetjenestene i kommunene bedre. Det gjør vi gjennom oppfølgingen av primærhelsemeldingen, som ikke minst foreligger i dette statsbudsjettet, med primærhelseteam og med oppfølgingsteam for de pasientene som har sammensatte lidelser. Vi tar i bruk nye digitale virkemidler som gir avstandsoppfølging, som vi ser gir nettopp den typen resultater: at en får tidligere hjelp, har behov for færre sykehusinnleggelser og klarer å mestre sitt eget liv på en bedre måte. Nettopp derfor er nå innholdet – det som betyr noe for å lykkes med den retningen som er trukket opp i samhandlingsreformen – i ferd med å bli gjennomført.

Kjersti Toppe (Sp) []: I ein riksrevisjonsrapport som kom nyleg, kom det fram at kvar femte pasient som vert utskriven til kommunehelsetenesta, vert reinnlagd innan 30 dagar. Riksrevisjonsrapporten frå 2016 viste at det på fire år var kutta 308 000 døgnbehandlingar ved norske sjukehus, og halvparten av dei galdt pasientar som var over 80 år. Kanskje vi har kome til eit punkt i norsk helsevesen der vi ikkje skal kutta fleire sengeplassar, men ta vare på dei som faktisk har behov for innlegging. No ser vi at sjukehus etter sjukehus kuttar ytterlegare i sengekapasitet, bl.a. Haukeland, som hadde styremøte i går – 50 senger vert lagde ned.

Spørsmålet mitt til helseministeren er: Meiner regjeringa at dette er ein forsvarleg politikk, når vi ser at alle kutta er gjorde mot dei tilsette sine stemmer?

Statsråd Bent Høie []: Vi ser at utviklingen i helsetjenesten knyttet til en overgang til mer dagbehandling ikke har stoppet opp. Tvert imot er det en utvikling som går videre. Det gjør at pasienter slipper å bli lagt inn på sykehus, men kan få god hjelp og komme hjem igjen. Det er en ønsket utvikling, både for den enkelte pasient og for helsetjenesten, og det er også den retningen som samhandlingsreformen, som var oppe i forrige replikkrunde, i stor grad handler om. Jeg tror at den utviklingen ikke er kommet til sitt endepunkt – den kommer til å fortsette.

For veldig mange pasienter er det bedre å få en tettere oppfølging både av kommunehelsetjenesten og av spesialisthelsetjenesten hjemme der de bor. Det tror jeg vil bedre opplevelsen som pasienten har med helsetjenesten, og det vil bedre resultatene. Så representantens framstilling er jeg ikke enig i.

Kjersti Toppe (Sp) []: No vert sengepostar kutta på sjukehus, og små avdelingar må ha felles sengepostar. Det er ein heilt ny situasjon i Helse-Noreg. Før har det vore ei inndeling til pasienten sitt beste for å ta vare på pasientsikkerheita og den spesialiserte kunnskapen. No vert avdelingar slått saman på tvers av fagavdelingar, ein heilt ny situasjon. Før har vi vorte åtvara av Helsetilsynet om at pasientar som ikkje ligg på si eiga avdeling, har større fare for pasientskade.

Korleis kan ein tillata ein slik konsekvens av den skrale sjukehusøkonomien når det faktisk går ut over det faglege der ute, og ein innfører ein heilt ny tradisjon som ingen veit konsekvensen av, og som er ein fare for pasientsikkerheita i tenestene?

Statsråd Bent Høie []: Sykehusene kan ikke opprettholde senger fordi en skal ta vare på en gammel måte å jobbe på. Når pasientene får mer dagbehandling, når pasientene får mer desentralisert behandling, nærmere der de bor, når de kan reise hjem og få oppfølging hjemme i stedet for å bli lagt inn på sykehus, kan vi ikke opprettholde sengeposter fordi representanten Toppe synes at ting var bedre før.

Dette er rett og slett en medisinsk utvikling, men det innebærer selvfølgelig at når pasienter som har ulike diagnoser, blir liggende på samme sengepost, vil det kreve en ny måte å jobbe på nettopp for å redusere den type risiko som representanten peker på. Det er selvfølgelig et ansvar som det enkelte sykehus har. Utfordringen er at pasienter tilfeldigvis havner på andre sengeposter, noe som er vel kjent, men dette skal ikke skje tilfeldig, dette skal skje planlagt og der en har en risikovurdering i bunnen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Forskjellen i makt og rikdom øker i Norge nå som Høyre styrer. Noen av dem som sliter aller mest, er rusmisbrukerne. Derfor er jeg stolt over at SV, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre sammen skal ta ansvar for en rusreform for Norge.

Men jeg må si jeg er skuffet over statsbudsjettet som legges fram nå, der det er for lite satsing på å hjelpe rusmisbrukere. SV foreslår bl.a. 42 mill. kr i økte diverse satsinger for behandling, hjelp og hus for rusmisbrukere, som Høyre dessverre stemmer ned, og det på tross av at de har økt underskuddet i statsbudsjettet med over 100 mrd. kr per år.

Rusreform må handle om mye mer enn avkriminalisering, mener i hvert fall vi i SV. Det må handle om oppfølging, behandling og bedre hjelp. Vil helseministeren dermed love at regjeringen vil foreslå en sterk økning i midlene til denne sektoren når vi nå skal lage en rusreform sammen?

Statsråd Bent Høie []: Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har ikke ventet på den rusreformen som det nå er flertall for i Stortinget. Arbeidet med å trappe opp og bedre behandlingstilbudet til rusavhengige startet dag én da denne regjeringen overtok, i det aller første statsbudsjettet som regjeringen ble enig med Kristelig Folkeparti og Venstre om. Det betyr at vi nå er midt inne i en kraftig opptrappingsplan, en historisk opptrappingsplan for rusfeltet, der vi skal bruke 2,4 mrd. kr mer ved utgangen av 2020 enn vi gjorde da opptrappingsplanen startet.

Jeg forstår at representanten har behov for å markedsføre SVs alternative budsjett, men vil minne om at Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen har fått gjennomslag for en nesten dobbelt så høy satsing på rusfeltet enn det som ligger i SVs alternative budsjett. Satsingen der ut over regjeringens forslag er på om lag 90 mill. kr, mens SVs forslag er på om lag 42 mill. kr, så representanten bør være fornøyd med at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått kraftig gjennomslag, kraftigere enn det representanten selv har foreslått i sitt eget budsjett.

Kari-Lise Rørvik (V) []: Flertallspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre, er blitt enige om Norges første psykisk helsestrategi. Det er bra. Neste skritt er en konkret opptrappingsplan for psykisk helse, med særlig vekt på barn og unge. Når vil statsråden legge fram en slik?

Statsråd Bent Høie []: Min målsetting er å legge den fram i løpet av 2018. Jeg ser også selvfølgelig fram til de samtalene vi etter jul skal ha med Venstre om en eventuell felles regjeringsplattform, der jeg er helt overbevist om at satsingen på barn og unges psykiske helse kommer til å bli et viktig tema. Det er et viktig tema for dagens regjeringspartier, og jeg vet at det er et viktig tema for både Venstre og Kristelig Folkeparti, men ambisjonen er å legge fram planen i løpet av 2018.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er snart jul. Det synes vi alle er godt. Men det er noen som gruer seg til jul og ikke vet hvor de skal være. Det er mange ideelle aktører som stiller opp for disse, lager julemåltid og fellesskap med varme og nærhet. Akkurat disse organisasjonene, som Blå Kors, Evangeliesenteret, Frelsesarmeen, Bymisjonen og flere andre, opplevde at den posten på budsjettet ble kuttet med 40 mill. kr på tross av at det var flere søknader til den posten som fikk nei – de passet ikke inn i kriteriene. Hvordan vil statsråden ivareta akkurat denne gruppen organisasjoner som er så viktige for dem som det offentlige Norge ikke klarer å nå, og som ikke har et bord med ribbe og pinnekjøtt å sette seg ved når høytiden trer inn?

Statsråd Bent Høie []: Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for en kraftig økning på den posten i budsjettet for 2017. Dessverre har det ikke vært nok søknader som tilfredsstiller dagens kriterier, da de midlene hadde kunnet bli brukt dette året. Derfor er det et kutt i omgrupperingsproposisjonen, men likevel står det ubrukte midler på den posten i 2017 som gjør at muligheten for å gi tildelinger vil være like stor i 2018. Men vi har også endret kriteriene på posten, slik at en ikke lenger er låst i den delingen som var mellom aktivitetstilskudd og døgnplasstilskudd. Det vil sannsynligvis gi rom for at en del av de organisasjonene som søkte i 2017 og fikk avslag, kan få tilskudd i 2018, nettopp knyttet til det som handler om å gi folk innhold og aktivitet i hverdagen, og som da vil få større mulighet for å få tilsagn.

Bjørnar Moxnes (R) []: I vår var det en massiv mobilisering i Odda for å hindre avvikling av akuttkirurgien og å styrke Odda sjukehus.

I stortingsdebatten om Nasjonal helse- og sykehusplan 15. mai gikk et samlet Storting inn for at både akuttkirurgien og øvrig beredskap skulle holdes oppe, og at sykehuset skulle styrkes. Men fredag 24. november behandlet styret i Helse Fonna budsjettet for 2018 med flere kuttforslag ved Odda sjukehus, deriblant samdrift av to sengeposter, færre senger og redusert aktivitet neste sommer. Det fikk de støtte til av styret i Helse Fonna. Etter vårt syn er dette i strid med Stortingets egne føringer for Odda sjukehus, og det er etter vårt syn også i strid med det ministeren selv har sagt, nemlig at Odda sjukehus fortsatt skal være et akuttsykehus, og at tilbudet ikke skal reduseres, men styrkes på mange områder.

Hvordan harmonerer det som nå skjer med sykehuset, med ministerens egne uttalelser, og ikke minst med Stortingets eget vedtak?

Statsråd Bent Høie []: Stortingets vedtak og føringene som ligger der, kommer til å bli fulgt opp av både meg, Helse Vest og Helse Fonna.

På samme måte som andre sykehus jobber Helse Fonna med budsjettet for 2018 og har gjort sitt vedtak der. Det betyr at Odda sjukehus, på samme måte som sykehusene i Haugesund og på Stord, må ta sin del av arbeidet med å få et budsjett som går i balanse. Det betyr at det skal reduseres med to senger på Odda sjukehus, og det betyr at den eksisterende medisinske sengeposten og den kirurgiske sengeposten blir en felles sengepost med totalt 14 senger. Denne omleggingen får ikke konsekvenser for beredskapen, som var hovedtemaet i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag og det tilleggsoppdraget jeg ga til Helse Vest som en oppfølging av dette.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt vil ha et helsevesen som er solidarisk og offentlig finansiert og drevet, for å sikre likeverdige tjenester for alle innbyggerne. Vi vil reversere privatisering av velferden og ønsker en offentlig, demokratisk styrt modell for helsetjenestene som møter folks behov.

Vi setter prinsippet om gratis og universelt tilgjengelige helsetjenester høyt. Derfor foreslår vi å bevilge 2,5 mrd. kr til arbeidet med å innfase tannpleie i egenandelsordningen. Etter vårt syn er regjeringens budsjettforslag en videreføring av den systematiske underfinansieringen av sykehusene vi har sett de siste årene. Rødt vil i stedet øke bevilgningene til helseforetakene med 400 mill. kr.

Om lag en kvart million nordmenn med kroniske lidelser mistet retten til behandling hos fysioterapeut uten egenandel i fjor. Mange kronisk syke er uføretrygdet og har ikke råd til enda en behandlingskostnad. Dette kuttet var både usosialt og urettferdig. Stadig flere oppgaver i sykehusene blir satt ut på anbud og driftes av kommersielle aktører. En drivkraft bak dette er endringen fra 2017 av sykehusenes betaling av merverdiavgift. Dette gjør det mer lønnsomt å kjøpe tjenester som IT, renhold, vaskeri og kantinedrift eksternt. Rødt går inn for å reversere denne endringen, som kalles nøytral merverdiavgift, for helseforetakene.

Vi stiller i dag et løst forslag om å sikre at Odda sjukehus blir opprettholdt på dagens nivå og styrket med nye oppgaver i tråd med Stortingets anbefalinger tidligere i år. Dette handler om trygghet, nærhet og likeverd for alle deler av landet, også i områder hvor det er mye fjell og fjord og vær, og hvor det kreves en annen type struktur enn i mange andre land for å sikre hele befolkningen et godt tilbud.

Den 15. mai sa representanten Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre i behandlingen av denne saken at det skulle bli ro rundt sykehusene, ikke minst for Odda og Oddas befolkning, og at det skulle tas en god gjennomgang i Stortinget, ikke minst av tilbudet de har. Men nå er det igjen uro i Odda, og de er igjen bekymret for framtiden til sykehuset.

Vårt forslag handler derfor om å gjøre det som helseminister Bent Høie selv har sagt, nemlig at Odda skal ha et akuttsykehus, og at tilbudet ikke skal reduseres, men styrkes på mange områder. Med det tar jeg opp Rødts forslag til budsjettet for neste år.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Visste du at forskerne mener at den første personen som vil leve i l50 år, allerede er født? Nå er det vel ikke akkurat i denne fireårsperioden vi må sørge for tjenester til 150-åringer, men svært mange av oss lever mye lenger enn før. Det er først og fremst et gode for samfunnet og enkeltmennesket at mange lever lange, gode liv. Men det betyr også at vi må ha nye politiske løsninger i verktøykassa vår, og at vi må ha denne formidable levealdersutviklingen i bakhodet når vi skal trekke opp de lange linjene i helsepolitikken.

Eldre har utrolig mye å bidra med i samfunnet. Mange steder hadde det faktisk ikke gått rundt hvis ikke det var for pensjonistene. I Ski reiser Mary, som selv er 82 år, og andre frivillige i Røde Kors rundt på sykehjemmene våre hver uke. Ragnhild, 85 år, er leksehjelper for flyktninger på introkurs, og Tore, 69 år, har byttet ut jobben i Jernbaneverket med oppgaven som «morgenfugl» i morgentrafikken ved Hebekk skole.

Arbeiderpartiets eldrepolitikk bygger på at de eldre er en ressurssterk og mangfoldig gruppe. Gjennom en aktiv eldrepolitikk kan vi ta i bruk de store ressursene som seniorene representerer i arbeidsliv, samfunnsliv og frivillighet. For Arbeiderpartiet er det viktig å avdekke og endre praksis, strukturer og lovgivning som hindrer seniorer i å delta i samfunnet slik de selv ønsker. Dette er også bakgrunnen for at jeg tidligere i høst stilte spørsmål til justisministeren om 70-årsgrensen for oppnevning av meddommere og andre, lignende, verv.

Mens noen eldre er svært aktive og friske, er det andre som i årenes løp får behov for ulike tjenester i hverdagen. Det kan dreie seg om habilitering og rehabilitering, hjemmetjenester eller heldøgns omsorgsplass. Svært mange av tjenestene er det kommunen som har ansvar for å levere til innbyggerne.

De aller fleste mennesker ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Da må hjemmet være trygt, og den som bor hjemme, må ha mulighet til et aktivt og sosialt liv. Den kulturelle spaserstokken er en ordning for å sikre gode kulturtilbud til seniorer. Det er smålig av regjeringen ikke å påse at dette gode tilbudet opprettholdes. For relativt beskjedne midler har eldre over hele landet kunnet delta i kultur og få gode opplevelser.

Mange ønsker – både for egen del og som pårørende – å bo hjemme, selv med en begynnende demenssykdom. Arbeiderpartiet er bekymret for at utbyggingen av tilbudet til personer med demens går for sakte. Vi har tidligere foreslått en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og vi vil ha et lovfestet dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Vi mener også regjeringen må vurdere om tilskuddsordningen bør endres for å gi bedre resultater og for å etablere flere plasser raskere.

Gjennom årets budsjettbehandling gjør regjeringen hverdagen tøffere for kommunene. På toppen av en stram kommuneramme kommer innstramming i tilskudd både til ressurskrevende brukere og til rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser. Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett over 3 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringens forslag gir. Det gir rom for en sterkere satsing på eldreomsorg.

Min hjemkommune, Ski, vil tape mange millioner kroner på regjeringens omlegginger. Nå kan man kanskje ikke pusse opp institusjoner i samme takt som man hadde planlagt for, siden staten ikke lenger skal være med på spleiselaget.

Noen ganger lurer jeg på om regjeringen har glemt at disse ordningene handler om mennesker. Det kan virke sånn når kommunene, som leverer tjenester til disse menneskene hver dag, blir bedt om å skvise mer ut av sitronen. I heldøgns omsorgsplasser er det våre foreldre og besteforeldre som bor. Det er der de lever den siste delen av livet sitt. En heldøgns omsorgsplass er et hjem.

Arbeiderpartiet vil ikke bidra til en utvikling der noen av innbyggerne bor i topp moderne sykehjem tilpasset framtidens omsorgstjenester, mens andre kun får tilbud om gamle, slitte og uhensiktsmessige beboerrom. For ansatte vil det medføre at arbeidsplassen verken oppgraderes eller fornyes. Arbeiderpartiet er imot regjeringens omlegging av investeringstilskuddet.

Eldrepolitikken er full av muligheter. Jeg gleder meg til å utvikle gode løsninger for dagens og framtidens seniorer – til det beste for dem selv og til det beste for samfunnet.

Torill Eidsheim (H) []: Å ha eit rusproblem er ei stor utfordring og belastning både for den enkelte og for dei pårørande. Høgre ønskjer ei verdig rusomsorg. I sommar møtte eg ein gjeng ungdomar som jobba intenst og målretta med å byggje opp det livet dei hadde drøymt om. Dei var på rusbehandling – heilt utan medikament – og dei lærte seg livsmeistring. Det krev vilje, det krev mot, og det krev tillit. Sjansen er så uendeleg mykje større når nokon viser at dei har tru på ein. Ein heiagjeng gjer løpet lettare. Men kva når sjølvtilliten er borte – og det same med tilliten til samfunnet rundt ein?

Rusfeltet er høgt prioritert gjennom opptrappingsplanen, med vekt på tidleg innsats, betre behandling og førebygging. Men vi ser dessverre framleis for mange historier om unge, eller til og med barn, som har opplevd enkelthendingar som har gjort det vanskeleg å tru på samfunnet rundt dei.

Regjeringa har i arbeidet sitt vist at dei ser verdien av god psykisk helse, og at det vil kunne demme opp for sosiale forskjellar. Difor er ei satsing på barn og unges psykiske helse, slik vi ser det no i budsjettet for 2018, særdeles viktig. Det førebyggjande arbeidet for god psykisk helse krev tiltak innan fleire sektorar. Eg ønskjer å trekkje fram eitt av dei spesielt: At livsmestring kjem inn som eitt av dei tverfaglege temaa i læreplanen i grunnskulen, vil kunne gi fleire eit betre utgangspunkt enn det vi ser at dei har i dag.

Høgre ønskjer å føre ein kunnskapsbasert ruspolitikk med avgrensing av skadeverknader og skadereduksjon som avgjerande mål. «Pasientens helsevesen» er sentralt også her. Vi ser at resultata blir betre når ein får lov til å medverke i eiga behandling.

Vegen frå rus til rusfri krev hardt og målretta arbeid, ikkje minst av personen sjølv. Omsorga frå samfunnet rundt må gå gjennom inkludering. I Høgre meiner vi det er rett å gjere meir for å hjelpe, ikkje straffe, rusavhengige.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 styrkjer vi òg kommunane sitt handlingsrom for satsing på rusfeltet. Kommunen har ei viktig rolle for ei god rusomsorg. Vi må sikre ei meir heilskapleg tilnærming hos kommunane både når det gjeld det førebyggjande arbeidet, og ikkje minst overgangen til og frå behandling.

Høgre–Framstegsparti-regjeringa hadde som mål at ventetida på rusbehandling skulle gå ned. Ventetida er no redusert, og i det vidare arbeidet er det viktig at retten til fritt behandlingsval blir styrkt. Høgre ønskjer å sjå at reaksjonen mot personar som blir tekne for å bruke og eige narkotika, skal vere hjelp, behandling og god oppfølging. Vi ønskjer å sikre at riktige incentiv blir gjevne, og ikkje minst å sjå at dei heng saman med vårt overordna mål om eit trygt og godt, rusfritt liv.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: I dag kunne jeg ha brukt hele mitt innlegg til å snakke om budsjett og tall, om hvor mye vi bruker på norsk helse og omsorg, om hvor mange som får en bedre hverdag takket være en kombinasjon av en ganske stor oljepengebinge og en fantastisk flott regjering. Og alt jeg ville sagt, ville selvfølgelig vært sant. Men etter at et flertall i komiteen i budsjettarbeidet har blitt enige om et forslag om å avkriminalisere narkotika, synes jeg det er viktigere å bruke tid på å snakke om hva dette egentlig betyr.

Fremskrittspartiets fokus er å tilby rask behandling til dem som er motivert for behandling, og at det må utvikles et bedre ettervern ute i kommunene. De som skal tilbake til livet, må møtes med tilbud som arbeid, utdanning og skolering, og med bolig og oppfølging som gir gode rammer og trygghet. I dag møtes mange av dem som kommer tilbake til kommunene fra behandling, med tomhet. Det er ingen god plan om oppfølging, ingen plan for arbeid eller aktivitet, og i mange tilfeller gis det et uegnet botilbud sammen med folk som fortsatt går og ruser seg.

Fremskrittspartiet vil møte disse med en trygg hverdag, med innhold, med verdighet og med respekt. Stortingsflertallet vil møte dem med en avkriminalisering, som er et signal om at rus egentlig ikke er så farlig.

Sist søndag la forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon ut en melding på Facebook hvor de uttrykte bekymring for avkriminalisering av narkotika. De ba samtidig politikerne om å ta kontakt for å høre politiets synspunkter på forslaget. I går kveld dro derfor jeg og min kollega Bård Hoksrud til Manglerud politistasjon og et nesten halvannen times langt møte med Hanne og Hans Magnus fra forebyggende avdeling. Det som vi var ganske sikre på før møtet, var vi helt sikre på da møtet var ferdig.

Jeg oppfatter flertallet som å være enig i å avkriminalisere narkotika, men jeg greier ikke å gripe fatt i hva de ellers er enige om. Portugal, som mange viser til, har et system der tyngre rusavhengige får hjelp i stedet for straff. Men allerede i dag er det slik at tunge rusavhengige i Norge i all hovedsak ikke straffes for bruk og besittelse av narkotika, men for andre typer kriminalitet, som de utfører i rus, og det sitter ingen i fengsel i Norge for bruk og besittelse av narkotika alene. Politiet bruker også i svært liten grad ressurser på å produsere enkeltsaker om bruk og besittelse av narkotika.

Mindre narkotikasaker avgjøres i Norge på påtalestadiet. Det er en ganske stor forskjell fra de fleste andre land. For eksempel hadde de i Portugal ingen annen måte å reagere på i narkotikasaker enn å sende sakene direkte til retten. Portugal hadde særdeles store utfordringer med antallet rusmisbrukere, og selv etter at de har begynt å bruke enorme ressurser på denne reformen, har Portugal et atskillig større problem enn Norge har.

Andre viser til USA og bl.a. staten Colorado. Vel – erfaringene fra Colorado viser at alt det som legaliseringsforkjemperne sier vil være en positiv effekt, er myter og har slått fullstendig feil. Colorado har en økning i antall trafikkulykker, en økning i antall barn og unge som bruker cannabis, en sterk økning i presset på hjelpeapparatet og en økning i organisert kriminalitet, og næringslivet flytter nå sine konferanser ut fra Colorado. I den grad man ønsker å vise til flere av de landene som har avkriminalisert narkotika, bør man gjøre det for å vise eksempler på en politikk man ikke ønsker å innføre i Norge.

Både politiet, helsepersonell, skoler og organisasjoner som jobber i rusfeltet, er klokkeklare på at samfunnets klare holdning til narkotika, sammen med forebyggende arbeid og tidlig innsats, er de viktigste faktorene for å lykkes med å få færre rusavhengige i framtiden.

Ja visst har vi utfordringer, men vi har også mange gode resultater på bakgrunn av et godt, systematisk arbeid. La oss derfor bruke tid på å forbedre det som ikke fungerer godt nok. La oss bruke tid på å forbedre det som kan forbedres. Fremskrittspartiet er motstander av å bruke ungdom i et eksperiment for å sikre at godt voksne mennesker skal kunne sitte hjemme og ta seg en joint.

Det sitter ingen i fengsel kun for bruk og besittelse av narkotika i Norge. Det er tre ganger så mange i aldersgruppen 15–17 år som får betinget påtaleunnlatelse, som de som får bot. Vi har veldig mange muligheter til å gjøre dagens rusomsorg bedre, men å avkriminalisere bruk og besittelse er ikke en av dem.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, er selve målet med helsepolitikken. Det er viktig for hver og en av oss, men det er også avgjørende for det samfunnet vi lever i. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet, og det øker sykdomsutgiftene. Det mest alvorlige er kanskje at forskjellen mellom dem med god og dem med dårlig helse øker. Hvor man bor, foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og bakgrunn er avgjørende for helsen. Vi har hver og en av oss et ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi ansvar for alles helse.

Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre trygge og gode oppvekstvilkår, og det som når de yngste før de blir psykisk og fysisk syke. Etablerer man sunne vaner tidlig, er det større sjanse for at de varer livet ut. Arbeiderpartiet mener at det neste store helseløftet må handle om barn og unge. Det er alvorlige sosiale forskjeller i befolkningens helsetilstand, og som fellesskap kan vi ikke godta at foreldrenes bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for et barns framtid.

I valgkampen lovet vi i Arbeiderpartiet solid innsats med konkrete tiltak for en bedre folkehelse. Når politiske partier presenterer sine budsjetter, kan velgerne avgjøre om den faktiske politikken står i stil med løftene. Vi i Arbeiderpartiet følger opp våre ambisjoner om en offensiv folkehelsepolitikk med midler til konkrete tiltak gjennom vårt alternative statsbudsjett.

I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er de brede, universelle tiltakene som har størst helsegevinst. Vi mener at skolen har et stort uutnyttet potensial. Gjennom tiltak rettet mot skolen når vi alle barn. Det var en stor dag da Stortinget gjorde et viktig vedtak for å få på plass mer fysisk aktivitet i skolen, for vi vet at økt fysisk aktivitet hos barn er et av de viktigste tiltakene vi kan sette inn i fellesskap for å skape gode vaner. Arbeiderpartiet har også satt av penger i sitt alternative statsbudsjett til nettopp én times fysisk aktivitet for alle barn på 1.–10. trinn.

Inaktivitet og dårlig kosthold utgjør en reell trussel for mange barns helse. Tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det meste effektive vi kan gi. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. Skolen er en felles møteplass og burde i mye større grad vært brukt til å skape gode matvaner. Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre ordningen med frukt og grønt til alle fra 1. til 10. trinn, og i tillegg har vi i vårt alternative statsbudsjett satt av penger til et prøveprosjekt i 50 kommuner med et gratis, sunt skolemåltid som et spleiselag mellom det offentlige og foreldrene.

Nå ser vi eksempler på kommuner som selv tar ansvar. Senest i forrige uke kunne vi lese at Porsgrunn setter av penger til en lokal skolefruktordning. Det er synd. Sånn burde det ikke være. Det skaper forskjeller når ikke alle barn kan få den samme muligheten.

Det er tydelig å se at Fremskrittspartiet og Høyre mener at folkehelse er et individuelt problem. Det viser de gang på gang, i sak etter sak, når de stemmer imot. Senest så vi det i saken om fysisk aktivitet. Alle i Høyre var for mer fysisk aktivitet, alle i Høyre stemte imot.

Det er vårt felles ansvar. Når panelet viser rødt, når klokkene ringer, kan vi ikke lukke øynene. Da må vi svare med politiske løsninger, ikke bare støttende ord, innlegg og kampanjer. Det handler om å forebygge, og det handler om å komme tidlig inn. Vi styrker kommunenes budsjetter slik at vi setter av mer penger der det trengs. Vi løfter skolehelsetjenesten. Mer kunne vært gjort i fellesskap, mer kunne vært gjort om vi hadde satt av mer penger. Vi ønsker ikke å fylle sykehusene med pasienter med livsstilssykdommer.

Erlend Larsen (H) []: Jeg vil slå et slag for folkehelsen. Dette er riktignok en budsjettdebatt, men vi skal aldri glemme at god folkehelse begynner og slutter med de valgene hver enkelt av oss tar. Folkehelse dreier seg ikke bare om hvor mye penger vi legger inn i et budsjett, men like mye om hvilket forhold hver enkelt av oss har til kosthold, røyking, alkohol, medisinering og fysisk aktivitet.

Jeg mener at vi rett og slett må komme oss mer ut. Vi må bruke naturen rundt oss for å styrke muskulaturen, hjertet, lungene, den psykiske helsen og mye mer. Det er ikke viktig å løpe langt og fort, men vi kan gå en tur hver dag. Jeg har en sterk følelse av at langt flere leger kan stille større krav til pasientene enn det de gjør i dag. Jeg tror langt flere leger bør instruere pasientene til å ta et større ansvar for eget liv og egen helse. Vi skal ikke løse alle helseproblemer med medisiner når vi vet at svært mange helseplager kan forbedres med fysisk aktivitet og bedre kosthold. Overvekt og fysisk inaktivitet fører til at flere blir syke, og øker de sosiale forskjellene i befolkningen. Aktivt friluftsliv og bruk av naturen forebygger både fysiske og psykiske plager. Forebygging er mye bedre for hvert enkelt menneske og for samfunnet enn reparasjon.

Vi som politikere har et stort ansvar for hvordan folkehelsen utvikler seg i befolkningen. Folkehelsepolitikken må vise de gode og sunne valgmulighetene. Dette er svært utfordrende, men vi må vise gjennom politikk og handling at det lønner seg for helsen vår å ta gode valg, og vi som er politikere må gå foran som gode rollemodeller.

I Norge har vi en sjeldent god dugnadsånd. Tusenvis av frivillige bruker store deler av fritiden sin til å legge til rette for at vi andre kan få gode opplevelser, enten det er i skiløyper, på seniortrimmen eller i en idrettshall. Jeg lar meg stadig imponere over hvilken innsats svært mange ildsjeler gjør for oss ved å kviste løyper i fjellet, legge ut gangbroer over bløte myrer, arrangere dans på eldresenteret eller invitere til turer i nærmiljøet. Idretten og friluftsorganisasjonene står for et viktig breddetilbud til barn og ungdom, og de gir et målrettet tilbud til eldre og kronisk syke.

Min nabo Per har passert 70 år. Han og en gjeng ildsjeler bruker mange timer hver på å utvikle skiløype- og turnettet i kommunen. Per stiller opp med gravemaskiner og traktorer, og han er med på å produsere snø så barna skal få gå poenglangrenn hver onsdag. Det som gjør at jeg framhever Per, er at han ikke har barn selv. Han går ikke på ski heller. Han gjør det først og fremst for andre enn seg selv. Det er mange som Per, og de imponerer.

Men ildsjeler brenner ikke evig. Vi som er politikere og ledere, har et ansvar for å bygge opp under positive aktiviteter. Det er viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Stat og kommune kan ikke løse alle de oppgavene innbyggerne trenger i det moderne Norge. Vi må sørge for et godt samarbeid med frivillige aktører og organisasjoner for å få til et godt folkehelsearbeid.

Friluftsliv er en viktig kilde til god helse og livskvalitet for befolkningen. Regjeringen viderefører den høye bevilgningen til friluftsliv fra 2017. Første halvår 2018 vil regjeringen legge fram en handlingsplan for friluftsliv – en plan som skal styrke arbeidet med friluftsliv ytterligere. Regjeringen følger også opp satsingen på anlegg for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet med 100 mill. kr til kommunene i en periode på tre år fra 2017.

Norge skal være et av landene i verden med høyest levealder. Nordmenn skal ha mange gode år med god fysisk og psykisk helse. Dessverre er det forholdsvis store forskjeller på nordmenns helse. Vi som politikere har et ansvar for å redusere forskjellene. Vi har et ansvar for at nordmenn skal oppleve god folkehelse fra de blir født, til de går mot livets slutt.

Kommunene har en viktig rolle i folkehelsearbeidet, og det er behov for å styrke det kommunale folkehelsearbeidet. Kommunene generelt har fremdeles en lang vei å gå før de blir gode på forebyggende arbeid. I budsjettet er det foreslått å øke tilskuddsrammen til Program for folkehelsearbeid i kommunene med vel 25 mill. kr fra 71,3 mill. kr. Programmet starter i 2018 og er et samarbeid med KS. Programmet har som mål å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid og å bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Det er viktig med forebyggende innsats, og det er viktig å være tidlig ute. Norge er et godt organisert land, hvor det er mange instanser som har som oppgave å oppdage uheldig adferd eller aktiviteter som kan være til skade for folkehelsen. Det er mange instanser som kan gripe inn og forebygge eller gi tidlig innsats.

Vi skal aldri glemme at god folkehelse begynner og slutter med de valgene hver enkelt av oss tar. Vi som er politiske ledere, må gå foran som gode rollemodeller.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg husker jeg snakket med en småjente som jeg kjenner, og hun kom så blid og sa: Jeg er sammen med han Per, jeg, og så vet han om det! Jeg vet ikke hva slags forhold Kristelig Folkeparti har til regjeringa for tiden, og hvem som vet om hva, men for å si det på legespråket synes jeg det er tegn som tyder på at Kristelig Folkeparti har noenlunde god prognose.

Jeg synes regjeringa gjør så mye rart. Og når en vet hvor mange byråkrater som sitter der borte – jeg har vært i departementene sjøl, så jeg vet at det er mye flinke folk – vet jeg ikke hvor regjeringa tar alt fra. Men når det gjelder f.eks. utfasing av tilskudd til rehabiliteringsprosjekter i omsorgssektoren – en dårlig idé. Jeg synes at Kristelig Folkepartis komitéleder, Olaug V. Bollestad, svarte på en ganske konstruktiv måte da jeg tidligere i dag spurte hva hun mente om dette. Vi klarer å få stoppet en god del, og mer må vi prøve å få stoppet før det går galt.

KS har også protestert kraftig mot dette – uten at det har medført noe respons fra regjeringa. KS ber om å få i hvert fall fem år til, utover 2020, for at kommunene skal kunne få omstilt seg. Dette er en regjering som bare er opptatt av flere enheter, ikke av kvaliteten. Det må være viktig å fokusere på å rehabilitere de institusjoner og den bygningsmassen vi har, særlig når kommunene har funnet ut at det er den beste løsningen. Da har kommunene foretatt en vurdering av hva de tror er best for sine eldre eller andre omsorgstrengende. Jeg vet at Kristelig Folkeparti egentlig er enig i at det er dumt å ta bort dette tilskuddet.

Så til dette som regjeringa vil gjøre med helsestasjonene og skolehelsetjenesten, som flertallet nå ettertrykkelig vil parkere: Jeg kunne tenkt meg at vi senere i debatten kunne få høre fra helseministeren om han ser for seg at denne saken nå står trygt på parkeringsplassen, med den flertallsmerknaden vi har i dag.

Og så er det dette med overføring av hjelpemiddelordningen fra staten til kommunene, en ordning som fungerer godt: Der har heldigvis også Kristelig Folkeparti gått sammen med oss rød-grønne, så det er stoppet. Regjeringa spiller høyt med flere gode ordninger. Felles for det regjeringa gjør, er at det svekker tilbudet til folk som trenger disse løsningene, samtidig som det øker utgiftene som kommunene har i allerede trange budsjetter.

Jeg må til slutt minne om hvilken julegave kommunesektoren kunne ha fått hvis det hadde vært en annen regjering. Jeg kan ikke la være å minne om akkurat det like før jul.

Marianne Synnes (H) []: «Liv går tapt mens vi venter.» Det var overskriften i Dagsavisen for noen dager siden. Norge er verdens beste land på registrering av helsedata, men norske helsedata ligger spredt på 17 sentrale helseregister, 54 nasjonale medisinske kvalitetsregister, ca. 150 andre medisinske kvalitetsregister, ca. 300 biobanker registrert i Biobankregisteret, et ukjent antall andre forskningsbiobanker, nasjonale og regionale helseundersøkelser, grunndata, sosioøkonomiske data og pasientjournaler. Disse dataene kunne bidratt til å forebygge sykdom og forbedre behandling av kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer m.m. Mulighetene er ufattelig store.

Regjeringen ser viktigheten av å utnytte disse dataene på best mulig måte og viderefører i årets budsjett satsingen på Direktoratet for e-helse, som sammen med Forskningsrådet bl.a. skal utvikle en helseanalyseplattform som samler alle disse registrene.

Motstanden mot dette arbeidet har vært begrunnet med personvernhensyn, men én nasjonal infrastruktur for helseanalyse vil faktisk sikre at befolkningen får større kontroll og medbestemmelse over egne data, i tråd med ny personvernforordning som styrker personvernrettighetene. Gjennom å etablere én nasjonal helseanalyseplattform med en felles portal der forskere og andre brukere får sikker og kryptert tilgang til helsedata fra ulike kilder, vil man ha en transparent og sikker forvaltning av helsedataene. Dette er tidkrevende arbeid som på sikt vil kunne gi oss viktig kunnskap som kan forbedre nordmenns helse, kunnskap om årsaker til sykdom og effekt av behandling. Det vil spare både ressurser og menneskelige lidelser. Samtidig vil satsingen på en nasjonal anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter gi informasjon som kan brukes til å utvikle nye medisiner for målrettet terapi. Gjennom etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregioner, sørges det for kompetansespredning i hele landet.

Vi skal sette personvernet i høysetet, men vi må ikke la urettmessig redsel for det ukjente bremse dette arbeidet unødig. Finland er godt i gang med sin forvaltning av helsedata og inngikk våren 2017 et samarbeid med IBM for å analysere både offentlige og private helsedata. Målet er å gi innbyggerne en bedre helsetjeneste. Finland er det første landet i verden som har gjort dette på nasjonal basis. Det er det arbeidet som også er startet her i landet gjennom Direktoratet for e-helse. Dette er framtiden. La oss benytte den kunnskapen som ligger lagret rundt om i skuffer og skap, og skape en bedre helsetjeneste.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: I disse dager teller mange spente barn ned til julaften. På skolen er det hyggelige adventsstunder, i barnehagen lages det julekalendre og julegaver, det synges julesanger, og på barne-tv synger Fantorangen hver eneste kveld om at han gleder seg til jul. Det kribler i magen hos mange, mange tusen små. Men samtidig er det dessverre sånn at altfor mange barn nå går tiden i møte med en vond følelse i magen. Julen er også en høytid for vold og overgrep. Mer tid sammen, stress og alkohol gjør barn ekstra utsatt i dagene vi nå går i møte.

Vi er mange som bryr oss, og som ikke godtar at barn lever under omsorgssvikt, men statistisk skal det være én eller noen i hver barnehage og på hver skole. Mange barn går under radaren og blir ikke fanget opp. Vold og overgrep er ikke en privatsak.

Politisk må vi gjøre mer for å oppdage og avverge og stoppe vold og overgrep i nære relasjoner. Når foreldre ikke stiller opp, må vi som fellesskap ta ansvar. Flere voksne med tid og kompetanse på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten, i klasserommet og i barnehager er viktig for å oppdage, slik at tiltak kan settes inn raskt. Hjelpen er ofte i den kommunen barnet bor i, og dårlig økonomi må ikke bli et argument i arbeidet mot vold og overgrep.

Helsetjenesten må rustes opp. Alle som er i kontakt med barn, må ha et trent øye. De må ha kunnskap om å oppdage, og de må være trygge på hva de skal gjøre når volden er oppdaget. Når man vet at det er vold, må de og den berørte få den best mulige hjelpen og raskt. Barn skal ikke måtte vente på å få hjelp.

Vold og overgrep i nære relasjoner er grov kriminalitet, og det kunne og burde vært forebygget langt mer enn det gjøres i dag. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett setter vi av 718 mill. kr ekstra til arbeidet mot vold og overgrep. Mitt juleønske er et storting som prioriterer arbeidet mot vold og overgrep enda høyere.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I motsetning til hva man skulle tro fra debatten her inne, er det ikke politikere som skaper helsevesenet, det er de ansatte der ute, helsefagarbeidere, sykepleiere og leger, som løfter, som gir presisjon i stingene, og som utmåler medisiner – medlemmene i Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Legeforeningen og andre. Hvordan vi behandler de ansatte, er avgjørende for hvor godt helsevesenet blir. Her feiler regjeringen og høyresiden i Norge.

Deltid er en epidemi i helsevesenet vårt. Svært mange sykepleiere er låst til deltid – hele 60 pst., altså flertallet av helsefagarbeiderne. På Ahus lyste de nylig ut fem 20 pst.-stillinger som jordmor. Hvem overlever på 20 pst. lønn? Mest av alt vil jeg trekke fram en veldig tøff dame som jeg møtte her på Stortinget, som heter Madeleine. Hun jobbet som assistent i Aurskog-Høland og ønsket å gjøre en bedre jobb for de eldre. Derfor begynte hun på videregående skole som 22-åring og tok fagbrev som helsefagarbeider med toppkarakterer i alt – strålende! Hun kommer seg ut, og hva blir hun tilbudt? – 20 pst. stilling.

Det er en skam at vi behandler folk på denne måten i Norge. Vi kan ikke gi folk stillinger som de ikke kan overleve på. Folk i hele stillinger er mindre syke, det gir mer rom for etter- og videreutdanning, det gir et bedre helsevesen. Derfor er det skuffende at når SV nå foreslår at vi skal ha bedre mål for mer heltid, stemmer høyresiden mot forslaget.

Vi må også behandle ansatte med faste stillinger godt. Midlertidige ansettelser og vikarbyråer har blitt normen mange steder i helsevesenet. Orange Helse ble tatt i å utnytte sykepleiere på det groveste. For mange unge leger er ikke midlertidighet lenger en mulighet – det er det vanligste, ikke fast ansettelse. SV foreslår derfor at fast ansettelse skal være hovedregelen i helsevesenet, og høyresiden stemmer oss ned også her. Det er en manglende respekt for at det er folkene i helsevesenet som skaper helsevesenet, ikke politikerne fra Høyre her på Stortinget. Bemanningsbyråene må ut. Trygge ansettelser og offentlige vikarordninger som sikrer bemanning i små kommuner, må inn.

Det er folk som skaper helsevesenet, og de fortjener å bli behandlet bedre enn med den stemoderlige behandlingen de får av høyresiden her i dag. Det er heltid, faste ansettelser og tillit i helsevesenet, der vi sier at faglighet skal være styrende, ikke innsatsstyrt finansiering, byråkrati og målesystemer, slik det er i dag. Derfor avslutter jeg med å løfte Senterpartiet og SVs forslag om mer tillitsstyring i helsevesenet, fordi vi vet at det er folk som skaper helse, ikke politikerne her på Stortinget.

Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet erkjenner at det fortsatt er store uløste oppgaver innenfor sykehussektoren, også når det gjelder rus og psykiatri. I vårt alternative budsjett har vi derfor 1,4 mrd. kr mer til sykehussektoren utover regjeringens forslag. Arbeiderpartiet er med andre ord i rute for å nå målet på 12 mrd. kr mer til sykehusene i løpet av denne perioden.

Flere fra regjeringspartiene har på talerstolen i dag sagt at regjeringen fortsetter å styrke tilbudet for de mest utsatte innen rus og psykiatri. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i en merknad til

«at regjeringen har innført «den gylne regel» om at veksten i rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer».

Forrige uke kom imidlertid en pressemelding fra de tillitsvalgte ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus om krise i Klinikk for psykisk helse og avhengighet. «Hvor blir det av Høies lovnader?», var overskriften. De tillitsvalgte ved klinikken sier smertegrensen er nådd, og at somatikken prioriteres over psykisk helse og avhengighet. De frykter også en dårligere kvalitet på pasientbehandlingen med flere tikkende bomber ute i samfunnet, og mener sikkerheten til de ansatte er truet. En kan jo da lure på hvordan regjeringspartienes løfte på dette feltet henger sammen med en sånn virkelighetsbeskrivelse fra dem som har skoen på.

Det er ikke sånn at det er løftene til regjeringspartiene det er noe feil med, men det er en manglende oppfølging av dem, for den virkeligheten som de ansatte ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet opplever, er reell.

Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville Oslo universitetssykehus fått anslagsvis 146 mill. kr mer. Det ville ikke løst alle utfordringer, men det ville vært et viktig bidrag for å løfte arbeidet også innen psykisk helse og rus, for med om lag 500 selvmord og nesten 300 dødsfall i Norge hvert år trengs virkelig en større innsats. Vårt samfunn bør måles på hvordan vi stiller opp for de mest sårbare, de som trenger oss mest, ikke på om vi gir mer til dem som har mest fra før. Da må også omsorgen for dem som sliter med psykiske utfordringer som rus og psykiatri, følges opp med en større innsats.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Når jeg tar ordet, gjør jeg det for å knytte det til en flertallsmerknad som jeg er redd kommer til å føre til store endringer hva gjelder rus- og narkotikapolitikk i Norge. Det er en flertallsmerknad, og da må den også forstås som en løypemelding til regjeringen. Og jeg må si at som barnas stortingsrepresentant fra familiepartiet Kristelig Folkeparti er det med stor bekymring jeg har fulgt debatten rundt avkriminalisering av narkotikabruk.

Liberaliseringsentusiastene synes ikke å ta inn over seg hva fagfolkenes varsko er om hva legalisering vil kunne bety for barn og unges tilnærming til, og bruk av, narkotiske stoffer. Jeg tillater meg i disse adventstider å spørre om det er i den retningen vi ønsker å ta samfunnet, der terskelen for mindreåriges inngang til misbruk av narkotiske stoffer skal bygges ned, og der vi som storsamfunn skyver tunge misbrukere foran oss for å gjøre lovendringer som vil gjøre ungdommene våre mer utsatt for å havne nettopp i den tragiske situasjonen som tunge misbrukere har kommet i. Dette henger rett og slett ikke på greip.

Vi skal selvsagt hjelpe tunge misbrukere innenfor helsevesenet, og det gjøres allerede i utstrakt grad i dag – heldigvis. Men det er vår oppgave og plikt som politikere å gjøre vårt ytterste for at færrest mulig av våre ungdommer ender nettopp i det uføret vi ønsker å hjelpe misbrukere ut av. Da er legalisering ikke veien å gå.

I denne saken må hensynet til våre barn og unge gå foran. Vi kan ikke, som det sto i et VG-innlegg nylig, svikte hele ungdoms- og foreldregenerasjonen ved å tekkes et lite antall høyrøstede liberalister.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Vi går mot høytid, og mange drømmer om en hvit jul – fine feriedager som av mange benyttes ute i skog og mark, på tur med nye ski eller med rattkjelker som er pakket opp på julaften.

Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at flere skal få oppleve den flotte naturen vi har i Norge. Derfor styrker vi Den naturlige skolesekken. Vi vet med sikkerhet at barn som får glede av natur, også i sitt voksenliv benytter naturen som rekreasjons- eller treningsarena. Men viktigst av alt ligger det mye god helse i en skitur, i en topptur eller i en vandring fra hytte til hytte i Den Norske Turistforenings regi.

Mange barn drømmer om en hvit jul. Da tenker jeg ikke først og fremst på snø, men uttrykker meg i så måte for å se på muligheten for å begrense alkoholkonsumet blant voksne. Det er alvorlig at så mange barn gruer seg til jul med tanke på nettopp det forbruket vi nære voksne eventuelt har.

Det er en nasjonal folkevalgts rolle å legge til rette for god informasjon om skadevirkninger ved alkohol. Derfor benytter jeg dagens debatt til å ønske meg en god, tverrpolitisk dialog i 2018 for å se på muligheten for å begrense alkoholforbruket.

Vi bor i et av verdens rikeste land. Vi er et opplyst folk. Men det er dessverre slik at den største bekymring vi som voksne har i møte med hyllene og flaskene på Vinmonopolet, ikke er om vi har økonomi til å bære det, men om vi har evne til å ta så mange flasker som vi eventuelt ønsker, med hjem.

Jeg ønsker ingen pekefinger eller moralpreken. Men jeg vil innrømme det alvoret som ligger i at alkohol kan ødelegge psykisk helse hos barn og voksne, og iallfall den fysiske helsen hos voksne. Det er helsefremmende å ha et restriktivt forhold til alkohol.

Jeg synes det er flott at vi har en rød tråd i vår politikk for mer friluftsliv og mindre alkoholforbruk. Med det ønsker jeg alle en god jul, og gjerne en hvit jul.

Lise Christoffersen (A) []: Vi blir eldre, også i Drammen, der jeg er fra. I 2040 er det dobbelt så mange drammensere over 80 som i dag. Den kraftige veksten starter i denne stortingsperioden. Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig. Bystyret gjorde i 2016 en behovsanalyse mot 2040, som bl.a. dekker behovet for heldøgns omsorgsplasser. Det satses på ett knutepunkt i hver bydel, med plasser og tjenester av god standard i hvert knutepunkt. Den statlige tilskuddsordningen er en viktig del av kommunens regnestykke.

Så kom statsbudsjettet for 2017. Det ble, bokstavelig talt, litt av en blåmandag. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa endret den statlige tilskuddsordningen til kun å gjelde nye plasser. Et mer virkelighetsfjernt vedtak skal en lete lenge etter. Nå har omsorgsministeren hatt ett år på seg til å rette opp dette feilskjæret, men nei. Vedtaket gjentas i budsjettet for 2018. I helsekomiteens innstilling kaller Høyre og Fremskrittspartiet det til alt overmål for en forbedring, og at staten tar mer ansvar.

Regjeringa bør faktisk snu, for kartet stemmer ikke med terrenget. Det har kommet kraftig varsko fra forskerhold, som SINTEF, men virkeligheten er det beste beviset. Drammen kommunes behovsanalyse er et stjerneeksempel i så måte. Det legges der opp til 75 plasser i hvert knutepunkt, basert på en grundig gjennomgang av behovet for nye plasser, relokalisering, rehabilitering og ombygging av kostnadstung bygningsmasse som er lite egnet for moderne drift, samt erstatning av leide lokaler. Et forsiktig anslag viser at Drammen, med Høyre og Fremskrittspartiets innsnevring av tilskuddsordningen, risikerer å miste tilskudd for 477 plasser. Et like forsiktig anslag, basert på at alle disse skulle vært omsorgsboliger, viser over 770 millioner tapte kroner. Skulle alle vært sykehjemsplasser, nærmer vi oss milliarden. Den dystre virkeligheten ligger et sted imellom. Det vil få dramatiske konsekvenser både for eldreomsorgen og for andre viktige tjenester.

Hadde det bare vært Drammen, men en rask runde til andre kommuner i nærheten viser at det gjelder flere. Modum har bygd 72 nye plasser og må rehabilitere 24. I Kongsberg legges trolig 68 plasser ned når nye står ferdig. Ål skal skifte ut eller rehabilitere 16 boliger og 31 sykehjemsplasser. Krødsherad skal bygge nytt og rehabilitere for 100 mill. kr. Nedtrapping av tilskudd i årene framover er en veldig dårlig politikk, sier ordføreren i Krødsherad.

I merknadene fra helsekomiteen går det fram at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er imot å begrense tilskuddet til bare å gjelde nye plasser. Det samme sier Kristelig Folkeparti. Statsråden gjør lurt i å lytte til stortingsflertallet, men enda smartere er det å lytte til norske kommuner, som vet hvor skoen trykker.

Masud Gharahkhani (A) []: I mange land er tilgang til god helsehjelp avhengig av privatforsikringer og størrelsen på kontoen. I Norge har vi bygd opp et sterkt fellesskap der en skal være trygg på at velferdssamfunnet tar vare på en og familien den dagen en trenger hjelp. Norges motto har vært og bør være: Trygge mennesker satser mer, vi bryr oss om hverandre, og derfor bruker vi mye penger på helse.

Selv er jeg utdannet radiograf og startet min karriere på et lite lokalsykehus, Rjukan sykehus, og endte opp på et mellomstort lokalsykehus, Kongsberg sykehus. Sykehusene våre er viktige institusjoner i mange lokalsamfunn. I Buskerud har vi Hallingdal Sjukestugu, som er et utstillingsvindu, der sykehuset samarbeider tett med kommunen, der det er brukt moderne teknologi til å bygge opp et desentralisert sykehustilbud – dette i tett samarbeid med Ringerike sykehus, som har stått i front i arbeidet med sykehusledelse og det å tenke nytt.

På Kongsberg sykehus har vi nylig fått en ny CT-maskin, og det er bra, men snart, i 2018, mangler Kongsberg sykehus MR-maskin. Det betyr at inneliggende pasienter med mistanke om hjerneslag må sendes til Drammen for å ta en nødvendig undersøkelse, samtidig som et mellomstort lokalsykehus som Kongsberg burde ha MR-maskin i 2018. Dersom pasientene er for dårlige, er alternativet at de dropper undersøkelsen. Det betyr et dårligere helsetilbud for innbyggerne i Kongsberg og Numedal.

I Drammen skal vi bygge et nytt sykehus på Brakerøya. Endelig står man sammen om hvor det skal bygges. Her skal vi bygge Norges mest moderne sykehus, med arbeidsplasser for 4 000 ansatte. Det vil gi et bedre helsetilbud til flere hundre tusen innbyggere, med stråleterapi, og her skal vi bygge helseklynge der Norge går i front i arbeidet med utvikling av ny helseteknologi.

Allerede i dag ser vi at sykehusene sliter med bemanningssituasjonen. Det er kritisk. Jeg har den siste tiden utfordret helseministeren flere ganger på den uholdbare situasjonen rundt patologien i Drammen, som er sentral i kreftbehandlingen. Når vi vet at vi skal bygge et nytt sykehus, og at en stor del av den regningen må de ansatte ta – for hvis dette Stortinget ikke stiller opp, må det tas fra driften, allerede presset – vil det gå ut over tilbudet. Derfor er vi bekymret for framdriften for et nytt sykehus i Drammen.

Arbeiderpartiet følger opp det vi lovet i valgkampen. Vi øker sykehusbudsjettene, slik at vi tar hverdagen til de ansatte på alvor, sikrer bedre behandling, gir helseforetakene økonomiske muskler til å kjøpe nytt moderne utstyr, samtidig som de har økonomiske muskler til å bygge et nytt, flott sykehus i Drammen.

Nina Sandberg (A) []: Jeg vil snakke om betydningen av rehabilitering. Det har dessverre vært sånn at når man skal prioritere, plasseres rehabilitering nederst ved bordet. Trass i ulike stortingsmeldinger der man har snakket om et nasjonalt løft for rehabilitering, har dette feltet ikke fått like stor oppmerksomhet eller like mange ressurser som f.eks. akuttmedisin.

Rett over fjorden, på Nesodden, ligger et lysende fyrtårn i norsk og internasjonal rehabilitering, Sunnaas sykehus HF. Sykehuset har visjonen «en vei videre», og veldig mange er de menneskene som har fått en vei videre med Sunnaas. Det oppdaget jeg til fulle da jeg satt i et telefonpanel, bl.a. sammen med statsråd Høie, under en tv-aksjon der man kunne ringe inn og donere til inntekt for Sunnaas-stiftelsen. Innringerne her var ofte familie, venner, kollegaer og tidligere pasienter. Felles for dem alle var at de var enormt takknemlige for den behandlingen og rehabiliteringen som de hadde fått på sykehuset. Det er sånn at et liv som reddes, er et liv som skal leves. Vi må ikke glemme at den pasienten som helsevesenet setter store ressurser inn på i akuttfasen, er den samme pasienten som skal rehabiliteres og skal komme hjem til en ny tilværelse. God rehabilitering handler om god livskvalitet. Jeg har sett betydningen av den jobben som Sunnaas gjør, på nært hold.

Med Arbeiderpartiet i regjering ville Sunnaas hatt nærmere 6,4 mill. kr mer enn det regjeringen har lagt inn i budsjettet sitt. Jeg er stolt av Arbeiderpartiets vilje til å investere i våre felles sykehusbygg – 12 mrd. kr de neste fire årene. Vi øker lånerammene for sykehusbyggene, medisinsk utstyr og IKT fordi vi vet at det er et vedvarende behov for fornyelse og utvikling.

Nå er Sunnaas i gang med den nødvendige fornyingen for sin del, men for mange av sykehusene er i for dårlig stand. Når regjeringen ikke er villig til å legge inn reelle budsjettøkninger, forsømmes de felles byggene og vår felles helsetjeneste. Samtidig åpner regjeringen for at private skal kunne ta fra fellesskapets ressurser.

Til slutt: Det er ikke alle som er like heldige når de er uheldige, og får komme inn på Sunnaas. Det er på rehabiliteringsfeltet store variasjoner i Helse-Norge. Derfor er det også viktig og riktig av Arbeiderpartiet å ville stanse utviklingen mot en todelt helsetjeneste og bruke fellesskapets ressurser på velferd istedenfor på skattekutt.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Helge Robert Midtbø (A) []: Fleire av våre sjukehus treng ei nødvendig oppgradering og fornying for å tilfredsstille framtidas behov for pasientane, dei pårørande og helsepersonellet som jobbar der. Mange av helseføretaka slit med ein trong økonomi, noko som gjer det svært utfordrande å gjennomføre større oppgraderingar, setje opp ny, framtidsretta bygningsmasse og investere i ny teknologi.

I mitt heimfylke Sogn og Fjordane har helseføretaket betydelege investeringsplanar, bl.a. innanfor psykisk helsevern. Dette er nødvendige investeringar for at sjukehuset skal kunne møte framtidas utfordringar. Vi ser no via media at Helse Førde må redusere drifta med om lag 50 mill. kr for å kunne greie å løfte desse investeringane. Dette er krevjande, og fleire er uroa over at dette vil gå ut over tenestetilbodet til innbyggjarane. Vi ser det same bildet i fleire av føretaka.

Dei siste åra har ein sett at mykje av pasientbehandlinga i norske sjukehus er dreia frå døgnbehandling til dagbehandling, og det kan vere bra for mange. Samtidig kan det sjå ut som om inntektssystemet ikkje har hengt med på den endringa. Så sjølv om føretaka behandlar fleire pasientar, går inntektene ned.

Bildet for fleire av helseføretaka er utfordrande: stort investeringsbehov i bygg, medisinteknisk utstyr og i IT-løysingar, reduserte inntekter, bl.a. grunna overgang frå døgnbehandling til dagbehandling, kutt i rammetilskota – skjult bak ordet «avbyråkratisering». Ja, mange helseføretak er i ein krevjande økonomisk situasjon. Og oppe i dette skal vi rigge sjukehusa for framtida.

Hadde vi i dag vedteke Arbeidarpartiets alternative budsjett, ville helseføretaka fått nær 1,4 mrd. kr meir i 2018 enn det regjeringa legg opp til. For Helse Førde ville dette gjeve om lag 25 mill. kr meir til drifta. Det hadde vore ei flott julegåve til pasientane og dei tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane – og tilsvarande for resten av landet. Men julegåva til pasientane og dei tilsette frå denne regjeringa er i staden eit sjukehusbudsjett som ikkje vil setje spesialisthelsetenesta betre i stand til å løyse dei stadig fleire og større oppgåvene som dei skal handtere i framtida.

Marianne Synnes (H) []: Utviklingen innenfor medisinsk teknologi når det gjelder helse, skjer i rivende tempo, og det pågår veldig mye helseforskning – på virkningsmekanismer, nye legemidler og behandlingsmetoder. Ny kunnskap om analyse av arvestoffet åpner for langt mer presis diagnostikk, forebygging og behandling av sykdom. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre kan vi skreddersy behandlingstilbudet til den enkelte pasient, og såkalt persontilpasset medisin er et satsingsområde i budsjett 2018.

Helseforskningen skjer hovedsakelig i helseforetak, universiteter og høyskoler, instituttsektoren og privat helsenæring. Grunnforskning skjer primært ved universitetene. Sykehuset har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen. Men sykehuset har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling. Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er derfor viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten – og vice verca: bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

Målet med regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien har vært å skape en målrettet og helhetlig innsats i hele verdikjeden – fra forskning til innovasjon og kommersialisering. Vi må se helhetlig på all helseforskning som utføres, enten den er finansiert via Forskningsrådet, EU, innenfor helseforetakenes egne rammer, fra det private eller annet. Samtidig må vi erkjenne at vi ikke klarer å holde innovasjonstempoet oppe dersom vi skal forfekte et kunstig skille mellom privat og offentlig helseforskning.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle en helsenæring som gir bedre helse for befolkningen samtidig som det skapes både kunnskapsarbeidsplasser og eksportinntekter, men da må vi satse. Menon Economics la i april fram rapporten «Helsenæringens verdi». Den viser at helsenæringen i 2015 sysselsatte 74 000 personer, som omsatte for 123 mrd. kr. Næringen er svært forskningsintensiv og utvikler løsninger til et marked som vokser med 6–7 pst. i året.

Mye ble gjort i forrige periode for å legge til rette for økt entreprenørskap, men helsenæringen kan ha helt spesielle utfordringer, som lange utviklingsløp, høyrisiko og høye kostnader. Spesielt gjelder det for legemiddelutvikling. For å lykkes med satsingen på helsenæringen må vi legge til rette for et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. For det er mulig å utvikle en livskraftig helsenæring, som både bidrar til bedre offentlige helsetjenester, og som gir arbeidsplasser og inntekter som finansierer den norske velferden.

Målet for den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen må derfor være å stake ut kursen for hvordan vi skal oppnå nettopp det.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er på tide å hilse hjem til jul, og her kommer en julehilsen til Sørlandet, skrevet på Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Gode sykehustjenester er noe av det viktigste fellesskapet kan stille opp med. Sørlandet sykehus må nå nedbemanne med ca. 200 årsverk på grunn av økonomien. Med Arbeiderpartiets forslag ville de fått 50 mill. kr mer. Over fire eller åtte år blir det penger av slikt, penger til å behandle flere pasienter framfor å si opp helsepersonell. Det ville styrket fellesskapets sykehus, og det ville redusert behovet for å måtte skaffe seg sine egne helseforsikringer.

Kommuneøkonomi: Jeg bor i Arendal, som med Arbeiderpartiet ville fått 16 mill. kr mer. Handler det om helsebudsjettet? Selvfølgelig. For det kommunepolitikerne der ønsker seg aller mest til jul, er nytt sykehjem, men det skal både bygges og driftes. Det ville Arbeiderpartiets statsbudsjett gitt bedre rom for økonomisk.

Arbeiderpartiet har lovet en milliard som en velferdsteknologimilliard de neste fire årene. Det følger vi opp i vårt budsjett. Vi skal ha flere varme hender og kloke hoder i eldreomsorgen, men vi trenger også å satse på ny teknologi, ny teknologi som bidrar til smarte løsninger, ny teknologi som bidrar til at den enkelte kan mestre hverdagen sin på egenhånd i større grad, for vi liker å være selvstendige, de fleste av oss.

Mange prosjekter rundt om i landet trenger litt midler for å lykkes. Ett av dem er helselaben I4Helse ved Universitetet i Agder i Grimstad. Arbeiderpartiet har som eneste parti en egen komitémerknad som peker på nettopp prosjektet I4Helse ved Universitetet i Agder, og sier at det «vil kunne bli et viktig bidrag til forskning, innovasjon og implementering innen e-helse». Derfor er det overraskende at ikke noe annet parti anerkjenner den betydningen dette prosjektet kan ha for den velferdsteknologiske utviklingen i Norge, særlig når laben vil utnytte synergier fra Mechatronics Innovation Lab, som Stortinget gjennom egne bevilgninger i flere år har brukt mange titalls millioner på å bygge opp. Når I4Helse knytter sammen forskning og kommunenes hjemmetjeneste, fysioterapi og fastleger, gir det et godt grunnlag for innovasjon i kommunens helsetjenester. Når I4Helse og universitetet får på plass et samarbeid med Helse Sør-Øst, der en kan bruke kunstig intelligens til å lese pasientjournaler, kan det faktisk redde liv.

Arbeiderpartiets helsebudsjett er et budsjett for framtidens helsetjenester og et godt budsjett for Norge. Da er det også et godt budsjett for Sørlandet.

Arne Nævra (SV) []: Helseutgiftene øker og øker – opp ca. 17 mrd. kr per år de siste årene. Nå er de oppe i rundt 10 pst. av BNP, eller rundt 62 000 kr per innbygger. SV håper selvfølgelig på og jobber for offentlig velferd. Helse er bra – det er bra å bruke penger på helse, selv om det nå selvfølgelig står under press av private helseaktører. Det er en annen debatt.

Det som gjør meg litt frustrert når jeg ser helsebudsjettet, er selvfølgelig det som mange andre også sikkert har tenkt på, at sektorene ikke ses i sammenheng. Sånn er det med all budsjettdebatt og alt budsjettarbeid. For eksempel ses ikke helse i sammenheng med transportløsninger eller miljøløsninger, og det er ett ord som stikker seg fram her, og det er forebygging. Det er helt avgjørende at vi ser disse tingene i sammenheng, i hvert fall må et politisk parti se disse tingene i sammenheng.

Det er urovekkende lavt aktivitetsnivå i befolkningen. Friluftsorganisasjonene har gjort en stor studie på dette. Det var Vista Analyse som gjorde det, delvis i år og delvis i fjor – det var to rapporter som kom. De har sett at dårlig fysikk og lite aktivitet selvfølgelig fører til fedme, livsstilssykdommer osv., og med tapte arbeidsinntekter og arbeidsledighetstrygd er det et tap for samfunnet på over 40 mrd. kr i året – enorme tall.

Vi må også rett og slett bli flinkere til å satse på og legge til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. En må ikke satse på at folk nødvendigvis går til alle slags treningssentre, for vi må huske at det også er et klasseperspektiv her: Hvem er det som er ressurssterke, hvem er det som ikke er det? Det betyr at vi må legge til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. Det vil si fysisk aktivitet i skolen, som har vært debattert her i salen nettopp, med en times aktivitet hver dag. Vi har også vært innom sunn og gratis skolemat – vi hørte nettopp min kollega Wilkinson, på vegne av SV. Og jeg vil legge til: Når man ser på transportbudsjettene, er ikke gang- og sykkelveier bare et miljøspørsmål, det er også et aktivitetsspørsmål. Legger man til rette for det, sånn at det er lettere med sykkel og gange til og fra jobben, har det enormt mye å si for folkehelsa og også for helsebudsjettet.

Så jeg vil bare si det veldig kort: Vi må være flinke til å løfte blikket, se på de andre budsjettene som vi vedtar, gjerne snakke med kolleger i andre etater og andre sektorer. Vi må ha aktivitet som er for de mange, og ikke for de få.

Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) []: Statlig finansiert eldreomsorg er et forsøksprosjekt i seks kommuner og gjennomføres av Helsedirektoratet. Omsorgstjenestene i disse forsøkskommunene finansieres av staten. Prosjektet representerer fornyelse, faglig utvikling og økt brukermedvirkning. Det er blitt omtalt som en kvalitetsreform – en helt ny måte å tenke på. Stjørdal og Lillesand kommuner sier allerede at de ønsker å videreføre prosjektet utover 2019.

Statlig finansiering setter brukeren og dennes behov i sentrum, og kan beskrives som en tilpasset eldreomsorg. Pleierne har uttalt at de er mer fornøyde fordi de får jobbe i ro, uten kutt, og de er mer positive til hverdagen.

Prosjektleder og økonomisk rådgiver for statlig finansiering i Lillesand beskriver erfaringene med prosjektet som overraskende positive. Prosjektet medfører knallhard jobbing i første fase, første halvår, med 27 ulike vedtakskoder. Man tar i bruk statistikk og dimensjonerer tjenestene. Dette betyr gjennomgang og rydding i alle vedtak. Ut av dette får man veldig fin kvalitet og nyttig statistikk. Prosjektets moderne styringsverktøy gjør at man får bedre oversikt over brukerne, deres behov og alle kostnadene. Denne oversikten hever kvaliteten på omsorgstjenestene.

Jeg vil minne om at bruk av statistikk i pleien er en vitenskapelig måte å jobbe på, med tradisjon tilbake til Florence Nightingale. Alle i forsøkskommunene som søker om hjelp, blir kartlagt i et totimers førintervju ved hjelp av en samtaleguide. Grundigheten og bedre kartlegging gir trygghet for brukerne og er viktig fordi utrygghet utløser mange tjenester. Brukeren spørres: Hva er viktig for deg?

Grundig kartlegging gjør det også lettere å forebygge. Kartleggingen har medført at omsorgstjenesten går tidligere inn med tjenester, men begynner med tjenester på riktig nivå i tjenestetrappen. Før gikk man for høyt inn, for fort. Nå går man ikke tungt inn der det ikke er nødvendig. Resultatet er mer fornøyde brukere.

Som sykepleier mener jeg at hemmeligheten bak suksessen er tilførselen av midler, og at statlig finansiering ikke er noen «quick fix». Prosjektet kjennetegnes av rydding i oppstarten. Selv en svært dyktig prosjektleder konkluderte med at de har sett at de har veldig mye å lære, hvilket tyder på at noen i Helsedirektoratet har gjort en veldig god jobb.

Statlig finansiering er ikke vanlig valgkamppolitikk som fokuserer på bare ett eller to av brukerens behov, f.eks. aktivitet, ernæring eller velferdsteknologi. Prosjektets kjennetegn er at det ivaretar alle grunnleggende pleiebehov et menneske kan ha.

Eldreomsorgen kan ikke fortsette som salderingspost i møte med eldrebølgen, med opprivende skjebner i media. Vi bør forlate et gammelt system der staten skylder på kommunene, og kommunene skylder på staten. Med statlig finansiert eldreomsorg får den eldre den nødvendige omsorg uavhengig av kommuneøkonomi, gjeld eller renteøkning. La oss prioritere de grå hår! (Presidenten klubber.)

Kari-Lise Rørvik (V) []: Regional sikkerhetsseksjon, RSA, er underlagt Oslo universitetssykehus og lokalisert på Dikemark i Asker. Seksjonen har kapasitet til 22 pasienter som bl.a. er innlagt på judisiell døgnobservasjon etter bestemmelse i straffeprosessloven § 167.

Lokalitetene på Dikemark har vært kondemnable i lang tid. Bygget, fra 1926, er trekkfullt og kaldt og sikkerhetsmessig fullstendig uegnet til formålet. De første planene for et nybygg ble framlagt på 1980-tallet. En påtent brann for noen år siden kunne fort ha endt i katastrofe. Enkelte vinduer lar seg ikke lukke, og i korridorene er terrassevarmere montert for å holde kulda ute i vinterhalvåret. Det er ikke å ta for hardt i å si at Dikemark-bygget er en skam for norsk psykiatri.. Det er derfor ikke uten stolthet jeg sier at Venstre har fått gjennomslag under budsjettforhandlingene for å gjennomføre et forprosjekt for et nybygg ved Ila i Bærum med forventinger om at framdriftsplanene skal holdes og bygget stå ferdig i 2021. Tomtevalget ble gjort med utgangspunkt i nærheten til fengselet i området og i samarbeid med Bærum kommune. Det ble avsatt 33 mill. kr til formålet.

Det har i det siste framkommet at konseptrapporten for nybygget, som ble godkjent av styret i Helse Sør-Øst 15. juni i år, nå møter motstand i Klima- og miljødepartementet, bl.a. fordi anlegget kan komme i konflikt med markagrensen.

Det er overraskende at konseptet for Ila ikke er bedre kvalitetssikret i Helse Sør-Øst enn at slikt kan oppstå, og det må forventes at bevilgningen over årets statsbudsjett fører til at helseregionen gis første prioritet til å utrede forholdet, eventuelt sette fart i arbeidet med å skaffe en ny tomt og å være forberedt på å holde Stortinget løpende oppdatert om framdriften i prosjektet.

God jul!

Presidenten: Mange takk og i lige så!

Erlend Larsen (H) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet går imot at det opprettes en undersøkelseskommisjon i helsevesenet. Det forundrer meg. Jeg håper og tror at motstanden grunner i manglende kunnskap om og forståelse av hva en undersøkelseskommisjon skal gjøre.

I Norge har vi undersøkelseskommisjoner innenfor transportsektoren. Der kaller de det havarikommisjoner, noe som lett kan misforstås. Det er ikke bare havarier som etterforskes, men også uhell og prosedyrefeil. Det kan hende at Statens havarikommisjon for transport burde endret navn til Statens undersøkelseskommisjon for transport. Luftfarten var først ute og etablerte havarikommisjon for sivil luftfart i 1989. Det året begynte jeg som yrkesflyger og måtte forholde meg til en mulig gransking en eller annen gang gjennom karrieren, men det har gått bra.

Hensikten med en undersøkelseskommisjon i helsevesenet er å gjennomføre en objektiv gransking av uhell, feil og rutinesvikt for å etablere læring, slik at feilene ikke gjentas. Høyre vil sikre høy faglig kvalitet i helsetjenesten, slik at pasientene får best mulig hjelp og pleie. En permanent undersøkelseskommisjon vil styrke den faglige kvaliteten. Spesielt pårørendegrupper har etterlyst en undersøkelseskommisjon for å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til uønskede hendelser.

Noen mener at Helsedirektoratet bør stå for granskingen av uønskede hendelser i helsevesenet. Jeg mener det er feil at et direktorat som bl.a. står for autorisasjon og godkjenning av helsepersonell, skal granske feil som blir gjort i helsevesenet. Dersom undersøkelseskommisjonen skal lykkes, må de ansatte først og fremst være uavhengige, og de som intervjues, må føle seg helt trygge på at ærlige og oppriktige svar ikke skal gå ut over deres autorisasjon.

Før 1989 ble det opprettet flyhavarikommisjoner ad hoc. Tilfeldig sammensatte grupper ble satt til å granske uhell og havarier. De hadde ingen overordnet struktur, og de hadde begrenset kunnskap om granskingsmetoder. Det førte til at kvaliteten på resultatene varierte. I dag har de ansatte i Statens havarikommisjon for transport høy kunnskap om granskingsmetoder. I tillegg har de stor integritet og tillit i bransjen. Det er avgjørende for å få gode resultater.

Før var politiet representert i flyhavarikommisjonen. Politiet tok utgangspunkt i at det hadde skjedd noe kriminelt som skulle etterforskes, noe som førte til at flygerne og andre involverte ble tilbakeholdne med å gi ærlige og oppriktige svar. De som intervjues, må føle seg trygge på at gransking brukes til det det er ment til: Å skape lærdom som forhindrer at den samme feilen oppstår en gang til. En undersøkelseskommisjon må alltid ha klart for seg at hensikten med deres arbeid er å finne årsaken til feil for så å innføre rutiner for å unngå at feilen gjentas.

Flyhavarikommisjonen har hatt en uvurderlig betydning for flysikkerheten. En undersøkelseskommisjon for helsevesenet kommer til å få stor betydning for kvaliteten i helsevesenet. Derfor håper jeg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser betydningen av en uavhengig undersøkelseskommisjon og støtter forslaget.

Presidenten: Då gjekk representanten inn for landing akkurat på tida.

Siv Mossleth (Sp) []: Egentlig skulle jeg ha snakket om hvor viktig det er å forebygge sykdom, hvor viktig det er for helsa til folk å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, og hvor viktig det er med rett næring og fysisk aktivitet. Men jeg må snakke om en av de største helsetruslene i verden, nemlig antibiotikaresistens.

I Norge har vi relativt god kontroll på antibiotikabruken både til mennesker og dyr, men i mange land er situasjonen en helt annen, og motstandsdyktige bakterier sprer seg raskt. Resistens mot antibiotika gjør at selv enkle infeksjoner ikke lar seg behandle, og allerede dør over 25 000 pasienter i Europa hvert år som følge av dette. En britisk studie sier at i 2050 vil ti millioner mennesker på verdensbasis dø årlig grunnet motstandsdyktige bakterier. Mangel på effektivt antibiotika vil også kunne føre til livstruende infeksjoner i forbindelse med kreftbehandling og etter kirurgiske inngrep.

Vi har en handlingsplan med mål om 30 pst. reduksjon i vår antibiotikabruk innen 2020. Vi bør følge Legeforeningens anmodning om at også Norge på dette feltet bør bli en pådriver internasjonalt.

I Spania brukes det eksempelvis 135 ganger så mye antibiotika per kilo kjøtt som det blir brukt i Norge. Men også land som Danmark, Frankrike og Tyskland har et veldig høyt antibiotikaforbruk i sin kjøttproduksjon. Tenk på dette når noen handler billig kjøtt utenfor våre egne landegrenser.

Utbredelsen av antibiotikaresistens er faktisk helsevesenets klimakrise, og Senterpartiet satser på å møte denne situasjonen. Vi satser på en egen pakke med tiltak mot antibiotikaresistens, og vi vil bruke 50 mill. kr ekstra på dette i 2018.

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk er å forebygge at infeksjoner oppstår. Norske sykehus har et gjennomsnittsbelegg i sykehussenger på 93 pst. Det er høyt. Gjennomsnittlig beleggsprosent for OECD-land er 78 pst., og i Storbritannia har helsemyndighetene satt belegg på 80 pst. som øvre grense for hva som er forsvarlig. En tysk undersøkelse viser at om pasientbelegget er høyere enn 92,5 pst., fører det til økt dødelighet blant pasientene og økt sykdom blant de ansatte.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: God folkehelse lønner seg, og en viktig del av folkehelsearbeidet er å sikre god mental helse hos befolkningen og forebygge psykisk uhelse. Senterpartiet vil jobbe for at fokuseringen i helsesektoren er på forebygging framfor på reparasjon, og vi vil øke innsatsen på forebygging av psykiske lidelser.

Fysisk og psykisk helse må ses i sammenheng, fordi fysisk helse påvirker mentalhelse og vice versa. En rekke av de tiltakene som forebygger fysisk uhelse, forebygger også psykisk uhelse, f.eks. fysisk aktivitet i skolen, som jeg er veldig glad for at vi har fått gjennomslag for.

Men vi må heller ikke overse det faktum at psykisk uhelse er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid, og at det er et betydelig behov for innsats spesielt rettet mot dette. Det er fortsatt en vei å gå før psykisk helse-utfordringer anerkjennes på samme måte som fysiske plager alle steder. Det er fortsatt en vei å gå før tabuet rundt psykiske plager forsvinner helt. Samfunnets holdninger til psykisk helse-utfordringer kan dessverre føre til at forebyggingsarbeidet blir vanskeligere, og at tilbudet til dem som har behov for hjelp, ikke er like godt alle steder.

Alle som har et helseproblem, må tas på alvor og sikres god oppfølging, uavhengig av om det er en psykisk eller en fysisk utfordring. Felles for alle nordmenn er at man er innbygger i en kommune, og det er kommunen som er nærmest til å hjelpe med å følge opp innbyggerne sine. Gode helsetjenester nær folk er avgjørende, og det er spesielt også i Kommune-Norge at det er behov for en større innsats for å forebygge og behandle psykisk uhelse.

Alle må sikres et likeverdig helsetilbud, uavhengig av bosted og av sosial eller økonomisk situasjon. Derfor har vi i Senterpartiet lagt inn 150 mill. kr til en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse og rus og psykiatri i vårt alternative statsbudsjett.

Økende sosiale forskjeller er ikke bra for folkehelsen. 92 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge SSB, og vi vet at risikoen for psykiske og fysiske lidelser har sammenheng med sosiale forskjeller. Tidlig innsats er helt avgjørende for å forebygge psykisk uhelse i voksen alder og for å sikre at alle barn får like forutsetninger, og tidlig innsats skjer også i kommunen. Derfor har Senterpartiet økt rammen til kommunene med 3,9 mrd. kr utover regjeringens forslag, og vi legger bl.a. inn 50 mill. kr ekstra for å ansette flere helsesøstre i skolen. Det er en nødvendig styrking av kommuneøkonomien for å sikre at skolehelsetjenesten styrkes, og for å styrke kommunenes arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse. Dette er et veldig viktig forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Satsing på psykisk helse hjelper ikke bare individer; det er også god samfunnsøkonomi.

Kjersti Toppe (Sp) []: I replikkordskiftet konstaterte statsråden at han støtta det som no skjer ute i mange helseføretak, at dei må kutta i sengekapasitet for å klara budsjettrammene sine. Eg åtvarar mot denne utviklinga. Det er ein heilt ny tradisjon vi no ser, at kuttet går så sterkt inn i drifta av sjukehusa at dei til og med må slå saman avdelingar der ein før ikkje hadde tenkt på dette, ut frå ein fagleg argumentasjon.

Så vert eg møtt med at det er Senterpartiet som berre vil ha alt som det var før. Nei, dette er noko som eit samla storting har gått saman om i Nasjonal helse- og sjukehusplan – at det faktisk er eit behov for auka døgnbehandling av pasientar i Noreg. Det er feil når statsråden framstiller dette som at no skal all pasientbehandling over til poliklinikk og dagbehandling – det er feil.

I Nasjonal helse- og sjukehusplan står det følgjande:

«Det vil bli sterk vekst i både poliklinisk aktivitet, dagbehandling og døgnbehandling.»

Og: «Selv om trenden med overgang til mindre belastende behandlingsformer fortsetter, er det grunn til å tro at eldre også framover vil ha et større behov for døgnbehandling sammenlignet med yngre pasienter. For gruppen over 65 år er det beregnet at behovet for døgn- og dagbehandling vil øke med cirka 60 prosent fram mot 2030. Dette betyr økt behov for sengekapasitet.»

Dette skriv regjeringa sjølv i Nasjonal helse- og sjukehusplan. No har vi ein heilt annan situasjon, der vi får meldingar frå mange helseføretak. Berre på Haukeland vert det kutta 50 senger. Statsråden forsvarar dette med at vi no berre skal behandla pasientane poliklinisk, og at det er gamaldags å tenkja annleis. Det er feil. Eg vil åtvara mot det som no skjer, og det som Stortinget godtar. Fleire må stå opp og seia imot dersom no statsråden og fleirtalspartia aksepterer det.

Så har eg ein kommentar om rus, som har vorte ei stor sak i dette budsjettet. Eg vil òg der be statsråden koma opp på talarstolen og avklara kva Høgre meiner, for no har helsepolitisk talsperson i Høgre sagt éin ting i media og ein annan ting her i salen. Er det slik at Høgre er for ei avkriminalisering, eller er dei ikkje det? For eg ser at motmerknaden frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti går på avkriminalisering. Dette er veldig forvirrande. Senterpartiet vil oppretthalde lovforbodet mot bruk og innehaving av narkotika, vi vil ha behandling i staden for hjelp, vi vil ikkje avkriminalisera, og vi har levert eit forslag om ein NOU der vi verkeleg kan gå inn og diskutera alle sidene ved ruspolitikken i Noreg.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Debatten går mot slutten. Folk utenfor Stortingets vegger er opptatt av et godt helsevesen, av et forutsigbart helsevesen, et helsevesen som hjelper en når en trenger det som mest, og at man får den hjelpen uansett hvor man bor, og uansett når på døgnet det er.

Denne julen er det mange som skal stille opp for å jobbe i norske sykehus, på norske sykeheimer og i hjemmesykepleien. Det er de som gjør den jobben som sørger for at vi har et godt helsevesen og får den tryggheten vi trenger.

Jeg har fått lov til å jobbe én julaften. Jeg har fått lov til å sitte og ta imot alvorlig syke og døende pasienter. Å vite at vi har kompetente folk rundt oss, at vi har et helsevesen, leger og sykepleiere som er i stand til å møte oss, uansett når på døgnet det er, og uansett om det er høytid eller ikke, er en viktig beredskap som Norge har hatt. Jeg ønsker – fra Stortingets talerstol – å si takk til alle dem som jobber ute. De fortjener vår takk, og vi fortjener å legge til rette for at de kan gjøre jobben sin.

Jeg ønsker å si god jul både til presidentskapet og til mine medrepresentanter i helse- og omsorgskomiteen og til statsråden.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring: Kristelig Folkeparti kommer til å støtte Rødts forslag om Odda sjukehus. Det henger sammen med den jobben en gjorde i vår, da en også jobbet for dette sykehuset.

Presidenten: Presidenten vil, på vegner av presidentskapet, få takka komitéleiaren for julehelsinga og helsa tilbake.

Torill Eidsheim (H) []: Noreg er eit av dei mest digitaliserte landa i verda – eit lite land fylt av «krevjande» kundar.

Digitalisering handlar om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbetre. Det handlar om å tilby nye og betre tenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelege. Digitalisering legg til rette for auka verdiskaping og innovasjon og kan bidra til å auke produktiviteten i både privat og offentleg sektor. Regjeringa har høge ambisjonar om å fornye, forenkle og forbetre nettopp offentleg sektor, samtidig som at innbyggjarar og næringsliv har forventningar om at teknologien skal gjere kvardagen vår enklare.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringar i åra som kjem, samtidig som at kvar generasjon forventar eit enklare liv og ein endå betre alderdom. Og Noreg treng ein berekraftig velferd. Regjeringa vil i 2018-budsjettet leggje til rette for auka bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi for å kunne klare å styrkje brukarane si meistring i kvardagen og gje betre utnytting av ressursane til helse- og omsorgstenesta.

Vi har starta prosjektet Én innbygger – én journal, og vi har vidareutvikla folkeregisteret, e-resept og helsekort for gravide. Regjeringa satsar på e-helse og digitalisering av helsesektoren, og vi ønskjer òg å skape pasientens netthelseteneste.

Å sikre nasjonal styring og koordinering har vore eit viktig grep for å sikre eit godt fundament for e-helse. Eit godt samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten er heilt nødvendig for å kunne utvikle effektive tenester vidare. Digital kompetanse i alle ledd vil vere heilt vesentleg for utviklinga. Difor er det viktig at vi òg har eit godt grunnlag frå utdanningssystemet vårt i botn, med kunnskap om ny teknologi, IKT og sikkerheit, både for pasientane og for dei som jobbar i dei ulike tenestene.

Høgre vil sikre at teknologisk utvikling og helsetenester på nett gjer det enklare å meistre både eiga helse og ikkje minst eige liv.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det er godt dokumentert at en høy andel av barna med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjoner og halvparten av barna i fosterhjem har psykiske lidelser. Mange av disse barna får ikke den hjelpen de trenger, og i 2015 ble det utarbeidet en omfattende rapport av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, på oppdrag fra Bufdir og Helsedirektoratet. Funnene i rapporten viste at ungdommene i for liten grad får hjelp med de psykiske lidelsene de har. Disse ungdommene har behov for konkret hjelp, noe som altfor mange ikke får.

I fjor gikk Helsedirektoratet og Bufdir sammen med fagmiljøene og utarbeidet ti konkrete anbefalinger for å sikre at barnevernsbarn skal få bedre helsehjelp. Blant annet ble det anbefalt å

  • styrke allmennlegetjenester og etablere såkalte barnevernsleger

  • samarbeide om tidlig avdekking og utredning av hjelpebehov

  • sørge for bedre tilgjengelighet til psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunene

  • styrke bruken av individuell plan

Senterparti-representantene Heidi Greni, Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen fremmet i år et representantforslag om bedre helsehjelp til barn i barnevernet, hvor nettopp disse anbefalingene ble løftet fram. Dessverre ble forslaget nedstemt.

Når ungdom som har fått oppfølging av barnevernet, fyller 18 år, mister de som regel hjelpen de trenger. Er det slik vi skal behandle barn og unge som er i en sårbar situasjon? De blir riktignok myndige den dagen de fyller 18 år, men det er absolutt ikke ensbetydende med at de ikke lenger trenger den hjelpen og omsorgen de har hatt. Ettervern er derfor viktig, og Senterpartiet mener derfor at det må bli enklere å få forlenget fosterhjemsoppholdet etter fylte 18 år, og også å sikre at flere får et godt tilbud om ettervern fram til fylte 23 år. Senterpartiet har fremmet forslag om dette også, da fosterhjemsmeldingen ble behandlet – igjen ble vi nedstemt.

Det er trist å oppleve at ikke flere partier ser verdien av å fokusere på forebygging på dette feltet, noe som på lang sikt vil være gunstig, både for de enkelte barnevernsbarna og for samfunnet. Vi må se disse barna.

Forebygging som dette er hele essensen i Senterpartiets helsepolitikk. Jeg vil derfor vise til vårt alternative budsjett, hvor det foreslås bl.a.

  • 20 mill. kr til barnevernet, fra de 530 mill. kr ekstra som vi gir til sykehusene

  • en styrking av kommunerammen på hele 2,5 mrd. kr

  • en egen økt bevilgning på 150 mill. kr til en kraftig opptrappingsplan for rus og psykisk helse i kommunene

Senterpartiet tar nemlig barnevernsbarnas psykiske behov på alvor.

Tuva Moflag (A) []: Jeg synes det var fascinerende å høre at representanten Erlend Larsen brukte mesteparten av sitt innlegg til å argumentere for daglig fysisk aktivitet. Ja, representanten la sågar vekt på at aktivitet hverdag er viktig for folkehelsen. Hvis jeg minnes riktig, mente representanten at det ikke var nødvendig med fysisk aktivitet hver dag da vi debatterte saken om fysisk aktivitet i skolen. Da var argumentet at en overnattingstur kunne fylle kvoten for fysisk aktivitet. Så jeg undrer meg på om Høyre har snudd, eller om de bare stemte imot et forslag de egentlig er for.

Det neste innlegget jeg vil kommentere, er fra representanten Synnes. Synnes tar opp en viktig problemstilling under overskriften «Liv kan gå tapt mens vi venter». Jeg er glad for at dette viktige temaet blir tatt opp, og jeg kunne ønske meg at statsråd Høie også var enda mer opptatt av informasjonsdeling og digitalisering i helsetjenesten.

I Dagens Medisin kunne vi for en ukes tid siden lese at Kreftregisteret fortsatt mottar 45 pst. av sine rapporter på papir. Patologene registrerer info elektronisk, men tar deretter utskrift og sender det i posten til Kreftregisteret. Skjemaene skannes da av timebetalte ansatte før papirene må makuleres. Til slutt må skjemaene behandles av medisinske kodere som sammenstiller informasjon og koder krefttilfellene. Dette tar tid, og det koster unødvendig mye penger.

Jeg mener at det er slike tilfeller statsråd Høie bør sette inn støtet på. Helsetjenestene trenger en digitaliseringsstrategi, og jeg er helt enig i ordene som nettopp ble brukt, at vi trenger en strategi som fornyer, forbedrer og forenkler. I stedet ber helseministeren ansatte i helsevesenet løpe fortere, gjennom en ABE-reform som i realiteten bare er dårlig skjulte ostehøvelkutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet vil at folk, uansett hvor de bor, uansett hva slags bakgrunn de har, og uansett hva slags inntekt de har, skal ha tilgang til det samme grunnleggende helse- og velferdstilbudet. Alle skal ha mulighet til å leve gode liv med god helse. Da må vi ha en politikk for forebygging, og vi må utjevne sosiale og geografiske helseforskjeller.

Dessverre gjør dagens regjering det stikk motsatte. På område etter område fører regjeringen en politikk for sentralisering, byråkratisering og privatisering av norsk helsevesen, en politikk som gir større sosiale og geografiske forskjeller.

Senterpartiet står for en politikk som går motsatt vei. Vi vil redusere innsatsstyrt finansiering, vi vil avvikle fritt behandlingsvalg, vi vil avvikle kvalitetsbasert finansiering, vi vil gå bort fra systemet med nøytral moms i helseforetakene, og vi vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en ny modell med stedlig ledelse på alle sykehus.

Vi vil bort fra markedstenkningen og sentraliseringen. Vi vil ha folkets helsetjeneste. Vi vil styrke pasientbehandlingen ved de offentlige sykehusene, slik vi i vårt alternative budsjett gjør med over 0,5 mrd. kr. Og vi vil ruste opp lokalsykehus, fødetilbud, ambulansetjeneste og legevakt i hele landet og prioriterer 200 mill. kr til det i vårt alternative budsjett.

Nok en gang legger regjeringen opp til sentralisering og større enheter. Denne gangen er det i Helfo, der minst to tredjedeler av dagens kontorsteder er foreslått fjernet, blant dem et veldrevet kontor i Eidsvoll i mitt eget fylke Akershus, med 13 ansatte. Når Senterpartiet tar kampen for de lokale arbeidsplassene og tjenestetilbudet, blir vi møtt med harselas fra regjeringspartienes side. «Senterpartiet hadde jo vært imot den industrielle revolusjonen», kan vi lese fra representanten Tone Trøen i Eidsvoll Ullensaker Blad den 15. desember.

Jeg skal love representanten Trøen og regjeringen én ting: Senterpartiet kommer til å fortsette kampen mot sentralisering og for tjenester nær folk, uansett hva Høyre måtte si i ulike sammenhenger. Jeg er glad for at flertallet i denne salen går mot sentraliseringen av Helfo-arbeidsplasser, både i Akershus og mange andre steder i landet.

Senterpartiet ønsker å styrke tjenester nær folk, vi ønsker å legge til rette for gode helsetjenester i hele landet, og vårt alternative budsjett er et godt eksempel på nettopp det.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det har vært en god helsedebatt som viser klare forskjeller, der det er noen av oss som vil styrke vår felles helsetjeneste og aktivt forebygge sykdom og redusert livskvalitet, som vil sikre sykehusene en økonomi som gjør at de kan omstille seg, investere nytt og bedre behandlingen til pasientene, og ikke minst ha en kommuneøkonomi som gjør den nære helsetjenesten bedre.

Men jeg fikk også lyst til å trekke fram et område vi står veldig sammen om. Representanten Synnes fra Høyre vekket engasjementet mitt for å øke innsatsen for bruk av helsedata og norske biobanker. Og helseministeren har fulgt opp det enstemmige forslaget fra mai 2016 om et løft for norske biobanker og helseregistre med bl.a. å sette ned Helsedatautvalget. De har kommet med sine anbefalinger, sammen med en delutredning fra en arbeidsgruppe i Biobank Norge, og der er det levert flere forslag til å gå videre med. Her er Stortinget utålmodig etter bedre behandling, mer forskning og mer utvikling basert på de dataene – som er gull – og det materialet som ligger i norske biobanker. Vi ønsker oss også gode modeller for samarbeid med industrien, så her er det utålmodigheten som preger Stortinget.

Så skal jeg ta en kort stemmeforklaring og litt praktiske ting. Vi går ut av forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik representanten Wilkinson redegjorde for fra SVs side. Så vil vi ikke støtte Rødts løse forslag om Odda. Arbeiderpartiet har vært veldig tydelig på at Odda skal beholde sin akuttberedskap. Det har vi uttrykt både i forslag og merknader tidligere, gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan og gjennom andre saker. Statsråden har bekreftet at dette står fast, både i forbindelse med skriftlig spørsmål fra representanten Grung fra Arbeiderpartiet, og sist her fra talerstolen i Stortinget.

Og så ønsker jeg også komiteen god jul, siden andre fraksjonsledere har gjort det.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Her kommer det juleønsker – se det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Noe av det viktigste som har kommet fram i denne debatten, er at regjeringa ved statsråden ønsker å gå videre med å redusere sengekapasiteten i sykehusene. Som flere har sagt, er dette i strid med regjeringas egen Nasjonal helse- og sykehusplan. Det går først og fremst ut over eldre, som trenger døgnbehandling. Vi snakker ikke om poliklinisk aktivitet, vi snakker om sengekapasitet. Det er mennesker med sammensatte lidelser, det er skrøpelige mennesker. Regjeringa sier mye at en må ha kvalitet og faglighet i dette. Dette er mennesker som til de grader trenger den kvalitet og den faglighet som spesialisthelsetjenesten har.

Kommunene er ikke rustet til å ta imot enda flere oppgaver og enda flere krevende pasienter – og gjøre en god jobb. Likevel sier statsråden her at en skal gå videre med denne politikken, som innebærer at misforholdet mellom kommunenes kapasitet og kvalitet og det som blir behovet, blir enda større. Jeg appellerer til folkevalgte i kommunene om å reagere mot dette. Vi får mange henvendelser fra ordførere som sier at dette er uforsvarlig. Det er viktig at flere tar tak i det, for det er tydeligvis en bevisst strategi fra regjeringa å kjøre videre langs denne linja.

Ellers har jeg to hilsener – én til Kristiansund og én til Drammen. Regjeringa ønsker å selge sykehuset i Kristiansund. Det må være grunnleggende feil. Staten skal ha en betydelig aktivitet i Kristiansund, og da må det være riktig at staten er herre i eget hus og kan disponere de lokaler som trengs, på en dynamisk måte – ut fra hva som er behovet. Det er derfor feil å selge det.

Så til nytt sykehus i Drammen, som også er viktig. Men sykehus må ikke bygges på utrygg grunn, og det er vel få sykehus som bygges på mer utrygg grunn enn det som det nå legges opp til i Drammen. Og det som er det interessante, er at her gjøres det vedtak i Stortinget før detaljreguleringsplanen er godkjent, før en har fått en skikkelig ROS-analyse, før DSB, NVE og Fylkesmannen har kommet med sine merknader. Det er en uforsvarlig behandlingsprosess. Det kommer til å innebære betydelige kostnadsoverskridelser, som regjeringa – og bare regjeringa – er ansvarlig for. Og det er ennå ikke avklart nødvendig avkjøring fra E18 og til sykehuset, som også innebærer betydelige kostnader. Dette viser en planleggingsprosess som ikke er forsvarlig, og som jeg trodde alle veiledere for Sykehusbygg skulle ivareta. Her ser vi et elegant eksempel på at det som er sunn fornuft, legges til side. Det er svært beklagelig.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Gjennom dagens debatt er det kommet motstridende signaler om årsaken til å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Noen prøver å sette dette opp mot å gjøre behandlingstilbudet til syke og tunge brukere av rus bedre. Slik er det selvfølgelig ikke. Men signaleffekten av å si at det ikke skal være straffbart å bruke narkotika, kan være kjempeenorm, og jeg er redd for at det signalet alene vil bidra til å senke terskelen for dem som kan være påvirkelige for å prøve stoff, eller gjøre det vanskelig for ungdom å si nei når de blir tilbudt å prøve.

Jeg sitter med veldig mange henvendelser fra både nåværende og tidligere rusavhengige som har meninger om norsk ruspolitikk og nødvendige behandlingstilbud med et godt ettervern. Ingen av disse har sagt til meg at det er viktig å gjøre det risikofritt å bruke narkotika. Avhengighet av rusmidler er til hinder for frihet, selvstendighet og menneskelig vekst. Bruk av narkotika skaper utfordringer for den enkelte, for dennes pårørende og andre i hans eller hennes omgivelser og for samfunnet som helhet.

Holdningsarbeid for å forebygge økende aksept for narkotika i befolkningen og tidlig innsats for å gi hjelp til grupper i faresonen er sentralt for å få til dette. Hvor enkelt tror man det blir for politi, skoler og organisasjoner eller for foreldre å drive forebyggende holdningsarbeid hvis storsamfunnet signaliserer en oppmykning? De som er blitt rusavhengige, må tilbys hjelp for å komme ut av avhengighet, og det tilbudet må bli bedre enn det er i dag. Ingen er fornøyd med at mennesker mister livet av en overdose, men hvorfor skal man sette dette i sammenheng med en avkriminalisering? Vil man ikke tvert imot risikere at enda flere vil få behov for behandling ved å signalisere en slik oppmykning?

Flere som ruser seg, begår til dels alvorlige straffbare handlinger. Mange begår kriminalitet for å kunne kjøpe narkotika. Disse må møtes med holdninger om at dette ikke er greit, og med et behandlingsapparat som kan hjelpe dem tilbake til en bedre hverdag. Avkriminalisering er overhodet ikke veien å gå for disse. Jeg vil på det sterkeste oppfordre partiene til å tenke seg kraftig om før de går inn på den linjen å myke opp narkotikapolitikken. For Fremskrittspartiet er kampen for at færre ungdommer kommer på skråplanet, atskillig viktigere enn å sende ut signal om at hasj er greit.

Presidenten: Representanten Erlend Larsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erlend Larsen (H) []: Tuva Moflag hevder jeg sa at det ikke var nødvendig med fysisk aktivitet hver dag, da vi debatterte fysisk aktivitet i skolen. Moflag hevder også at jeg sa at overnattingsturer var nok. Tuva Moflag har nok ikke spesielt godt minne. Jeg sa i den debatten det samme som i dag, at alle nordmenn har behov for å bli flinkere til å være i fysisk aktivitet hver eneste dag. Vi har alle et ansvar for egen helse. Det betyr ikke at ansvaret skal eller bør overføres til skolene, at det er tilstrekkelig.

Problemet med vedtaket som Moflag var med på, er at de ikke satte av tid og penger til fysisk aktivitet i skolen. De bare vedtok at det skal gjennomføres. Fysisk aktivitet må gi positive opplevelser som skaper varige verdier, og det vil muligheten for overnattingsturer eller lengre turer i skog og mark gi.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Wilkinson var inne på dette med deltid. Han var opptatt av det og skjøt på regjeringen.

Jeg har vært politiker i 26 år, og det er ikke sånn at deltid har vært et problem bare de siste fire årene. Det har definitivt vært en utfordring som en har jobbet med lokalt for å gjøre noe med. Som lokalpolitiker er jeg helt enig i intensjonen, men jeg tror faktisk en må gjøre litt mer for å få gjort noe med det enn det som er løsningen til Wilkinson.

Til Arbeiderpartiets representanter som har vært oppe her og pratet om finansiering av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, har jeg lyst til å si at denne regjeringen har satt av midler til over 10 000 plasser de fire siste årene. Den forrige regjeringen klarte å få på plass 4 592 plasser, altså under halvparten. Bare på ett år, i 2017, ligger man an til å bruke mer penger på å bygge nye omsorgs- og sykehjemsplasser enn det de rød-grønne gjorde på fire år. Det viser at det er en kraftig satsing på både å bygge nye og å rehabilitere fram mot 2020. Så man vil altså bygge flere nye sykehjemsplasser, og for Fremskrittspartiet er det viktig.

Så registrerer jeg at representanten Kjerkol og jeg har forskjellig oppfatning av hvordan situasjonen er i Stjørdal. Jeg opplever at de som jobber med dette til daglig, er svært fornøyd. Og med bakgrunn i at man har vært med på statlig finansiering i eldreomsorgen, skal man altså bygge et nytt omsorgssenter nettopp for å gi flere et godt tilbud.

Så, siden det snart er jul, har jeg lyst til å vise til Telemarksavisa i dag. For noen dager siden var jeg på Meltvedt gård i Skien og møtte Erik, som er i femtiårene, som har hatt rusutfordringer i mange, mange år, og som nå får lov til å være med i ordningen Inn på tunet. Jeg ser at Per Olaf Lundteigen sitter her i salen, og dette må jo være musikk i ørene hans. Dette er gode prosjekter som hjelper mennesker tilbake og gir dem en god hverdag og følelsen av å bety noe. Som Erik sier: «Jeg ser på dette som jobben min.» Derfor er jeg veldig glad for at komiteen enstemmig er klar og tydelig på at dette er prosjekter vi gjerne ser mer av, at man er innstilt på at man kanskje kan legge til rette for at flere demente også kan få mulighet til å være på en bondegård. For det er god livskvalitet, og det er viktig for eldre.

God jul!

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Framstegspartiet kan vera trygg på at Senterpartiet er for Inn på tunet.

Når det gjeld samhandlingsreforma, er eg etter dagens debatt bekymra for at ho får eit endå større trykk på seg, med endå meir tidleg utskriving frå sjukehus, og at sjukehusa no skal kutta sengekapasitet utan at kommunane har fått moglegheit til å styrkja sitt tilbod i forkant. Har de høyrt det før? Historia gjentar seg – med ein politisk aksept. Det er det verste.

Eg hadde ønskt meg ei ny regjering til jul. Det fekk vi ikkje. Men det beste med denne regjeringa er at ho ikkje har fleirtal. Og i innstillinga er det to lyspunkt: Vi har fått to fleirtal – og det er i viktige ting. Det eine er at ein skal auka talet på studieplassar i medisin i Noreg, og det andre er at ein skal la legestudentane får auka praksis i primærhelsetenesta. Det er verdt å nemna.

Senterpartiet er òg ute av forslag nr. 5.

Presidenten: Takk. Da er det notert.

Representanten Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg kunne ikke la det innlegget fra Hoksrud ligge, for det handler om en manglende respekt for ansatte i helsevesenet i dag når halvparten av utlyste sykepleierstillinger i år er deltidsstillinger, bare halvparten er heltid, når vi vet at Madeleine, som er helsefagarbeider, bare får en 20 pst.-stilling, og når min venninne Christina har fått en 16,9 pst.-stilling. Jeg møtte også Torill, som er jordmor, som får en 40 pst.-stilling.

Felles for disse er at man ikke kan overleve på den jobben. Vi foreslår at vi skal ha flere heltidsstillinger i helsevesenet, regjeringen stemmer imot. Vi foreslår 150 mill. kr i økt bemanning og mer heltid i kommunehelsesektoren, regjeringen stemmer imot. Vi foreslår 25 mill. kr til mer heltid i sykehusene, og selv det stemmer regjeringen imot.

Vi kan ikke fortsette å ha jobber som folk ikke kan overleve på å stå i. Det er de ansatte som styrer hvor godt helsevesenet vårt blir, og hvis vi skal ha likere muligheter i Norge, ikke minst for alle kvinnene, for det er en kvinnedominert sektor, hvis vi skal ha likelønn og like muligheter og et godt helsevesen, da må vi ha flere heltidsstillinger i Norge.

Sveinung Stensland (H) []: Som de sier i England: The proof of the pudding is in the eating. Når en hører på den debatten vi har hatt i dag, høres det ikke ut som om det ligger så veldig bra an i helsetjenesten, men faktum er at resultatene fra vår politikk er klar: færre står kø, de venter kortere tid, antall behandlede øker år for år, det er gjennomgående høy tillit til helsetjenesten i Norge, og folk får behandling når de trenger det. Det er det som er status.

Så er det selvfølgelig sånn i politikken at vi skal få frem forskjellene. Det har vi klart her i denne debatten. Hovedkritikken mot regjeringens politikk har i dag gått på tilskuddet til etablering av nye sykehjemsplasser og nye omsorgsplasser i kommunene. Vi mener at kommunene har et ansvar for å pusse opp sine boliger, og også sine skoler og alt annet kommunalt. Vi skal bruke pengene til å få på plass nye plasser, for det er behovet for nye plasser som er størst. Slik begrunner vi det.

Politikk handler ikke bare om hva som bevilges, det handler i stor grad om hvordan disse ressursene blir disponert. Mer penger løser ikke alt. Politisk vilje måles ikke bare i kroner. En kan også gjøre ting bedre. Derfor har vi en rekke utviklingstiltak som ligger inne i budsjettet, en rekke prosesser som pågår, for å skape fremtidens helsetjeneste, nemlig pasientens helsetjeneste.

Så er jeg nødt til å svinge innom en merknad som har fått mye omtale i dag. Jeg synes det er interessant at flere representanter bruker energi på å så splid om hva som ligger i dette. Faktum er at Høyre gikk til valg på å overføre reaksjonene for visse narkotikaforseelser, nemlig besittelse og bruk, fra justis til helse. Det var en bred debatt om dette, og det var også enighet mellom flere partier.

Når dette da blir tema i merknads form i innstillingen til statsbudsjettet, var det naturlig for Høyre å legge inn det som er vårt primærsyn, nemlig at vi ønsker å overføre reaksjonen fra justis til helse. Dette er ikke et forslag som skal vedtas i dag, for det skapes inntrykk av at det vedtas lovendringer i dag. Dette er noe som skal utredes nøye. Men vi mener altså at det er riktig å fortsette i den retningen, uten at det er noen revolusjon som skjer over natten.

Så blir det dratt frem hva som er sagt i media. Vel, jeg har lyttet gjennom og sett på hva jeg har sagt i media. Vi har sagt det samme: Vi ønsker at reaksjonen på den typen forseelser skal overføres fra justis til helse, og da blir det veldig rart å fremstille det som om Høyre er for legalisering. Denne saken er ikke tjent med at vi sår splid om hverandres interesser og intensjoner, den er tjent med at vi leter etter de gode løsningene i fellesskap.

Til slutt får vel også jeg si god jul, som mine kollegaer har gjort på rad og rekke.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har bare lyst til å peke på at representanten Wilkinson var opptatt av heltidsstillinger – det er vi alle sammen. Det er viktig å jobbe for å hindre deltid, at man faktisk får fulle stillinger. Det vet jeg man jobber aktivt med innenfor helseforetak, kommuner og hele veien, for man vet at det er viktig. Som i mitt første innlegg vil jeg skryte av alle de fantastiske menneskene som står på hver eneste dag, som gjør en vanvittig god jobb for å gi folk som trenger pleie og omsorg, de beste tjenestene.

Nå er taletiden min over – og dette er min siste mulighet – så da får jeg si god jul en gang til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Hoksrud hadde nok en gang en hyllest til Inn på tunet-gårder. Det er jeg veldig glad for. Det som imidlertid er problemet, er at hittil er alle initiativ til Inn på tunet i stor grad knyttet til prosjekter, de er knyttet til en alternativ finansiering. Hvis stortingsflertallet mener at den behandlingsform eller oppmuntring som en kan få på sånne steder, er fornuftig, bør det snarest inn som en del av skoleverket, og som en del av helsetjenestene, slik at det blir en ordinær finansering av dette. Hvis ikke blir det fortsatt ad hoc-tiltak som ikke har den nødvendige langsiktighet som slike forhold krever.

Så til representanten Stensland, som sier at mer penger ikke løser alt. Nei, det er vi ganske enig i. Derfor fokuserer Senterpartiet sterkt på organisasjon, kultur og ledelse. Derfor fokuserer vi sterkt på at det er resultatet som teller, ikke hvordan en kommer fram til resultatet og alle de rapporteringene og telleordningene som er knyttet til det. Derfor er det ganske spesielt at regjeringspartiene ikke er med på forslag nr. 30, om en tillitsreform, og som burde være rett i hjertet av det som tidligere var en konservativ ideologi, nemlig at man skal stole på folk.

Så til narkotika: Det som jeg forstår regjeringspartiene her gjør, er at en ønsker å legge mer vekt på det rehabiliterings- eller helsetilbudet som trengs for de menneskene som har rusproblemer. Det er Senterpartiet sjølsagt enig i. Det er vel også det som menes med at det går fra justis til helse. Men for Senterpartiet er det helt uaktuelt å legalisere narkotika. Vi snakker her om reaksjoner mot narkotikabruk, som er reaksjoner som innebærer en påpekning av at dette er ikke lovlig. Under det regimet får en da en økt vektlegging av det som er hele essensen, nemlig at det helsemessige tilbudet må forsterkes. Det er kjernen i dette, fra Senterpartiets side, at det fortsatt er ulovlig, men at en setter inn tiltak som gjør at mennesker i større grad skal ha en mulighet til å komme seg ut av det. All erfaring viser at det er måten å gjøre det på. Det er altså behandling under en tvangssituasjon.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Takk til representanten Lundteigen, som legger an en veldig konstruktiv tilnærming til debatten om narkotikapolitikk. Det kunne vært et forbilde for flere, nemlig ved å lete etter hvordan vi skal finne de gode løsningene, og ved å ha tro på at kollegaer faktisk ønsker det beste, selv om målene kan være forskjellige. Vi er ikke ferdige med den saken, og det skal vi få god anledning til å jobbe videre med.

Så til forslag nr. 30, som det refereres til, om tillit: Vi kan ikke ha det slik at dersom vi stemmer mot et forslag om en tillitsreform, så ønsker vi ikke å gi tillit. Vi gir faktisk tillit – gjennom foretaksmodellen, som vi har tro på. Den styres via foretaksmøter, via helseforetakene, og det er det systemet som flertallet i Stortinget stiller seg bak. Så det at vi ikke går for det forslaget, er faktisk et uttrykk for at vi har tillit til systemet slik det virker i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.