Stortinget - Møte tirsdag den 26. mars 2019

Dato: 26.03.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 186 S (2018–2019), jf. Dokument 8:53 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [12:15:06]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Arild Grande, Leif Audun Sande og Lise Christoffersen om forbedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning (Innst. 186 S (2018–2019), jf. Dokument 8:53 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer frå regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Dette er en svært viktig sak, og jeg vil gi en stor honnør til Arbeiderpartiet, som har reist saken.

Som saksordfører har jeg gått inn i det historiske grunnlaget for saken, samtidig som jeg har sett den dagsaktuelle situasjonen hvor hundrevis av yrkesskadde nå risikerer ikke å få full erstatning som følge av konkursen 8. mai 2018 ved det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance AS. Innstillinga viser at regjeringspartiene og opposisjonen verken har felles forståelse av dagens alvorlige situasjon eller de forhold som har ført til situasjonen. Det eneste komiteen er enig om, er det faktum at det gjelder to obligatoriske forsikringsordninger ved yrkesskade og yrkessykdommer, at to ordninger gir unødvendig kompliserte forhold for alle parter, og at det vil være en fordel med én forsikringsordning.

Mens regjeringspartiene avviser alle forslag, står opposisjonen sammen om fem forslag som er utarbeidet gjennom komitébehandling, med utgangspunkt i Arbeiderpartiets forslag i dokumentet. Jeg tar opp de forslag som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV står sammen om.

Senterpartiet er ikke med på forslagene nr. 6 og 7, som det framgår av innstillinga, fordi det haster mest med å få ryddet opp i den akutte situasjonen. Men dette må ikke forstås slik at Senterpartiet er imot forslagene nr. 6 og 7, og for ikke å skape misforståelser vil vi subsidiært støtte forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet og SV.

Sakens kjerne er at det i dag er lovlig adgang for norske bedrifter å tegne obligatorisk yrkesskadeforsikring i selskaper innenfor EØS-området uten at det utenlandske selskapet er medlem i den norske Yrkesskadeforsikringsforeningen, og i den aktuelle situasjonen med konkursen i forsikringsselskapet Alpha Insurance AS avviser Yrkesskadeforsikringsforeningen og garantiordningen ved konkurs i begge land erstatningsansvar for de yrkesskadde. Dette er meget alvorlig.

I Norge er det påbudt for arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Alle forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring i Norge, plikter i henhold til § 4 i lov om yrkesskadeforsikring å være medlem av Yrkesskadeforsikringsforeningen, der de ansattes rettigheter er sikret gjennom en garantiordning som trer inn i slike situasjoner. Yrkesskadeforsikringsloven er en obligatorisk ansvarsforsikring der ett av hovedformålene er at skadelidte alltid skal være sikret dekning.

Norske forsikringsselskaper og forsikringsselskaper i land utenfor EØS er pliktige medlemmer av den norske garantiordningen. Det er ikke tilsvarende krav for skadeforsikringsselskaper som har solgt forsikringer fra EØS-land. Ved salg av forsikringer fra EØS-land er det i henhold til finansforetaksloven § 5-5 tilstrekkelig at selskapet har tillatelse av myndighetene i hjemstaten. Det er mange land som ikke har garantiordninger, og de sikrede i Norge risikerer dermed å stå uten dekning dersom forsikringsselskapet hjemmehørende i et annet EØS-land går konkurs.

Det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance AS, der flere tusen nordmenn var yrkesskadeforsikret, gikk som sagt konkurs 8. mai 2018. Garantiordningen i Danmark gjelder ikke ved konkurs, og foreningen har erklært at de ikke er ansvarlige for krav mot det danske selskapet Alpha etter konkursen. Konkursen i Alpha Insurance AS har vist at de norske yrkesskadereglene ikke gir arbeidstakerne sikring ved konkurs når forsikringen er solgt grensekryssende fra et EØS-land.

I komiteens høring foreslo arbeidslivets parter LO, NHO og Virke at det raskt må foretas endringer i lovverket for å hindre at en tilsvarende situasjon inntreffer. De ønsker derfor pliktig medlemskap for grenseoverskridende virksomhet i den norske garantiordningen for skadeforsikring. Manglende økonomisk ansvar som følge av dette må ikke føre til at et utenlandsk EØS-lokalisert forsikringsselskap velges fordi det blir billigere for bedrifter som må ha yrkesskadeforsikring. Utenlandske selskaper skal ikke være gratispassasjerer på bekostning av norske forsikringsselskaper, men yrkesskadde skal etter dagens regelverk kunne ta ut søksmål mot forsikringsselskapet om forsikringsutbetaling ved sitt alminnelige verneting. Etter Alpha-dommen er derfor de yrkesskadde blitt henvist til danske domstoler. Etter opposisjonens mening skal den skadelidte alltid kunne forholde seg til norsk domstol for fastsettelse av erstatningsbeløpet. Opposisjonen går inn for en pliktig garantiordning for skadeforsikring som er solgt gjennom norsk filial eller direkte gjennom grenseoverskridende salg i Norge. Dette standpunktet støttes av både LO, NHO og Virke.

Det er opposisjonens holdning i saken.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Lise Christoffersen (A) []: La meg først få lov til å takke saksordføreren for et grundig arbeid. La meg deretter få uttrykke min store forundring og skuffelse over regjeringas og Høyres, Fremskrittspartiets, Venstres og Kristelig Folkepartis stortingsgruppers totale ansvarsfraskrivelse i en sak der kanskje rundt 300–400 norske arbeidstakere med godkjent yrkesskade nå står i fare for å miste hele eller deler av den erstatningen de etter norsk lov faktisk har krav på.

Alle arbeidsgivere er ved lov pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Som en ekstra sikkerhet har vi en garantiordning som sikrer arbeidstakere mot useriøse arbeidsgivere som gir blaffen i å tegne forsikring. Garantiordningen sikrer også yrkesskadde i tilfeller der arbeidsgiver har gjort sin plikt, men der selskapet ikke innfrir sine forpliktelser.

Konkursen i det danske selskapet Alpha Insurance 8. mai 2018 har vist at det er et stort hull i denne garantien. Alle utbetalinger til de yrkesskadde her er stanset. Endelig utbetaling kan bli utsatt helt til bobehandlingen avsluttes. Det kan ta flere år. All saksbehandling skal skje i regi av konkursboet. Etter det vil de som er forsikret gjennom Alphas norske filial, ha den norske garantiordningen i ryggen, men det kan ta tid – tid noen av de yrkesskadde ikke har. Ett eksempel på det er en person med yrkesrelatert kreft.

De som har yrkesskadeforsikring tegnet direkte med Alpha Insurance i Danmark via forsikringsmeglere, har ikke krav på, og vil dermed heller ikke få, dekning fra den norske garantiordningen, selv om de altså etter norsk lov skal være dekket. Dem akter tydeligvis regjeringa å la seile sin egen sjø. Det er urettferdig, og det strider mot det regelverket Stortinget har vedtatt.

Å snu det andre kinnet til kan være en god egenskap, men i denne saken er det motsatt. Det er ganske så sjokkerende å være vitne til regjeringas skuldertrekk, applaudert av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget. Norsk lov teller ikke. Det betyr ingenting for disse partiene at 300–400 personer med yrkesskade står uten dekning. De får klare seg som best de kan, og på egen hånd måtte føre saken sin i et annet land, i en situasjon hvor man altså enten er sjuk eller skadet.

For dem hjelper det lite at justisministeren uttrykker full forståelse for at de har havnet i en vanskelig situasjon. Statsråden påstår at dette er en privatrettslig tvist som regjeringa ikke kan tre inn i. Selvsagt kan regjeringa tre inn her. Staten kan enkelt og greit overta kravet disse yrkesskadde har overfor Alpha Insurance, betale de skadde det de har krav på, og la Alpha Insurance møte den norske stat med et samlet krav i en eventuell rettssak i Danmark. Det er bare å stemme for forslag nr. 2, fra mindretallet i denne saken. Det vil løse det akutte problemet for dem som ikke får pengene sine.

Så gjelder det framtida – hindre at dette skjer igjen, tette hullene i det lovverket som skal beskytte arbeidsfolk som skades på jobb, sørge for at alle er dekket av garantiordningen, sørge for at alle som må gå til sak, kan gjøre det i Norge: Men heller ikke her er regjeringa villig til å handle. Derfor vil Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i dag stemme ned forslag om obligatorisk medlemskap i garantiordningen for alle som selger yrkesskadeforsikring i Norge. Det jeg lurer på, er: Hvordan vil regjeringa da sørge for at yrkesskadeforsikringen er reell? Ett av regjeringspartiene liker å kalle seg partiet for lov og orden. Hvis lov og orden ikke skal gjelde for arbeidsfolk som blir skadet på jobb, hvem skal det da gjelde for?

Før valget i 2013 fremmet Stoltenberg II-regjeringa en proposisjon om oppdatering av regelverket for yrkesskade. Den ble trukket av Solberg-regjeringa med beskjed om at det skulle komme et nytt forslag, men det har aldri kommet. Vi har etterlyst det hvert eneste år. Det siste som ble sagt, er at dagens regelverk er bra nok. Alpha-saken viser det motsatte. Men våre forslag, forslagene nr. 3 og 4, som kan tette dette hullet, blir trolig nedstemt i dag.

Til slutt et par kommentarer til forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet og SV, som jeg herved tar opp. De gjelder en annen sårbar gruppe, nemlig utenlandske arbeidstakere som skades på jobb i Norge. De er sårbare når det gjelder arbeidslivskriminalitet, de utsettes for større risiko for yrkesskade på arbeidsplassen enn sine norske kollegaer. Arbeidstilsynet har påvist at risikofylte jobber, språkproblemer, dårlig opplæring og mangel på verneutstyr utgjør en farlig kombinasjon. Det viktigste er selvsagt å forebygge gjennom opplæring og kontroll, men ulykker vil skje. Virkeligheten har dessverre vist det. Det er nok å nevne Ramunas Gudas-saken fra Bærum eller dødsbrannen i Drammen for litt over ti år siden. Men regjeringa og stortingsflertallet vil altså ikke legge to pinner i kors for å sikre yrkesskadde på en bedre måte enn i dag. Det er nesten ikke til å tro.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kristian Tonning Riise (H) []: Regelverket for yrkesskadeerstatning har i lang tid – under flere skiftende regjeringer – blitt forsøkt endret på uten at det har vært mulig å komme til enighet. Partene i arbeidslivet har arbeidet med en yrkesskadereform i over 15 år, der et offentlig utvalg har lagt fram forslag til en grunnleggende omlegging av gjeldende system, i tillegg til at departementet gjennom årene har utredet mulige alternativer.

Jeg vil understreke at det er bred enighet om at dagens system ikke er perfekt. Men grunnen til at vi er der vi er, er at det ikke har lyktes partene å bli enige om de nye virkemidlene som eventuelt kan avløse dagens utilstrekkeligheter. Det er også lite som har tydet på at man har kommet i hvert fall veldig mye nærmere noen omforent løsning som høster støtte fra partene i denne saken. Den uenigheten kom tydelig fram også under høringen 31. januar i år, der ingen av høringsinstansene ga noen omforent støtte til forslagene i saken. Samtlige høringsinstanser hadde egne forslag til justeringer, eksempler på deler av forslagene de var for, eller imot, eller alternative forslagstekster, som ikke nødvendigvis var forenlig med hverandre heller.

Det illustrerer dessverre, vil jeg si, kompleksiteten i denne saken, for det er flere forhold i de forslagene som er lagt fram, som reiser både viktige prinsipielle og praktiske problemstillinger. Det berører EØS-rettslige problemstillinger, f.eks. knyttet til hva slags krav det er mulig å stille fra norske myndigheter for å kunne drive forsikringsvirksomhet i Norge, all den tid et forsikringsselskaps anledning til å drive virksomhet innenfor EU/EØS-området ellers beror på et allmennprinsipp om at en tillatelse i én medlemsstat gjelder for alle.

Det er også utfordringer knyttet til å sørge for at man ikke gjør endringer som i praksis vil gi utenlandske selskaper et sugerør ned i innbetalinger til den norske garantiordningen fra norske bedrifter. Det er en utvikling som jeg antar at ingen ønsker, og som også de som har vært oppe på talerstolen her tidligere i saken, har uttrykt at man ikke vil ha.

Når det gjelder lovfestet krav om rettshjelpsforsikring, f.eks., vil det i så fall være noe helt nytt i norsk rett. Det reiser også flere prinsipielle problemstillinger, f.eks. knyttet til at obligatorisk rettshjelpsforsikring som en del av yrkesskadeforsikringen vil innebære at forsikringsforetaket vil være pliktig til å dekke utgifter den forsikrede har mot foretaket. Det er vanskelig å se for seg at det skal kunne gjøres uten at det fører til et høyere premienivå og økte kostnader for norske virksomheter, noe også bl.a. NHO og Virke advarte mot i høringen.

I det hele tatt er det for mange problemstillinger i dette forslaget som ikke er løst, til at vi kan stemme for det. Jeg vil gjenta at det er bred enighet om at dagens system ikke er perfekt, men det er vår oppfatning at eventuelle endringer i regelverket for yrkesskadeerstatning må bero på en større enighet mellom partene, hvis man i realiteten skal gjenoppta et arbeid som har pågått over 15 år, men hvor man ikke har lyktes i å komme med noen løsning som høster enighet mellom partene. Derfor anbefaler vi at dette forslaget avvises – ikke vedtas – i dag, men vi ser gjerne at vi senere kommer i en situasjon hvor det er et annet utgangspunkt, med en større enighet mellom partene enn det er i dag.

Helge André Njåstad (FrP) []: Dette representantforslaget frå Arbeidarpartiet inneheld opphavleg åtte forslag. Det handlar om yrkesskadeerstatning og det arbeidet som det er gjort greie for av fleire, som har gått føre seg i 15 år. Det handlar òg om den spesielle situasjonen som har oppstått i kjølvatnet av konkursen til selskapet Alpha Insurance med base i Danmark.

Fyrst av alt er det viktig for meg å understreka at me har stor forståing for at det er ei vanskeleg sak for dei som denne konkursen får følgjer for. Dei er komne i ein situasjon som dei ikkje har hatt moglegheit til å påverka sjølve.

Eg registrerer at både saksordføraren og representanten frå Arbeidarpartiet rettar ganske hard kritikk mot regjeringspartia si handtering av dette, så eg føler at det er nødvendig å gå igjennom forslag for forslag for å fortelja kvifor det ikkje er så enkle løysingar som det som går fram av Dokument 8-forslaget til Arbeidarpartiet og forslaga i innstillinga.

Eg registrerer at nemningane av dei ulike forslaga har ei litt anna nummerering i det opphavlege forslaget som er i innstillinga, så det er mogleg at eg refererer til andre tal enn det som er gjort av føregåande talarar.

I punkt 1 i Arbeidarpartiets representantforslag ber Stortinget regjeringa om å bidra til at dei som er ramma av konkursen, skal få innfridd rettane sine. Det er utfordrande, som regjeringa skriv, å gå inn i ein privatrettsleg tvist mellom private partar. Saka er framleis i prosess, og det er no for tidleg å spå om utfallet. Om saka ikkje blir løyst, kan ein fort hamna i ei domstolsbehandling.

Punkt 2 i representantforslaget går ut på å sikra like krav til utanlandske og norske selskap som tilbyr yrkesskadeforsikring til norske arbeidstakarar. Her er det ein del EØS-rettslege reglar som spelar inn. Det er utfordrande å stilla krav om konsesjon i Noreg, også for selskap som er etablerte i eit EØS-land. Me må vera forsiktig med, som Virke påpeika i høyringa, å gje utanlandske selskap rett til å nyta godt av ei garantiordning som dei eventuelt ikkje bidrar økonomisk til.

Punkt 3 i representantforslaget handlar om at regjeringa må fremja lovforslag som sikrar rett til å reisa sak om yrkesskadeerstatning for norsk domstol. Her svarar regjeringa i brevet at dette er vareteke av gjeldande rett, og eg viser vidare til svaret frå justisministeren til komiteen.

I punkt 4 føreslår Arbeidarpartiet at rettshjelpsforsikring alltid skal utløysast i saker som gjeld erverv, medrekna yrkesskade. Utvidar me den forsikringa til òg å gjelda dette, veit ein at det vil bli dyrare forsikringar, og det er ein kostnad som arbeidsgjevar må ta. Departementet har heller ikkje noka oversikt over kva dette vil kosta, og me meiner det er uansvarleg å gå for eit forslag utan at det er belyst.

Punkt 5 handlar om at regjeringa skal gå gjennom alle yrkesskadeforsikringane for å sjå om det er fleire tilfelle som Alpha Insurance. Her svarar regjeringa at det er tolv utanlandske selskap som tilbyr den tenesta utan å vera medlem i Garantiordninga for skadeforsikring. Fem av desse tilbyr yrkesskadeforsikring.

Punkt 6 handlar om at Arbeidarpartiet ber regjeringa snarast fremja sak om ein ny samla lov om arbeidsskade. Det er dette arbeidet, som fleire har vore inne på, som går på at det i dag er to ordningar – ei i folketrygda og i tillegg ei lovpålagd forsikringsordning. Eit offentleg utval leverte ein NOU i 2004 om dette, så ein har altså jobba i 15 år under ulike regjeringar med å følgja opp dette arbeidet. Berre dei siste åra har det vore tre høyringar om problemstillingane, men trass i eit omfattande og grundig arbeid har ikkje partane i arbeidslivet lykkast med å koma til einigheit om ei løysing som kan avløysa gjeldande system på ein god og hensiktsmessig måte.

Punkt 7 i representantforslaget handlar om at utanlandske arbeidstakarar òg skal forsikrast, og at regjeringa må føreslå lovendringar om det. Justisministeren viser i svaret sitt til at det allereie er vareteke i gjeldande regelverk.

Punkt 8 går på ressursar som er stilte til rådigheit for Arbeidstilsynet og politiet. Det er naturleg å minna om at det er Stortinget som er løyvande myndigheit, så å be regjeringa auka budsjetta skal kanskje ikkje Stortinget gjera. Då bør ein heller auka budsjetta dersom ein meiner det er riktig. Her svarar justisministeren at det i Arbeidstilsynet er eit stort fokus på dette feltet, og at godt samarbeid mellom politiet og Arbeidstilsynet gjer at dette har stort fokus innanfor dei gjeldande budsjettrammene som ein har.

Dette er bakgrunnen for at Framstegspartiet, i likskap med dei andre regjeringspartia, stiller seg bak innstillinga, der me avviser forslaget. Men me har stor forståing for den situasjonen som mange er komne opp i, basert på ein konkurs i eit privat selskap.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Yrkesskade er et krevende saksområde med alvorlige konsekvenser for dem som blir berørt. Derfor er det litt trist å registrere at det har blitt arbeidet med en slik reform i over 15 år uten resultater. Jeg leser også at et offentlig utvalg har lagt fram forslag med grunnleggende omlegging av gjeldende system, og i tillegg har departementet gjennom årene utredet mulige alternativer. Likevel har vi ikke fått noen god løsning.

Til tross for bred enighet om at dagens ordninger inneholder flere svakheter, gjenstår det altså å komme til enighet om virkemidler som kunne ha løst dette.

Jeg kom inn på Stortinget i januar og kunne på den første høringen, den 31. januar, sitte og høre at ingen av dem som deltok, hadde omforente forslag til løsning. Samtlige deltakere hadde egne forslag til justeringer eller alternative forslagstekster. Det er beklagelig at det ikke har vært mulig å få denne reformen i land etter så lang tid.

Vi har lest det statsråden skriver i sitt brev, og det er for tidlig å si noe om saken mellom Alpha Insurance AS og de skadelidte, fordi konkursen er en privat tvist. Det er heller ikke avklart om etablerte ordninger i Danmark sikrer forsikringskrav for norske arbeidstakere, og det vil derfor være prematurt å komme med noen konklusjon om hvorvidt Alpha-saken har avdekket behov for regelendringer i så måte.

Punktene i representantforslaget virker ellers ikke spesielt gode eller solide, synes vi, og statsrådens svarbrev trekker fram gode motargumenter som vi forholder oss til. Derfor kommer Kristelig Folkeparti ikke til å støtte representantforslaget.

Statsråd Jon Georg Dale []: Først vil eg seie, som fleire andre også har sagt, at eg naturlegvis har forståing for at dette er ein svært vanskeleg situasjon for yrkesskadde og personar med yrkessjukdom som har vore yrkesskadeforsikra i Alpha Insurance. Eg er glad for at Garantiordninga for skadeforsikring har teke på seg å forskotere utbetalingar til dei som er sikra i den norske filialen til selskapet. Samtidig forstår eg kor fortvila situasjonen må vere for dei som var forsikra gjennom den grensekryssande verksemda til Alpha Insurance.

Det er viktig å ha i minne at ingen av desse gruppene sjølv har hatt noka moglegheit til å påverke den situasjonen dei har kome opp i. Det gjer at sjølv om dette er ei utruleg krevjande sak for dei involverte, er det fortsatt ein privatrettsleg tvist. Det avgrensar moglegheitene til staten til å gripe inn direkte. Eg meiner at staten ikkje bør gå inn i ein tvist mellom private partar.

Dersom ein ser framover, kan denne saka likevel illustrere at det er behov for å sjå nærmare på reglane som gjeld yrkesskadeforsikring og konkurs i forsikringsselskap. Det at vi har ei ordning for yrkesskadeforsikring i Noreg som sikrar arbeidstakarane eit sterkt erstatningsrettsleg vern, føreset faktisk at dei som er forsikra, får den erstatninga dei har krav på. Dersom det er behov for endringar framover, er det fleire ulike problemstillingar ein må avklare, og fleire ulike løysingar ein bør greie ut.

Det er viktig at arbeidstakarar som meiner at dei har krav på erstatning, har moglegheit til å få prøvd krava sine for domstolane. I saker mot forsikringsselskap vil norske domstolar ha kompetanse til å behandle tvisten. Dette kan vere annleis dersom ein må gå til søksmål mot eit utanlandsk konkursbu. Som fleire representantar har vore innom tidlegare, tek eg utgangspunkt i at det er EØS-rettslege problemstillingar knytte til det.

I representantforslaget er det også brukt mykje tid på å omtale arbeidslivskriminaliteten. Regjeringa er einig i at det er viktig å få handtert han betre enn vi tradisjonelt har gjort. Ein har arbeidd godt med slik kriminalitet, m.a. med kontroll og med samarbeid mellom styresmaktene og partane i arbeidslivet. Eg vil også minne komiteen om at regjeringa la fram sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet så seint som i februar i år.

Når vi har konkludert med at vi ikkje bør gripe direkte inn i denne saka, inneber ikkje det at det ikkje er nødvendig å sjå på regelverket framover i tid for nye tilfelle. Samtidig er det, som fleire representantar allereie har mint om, veldig lite einigheit også mellom partane i arbeidslivet om kva som er den rette løysinga på desse sakene. Det kan det kanskje vere naturleg at opposisjonen tenkjer over, når dei hittil i sine innlegg frå talarstolen med brei pensel har måla to streker under dei forslaga dei sjølv har fremja, mens høyringsrundane som stortingskomiteen faktisk gjennomførte, viste at dei partane som er i norsk arbeidsliv, også har ulike innfallsvinklar i denne saka. Det høyrest ikkje slik ut når opposisjonen snakkar i dag, men det høyrdest definitivt slik ut under høyringsrundane.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg hører at en hele tida sier, og jeg ser at en hele tida skriver at saken i kjølvannet av Alpha-konkursen i Danmark er en privatrettslig tvist. Det vet vi, så det trenger ingen å fortelle oss. Men det jeg lurer på, er hvorfor regjeringa er så til de grader imot å bistå disse menneskene på den beste måten en kan, nemlig ved at staten Norge ved regjeringa går inn og overtar kravet, slik at folk får det de har krav på, og så lar Alpha Insurance bryne seg på den norske staten i et samlet oppgjør, når den tida kommer. Hvorfor er regjeringa så til de grader imot å bistå disse yrkesskadde personene på den måten?

Statsråd Jon Georg Dale []: Regjeringa er ikkje imot å hjelpe yrkesskadde personar, men regjeringa er imot å gripe direkte inn i det som per dato er ein privatrettsleg tvist. Det handlar om at staten skal opptre ryddig. Vi opptrer konsistent, og vi grip ikkje inn i den typen saker. Dei vert i ytste konsekvens prøvde for domstolane. Slik har den norske regjeringa opptredd. Slik vil vi fortsetje å opptre, med mindre det skulle kome til heilt andre opplysningar enn dei vi i dag har, som naturlegvis alltid er gjenstand for konkrete vurderingar. Men utgangspunktet her handlar om at Arbeidarpartiet i forslaget sitt ikkje tek inn over seg at dette har det vore stor ueinigheit om mellom partane i arbeidslivet, også om korleis det skal handterast. Når Arbeidarpartiet i dag føreslår det som dei sjølve presenterer som den endelege løysinga, er det veldig få andre av partane i arbeidslivet som legg stor vekt på det. Det har også regjeringa merka seg.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret, men statsråden snakker seg bort fra det som var spørsmålet. Det er hva det er som gjør at regjeringa har så mye imot å gå inn og overta kravene til de menneskene vi her snakker om. Vi kan jo dele den gruppa i to, og den aller, aller største gruppa er personer som allerede har fått godkjent en yrkesskade, og som til og med har fått utregnet det beløpet de skal ha. Kunne statsråden tenke seg å gå inn og bistå dem, i det minste?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg svarte også på det førre spørsmålet. Det er ikkje sikkert representanten likte svaret, men det betyr ikkje at eg ikkje svarte. Eg svarte at vi opptrer prinsipielt i denne saka, slik som vi gjer i fleire andre saker. Eg har stor forståing for at dette er krevjande for dei som står i situasjonen. Difor har Garantiordninga sagt at ein kan handtere dette, også den delen som fell inn under den norske filialen. Det meiner eg er ein bra måte å handtere dette på i det vidare.

Men eg er ikkje einig i at vi ikkje ser forbetringspotensialet som ligg i desse ordningane. Tvert imot seier eg også at eg ikkje utelukkar at det er mogleg å sjå på det framover, men vi må få til ei større samordning mellom partane i arbeidslivet dersom vi skal handtere dette spørsmålet godt i tida som kjem. Det legg naturlegvis regjeringa opp til.

Lise Christoffersen (A) []: Igjen takk for svaret. Det er helt riktig som statsråden sier: Jeg liker ikke svaret. Jeg synes det er dårlig gjort overfor de menneskene som hadde trengt en håndsrekning her og nå. Jeg har sjøl i min tid som ordfører gjort akkurat det samme, da overfor Statens vegvesen, men på vegne av våre innbyggere som ikke skulle bli skadelidende fordi ting ikke fungerte helt som de skulle. Men glem det.

Neste spørsmål blir da: Hvilke tiltak vil regjeringa sette inn for å hindre reprise på Alpha-konkursen? Det står i svarbrevet fra statsråden at det i hvert fall er fem aktive selskaper inne på det norske markedet nå, hvor rettighetene til arbeidstakerne ikke er sikret av en garantiordning, verken her eller andre steder.

Statsråd Jon Georg Dale []: Som eg også sa i mitt førre innlegg, må vi finne ut om det er behov for å gjere andre lovmessige vurderingar av anten det eine eller det andre forslaget, som for så vidt også Arbeidarpartiet tek opp i punkt 3 og punkt 4 i innstillinga. Om ein vel å gå om yrkesskadelovgjevinga, eller om ein vel å sjå på dette gjennom finanslovgjevinga, må vi gjere vurderingar av. Eg har ikkje den endelege konklusjonen på det.

Det er også verdt å hugse at dersom vi skal få til ei løysing som står seg, er også partane i norsk arbeidsliv nøydde til å prøve å finne felles løysingar på dette. Hittil ser vi at også der sprikjer det i alle retningar, og dersom vi gjer endringar som faktisk står seg, gjer det at også partane i norsk arbeidsliv har ein del arbeid å gjere med dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er et faktum at Alpha Insurance har solgt yrkesskadeforsikring til arbeidsgivere i Norge, både gjennom norsk filial, altså et NUF-selskap, og direkte gjennom grensekryssende virksomhet. Hvorfor har de klart det? Jo, fordi det var billigere for arbeidsgiver.

Konkurssituasjon er ikke regulert i yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven er fra 1990, mens EØS-avtalen trådte i kraft fra 1. januar 1994. Regjeringer av ulike farger har arbeidet med det i 15 år. Det er klart at regjeringa har vært klar over hva som kunne skje. Så sier statsråden at her må en opptre prinsipielt, opptre slik at det er en privatrettslig tvist. Det statsråden sier, er at her har ikke regjeringa og Stortinget noe ansvar. Sjølsagt har regjeringa og Stortinget et ansvar, for en har jo forstått at dersom det ble en konkurs, ville disse menneskene sitte i saksa.

Mitt spørsmål er: Er det ikke rimelig arrogant å kalle dette et privatrettslig ansvar?

Statsråd Jon Georg Dale []: Nei, det er det ikkje, det er eit faktum at dette er ein privatrettsleg tvist som kan prøvast for domstolane. Eg er for så vidt ikkje overraska over at representanten Lundteigens kritikk som vanleg rammar tidlegare regjeringar, òg dei som Senterpartiet sjølv satt i. Det har han gjort til si paradegrein. Men det viser i dette tilfellet kompleksiteten i desse sakene. Verken partane i arbeidslivet eller vekslande regjeringar har kome til ei løysing som fullt ut eliminerer risikoen ved denne typen inngåing av avtalar mellom to private partar, nettopp med utgangspunkt i at ein ikkje har funne ei løysing som ein meiner vil vere betre enn dagens regelverk. Det ser det ut som om Senterpartiet har funne ut når dei er i opposisjon. Partane i arbeidslivet viste i høyringa at dei ikkje er einige. Regjeringa seier vi må sjå på ulike vurderingar for korleis vi handterer dette framover i tid, men kritikken frå Lundteigen rammar som vanleg i minst like stor grad Senterpartiet som dagens regjering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Når en har et langt liv i denne salen, er det en fordel at en sier det samme i opposisjon som i posisjon. Jeg er stolt over å gjøre det.

Saken her er at en er nødt til å belyse og føre videre den diskusjonen vi har nå. Mitt neste spørsmål er å se på regelverket framover. Krav om godkjenning av Finanstilsynet etter yrkesskadeforsikringsloven § 4-1 andre punktum «gjelder ikke for forsikringsgivere som har hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og som er godkjent i sitt hjemland». Dette skyldes EØS-rettslige regler. Dersom en har konsesjon i ett land, har en også konsesjon i et annet land. Vi sitter i den saksa, for regelverket er forskjellig.

Spørsmålet er: Er statsråden enig i at EØS-avtalen er hovedårsaken til problemene for de yrkesskadde som ikke får erstatningen sin?

Statsråd Jon Georg Dale []: I denne saka er det òg EØS-rettslege problemstillingar, det er eg einig med representanten i. Men det er ein for enkel slutning å seie at hadde vi ikkje hatt EØS-avtalen, hadde vi løyst dette problemet. Det er ikkje gjeve.

Det andre er at hadde vi ikkje hatt EØS-avtalen, ville veldig mange som i dag er i norsk arbeidsliv, plutseleg ha vorte ståande utan jobb, for det er den viktigaste handelsavtalen med vår største marknad, og som bidreg til vekst og velferd landet over. Å bruke EØS-avtalen som brekkstang i denne saka, meiner eg det ikkje er grunnlag for. Men det er også EØS-rettslege komplikasjonar i handteringa av det nasjonale regelverket i dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Nå har vi fått et nytt uttrykk: «EØS-rettslige komplikasjoner». Det er ganske spesielt at det ikke går an å kalle en spade for en spade, at det ikke går an å fortelle at det som her er kjernen, er at det er EØS-avtalen som har skapt de virkelig store problemene for den ene etter den andre regjeringa etter 1994.

Vi har en yrkesskadeforsikringslov fra 1990, som sjølsagt ikke tok høyde for den situasjonen som vi nå er oppi, og den loven får lov til å gjelde videre. Det er en lov som innebærer en plikt for enhver arbeidsgiver til å yrkesskadeforsikre sine ansatte, og så er det et svært hull i loven som er slik at dersom selskapet – i dette tilfellet Alpha Insurance – går konk, sitter de menneskene som er yrkesskadd, i saksa. Det blir her sagt at det er en privatrettslig tvist, men de menneskene har jo ingen mulighet til å komme ut av den saksa.

Dette er sterkt. Det er sterkt at en ikke kan gå inn og si hva som er årsaken til at det er så problematisk. Jeg kunne dokumentert dette ved å vise hvilke paragrafer som er slik at de skaper disse problemene for regjeringa, men statsråden bruker stadig nye ord for å si hva som er saken.

Representanten Tonning Riise sa at det er EØS-rettslige problemstillinger. Det betyr i praktisk språk at det er i strid med EØS-avtalen. Tonning Riise sa også at det må bli større enighet mellom partene. Det er vel ikke noe rart at det er uenighet mellom partene, for det er noen som betaler og noen som får. Jeg har aldri hørt at det har vært enighet om det, men da trengs det lederskap. Da trengs det lederskap fra en regjering som avklarer den konflikten som er her.

Representanten Njåstad refererte til Arbeiderpartiets forslag. Jeg vil gjøre ham oppmerksom på at det er ikke de forslagene som har blitt fremmet. De forslagene som har blitt fremmet, er bearbeidet med utgangspunkt i Arbeiderpartiets representantforslag. De har blitt presisert og poengtert slik at de framstår bedre enn det som var utgangspunktet. Slik skal en komitébehandling være.

Lise Christoffersen (A) []: Det var litt for få replikker i replikkrunden til at jeg fikk svar på alt jeg lurte på, så jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å stille et par tilleggsspørsmål til statsråden.

Jeg vil først – ganske kjapt – bare kommentere at det er noen underlige rullegardiner som regjeringa gjemmer seg bak i denne saken, som begrunnelse for ikke å foreta seg noe. Det første er at det kom ulike forslag under Stortingets høring i saken. Er det et kriterium for hva vi skal ta opp her i Stortinget, at alle høringsinstanser kommer med nøyaktig det samme forslaget? Det har jeg aldri hørt om før.

Det er EØS-rettslige problemstillinger knyttet til dette, men dette er første gangen jeg har hørt at det er et argument for at vi ikke skal jobbe med en sak. Så er det sagt.

Representanten Toskedal sa fra talerstolen at det er en del ting som en bør vente på, bl.a. en nærmere avklaring av om etablerte ordninger i Danmark sikrer forsikringskrav fra norske arbeidstakere. Det var avklart allerede før statsråden svarte i sitt brev til Stortinget, og det er underlig at regjeringa ikke kjente til at nye regler, som kun dekker risiko i Danmark, skulle tre i kraft i Danmark fra 1. januar 2019. Der har Stortinget kanskje blitt litt knapt informert, for å si det på en pen måte.

Jeg hadde tenkt å spørre statsråden hva han vil gjøre for å sikre at utenlandske arbeidstakere har like gode rettigheter som norske arbeidstakere når det gjelder yrkesskade. Behovet er faktisk større hvis en ser samlet på statistikken. Det er fire faktorer som Arbeidstilsynet bruker til å forklare hvorfor utenlandske arbeidstakere har en høyere ulykkesrisiko enn norske, for det har de faktisk:

  • mer risikofylte arbeidsoppgaver

  • annen sikkerhetskultur

  • lav alder, begrenset erfaring og løs tilknytning til arbeidslivet

  • mangelfull språkbeherskelse

Vi vet dessverre at når ulykken er ute, sendes ofte disse arbeidstakerne hjem uten å ha en krone med seg, enten en har krav på det eller ikke.

Jeg hadde tenkt å stille et spørsmål til. Faktum er at dagens yrkesskadelovgivning også har en kjønnsmessig slagside. Sju av ti med godkjent yrkesskade er menn. Også der en sammenlikner menn og kvinner i samme alder, med samme utdanning, i samme næring og med samme diagnose, er sjansen for å få yrkesskadefordel gjennomgående lavere for kvinner. Synes statsråden at det er en problemstilling som det er verdt å ta tak i? Det hadde vært fint å få et svar på det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.