Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2020

Dato: 26.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 288 S (2019–2020), jf. Dokument 8:47 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 14 [16:31:10]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å rette opp urettferdige helsekutt (Innst. 288 S (2019–2020), jf. Dokument 8:47 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Sosialistisk Venstreparti har fremja fleire forslag om det dei kallar «å rette opp urettferdige helsekutt». Eit forslag handlar om å reversera kutta i gratis fysioterapi for visse grupper. Det var ved behandling av statsbudsjettet i 2017 at dette regelverket vart endra og den såkalla diagnoselista for gratis fysioterapi vart avvikla. Samtidig vart eigendelstak 2 redusert, og aldersgrensa for skjerming av utgifter vart heva frå 12 til 16 år. No har regjeringa varsla at det vert arbeidt med å slå saman eigendelstak 1 og 2, noko som vil kunna gi betre skjermingsordningar for dei gruppene som har store eigendelsutgifter til helsetenester. Ut frå dette vil ikkje regjeringa opna for ei ny skjermingsordning basert på spesifikke diagnosar.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet fremjar i innstillinga forslag om å gjennomføra ei evaluering av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, under dette konsekvensane av å avvikla diagnoselista for fysioterapi.

Så til forslaget om å innføra gratis tannhelsesjekk for eldre over 75 år: Dette var ei ordning den raud-grøne regjeringa innførte, men som vart avvikla hausten 2013. Ein samla komité viser til stortingsvedtak om at regjeringa skal fremja ei eiga sak om styrking av norsk tannhelse med mål om å jamna ut sosial ulikskap, og korleis vi i større grad kan hjelpa dei som ikkje har økonomisk moglegheit til å gjennomføra nødvendig tannbehandling. Komiteen viser òg til at regjeringa har uttalt at ho følgjer opp dette vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2018: 16, om prinsipp for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstenesta.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har ein merknad om at eldre som i dag har rett til gratis tannbehandling, gjerne ikkje får det fordi det er for dårleg informasjon om dette. Dette er eit fylkeskommunalt ansvar. SV fremjar òg forslag om ei løpande gransking av ABE-kutta, og på dette punktet fremjar dessutan Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV eit forslag om å be regjeringa skjerma sjukehussektoren for ABE-kutt.

I statsbudsjettet for 2020 fremja regjeringa forslag om å leggja om stønad til kjeveortopedisk behandling. I ettertid kom det ei fagutgreiing der det vart føreslått ei omlegging, men der fleire barn ville få rett til behandling, og alle skulle få individuell vurdering. Ved behandlinga av statsbudsjettet føreslo Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV å be regjeringa leggja til grunn denne fagrapporten for å sikra at barn som har eit klart behov for tannregulering, framleis vil få støtte.

Med det tar eg opp forslaga som Senterpartiet er ein del av.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Arbeiderpartiet er glad for at SV setter lyskasteren på regjeringens urettferdige helsekutt. Dette oppleves ute i landet. Én etter én blir ordninger og tilbud forringet. Jeg håper flest mulig av dem dette rammer, ikke har stemt fram høyreregjeringen.

SV kommer nok til å redegjøre fint for kuttene. Jeg vil derfor spesielt trekke fram øyehelse, som i utgangspunktet ligger i en annen komité, arbeids- og sosialkomiteen, men det er i aller høyeste grad et helsespørsmål. Nå er det kun barn opptil 10 år som får støtte til å se godt om de har sterkt nedsatt synsevne. Tidligere var det opptil 18 år, og barn blir skadelidende av dette.

Optiker Hedegaard i Haugesund forteller mange triste historier. En av dem fikk jeg i går. Det er barn som har behov for briller, der refusjonskrav er sendt, men brillene hentes ikke – for i lovverket i dag kan man få refundert satsen uten at man har hentet ut brillene. Det er en svakhet i loven som må rettes opp. Barn blir skadelidende av dette. Briller blir liggende hos optikerne, og refusjon er utbetalt til foreldre. Det er vanskelig for meg å forstå at dette skulle forenkle et allerede godt system, der man tidligere sendte refusjonskravet fra optikeren og ikke fra de mange foresatte.

Dette er villet politikk. Regjeringen lurer ikke glutenallergikere og revmatikere. Demente kan en kanskje lure, men ikke deres pårørende. Når ble det et politisk mål å ta bort dagaktivitet for eldre med demens? Det har det faktisk vært for denne regjeringen, i likhet med alle de andre kuttene de har gjort. Forstå det, den som vil.

Vi er på vei til et samfunn med større forskjeller mellom de svake og de sterkeste, et samfunn jeg som folkevalgt vil kjempe med nebb og klør for å jobbe mot.

Camilla Strandskog (H) []: Regjeringen vil behandle flere pasienter i sykehusene, øke kvaliteten på behandlingen i hele helsetjenesten og få ned ventetidene. Det er våre mål. Derfor har også penger til sykehusene vært prioritert av regjeringen gjennom mange år.

Så vet vi også at økonomien blir krevende framover. Vi kommer til å bruke mer penger på helse, men lave oljepriser, koronasituasjonen og færre arbeidstakere per pensjonist vil føre til at vi er nødt til å prioritere hardere framover. Det gjelder innenfor alle områder.

Tidligere var det kun personer som hadde sykdommen sin på diagnoselisten, som fikk tilbud om gratis fysioterapi. Høyre mener det er riktig at det er pasientens behov for behandling som skal avgjøre om man skal få tilbud om gratis fysioterapi, ikke diagnosen i seg selv. Endringen har gitt en mer rettferdig fordeling mellom ulike pasientgrupper. Regjeringen har samtidig fjernet egenandelen for barn opptil 16 år.

Tannhelse handler også om prioriteringer. Høyre mener det er bedre å prioritere pasienter med dårlig tannhelse framfor å gi gratis tannhelse til alle over 75 år uavhengig av deres økonomi eller tannhelse for øvrig. Det handler om å prioritere, og da mener Høyre vi skal prioritere de svakeste og de som har sterkest behov, først.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ble innført i 2015. Den forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Det er imidlertid helt feil å omtale ABE-reformen som et kutt for sykehusene, for spesialisthelsetjenesten har fått vekst i de økonomiske rammene hvert år, også etter at ABE-reformen er trukket fra. Sykehusøkonomi har vært prioritert av denne regjeringen siden første statsbudsjett i 2013.

Karin Andersen (SV) []: Er det noe vi vet om helse og økonomisk og sosial situasjon, så er det at det henger ganske nøye sammen. Vi vet at den som har lite penger, også har mye større risiko for å oppleve sykdom og dårlig helse. Derfor er SV så uenig med regjeringen. Når de skal finne måter å spare på, går de systematisk etter folk som er syke, har dårlig helse og er arbeidsløse. Mens i den andre enden av skalaen har regjeringen alltid masse penger å gå på. Der er man i stand til å dele ut milliarder til folk som har mer enn sitt på det tørre, for å si det slik, og som burde bidra mer til fellesskapet.

I stad diskuterte vi bioteknologiloven. Nå diskuterer vi om utviklingshemmede, folk som har amputert, og andre som har store problemer, skal få gratis fysioterapi. Ja, det er mange flere som burde inn på den lista, og det var det fullt mulig å gjøre, å putte flere inn på lista og gi flere tilgang på nødvendig behandling – uten å fjerne det for noen av dem som står på lista, eller sto på lista, og trengte behandlingen. Og nå, etter koronanedstengingen, vil jo dette problemet øke.

Tannhelsesjekk for eldre over 75 år: Den aldersgruppa som er over 75 år i dag og de nærmeste årene, har problematisk tannhelse. Noen av dem har god råd, det er helt riktig, men veldig mange har veldig dårlig råd, og tannhelse er veldig dyrt. Så det i hvert fall å kunne få en sjekk av tennene sine er ikke så veldig mye, for å si det sånn. Og det hadde vært veldig lurt å få gjort det, for folk sparer seg for ganske mye andre utgifter og problemer hvis de klarer å beholde tennene utover i alderdommen.

Så er det de berømte effektivitetskuttene. Det er jo en måte å skyve ansvaret for de for trange rammene man har, nedover i systemet og ikke ta ansvar for hva som blir kuttet. Jeg var med på det da jeg satt i kommunestyret for mange år siden. Det var sånn: Spar tre millioner, men la det ikke gå ut over noen, og så fikk forvaltningen det tredd nedover ørene og skulle finne ut hva det var, og så skulle de få skylden for de kuttene som ble gjort. Jeg har respekt for at noen mener at budsjettene er for høye, men da får de være så snille og legge også de kuttene på bordet, slik at vi kan ta stilling til de faktiske kuttene og ta ansvaret for dem.

SV vil rette opp disse helsekuttene. Derfor tar jeg opp de forslagene som er i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er glad for at regjeringen fikk avviklet den såkalte diagnoselisten for gratis fysioterapi fra 2017. Denne framsto som veldig urettferdig for brukere som ikke hadde en diagnose som sto på listen, og det var ikke nødvendigvis sammenheng mellom diagnosen og behovet for fysioterapi. Personer med en diagnose som ikke sto på listen, kunne ha mer alvorlige plager og større behov for fysioterapi enn personer med diagnoser som var på listen. Jeg mener det er en mye mer rettferdig ordning å skjerme brukerne for store helseutgifter gjennom egenandelstak enn via navnet på en diagnose.

Stoltenberg-regjeringen innførte gratis tannhelseundersøkelse for eldre over 75 år. Jeg mener imidlertid det var viktigere å ha en målrettet innsats mot dem som har dårligst tannhelse og særskilte problemer, og dermed også de store utgiftene til tannhelse. Jeg er spesielt stolt av det kombinerte behandlingstilbudet vi fikk etablert for utsatte for tortur eller overgrep og personer med alvorlig angst for tannbehandling.

I innstillingen er flertallet enig med Helsedirektoratet i at personer med hjemmesykepleie må beholde sine lovfestede rettigheter til tannhelsehjelp, selv om ny teknologi erstatter besøk av ansatte i hjemmesykepleien. Den problemstillingen synliggjør at rettigheter til tjenester som bygger på mottak av andre helsetjenester, kan skape vanskeligheter. Dette er blant de utfordringene vi er nødt til å vurdere framover. For tannregulering til barn og unge er det ikke aktuell politikk for regjeringen å reversere den innstrammingen som ble gjennomført fra 1. januar i år.

Jeg er glad for at en samlet komité har merket seg de nye kriteriene som er innført i regelverket fra 2020, og at det er lagt vekt på om de lavest prioriterte tilstandene medfører risiko for funksjonelle problemer eller vansker med psykisk eller sosial mestring.

Regjeringen innførte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2015. ABE-reformen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Det er ikke riktig at effektiviseringskravet i denne reformen er et kutt for sykehusene. Regjeringen har tvert imot prioritert sykehusene i hvert statsbudsjett som er lagt fram siden 2013, og sykehusene har hvert år fått en vekst i sine økonomiske rammer. I budsjettet for 2020 ble sykehusbudsjettet styrket med 1,58 mrd. kr etter at ABE-reformen er trukket fra, og er selvfølgelig nå ytterligere styrket i forbindelse med revidert budsjett.

Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste framover, må vi bruke kompetansen hos medarbeiderne våre best mulig, utnytte mulighetene teknologien gir, og organisere oppgavene våre bedre. ABE-reformen understøtter nettopp disse målene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål om tannregulering eller kjeveortopedisk behandling til barn. Statsråden viste til dei nye takstane. Men det kom ei fagutgreiing etter at statsbudsjettet vart lagt fram, som Helsedirektoratet hadde utarbeidd i samarbeid med fagorganisasjonane, og ho hadde ei anna innretning enn det regjeringa la fram i statsbudsjettet – det gjekk ikkje så langt, og det var meir akseptert ute.

Spørsmålet mitt er om det er den fagutgreiinga og den anbefalinga som no vert lagd til grunn for omlegging av stønad til kjeveortopedisk behandling, eller om det er det som regjeringa fremja i statsbudsjettet.

Statsråd Bent Høie []: Det som ble lagt til grunn for innretningen av dette, var den fagutredningen som vi hadde igangsatt, og som også Tannlegeforeningen var med i arbeidet om. Den ble igangsatt før statsbudsjettet ble lagt fram, men vi hadde behov for å legge dette fram i statsbudsjettet, og de innsparingene som vi anga i statsbudsjettet, forventer vi i 2020 som følge av dette.

Kjersti Toppe (Sp) []: Men no er det jo sånn at det som fagutgreiinga la til grunn, hadde ei anna innsparing som ein konsekvens, og iallfall viss ein ser nokre år fram i tid, hadde forslaget frå regjeringa eit mykje høgare tal på kor mange millionar ein meinte ein skulle spara på dette, mens fagutgreiinga hadde eit mykje lågare tal. Er det sånn at innsparingstiltaket står ved lag, eller snakkar no statsråden berre for statsbudsjettet førre året?

Statsråd Bent Høie []: Det er alltid usikkerhet om de anslagene som går lenger fram i tid, selv om vi også redegjør for dem i statsbudsjettet. Men det jeg snakket om, er hva som skulle være effekten nå i 2020. Så vil vi gjøre nye vurderinger av hva som blir effektene for hvert år som går. På dette området har vi stort sett sett at når vi har gjort denne typen endringer, har faktisk innsparingene blitt større enn det beregningene i forkant har lagt til grunn.

Tellef Inge Mørland (A) []: Tannhelse er for mange en stor utfordring. Hvis vi snakker om sosial urettferdighet i helse, er kanskje tannhelsefeltet et av de mest forsømte i så måte.

Nå snakket statsråden om at han er særlig stolt av det tilbudet som er gitt til tortur- og overgrepsofre, og statsråden skal ha for at man har styrket bevilgningene der. Samtidig er ventetidene en god del steder i landet altfor lange. Det viser et skriftlig svar som statsråden selv har gitt meg – opptil to år kan det kanskje ta før man får en skikkelig behandling som man trenger. Har statsråden tatt grep for å gjøre noe med den type ventetider i tannhelsetjenesten for noen av de aller mest sårbare?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er jo nettopp å prioritere denne gruppen. Det har vi gjort i flere budsjetter på rad, bygd opp dette tilbudet, nettopp for å sørge for at flere får hjelp. Det viste seg da vi etablerte dette tilbudet, at det var et stort behov, et behov som har økt. Derfor har det vært viktig for regjeringen å styrke dette tilbudet i flere budsjetter på rad.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg fikk vel for så vidt ikke noe svar på den utfordringen, om at det er fryktelig lange ventetider for en del pasienter, avhengig av hvor i landet de bor. Det er i hvert fall noe som må følges opp for at de skal få et skikkelig tilbud.

En annen sak på tannhelsefeltet gjelder representantforslaget som handlet om styrking av norsk tannhelse, der det ble et flertall i denne salen før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering, og det begynner jo å bli en stund siden. Det er fortsatt ikke levert på det. Fra FriFagbevegelses undersøkelse kunne man få rede på at nesten én av tre hadde latt være å gå til tannlegen for nødvendig tannhelsebehandling fordi man oppfattet at man ikke hadde råd. Den type ting tok representantforslaget fra Arbeiderpartiet opp i seg.

Jeg har forståelse for at i denne perioden med koronaviruset tar denne typen saker kanskje litt tid, men likevel, det har vel nå gått halvannet år siden det forslaget ble vedtatt her. Når kan vi forvente at regjeringen kommer med en sak og en oppfølging av det vedtaket som ble fattet i Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Det må jeg komme tilbake til. Vi redegjør jo for oppfølging av de flertallsvedtakene som er gjort i Stortinget, i de årlige budsjettproposisjonene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg har veldig stor sans for mye av det som SV har tatt opp i representantforslaget her. I mange av våre alternative budsjetter har vi fra Arbeiderpartiets side prøvd å rette opp i de urettferdige kuttene som er blitt gjort, og et av de områdene regjeringen gang på gang har strammet inn på, er nettopp innenfor tannhelse.

Jeg synes ikke vi kan være fornøyd med en situasjon der en kan se på tennene til folk hva de har i lommeboka. År for år ser vi at refusjonssatsene enten har stått stille eller har blitt underregulert. Tannreguleringsstøtten ble dramatisk kuttet nå sist. SV har et punkt om tannhelsesjekk for dem over 75 år, som vi ser at denne regjeringen har fjernet. Innstrammingene har tidligere blitt beregnet til totalt sett å være opp mot i størrelsesordenen 500 mill. kr, selv om de samlede refusjonsutgiftene på feltet i perioden har økt, naturlig nok – det har stort sett skjedd på alle felt med tanke på lønns- og prisvekst og det som har vært.

Jeg synes det er veldig alvorlig at vi ser at de med dårligst råd i større grad dropper nødvendig tannhelsebehandling. Det handler om at man faller utenfor et helsetilbud som på alle andre områder sørger for at det ikke er lommeboka di som skal avgjøre om en får det helsetilbudet en trenger. FriFagbevegelse hadde en sak om Mette på 44, som manglet elleve tenner i munnen, og som måtte tygge på gommen, og som hadde trukket en og en tann etter hvert. Det er slik – og det har også Fattignettverket Norge pekt på i forbindelse med budsjettbehandlingen i helse- og omsorgskomiteen – at en god del folk har ikke råd til å reparere tennene sine, de velger å trekke dem isteden, for det er mye billigere enn en fylling. Slik kan vi ikke ha det. Vi kan ikke ha det slik at nesten 50 pst. med en inntekt under 300 000 kr unnlater å gå til tannlegen, og 14 pst. sier at de har tatt opp lån for å gjennomføre nødvendig tannhelsebehandling, ut fra den undersøkelsen som FriFagbevegelse gjennomførte for relativt kort tid siden.

Derfor er Arbeiderpartiet utålmodig når det gjelder å få saken som handler om en styrking av norsk tannhelse, der vi får en skikkelig gjennomgang av refusjonsordninger, forenklinger der, men ikke minst klarer å treffe, slik at folk har muligheten til en nødvendig tannhelsebehandling. Det handler om å ikke falle utenfor i samfunnet vårt, og det kan til og med handle om mulighetene for å få seg en jobb, for å stå i en jobb. Det har både den enkelte stor glede av at man får til, og ikke minst er det også en gevinst for samfunnet. I tillegg handler det om verdighet, og det er flere av de elementene i den saken vi behandler i dag, som handler om verdighet, som handler om at vi må bruke de store pengene for å sørge for at folk har så like muligheter som mulig når det gjelder helsefeltet vårt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV har fremmet forslag om å rette opp urettferdige helsekutt.

Regjeringen kuttet gratis fysioterapi for brannskadde, folk med utviklingshemning, folk som har amputert, og alle de andre som var på lista. Nå må de betale for denne viktige behandlingen.

Vi kan velge – skattekutt for de rike eller hjelpe folk som trenger det mest. Regjeringen og Fremskrittspartiet stemmer imot å gjeninnføre gratis fysioterapi. SV stemmer for.

Regjeringen kuttet tannhelsesjekk for eldre over 75 år.

Vi kan velge – skattekutt for de rike, eller hjelpe eldre som trenger det mest. Regjeringen og Fremskrittspartiet stemmer imot tannhelsesjekk for eldre. SV stemmer for.

Fremskrittspartiet har lovt at eldre skal få god omsorg. Kanskje Fremskrittspartiet har glemt at eldre også trenger god helsehjelp? Regjeringen har kuttet til sykehusene landet over med ostehøvelkutt.

Vi kan velge å kutte til sykehusene og bruke pengene til skattekutt for de rike, eller vi kan kutte ABE-kuttene. Regjeringen og Fremskrittspartiet stemmer imot å skjerme sykehusene mot ostehøvelkutt. SV stemmer for.

Regjeringen har svekket ordningen for barn og unge som trenger tannregulering. Regjeringen og Fremskrittspartiet stemmer imot å sende pengene tilbake til unge og barn. SV stemmer for at barn og ungdom skal få bedre hjelp.

SV vil rette opp urettferdige helsekutt. Valget kommer, og SV er klare for at ressursene ikke skal gå til de rike. Vi vil bygge et samfunn for de mange, ikke bare for de få.

Votering, se torsdag 28. mai

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Sakene nr. 15 og 16 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel