Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:20:46] (ordfører for saken): Spørsmålet rundt bioteknologiloven er etisk vanskelig, men også viktig. Denne loven har stått uendret i 16 år, og det store flertallet i Stortinget ønsker derfor å modernisere den. Loven har altså ikke vært endret siden 2004. Den gangen var det John I. Alvheim som sto i front for å tillate PGD, som var helt nødvendig for å kunne gi familien til Mehmet muligheten til å hjelpe sitt 6 år gamle barn å bli frisk. Det er 16 år siden. Samfunnet har endret seg, og teknologien har blitt bedre, tryggere og mer treffsikker, men loven har ikke endret seg i takt med det.

Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling, og hvert parti får gjøre rede for sine standpunkter i saken.

For oss i Fremskrittspartiet har det siden Mehmet-saken i 2004 vært viktig å ta i bruk dagens medisinske metoder for å hjelpe familier og enkeltindivider innenfor etiske rammer. PGD-tilbudet som Alvheim fikk flertall for, moderniserer vi ytterligere i dag. Vi foreslår å gjøre PGD-tilbudet tilgjengelig i Norge, å avvikle nemndordningene og å sørge for at kvinner og par som er bærere av alvorlige arvelige sykdommer, og som er bekymret for at sitt kommende barn skal få et kort og smertefullt liv, nå gjennom PGD kan få lov til å få et friskt barn. Dette er i tråd med John I. Alvheims ånd, og jeg tror han ville vært stolt over at Fremskrittspartiet sørget for at hans vilje ble innført til slutt. Det er på høy tid – de siste 16 årene har nemlig muligheten til å kunne gi gravide kvinner bedre oppfølging i svangerskapet utviklet seg enormt, men loven har stått helt stille.

Fremskrittspartiet vil tillate tryggere og bedre metoder og oppfølging i svangerskapsomsorgen. Der kvinner med risikosvangerskap fram til nå har måttet gjennomføre en fostervannsprøve for å få informasjon om sitt eget svangerskap, en prøve som i seg selv øker risikoen for spontanabort, kan man i dag ta en helt ordinær blodprøve som kalles NIPT. NIPT er risikofri både for mor og for barn, og den kan gi informasjon til gravide kvinner på en skånsom måte og tidlig i svangerskapet. Denne har fram til i dag vært forbudt, men den vil vi nå tillate i Norge.

Den første ultralyden er et magisk øyeblikk for kommende foreldre – det å få muligheten til å se det lille mennesket for første gang, få en bekreftelse på at det lever, og gjerne få skrevet ut noen bilder som man kan henge på kjøleskapet og vise fram til venner og familie. Tidlig ultralyd er ingen fiende; det er et gode. Det foreslår vi å gjøre som et fast tilbud i den offentlige svangerskapsomsorgen.

For kvinner som bærer på flerlinger, er det dessuten avgjørende å få vite det tidlig, slik at man kan få tett og god oppfølging. I enkelte tilfeller klarer man også å gi nødvendig helsehjelp til fosteret allerede i mors mage. I framtiden vil det komme enda flere behandlingsmetoder som kan redde barns liv i svangerskapet, men da må vi ha et lovverk som tillater det, og kvinner må få tilbud om tidlig ultralyd. Debatten om fosterdiagnostikk handler om hvorvidt man skal få informasjon tidlig eller sent, og hvorvidt man skal tillate nye og trygge metoder eller tviholde på gamle og risikofylte metoder. For alle de kvinnene som opplever at svangerskapet ikke er forenlig med liv, mener vi i Fremskrittspartiet at det mest etisk riktige er å la kvinnen få informasjon om det tidlig. I dag vedtar vi en lov som berører mange menneskers liv, og nettopp fordi saken er vanskelig, er den også viktig. Teknologien utvikler seg, og det er på tide at man benytter seg av 2020-teknologi og ikke 2004-teknologi.

Der familier får informasjon om at barnet kvinnen bærer i magen, har alvorlig sykdom eller en funksjonsnedsettelse, må vi som samfunn stille opp. Derfor støtter Fremskrittspartiet regjeringens likeverdighetsreform, som vil gi familien tilgang på koordinator allerede i svangerskapet, og som kan følge opp og tilrettelegge for familien. Vi skal alltid ta godt vare på familier, også i en vanskelig situasjon.

Anne Katrine har vært ufrivillig barnløs i åtte år. Hun er modig som tør å stå fram og fortelle om hvordan det er. Å få kreft i eggstokkene i en alder av 21 år og så oppleve at eggene sine blir ødelagt ville vært tøft for alle å oppleve. Anne Katrine og hennes mann får ikke hjelp til å få barn fordi det er Anne Katrine som har utfordringer med fertiliteten, og ikke mannen hennes. Sæddonasjon har vært tillatt i Norge i 90 år. Det er allment akseptert at dersom mannen i forholdet har utfordringer med fertiliteten, kan paret benytte seg av sæddonasjon, men når kvinnen har utfordringer med fertiliteten, tillates ikke eggdonasjon. Det er egentlig ingen prinsipiell forskjell.

Fremskrittspartiet foreslår nå å tillate eggdonasjon i Norge, og vi har brukt mye tid på å lage en ramme for dette som er etisk og faglig forsvarlig. Et samlet fagmiljø og majoriteten av Norges befolkning er enig med oss.

For å få lov til å donere egg i Norge må man igjennom en psykologisk vurdering først. Kvinnen må være mellom 25 og 35 år og ikke ha arvelige sykdommer. Her er det viktig at legen gjør en grundig vurdering av alle de etiske sidene som kvinnen da må ha tenkt nøye igjennom, før det tillates å donere egg. Vi har forventning om at tilbudet om eggdonasjon skal være på plass innen 1. januar 2021. Vi foreslår å lovfeste barnets rett til å kjenne donors identitet senest fra barnet fyller 15 år. Foreldre får en lovfestet plikt til å informere om det, og vi etablerer et nasjonalt register for å holde oversikten, så det blir enkelt å få informasjon.

Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at barnet skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, enten det er benyttet eggdonasjon eller sæddonasjon. Vi skiller lag med Arbeiderpartiet og SV når det gjelder for hvem dette tilbudet skal omhandle. Fremskrittspartiet legger vekt på at donasjon skal være et tilbud for dem som ønsker å få egne barn. Vi fremmer derfor i komiteens innstilling til I forslag om et forbud mot embryodonasjon og dobbeldonasjon. Embryodonasjon er der en familie har hatt assistert befruktning og fått de barna de selv ønsket. De befruktede eggene som var til overs, kunne i teorien ha vært donert til andre familier. Barn som blir født etter embryodonasjon, vil dermed ha genetiske helsøsken som vokser opp i flere forskjellige familier. Det mener vi i Fremskrittspartiet reiser en rekke etiske spørsmål for barna, og det er vi imot.

Fremskrittspartiet er også imot at par eller enslige skal kunne få både eggdonasjon og sæddonasjon. Barn som blir født etter en slik dobbeldonasjon, vil vokse opp i familier der de ikke har noen genetisk tilknytning til sine foreldre. Fremskrittspartiet foreslår derfor at eggdonasjon kun skal tilbys par – og kun til par som kan stille med halvparten av genmaterialet selv. På denne måten vil barnet ha en genetisk tilknytning til minst én av sine foreldre. Jeg presiserer igjen at barnet får en lovfestet rett til å kjenne donors identitet, og vi håper at regjeringspartiene dermed støtter våre forslag om en slik innramming.

Jeg håper virkelig at Norge, i likhet med de aller fleste land i Europa, vedtar å tilby eggdonasjon i Norge. For Anne Katrine og en rekke kvinner som blir rammet av alvorlig sykdom og har fått sine egg ødelagt, vil dette bety enormt mye – å få lov til å bære fram barnet til sin mann og oppfylle drømmen om å stifte familie.

Enslige skal også få assistert befruktning, og det er delte meninger om dette. Det er delte meninger i familier, det er delte meninger i samfunnet, og det er også delte meninger i de ulike politiske partiene. Det skal vi ha respekt for. Når Fremskrittspartiet i dag går inn for å tillate assistert befruktning for enslige, er det under trygge rammer som ivaretar barnets beste. Dette er ikke noe frislipp. Fremskrittspartiet rammer dette inn på en måte som er langt strengere i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. I Norge har det vært lov for enslige å adoptere barn siden 1990-tallet. Samfunnet har akseptert at enslige kan være gode omsorgspersoner for barn, men ikke for barn de har et genetisk forhold til. Det synes jeg er paradoksalt. Enslige som ønsker å få barn, må gjennom en egnethetsvurdering. Legen skal her vurdere kvinnens økonomiske situasjon, fysisk og psykisk helse og sosialt og familiært nettverk, og dersom staten skal legge til rette for at enslige skal få bistand til å få barn, kan staten også stille noen krav.

Fremskrittspartiet foreslår at det i tillegg må avlegges en barneomsorgsattest. Denne skal avdekke om kvinnen er tiltalt, siktet eller dømt for alvorlig kriminalitet som påvirker omsorgsevnen. Denne barneomsorgsattesten skal gjelde for alle som søker om assistert befruktning i Norge i dag. Dersom man har utført alvorlig kriminalitet som påvirker evnen til å være en god omsorgsperson, skal man også avvises. Her har vi ikke flertall med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men søker støtte hos regjeringspartiene.

Ingen enslige kvinner vil få tilgang til eggdonasjon. Man må ha egg selv, slik at barnet har et genetisk forhold til den forelderen de vokser opp hos. Vi opprettholder forbudet mot surrogati. Barn som vokser opp, skal ha en lovfestet rett til å kjenne donors identitet fra de fyller 15 år. Fremskrittspartiet støtter derfor at enslige kan få assistert befruktning, gitt noen strenge rammer som ivaretar at barnet skal vokse opp hos trygge omsorgspersoner som de har et genetisk forhold til, og der også barnet får en lovfestet rett til å kjenne donors identitet.

Jeg vil med det ta opp det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet i saken, og ser fram til en god debatt.

Tuva Moflag (A) [10:36:46]: I dag er det en historisk dag på Stortinget. Jeg kjenner at jeg er veldig spent. Det er jeg fordi det vi skal behandle i dag, er så viktig. Forslagene vi har lagt fram, vil ha innvirkning på kvinners og familiers liv. Ja, for det er faktisk selve livet vi diskuterer her i dag.

Arbeiderpartiet har en lang tradisjon for å sette kvinners helse, svangerskapsomsorg og teknologisk utvikling på dagsordenen. De lovendringene vi fremmer her i dag, hviler på skuldrene til mange kvinner – og menn – som har banet vei for oss.

I 1986 presenterte Gro Harlem Brundtland den berømte kvinneregjeringen, og det var sosialminister Tove Strand Gerhardsen som fikk gleden av å innføre ultralyd i uke 18 som en del av den offentlige svangerskapsomsorgen. Det begynner å bli mange år siden. Landene rundt oss har gjennom mange år utvidet sitt tilbud til gravide kvinner. Norge er det mest restriktive landet i Norden når det gjelder bioteknologi. I dag skal vi endelig forandre på det.

Jeg vil redegjøre for de fire hovedtemaene som står sentralt i dagens behandling.

Eggdonasjon for enslige handler om at flere kvinner skal få muligheten til å bli mamma. Selv har jeg fire barn, og jeg forstår at det er mange kvinner som har et brennende ønske om å bære fram egne barn. Å tillate eggdonasjon handler om at par der kvinner sliter med fertiliteten, skal få samme hjelp som familier har kunnet få med sæddonasjon i 90 år.

Jeg synes det er så innmari urettferdig at kvinner nærmest skal føle seg som lovbrytere når de trenger hjelp til sin infertilitet, når vi samtidig har hatt den lange tradisjonen for å hjelpe mannen.

Vi har i mange år hatt trygge, gode metoder for å hente ut egg fra kvinner, og det er ikke lenger rasjonelle grunner for at ikke også kvinner frivillig skal kunne donere egg til andre. Argumentasjonen om at kvinner i sårbare situasjoner kan utnyttes, vil vi møte gjennom strenge restriksjoner når det gjelder kompensasjon.

Vi stiller også krav om at donor skal være ukjent, slik at man ikke kan bli utsatt for press fra eksempelvis en søster eller venninne. At kvinner for øvrig skal være i dårligere stand enn menn til å velge om de vil donere bort kjønnsceller, bunner i holdninger som Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak.

Assistert befruktning for enslige handler om de mange hundre kvinnene som hvert år reiser til utlandet for å bli gravide. Det kan være mange grunner til at folk velger å få barn som enslige. Det er sikkert flere som fikk e-posten fra kvinnen som hadde levd mange år i et dårlig forhold. Hun ønsket seg barn, men turte rett og slett ikke å få det sammen med mannen sin. Slike historier gjør inntrykk på meg.

Da hun endelig kom seg ut av forholdet, begynte hun å få det travelt med å få barn. Hun hadde ikke funnet kjærligheten på nytt og bestemte seg for å gjennomføre assistert befruktning i utlandet.

For det er jo sånn at vi kvinner har litt dårligere tid enn menn. Fra midten av 30-årene går det ganske raskt nedover med fruktbarheten til kvinner. Derfor er jeg glad for at kvinner nå også får muligheten til å lagre sine egne ubefruktede egg. Tidligere har dette vært begrenset til kvinner som av medisinske årsaker kan bli infertile. Egenlagring av egg kan dessuten redusere behovet for eggdonasjon. Hvis man har lagret egne egg fra man var yngre, vil disse eggene ha bedre kvalitet om man skulle ha behov for assistert befruktning senere i livet.

Å kunne lagre sine egne egg fullfører også sirkelen når det gjelder kvinners kontroll over egen familieplanlegging. Kvinner kan hemme graviditet ved å bruke prevensjonsmidler. Kvinner kan avslutte graviditet gjennom å ta en abort. Nå kan kvinner også fremme graviditet ved at de får muligheten til å ta vare på sine egne unge og friske egg.

Da har vi kommet et skritt videre og kan bevege oss over på selve graviditeten. Endelig skal tilbudet Tove Strand Gerhardsen innførte i 1986, utvides, og norske kvinner skal få tilgang til tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk. Det er mange grunner til at vi vil innføre dette. Jeg personlig vil trekke fram særlig ett punkt:

Hvert år rammes mellom 20 og 30 tvillingpar av en livstruende tilstand som kalles tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom. I slike tilfeller overføres næring, blod og fostervann fra den ene tvillingen til den andre. Det er farlig for dem begge, og i alvorlige tilfeller er det fare for hjertesvikt og hjerneskade. Det er to hele skoleklasser som kan gå til grunne! Tidlig ultralyd redder disse barna. I tvillingsvangerskap er det nemlig viktig å få avklart tidlig om tvillingene deler morkake.

Som tvillingmamma selv har jeg fått oppleve tryggheten med jevnlig oppfølging i et risikofylt svangerskap. For meg var det viktig med tidlig ultralyd. Denne tryggheten må alle tvillingmammaer få.

Jeg vil samtidig understreke at jeg forstår at denne debatten er sår og krevende for mange. Til foreldre som har flotte unger med et utviklingsavvik eller en kromosomvariasjon, og som aldri ville vært de ungene foruten, vil jeg si:

Når jeg kjemper for retten til å vite, gjelder det også retten til ikke å vite.

Når jeg kjemper for retten til å velge, gjelder det også retten til å bære fram et barn med utviklingsavvik uten å føle at man er en byrde for samfunnet. Vi skal stille opp for dem!

Den enkelte kvinne og familie skal få ta det valget som er riktig for dem og deres liv. Samfunnets oppgave er å sørge for at familiene blir møtt med forståelse, kompetanse og tjenester som kan bidra til at barnet deres skal få god livskvalitet og livsutfoldelse. Og her har vi en del å gå på. Dette må bli den neste store likestillingskampen – en likestillingskamp som er mange år på overtid.

Det siste hovedtemaet jeg vil trekke fram, er livsviktig forskning og behandling.

Det er ikke bare ultralyd som har helsegevinst for mor og barn. Med endringene i bioteknologiloven sørger vi også for at fostre kan få den fremste medisinske behandlingen ved å oppheve forbudet mot genterapi av fostre. Det utføres i dag avansert kirurgi og annen medisinsk behandling i siste trimester. For alvorlige genetiske sykdommer vil genterapi i fosterlivet kunne være livreddende eller redusere framtidig sykdom, smerte og lidelse.

Hvordan kan man forfekte vern om det ufødte liv, når man samtidig stemmer imot at fostre skal få tilgang til best mulig behandling? Arbeiderpartiet mener at vi må sørge for denne muligheten for våre aller minste pasienter, og vi forstår ikke at regjeringspartiene stemmer imot.

Kreftforeningen publiserte forrige uke den sterke historien om 15 år gamle Simen, som takket være en klinisk studie fikk tilgang til banebrytende behandling. Simen hadde nettopp fått beskjed om at han var kreftsyk for tredje gang. Men etter noen måneders behandling var to av tre barn som deltok i studien, kreftfrie. Simen begynner på videregående skole til høsten. Simen har livet foran seg.

De oppdateringene vi foreslår knyttet til genterapi, handler om å gjøre Norge konkurransedyktig i kampen om slike studier. For mens den teknologiske utviklingen innen genterapi har skutt fart, har den norske bioteknologiloven på dette området stått uendret. Kreftforeningen frykter at norske pasienter ikke får tilgang til behandling som vil redde liv, fordi Norge har et tregere og mer omfattende byråkrati enn andre land. Derfor forenkler og rydder vi opp i loven.

Avslutningsvis vil jeg si noe om prosessen. Solberg-regjeringen la fram evalueringen av bioteknologiloven for tre år siden, og den ble behandlet av Stortinget våren 2018. Men de bestilte lovendringene ble stoppet da Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering og fikk vetorett i alle spørsmål om bioteknologi. Da Fremskrittspartiet senere forlot regjeringen, fikk vi muligheten til å rette opp i dette.

Nå som Høyre og Venstres primærstandpunkt ikke kommer til uttrykk, er jeg glad for at det er en bredde av partier, fra SV til Fremskrittspartiet, som fremmer disse forslagene sammen med Arbeiderpartiet. Det understreker hvor bredt forankret disse spørsmålene egentlig er, og det er en styrke for saken. Jeg vil også takke representantene Åshild Bruun-Gundersen og Nicholas Wilkinson for det gode samarbeidet.

Saken har blitt behandlet grundig i flere omganger og gjennom tre år. Det har vært flere høringer, og den offentlige debatten har pågått enda lenger.

Det uvanlige er selvsagt at lovarbeidet skjer her i Stortinget. Men å vedta en slik lov, slik Stortinget gjør nå, er faktisk lovgiverens privilegium. Det er jobben vår. Fra 20. februar og fram mot avgivelse har dessuten flertallspartiene fått lovteknisk bistand av departementet for å få kvalitetssikret paragrafendringene og helheten i lovforslaget.

Når man har tapt den politiske saken, er det siste halmstrået å rette kritikk mot prosessen. Det mener jeg er feilslått. Det som skal skje her i dag, er demokrati i praksis. I dag får vi virkelig kjenne på betydningen av at all makt er i denne sal.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Sveinung Stensland (H) [10:53:03]: I fjor fremmet de fire ikke-sosialistiske partiene en oppdatert bioteknologilov. Dette er den første store endringen av loven siden 2004 og en betydelig modernisering av lovverket.

Det er på høy tid med en fornyelse av bioteknologiloven. Mye har skjedd på mange områder siden loven ble til, og det er behov for å gjøre endringer på en rekke områder. Bare på den måten kan en gi pasientene bedre behandling og fagfolkene mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder.

Det var vår regjering som ble enig om å endre bioteknologiloven etter 16 år med stillstand. Loven er overmoden for endring. Vi åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin. Pasientene vil nå få bedre tilgang til moderne behandling, og vi forenkler ved å fjerne unødvendige byråkratiske hindre. Vi får til mange viktige endringer, som å fjerne nedre aldersgrense for assistert befruktning, utvide lagringstiden for befruktede egg og forenkle reglene for genterapi.

Bioteknologi gir mange muligheter til beste for mennesket i et samfunn der det er plass til alle. Samtidig er dette er saksfelt som reiser mange krevende problemstillinger. Genetisk og bioteknologisk kunnskap og praktisk bruk av denne innen helsetjenesten har vært en viktig del av nyvinningene innen moderne medisin. Vi får hele tiden mer kunnskap, og vi utvikler stadig bedre metoder som setter oss i stand til å avdekke og behandle sykdommer helt fra livets spede begynnelse. Det gir oss fantastiske muligheter og stiller oss overfor vanskelige valg.

Endringene regjeringen foreslår, bygger på enigheten i Granavolden-plattformen. Høyre står på inngåtte avtaler og forholder seg derfor til det som ble foreslått av de fire ikke-sosialistiske partiene i regjering. Høyre er stolt av at vi, etter at ingen andre klarte det på 16 år, har fått til en modernisering av bioteknologiloven med en grundig prosess og skikkelige forarbeider. Dette er, som sagt, den første store endringen av loven siden 2004. Stillstanden under den rød-grønne regjeringen medførte forsinkelser i lovarbeidet som det ikke-sosialistiske stortingsflertallet har tatt tak i. Denne moderniseringen åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin.

Vi fjerner, som sagt, nedre aldersgrense for assistert befruktning, vi utvider lagringstiden for befruktede egg, og vi endrer ordningen sånn at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna. Vi sørger for at inseminasjon ikke skal regnes inn i det statlige tilbudet om tre forsøk med assistert befruktning. Vi innfører en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning. Vi forenkler reguleringen av genetiske tester i bioteknologisk forskning. Videre forenkler vi og rydder opp i reglene om genterapi og unntar vaksiner som brukes innen det nasjonale vaksineprogrammet, for regulering av genterapi i bioteknologiloven. Vi setter ned aldersgrensen for når barnet har rett til å få vite sæddonors identitet, fra 18 til 15 år, og presiserer straffansvaret ved å teste andre, unntatt privatpersoner som gjør det på vegne av og etter samtykke fra den opplysningene gjelder. I tillegg opphever vi vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige. Så her er det en rekke endringer som kommer forskningen til gode.

Det lå mye godt i denne loven som det nye flertallet har jobbet videre med. Regelverket om bruk av lagrede befruktede egg blir enklere, og kravet til genetisk veiledning ved prediktive genetiske undersøkelser blir justert. Dagens krav om godkjenning av sykdommer som friske mennesker kan gentestes for, oppheves, og vi klargjør at loven bare gjelder for prosjekter der deltakerne får helsehjelp eller skal få individuell tilbakemelding om resultatet av prediktive genetiske undersøkelser. Vilkåret for genterapi blir presisert, og det innføres krav om politiattest og barneomsorgsattest for å bli godkjent for assistert befruktning.

Ikke alle disse endringene krever endringer i selve loven, men mye av det ligger i selve lovteksten.

I tillegg går Høyre inn i forslaget om å tillate testamentering av sæd fra avdød partner, da vi mener det er godt innrammet i den nye lovteksten. For oss virker det ikke logisk å forby dette så lenge det åpnes for assistert befruktning til enslige. Jeg kommer nok nærmere inn på det senere i debatten.

Bioteknologirådet behandlet sist uke noen av endringene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV er enige om. Bioteknologirådet sier selv at de har følt seg presset til å hastebehandle disse sakene. Vi er alle klar over at det her har vært et tidspress, men vi har altså tatt utgangspunkt i den enigheten som vi har forhandlet frem gjennom lang tid.

Det er 16 år siden det ble gjort større endringer i bioteknologiloven, så dette er en historisk dag. Vi har både evaluert loven og hatt den på høring, og vi må bare innse at en del av endringene som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV er enige om, nå blir vedtatt uten en ordinær høringsrunde og med en noe uklar innramming. Det vil si at de hasteinnføres uten mulighet til videre avklaring om finansiering, tilrettelegging i helsetjenesten og andre nødvendige avklaringer. Høyre mener noe av dette er uansvarlig å gjøre så lenge forskjellige nødvendige instanser ikke er hørt, bl.a. det som kom frem av replikkordskiftet, at en ikke helt vet hvordan dette skal innføres, bl.a. innenfor kvinnehelse.

Jeg vil anbefale alle å lese svarene fra Helse- og omsorgsdepartementet som er vedlagt denne saken. De gir et godt innblikk i hvordan prosessen har forløpt, og må anses å være en del av forarbeidet til denne loven.

Så til noen av punktene, og først mitokondriedonasjon. Det er flertallet for å åpne for behandling som fører til at barn får DNA fra mer enn to personer. Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om dette i dag, bl.a. hvilke konsekvenser det kan få dersom donerte mitokondrier fungerer dårlig sammen med DNA fra mors cellekjerne. Mitokondriedonasjon kan også medføre genetiske endringer i kjønnsceller, og det er å anse som et vitenskapelig eksperiment. Norge kan ikke begynne med dette, da det er i strid med internasjonale konvensjoner. Ingen land har lyktes fullt ut med det, og nytten ser ut til å være begrenset. Hvorfor er det da så viktig å presse på?

Arbeiderpartiet og SV vil åpne for embryodonasjon og dobbeltdonasjon. Dette gjør at det skapes barn som ikke har noen genetisk tilknytning til sine foreldre, og fjerner en viktig skranke mot surrogati.

Preimplantasjonsdiagnostikk, PGD, er tillatt i Norge i dag, men søknaden fra parene som vil benytte metoden, vurderes i en nemnd bestående av fagpersoner. I evalueringen av bioteknologiloven vektla regjeringen at dersom nemndene fjernes, kan dette føre til et press på fagmiljøene om å utvide tilbudet, og at en tverrfaglig sammensatt nemnd sikrer en bred vurdering av søknadene. Høyre stiller seg bak denne vurderingen.

Om tidlig ultralyd: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV vil gi tidlig ultralyd til alle gravide som et tilbud i den offentlige helsetjenesten. Det finnes sikkert argumenter for det, men det er interessant å se responsen fra faglig hold. Dette er meget ressurskrevende i en tjeneste som spesielt Arbeiderpartiet er opptatt av å påpeke er under press. Senest i Bergens Tidende i går kunne vi lese at Kvinneklinikken i Stavanger frykter at dette kan gi utilsiktede konsekvenser, der friske gravide vil bli satt opp mot kvinner som ikke har like sterke rettigheter.

Det samme gjelder for NIPT. NIPT er i dag i bruk i Norge; det er ikke noe nytt som skjer i dag. NIPT er godkjent som fosterdiagnostisk metode i Norge for bruk til å identifisere RhD-positivt foster hos RhD-negative gravide, for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 hos fostre, for å avdekke alvorlig arvelig sykdom og for å avdekke alvorlig kjønnsbundet sykdom. Dette har vi godkjent i løpet av de siste årene. Siste godkjenning ble gjort 2. mars i år. NIPT-testen er med andre ord allerede en del av fosterdiagnostikken, men for at det skal fungere i praksis, bør vi ikke tillate at alle friske gravide får undersøkelsen. Da bruker vi ressursene feil. NIPT krever spesialisert personell og er en test som fortsatt har en viss usikkerhet og rom for tolkning.

Det ble til slutt en kort og hektisk sluttspurt i en sak som har modnet lenge. Jeg er stolt av at det er vår regjering som har fremmet en modernisert bioteknologilov, for det har ikke latt seg gjøre på snart to tiår. Kvinners rettigheter og likestilling har vært en del av debatten, men bioteknologi handler om så mye mer. Jeg savner bl.a. barnets perspektiv oppi dette. Som en klok dame sa til meg: Ingen barn har bedt om å få komme til verden.

Jeg har respekt for at det er forskjellige meninger om denne saken. Ingen kan stille seg til doms over andre i sånne spørsmål. Skråsikkerhet er ikke på sin plass. Det som er sikkert, er at vi hadde en enighet og fikk til en revisjon av bioteknologiloven. Når et parti ikke lenger stiller seg bak enigheten, må vi ha respekt for det. Høyre holder seg til inngåtte avtaler og mener det er riktigst å stemme for den loven regjeringen la frem etter en grundig prosess. Jeg tar derfor opp de forslagene vi har fremmet til saken.

Kjersti Toppe (Sp) [11:07:38]: Føremålet med bioteknologilova er å sikra at medisinsk bruk av bioteknologi vert utnytta til beste for menneske i eit samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipp om respekt for menneskeverd, menneskelege rettar og personleg integritet og utan diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på dei etiske normene som er nedfelte i den vestlege kulturarven vår. For Senterpartiet er det viktig at endringar i bioteknologilova ikkje er i strid med denne overordna målsetjinga.

Vi meiner at føre-var-prinsippet må vektleggjast i spørsmål der medisinsk behandling kan ha uheldige eller irreversible konsekvensar for etterkomarane våre. Kva som er tillate i andre land, kan ikkje vera avgjerande. Noregs regulering av bioteknologi må vurderast i lys av vårt eige syn på etikk, verdiar og kva som er ønskt nasjonal regulering og rettferdig prioritering av ressursane i helsevesenet.

Regjeringa har fremja forslag til 22 endringar i bioteknologilova, og Senterpartiet støttar i all hovudsak desse. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har i innstillinga fremja fleire nye lovforslag, som Senterpartiet i all hovudsak er ueinig i. Desse har heller ikkje vore ute på høyring.

Eg er glad for at ein samla komité står bak forslaga til vedtak om at genetisk testing av barn utanfor helsetenesta vert forbode, og at ein får ei utgreiing av marknaden for genetisk sjølvtesting med sikte på ei lovregulering av feltet. Senterpartiet støttar ny aldersgrense for at retten barn har til opplysningar om donor, vert senka til 15 år, og at det vert innført ei opplysningsplikt for foreldre. Vi støttar at det vert innført klarare og felles retningsliner for vurdering av par si omsorgsevne ved assistert befruktning, men vi støttar ikkje krav om ein politiattest som skal visa om ein person som søkjer assistert befruktning, har vore sikta, tiltalt, har vedtatt førelegg eller er dømd for brot på fleire straffeføresegner, som seksualbrot, drap, narkotikabrot og valds- og ranskriminalitet. Men kven skal bestemma at tidlegare domfelte ikkje skal ha rett til helsehjelp ved infertilitet? Kva slags kriminalitet er det som ikkje lèt seg foreina med det å vera foreldre? Vi meiner at kravet om politiattest går for langt. I tillegg kan det skapa falsk tryggleik.

Senterpartiet støttar lagring av egg som ikkje er befrukta, og eggstokkvev på medisinsk grunnlag, men vi er sterk motstandar av forslaget frå fleirtalet om å tillata at alle friske kvinner kan frysa ned egg utan medisinsk indikasjon. Dette trur vi vil kunna gi uheldige konsekvensar som ytterlegare å kommersialisera reproduksjonen og ei uønskt teknologisering, og det kan skapa press mot unge kvinner for å utsetja graviditeten til seinare.

Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV vil opna for mitokondriedonasjon i Noreg. Senterpartiet meiner det er etisk problematisk å opna for behandling der barn får DNA frå meir enn to personar. Vi meiner òg det er feil å innføra ein ny metode som i dag ikkje vert vurdert som medisinsk forsvarleg, og der det er manglande kunnskap om konsekvensane. Forslaget vil vera i strid med biomedisinkonvensjonen som Noreg har forplikta seg til. At Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV føreslår at vi skal jobba for at biomedisinkonvensjonen skal endrast for å tillata mitokondriedonasjon i Noreg, viser kor langt desse partia er viljuge til å gå for å ta i bruk nyaste moglege teknikk uansett, sjølv om det er i strid med internasjonale konvensjonar på feltet.

Fleirtalet vil tillata eggdonasjon i Noreg. Senterpartiet har programfesta at vi ikkje ønskjer dette. Det opnar for at egg vert flytta frå kvinne til kvinne. Det er ein meir inngripande og meir belastande prosess enn for donorar av sæd, så det kan ein ikkje likestilla. Vi meiner at eggdonasjon kan føra til ytterlegare tingleggjering og teknologisering av reproduksjon, og at det er problematisk opp mot barnekonvensjonen og retten barn har til i størst mogleg grad å kjenna sine foreldre. Vi fryktar òg at ein viktig skranke mot surrogati vert fjerna om eggdonasjon vert tillate. Sidan fleirtalet har nekta å senda forslaget på høyring, er det mange spørsmål rundt innretninga som no ikkje vil verta høyrde.

Arbeidarpartiet og SV vil tillata donasjon av både egg og sæd og donasjon av ferdig befrukta egg. Slik vil ikkje barna ha nokon genetisk tilknyting til foreldra sine. Senterpartiet vil eventuelt subsidiært stemma for Framstegspartiets forslag her om ikkje å tillata dette.

Fleirtalet føreslår assistert befruktning for einslege. Senterpartiet har programfesta at vi meiner at assistert befruktning skal reserverast par. Vi har eit særskilt ansvar når vi som samfunn lagar rammer rundt statlege tilbod som angår barn. Det vert meir sårbart når eit barn skal veksa opp med berre ein omsorgsperson og i dette tilfellet utan far. For assistert befruktning for einslege vil berre gjelda for kvinner, fordi surrogati er ikkje tillate og vil heller ikkje verta det. Innfører vi assistert befruktning for einslege, bryt det med likestillingsprinsippet om at menn og kvinner ikkje skal forskjellsbehandlast som omsorgspersonar. Det bryt òg med prinsippet om at assistert befruktning skal omhandla helsehjelp ved infertilitet. Men å vera einsleg er ingen sjukdom.

Fleirtalet innfører ikkje noka aldersgrense, heller, og i prinsippet kan altså ei 18 år gamal einsleg frisk kvinne be om assistert befruktning. Eg meiner det bør finnast ei grense for kva staten skal vera med på å leggja til rette for og finansiera. Dette handlar òg om prioritering i helsevesenet.

Fleirtalet vil avvikla preimplantasjonsdiagnostikknemnda og overføra ansvaret til fagmiljøa. I denne saka er vi einige med regjeringa og Bioteknologirådet, som ikkje tilrår dette. Grunngivinga er at det vil verta meir vilkårlege utfall av søknadene, og at søknadene ikkje vil verta like grundig belyst som i nemnda som har tverrfagleg samansetning.

Fleirtalet føreslår så tidleg ultralyd som eit rutinetilbod til alle friske gravide for å avdekkja alvorleg sjukdom eller skade hos fosteret, som det står. Her blandar fleirtalspartia ultralyd i vanleg svangerskapsomsorg med ultralyd som ein del av fosterdiagnostikken – det er vesentleg.

I går tok eg imot 42 000 underskrifter mot unødvendig fosterdiagnostikk. Eg har fått mange meldingar med kritikk mot at desse forslaga vert innførte utan anna utgreiing. Senterpartiet meiner det er ingen fagleg grunn til å innføra ei masseundersøking med tidleg ultralyd av 50 000–60 000 friske gravide kvart år.

Da Kunnskapssenteret i 2012 summerte opp forskinga på dette feltet, var konklusjonen at det er ingen dokumentasjon på helsegevinst av rutinemessig tidleg ultralyd. Det har ikkje kome nye kunnskapsoppsummeringar etter dette som gir grunnlag for ein endra konklusjon. Tidleg ultralyd for alle vart heller ikkje anbefalt i retningslinene for svangerskapsomsorga som kom i 2018, som var basert på oppdatert medisinsk kunnskap om helse for mor og barn. Så kva er det Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV veit som dette kunnskapsgrunnlaget ikkje har funne ut av?

Til argumentet om å oppdaga foster med misdanning: Kunnskapsinnhentinga konkluderte med at det er stor usikkerheit om diagnostisk nøyaktigheit for påvising av alvorlege strukturelle avvik, som det heiter – bl.a. hjartefeil. Etisk sett er ei slik rutineundersøking krevjande fordi ein vesentleg konsekvens av ei slik rutineundersøking er å velja bort – altså det kan vera at ein tar abort.

Så handlar det òg om prioriteringar. I BT i går stod det at forslag om tidleg ultralyd for Haukeland universitetssjukehus sin del ville føra til 5 000 ekstra ultralydundersøkingar i året, seks nye legestillingar og fire nye ultralydmaskinar til ein pris på 1,3 mill. kr. Eg fryktar kva konsekvensar dette vil få for resten av helsetenesta, og at ein prioriterer friske gravide i staden for dei som faktisk har eit behov.

Fleirtalet vil òg at ein NIPT-test skal vera primærtest ved fosterdiagnostikk, og dessutan at ein tillèt å utføra han for alle friske gravide. I ein artikkel i Tidskrift for Den norske legeforening 15. mai i år står det at NIPT er treffsikker for trisomi, men med ein kostnad per ytterlegare oppdaga tilfelle av trisomi som ligg på omtrent 4,4 mill. kr for eitt ekstra påvist tilfelle. Dersom NIPT vert brukt som primærtest for alle gravide, vil 271 av 275 estimerte tilfelle av foster verta oppdaga, men ein vil òg få 230 falske positive prøver. Det viser at dette er ikkje eigna for ei rutineundersøking.

Eg vil med dette ta opp Senterpartiets forslag til saka.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:24:26]: Denne dagen er historisk. Vi skal forbedre loven. Vi har flertall i folket. Vi har flertall i de faglige miljøene, og vi har flertall på Stortinget.

SV foreslår tidlig ultralyd til alle gravide. Jeg er feminist. Jeg stoler på at kvinner skal få bestemme over egen kropp. SV vil ha god og balansert informasjon til alle gravide.

Det er ikke teknologien som er tilgjengelig, som avgjør hvilket samfunn vi får. Det styres av hvilket samfunn vi bygger. Jeg har møtt Løvemammaene. De kjemper en stor kamp for de sykeste barna. Det er en skam at det i dette landet fortsatt er nødvendig å kjempe for grunnleggende hjelp og rettigheter når man har alvorlig syke barn. Derfor fremmer SV forslag i dag om å få et reelt likestilt samfunn for alle og sterkere rettigheter og trygghet for familier med store omsorgsbehov og familier med barn med alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser. Jeg inviterer alle til å støtte den kampen og stemme for SVs forslag. Vi trenger ikke å skjule og gjemme informasjon. Vi trenger å bygge et godt samfunn for alle.

Denne debatten er litt rar. De konservative vil skjule informasjon for gravide. Men loven er ikke lik for alle, for de som har råd og mulighet, får tidlig ultralyd i dag. Gravide kjøper tidlig ultralyd, de reiser til Sverige eller Danmark for å få NIPT. De rike får hjelp og informasjon, men de som ikke har så mye penger, får det ikke. Min venninne Christin på Nesodden var gravid med tvillinger. De døde i magen, begge to. Med tidlig ultralyd kunne tvillingene blitt reddet. Valget står mellom å skjule informasjon og å gi god og balansert informasjon som kan redde liv. SV stemmer for å redde liv.

Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet klager på at Stortinget endrer loven på egen hånd. Vanligvis kan vi stole på at regjeringen følger opp et flertallsvedtak i Stortinget – men ikke nå. Vi hadde flertall på Stortinget i 2018 for at enslige skulle få assistert befruktning. Men regjeringen fulgte ikke opp vedtaket, de fremmet ikke forslag til Stortinget. Vi kan ikke stole på regjeringen i denne saken. Da må vi endre lovene i dag. Enslige kan adoptere, mange familier har én forelder, og SV foreslår at også enslige skal få mulighet til assistert befruktning.

Jeg er glad for at flertallet foreslår altruistisk eggdonasjon med lav kompensasjon. Betalingen skal ikke være en motivasjon for å donere egg. Alle donorer skal få en psykologisk veiledning og vurdering og god informasjon før de treffer valget om å donere.

I 2018 fikk SV ikke flertall for aktivt å jobbe for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien. I dag vinner SV denne saken. Kvinnens kropp skal aldri bli kjøpt og brukt for andre.

Carl-Erik Grimstad (V) [11:35:53]: Man trenger ikke å være Venstre-mann her i dag for å innse at dette er vanskelige problemstillinger, men jeg må si det hjelper!

Det er mange hensyn som skal veies for og imot – hensynet til det ufødte liv, hensynet til retten til selvbestemmelse, ønsket om å være føre var, samtidig som vi ønsker innovasjon og framskritt velkommen. Det skjer fantastiske ting innen dette feltet som gagner mennesket, eksempelvis genterapi, som gjør det mulig å utføre målrettede endringer i genene til mennesker, og som kan forhindre og kurere alvorlig sykdom. Forskningen rundt mitokondriedonasjon er også fascinerende. Slike framskritt er det spennende å følge med på. Venstres primære holdning er at vi i grove trekk er positive til disse fantastiske framskrittene, men vi må forsikre oss om at de er trygge både fra en medisinsk og en etisk side.

Selv om det har skjedd mer innen bioteknologi med Kristelig Folkeparti i regjering enn det det gjorde med Senterpartiet i sin tid, innrømmer vi at vi kunne ønsket oss mer. At bioteknologiloven er overmoden for modernisering, er det liten tvil om. Det kom fram med tydelighet da vi behandlet evalueringen av loven i 2017.

I innstillingen kan alle lese partienes primærstandpunkter, også at Venstre er for liberalisering, som er fremmet her i dag.

Det burde også være kjent for alle som følger med i politikken, at det kreves samarbeid og et flertall for å få til noe. Venstre har mange gjennomslag i Granavolden i store og viktige saker, men der det er flere partier, skal alle også ha sine gjennomslag. Slik er kompromissene i politikken. Hadde vi vært enige om alt, hadde vi ikke trengt mer enn ett parti. Derfor må jeg si i dag at det er nederlag i politikken som vi sørger mindre over enn andre.

Å holde avtaler handler om å stemme imot det man er for – og vice versa – av og til. Samvittighet er så mangt. I dag er min samvittighet knyttet til regjeringsprosjektet, slik det var det i andre saker som vi nettopp har behandlet her i denne salen. Vi kunne ha stemt for akutt- og fødetilbudet i Alta, f.eks. Vi er motstandere av Oslo universitetssykehus’ gigantiske planer, men vi har altså stemt for, fordi vi er en del av en plattform som på lengre sikt gir oss større uttelling. Og ikke minst kommer vi til å være insisterende på at samholdet holder den dagen vi skal behandle rusreformen.

Det er mye som kan sies om denne loven, men tiden er altfor knapp. Så la meg bare dele et par betraktninger:

Eggdonasjon for enslige, som er lov i nesten hele EU, er det godt at vi nå kan tillate i Norge. Vi har altfor lenge fratatt en rekke barn muligheten til å kjenne sitt genetiske opphav ved at enslige har reist til utlandet for å få assistert befruktning. Der er det lov og billigere, og med anonyme donorer. Anonyme donorer blir ikke lov i Norge, heldigvis. Selv om jeg er overbevist om at ethvert barn og deres foreldre kan være like godt, eller sterkere, tilknyttet barnet selv om de ikke deler de samme genene, anerkjenner jeg at mange har behov for å kjenne sitt opphav. Men det handler om uendelig mye mer enn gener. Genetisk tilknytning gir ingen garanti for god oppvekst. Det er nok av eksempler på det motsatte, dessverre.

Det fører meg til det neste jeg vil formidle. Når det for Fremskrittspartiet er så inderlig viktig at 50 pst. av genmaterialet må tilhøre en av omsorgsforeldrene, utelukkes en rekke folk fra muligheten til å få barn. De som gjennomgår assistert befruktning, lengter etter barnet, og tilknytningen skjer gjennom svangerskapet. Det er temmelig lite logisk at en ufruktbar kvinne kun skal få hjelp til å bli gravid om hun har en partner. Er du enslig og ufruktbar, eller bærer av en alvorlig sykdom, skal du ikke få egg og sæd samtidig. Da har du valget om ikke å få barn eller ta en høy risiko for å få et sykt barn. Som et lite apropos: Det er også slike situasjoner mitokondriedonasjon kan bidra til å unngå, for enkelte alvorlige sykdommer.

Så: Hvilke signaler sender vi til alle adopterte barn i verden når det er så inderlig viktig å vokse opp i kontakt med genetisk opphav? Jeg mener det holder at det ikke er mulig å være anonym donor, og at barnet dermed kan få kjennskap til sitt genetiske opphav ved 15-årsalder, som er viktig for identitet.

Avslutningsvis vil jeg forsiktig si at jeg er glad for at flertallets mening vil komme til uttrykk i en ny og mer moderne bioteknologilov her i landet, og jeg er veldig glad for at Camilla, i en mye omtalt sak i Vestfold, nå kan få barn med den donerte sæden fra sin avdøde ektemann, i hvert fall muligheten for det.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:45:41] (komiteens leder): I dag debatterer vi noen vanskelige og ikke minst etiske spørsmål. Dette er sårbare spørsmål, og gråsonene som vi kan bevege oss inn i, er store og til dels ukjente.

For Kristelig Folkeparti er det grunnleggende at alle mennesker har en unik verdi og en lik verdi. Et samfunn med plass til alle, likeverd for alle og rom for den enkelte snakkes det veldig mye om, og det har det også vært snakket mye om i disse dager. I dag er det det det handler om i praksis.

Bioteknologiloven, som er tema her i dag, har følgende formålsparagraf:

«å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

Dette er en viktig rettesnor å ha med seg når endringer i loven skal diskuteres.

Basert på enigheten i Granavolden-plattformen har regjeringen fremmet flere forslag til endringer i bioteknologiloven. Som mange har påpekt i debatten rundt dette de siste ukene, skjer den teknologiske utviklingen på feltet raskt. Nettopp derfor er jeg glad for at det skal legges til rette for mer forskning, og at det skal utvikles spesialiserte kompetansemiljøer på dette fagfeltet. God teknologisk utvikling innenfor f.eks. kreftforskning vil være viktig i årene framover.

FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å kjenne sine foreldre. Derfor er det viktig at aldersgrensen for når barn har rett til å vite donors identitet, settes ned til 15 år. Alle vil ikke vite, men for dem som ønsker å vite, er dette viktig informasjon å kunne få.

Vi diskuterer flere forslag her i dag som er store endringer i hvordan vi som samfunn skal legge til rette for at barn blir til, og hva slags bånd de har til sine foreldre. Det finnes mange historier fra dem som leter etter sine foreldre eller har brukt store deler av livet på å lete etter hvor de kommer fra. Denne trangen til å kjenne sin slekt, forstå sine aner og vite at en står i en genetisk arverekke, vite hvor en kommer fra, ligger dypere i oss enn vi ofte vil innrømme. Jeg tror ikke spørsmålene menneskene til alle tider har stilt seg selv – hvem er jeg, hvor kommer jeg fra – blir borte selv om teknologien utvikler seg. Nettopp derfor er jeg bekymret for de uante konsekvensene en del av disse forslagene kan få i framtiden, ikke fordi teknologien nødvendigvis svikter oss, men fordi disse spørsmålene er større og viktigere enn hva som er teknologisk mulig, og vi må ha rom for den etiske diskusjonen rundt hva vi vil tillate.

For meg er det viktigst at samfunnet vårt har rom for alle og plass nok til at vi kan være oss selv, med alle de egenskaper, sykdommer og den funksjonsevnen vi har, i alle livets faser. Ingen er like. Ingen er perfekte, men alle mennesker er like mye verdt. Jeg er sterkt bekymret for at tidlig ultralyd til alle gravide vil skape et smalere samfunn, der ikke alle er like ønsket og velkomne, der mangfoldet ikke er like stort, og kampen for retten til å leve når man er annerledes, blir tøffere.

Se bare på Birgitte, som har fortalt sin historie de siste ukene. Hun måtte fortelle legen tre ganger at hun ikke ønsket abort da hun var gravid, fordi legen mente det var en risiko for Downs syndrom. Men lille Ida var så ønsket og så velkommen, og hun har stadig flere muligheter for et flott liv. De med Downs syndrom lever, som resten av Norges befolkning, stadig lenger. Flere av sykdommene de før døde av tidlig i livet, kan behandles av helsetjenesten, og de bryter barrierer på idrettsarenaer, i den offentlige samtalen og mange andre steder. Tidlig ultralyd har nemlig ingen beviste helsegevinster, og i de landene som har innført dette tilbudet, brukes det hovedsakelig til å avdekke kromosomfeil som Downs syndrom.

Kristelig Folkeparti mener vi heller må rydde plass for mangfold i samfunnet vårt og ikke rydde det bort. Noen har av ulike årsaker et svangerskap der det er behov for ultralyd i løpet av de tre første månedene. Det tilbudet skal fortsatt bestå og er en viktig del av omsorgen vi gir til dem som har et risikofylt svangerskap. Men det er allerede for lite kompetanse og penger i svangerskapsomsorgen. Tidlig ultralyd til alle gravide kvinner ville dermed gå på bekostning av andre pasienter, og hvem skal vi da nedprioritere?

Une Bastholm (MDG) [11:57:13]: Få saker blir så personlig for mange som når det handler om møtet mellom teknologien og den spede begynnelsen til et nytt menneskeliv. Jeg har, som flere andre, fått mange henvendelser i det siste, med personlige historier og sterke oppfordringer. Det har jeg stor ydmykhet for, og jeg vil også takke for innspillene.

Det er kanskje fristende å plassere denne debatten som det liberale mot det konservative, som individets frihet mot en felles moral, men for meg er det en forenkling. Man trenger ikke ha et konservativt syn på familien for å være skeptisk til assistert befruktning for enslige, og på samme måte trenger man ikke å være uten engasjement for menneskeverdet for å støtte endringer som vil gi flere mødre helsetilbud og tilgang til informasjon om svangerskapet og barnet sitt. I flere av sakene vi stemmer over i dag, står vi overfor en blanding av etiske og pragmatiske vurderinger.

Miljøpartiet De Grønne stemmer i dag for eggdonasjon og for å tillate assistert befruktning for enslige. I dag er det liten risiko knyttet til eggdonasjon, og sæddonasjon har vært tillatt i mange tiår allerede. Barn som blir til gjennom assistert befruktning, er sterkt ønsket og lenge planlagt. Vi mener dessuten det er viktig å forsvare et åpent og inkluderende syn på familien. Familien er det nærmeste vi har. Omsorgsevne eller familiebåndet avhenger ikke av sivil status eller økonomi, og da bør det heller ikke være et premiss for tilbudene til dem som trenger hjelp til å få barn.

Vi stemmer imidlertid også for forslaget om at ved assistert befruktning må en stille med 50 pst. av genmaterialet selv. En enslig kvinne som ønsker assistert befruktning eller donasjon, må dermed bruke egne egg. Vi mener altså, som Fremskrittspartiet, at vi ikke bør åpne for dobbeldonasjon og embryodonasjon, som har nye etiske implikasjoner. Likekjønnede par vil likevel ha muligheten nå til å velge at den ene kvinnens befruktede egg kan vokse og bæres fram i partnerens livmor.

Vi i De Grønne stemmer i dag også for å tilby tidlig ultralyd for alle gravide og å tillate blodtesten NIPT til flere. Vi mener bedre tilbud om fosterdiagnostikk er riktig for å gi en enda tryggere svangerskapsomsorg, uavhengig av hvor du bor, eller hvor mye du tjener. For foreldrene, og særlig for mor, er det viktig med tidlig informasjon når det er snakk om risikable svangerskap. Fosterdiagnostikk redder liv, og der livet ikke kan reddes, er det som regel en fordel for familien å vite det tidlig, noe som foreldrene bør kunne velge.

Når du går gravid, er du som en svamp, særlig den første gangen. De fleste som bærer et barn, søker kunnskap om den nye situasjonen, og mange rundt ønsker å gi deg gode råd på veien, gjerne med store, åpne øyne og også litt våt i blikket. I dette velmente informasjonskaoset er velferdsstaten en sterk autoritet. Hvilke signaler vi sender i svangerskapsomsorgen, er viktig.

De Grønne kjemper for et samfunn med stor aksept for mangfold og annerledeshet. Funksjonsvariasjon hos fosteret skal aldri formidles som et problem som bør velges bort. Svangerskapsomsorgen skal gi foreldre kunnskap og trygghet. Vi skal ikke gi dem økt press, verken til det ene eller det andre. Det betyr at vi har en forpliktelse både til nøytral informasjon om hva ulike funn i en tidlig ultralyd, KUB-test eller NIPT-test innebærer, og om hvor foreldrene kan finne råd og støtte.

Og ikke minst: Det betyr at vi må kunne forsikre foreldre om at velferdsstaten har et godt tilrettelagt tilbud for barna som tar høyde for barnas individuelle muligheter til utvikling og mestring, uavhengig av funksjonsvariasjon. For eksempel har ikke barn med Downs syndrom og deres foreldre i dag gode nok, faglig oppdaterte pedagogiske tilbud som gir barna de beste forutsetningene. Det skal de ha, og det er vi forpliktet til å jobbe for, også vi i Miljøpartiet De Grønne.

Jeg vil avslutte med å si at på slike dager med skarpe voteringer i viktige, personlige spørsmål for mange kjenner jeg på ydmykheten overfor tilliten jeg har fått som folkevalgt. I denne debatten er det mange verdier som vi også kan være enige om, og jeg håper vi i dag får et moderne, oppdatert lovverk som balanserer ulike hensyn på en god måte. Og jeg vil takke for debatten.

Bjørnar Moxnes (R) [12:02:26]: I dag vil Stortinget gjøre en rekke vedtak som er viktige framskritt for kvinners rettigheter, og som Rødt har kjempet for lenge. Dette er et klart svar til en regjering som flere ganger har angrepet kvinners abortrettigheter. Ultralyd, NIPT-test – det handler om kvinners rett og mulighet til å ta informerte valg. Nå skal NIPT-test bli tilgjengelig for alle gravide over 35 år, og for alle kvinner hvis det er funn på tidlig ultralyd. Sistnevnte blir også tilgjengelig for alle gravide uavhengig av kjøpekraft. Dette er viktig for å sikre rettferdighet og lik tilgang til helsehjelp. Det er viktig, fordi det er kvinnen som vet best hva som er rett å gjøre for seg og barnet hun eventuelt skal føde.

Rødt støtter også forslagene om assistert befruktning for enslige, forslagene om lagring av ubefruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag og forslagene om forskning på befruktede egg.

Vi støtter ikke forslaget om eggdonasjon, som det foreligger. Rødt sier ja til eggdonasjon, men bare fra kvinner som gjennomgår IVF-behandling. Vi er klar over at vårt forslag ikke åpner et større marked for eggdonasjon, men standpunktet handler om at kvinner som gjennomgår IVF-behandling, allerede er i en prosess hvor eggene blir hentet ut. Til forskjell fra sæddonasjon medfører eggdonasjon en viss risiko for donoren, siden det innebærer hormonstimulering og kirurgisk inngrep.

Hvis det nå åpnes for eggdonasjon med økonomisk kompensasjon, kan det legge et uheldig press på kvinner med dårlig råd. Så sier Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet at vi ikke skal drive opp nivået på kompensasjon i Norden. Hvis vi legger oss på samme nivå, snakker vi altså ikke om småsummer. På Island får kvinner betalt 10 000 kr per eggdonasjon. I Danmark er betalingen tilsvarende. Da de i Danmark økte kompensasjonen til dette nivået for fire år siden, fikk de også en dobling i antallet eggdonorer. Ingen partier i denne salen ønsker økonomisk motivert eggdonasjon, men det vi risikerer, er et klasseskille i hvem som utsetter kroppen for noe som kan være en helserisiko. Det er ikke sånn at eggdonasjon blir altruistisk bare fordi vi skriver i et stortingsvedtak at den skal være det – ikke hvis det samtidig gis en betaling som er mye penger for folk som har dårlig råd.

Det er bakgrunnen for at Rødt stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet i dag. Vi gjorde det samme i denne salen for to år siden, fordi vi i likhet med deler av kvinnebevegelsen er bekymret for økonomisk motivert eggdonasjon, og fordi et informert valg forutsetter at det finnes tilstrekkelig informasjon. Som Kvinnefronten påpeker, finnes det ingen langtidsstudier på virkningene prosessen ved eggdonasjon har på kvinnekroppen. Kvinnefronten sier også at det blir umulig å unngå en situasjon hvor en del sårbare og lavtlønte eller fattige kvinner føler seg presset til å donere egg på grunn av økonomi og kompensasjonen som er planlagt gitt. Dette er bakgrunnen for at vi i stedet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag om å tillate eggdonasjon fra kvinner som gjennomgår IVF-behandling, og som samtykker til donasjon, med samme strenge regler som for sæddonasjon. Donor skal være ukjent og ikke-anonym.»

Det var dette Bioteknologirådet gikk inn for i 2015. Det var dette SV foreslo i Stortinget for to år siden. Det var dette som var praksisen i Danmark fra 1997 til 2003, da tallene for eggdonasjon lå forholdsvis stabilt mellom 121 og 159 i året. På den bakgrunn tar jeg opp Rødts forslag.

Statsråd Bent Høie [12:10:16]: Den medisinske utviklingen gir oss fantastiske muligheter og stiller oss også overfor vanskelige valg. Regjeringens forslag til endringer i loven vil gi pasientene bedre behandling og fagfolkene mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder. Det er på høy tid med en fornyelse av bioteknologiloven. Mye har skjedd på mange områder siden dagens lov ble til i 2003.

Mulighetene i disse årene har blitt stadig flere og stadig større, men mange av de etiske utfordringene har også blitt stadig flere og stadig større. Det handler om at bioteknologi skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv. Dermed må bioteknologi reguleres i lov. Det er for store spørsmål til bare å overlate til forskere og fagpersoner på den ene siden eller til den enkeltes valg på den andre siden, for både forskerens valg og den enkeltes valg vil kunne ha konsekvenser for hele menneskeheten hvis ikke loven setter noen grenser.

Lovforslaget som ble fremmet av regjeringen, har blitt til etter en grundig prosess, selv om det hastet med å få oppdatert loven. I 2014 ga jeg både Helsedirektoratet og Bioteknologirådet evalueringsoppdrag, og i 2017 la regjeringen fram en stortingsmelding. Med meldingen brakte vi de vanskelige temaene på bioteknologifeltet til Stortinget. Ikke bare presenterte og drøftet vi temaer som eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, men også andre viktige spørsmål ble lagt fram – som f.eks. lagring av ubefruktede egg, fosterdiagnostikk og forenkling av loven for å gi bedre forskning. Spørsmål som hadde ligget lenge, belyste vi med siste informasjon om den faglige utviklingen og argumenter for og imot, og flere forslag ble fremmet.

I desember i fjor la regjeringen fram totalt 16 forslag til endringer i bioteknologiloven for Stortinget. Dette er endringer som vil gi pasientene tilgang til bedre behandling og fagfolkene mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder.

Blant annet vil reglene for genforskning bli modernisert. Genforskning gir oss mer kunnskap om hvorfor vi blir syke, og bedre behandling når vi blir syke. Nå gjør vi det enklere å drive slik forskning.

Genterapi gir oss stadig bedre muligheter til behandling av sykdom ved å reparere gener eller erstatte gener som mangler. Dette er muligheter vi skal bruke mer. Genterapi skal nå kunne brukes ved behandling av alle typer sykdommer, ikke bare de som karakteriseres som alvorlige.

Dagens bioteknologilov har en rigid regulering av genetiske undersøkelser. Genetiske undersøkelser er et viktig verktøy i behandling av sykdom og kartlegging av sykdomsrisiko. De gjør det mulig å skreddersy behandlingen for den enkelte pasient. Med lovendringene skal det bli lettere å bruke genetiske undersøkelser i pasientbehandlingen.

Dagens bioteknologilov krever at befruktede egg destrueres etter fem år. Det er for strengt og har ført til press på familier som har vært avhengig av assistert befruktning for å få barn. Vi opphever nå femårsgrensen for lagring av befruktede egg og gir virksomhetene en plikt til å oppbevare befruktede egg til kvinnen fyller 46 år.

Dagens bioteknologilov gjør det mulig bare for kvinner som skal gjennom behandling som reduserer fruktbarheten, å lagre egg og eggstokkvev. Kvinner som mister fruktbarheten tidlig av andre grunner, har ikke hatt denne muligheten. Nå skal flere kvinner få mulighet til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev.

Barns stilling skal styrkes. Foreldre får en plikt til å informere barn om at de er blitt til ved sæddonasjon. I tillegg skal barn få rett til å vite donors identitet når de fyller 15 år – i dag er aldersgrensen 18 år. Mye taler for at det er positivt for barnet og familien at foreldrene er åpne overfor barnet om at det er blitt til ved hjelp av sæddonasjon. En utilsiktet avsløring kan være dramatisk, psykologisk traumatisk og ødeleggende for tilliten til foreldrene. Mange barn får ikke brukt retten til informasjon om donor fordi foreldrene ikke forteller at de har blitt til ved hjelp av donasjon.

Når vi hjelper barn til verden, må vi også gjøre det vi kan for at de skal få et trygt hjem. Par som søker assistert befruktning, skal få en plikt til å legge fram en barneomsorgsattest der det står om de er siktet, tiltalt eller dømt for alvorlige straffbare forhold, som f.eks. seksualforbrytelser, grov vold og drap.

Vi setter også en øvre aldersgrense på fylte 46 år for assistert befruktning for å hindre at behandlingen tilbys stadig eldre kvinner som har høy risiko for komplikasjoner.

De største og mest omfattende endringene i loven som gjøres i dag, som jeg nå har redegjort for, og som alle får flertall i dag, er et resultat av samarbeidet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Debatten og avstemningen i dag vil vise om det også blir flertall for de mest omstridte og kontroversielle endringene som ofte har overskygget – og også i dag overskygger – resten av debatten om bioteknologien. Men jeg ser av innstillingen at også i disse spørsmålene er det fortsatt et viktig skille mellom Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet på den andre siden. Dette er en viktig grense som er avgjørende for utviklingen mot å gjøre surrogati lovlig i Norge. At Fremskrittspartiet sier nei til donasjon av befruktet egg og stiller krav om at det skal være et biologisk bånd til minst én av foreldrene, er en veldig viktig grense mot surrogati som jeg også håper flertallet i Stortinget i dag slutter seg til.

Hvilke metoder som brukes til fosterdiagnostikk, er ikke regulert i loven. Jeg oppfatter at flertallet egentlig mener at alle gravide i Norge nå skal tilbys fosterdiagnostikk uten at det er noen indikasjon eller forhøyet risiko som tilsier det. Det vil kreve at kvinnene får god informasjon både i forkant av at en gjennomfører en slik undersøkelse, og i etterkant når resultatet skal formidles. Det er en omprioritering av bruk av helsepersonell fra arbeid med pasienter med behov for oppfølging til å drive med diagnostikk av friske gravide uten indikasjon på behov for dette. Det eneste formålet man kan se, er å finne så mange fostre som mulig som er annerledes. Jeg mener dette strider mot lovens formål og er også i strid med hvordan vi ellers prioriterer ressurser i helsetjenesten. Dette er et forslag som ikke er tilstrekkelig utredet. Vi vet ikke konsekvensene det vil ha for helsetjenesten. Vi vet ikke hvordan det kan gjennomføres. Og vi vet heller ikke hvilke konsekvenser disse forslagene har for tilbudet til andre pasienter. Dette er ikke en del av selve loven, for det er ikke regulert i loven. Det er et romertallsforslag som flertallet har lagt fram, og det bryter med den måten vi introduserer nye metoder og diagnostiske metoder i helsetjenesten på. Det bryter med prioriteringstenkningen, og det bryter med systemet for nye metoder.

Ingvild Kjerkol (A) [12:30:29]: Bioteknologiloven regulerer veldig viktige forhold for biomedisinsk forskning og utvikling, med en enorm betydning for mange mennesker. En god lovgivning på dette feltet skal balansere viktige etiske hensyn og befolkningens rett på gode og trygge helsetjenester. Det kan framstå som et dilemma og en krevende balansegang, men historisk sett har denne balansen vist seg å være noe verden har løst på en god måte. Vi lever i dag med trygge medisinske framskritt som få ville ha vært foruten.

For Arbeiderpartiet har muligheten for å hjelpe og behandle vært førende i vår tilnærming til bioteknologiloven. Det er vår etiske forpliktelse.

Etter år med offentlig debatt vedtok faktisk et stort flertall i Stortinget våren 2018 en rekke endringer, men så fikk Kristelig Folkeparti lov til å stoppe alt. Statsminister Solberg har gitt all makt i disse spørsmålene til Kristelig Folkeparti og Kjell Ingolf Ropstad og hans 4,2 pst. av velgerne. Ropstad har varslet at Kristelig Folkeparti vil stemme i tråd med sin samvittighet i disse spørsmålene. Den samvittigheten er visst mye mer verd enn samvittigheten til det store flertallet av partiene på Stortinget og deres velgere.

Arbeiderpartiet går inn for tidlig ultralyd etter klare råd fra landets fostermedisinske fagmiljø, som har jobbet for dette lenge. De kan nå med nye metoder behandle en rekke lidelser og tilstander i mors liv bare det oppdages tidlig nok. Norsk fostermedisin har en stolt tradisjon for å stå på fosterets side og hjelpe de aller minste pasientene.

Utviklingen innen biomedisin har dreid seg i den retning at vi ønsker å hjelpe mennesker til å leve et så godt liv som mulig ut fra sine naturlige forutsetninger. FNs tredje bærekraftsmål er god helse og livskvalitet til alle. For mennesker med arvelige alvorlige og dødelige sykdommer har det betydd nytt håp, nye muligheter for behandling og en sjanse til å bære fram egne barn uten frykt for å føre de alvorlige sykdommene videre med ny lidelse og korte liv.

Ved å ta i bruk disse metodene kan vi forhindre mye smerte. Derfor ønsker vi også å gi håp til og hjelpe dem med de sjeldne og de tunge diagnosene hvor eksperimentell behandling og genterapeutiske metoder rammet inn på en trygg måte er det eneste behandlingsalternativet.

Spørsmålet om bioteknologi er sjelden svart-hvitt, men disse endringene kommer på ingen måte for tidlig og har definitivt vært gjenstand for offentlig debatt i forkant. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå bidrar til å bevege lovverket i riktig retning og gi bedre hjelp til ufrivillig barnløse og familier med arvelig alvorlig sykdom.

Da bioteknologiloven ble vedtatt i 2003, bestemte Stortinget at loven skulle evalueres etter fem års praktisering. Det skulle gå hele 17 år. Høyreregjeringen leverte meldingen om bioteknologi i juni 2017, altså i forrige stortingsperiode. Den gangen var det et mye bredere flertall for de fleste av endringene som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV legger fram i innstillingen i dag. Men i dag møter vi altså med pleksiglass og teller hver stemme.

Arbeiderpartiet er glad for at vi nå passerer noen milepæler, og vi kjenner oss heller ikke igjen i beskrivelsen av at dette er veldig radikale endringer. Etter voteringen i dag, som vi alle er spent på, vil Norge være mer lik de landene vi naturlig sammenligner oss med, som har de samme etiske standardene som oss, og som vi samarbeider med gjennom vår felles helsetjeneste. For oss er det bra. Å sammenligne seg med andre land er noe vi ofte sier i negative ordelag, men vår holdning er at den nordiske samfunnsmodellen har kombinert nye metoder med god etisk refleksjon ved hver eneste korsvei.

Mari Holm Lønseth (H) [12:35:32]: Teknologien gir oss uante muligheter. Gjennom teknologiske framskritt kan vi gi folk bedre behandling enn før og avdekke nye sykdommer.

Da proposisjonen som ligger til grunn for diskusjonen i dag, ble fremmet, var det den største endringen i bioteknologiloven siden 2004. Det ble lagt på bordet en betydelig modernisering av regelverket etter mange års stillstand under den rød-grønne regjeringen. Jeg er stolt av at vi med Høyre i regjering har fått til det Stoltenberg ikke klarte da bl.a. Jonas Gahr Støre var helseminister, nemlig en modernisering av bioteknologiloven, etter en grundig prosess med skikkelige forarbeider. Det vil bidra til bedre pasientbehandling, mer forskning og god helsehjelp for flere.

Totalt er regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enige om 22 forslag som også moderniserer bruken av bioteknologi i helsetjenesten. Det åpnes nå for å fjerne den nedre aldersgrensen for assistert befruktning. Slik regelverket har vært i dag, må man i praksis ha fylt 25 år for å få assistert befruktning. Det betyr at unge par som ønsker å bli gravide, men som trenger assistanse, ikke lenger trenger å vente til de fyller 25 år.

Vi gjør også viktige endringer som forenkler reglene for bioteknologisk forskning, reglene for genterapi blir forenklet og ryddes opp i, og genterapi kan brukes i behandling av andre sykdommer enn de som anses som alvorlige. Genterapi bør også vurderes etter de kriteriene som gjelder for annen medisinsk behandling.

Det blir også enklere å lagre egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag. Mens man tidligere kun hadde rett til å lagre ubefruktede egg eller eggstokkvev på grunn av risiko for å miste fruktbarheten på grunn av medisinsk behandling, sørger Høyre nå også for at kvinner som har medisinske tilstander som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet, skal få lov til å lagre eggene sine. Jeg ser ingen god grunn til at vi skal skille mellom en ung kvinne som risikerer å miste fruktbarheten på grunn av eggstokkreft, og en som risikerer å miste fruktbarheten på grunn av tidlig overgangsalder. De bør behandles likt, og det sikrer vi altså nå.

Derimot mener jeg at det ikke bør legges til rette for lagring av egg eller eggstokkvev uten at det har noen medisinsk begrunnelse. Vi blir eldre og eldre før vi får barn. En mulighet for å lagre ubefruktede egg uten medisinsk årsak vil kunne føre til press for at unge kvinner skal utsette graviditeten sin.

I verden ser vi også eksempler på at arbeidsgivere betaler for nedfrysing av egg. Graviditet kan da i større grad bli noe kvinner velge å utsette, må tilpasse til samfunnet rundt seg, og som utsettes og nedprioriteres, med den medisinske risikoen det også kan ha.

Jeg startet innlegget med å si at teknologien gir oss uante muligheter. Det betyr ikke at vi skal la teknologien styre fritt uten etiske vurderinger eller politiske prioriteringer. Det er fullt mulig å gi absolutt alle fosterdiagnostikk, men det handler også om prioritering. Det handler om at man flytter ressurser fra en presset helsetjeneste som behandler syke mennesker, til å behandle friske mennesker. Vi bruker i dag allerede f.eks. NIPT for dem som har risikosvangerskap.

I årene som kommer, kommer vi til å få enda mer avansert medisin. Flere kommer til å trenge behandling, og vi må også prioritere hvem vi skal hjelpe. Kunnskapssenteret har sagt at tidlig ultralyd for alle kvinner ikke har noen helsemessig gevinst. Et sånt forslag vil også kreve flere tusen undersøkelser enn det som gjennomføres i dag. Det er altså ikke så enkelt å si at bare man bevilger mer penger, løser man det problemet, for dette har også en kapasitetsmessig side. Vi har mangel på helsepersonell i Norge. Det er en utfordring som Høyre også tar tak i, og som vi skal bidra til å løse, men skal vi løse kapasitetsproblemene, bør man ikke pålegge helsetjenestene å gjennomføre flere oppgaver, som heller ikke har noen helsemessig gevinst.

Jeg er glad for at vi med regjeringens forslag i dag får til viktige endringer i bioteknologiloven som gir oss bedre behandling og forskning i årene som kommer.

Jonas Gahr Støre (A) [12:40:41]: Jeg vil takke for det brede flertallet som er på en rekke punkter i denne viktige oppdateringen av loven. Det er et kunnskapssamfunn som Norge verdig at vi kan oppdatere lover, at vi kan være i tråd med kunnskap, at vi kan gi folk behandling og trygghet, i tråd med det som er tilgjengelig.

Så vil jeg takke flertallet og kanskje spesielt saksordføreren for en veldig ryddig håndtering under uvanlige omstendigheter, og jeg vil innledningsvis si litt om det uvanlige. For nå blir det påpekt fra regjeringspartiene at det er uvanlig at et flertall, utenom regjeringen, gjør de vedtakene de gjør. Jeg synes representanten Moflag sa det veldig godt innledningsvis, at Stortinget har vært ansvarlig og tatt det ansvaret som var nødvendig å ta for å få gjennomført flertallets vilje.

Poenget er at denne saksbehandlingen kunne vært veldig vanlig hvis den hadde gjenspeilet det som er flertallet i huset, det flertallet som velgerne ga Stortinget etter valget i 2018. Dette er ikke en ny sak som de tre flertallspartiene har funnet på i de siste månedene. Arbeiderpartiet gikk til valg på dette, vi har arbeidet med det gjennom flere år, og vi kunne selvfølgelig hatt andre typer belysninger og utredninger – om det flertallet som er her i huset, hadde vist seg på vanlig måte.

For oss er det avgjørende at velferdsstaten er der når man trenger den, for alle og særlig for sårbare, og i dette tilfellet sårbare kvinner, men jeg vil også si familier og menn. For noen er alt det vi snakker om i dag, tilgjengelig, innen rekkevidde, fordi de har råd til det. De kan gå til private, de kan reise til utlandet. Vi retter opp den urettferdigheten, og vi gjør dette tilgjengelig i tråd med det som er verdier i vårt velferdssamfunn.

Jeg mener at å sikre kvinner over hele landet rett til tidlig ultralyd med blodprøve er et stort framskritt. Det er et framskritt som nå forsøkes redusert ved å si at vi ikke har kapasitet til det, at det ikke er nødvendig, og at det ikke kan prioriteres. Det er en faglig debatt om dette, og mange tunge fagfolk sier at dette er et framskritt og viktig. Vi vet at 70 pst. av kvinner i storbyene benytter seg av tidlig ultralyd. Dette bør være et tilbud til alle kvinner, gjort av fagfolk som har rett kompetanse. Det kan avdekke potensielle farer for mor og barn, og det er selvfølgelig helt sentralt å oppdage dette tidlig i svangerskapet, slik at familiene kan ta informerte valg.

Så har jeg hørt at dette er et samvittighetsvalg, og særlig de som er imot dagens flertall, sier at man må kunne stemme i tråd med sin samvittighet. Jeg vil si for min egen del at når jeg skal stemme i denne saken, er det i tråd med min samvittighet. Det er et samvittighetsspørsmål om å gjøre kunnskap tilgjengelig og gjøre det på en måte som når alle. Og det som kanskje har gjort størst inntrykk på meg i oppspillet til denne saken, er alle brevene og henvendelsene vi har fått, spesielt fra kvinner som forteller om belastningen de har hatt med dagens situasjon, hvor de vet det er metoder og kunnskap tilgjengelig, men som ikke er gjort tilgjengelig for dem.

Det grunnleggende spørsmålet her er at Arbeiderpartiet har tro på at det er kvinnen og familien selv som har best grunnlag for å fatte beslutninger, at når det er tilgjengelig kunnskap, skal et opplyst samfunn som vårt gjøre den kunnskapen tilgjengelig, og at det hviler et enormt stort ansvar på besluttende politikere som sier at denne kunnskapen – som kan kurere, som kan gi muligheter for et liv som er i ferd med å komme til – skal unndras dem som er mest berørt. Det er ikke veien vi vil gå. Vi mener vi har retten til den kunnskapen, og at den må komme folk til gode.

Jeg hører også et annet argument fra denne talerstol om at det vi nå gjør, er å åpne opp for et sorteringssamfunn. Jeg vil ta sterkt avstand fra det. Vårt samfunn skal ha plass til alle – i det mangfoldet vi er i Norge – og også de som lever opp med lyter og lidelser, skal tas vare på, få støtte og få hjelp. Vi ønsker et raust samfunn med plass til alle. Men det oppnår vi ikke ved å holde tilbake informasjon til gravide kvinner. Vi gjør det ved å gi foreldre god veiledning gjennom svangerskapet, trygge dem på at de klarer oppgaven, og ved å stille opp med den hjelpen de trenger gjennom et foreldreskap som kan kreve mye.

Det er ikke monopol på samvittighet i disse spørsmålene. Denne saken er et samvittighetsspørsmål for Arbeiderpartiet. Det handler om verdier, om solidaritet og fellesskap, og et fellesskap som gir kvinner og familier hjelp til å bli gravide, informasjon i svangerskapet og trygg oppfølging i et godt helsevesen for alle. Derfor har endringene i bioteknologiloven vært en viktig sak for Arbeiderpartiet lenge. Vi gikk til valg på det, og jeg er stolt over at vi i dag kan bidra til at dette blir gjennomført i norsk lov.

Lene Vågslid (A) [12:46:03]: Eg òg vil starte med å takke saksordføraren, som under veldig spesielle tider har gjort ein god jobb saman med eit fleirtal i Stortinget.

Eitt av sju par i Noreg er ufrivillig barnlaust. Statsministeren ber oss om å lage fleire ungar. Arbeidarpartiet har i fleire år kjempa for ein bioteknologi som er meir i takt med den tida me lever i, som er støtta av eit samla fagmiljø. Eg tenkte på denne saka i går kveld då eg song «Annes bånsull» for dottera mi då ho skulle leggje seg. Mange ufrivillig barnlause i Noreg oppnår heldigvis den store gleda det er å lykkast med å få barn. Det er gode odds i Noreg, sjølv om ikkje alle lykkast. Me har gode fertilitetsklinikkar i Noreg, sterke fagmiljø, framoverlent forsking og gode ordningar. I dag blir det betre. Par der mannen har vore infertil, har i 90 år kunna fått hjelp med sæddonasjon. Det skulle berre mangle at me ikkje sørgjer for at infertile kvinner kan få den same hjelpa.

Arbeidarpartiet meiner det er på høg tid å tillate eggdonasjon i Noreg. Denne saka er gjennomdebattert, og dei som no meiner at det manglar utgreiingar og tid, har dette heilt klart som vikarierande argument.

Fleirtalet har i dag også eit samla fagmiljø i ryggen – ingen ting av dette er mekka på eit bakrom. Tvert imot har fagekspertisen vore godt involvert – så godt at Øyvind Nytun, som er overlege ved fertilitetsseksjonen på St. Olavs hospital, såg seg nøydd til rose dei partia som står bak forslaga i dag, i ein kronikk som nyleg stod på trykk i VG under tittelen «Gi oss ny bioteknologilov nå!»

Fleirtalet i salen her i dag er også større enn det me kjem til å sjå ved voteringa. Eg skulle ynskje at me i dag kunne røyste etter det partiet vårt meiner, og det samvitet seier.

Une Bastholm har heilt rett – ein føler seg litt som ein svamp når ein er gravid. Eg har teke tidleg ultralyd. Eg har teke fleire – ikkje for å leite etter noko spesielt, men eg hadde behov for å vere trygg i svangerskapet mitt. For meg var det faktisk vanskeleg å tru at det var liv i magen min. For det har vore vanskeleg å kome dit. Eg skal innrømme at eg også var redd og bekymra. Og det er ikkje spesielt gunstig tidleg i eit svangerskap. Det er mykje god helse i tryggleik, noko eg synest blir kraftig undervurdert av fleire i debatten i dag.

Det er 70 pst. som tek tidleg ultralyd i byane. Her er det tilgjengeleg, men det kostar. Eg meiner det er urettferdig at me ikkje skal gje det same tilbodet, den same tilgangen på informasjon, til dei som kjem frå der eg kjem frå, som me gjev til dei som kjem frå denne byen. Difor meiner eg også det er eit poeng at forskjellane mellom folk i Noreg må ned, også i denne saka.

Kunnskap er ikkje farleg. Moralske peikefingrar synest eg me skal halde for oss sjølve. Me kan ikkje i fullt alvor nekte kvinner kunnskap om svangerskapet sitt. For mange er det viktig å ha tryggleik for helse, sjå fosteret, ha moglegheit for betre medisinsk oppfølging dersom ein får tidleg ultralyd i staden for å vente heilt til veke 18.

Bioteknologilova er overmoden for modernisering. I over 15 år har eg og mange andre i Arbeidarpartiet aktivt delteke i denne debatten, og i dag ser det ut til at me kan få fleirtal for viktige endringar som vil bety veldig mykje for veldig mange.

Tellef Inge Mørland (A) [12:50:28]: Jeg vil preke om sorteringssamfunnet, Kristelig Folkepartis sorteringssamfunn med sortering av meningers verdi. Senest i Fædrelandsvennen i dag bruker Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant, Jorunn Gleditsch Lossius, begrepet «sorteringssamfunn» om de endringene Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet foreslår i denne saken.

Jeg vil begynne i 2005, da både jeg og dagens Kristelig Folkeparti-leder, Kjell Ingolf Ropstad, var ungdomskandidater i Aust-Agder til stortingsvalget. Da tok Ropstad forsiden i Agderposten med ordene «mener det er ukristelig å stemme sosialistisk». Han advarte der kristne mot å stemme på Arbeiderpartiet og andre sosialistiske partier. Ropstad hadde ti punkt for å begrunne hvorfor han ikke kunne forstå hvordan kristne velgere kunne stemme rødt, som jeg måtte debattere med ham. I tillegg til kutt i støtten til privatskoler og bygging av gasskraftverk var nettopp det som går på bioteknologi en av begrunnelsene hans. Samtidig pågikk den såkalte Mehmet-saken – om en liten gutt med en livstruende blodsykdom som kunne bli reddet om foreldrene fikk et friskt søsken som han kunne få stamceller av. Jeg respekterer at Kristelig Folkeparti har et annet syn i spørsmålet om bioteknologi, men jeg aksepterer ikke at mitt syn er etisk mindreverdig fordi jeg har landet på en annen konklusjon.

På Facebook skrev Kristelig Folkeparti-representanten Gleditsch Lossius nylig at de liberaliseringene av bioteknologi som Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV på en uansvarlig måte vil presse gjennom, kun vil bidra til et kaldere og fattigere samfunn uten plass til alle. Jeg kan garantere at ingen av de endringene jeg i dag kommer til å stemme for, stemmer jeg for fordi jeg ønsker eller mener vi får et kaldere samfunn – tvert imot.

Jeg har ikke problemer med å se at dette er vanskelige avveininger. For å være ærlig: Når det gjelder assistert befruktning til enslige, ser jeg helt klart argumenter mot å gå inn for det. Jeg tror de aller fleste unger har en fordel av å ha to foreldre. Det betyr likevel ikke at jeg ikke tror at de aller fleste unger lever godt med én forelder, og derfor stemmer jeg ja i dag.

I Fædrelandsvennen 18. mai kalte parlamentarisk leder, Hans Fredrik Grøvan, forslaget om å tillate eggdonasjon «et alvorlig overgrep mot barn». Tror Grøvan virkelig at vi som går inn for denne lovendringen, har det utgangspunktet? Jeg respekterer at Grøvan er mot eggdonasjon, men igjen: Vårt moralske kompass er ikke nødvendigvis ødelagt fordi det ikke viser samme retning som Kristelig Folkepartis.

Hvorfor stemmer jeg i dag for de foreslåtte endringene? Jeg tror på at retten til å få vite for de aller fleste kommende foreldre vil bidra til en trygghet som gjør at de i enda større grad kan glede seg over å skulle bli foreldre. Jeg tror på likestilling – når sæddonasjon har vært tillatt i over 90 år, mener jeg det burde være en selvfølge at vi nå tillater eggdonasjon. Jeg tror på muligheter for å kunne redde fostre gjennom tidlig ultralyd, særlig gjelder dette tvillinger som deler morkake.

Jeg har gått søndagsskolen min, jeg også. Jeg forstår hvorfor Kristelig Folkeparti velger å stemme mot de endringene vi i dag foreslår å gjøre i bioteknologiloven. Men jeg aksepterer ikke at mine meninger skal sorteres bort fordi noen har tillatt seg å stemple dem som et kaldere samfunn eller et sorteringssamfunn.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:53:52]: I dag debatterer vi en sak som har vært vurdert og debattert i veldig mange år. I dag vedtar vi noen veldig viktige og riktige endringer, endringer som land vi sammenligner oss med, har vedtatt for lenge siden. Derfor har nordmenn valfartet ut av Norge. Nå kan vi tilby bedre hjelp og bedre oppfølging i vårt eget land.

Det er mye forskjellig vi skal vedta i dag, og jeg velger å ikke gå inn i noe av dette, da Åshild Bruun-Gundersen på en god måte har redegjort for det, og det også har vært veldig mange gode innlegg i debatten i ettertid. Jeg vil derfor bruke mine få minutter til å reflektere litt rundt den kampanjen som Kristelig Folkeparti, Menneskeverd og noen andre aktører har kjørt de siste dagene.

I dagevis har disse snakket ned og tråkket på mennesker med Downs syndrom. Deres påstand har vært at alle som ønsker tidlig informasjon om sitt svangerskap, gjør dette fordi de vil jakte på mennesker mede downs og sortere disse bort. Kristelig folkeparti vet faktisk ikke hva alle gravide kvinner tenker, ønsker og vil. Kristelig folkeparti forteller mennesker med downs at folk flest ikke ønsker dem. Dette tar jeg sterkt avstand fra, og det gjør meg utrolig trist. Den gang jeg selv skulle ha min første ultralyd, hadde min mann og jeg allerede tatt en avgjørelse. Vi hadde i lang tid vært støttekontakt for en liten gutt med Downs syndrom. Vår kunnskap gjorde at vi allerede hadde bestemt oss for å beholde barnet om det viste seg at det hadde Downs syndrom.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha tatt en slik avgjørelse på forhånd. Kristelig Folkeparti tar derfor feil.

Det ligger mye makt i kunnskap og god tid – ha tid til å fordøye nyheten, ha tid til å forstå hva dette vil bety for mitt barn, for vårt liv. Hvilke muligheter vi har, og hvilke rettigheter vårt barn vil få, er spørsmål de vordende foreldrene vil tumle med. Men hva vil de finne når de går hjem og googler Downs syndrom? For det er det vi mennesker gjør i stort monn i disse dager om vi lurer på noe – vi googler. De vil bli nedlesset av artikler med påstander om at det i Norge finnes en jakt på downs, at flertallet ønsker å sortere eller rydde disse vekk, og at annerledeshet ikke er ønskelig.

Arbeiderpartiet har aldri brukt disse ordene, SV har aldri brukt disse ordene, og Fremskrittspartiet har aldri brukt disse ordene. Men Kristelig Folkeparti har brukt disse ordene – om igjen og om igjen.

Det hviler et stort ansvar på Kristelig Folkeparti i disse dager. Der de trodde de jobbet for sin sak, en god sak, har de tvert imot oppnådd det motsatte, og det er rett og slett bare trist.

Dette handler om kunnskap og trygghet, det handler om respekt for andre mennesker, og det handler om å redde liv.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) [12:57:19]: Først vil eg seia at eg ikkje kjenner meg igjen i den beskrivinga som Kari Kjønaas Kjos gjev av Kristeleg Folkeparti. Eg vil berre ha det sagt frå denne talarstolen.

I dag skal vi vedta dei største endringane i bioteknologilova på mange år – dei forslaga Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet i rekordfart har utarbeidd ei radikal liberalisering av, og der taparen som står igjen, er barnet. Barnet og barnet sitt rettsvern er knapt nok nemnt.

Forarbeida til gjeldande bioteknologilov understrekar:

«Den kvinnen som skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning til barnet at hun (…) også må være barnets genetiske mor.»

Om ein tillèt eggdonasjon, vil denne forankringa brytast. Forslag om eggdonasjon vil altså innebera at staten vil leggja til rette for at langt fleire barn vert til utan å kjenna eller vita om sine biologiske foreldre.

Det er ikkje irrelevant korleis eit barn vert til. Vi tek på oss eit stort ansvar som samfunn når vi opnar opp for stadig nye måtar å laga menneske på. Difor ønskjer Kristeleg Folkeparti å trø varsamt i dette spørsmålet. Forslaget frå Arbeidarpartiet, SV og Framstegspartiet er stikk i strid med artikkel 7 i FNs barnekonvensjon, som seier at barn har rett til å kjenna foreldra sine og få omsorg frå dei. Først når dei er 15 år, skal dei ifølgje Framstegspartiet, SV og Arbeidarpartiet få lov til å vita kven som eigentleg er foreldra deira.

Eggdonasjon er ikkje problematisk berre for barna. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV vil at staten skal betala kvinna som donerer egg – vi har høyrt nemnt 10 000 kr for eit donert egg. Ei slik ordning vil føra til ei kommersialisering, og vi fryktar at å tillata eggdonasjon med statleg betaling, slik desse partia går inn for, vil bidra til å legitimera den nasjonale og internasjonale marknaden med kjøp av egg, donorar og surrogatmødrer. Og ikkje berre det: Kor mykje kostar ei nyre, ein dose sæd eller ei ryggmargcelle? Dette vil få konsekvensar for kommersialisering av kroppen til både mor og far.

Vi som trur på eit skaparverk og at alle menneske er skapte i Guds bilete, kjem ikkje til å stemma for denne kraftige liberaliseringa av bioteknologilova. Og vi har lært: Det enkle er ofte det beste, og litt kjærleik i konsepsjonsaugneblinken gjer underverk.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:00:50]: Jeg skal innrømme at det ikke er hver dag man føler at man virkelig gjør en forskjell i vervet som stortingsrepresentant. Ofte er det rutinepregede oppgaver, krangling partiene imellom, og ofte klarer man ikke, samme hvilken politisk side man tilhører, å løfte blikket og ta tak i de store sakene. Men av og til fatter Stortinget vedtak som har stor påvirkning på enkeltmennesker og familier. Av og til gjør Stortinget modige vedtak som forandrer folks liv. I dag er en sånn dag. Det er en gledens dag. I dag håper og tror jeg at Stortinget sier ja til både teknologiske framskritt, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

Jeg respekterer at man har ulike syn i en sak, og at det er skarpe ordskifter, men noen forsøker å gjøre saken til noe den ikke er. Når man f.eks. hevder at eggdonasjon fører til at man fratar barnet kjennskap til sitt opphav, er det beviselig feil. Det står i innstillingen vi behandler i dag, at nøyaktig det samme regelverket skal gjelde for eggdonasjon som for sæddonasjon. Når man hevder at man selv er for et samfunn med plass til alle, og samtidig insinuerer at de som er uenig i politisk sak, mener noe annet, mener jeg at man krysser en moralsk linje.

Jeg er for et samfunn med plass til alle. Jeg er for at enkeltmennesker, kvinner, familier skal ha rett til så mye informasjon de kan få tak i, sånn at de kan ta kloke, veloverveide valg som passer for dem, for sin familie. Det er ingen motsetning mellom disse standpunktene.

Vanligvis heiser Kristelig Folkeparti valgfrihetsfanen for familiene høyt. Fanen fires derimot igjen når de står i fare for å ta valg Kristelig Folkeparti ikke liker – så mye for den valgfriheten. Tidlig ultralyd og NIPT-test vil gi mange familier mer og bedre informasjon om egen helse og om eget svangerskap.

I likhet med representanten Moflag mottok jeg en rørende e-post fra en dame i helgen. Hun skriver om denne valgfriheten:

Det er feil å tro at vi vil vite fordi ethvert avvik fra normalen gjør at vi vil ta abort. Det stemmer ikke. Men hver kvinne og hvert par må vurdere hva som kreves av dem, og hva de kan få til. Kanskje har de et handikappet barn fra før, kanskje ser legen at barnet vil få et liv i konstante smerter og være avhengig av omfattende hjelp døgnet rundt. Det er like mange situasjoner som det er svangerskap, men ikke tro på propagandaen om at noen av oss tar lett på å vurdere om det er riktig å abortere et sykt barn. Husk at det uansett er barnet vårt som vi har ønsket oss og drømt om.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:04:18]: Saken vi behandler i dag, er viktig, og på mange punkt – de aller fleste – har jeg egentlig ikke noe problem med å stille meg bak mange av forslagene som er oppe til behandling. Jeg synes f.eks. det bør være klart at det at man ønsker informasjon så tidlig i svangerskapet – at en mor som kanskje kjenner på usikkerhet for helsetilstanden til fosteret, har mulighet til å få den informasjonen så tidlig og så godt som mulig – vil være, for meg i alle fall, veldig vanskelig å gå imot. Kunnskap er alltid en fordel når man står overfor viktige livsbeslutninger. Da tror jeg kanskje vi er inne på det det reelt handler om for mange av dem som er imot NIPT-test eller tidlig ultralyd. Det dreier seg kanskje først og fremst om en tilslørt abortdebatt. Det er ikke noe jeg har ønske om å delta i. Jeg tror det viktig at man legger til rette for at man får informasjon så tidlig som mulig.

Når det gjelder assistert befruktning for enslige, er jeg derimot av en annen oppfatning. Det handler om hvordan man skal legge til rette for at far skal være til stede under barns oppvekst. For meg handler det om familiepolitikk, og dersom Stortinget med sitt vedtak i dag nesten sier at det er likegyldig om far er til stede i sitt barns oppvekst, tror jeg vi gjør en kardinalfeil. Vi har ganske god – ikke bare ganske god, men veldig god – dokumentasjon på hvor viktig far er i barns oppvekst, som rollemodell og som farsfigur. Det er etter mitt skjønn det beste for barnet at vi lar den muligheten være til stede. Man kan ikke underkjenne millioner av år med evolusjon og biologi og tro at det er likegyldig – og at vi som stat, som storting, sender ut et signal om at far ikke er viktig.

Når det gjelder eggdonasjon, mener jeg at med den innrammingen Fremskrittspartiet har klart å få til – og den er viktig, at man må bidra med 50 pst. av genmaterialet selv – har jeg heller ikke problem med det. Det som er viktig for meg, og det tror jeg gjelder for veldig mange i Fremskrittspartiet, er at vi ikke er på vei mot å legge til rette for surrogati. Det er ikke en ønsket utvikling for Fremskrittspartiet.

Jeg kommer til å stemme imot den delen som handler om assistert befruktning til enslige, men ellers synes jeg dette er en god lov.

Katrine Boel Gregussen (SV) [13:07:52]: Det er en viktig sak Stortinget skal ta stilling til i dag. For oss i SV handler den ikke om sorteringssamfunnet eller om at fedre er mindre viktig, sånn som enkelte representanter tar til orde for. Det synes vi er en reduksjon av en sak som for oss handler om utvikling, om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, om å skape liv, om å redde liv og om framtiden til mange – som akkurat nå er høyst usikker.

Vi har i dag en praksis som gjør det vanskelig for mange å få barn. Vi ser at mange må reise til andre land for å få barn og må i noen tilfeller flytte til andre land for å få bedre reproduksjonsrettigheter. Mange av disse føler seg nesten som kriminelle her hjemme i Norge, kun fordi de ønsker å bli foreldre.

Det er fokusert for lite på årsaken til at mange enslige kvinner vil ha barn. Det kan handle om flere ting. For noen er det sykdom, for andre kan det være tidspress. Noen ønsker å være aleneforelder, mens andre ønsker sterkt en partner å få barn med, men har ennå ikke funnet den.

Et av forslagene vi i dag skal ta stilling til, er at enslige skal få mulighet til assistert befruktning. Statsministeren ber oss om å få flere barn. Noen prøver veldig hardt for å få det til. Forbudet mot assistert befruktning for enslige skaper forskjell på folk, og man gjør det dyrt og vanskelig for enslige å få barn. Vi i SV har fått mange tilbakemeldinger den siste tiden, og jeg skal lese opp en av dem:

Jeg er i trettiårene og har kreft. Da jeg fikk vite at jeg ble syk, hadde jeg egguttak. Da tok de ut flere velfungerende egg, og heldigvis har jeg god prognose. Jeg har begynt på cellegift og skal ha jevnlige kurer framover. Deretter skal jeg ha flere uker med stråling. Det blir tøft for kroppen, og det spørs om jeg kan få unger etter det. Jeg er singel, og jeg vet ikke om jeg finner noen som jeg ønsker å få barn med. Man må ha samboer i to år for at det skal kunne skje. Hvis det blir flertall for at single kan få assistert befruktning, vet jeg at også jeg har en mulighet til å bli forelder. Takk for at dere vil gi meg den muligheten. Jeg er veldig heldig som hadde velfungerende egg. Mange har ikke det. Jeg håper at det blir mulighet for eggdonasjon for dem dette gjelder. Jeg håper også at man blir oppfordret til å adoptere for dem som kan det. Mange barn har behov for et hjem, men Norge har ikke avtaler med land som vil adoptere til enslige. Videre håper jeg at man kan sjekke om fosteret er i live tidlig. Det bør også sjekkes hvor mange fostre det er, og om de eventuelt har felles morkake. Hvis ikke man vet det, kan fosteret dø. Man bør også sjekke etter alvorlige og genetiske sykdommer tidlig hos fosteret for å kunne gi god nok behandling.

Det er dette det handler om for mange nå. En god mamma og en god pappa er gode foreldre, også hvis de er alene. Vi er veldig mange som har vokst opp med bare en forelder. Mammaen min var forelder nok for to. Det viktigste er at ungene har gode omsorgspersoner rundt seg, ikke hvor mange de er i antall. Og det er ikke sånn at bare fordi vi vedtar det her i Stortinget, er det en garanti for at foreldrene holder sammen under ungenes oppvekst. I mange tilfeller kan det være bedre å vokse opp med én enn med to.

Tore Storehaug (KrF) [13:11:28]: Reinhaldspersonalet på Stortinget får dette til å verke som ein pitstop i eit Formel 1-løp, og det er bra at vi tek smittevern på alvor i Stortinget.

Det er éi gruppe i samfunnet som eg har spesielt stor respekt for, og det er aleineforsørgjarane: mamma eller pappa som gjer jobben for to, og som gjer han heilt aleine. For mange kan det vere i overkant krevjande å kome rundt med å amme, skifte bleie, levere i barnehagen og alt anna som skal gjerast når ein har ungar, sjølv når ein er to om det. Dei som får kvardagen til å gå opp utan ein partnar, gjer ein jobb og bidrar på ein måte som det står stor respekt av.

Men det at det finst mange fantastiske aleinemammaer og aleinepappaer som på ein beundringsverdig måte klarer å følgje opp barna sine, er ikkje det same som at staten skal leggje til rette for at fleire einslege skal få hjelp til å få barn. For det er meir sårbart for barn å ha éin forelder enn det er å ha to. Det bør ikkje vere oppgåva til staten å leggje til rette for den sårbare situasjonen det er for eit barn å vekse opp med berre éin forelder. Kva då, om det skjer noko med den eine forelderen?

Det er lov å ønskje seg barn, òg om ein ikkje har nokon å få barn med. Men i denne debatten må vi som lovgjevarar og vi som storting heve blikket. Debatten kan ikkje først og fremst handle om vaksne menneske sine ønske og behov; han må handle om og ta utgangspunkt i barna. Vi må setje barna sine behov og barna sine rettar først.

Med assistert befruktning for einslege tek ein ikkje berre vekk frå barnet ein far eller ein mor; ein tek vekk eit heilt slektstre. Mange barn som lever med éin forelder fordi dei har mista eller ikkje har kontakt med den eine forelderen sin, har likevel kontakt med tanter, onklar, kusiner og fetrar. Det er ein viktig tryggleik. Om vi tillèt assistert befruktning for einslege, vil dei barna som blir til med berre éin forelder, òg miste alt dette.

Vaksne menneske har mange menneske som taler deira sak. Barn har ofte ikkje det same. Stortinget må vere seg sitt ansvar bevisst, og Stortinget må gjere det som gagnar barna. Når ein veg rettane til dei vaksne og rettane til barna opp imot kvarandre, må ein setje barna først.

Vi bør ikkje tillate assistert befruktning for einslege. Det handlar om kor langt staten skal gå for å imøtekome vaksne sine ønske og behov. Men først og fremst handlar det om barn sine rettar og barn sine oppvekstvilkår.

Ketil Kjenseth (V) [13:14:35]: Denne ettervinteren og våren har minnet oss på hvor viktig helsa vår er, og ikke minst hvilket godt offentlig helsetilbud vi har i Norge. Vi har også sett hvilket ansvar den enkelte innbygger har tatt for egen og andres helse de siste ukene. Nå sitter vi her, med pleksiglass mellom oss og samvittigheten i fanget. Kristelig Folkeparti har gått til det uvanlige skritt å kreve oppmøte for alle, i håp om å appellere til samvittigheten hos noen. Det er for meg vanskelig både å respektere og akseptere at samvittighetsfriheten bare skal få gjelde for Kristelig Folkepartis meningsfeller. Etter at jeg gikk en runde med egen samvittighet i valgets kval mellom lojalitet til en regjeringsplattform og min egen og Venstres overbevisning, har jeg valgt å varsle at jeg stemmer for endringene i bioteknologiloven i dag. Lojalitet til regjeringsplattformen veier selvsagt tungt, men det gjør også det faktum at jeg skal kunne leve med disse vedtakene som fattes her i dag, uten at det går på egen integritet og samvittighet løs.

Venstre er et radikalt parti. Vi har gjennom historien vist vei i mange vanskelige spørsmål. I saken om eggdonasjon mener jeg at tida er overmoden for å tillate dette i Norge. Dette er også en likestillingskamp – donasjon for både menn og kvinner. Jeg mener også at enslige og lesbiske skal få mulighet til assistert befruktning. Dersom man ikke selv har friske egg, bør man kunne tillate at det ikke er noen genetisk tilknytning mellom barna og foreldrene, akkurat som for adopterte og fosterbarn. En mor med donert egg som føder et barn, kan bli like tilknyttet dette barnet som hvis barnet hadde samme gener.

Alle disse tilbudene mener jeg er tilbud vi skulle tilby innenfor det offentlige helsevesenet i Norge. Det er i dag veldig mange som reiser ut av Norge for å få nettopp dette tilbudet. De kommer tilbake med svakere rettigheter og har mangelfull oppfølging i helsevesenet. Det er det ingen grunn til. Vi ser også at det er mange som tar bevisste valg om dette allerede i dag og utnytter det tilbudet som finnes i andre land. Det vil styrke norsk helsevesen å ha det tilbudet innenfor tjenesten istedenfor utenfor landet.

Til slutt vil jeg – fordi det er litt vekslende meninger i salen her i dag – komme med en stemmeforklaring når det gjelder komitéinnstillingen XIII, det gjelder NIPT. Det stemmer jeg ikke for. Det er i dag godkjent for alle som har rett til fosterdiagnostikk. En ny diagnostisk metode for alle gravide som ikke er utredet, stemmer jeg ikke for at vi skal hastevedta her i dag. Vi kan ta oss tid til å utrede det. Det handler om både økonomi og kompetanse, og det handler også om kapasitet. Vi kan ta oss litt bedre tid i det spørsmålet.

Steinar Reiten (KrF) [13:18:00]: For to uker siden sto vi her og diskuterte hvorvidt kvotemeldingen om regulering av fiskeriene var utredet godt nok. I dag diskuterer vi store endringer knyttet til barns rettigheter og bioteknologi uten at mye der har vært særlig utredet, og uten at det ser ut til å bekymre Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet det aller minste.

Flere hevder at det er store helsegevinster ved innføring av tidlig ultralyd til alle, men det finnes ingen gjennomganger som tilsier det. I 2019 besluttet vi at når det skal tas i bruk nye metoder for diagnostikk og behandling i helsetjenesten, skal det vurderes nye metoder og nytte, altså helsegevinst, alvorlighet og ressursbruk. Her foreslås det å innføre en screeningundersøkelse av ca. 60 000 friske gravide årlig. Det er problematisk at det skal innføres uten at det organet Stortinget selv har vedtatt, skal vurdere slike undersøkelser og få gjort sin vurdering av tilbudet.

Særlig merker jeg meg at det blir henvist til det faktum at fostermedisin kan behandle alvorlige tilstander i mors liv. Det er på langt nær en tilstrekkelig begrunnelse for å rettferdiggjøre innføring av tidlig ultralyd. Det finnes vellykkede enkelttilfeller, men det er stor mangel på vitenskapelig faktagrunnlag som i sum svarer på spørsmål som:

• Hvor mange gravide og foster kan få påvist aktuelle diagnoser ved tidlig ultralyd?

• Hvor mange av disse ville uansett bli diagnostisert ved rutineultralyd under svangerskapsuke 18?

• Hvilken behandling kan gis til gravide og ufødte barn ved at diagnosen blir stilt ved tidlig ultralyd?

• Hvilke gevinster vil slik behandling lede til?

• Hvordan kan disse gevinstene kvantifiseres i form av økt overlevelse, funksjonsnivå og livskvalitet?

Dette er spørsmål vi trenger svar på når det er foreslått å innføre et rutinetilbud i så stort omfang til så mange friske mennesker uten at de normale prosedyrene for innføring av nye metoder for diagnostikk og behandling er fulgt.

Til slutt noen mer filosofiske betraktninger rundt de etiske sidene ved de vedtakene som Stortinget skal gjøre i dag. Er spørsmålet om hva som er sant og rett, noe relativt som til enhver tid blir definert av 169 stortingsrepresentanter i denne salen? Blir det rett å åpne for tidlig ultralyd og blodprøver av alle gravide for å kunne finne og sortere vekk ufødte barn som ikke er helt som oss andre, bare fordi 85 av de 169 stemmer for, slik at det blir tillatt? Eller finnes det evige sannheter om menneskets ukrenkelige verdi fra unnfangelse til naturlig død, som står støtt, til tross for at flertallets meninger i parlamentet blir endret over tid?

Jeg er stolt over å tilhøre et parti som bygger sin politikk på en overbevisning om at hvert menneske er skapt i Guds bilde og omsluttet av hans kjærlighet. For min del forplikter det til ubetinget ærefrykt for menneskelivet og det stemmeløse ufødte barnet i mammas mage. Derfor stemmer jeg i dag nei til de radikale forslagene som blir fremmet av Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:21:18]: Vi kan i dag sende folk til månen. Vi kan i dag operere inn hjerter som er laget i laboratorium. Det er jammen på tide at kvinner kan få god nok og tilstrekkelig informasjon når de skal bli mødre.

Da nyheten om endringene og forliket kom i mai, lot ikke henvendelsene til Klinikk Hausken i Haugesund vente på seg. Mange tar kontakt – ekstremt mange – særlig én gruppe: single. La oss dvele litt ved det. Flertallet omtaler i dagens debatt denne gruppen som enslige. Jeg velger å poengtere nettopp det, for de er ikke så ensomme, men de er single. At de på en trygg og god måte kan ha mulighet for assistert befruktning i Norge, er for meg en stor motivasjon for å stemme for de endringene vi gjør i dag.

Å kunne tilby tidlig ultralyd og NIPT-test handler om å trygge svangerskap. Det er kvinnehelse og god fosteromsorg i et kinderegg. Jeg blir utrolig lei meg når Kristelig Folkeparti får dette til å handle om noe annet, skrev tysværbu Synnøve Bårdsen Lindanger til meg i går. Hun er mor til en fantastisk gutt med Downs syndrom. Synnøve er i likhet med meg opptatt av at vi skal gi mor og foreldre en god og forberedende informasjon om det som eventuelt venter dem. Det skal vi gjøre tidligst mulig. Det er mor og foreldre som skal kunne ta en viktig avgjørelse for resten av deres liv, og ikke vi politikere.

Jeg har respekt for at det er ulike syn i denne salen i dag. Men jeg har lyst til å poengtere en siste ting, og det er at jeg kjenner ingen som med lett hjerte har valgt bort et barn med ulike svakheter. Jeg kjenner flere som har fått barn med utviklingshemning, men som gjerne skulle vært forberedt på det. Det må vi legge til rette for når regjeringen ikke vil, for det handler denne debatten også om. God informasjon og trygge svangerskap er viktig, og jeg er glad for at det er et annet flertall enn for det syn regjeringen fremmer i dag.

Siv Jensen (FrP) [13:24:46]: Jeg har dyp respekt for at det er ulike syn i denne saken. Fremskrittspartiet er positiv til å bruke ny teknologi når det er til gagn for folk, men i alle slike saker kommer det også etiske dilemmaer.

Mange lever i dag lenger og har bedre liv bl.a. takket være utviklingen innen bioteknologi. Fremskrittspartiet har en positiv holdning til mulighetene som åpner seg ved forskning og bruk av bioteknologi, men det skal selvsagt være både medisinsk og etisk forsvarlig.

Mange av dere husker kanskje Mehmet, den lille gutten som var født med en arvelig blodsykdom. Mehmet kunne bli frisk hvis han fikk beinmarg fra en ufødt bror eller søster uten hans sykdom. John Alvheim tok kampen for Mehmet. Fremskrittspartiet vant og fikk myket opp bioteknologiloven i 2004, slik at Mehmet kunne få behandling.

Forskning og teknologi har utviklet seg enormt siden 2004, og vi mener at tiden igjen er moden for en modernisering av bioteknologiloven. Nå kan vi tilby ny behandling eller gi tidligere og bedre informasjon til familier, og da må også lovverket følge med på utviklingen. Informasjon og kunnskap skaper trygghet for de valg som hver enkelt familie skal ta. Om familien får vite at barn de har på vei, har en alvorlig sykdom eller vil ha behov for mer oppfølging, er det bra, særlig for dem som velger å beholde barnet. Det gjør at man kan forberede seg på det nye livet med et barn som har andre behov.

Da vi var i regjering, startet vi arbeidet med en likeverdsreform. Det handlet om å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller har barn med behov for sammensatte tjenester. Flere av disse familiene opplever i dag at samfunnet ikke i tilstrekkelig grad stiller opp, og mange sliter seg ut i det offentlige byråkratiet.

Ved å kunne ta tidlig ultralyd fremfor en sen ultralyd kan man få viktig informasjon tidligere. Det kan tidlig avdekkes helsetilstander som krever tett oppfølging eller behandling både av mor og barn, allerede i mors mage. Ny teknologi kan også bidra til å unngå unødvendig bruk av dagens risikofylte fostervannsprøve. NIPT-testen er helt risikofri, og man kan teste for det samme som ved fostervannsprøve, men uten å stikke en nål i livmor for å trekke ut fostervann. Ved bruk av NIPT kan man avdekke forhold tidlig som krever ekstra oppfølging, uten å sette fosteret i unødvendig fare. God informasjon tidlig er bra for familiene, og ny teknologi gjør det mulig.

Vårt utgangspunkt er at barn har det best om de vokser opp med to gode foreldre, fortrinnsvis i en kjent familieform. Men vi ønsker også at det skal fødes flere barn. De endringene vi legger opp til nå, er godt rammet inn gjennom genetisk tilknytning, egnethetsvurdering, barneomsorgsattester osv., som gjør at vi nå får en strengere lov enn land det er naturlig å sammenligne seg med.

Erlend Larsen (H) [13:28:15]: Forslaget til endringer i lov om bioteknologi er fremmet av regjeringen etter en grundig evaluering og omfattende høring blant landets faglige eksperter. Endringene representerer den største moderniseringen av bioteknologiloven siden 2004. Den nye loven vil gi bedre behandling for pasientene, og fagfolkene får mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder.

Stortinget fatter et stort antall avgjørelser som betyr mye for folk. Felles for de aller fleste av disse sakene er at de utredes, og at de som berøres, blir hørt – det være seg fagmiljøer, organisasjoner eller bedrifter. Det er en viktig sikkerhetsventil, og nå vedtar vi en lov som regulerer liv og død, uten at sikkerhetsventilen er brukt fullt ut.

Medisinsk teknologi er grenseløs. Den utvikler seg raskt og gir oss uante muligheter for å behandle kreft, hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer. Den er også grenseløs når det kommer til DNA-et vårt, til livets tilblivelse og livets slutt. Derfor må vi noen ganger sette grenser for teknologien. Høyre vil gi pasientene bedre behandling, og vi vil gi fagfolkene mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder. Regjeringens forslag til modernisering åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin.

På slutten av arbeidet med loven har Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet gått sammen om å foreslå nye endringer, uten at de har blitt lagt ut på de samme høringene eller fått debattene andre store saker får i komiteen. Blant endringene Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet jobber for, er å åpne for såkalt mitokondriedonasjon. Dette vil gjøre at barnet i praksis vil få DNA fra mer enn to personer. Det er ikke tilstrekkelig kunnskap i dag om hvilke langsiktige konsekvenser dette kan få for barna. Mitokondriedonasjon kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller og er et vitenskapelig eksperiment med menneskeheten. I ytterste konsekvens kan man risikere at menneskers arvemateriale endres, uten at man vet konsekvensene av dette.

Arbeiderpartiet og SV vil åpne for såkalt embryodonasjon og dobbeldonasjon. Dette betyr at man kan få både eggdonasjon og sæddonasjon samtidig. Dette gjør at barna som blir til på denne måten, ikke har noen genetisk tilknytning til sine foreldre.

Det er beklagelig at disse lovforslagene kan bli vedtatt uten høring og uten offentlig debatt. Bioteknologirådet understreker at de er kritiske til den korte fristen Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet har lagt opp til, og sier selv at de har følt seg presset til å hastebehandle disse sakene.

Camilla Sørensen Eidsvold (SV) [13:31:07]: Det er mange områder i Norges velferd hvor sosial ulikhet i helse er merkbart. For noen tjenester har det større betydning enn andre. Veldig mange av oss er privilegerte og har større mulighet til å velge og til å kjøpe tjenester. Men slik er det ikke for flertallet. For mange, og særlig kvinner, er kjøp av helsetjenester ikke en mulighet. Den økonomiske situasjonen for deltidsansatte, for lavtlønte, gjør dette til et økonomisk valg, ikke et etisk valg.

Når man oppdager at man er gravid, er det en helt spesiell følelse. For mange er det den lykkeligste dagen i deres liv. For noen kommer panikken krypende, og noen kvinner blir fylt av sorg. Uansett hvilken reaksjon man får, ønsker alle disse kvinnene, oftest i samskaping med sin partner, at valget om framtiden er deres, og deres alene.

I dag får alle tilbud fra det offentlige om ultralyd mellom 17. og 19. uke. Da har man allerede kjent de første tegnene til liv, og omverdenen er ikke lenger i tvil om at man er gravid. Etter uke 15 utvikler fostre seg ulikt, bl.a. er det forskjell på veksten. Derfor er det etter dette vanskeligere å sette riktig termin. Under denne ultralyden vil de aller fleste få beskjed om at fosteret har det bra, og alt ser fint ut. Men for noen går verden i grus. Å gå gjennom en abort etter uke 17 er en fødsel. Dette er en enorm påkjenning for kvinnen både fysisk og psykisk. Og dette kunne vært unngått. Hvis alle kvinner hadde fått tilbud om tidlig ultralyd, som denne lovendringen åpner for, ville en abort tidlig i graviditeten ført til langt mindre påkjenning. Tro aldri at en abort, uansett årsak, ikke setter spor. Det gjør det. Men beslutningen er ofte lettere å bære.

Når en tar et valg for et foster som ikke er født, tar en ikke menneskeverdet fra et barn som er født. Og hvem skal dømme en kvinnes rett til å bestemme over eget liv?

Tidlig ultralyd skal være en rett alle kvinner skal ha, uansett hvor hun kommer fra, hva hun tjener, eller hvilken beslutning hun tar. Det er likestilling i helse, og det skal vi ha i 2020.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:34:26]: For ca. et år siden innførte vi en lov som tok fra kvinner noe av vår frihet. Å frarøves bestemmelse over eget liv og egen kropp gjorde den dagen til en trist dag.

Nå står vi her igjen – ett år etter. I komiteen har det samlet seg et nytt flertall, og vi kan sammen bidra til igjen å gi kvinner frihet til å bestemme over egen kropp.

Dagen for ett år siden og dagen i dag viser at kvinnekampen må kjempes hver dag. De som tror at frihet er noe vi har fått, må nå våkne opp. I år er det 50 år siden forslaget om selvbestemt abort så dagens lys på kjøkkenet til Grethe Irvoll i et lokallagsmøte i Ammerud arbeiderpartilag. Takk til dem som gikk foran og kjempet igjennom forslaget på Arbeiderpartiets landsmøte allerede i 1969.

Regjeringen har svekket kvinners rettigheter og attpåtil bagatellisert skrittene de har gått i feil retning – skritt som har svekket kampen for kvinners rettigheter. I dag gjør vi om på det. Vi sier ja til likestilling mellom infertile menn og kvinner. Vi sier ja til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Vi sier ja til mer trygghet og kunnskap. Og vi sier nei til skam over mer kunnskap og retten til å bestemme over egen kropp.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [13:36:10]: Det beste for et barn er nok å vokse opp i en familie med to foreldre som er glad i hverandre, og som er glad i barnet. Livet tar likevel litt ulike retninger, og jeg har lyst til å bringe inn en historie om en kvinne jeg har holdt tett kontakt med det siste året – Camilla.

Camilla har mistet kjærligheten i sitt liv. Camilla og Kurt var lenge lykkelig gift og hadde framtiden foran seg. De ønsket seg barn. Dessverre ble Kurt diagnostisert med alvorlig kreft. I frykt for hva kreften kunne gjøre med Kurts fertilitet, bestemte ekteparet at Kurt skulle fryse ned en sædprøve for å kunne øke sannsynligheten for at de to kunne få et barn sammen når Kurt ble frisk. Kurt ble dessverre aldri frisk. Han tapte kampen mot kreften. I sorgen øynet likevel Camilla et håp, for Kurt hadde testamentert bort den sædprøven til Camilla, slik at hun kunne fullføre prosessen med å bære fram parets barn. Det hadde hun et høyt ønske om, men lovverket skulle imidlertid vise seg å stå i veien for det. Situasjonen til Camilla var lenge fastlåst, og hun ble en kasteball i systemet. Sykehuset kunne ikke på noe lovlig vis verken bistå med assistert befruktning eller levere ut sædprøven til Camilla så hun kunne reise til Danmark for å få assistert befruktning. Norsk helsevesen har ikke lov til å bistå norske borgere med å bryte norsk lov, og assistert befruktning for enslige er forbudt. Det har altså rammet Camilla og hennes mulighet til å bære fram barnet til sin ektemann. Barnet ville vokst opp med en stor familie med onkler, tanter, to sett med besteforeldre og en far, som riktignok ikke fikk mulighet til å være fysisk til stede, men som likevel ville vært en stor del av barnets liv.

Fremskrittspartiet foreslår å rydde opp i dette regelverket og la Camilla bære fram barnet sitt.

Høyre og Venstre har varslet at de vil støtte dette, men det forutsetter at assistert befruktning for enslige tillates, og jeg håper at Stortinget i dag gjør nettopp det. Denne saken har gjort det enklere for meg å støtte at enslige skal få assistert befruktning, og sørge for at Camilla får oppfylt sin største drøm om å bære fram barnet sammen med en ektemann, som hun dessverre har mistet i kampen mot kreft.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:38:58]: Jeg håper Stortinget i dag tenker seg nøye om, om man virkelig vil innføre tilbud om fosterdiagnostikk for alle gravide. Testene som foreslås innført, er målrettet for å identifisere Downs syndrom og andre arvelige tilstander, og innfører Stortinget dette, vil det sende et sterkt og veldig sørgelig signal om at noen menneskeliv er mer verd enn andre.

Kristelig Folkeparti er dypt bekymret for at innføring av denne typen screening vil lede oss mot et samfunn der foreldre kjenner seg presset til å velge bort de barna som er annerledes. Ja, Kristelig Folkeparti krever at de partiene som går i bresjen for disse forslagene, i løpet av denne debatten svarer på hvordan de forholder seg til at flere røster i samfunnet – som selv er annerledes, eller som har barn som er det – opplever at dette utfordrer deres menneskeverd.

Mange av oss kjenner historien til Birgitte. Birgitte er mamma til en nydelig, liten jente med Downs syndrom, og Birgitte kan fortelle om et helsevesen som tok det som en selvfølge at hun skulle ta abort, om leger som ba henne om å google for å få informasjon om Downs syndrom. Både direkte og indirekte opplever altså kvinner som får vite at barnet har Downs syndrom, et press om å velge abort. I mange tilfeller blir det unnlatt å informere om at disse barna faktisk har et meningsfylt, godt liv.

I stedet for å la kvinner bli stående alene med et vanskelig valg bør vi støtte ekstra opp under de kvinnene som venter barn med ekstra behov. Å innføre tidlig ultralyd til alle er å gjøre det stikk motsatte. Stortinget må ta inn over seg at i Danmark og på Island, der dette har vært praksis en stund, fødes det nesten ingen barn med Downs syndrom lenger.

Vi må erkjenne at et statlig tilbud aldri vil være nøytralt. I dag kan vi finne kromosomfeil, men med morgendagens fosterdiagnostikk kan vi finne så godt som alle sykdommer med genetisk opphav, og ulike egenskaper. Vi i Kristelig Folkeparti frykter et samfunn hvor det med tiden kan bli stilt stadig flere kriterier for det å bli født. Vi ønsker et samfunn med plass til alle, ikke bare de perfekte og planlagte, men vi står i fare for å gjøre det nåløyet stadig trangere dersom vi tillater denne typen omfattende testing av det ufødte liv.

Kristelig Folkeparti mener at et samfunn med stadig færre mennesker med såkalte utviklingsavvik er et fattigere samfunn. Så la det ikke herske noen tvil: Det å innføre tidlig ultralyd til alle vil være et dramatisk steg i feil retning.

Silje Hjemdal (FrP) [13:42:28]: Jeg er ingen radikal feminist. Jeg kan heller ikke kjenne meg igjen i mange av de karakteristikkene som har haglet de siste dagene, og jeg må si meg helt enig i det oppgjøret som representanten Kari Kjønaas Kjos tok med nettopp dette fra talerstolen tidligere i dag.

Jeg er stolt medlem av Fremskrittspartiet, som i dag forhåpentligvis skriver historie i denne salen. Vi er et liberalistisk parti som tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine. Vi tror ikke at formynderi er egnet til å skape velstand eller lykke for enkeltmennesker. Ettersom ethvert menneske er unikt og ulikt, kan man ikke finne én fellesskapsløsning som passer for alle. Vi ønsker derfor mer individuell frihet, og ansvar, for enkeltmennesker.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvar for seg selv og sine egne handlinger, og vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at det enkelte mennesket har evne til å styre selv og ta konsekvenser av egne valg. Generelt er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for de handlingene man gjør, men det betyr at folk flest bør få større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie med et minimum av statlig kontroll og styring.

Det er nettopp det denne saken handler om. At Kristelig Folkeparti skal tvinge kvinner til å bære fram barn med alvorlig sykdom, eller at barnløse skal nektes hjelp, er ikke det jeg forbinder med nestekjærlighet.

De siste dagene kan man kanskje si at debatten har gått over i et kvinnefiendtlig maktspill, og det er noe verken jeg eller Fremskrittspartiet har lyst til å være med på. I Fremskrittspartiet er det en selvfølge at kvinner skal ha kontroll over egen kropp, og for oss er det viktig å lage trygge og gode rammer for familien og – selvfølgelig – barna, og derfor, når vi nå foreslår å tillate eggdonasjon, gjøres det på samme vilkår som for sæddonasjon. Menn som har hatt utfordringer med fertiliteten, har i over 90 år kunnet benytte seg av sæddonasjon for å oppfylle drømmen om å stifte familie. Kvinner som har hatt eggstokkreft og dermed blitt infertile, har på sin side ikke hatt mulighet til å få hjelp til å oppfylle drømmen med å bære fram parets barn. Det er ingen prinsipiell forskjell på sæd- og eggdonasjon, og jeg er glad for at vi i dag sier nei til denne forskjellsbehandlingen på bakgrunn av kjønn.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:45:59]: At partiene er uenige om ulike standpunkter, er ikke noe nytt i norsk politikk, men selv om vi har våre uenigheter, har det vært noen felles prinsipper for hvordan vi får nye lover, som har vært gjeldende her til lands. Vi utreder, vi sender på høring, og vi involverer fagmiljøene og andre som kunne tenkes å ville mene noe, før vedtakene fattes.

At det ikke har vært høring om og utredning av flere av disse store etiske og faglig vanskelige spørsmålene, synes jeg er problematisk. Det gjenstår mange uavklarte spørsmål, og jeg skulle derfor ønske at flertallet kunne trå litt varsommere til de visste mer om hva konsekvensene av disse forslagene vil bli.

Å mene at alt dette er godt nok utredet tidligere, er ikke riktig. Bioteknologirådet har gjennomført to hastemøter denne våren for å rekke å ta stilling til forslagene som er under debatt i dag. Endringene som foreslås, kan ha dramatiske konsekvenser på sikt. Likevel hevder flertallet at vi har kunnskap nok – at alle forslagene er godt nok utredet. Det er ikke riktig. Forslaget om å tilby tidlig ultralyd til alle gravide er ikke utredet, det er ikke hørt. Forslaget om å tilby NIPT-test til alle gravide har heller ikke vært ute på en grundig høring, og mitokondriedonasjon er ikke utredet.

Jeg har forståelse for at flertallet etterlyser god, balansert og nøytral informasjon fra helsevesenet når de nå ønsker å innføre denne screeningen av alle gravide, men man kan jo stille spørsmålet: Hvorfor har ikke flertallet anerkjent behovet for denne informasjonen tidligere?

Bioteknologi åpner for mye ny kunnskap, men gir oss også flere vanskelige etiske dilemmaer og avveininger. Vi har tradisjon for å være særlig på vakt når lovene vi endrer, i størst grad vil ha betydning for dem som kommer etter oss. Det er et slags føre-var-prinsipp, og i slike saker bør vi aldri forhaste oss – heller ikke nå.

Kristian Tonning Riise (H) [13:48:57]: Spørsmål om bioteknologi blir ofte kalt samvittighetsspørsmål, og det er ikke så rart. Disse spørsmålene handler ikke bare om prioriteringer på et budsjett, de rokker ofte ved sterke oppfatninger den enkelte har om hva som er etisk riktig i sårbare spørsmål. Det handler om hva slags hjelp samfunnet skal kunne gi til en kvinne som så gjerne ønsker barn, det handler om hvorvidt par som elsker hverandre, og som ønsker å få felles barn, skal kunne få det via en donor hvis den ene av partene er infertil, og det handler om hva slags informasjon vi tillater at en mor skal kunne få om det barnet som vokser i hennes egen mage – for å nevne noe.

Jeg har stor forståelse for at man faller ned på ulike konklusjoner i disse spørsmålene, men jeg aksepterer ikke at dette skulle utgjøre noen gradering av den enkeltes moral. Det er heller ingen automatikk i at de samvittighetskvalene man måtte ha, med én gitt konklusjon på den ene siden av disse spørsmålene, er noe sterkere enn hos dem som faller ned på motsatt konklusjon. Jeg kan eksempelvis forstå Kristelig Folkepartis frykt for et sorteringssamfunn, men for min del er det like mye et samvittighetsspørsmål å skulle nekte en gravid kvinne informasjon om det fosteret hun bærer i sin egen mage, informasjon som vil ha avgjørende betydning for hva slags livssituasjon hun kan forberede seg på etter fødselen. Det har heller ingenting med noen nedvurdering av den enkeltes menneskeverd å gjøre, uavhengig av hva slags sykdom eller utviklingsavvik fosteret måtte ha. Jeg tror det er svært få, om noen, som tar lett på det å avslutte et svangerskap.

Det er også verdt å merke seg at det har vært foreldre til mennesker med utviklingshemning fremme i den offentlige debatten som har argumentert for liberalisering. Jeg tror ikke de elsker barna sine noe mindre enn de som er enige med Kristelig Folkeparti, men nettopp deres erfaringer gjør kanskje at de har ekstra stor forståelse for behovet for det å kunne ta et informert valg. Det er altså ingen motsetning mellom kvinners rett til å ta et informert valg og et syn på alle menneskers like verdi.

Jeg mener det er et helt rimelig standpunkt at denne typen saker bør avgjøres av den enkelte representants samvittighet og ikke av forhandlinger mellom partiblokkene. Men da må dette i så fall være konsekvent. Jeg kommer derfor til å følge oppfordringen fra Kristelig Folkeparti og stemme etter egen samvittighet i dag.

Audun Lysbakken (SV) [13:51:58]: Det er mange som berøres av de vedtakene vi gjør i dag. Når SV stemmer for en rekke endringer i bioteknologiloven, gjør vi det fordi vi mener endringene vil gi mer trygghet og mer informasjon og sørger for at den tryggheten gjelder for alle, ikke bare for dem med lommebok til det eller gode muligheter til å finne fram i systemet. For noen vil det også kunne bety at drømmen om å få barn kan bli virkelighet.

I SV har vi diskutert disse sakene i mange år. Vi har også medlemmer som har et annet syn, og det har jeg dyp respekt for. Vi har ført denne debatten i erkjennelsen av at det er dilemmaer knyttet til å ta teknologi i bruk på noen av disse områdene, men også dilemmaer ved å la være. Og vi har ført debatten uten å rangere hverandres etiske standarder. Sånn bør det være også her i dag. Ingen partier kan kreve monopol på å representere etikken i denne debatten.

Vårt ja til tidlig ultralyd er begrunnet i helsegevinster og i å sikre at alle får et likt tilbud, uavhengig av størrelsen på lommeboken. Alle gravide kvinner i Norge skal ha den samme muligheten til å få informasjon, og de skal selv bestemme hva slags informasjon de vil ha.

Vårt ja til at enslige skal få assistert befruktning, og til altruistisk eggdonasjon handler om at flere skal få mulighet til å få ønsket om barn oppfylt. En god far eller mor er en god forelder, også hvis det er alene med barn.

Eggdonasjon vil gi flere kvinner og par muligheten til å få egne barn, men for SV har det også vært svært viktig å sikre at eggdonasjon ikke får gå på bekostning av kvinners kontroll over egen kropp. Det må være en ideell og frivillig handling å donere egg, og derfor vil vi sikre at kompensasjonen ved eggdonasjon ikke er så høy at den er en motiverende faktor i seg selv, samtidig som kvinnen får kompensert for ulempene det fører med seg.

Til slutt til beskyldningene om sortering, som ofte kommer i disse debattene: Det er ikke i dag Stortinget bestemmer om Norge skal være et samfunn med plass for folk som er annerledes. Det avgjør vi hver gang vi tar beslutninger om hva slags rettigheter og muligheter som skal finnes, f.eks. for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tenk om bare litt av oppmerksomheten bioteknologiloven får, kunne vært viet disse spørsmålene i stedet.

Derfor fremmer SV igjen forslag i dag knyttet til trygghet og en enklere hverdag for familier med store omsorgsbehov og om likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser, og så gjenstår det å se om regjeringen vil prioritere det.

Jeg er trygg på at den moderniseringen av loven som nå kommer, er riktig.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:55:30]: Dette er en veldig krevende debatt. Moderne utvikling er bra. Det har tatt oss mange steg i riktig retning og gjort at vi kan redde liv som vi ikke kunne redde før, og at vi kan skape liv der som det kanskje ikke kunne være liv før. Men det har også vanskelige sider, for det bidrar til en tingliggjøring av veldig grunnleggende, naturlige ting. Dette bidrar til å teknologisere reproduksjon, teknologisere ting som egentlig er det mest grunnleggende og naturgitte mennesket har, at det skal bli noe vi kan i større grad styre over. Jeg mener at det er feil, og at det går for langt i retning av å kunne designe livet og i retning av å skape nye måter å lage mennesker på.

Når jeg har hørt denne debatten, synes jeg det er veldig vanskelig, fordi det hagler beskyldninger fra begge sider mot den andre siden om at man er umoralsk, eller at man ikke har samvittighet. Jeg synes det er vanskelig å sitte og høre på en sånn type debatt – der man enten er for kvinners rettigheter eller mot kvinners rettigheter, og der man enten er for liv eller mot liv. Jeg tror alle representantene her synes at dette er vanskelige og til dels også personlige temaer, og at man må ha en respekt for hverandre. Hvis vi ikke klarer å diskutere etisk vanskelige spørsmål på en ryddig måte, kommer vi til å slite i årene som kommer, for vi kommer til å møte vanskeligere debatter enn dem vi står i i dag. Vi kommer til å møte debatter om genmodifisering, kloning, surrogati, aktiv dødshjelp, og vi må klare å diskutere det på en respektfull måte.

Min samvittighet sier meg at det er riktig å stemme mot den liberaliseringen av bioteknologiloven som gjøres i dag, med ett unntak, og det er å tillate NIPT-testen, som jeg vil stemme for.

Jeg synes det har vært vanskelig med en behandling av en så stor liberalisering av bioteknologiloven på en så rask måte som det har blitt gjort. Dette har vært diskutert i mange år, men Bioteknologirådet sier selv at de synes det har vært vanskelig at det har gått så fort, og det er mange ting som ikke er utredet. Og når flertallet kan gå inn for f.eks. mitokondriedonasjon, som er en veldig kontroversiell medisinsk metode, på det grunnlaget som er nå, synes jeg det sier noe om den behandlingen som har vært.

Senterpartiet, og jeg selv, går imot assistert befruktning. Jeg mener det ikke er en statlig oppgave å skulle finansiere og avhjelpe barnløshet som ikke er medisinsk, eller som er uforklarlig. Vi går mot eggdonasjon. Jeg mener at det er flere spørsmål der som er etisk vanskelige, og som ikke er godt nok belyst på nåværende tidspunkt. Jeg mener også at det i spørsmålet om tidlig ultralyd er en feil framstilling. Det er tillatt og mulig i dag, men det er ikke et medisinsk begrunnet behov for at det skal bli en statlig oppgave å finansiere for alle.

Åsmund Aukrust (A) [13:58:48]: Vi legger bak oss uker hvor barn og unge har vært holdt hjemme fra skole og barnehage. Barneombudet har advart om at barna har mistet de mest grunnleggende rettigheter, og at utsatte barn har fått det verre. Vi lever i en tid der barnevernet er i en dramatisk situasjon, samtidig som de ansatte blir sendt til hjemmekontor. I denne tiden sier barneministeren at han jobber dag og natt for at norske kvinner ikke skal ha informasjon om det livet de bærer i magen. Han jobber dag og natt for at ufrivillig barnløse i Norge ikke skal få den samme hjelpen som i de andre nordiske landene. Det er prioriteringen. Det er i denne saken Kristelig Folkeparti har valgt å trykke på alarmknappen.

På et vis kan man forstå Kristelig Folkeparti, for det var dette de skulle få igjen da de valgte å bryte sitt valgløfte og gikk i regjering med Fremskrittspartiet. Statsministeren og Høyre sa at Kristelig Folkeparti kunne få vetorett i en hvilken som helst sak som handlet om kvinners rettigheter og bioteknologi. Det partiet som historisk sett har vært mot enhver form for framskritt, skulle nå få bestemme. Ja, Erna Solberg la til og med abortloven på bordet – bare hun fikk fortsette som statsminister.

Jeg er stolt over å være med i et parti som aldri har hatt noe å gi i disse spørsmålene, som sier at kvinners helse ikke er et forhandlingskort – på samme måte som menns helse og barns helse. Hvorfor skal vi godta at kvinners helse blir sett på som noe helt annet? Det er slik vi har behandlet disse spørsmålene. Det er bare da den moralske pekefingeren kommer, og det er det Stortinget i dag sier nei til.

Vi sier at vi vil ha mulighet til eggdonasjon, for ufrivillig barnløse bør få hjelp i Norge og ikke få beskjed om at de kan dra til utlandet.

Vi sier at kvinner og familier skal få den informasjonen som er tilgjengelig om det livet som lever i magen. I dag er det mange gravide som på ultralyd får beskjed om at det barnet de har gledet seg til å få, lever ikke lenger. Det er kunnskap regjeringen mener at de må gå halvveis inn i svangerskapet for å få – med mindre de er villig til å betale for det selv. Da blir det plutselig moralsk akseptabelt.

I disse viktige spørsmålene er det ofte sånn at politikken har gått foran. Og gjennom kamp og mobilisering har man fått på plass vedtak som har fått befolkningen med seg. Jeg tenker ofte på hvor takknemlige vi skal være overfor alle dem som har gått før oss – de som har stått i tøffe kamper. Og kvinners rett til helse og rett til å bestemme over egen kropp går som en rød tråd gjennom Arbeiderpartiets historie – fra Fernanda Nissen og hennes arbeid for fødehjem og jordmorutdanning til Grethe Irvolls benkeforslag om selvbestemt abort, til gjennomføringen av Gro Harlem Brundtland og Karin Stoltenberg og til innføringen av ultralyd av Tove Strand. Vi hedrer dem som har gått før oss, og vi kjemper videre.

Men denne gangen er det annerledes. Nå trenger vi ikke lenger å gå foran, for folket er der allerede. Dette er hva de forventer av oss, og det er det vi gjør i dag når vi etter avstemningen får skrevet et nytt kapittel om norsk likestilling.

Aud Hove (Sp) [14:02:05]: Fleire har fortalt ulike historier om menneske i ulike situasjonar i dag. Eg vil fortelje om bror min, Rune, som er psykisk utviklingshemma. Han ragar 1,90 meter over bakken, han er fødd med eit kromosom mindre enn det vi såkalla normale har, og han har dårleg språk. Han er ein sosial kar, og vi feira 50-årsdagen hans for tre år sidan med musikk og dans ut i dei små timar.

Det er berre bror min og eg i syskenflokken, og i oppveksten kunne eg nok vere både irritert og lei av han, som ein vel vanlegvis kan vere av syskena sine. Samtidig utvikla eg nok eit ekstra gen for å forsvare og passe på storebror min og for å forklare kva han meinte når språket hans kom til kort.

Eg har fleire gonger kjent på at han var ei byrde og ein utgiftspost for kommunen vi voks opp i. Eigentleg utan grunn, for det var ikkje gale meint, men ressurskrevjande brukarar var stadig eit tema i samband med budsjett. Dette er eg redd for at også foreldre i dag kan kjenne på. Heldigvis har eg kjent endå meir på at lokalsamfunnet slår ring rundt han og set pris på at han er med, for han spreier glede og set pris på dei små ting i livet, som å få vere med tankbilen, bussen eller brøytebilen ein tur, eller å få stå og syngje på scena med mikrofon utan lyd på grendefesten i jula.

Han fargelegg samfunnet vårt og set det å lengte etter det perfekte litt i perspektiv.

Eg er på ein måte glad for at han kom til verda i 1967, for om vi vedtek det som fleirtalet innstiller på her i salen i dag, er det ikkje sikkert at foreldra mine ville ha teke den belastninga det er og kan vere å få eit utviklingshemma barn. Dette er vanskelege spørsmål og val, men vi har alle, uavhengig av kva vi stemmer i dag, eit ansvar for meir rausheit, inkludering og tilrettelegging, ikkje ekskludering og sortering, som det har vore sagt her. Det vil gjere samfunnet vårt fattigare.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:04:42]: Dette er en dag jeg har gledet meg til og jobbet for, og jeg har lyst til å takke særlig representantene Moflag, Bruun-Gundersen og Wilkinson for den jobben som de har lagt ned for å få denne saken i havn. Det er mange som har ventet på denne dagen.

Tilbudet om tidlig ultralyd har vært en viktig sak for meg lenge, og særlig etter at jeg selv fikk barn. For halvannet år siden var jeg selv i media og fortalte at jeg hadde tatt tidlig ultralyd – privat – som et stort flertall av gravide kvinner gjør i Norge, og særlig i byene.

Representanten Toppe sa tidligere i debatten at kvinner i dag får tidlig ultralyd i det offentlige på indikasjon, f.eks. ved uro hos den gravide. Vel, jeg fikk henvisning fra fastlegen min, og det handlet om mer enn uro. Jeg fikk nei av Ullevål likevel, og da ble veien kort til det private, men hadde jeg bodd i Finnmark, hvor jeg kommer fra, ville jeg ikke hatt de samme mulighetene. Vi må ikke late som om tilbudet er bedre enn det det er.

Tidlig ultralyd og NIPT-testen er et stort framskritt i svangerskapsoppfølgingen. Det handler om å gi den gravide kvinnen kunnskap, trygghet og oppfølging. Det handler om helse og det å unngå senaborter, fordi vi vet at det gir mulighet til å gi reell helsehjelp, og vi vet at det gir mulighet til å kunne unngå å gå nesten et halvt svangerskap før det avsluttes, hvis man har et alvorlig sykt eller et ikke levedyktig foster. Det mener jeg er en helt urimelig byrde å skulle legge på kvinnen, som både kan og bør unngås. Jeg ønsker meg mer ressurser til svangerskapsoppfølging, og dagens vedtak om tidlig ultralyd og NIPT forutsetter nettopp det.

Så hører jeg flere si at dette har ikke helsevesenet ressurser til. Men da må vi sørge for det, for jeg er selv rimelig lei av at det er kvinnehelse og svangerskapsoppfølgingen som det skal salderes med. Det skjer ofte. Nå er det ærlig talt vår tur. Noen ganger må vi ta inn over oss her inne at virkeligheten er slik som den er. Hvert år reiser mange kvinner til utlandet for å bli gravide, for eggdonasjon er tillatt i nesten alle land i Europa, og assistert befruktning av enslige er tillatt i landene rundt oss. Men i Norge må disse kvinnene reise til utlandet og føle seg kriminelle fordi de så inderlig ønsker å få barn.

Vi vil jo at flere i Norge skal få barn. Fødselsraten er synkende. Så har du disse damene som ønsker et barn, og ingenting er bedre enn et barn som er ønsket, og som får kjærlighet. Jeg kan ikke skjønne at det vil være bedre å håpe at en kvinne blir i et forhold med en mann som ikke er snill. Og som kvinner all tid har fått erfare, det er aldri noen garanti for at mannen, faren, blir. Så la oss sørge for at barna som får kjærlighet og er ønsket, får den muligheten.

Cecilie Myrseth (A) [14:08:18]: Vi har i dag, og i ukene som har vært, hørt mange historier og beretninger fra mange som har stått fram med det mest personlige de kanskje kan fortelle. Dette er en alvorlig og krevende sak, men det er en utrolig viktig sak. Det er kanskje snakk om tiårets viktigste framskritt. Det handler om kvinnehelse, det handler om å ta i bruk en ny teknologi, det handler om at kvinnene og familiene skal kunne ta egne valg, som er riktige for deres familier, basert på kunnskap som er tilgjengelig. Det handler også om å få kunnskap for å kunne forberede seg. Det handler om trygghet. Det handler også om å lytte til faglige råd.

Familier og det å være foreldre – det er et stort mangfold av folk som er gode foreldre, som er én, som er to, som er forskjellige. A4-familien er heldigvis ikke sånn som den engang var. Det er en tid jeg ikke vil tilbake til. For det finnes ikke en oppskrift på å være en god familie. Det handler om å elske sine barn og ta ansvar. Det burde være standarden i 2020, og så burde politikken følge etter.

Stortinget tar forhåpentligvis nå ansvar der regjeringen så til de grader har sviktet. Det handler om å la kvinner få den nødvendige tilgjengelige informasjonen om sin egen kropp, om sitt eget svangerskap. Eggdonasjon handler om at kvinner skal kunne gjøre det samme som menn har gjort i 90 år: Det handler om at man også skal ta på alvor kvinners infertilitet på samme måte som man har tatt hensyn til menns infertilitet. Det handler om at Norge må ta et skritt inn i framtiden. Det er et stort flertall i denne salen for å gjøre det. Det er et stort flertall i samfunnet, og jeg håper det vil vise seg.

Så må jeg si, til Kristelig Folkepartis snakk fra denne talerstolen om sorteringssamfunnet, om menneskeverd, om plass til alle, om nestekjærlighet: Det blir bare ord, men det blir veldig alvorlige ord. For er det plass innenfor Kristelig Folkepartis snevre definisjon av foreldre, av familier, av hva som er moralsk riktig, A4-riktig? Det handler om Kristelig Folkepartis verdier og program. Og historien har vist at det har vært mye fordømmelse. Det har vært påført mye skam, og det er det man fortsetter med: å stemple folk. Jeg synes det er helt uakseptabelt.

Og om samvittighet: Man kan ikke si at man skal stemme på bakgrunn av samvittighet, men at det bare skal gjelde for noen få. Jeg håper at også representantene i Høyre og Venstre lytter til Ropstads oppfordring, sånn at man kan gå inn i framtiden i stedet for å forbli ikke bare på stedet hvil, men å ta bakoverskritt.

Mona Fagerås (SV) [14:11:42]: Hvis man googler tidlig ultralyd, får man svært mange treff om hvor man kan utføre dette, til en viss kostnad. De aller fleste tilbudene er i Oslo. I Oslo tar ni av ti kvinner tidlig ultralyd, de aller fleste hos de private aktørene. For kvinner i Sandnessjøen, på Sortland og i Steigen, eller nær sagt i hele Nord-Norge, er det nesten ikke mulig å få dette tilbudet i dag. En av mine gode venninner sjekket muligheten i hele landsdelen uten å få time. Det var ikke ledig, for dette hastet jo litt. Så dette er også en distriktsfelle.

I dag får kvinner i nord også mer og tidligere info om sin kropp og sitt barn, og det er jeg veldig glad for. Det handler om at man skal få et tilbud uansett bosted og uansett hvordan størrelsen på pengeboka er.

Jeg har stor respekt og forståelse for at det er ulike meninger i denne saken, og også jeg er svært bekymret for sorteringssamfunnet. Men som min partileder var inne på i sitt innlegg, handler dette først og fremst om trygghet for familier med store omsorgsbehov, rettigheter for folk med nedsatt funksjonsevne og et universelt utformet samfunn.

Det at alle kvinner skal få tilbud om tidlig ultralyd, handler om noe mer enn sorteringssamfunnet. For det første handler det om at hver enkelt kvinne skal få ta informerte valg. Det handler faktisk om å beskytte kvinner mot å dø. For det andre handler det ikke minst om tillit til at den enkelte kan ta riktige valg på vegne av seg selv. Og for det tredje handler tidlig ultralyd om barnet er levedyktig og i verste fall kan skade mor eller føre til at mors liv er i fare.

Ved å endre disse mulighetene for alle kvinner i Norge, uansett hvor man bor, eller uansett størrelsen på pengeboka, kan alle ta informerte valg. Det mener jeg er et viktig og historisk framskritt for alle norske familier.

Kjersti Toppe (Sp) [14:14:53]: Det er fleire forslag som kan få fleirtal i dag, bl.a. forslaget om eggdonasjon. Eg meiner at vi reflekterer for lite over kva dette, samla sett, bidreg til når det gjeld reproduktiv helse.

Bioteknologirådet skriv at det er svært få kvinner «som har behov for eggdonasjon på medisinsk indikasjon», sjølv om det er det vi høyrer om i denne salen i dag. Dei skriv at behovet for eggdonasjon «i all hovedsak skyldes at kvinner i økende grad venter lenge med å forsøke å få barn».

Da bør vi spørja oss om vi gjer for lite for å leggja til rette for at unge kvinner vel å få barn tidlegare, og at vi har aller mest fokus på å leggja til rette for at kvinner kan få hjelp til å få barn seinare. Dette er jo ein sirkel som er evigvarande, men vi er nøydde til å sjå på korleis vi kan få fleire unge til å få barn tidlegare. Det er jo det opplagte svaret.

Så til tidleg ultralyd: Eg høyrer at nokre representantar fortel at ein ikkje har fått tilbodet på medisinsk indikasjon, at dette ikkje er eit tilbod alle andre plassar i landet. Men svaret på desse forskjellane er jo ikkje å innføra ei screeningundersøking av heile den friske befolkninga, og i alle fall ikkje når den siste store kunnskapsinnhentinga viste at det ville gi usikre svar både når det gjaldt hjartefeil, og når det gjaldt andre utviklingsanimaliar. Når det gjaldt tvillingtransfusjonssyndrom, kunne ein påvisa det, men om det var ein helsegevinst, var òg usikkert. Det einaste som testen er sikker på, gjeld nakkefold og trisomiar. Det må ein ta inn over seg. Difor vil eg åtvara sterkt mot å tru at eit rutinetilbod om tidleg ultralyd gir ein helsegevinst – når ein ikkje kan dokumentera det. Og eg synest det er spesielt at representant etter representant kjem opp her og kan alt det faglege rundt dette. Det synest eg ein ikkje skal vera så sikker på – ein må leggja kunnskapsinnhentinga til grunn for kva dette vil ha å bety. Det same gjeld NIPT-testen. Det er ein fantastisk test når han vert brukt ved indikasjon, han har stor treffsikkerheit og gjer at ein kan unngå ein del feiltolkingar. Men brukt som ei screeningundersøking på heile den friske befolkninga har han ein heilt annan treffverdi – ein kan få mange falske positive, som kan auka bekymringa ute. Så vi må skilja mellom helsehjelp og screening, og det har ikkje fleirtalet her i salen gjort i dag.

Karin Andersen (SV) [14:18:22]: Det foreslås ikke screening i dag. Det foreslås tilbud til alle, likt til alle, uavhengig av hvor du bor, hvem du er, og hvordan lommeboka di er. Så vær så snill og ikke spre slike feilaktige forestillinger om det som foreslås i dag.

Jeg ønsker meg et samfunn der vi sier velkommen til verden til alle som blir født. Derfor har jeg fremmet forslag i dag, mange forslag, for å sikre at det skal bli mulig for foreldre å ta de frie valgene, der de vet at samfunnet stiller opp hvis en får et barn som er sykt, utviklingshemmet eller har funksjonshemninger. Vi vet alle sammen at slik er det ikke. Vi har hatt runder nå i denne stortingsperioden, der løvemammaene har måttet sittet ute i gangen her og slåss for å ha en inntekt som det går an å leve av, når man har barn som krever oppmerksomhet og omsorg døgnet rundt. Det er ingen som skal fortelle meg at det er valg som er lette å ta for dem, men vi kan gjøre mye, mye mer for å gjøre de valgene mulige å ta for alle, og det ønsker SV. Da handler det ikke om det vi snakker om nå.

Jeg har vært med helt fra abortkampen pågikk på 1970-tallet, og jeg har hørt de samme argumentene i alle saker hele veien. Jeg har aldri hatt noen tro på at det går an å nekte at folk skal få informasjon om seg sjøl, når den finnes. Jeg har ingen tro på at det går an å stoppe teknologi som utvikler seg. Da er det et spørsmål om det skal være tilgjengelig for alle, eller bare for noen.

Det jeg også har undret meg litt over i denne debatten, er at man liksom nå kommer til sorteringssamfunnet. Jeg vil bare minne om at vi i veldig mange år har hatt denne muligheten der risikoen er størst. Vi har altså systematisk lett der risikoen er størst, og det har vi gjort lenge.

Jeg har nå levd et langt liv. Jeg håper kanskje at man blir klokere med årene, men jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror de fleste klarer å ta disse valgene sjøl, om de er under disse aldersgrensene, eller om de er over. Hvis vi ikke tillater dette, er jo konsekvensen at flere er nødt til å ta senabort. Jeg skjønner ikke at noen ser at det skal være en fordel.

I 1915 sa Katti Anker Møller, en av mine store forbilder, i talen sin Moderskapets frigjørelse, at vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet. Jeg vil tillegge: med all informasjon til å kunne ta sjølstendige valg.

Geir Pollestad (Sp) [14:21:50]: La meg starta med å slå fast at eg røystar i tråd med Senterpartiet sin politikk, slik han går fram av innstillinga og i partiprogrammet.

Bioteknologi er vanskeleg – det er store spørsmål om liv, etikk, moral, biologi, rett og feil, spørsmål som gjeld helsepolitikk, likestilling, menneskesyn. Men eg vil seia at eg synest mange av dei argumenta som vert framførte frå andre standpunkt enn mine eigne, er gode argument. På enkelte område skal eg til og med gå så langt som å seia at dei argumenta som vert framførte for å liberalisera, er betre enn mine eigne argument for å ikkje gjera det.

Fleire har sagt i dag at dei sakene me behandlar, er krevjande. Men med det store medisinske og teknologiske framsteget som kjem dei neste åra, vil denne typen saker verta endå vanskelegare i framtida. Me må difor finna ein god måte å behandla denne typen saker på. Opptakten til dagens sak er ikkje eit føredøme for andre. Det vil bidra til auka konfliktnivå, ein dårlegare debatt og dårlegare løysningar. Desse sakene er ikkje svart-kvitt. Det er f.eks. ikkje sånn at samfunnet er delt i to, mellom dei som ønskjer eit sorteringssamfunn, på den eine sida, og dei som ikkje ønskjer eit sorteringssamfunn, på den andre. Sjølv om eg røystar imot tidleg ultralyd i dag, meiner eg ikkje at dei som røystar for, er for eit sorteringssamfunn.

Kritikken min om prosessen rettar seg delvis mot Arbeidarpartiet, SV og Framstegspartiet. Men eg har forståing for at dei bruker ei moglegheit som bydde seg, så kritikken min rettar seg også mot Kristeleg Folkeparti. I sak vil eg røysta likt med Kristeleg Folkeparti i dag, men endar debatten i dag med ei liberalisering, vil Kristeleg Folkeparti måtte bera ein stor del av ansvaret for det.

Når Kristeleg Folkeparti skulle velja retning, brukte dagens leiing i Kristeleg Folkeparti, med Ropstad og Bollestad i spissen, abortloven § 2 c som ei brikke i sin eigen maktkamp i partiet for å sikra seg sjølv posisjonar i partiet og regjeringa. Med dette set Kristeleg Folkeparti ein ny standard for samfunnsdebatten om vanskelege etiske spørsmål, og det er ikkje ein gullstandard, men ein botnstandard.

Dagens debatt kan enda med at mange av sakene er tapte for oss som står på den konservative sida i bioteknologien. Dei som har tapt, men har vunne makt med dette, kan behalda sine posisjonar og privilegium etterpå. Mi oppmoding til partia er at me i denne typen saker går vekk frå absolutt og vetorett og øver på kompromiss, dialog og involvering.

Margret Hagerup (H) [14:25:11]: Bioteknologi er noe av det vanskeligste jeg har debattert. Det rokker ved det å være et menneske. Det berører mange rundt oss. Det stiller spørsmål ved våre tanker om hva som er en familie. Det utløser personlige historier, erfaringer og følelser.

Vi er enige om at de etiske vurderingene må styre teknologien og ikke motsatt. En av de mer problematiske sidene ved forslagene i dag er tilnærmingen til spørsmålet om tidlig fosterdiagnostikk.

En av metodene som gir gode svar om arvelige sykdommer, blodtypeproblem og kromosomavvik tidlig i svangerskapet, er NIPT-testen, en enkel blodprøve som kan gi omfattende informasjon om fosteret, og gjør at kvinnen kanskje slipper morkake- og fostervannsprøve. I dag er testen en del av fosterdiagnostikken.

Jeg forstår ønsket om å gi alle kvinner tilgang til denne testen, og jeg forstår at det kan være betryggende å få informasjon tidlig i svangerskapet. Jeg forstår også at det kan være belastende ikke å vite. Likevel mener jeg det finnes gode grunner for ikke å åpne for fosterdiagnostikk for alle.

Et av de viktigste hensynene bak reglene for fosterdiagnostikk er å verne mot et sorteringssamfunn. Hvis fellesskapet tillater dette for alle, forlater vi hensynet om at fostre ikke kan sorteres på bakgrunn av egenskaper. Hvis fellesskapet gir tilbudet til alle, er det en invitasjon om å benytte seg av testen, og hvis fellesskapet tillater dette, vet vi hva konsekvensene er.

Valg tas ikke i et vakuum. Hva staten legger til rette for, har betydning for valgene vi tar. Jeg ønsker ikke å la hensynet til fostre med bestemte egenskaper stå tilbake for kvinners rett til mer informasjon. Det er et etisk vanskelig spørsmål, men det er også et ærlig valg.

Vi må ikke tolke hverandre i verste mening. Tilhengerne av tidlig fosterdiagnostikk for alle ønsker ikke et mindre likestilt samfunn uten mangfold, og motstanderne av tidlig fosterdiagnostikk for alle ønsker ikke å kontrollere og bestemme over kvinners kropp.

Dette handler om å balansere ulike hensyn – på den ene siden hensynet til enkeltindividets rett og på den andre siden fellesskapets interesse av at teknologien brukes til vårt felles beste. Få vektlegger kun det ene hensynet.

Uavhengig av hvilke hensyn vi vektlegger mest, må begge sider erkjenne at standpunktet har negative konsekvenser. Motstanderne må erkjenne at individets rettigheter ikke blir utvidet, og at ikke alle får like mye informasjon tidlig. Tilhengerne må erkjenne at det vil bli født færre personer med bestemte egenskaper. Det siste er avgjørende for meg.

Camilla Strandskog (H) [14:28:24]: Jeg vil gjerne si noen ord om en sak som har forsvunnet litt i debatten i dag, men som ikke er mindre viktig av den grunn. Det gjelder genetisk selvtesting av barn utenfor helsetjenesten.

Det finnes i dag et marked for genetiske selvtester. Det er gjerne drevet av store internasjonale selskaper med hovedkontor i utlandet. Man kan enkelt ta en vattpinne i munnen og sende inn sine egne gener til testing. Her kan man avdekke etnisitet og slektskap, eller man kan avdekke risikoen for framtidig sykdom.

Det er grunn til å være bekymret for den muligheten som ligger i å kommersialisere og forske på biologisk materiale som er hentet inn på denne måten. Og hva med selve testen? Hvor pålitelig er den? De som tar den, er ikke nødvendigvis omgitt av kompetent helsepersonell som kan tolke resultatene for dem. Et positivt svar kan gi helt unødvendig helseangst, og et negativt svar kan gi falsk trygghet.

Markedet for genetiske selvtester er voksende. Det er ikke sikkert et generelt forbud er riktig vei å gå, men jeg tror det er grunn til å se nærmere på hvordan vi regulerer dette markedet, og i hvert fall sørge for en mer opplyst offentlig debatt om dette, slik at flere blir klar over konsekvensene det kan ha å sende inn en slik test.

Og hva med barn? Det er i dag ikke noe forbud mot å sende inn sitt eget barns DNA. Dette åpner for et alvorlig inngrep i barns integritet. Det er ikke sikkert dette er informasjon de faktisk vil ha. Mennesker har ulikt syn på hvor mye de vil vite om sin egen framtidige helse, og man fratar med dette barna retten til å velge dette selv på et senere tidspunkt. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité har gått inn for å forby genetisk selvtesting av barn.

Så er det ikke gitt at det er bioteknologiloven som er rette stedet for å lovfeste dette. Derfor er det også et poeng at komiteen nå ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. Kanskje er det barneloven, eller kanskje er det et annet lovverk der dette egner seg best. Det viktigste er at barns integritet og rett til personvern blir ivaretatt.

Ingvild Kjerkol (A) [14:31:06]: Det har vært en debatt, og vi skal holde på en stund til. Jeg har noen kommentarer til en del ting som har blitt hevdet i debatten.

Først til det med prosess: Man kan få inntrykk av at dette er spørsmål som ikke har vært på høring. Det er helt feil. Dette har vært diskutert i mange år. Bioteknologirådet, som har et særskilt oppdrag med å drøfte denne typen spørsmål, har faktisk uttalt seg om alle de forslagene det nå står et flertall bak, og flere av dem også i flere runder – både det gamle Bioteknologirådet, som ble ledet av Kristin Halvorsen, og det nye Bioteknologirådet, som er ledet av Ole Frithjof Norheim. Flere har referert til leder Ole Frithjof Norheim om at han følte det som et hasteoppdrag da disse forslagene kom ut og Bioteknologirådet fikk anledning til å uttale seg om dem. Men man har da ikke referert vyrde Norheim riktig. Jeg hørte ham på Dagsnytt 18 den 18. mai, hvor han var veldig tydelig da han sa at regjeringen har lagt lokk på disse viktige spørsmålene ved ikke å omtale dem i proposisjonen da den ble lagt fram i høst. Her har regjeringen vært for sen, og Stortinget har vært for rask. Man bør gjengi hele resonnementet når man bruker det til inntekt for sitt syn.

Flere har referert til tidlig ultralyd. Kjersti Toppe fra Senterpartiet gikk faktisk så langt på talerstolen som å si at det var null helsegevinst med tidlig ultralyd. Til og med Kristelig Folkepartis Geir Jørgen Bekkevold anerkjente at tidlig ultralyd kan gi helsegevinst til enkelte kvinner og familier. Fagmiljøet i Norge er imidlertid veldig klar: I en kronikk i Aftenposten beskriver 15 representanter fra landets fostermedisinske fagmiljø endringene i bioteknologiloven – som det nå er flertall for – som et framskritt for kvinnehelsen, der kunnskap tidlig i svangerskapet ikke bare kan redde liv, men kan være med og gi behandling til både foster og mor. De lister opp en rekke argumenter for det.

Til dette kunnskapsgrunnlaget fra 2012 som flere refererer til, en rapport som Kunnskapssenteret sammenfattet om gevinsten ved tidlig ultralyd: Den sa ikke som Kjersti Toppe sier, at dette gir null helsegevinst – den sa nemlig at de ikke kan påvise helsegevinst, men, og jeg har lest rapporten, den sa også at de heller ikke kan utelukke det.

Når det gjelder spørsmålet om prioritering og hva dette gjør med de økonomiske prioriteringene i helsetjenestene, vil jeg oppfordre alle til å lese alle de forslagene Senterpartiet har kommet med i denne perioden og forrige periode, og vurdere hva de gjør med de helsemessige prioriteringene i helsetjenesten.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:34:37]: I 1978 var det en stortingsmelding som beskrev abort av fostre med Downs syndrom som et forebyggende tiltak. Det er egentlig ikke så veldig lenge siden. I dag diskuterer vi hvorvidt fosterdiagnostikk skal inn i den rutinemessige svangerskapskontrollen, uten at det er dokumentert at det gir en helsemessig gevinst. Det er ikke en verdinøytral beslutning. Dersom offentlig rutinemessig søken etter bestemte genetiske egenskaper kombineres med et «objektivt» syn på hva som er livskvalitet, og abort da framstår som det rasjonelle valget å ta, vil vi også ende med å benytte fosterdiagnostikk for å forebygge fødsler av barn med bestemte genetiske egenskaper. Det er et signal vi sender – det er et budskap om verdi.

De fleste mennesker ønsker seg ikke perfekte barn, de ønsker seg normale barn. Vi som samfunn er med på å definere hva som er normalt, og det er også med på å påvirke folks valg. Toleranse og mangfold er ikke verdier som oppstår i et vakuum, det oppstår fordi vi speiler oss i hverandre. Forkjemperne for tidlig fosterdiagnostikk til alle har rett i at det kan gi mer informasjon om utviklingstrekk ved fosteret, men det kan ikke gi et svar på hvordan livet blir for familien eller for barnet, og om det blir flere gode dager enn dårlige.

Det er her vi egentlig er ved kjernen: Mange av disse spørsmålene ligger i spenningsfeltet mellom vitenskapens ønske om å gi svar på alle livets spørsmål og gjøre mennesker i stand til å styre dem, og erkjennelsen av at det såkalte perfekte liv eller perfekte menneske ikke eksisterer – at livet er uforutsigbart.

Lederen av Bioteknologirådet skriver i Aftenposten at om få år vil det ikke være mulig å bruke NIPT-testen til å analysere alle fosterets gener, og at lovforslaget som de tre partiene har snekret sammen på Stortinget, reiser store og vanskelige spørsmål ved hvor grensene skal gå. Jeg er enig i det, for hvis det er slik som Arbeiderpartiet påstår i dag, at det er en entydig seier for kvinner å få all informasjon om fosteret, hvordan skal vi da sette en grense for hvilken informasjon man bør få? Bekymringen for en skråplanseffekt er helt reell, fordi bekymringen nettopp handler om at vi som politikere, som mennesker, over tid glir i forhold til våre egne verdier – at nye eksempler gjør at vi liberaliserer enda en gang, at nye medieoppslag gjør at vi drar strikken enda litt lenger. Det er særlig lett å se for seg at vi kan gjøre det når flertallspartiene i denne saken ikke klarer å begrunne på en etisk og rasjonell måte hvorfor de setter grensen ett sted.

Det er visse representanter som har sagt at de ikke har tro på at det går an å styre teknologien, og jeg må si at det opplever jeg som en fallitterklæring i disse vanskelige etiske debattene. Historien er full av teknologiske framskritt og ideer som av gode grunner aldri ble allemannseie, og det er ikke nødvendigvis liberalt å ta irreversible valg på vegne av framtidige generasjoner, eller valg som kan og vil begrense rommet for annerledeshet i vårt samfunn. Det ufullkomne er kjernen i det å være menneskelig.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:38:06]: Mange har påpekt at debatten om bioteknologi har mange sider og nyanser. En nyanse som derimot ikke kommer fram så tydelig når det gjelder tidlig ultralyd, er at det er et tilbud om tidlig ultralyd. Det er et tilbud om å få det finansiert gjennom fellesskapet. Som mange andre deler av vår helsetjeneste og velferdsstat – når vi velger å finansiere det i fellesskap, kommer det som et tilbud. Det er en viktig nyanse å ha med seg, for noen ganger blir det framstilt som om dette er en bevisst sortering, men det er et ønske om at alle sammen skal få likeverdig informasjon. Vi vet allerede i dag at 70 pst. av kvinnene benytter seg av muligheten som finnes, og som vi vet finnes, men som ikke er reell for alle.

Derfor handler denne saken om tidlig ultralyd om reelt like muligheter og at alle skal kunne få planlegge sitt framtidige familieliv på samme måte, uansett hvilke ressurser og økonomiske forutsetninger man har. Det er en veldig viktig verdi for oss i Arbeiderpartiet at retten til et familieliv slik man ønsker å ha det, skal være likeverdig for alle og ikke bare forbeholdt dem med sterke økonomiske ressurser.

I VG i dag er det en interessant sak om en far som har en sønn med stort omsorgsbehov. Han beskriver veldig klokt at han er glad for at dette blir en større mulighet for flere. Det som slår meg som et av de tunge argumentene for at tidlig ultralyd skal være en likeverdig mulighet, er at mange av de voksne personene som er uendelig glad i sine unger med store omsorgsbehov, samtidig sier at dette må det være opp til hver enkelt familie og hver enkelt mor å ta en beslutning om for sitt svangerskap.

Derfor var avslutningen til representanten Karin Andersens innlegg veldig viktig og god, for dette handler om kvinners reelle frihet. Som representanten Andersen sa: Vi elsker moderskapet, og det skal være et fritt moderskap. Det er en ærlig debatt å ta, mener jeg. Derfor er dette et framskritt for likestilling, men først og fremst for at alle skal få et likeverdig tilbud om noe vi i dag vet at mange benytter seg av, men som ikke er der i realiteten for det brede lag av befolkningen.

Silje Hjemdal (FrP) [14:41:25]: Før jeg fortsetter på innlegget mitt fra i sted, vil jeg først og fremst rette en takk til alle de menneskene og familiene der ute som har stått i kampen mye lenger enn oss politikere, og som har turt å stå fram med sine historier. Det er vi takknemlige for.

Jeg må også få lov til å påpeke at jeg har lagt merke til alle mennene som har sterke meninger i denne debatten. Som medlem i familie- og kulturkomiteen ønsker jeg selvfølgelig at engasjementet skal være like sterkt i kommende saker som gjelder familie- og likestillingspolitikk – så er det også sagt.

Det har vært tillatt for enslige å adoptere barn i Norge siden 1990-tallet. Samfunnet har også i over 20 år sagt at enslige kan være gode omsorgspersoner for adopterte barn, men ikke for barn de selv har en genetisk tilknytning til. Det er det vi på pent bergensk kaller paradoksalt. Vi vet at hundrevis av norske kvinner hvert år reiser til andre land nettopp for å få assistert befruktning, og ved å tillate assistert befruktning i Norge får vi muligheten til å lage trygge og gode rammer for kvinnene og ikke minst for barna selv.

Jeg har stor forståelse for at dette handler om krevende spørsmål for mange. Vi skal ha respekt for debatten, og vi skal ha respekt for ulike syn. For meg er det imidlertid viktig fra denne talerstolen i dag å understreke: Kristelig Folkeparti har ikke monopol på samvittighet. Man skulle tro det gikk en grense for den statlige reguleringskåtheten til politikere overfor enkeltmennesker og familiers frihet, valg og samvittighet.

Dette handler om å gi kvinner trygghet gjennom svangerskapet og tilgang til all tilgjengelig informasjon – dersom man ønsker det. Det blir ikke riktig av verken meg eller representanter fra Kristelig Folkeparti å stå her i dag og si hva som er riktig for den enkelte. De valgene må mennesker få lov til å ta selv. Det er nettopp det vi legger til rette for gjennom å tilby NIPT-testen til kvinner med medisinsk indikasjon. Det er en risikofri blodprøve som vil kunne gjøre at man unngår unødvendig bruk av dagens risikofylte fostervannsprøve. Med andre ord har man tilgang til denne informasjonen allerede i dag, men sent i svangerskapet og på en risikofylt måte.

For Fremskrittspartiet og meg er det vanskelig å forstå hvordan Kristelig Folkeparti kan mene at kvinner ikke skal ha rett til den samme informasjonen som tilbys i dag, men på en mer forsvarlig og tryggere måte, som ikke er en risiko for verken mor eller barn.

I motsetning til Kristelig Folkeparti ønsker Fremskrittspartiet å ta i bruk 2020-teknologi til det beste for kvinners helse, og det er jeg stolt av.

Nicholas Wilkinson (SV) [14:44:54]: Det er en stor feil i debatten. De konservative sier at gravide ikke bør få god informasjon om fosteret de bærer. Det er en feil. Gravide får tidlig ultralyd, mange får NIPT i dag. Hvem får det? De rike, de som bor i byene, de som har ressurser. Forslaget vårt er at alle skal ha samme muligheter, også de som ikke har så mye penger.

Et tilbud for tidlig ultralyd er viktig for å redde barn. Venninnen min, Christin på Nesodden, mistet tvillinger. Vi kan hjelpe flere. Hvorfor skal vi stoppe hjelpen de trenger?

Det er ikke teknologien som er tilgjengelig, som avgjør hvilket samfunn vi får. Det styres av hvilke løsninger Stortinget vedtar. Hvis samfunnet hjelper flere familier, kan vi bygge opp et samfunn som har plass til alle.

Jeg er bekymret over de konservative som vil skjule og gjemme informasjon, og at de glemmer debatten om bedre hjelp etterpå – at de glemmer familier og syke barn og barn med funksjonshemning som lever i dag. SV vil ha et godt samfunn for alle. Vi foreslår en lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, og vi foreslår lovendringer som gir alle foreldre som har fått påvist et foster med Downs syndrom eller annen variasjon eller sykdom, rett til oppfølging og veiledning. Vi foreslår å sikre foreldre rett til, og gi kommunene plikt til å stille opp med, fast kontaktperson eller koordinator så tidlig som overhodet mulig.

Jeg håper at de konservative ikke glemmer debatten etter dette i dag, for det kommer flere forslag. Da håper jeg at de som har sagt at det er viktig å ha et samfunn for alle, vil jobbe med SV for å få et bedre tilbud til alle familier og også til alle syke barn.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:48:17]: Bioteknologi er et veldig viktig og utrolig krevende tema. Det er mange krevende etiske spørsmål. Det skal være plass for alle mennesker, menneskeverdet skal stå sentralt, og det skal være solidaritet med dem som er økonomisk svake i samfunnet. For meg er det utrolig viktig. Folkestyret har et spesielt ansvar for å gi disse menneskene et bedre liv. Jeg vil påstå at Senterpartiet har vært med på å styrke rettigheter og muligheter kraftig i de siste stortingsperiodene for de menneskene som har ulike krevende behov.

Vi skal ikke ha diskriminering ut fra den enkeltes arveanlegg, og summen av dette er at bioteknologien derfor må reguleres i lov. Ny bioteknologi skal ikke være sånn at det er forskerne som skal bestemme bruken av den. Det er lover som skal regulere hva vi etisk kan gjøre med det skjøre livet som kan vokse og vokser fram. Derfor er jeg veldig sjarmert av bioteknologilovens formålsparagraf, § 1-1, hvor det heter:

«Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

– En god og balansert formålsparagraf.

Når jeg leser merknadene og forslag til vedtak fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, ser jeg de etiske utfordringene i forhold til bioteknologiens formål tydelig i det forslaget som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bioteknologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk og løpende for å holde tritt med den raske utviklingen i bioteknologien.»

– Altså, de understreker «dynamisk», «løpende» og «holde tritt med den raske utviklingen».

Når så Arbeiderpartiets hovedtalskvinne, Tuva Moflag, ikke engang prøvde å svare på dilemmaet mellom bioteknologiske endringer og etiske grenser i replikkordskiftet med Kjersti Toppe, forstår jeg at for bl.a. Arbeiderpartiet er det de nye teknologiske mulighetene som gis tydelig forkjørsrett.

Jeg hører med til dem som er tilhenger av et meget grundig gjennomtenkt etisk nåløye for de nye teknologiske mulighetene som åpner seg for at mennesker kan bestemme hvem som skal bæres fram til fødsel, og hvordan mennesker unnfanges med hvilke arveanlegg. Dette er helt sentralt. Og det er veldig krevende dilemmaer, som krever en kontinuerlig opplyst samtale som gir kunnskap og dannelse av holdninger, for å takle et stadig mer krevende livsområde.

Jeg er ydmyk til livet. Jeg kjenner det fra mitt yrkesfag. Vi skal ikke klusse for mye med livet. Det er en allmenn forholdsregel – konsekvensene viser seg etter mange tiår.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:51:50]: Aller først til det som ble sagt om at tidlig ultralyd, NIPT-test, først og fremst skal være et tilbud: Jeg tror vi må erkjenne at idet vi innfører noe som en del av det offentlige helsetilbudet, vil nok mange føle at det sitter ganske langt inne å takke nei til et slikt tilbud. Det tror jeg vi må erkjenne.

Så til dem som mener at dette er en kamp om hvem som har den beste moralen: Jeg har ikke hørt at det har haglet med beskyldninger om at noen har en høyere moral enn andre. Det vi har, er uenighet. Det er det vi er – vi er uenige – også med tanke på hva konsekvensene av disse forslagene vil være. Det må man kunne få lov til å være uten at det kommer beskyldninger om at man har en dårligere eller bedre moral.

Helt til slutt: Noen vil ha det til at Kristelig Folkeparti kjemper en kamp på feil side av historien. Å kjempe for barns rettigheter og å kjempe for et samfunn med plass til alle vil aldri være en kamp på feil side av historien.

Tuva Moflag (A) [14:53:21]:

«Vi har i år opplevd to begivenheter ved norske sykehus som førte med seg en debatt om ressursbruken i helsevesenet og etiske problemstillinger ved den medisinske utvikling: den første hjertetransplantasjonen ved Rikshospitalet og nedkomsten av det første barn som var unnfanget ved prøverørsmetoden ved Regionsykehuset i Trondheim. Bak begge begivenhetene sto store og faglig høyt kvalifiserte team av helsepersonell med langvarig arbeid bak de resultater som ble oppnådd. Gjennom dette arbeidet flyttet de grensesteiner innen norsk helsevesen og åpnet nye muligheter for behandling.»

Dette er ikke mine ord. Dette er Gro Harlem Brundtlands ord i 1984, og denne talen fikk jeg av min gode kollega Svein Roald Hansen. Jeg synes det var en så god tale å trekke fram i dag, fordi vi kan trekke linjene fra 1984 og helt fram til i dag. Vi kan trekke linjene fra de kvinnene som har stått på for disse spørsmålene i mange tiår. De resultatene vi får her i dag, hviler på skuldrene til de kvinnene og mennene som har gått foran oss.

I denne talen tar Gro Harlem Brundtland opp fødselen av det første prøverørsbarnet. Vi kaller det ikke prøverør lenger. Vi kaller det assistert befruktning nå. Jeg har hørt flere representanter i dag bruke ordet «tingliggjøring» om måten mennesker blir til på. Men var det ikke det man egentlig gjorde allerede i 1984? Var det «tingliggjøring» da vi innførte assistert befruktning i helsetjenesten?

Jeg hørte også en bekymring om måten menneskene ble til på, at det gjerne kunne være litt kjærlighet. Jeg tror ikke det var «unnfangelsen» som var ordet som ble brukt, men det var representanten som sitter rett foran meg, som sa det. Jeg tror det er så utrolig mye kjærlighet til alle disse barna uavhengig av måten de ble skapt på. En av mine aller nærmeste som jeg er mest glad i, har hatt ti forsøk med assistert befruktning for å få ett barn. Det ligger så utrolig mye kjærlighet bak det. Det er ikke unnfangelsen som setter rammene for den kjærligheten det barnet er skapt i. Det er ønskene om å få det barnet, det er det å bære det barnet fram, det er det å være mamma og pappa til det barnet.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg egentlig synes at debatten har vært ganske ålreit. Jeg synes tonen i all hovedsak har vært god, og vi har klart å ha en verdighet i de spørsmålene som mange synes er vanskelige, og som vi er uenige om, så jeg vil egentlig takke alle sammen for en god debatt, selv om det fortsatt er noen talere igjen på talerlisten.

Heidi Nordby Lunde (H) [14:56:38]: Tidligere stortingspresident Jo Benkow blir ofte sitert på at han har sagt: «Jeg velger Høyre, fordi det er det partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes.» Når vi setter enkeltmennesket i sentrum, sikrer vi retten til å være annerledes, og dermed et mangfoldig samfunn. Det er med dette utgangspunktet jeg har havnet på høyresiden i politikken.

Jeg anerkjenner at vi i Høyre faller ned på ulike standpunkt i saker som dem vi behandler i dag, men jeg er stolt av å tilhøre et parti som anerkjenner etiske dilemmaer og respekterer at det er vanskelige problemstillinger i denne debatten. Høyre har vedtatt eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, men det er likevel delte meninger hos oss. De som ikke anerkjenner de etiske problemstillingene i møte mellom enkeltmenneske, teknologi og samfunn, gjør både enkeltmennesket, teknologien og samfunnet en bjørnetjeneste. Vi skal styre teknologien, ikke la teknologien styre oss.

Jeg ser på medisinsk teknologi og bioteknologi ene og alene som et instrument for å forbedre liv og livskvalitet, og jeg vil ta sterkt avstand fra dem som snakker om sorteringssamfunn når de omtaler de vanskelige valgene en familie står overfor dersom et ønsket barn viser seg å ha diagnoser som kan være uforenlig med liv. Min rett til å være annerledes og mitt mangfold defineres ikke ut fra sykdom eller diagnoser, men respekten for alle uansett. Mangfold som forutsetter tilbakeholdelse av informasjon og tilbakeholdelse av medisinske muligheter for å redde eller forbedre liv, er ikke mitt mangfold.

For å fjerne all tvil: Jeg er for flertallet av de endringene som går igjennom i Stortinget i dag, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg har samvittighetskvaler etter å ha vært en stemme mot endringer i abortloven og for de endringene i bioteknologiloven som vi debatterer nå, uten at jeg selv får stemme for det jeg faktisk er for. Det er resultatet av at jeg godtok resultatet av regjeringsforhandlingene om Granavolden-plattformen i januar i fjor, og forholder meg til det. Da var den politiske situasjonen litt annerledes.

Da synes jeg faktisk at Fremskrittspartiet gjør seg litt i overkant høye og mørke. Representanten Bruun-Gundersen stilte Venstre et spørsmål om hvilken enkeltstående sak i Granavolden-plattformen som er så viktig at de ikke kan bidra til flertallet i salen i dag. Jeg kunne nesten spurt Fremskrittspartiet om det samme. For hvis disse sakene hadde vært så viktige for Fremskrittspartiet under Granavolden-forhandlingene, hadde de vært i den plattformen. Men på topp over viktige gjennomslag for ny regjeringsplattform på Fremskrittspartiets nettsider ligger gjennomslag for retten til å kjøre i 120 km på norske veier og skattefradrag for bompenger.

Flere har vært inne på at denne debatten også sto stille fra 2004 og de neste åtte, rød-grønne årene. Jeg tror vi alle er tjent med litt ydmykhet i denne debatten – det fortjener den. Men jeg velger å tro at vi i løpet av de årene som har gått, faktisk vet og kan mer, og jeg synes i utgangspunktet at endringene regjeringen foreslo, var viktige og riktige, og kommer selvsagt til å støtte disse. Men kommer det oppfordringer fra denne talerstolen om å stemme i henhold til min samvittighet fra flere av de partiene som stemmer mot, gjør jeg gjerne det.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:00:12]: I denne debatten har vi hørt mange eksempler på hvorfor bioteknologiloven er så etisk vanskelig, men ikke minst viktig. Bioteknologi rører ved nære og viktige spørsmål for mennesker i løpet av livet. For Kristelig Folkeparti er det likevel sånn at i spørsmål om hvordan vi skal forvalte bioteknologi i framtiden, står vi støtt i å jobbe for å ivareta barns rettigheter og legge til rette for et mangfoldig samfunn. Det at FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å kjenne sine foreldre, er sentralt. Likevel ligger det altså an til å bli et nederlag for barns rett til å kjenne sitt opphav og hvor de kommer fra.

Denne saken har skapt et enormt engasjement i samfunnet i de siste ukene. Jeg vil minne Stortinget om at spørsmålene vi i dag behandler, er med på virkelig å forme hva slags samfunn vi får i framtiden. Det er mange mennesker med ulike diagnoser og sykdommer som følger spent med på hva vi vedtar på Stortinget i dag, fordi det vi vedtar, sender signaler om hvilke mennesker som er ønsket i vårt samfunn. Det store engasjementet i denne saken viser at det er mange som deler Kristelig Folkepartis bekymring for at forslaget om tidlig ultralyd til alle gravide kan føre til et samfunn som sorterer ut dem som er annerledes.

Det norske samfunnet er forpliktet på å ivareta alle menneskers like verdi. Derfor er det svært uheldig om vi nå åpner for å lete etter stadig flere med ulike sykdommer og kromosomavvik. Hvilke signaler sender vi til dem som i dag lever med Downs syndrom eller ryggmargsbrokk, eller til dem som sitter i rullestol? Kristelig Folkeparti vil fortsette å kjempe for alles plass i samfunnet, uansett utfallet av avstemningen i dag.

Kristelig Folkeparti tar kampen for barns rettigheter og et samfunn med plass til alle på alvor. Det kan ikke være sånn at voksnes ønsker skal gå foran barns rettigheter og behov, eller at voksnes behov for kunnskap settes foran det å ivareta et samfunn med plass til dem som er annerledes. For Kristelig Folkeparti er dette en verdikamp. Det handler om hva slags samfunn vi skaper for framtiden – at det skal være et samfunn med plass til alle.

Steinar Reiten (KrF) [15:03:19]: Som vanlig i denne typen debatter kan det være klokt av oss i Kristelig Folkeparti å tegne seg for taletid sent i debatten for å kunne svare ut en del av det som kommer fra Arbeiderpartiet – så også i dag.

La meg først få gi honnør til representanten Tuva Moflag, som jeg mener har satt en standard i dagens debatt med sine saklige og tydelige innlegg. En kan være uenig i sak, men det har vært godt å høre på Moflag. Det er nok dessverre ikke alle hennes medrepresentanter i Arbeiderpartiet som har holdt samme standard.

Åsmund Aukrust mente at Kristelig Folkeparti er et parti som er imot alle framskritt, og at Arbeiderpartiet ikke har noe å gi når det gjelder bioteknologi. Det stemmer jo ikke. I årene 2005–2013 ble det heller ikke gjort endringer i bioteknologiloven. Da var det Senterpartiet som gjorde jobben, sto opp og greide å stanse Arbeiderpartiets iver etter å endre bioteknologiloven. Senterpartiet fortjener all mulig honnør for sin tydelighet i den typen spørsmål vi diskuterer i dag. Det blir verdsatt og lagt merke til av Kristelig Folkeparti.

Til representanten Cecilie Myrseth, som mente at vi er sneversynte og fremmer fordømmelse og skam: Representanten Myrseth burde kanskje ha tatt seg litt tid til å lese lederartikler i landets aviser, enten det er i VG eller i Sunnmørsposten, der hun vil se at det kommer flengende kritikk av de hastverksvedtakene om bioteknologi, med krevende etiske og folkerettslige implikasjoner, som Arbeiderpartiet sammen med fløypartiene SV og Fremskrittspartiet nå vil trumfe igjennom.

Det er langt flere enn Kristelig Folkepartis representanter og velgere som mener at det går over stokk og stein i Stortinget når bioteknologi nå blir gjort til en hastesak der faginstanser er avskåret fra å gi uttalelser om de radikale endringene i bioteknologiloven som blir foreslått.

Bjørnar Laabak (FrP) [15:06:06]: Jeg har i denne prosessen tenkt at det er tre forhold som jeg synes er vanskelig. Det er blodprøve ganger to – én for dem som i dag har tilbud om fostervannsprøve, men også det at vi gjør det tilgjengelig for dem som i dag reiser til Sverige. Jeg kjenner ganske mange som har vært igjennom f.eks. en fostervannsprøve, og for å beskrive det litt kort: Det er – som en person fortalte – å komme inn i 16. uke, få en nål i magen og sitte hjemme og vente og kjenne barnet sparke i fire uker før det kommer et brev i posten. Da tenker jeg at NIPT er bedre for flere.

Jeg har snakket med to unge jenter – når jeg sier «unge jenter», er de under 30 år – og den ene hadde vært på ultralyd og spurt: Er det noe spesielt dere leter etter? Ja, vi prøver å gjøre en god jobb, sa de. Jo, men hvis det er to armer, to ben og hjertet slår, er jeg fornøyd, svarte hun. Men venninnen hennes reiste til Sverige. Det har noe med hvilket utgangspunkt man har, og hva vi selv ønsker å velge. Dette er vanskelig. Det er ingen som mener at dette er enkelt, tror jeg.

Jeg har lyst å lese en setning som Bent Høie kom med i forbindelse med et skriftlig spørsmål om avlastning for barn med bistandsbehov i min hjemby. Jeg skal bare lese én setning, som jeg synes er strålende med tanke på veldig mange spørsmål som kan være vanskelige.

«Forsvarlighetskravet utvikler seg i takt med anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer og endringer i verdioppfatninger.»

Jeg synes det er godt skrevet. Det er dette vi egentlig snakker om: Hvordan utvikler vi verdinormene våre?

Min oldemor ble rapportert for å ha tatt abort på Eidsvoll i 1894. Fjorten dager etterpå satt hun uten bagasje på skipet «Island» på vei til USA. Den gangen krevde de ikke papirer for å reise, og hun snek seg sannsynligvis med på 1. klasse, for de slapp å vise papirer ved ankomst. Den gangen var det altså så straffbart at hun fant ut at det var best å rømme. Det slipper man i dag. Men det er en kamp om holdningene – jeg skal utfordre både Kristelig Folkeparti og Høyre i min hjemkommune i tiden som kommer, når det gjelder slåsskampen foreldre og pårørende må ha for å få tjenester til barn, unge og voksne med bistandsbehov.

Jeg tror jeg avslutter der og tegner meg en gang til, for jeg har litt mer på listen min og har vel mulighet til et 3-minutters innlegg til.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [15:09:36]: Et av mine første oppdrag på Stortinget i 2017 gjaldt Meld. St. 39 for 2016–2017, Evaluering av bioteknologiloven. Evalueringen avdekket at dagens lov ikke lenger samsvarer med den praktiske og teknologiske virkeligheten. Dette kan føre til at regelverket ikke blir fulgt, og at det i praksis er den medisinske og teknologiske utviklingen som alene bestemmer.

Siden den gang har jeg vært invitert til svært mange fora utenfor Stortinget for å diskutere revidering av bioteknologiloven, der min fagbakgrunn innen molekylærbiologi og erfaring fra forskningsetikk har vært ansett som en styrke i så måte. Ikke minst er jeg blitt kontaktet av fortvilte par som ønsker seg barn, men der hennes egg ikke fungerer.

Hadde feilen ligget hos mannen, hadde sæddonasjon vært en mulighet. Her i Norge er tydeligvis ikke mannens biologiske bidrag like viktig som kvinnens. Sæddonasjon er derfor uproblematisk, mens eggdonasjon er utenkelig for mange. Forstå det den som kan.

Bioteknologimeldingen ble landet våren 2018. Da gikk vi i Høyre ut og forsikret våre velgere om at Høyre ville stemme for når regjeringen om kort tid skulle komme med et lovforslag om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, slik landsmøtet hadde vedtatt. Men da lovforslaget endelig kom, var det uten de viktigste spørsmålene, for det var allerede nedstemt av Kristelig Folkeparti i forbindelse med Granavolden-plattformen.

Jeg har lojalt sluttet opp om Granavolden-plattformen, til tross for at det har medført å svelge mange kameler mothårs og mot bedre vitende. Nå er de fire partiene som var enige om Granavolden-plattformen, ikke lenger enige, derfor faller også enigheten om bioteknologiloven. Mange har disse årene det har pågått – og det har vært lenge – påberopt seg retten til å stemme imot endringer i biologiteknologiloven av samvittighetshensyn. Også for meg er dette et samvittighetsspørsmål – et spørsmål om hvor mange ganger jeg skal kunne stå med rett rygg og stemme imot Høyres landsmøtes vedtak her i denne sal, og imot det jeg har lovet velgerne gang på gang. Jeg ønsker derfor å stemme for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige i dag. Det betyr ikke at jeg vil ha et sorteringssamfunn og fullt frislipp av bioteknologi, og at teknologien skal redde alle, slik som mange her hevder. Det kommer til å bli fryktelig ubehagelig for meg å hevde denne integriteten, men denne kamelen er det dessverre umulig for meg å svelge.

Carl-Erik Grimstad (V) [15:12:46]: Så sitter vi altså her, foran 75 pleksiglass, som er et skrikende symbol på at den medisinske vitenskapen egentlig ikke er kommet så veldig langt på mange områder.

Jeg har lyst til å si et par ord om det jeg er ganske komfortabel med, også sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre, i denne saken.

Det gjelder NIPT-testen, som jeg ikke skal utdype noe særlig – det har representanten Ketil Kjenseth utmerket gjort – men den er ikke underlagt vanlige metodevurderinger.

Så gjelder det mitokondriedonasjon. Der har vi i Venstre sagt at vi er optimistiske med hensyn til teknologien, men jeg har stor sympati for dem som i dag har trukket opp vanskelighetene som dreier seg om biomedisinkonvensjonen. Leger jeg har snakket med, vurderer dette som i høyeste grad science fiction på mange områder. Og Bioteknologirådet, som behandlet denne saken i 2016, med 13 mot 1 stemme, har kalt dette noe som ligner på kloning. Man kan jo ikke på den ene siden – som representanten Kjerkol sa her nylig – omfavne det faglige miljøet og slå seg på brystet med det og i neste hånd ikke ta hensyn til fagligheten i forhold som ikke taler til deres fordel.

Så har jeg behov for å si at det har oppstått en situasjon i løpet av denne debatten når det gjelder Fremskrittspartiets mindretallsforslag nr. 1 om nytt annet og tredje ledd. Der var Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i utgangspunktet enige om å stå inne sammen, men nå har altså Kristelig Folkeparti trukket seg fra dette av prinsipielle grunner. Det etterlater på mange måter Venstre under bussen i denne sammenhengen. Jeg kan ikke finne meg i det, og vi kommer til å stemme i henhold til vår primærpolitikk på dette feltet og stemme mot forslaget fra Fremskrittspartiet når det gjelder § 2-15, ikke minst for å illustrere at vi faktisk har en mer liberal politikk som vår primærpolitikk enn det Fremskrittspartiet har.

Liv Signe Navarsete (Sp) [15:15:42]: Ein lang debatt om viktige verdiar går mot slutten i dag.

Me lever i ei tid da teknologiutviklinga går i hurtigtogsfart. Det gjer det på alle område. Me ser det innanfor forsvar – der eg har sete i ei lukka høyring i dag og ikkje fått følgt debatten heilt ut – me ser det innanfor helse, og me ser det òg innanfor bioteknologi.

Mykje av den teknologiske utviklinga er av det gode. Mykje gjer livet betre for menneske. Mykje kan redde liv og sikre ei samfunnsutvikling som me ønskjer. Men når det gjeld bioteknologi, har det nokre aspekt. Det har det sjølvsagt òg innanfor helse totalt sett. Det har det innanfor forsvarsteknologi og teknologi på andre område, men kanskje spesielt på dette området. Og det uroar meg når fleirtalet i dag hastar gjennom vedtak som ikkje er skikkeleg gjennomarbeidde, og som ikkje er skikkeleg høyrde. Det kan synast som om dei ikkje meiner at desse forslaga står seg i ein slik prosess som så viktige vedtak burde ha.

Det uroar meg òg når fleirtalet føreslår:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bioteknologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk og løpende for å holde tritt med den raske utviklingen i bioteknologien».

Ja, dersom denne salen skal følgje og vedta det som vert utvikla i verda i dag innanfor bioteknologi i ein slik hurtigtogsfart som ein gjer i dag, vert det iallfall dynamisk. Om det vert gode vedtak, om dei vil ha dei verdiane og den etiske tilnærminga som me ønskjer oss, er eg meir usikker på.

Det kan ikkje vere teknologiutvikling eller kva som vert tillate i andre land, som er avgjerande for kva me i Noreg skal sjå på som grunnleggjande etiske omsyn. Når eggdonasjon no antakeleg vert tillaten, dersom det vert det, og sæddonasjon er tillaten, opnar ein jo eigentleg òg for at ein kan få ungar som ikkje har noka genetisk tilknyting til foreldra. Då er vegen veldig kort til embryodonasjon, og då er vegen veldig kort òg til surrogati – med det som skjer i dag. Dette byggjer ned ein terskel som me ikkje burde byggje ned, og eg meiner det i neste instans – dersom ein skal fortsetje på denne, eg hadde nær sagt, galeien – vil vere i strid med artikkel 7 i barnekonvensjonen, om at ungar, så langt råd er, har rett til å kjenne foreldra sine og få omsorg frå dei.

Dette handlar om verdiar. Det handlar om kva me meiner om skaparverket, og kor langt ein skal gå i at ein unge skal vere fødd til deg, når det er så mange ungar som treng omsorg i verda i dag, og som òg, i min familie iallfall, har ført til utruleg mykje glede gjennom adopsjon.

Kari Henriksen (A) [15:19:34]: For meg er det sånn at alle i denne salen er utstyrt med samvittighet. Jeg kjenner ingen i denne salen som vil sortere bort barn. Det i seg selv er en uhyrlig antydning. Men det er vanskelige valg, det er vi enige om.

Hver gang det er snakk om likestillingspolitikk og kvinners rettigheter, blir det store og lange debatter. Dorothy Sayers, som var datter av en prest, som ville jobbe etter at hun var en av de første som fikk lang utdanning, uttalte:

Det har aldri vært spørsmål om kvinners rett til å arbeide. Det gjør de hver dag, der de sliter på markene side om side med sine menn. Det er først når arbeidet blir interessant, gir høy lønn eller stor makt, at spørsmålet om kvinners rett til arbeid blir diskutert.

Menn har donert sæd i 90 år, har jeg lest – med det forbeholdet. Aldri har det vært debatt om deres intensjoner, moral, hvordan samfunnet skal bli hvis de donerer den sæden, deres etikk, deres bakenforliggende hensikter eller deres altruisme. Men når kvinnene skal gis de samme mulighetene, ja, da rører vi ved de antilikestillingsgenene som finnes i samfunnet vårt. Da må vi løfte opp moralske og etiske spørsmål, endevende dem fra side til side, og vi må snakke om ansvaret for å sortere. Meg bekjent blir kronisk sykdom og alvorlig arvelighet også et vurderingsspørsmål når menn er sæddonorer. Menn kan ta avgjørelsen selv. Det skulle bare mangle at ikke kvinner har samme moral som menn til å ta de samme avgjørelsene.

Dette er ganske gjenkjennbar politikk når vi snakker om å gi kvinner innflytelse over eget liv. Hver eneste gang den type spørsmål er oppe til debatt, er det mange andre spørsmål som blir så mye, mye viktigere.

Vi vet at Kristelig Folkeparti har vært negative til en del av kvinners selvbestemmelse over lang tid, men jeg må si at jeg er ganske overrasket over at moderne mennesker i Høyre og Venstre lar seg tvinge til veto i denne saken. Det står i hvert fall stor respekt av medlemmene fra de partiene som har stått på denne talerstolen og sagt at de også vil følge sin samvittighet.

Kjersti Toppe (Sp) [15:23:07]: Bioteknologifeltet inneheld mange dilemma. Vi må balansera mellom tilgangen til ny teknikk og dei etiske omsyna, og det trur eg vi alle gjer. Det eine standpunktet er ikkje betre enn det andre, men eg ber om respekt for kvarandre sine argument.

Når det gjeld forslaget om fosterdiagnostikk skal vera tillate for alle, er dette eit heilt nytt prinsipp på eit uoversiktleg felt. NIPT er jo ikkje ein test, men det er ein metode som snart kan avdekkja andre sjukdomar. Då synest eg det er trist at Stortinget behandlar dette nærmast over bordet, utan ein ordentleg debatt, utan ei grundig utgreiing av konsekvensar både for ein sjølv og for andre.

Det eg vil framheva til slutt i mi taletid, er at her bryt ein med biokonvensjonens artikkel 28, om ein grundig debatt om slike forhold før det vert innført.

Anniken Huitfeldt (A) [15:24:29]: Det har vært en lang dag, det har vært en god diskusjon, og jeg vil påstå at ettersom disse spørsmålene har vært på dagsordenen i årevis, er det ingen uopplyst forsamling som skal stemme over disse sakene i dag. Det er riktig som Heidi Nordby Lunde sier, at det er mange som i disse sakene oppigjennom har blitt tvunget til å stemme imot sin egen overbevisning. Det er viktige og vanskelig etiske diskusjoner, men det er ingen som har monopol på hva som er etisk, og det er heller ingen – Lundteigen var inne på ydmykhet – som i denne sammenhengen har monopol på å være ydmyk. Det tror jeg vi alle sammen er.

Det jeg synes framstår som et noe underlig argument, er at disse sakene ikke har vært utredet. Hvis man ser på sakene som handlet om fosterantallsreduksjon eller reservasjonsrett, var dette saker som ble kastet inn i regjeringserklæring uten noen som helst form for grundig utredning. Så når noen i enkelte saker sier at sakene ikke har vært godt utredet, men i andre saker sier at de har vært godt utredet, framstår dette som et delvis vikarierende argument. Det gir meg noen paralleller til da vi vedtok endringer i ekteskapsloven i denne salen i 2008. Hovedargumentet mot ekteskapsloven var at saken ikke var godt nok utredet. Siden den gangen har den fått flere og flere tilhengere i denne salen.

Jeg er også motstander av å kalle fostervannsdiagnostikk for et «sorteringssamfunn», for da tillegger man folk holdninger det ikke er grunnlag for. Det er tvert imot slik at etter at vi fikk mer ultralyd, tar vi i det norske samfunn bedre vare på mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og hvis det er slik som Mathilde Tybring-Gjedde sier, at vi da er på et skråplan, er jeg uenig i den form for argumentasjon. Jeg mener at i disse etiske spørsmålene skal vi ta stilling til hvert spørsmål individuelt. Hvis dette var et skråplan, burde vi vært imot all form for ultralyd.

Et tilleggsmoment: Jeg er opptatt av at barn skal kjenne sitt biologiske opphav. Når vi tillater assistert befruktning til enslige og eggdonasjon i Norge, gjør vi dette mulig innenfor trygge rammer i Norge. Alternativet for mange av dem som ønsker barn på denne måten, er å dra til utlandet, hvor man ikke får kjenne sitt biologiske opphav. Ved å tillate den type teknologi i Norge gir vi flere muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav når de er 18 år.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [15:27:36]: Da jeg var gravid med datteren min for tre år siden, fikk jeg den mye omtalte NIPT-testen som vi snakker om her i dag – ikke for å sjekke om det var kromosomavvik, men fordi jeg og datteren min, barnet i magen, hadde ulikt blod. Det kunne potensielt vært farlig for henne, men fordi teknologien hadde kommet så langt, og fordi vi har tillatt det, kunne jeg få riktig helsehjelp. Det som kunne vært farlig, ble aldri farlig, fordi teknologien og loven tillot det. Men NIPT er det ikke alle som får. Tidlig ultralyd og NIPT gir kvinner og familier retten til å vite og en like stor rett til ikke å vite for dem som ikke ønsker det. I dag stemmer vi over retten til å ta egne, opplyste valg.

Tid er ikke irrelevant i et svangerskap. Det å kunne få god informasjon tidlig i svangerskapet gjør at vi også kan forebygge senaborter, det å ikke utsette kvinner og par for mer enn de må.

I dag stemmer vi over god svangerskapsomsorg uavhengig av økonomi, om det å kunne få lik rett til hjelp ved infertilitet. I merknadene i innstillingen står det på et sted at det er en del svært vanskelige etiske problemstillinger som flertallspartiene ikke har reflektert over. Dette er sterke beskyldninger fra mine meningsmotstandere. Jeg tror ikke at det er noen i denne sal som ikke har reflektert, men jeg tror rett og slett man bare har landet på forskjellig standpunkt, at vi ikke har vektlagt det samme. I debatten har det vært framhevet at NIPT ikke er verdinøytralt – ja, det er jeg helt enig i. Det er ikke verdinøytralt å kunne få informasjon og ta selvstendige valg. For meg har det en egenverdi at kvinner vet, at kvinner kan ta egne valg, for det er hennes valg, og det er noe jeg ikke har noe med å gjøre.

Det er ikke Kristelig Folkeparti som har monopol på egenverdi. Vi er alle i denne salen for mangfold. Mangfold handler om at det skal være plass til alle, at vi har gode systemer som gjør at det ikke er en byrde å få et barn som trenger litt ekstra hjelp. Og vi har alle sammen debatten om pleiepenger friskt i minne. Dette må være en mulighet som par og kvinner har til å kunne gjøre selvstendige, frie valg selv på bakgrunn av den informasjonen man får. For meg blir det kunstig at kvinner skal få denne informasjonen bare mye senere i svangerskapet – så man da eventuelt skal måtte gå gjennom en tung, tung senabort.

I dag er en viktig dag for kvinners rettigheter.

Bjørnar Laabak (FrP) [15:31:05]: Jeg kom så langt i stad at jeg nevnte litt om hvorfor jeg hadde landet på at jeg synes det er mer positivt i dette forslaget enn jeg klarer å trekke fra. Derfor har jeg lyst til å si at det også er en vurdering knyttet til hittil ikke-dokumenterte konsekvenser av noe vi vedtar. Og det er jeg usikker på. Men jeg tror det går veldig bra.

Jeg leste på forskning.no – for som Kari Kjønaas Kjos nevnte tidligere i dag, googler vi jo – at det er ca. 100 fødselsskader hvert år i Norge, bl.a. på grunn av manglende fosterovervåking, feiltolking, manglende tilkalling av kompetent personale og mangelfull kunnskap. Dette er jo det denne loven handler om: større kunnskap, kompetent personale og valg basert på fakta. Og jeg tenker at det er hele dette spekteret, også i forbindelse med fødsel, som er viktig.

Jeg ble spurt om å si noe om ombudsrollen da det nye bystyret i min hjemby trådte sammen til opplæring. Da tok jeg utgangspunkt i en bok som er skrevet av Trude Trønnes-Christensen. Hun har en bror som har en utviklingshemming. Tittelen på boka er «Jeg rekker opp hånden for deg». Da kan vi gå over til kommunene, der veldig mange av oss har vært, og er, politikere: Hvordan skal vi gjennomføre NOU-en På lik linje, om rettighetene for personer med utviklingshemming? Hvordan skal vi sørge for at foreldre ikke må bruke tiden sin på å slåss mot et system? Jo, likeverdsreformen, den skal vi klappe i hendene for. Den skal regjeringen legge fram i 2021. I tillegg tror jeg faktisk at Kari Kjønaas Kjos har et stort poeng: Jeg tror det er mange med henne som bestemmer seg for at man bærer fram uavhengig av eventuell kunnskap om en diagnose.

Jeg tror ikke at vi får den effekten som mange er redde for, i et land med høy kunnskap, der vi søker å ta beslutningene våre basert på den kunnskapen som er tilgjengelig. Så jeg har valgt å falle ned på at jeg støtter det forslaget som ligger der, i sin helhet, uten å reservere meg mot noe, men jeg gjentar: Det er ikke lett. Jeg utfordrer, som jeg sa i stad, flere partier til å ta tak og grep, både når det gjelder likeverd, rettighetsutvalget og hverdagen for dem som har grusen under beina og kjemper mot systemet i kommunene våre.

Ingvild Kjerkol (A) [15:34:20]: Jeg skal bruke mitt siste minutt til å snakke om barn som fødes med mitokondriesykdom. Det er lite som rammer så hardt og brutalt som det. Disse barna blir ikke voksne. De har utsikter til et kort liv, med smerte, lidelse og tidlig død. Som Grimstad fra Venstre helt riktig påpekte, har ikke Bioteknologirådet anbefalt å åpne opp for at behandling med mitokondriedonasjon, altså å hindre at barn fødes med denne grusomme sykdommen, blir lov i Norge, men et mindretall, et kompetent mindretall i Bioteknologirådet, har sagt at de ikke ser på denne type behandling som vesentlig mer eksperimentell enn annen eksperimentell behandling vi gir til voksne pasienter. Vi mener det gir håp, og det meste av medisinsk behandling var jo på et tidspunkt eksperimentell før den ble trygg. Så vårt forslag er trygt innrammet, og vi kan ikke forstå at hele vår felles etikk skal svekkes med å gi disse familiene håp.

Arne Nævra (SV) [15:35:51]: Ingen skal si at de spørsmålene vi diskuterer i dag, er enkle. Det er ikke noe man stemmer for eller imot på autopilot. Det må kanskje være et unntak for dem som følger en regjeringsplattform, og som stemmer imot sin overbevisning i dag.

Jeg har lyst til å lenke mitt syn og SVs syn til to viktige utgangspunkt. Det er ikke samfunnet, nemnder eller kanskje eldre menn som best kan ivareta valget for kvinner. Det er kvinnene sjøl som står nærmest. Det er de som sjølsagt er best til å vurdere om de sjøl, personlig, og familien er i stand til å bære fram og ta seg av barn som vil trenge mer omsorg enn andre, mye mer tid, kanskje, kanskje bedre økonomi, kanskje til og med en helt annen familiesituasjon enn den de er i akkurat da.

Det andre utgangspunktet er alle abortdebattene som har vært opp gjennom tiårene; jeg er så pass moden at jeg husker mange av disse debattene. Veldig ofte snakket vi om det fødte liv i forhold til det ufødte liv. Noen hadde en større tendens til å være mer opptatt av det ufødte liv enn det fødte.

Vi må ha begge tanker i hodet samtidig. Kan det f.eks. tenkes at hvis vi tar bedre vare på det fødte liv, vil vi automatisk også ta bedre vare på det ufødte liv? Det er på denne bakgrunn vi har levert vårt Dokument 8-forslag i dag, som legger opp til at vi skal ta bedre vare på, gi bedre økonomi, gi bedre velferd, gi bedre omsorg, gi bedre muligheter, rett og slett, til dem som velger å bære fram et barn som har f.eks. genetiske avvik eller kroniske sykdommer. Det er helt åpenbart og elementært for meg at det vil senke graden av behov for å be om undersøkelse på et tidlig stadium, sjekke hvordan fosteret har det, og kanskje ikke bruke de nye mulighetene som et vedtak her i dag kan gi.

Det er helt vesentlig at vi styrker økonomien og velferden og gir moren og familien muligheten til bedre omsorg, til å bruke mer tid, hvis de velger å føde et barn og ikke har sjekket hvilket stadium de er i, hvilken stand de er i, hvilken situasjon de er i, eventuelt også velger å føde og bære fram et barn som de har sett har f.eks. genetiske avvik. Dette er helt vesentlige spørsmål.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [15:39:16]: Jeg har tillit til at norske kvinner og familier er i stand til å ta gode, informerte valg på vegne av seg selv og sin familie. På samme måte har jeg tillit til at stortingsrepresentanter klarer å ta gode, informerte valg på vegne av seg og sin samvittighet. I dag er det flere modige menn og kvinner i regjeringspartiene som nettopp velger å gjøre det. Det er jeg takknemlig for.

Jeg vil avslutte med å takke for en god debatt. Som saksordfører har jeg også følt et visst ansvar for å sørge for at voteringen i denne saken går gjennom på en grei måte. Derfor har jeg noen spørsmål knyttet til det.

Vi velger avslutningsvis å votere over eggdonasjon for seg, så alle representantene kan stemme ja eller nei til det. Og som en konsekvens av det, vil det komme opp noen følgeforslag.

Når eggdonasjon blir tillatt, ønsker altså Kristelig Folkeparti ikke at det skal etableres et donorregister. Det forstår ikke jeg. Hvis man først tillater eggdonasjon, burde det være i Kristelig Folkepartis interesse å sørge for at staten også etablerer et nasjonalt donorregister, sånn at barn som blir til ved en donor, får muligheten til å oppsøke donors identitet og få kontakt med sitt biologiske opphav.

Jeg forstår heller ikke hvorfor Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot at det er legen som skal avgjøre hvilken donor man skal ta i bruk. Hvis Kristelig Folkeparti skulle fått viljen sin på det, hvordan skulle ellers valg av donor vært gjort hvis det ikke er behandlende lege som gjør det?

Og sist, men ikke minst til innrammingen av eggdonasjon: Fremskrittspartiet fremmer et mindretallsforslag, forslag nr. 1, om at det skal være et forbud mot embryodonasjon og dobbeltdonasjon, og det forbudet skal Kristelig Folkeparti virkelig stemme imot. Det betyr altså at Kristelig Folkeparti legger opp til en mer liberal linje enn Fremskrittspartiet i denne innrammingen. De er like liberale som Venstre og mener at det nærmest skal være et frislipp av hvem som skal ta imot eggdonasjon i Norge. Hvis man støtter Fremskrittspartiets innramming i forslag nr. 1, om å innføre et forbud mot embryodonasjon og dobbeldonasjon – det er nettopp da man vil sikre at barnet har en genetisk tilknytning til minst en av sine foreldre. Hvis Kristelig Folkeparti virkelig vil stemme imot det, er de åpenbart mye mer liberale enn jeg hadde trodd. Da kan de like gjerne stemme for alle andre forslag også.

Karin Andersen (SV) [15:42:01]: Det er flere som tar opp dette at det er problematisk og dilemmaer uansett hvilket standpunkt man lander på, og det er jeg helt enig i. Men vi kan gjøre noe for å minske de dilemmaene. I løpet av denne siste perioden har vi hatt noen merkesteiner her i Stortinget der jeg mener flertallet har sviktet. Det gjelder menneskerettighetene til folk med funksjonsnedsettelser, det som heter CRPD. SV har foreslått at det skal inn i menneskerettighetsloven, slik som det er for andre menneskerettigheter i Norge. Det har flertallet stemt ned. Jeg vet ikke hvorfor, men det er et ganske alvorlig signal å sende at det ikke er likestilte menneskerettigheter.

Jeg kan nevne ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, der det fremdeles er slik at det er lov å skalte og valte med den i kommunene, de kan bestemme hvordan det skal være. Regjeringen har satt seg imot å lage en forskrift, satt seg imot at ordningen bør håndteres som et hjelpemiddel under folketrygden, slik at det blir likt for dem som trenger det, uansett hvilken kommune de bor i. Det gjelder pleiepengesaken, som jeg nevnte i stad, og rett til å få bygd om boligen, hvis enten du selv eller barnet får en funksjonsnedsettelse, og rett til avlastning. Alle disse tingene tar vi opp i våre forslag, og jeg håper nå at det er et enstemmig storting som kommer til å slutte seg til de forslagene, for de er nødvendige hvis man skal oppnå det alle nå sier vi er enige om.

Men det var representanten Navarsetes innlegg som fikk meg til å ville ta ordet. Hun signaliserte at hun var bekymret for at man løpende skulle evaluere bioteknologiloven. Det er helt nødvendig, også for å kunne si hva som ikke skal være lovlig. I dag er f.eks. tidlig ultralyd lovlig, men det er noe en må sørge for å betale for sjøl. Det betyr at de teknikkene vi diskuterer i dag, er lovlige, og det har alle vært enige om, eller i hvert fall et stor flertall har vært enige om dem. Sånne dilemmaer kan vi komme til å stå overfor framover også. Skal teknikken være lovlig, eller skal den være ulovlig? Skal vi legge til rette for alle, eller skal det være et tilbud bare for dem som har penger til å betale for det? Det er helt nødvendig, for her går teknologien raskt, og det er etiske dilemmaer.

Det som jeg imidlertid er helt klar på, er at jeg tror aldri det er en farbar vei å nekte mennesker informasjon som er tilgjengelig om seg sjøl. Det tror jeg ikke er noen farbar vei for noen løsninger på de etiske dilemmaene vi står overfor. Jeg er helt overbevist om at en av våre viktige oppgaver her er å forebygge senaborter, og det gjør vi ved å stemme med flertallet i dag.

Tellef Inge Mørland (A) [15:45:17]: Navarsete sa at dette handler om verdier. Grøvan fra Kristelig Folkeparti sa at for Kristelig Folkeparti er dette en verdikamp. Jeg håper også på en forståelse og respekt for at det handler om verdier, også for oss som har havnet på den andre siden i disse spørsmålene.

Så var Reiten fra Kristelig Folkeparti inne på at bioteknologiloven ble gjort til en hastesak, og at det gikk over stokk og stein. Navarsete sa at vi skulle stemme over forslag som ikke er skikkelig gjennomarbeidet og hørt. Jeg må si at jeg har enorm respekt for de representantene fra Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet som har vært med og snekret disse forslagene og sørget for en veldig god sjekk når det gjelder hvordan lovparagrafer skal utformes. Det er to år siden vi behandlet en melding om bioteknologiloven her i denne salen, og ingen burde ut fra den behandlingen være overrasket over hva Arbeiderpartiets syn er her i dag. Så jeg tror ikke at en høring til hadde gjort noe for mitt partis syn. Det er et syn som har vært kjent i over to år, og vi har fått mange innspill underveis i behandlingen av disse spørsmålene.

Så snakket Grøvan fra Kristelig Folkeparti om barns rett til å kjenne sitt opphav og hvor de kommer fra. Jeg er helt enig i at det har en betydning. Men han konkluderte da med at det ligger an til et nederlag. Vel, det er hans tolkning. Men det er altså sånn at vi nå foreslår å behandle eggdonasjon på lik linje med sæddonasjon. Jeg har ikke sett eller hørt Kristelig Folkeparti ta kampen mot sæddonasjon, der det er tilsvarende utfordring. Det er sågar sånn at det er forslag i dag om å senke aldersgrensen til 15 år for dem som skulle ønske å vite hvem som var donoren, når de blir så gamle.

Så verdier i denne saken er for meg også likestilling, det er kvinnehelse, det er retten til å vite, og så er det også i noen tilfeller retten til kunnskap som faktisk kan redde livet til fosteret, slik som i tilfeller med tvilling–tvilling-transfusjonssyndrom.

For meg er ikke det dårligere verdier enn dem Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har valgt å legge til grunn i denne saken, en sak som har mange etiske vurderinger som har vært krevende å ta stilling til. Men jeg er veldig trygg på at jeg sammen med mitt parti har valgt det som er rett ut fra vår ideologi, hva våre politiske syn skulle tilsi i saken.

Statsråd Bent Høie [15:48:12]: Det var diskusjonen om NIPT-test som gjorde at jeg har behov for å ta ordet, fordi det er åpenbart at flere tror at dagens bioteknologilov er et hinder for å tilby NIPT-test i Norge. Det er det ikke, dette er ikke et spørsmål som omfattes av loven. Det er forslaget til vedtak XIII som i tilfelle vil innføre en NIPT-test til alle gravide i Norge i dag.

Så er det viktig, fordi mange har omtalt at dette er en test som vil gi svar: Ja, dette er en test som på lik linje med alle andre tester vil gi svar. Men det er også en test med ganske store utfordringer. Den vil også gi veldig mange falske positive svar. Det vil være veldig mange gravide i Norge som gjennom NIPT-testen vil få beskjed om at de har et foster som trolig har utviklingsavvik, der dette ikke vil være tilfellet. Det betyr at når en utvider tilbudet om denne testen til å gjelde alle gravide i Norge, vil alle med positive svar enten måtte ta en beslutning på et grunnlag som er usikkert, eller så må de – som er det som er situasjonen i dag – gå videre og ta en fostervannsprøve eller en morkakeprøve for å få et sikrere svar. En morkakeprøve og en fostervannsprøve innebærer, som alle er klar over, en økt risiko for spontanabort.

Det betyr at hvis en innfører det som Stortinget foreslår i dag – i realiteten å tilby alle gravide en screening gjennom en blodtest som gir et usikkert svar – vil det være svært mange gravide i Norge som med helt uproblematisk svangerskap vil få et svar om at fosteret har et utviklingsavvik, som igjen vil føre til en ganske intensiv test, som morkakeprøve og fostervannsprøve er, med økt risiko for abort.

Dette er et spørsmål som ikke er faglig utredet, ikke er faglig anbefalt av noen av de myndighetene som skal gjøre denne typen vurderinger. Det er verken vurdert metodemessig eller vurdert prioriteringsmessig. Stortinget går inn og gjør et verbalvedtak for å ta i bruk en metode uten den utredningen som vanligvis gjøres.

Lovendringene som vedtas i dag, er utredet. De har vært bredt diskutert, og departementet har stilt seg fullt til rådighet for flertallet i Stortinget for å gi lovteknisk bistand. Men spørsmålet om NIPT-testen er ikke utredet, og det vil kunne ha ganske store konsekvenser når en i realiteten i Norge innfører et screeningprogram for alle gravide, uten å vite konsekvensene av det.

Sveinung Stensland (H) [15:51:27]: Jeg skal ikke gå mer inn på behovet for å utrede enkelte av disse tiltakene før de settes i verk. Flere har forsøkt å takke for en lang og god debatt, det var vel Moflag som begynte med det, men jeg vil prøve igjen. Jeg opplever at debatten har belyst de forskjellige temaene innen bioteknologien. Den har vært preget av respekt og i stor grad også av anerkjennelse av de forskjellige standpunktene som de forskjellige har. Det viser styrken i demokratiet, at vi kan ta debatten – nå har vi holdt på i over fem timer – og dette er en viktig lov.

Ingen har monopol i politikken. Alle kan ha rett, og alle kan ta feil, og debatten tar selvfølgelig tak i de store uenighetene. Men vi må huske på at en rekke av endringene vedtas enstemmig, og alle er enige om at det er på høy tid at en foretar en modernisering av loven etter 16 år. Det skal vi også ta med oss, så det ikke står igjen at en bare har kranglet i fem timer.

Jeg vil gi en kort stemmeforklaring. Vi stemmer for forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, for å hindre at det åpnes for dobbeltdonasjon og embryodonasjon. Vi vil også støtte forslag nr. 4, fra Senterpartiet, som er rett fra regjeringens lovproposisjon, som det er naturlig for oss å støtte.

Bård Hoksrud (FrP) [15:53:06]: Dette er et vanskelig spørsmål. Jeg har stor forståelse for de forskjellige synene, men jeg må nok si at jeg reagerer litt når man ser det slik at de som mener noe annet, er for et sorteringssamfunn. For ca. et års tid siden sto jeg her på Downs syndrom-dagen sammen med mange unge med Downs syndrom, og det var en fantastisk opplevelse å stå her i Stortinget. Noen av dem var til og med på talerstolen, så vi var redd for at vi skulle få tilsnakk i etterkant fra presidenten fordi de fikk lov til å gjøre noe man vanligvis ikke får lov til å gjøre når man er i denne salen, men det var en fantastisk opplevelse. Jeg mener at alle mennesker er unike, alle mennesker skal man ha respekt for, og jeg blir litt provosert over at enkelte mener at ved å åpne for det vi nå gjør, ønsker man å sortere ut enkelte. Det er i hvert fall noe jeg tar sterkt avstand fra, som representant for et parti som er opptatt av at alle mennesker er unike, og alle mennesker skal man ha respekt for.

Så er det også litt spesielt at man oppfordrer noen til å stemme i tråd med sin egen samvittighet og overbevisning, samtidig som man sperrer andre fra den samme muligheten. Jeg synes at det er litt rart, og jeg er heller ikke sikker på at det har virket etter hensikten.

En person som har betydd mye for meg i politikken, er John Ingolf Alvheim. Da han var i dette huset, var han en ganske gammel mann – en god, eldre mann – jeg må ikke si gammel, det er jo feil, men en eldre mann. Han var også svært kristen og opptatt av verdispørsmål, men han var en av dem på dette huset den gangen som var mest opptatt av de mulighetene bioteknologiloven ga. Det synes jeg er viktig. Han var opptatt av verdispørsmål, han var opptatt av de kristne verdiene, men han mente faktisk at det handlet om å hjelpe alle mennesker på best mulig måte ved hjelp av ny teknologi. Jeg mener at bioteknologi gir mange muligheter, og jeg mener at Mehmet var et av eksemplene som viste hvor viktig det var å ta i bruk de mulighetene det gir.

Med en slik person i minne, som en av dem man har fulgt, og som man mener hadde gode verdier og gode holdninger, men også stor respekt for å bruke mulighetene som bioteknologien gir, kommer jeg til å stemme i tråd med det Fremskrittspartiet har bestemt. Men jeg er helt enig i at det er mange dilemmaer og mange utfordringer. Jeg har til slutt likevel valgt å ende der. Jeg er opptatt av at vi skal ha et samfunn hvor det er plass til alle, og det mener jeg man fortsatt kan ha med det vi gjør nå. Jeg har stor respekt for mennesker og foreldre som kan ta de riktige og gode valgene for sin framtid.

Carl-Erik Grimstad (V) [15:56:31]: Representanten Kjerkol brukte sitt siste minutt i denne debatten til å snakke om mitokondriedonasjon. Det skal også jeg gjøre. Hun sa at dette er en eksperimentell behandling, og det er jeg selvfølgelig enig i. Det er i høyeste grad eksperimentelt. Men noen vil si at det går en grense mellom å eksperimentere på vanlig medisinsk grunnlag – når det gjelder korona, for den saks skyld – og å eksperimentere med det menneskelige arvematerialet over generasjoner. Og det er det det er snakk om i denne sammenhengen.

Nå trekker Arbeiderpartiet seg lite grann i denne saken ved at representanten Tuva Moflag sier at det bare er snakk om et anmodningsvedtak. Vel, det er en spesiell definisjon av anmodningsvedtak. Men jeg vil be statsråden merke seg at man på denne måten skyver dette over til regjeringen å utrede. Men da blir jo i og for seg begrepet all makt i denne sal ganske meningsløst.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:57:50]: Jeg sa i mitt innlegg tidligere at noen ganger må vi i denne salen ta inn over oss hvordan verden er der ute, og det vil jeg gjenta. For kvinner tar tidlig ultralyd i dag, men det tilbudet er ujevnt fordelt, og det tilbys ikke gjennom det offentlige. Men hvis vi skulle tilbydd det gjennom det offentlige, som jeg håper at vi vedtar i dag, sammen med NIPT-testen, kan vi redde liv, gi kvinnen trygghet og informasjon og spare mange kvinner for den belastningen det er med sen abort. Det betyr mye for meg.

Kvinner reiser i dag til utlandet for å få assistert befruktning og eggdonasjon, og da er det på høy tid at de får det tilbudet også i Norge, i det gode norske helsevesenet, uten å bli oppfattet som kriminelle. Gjøres det i Norge, vil barnet også få kjennskap til sine biologiske foreldre. Men det velger Kristelig Folkeparti å overse når de snakker om barns rettigheter. Det var representanten Grøvan som fikk meg til å ta ordet igjen, for han snakket om barns rettigheter. Jeg respekterer at det er ulike syn i denne saken, men jeg kan ikke la det bli stående et inntrykk av at SV ikke er opptatt av barns rettigheter, fordi vi har inntatt de standpunktene vi har her. For gjennom disse endringene åpner vi nettopp for at sterkt ønskede barn settes til verden, og det er jeg helt trygg på at er i tråd med barns rettigheter. Kampen mot det såkalte sorteringssamfunnet står altså ikke i livmoren, den bæres ikke på skuldrene til hver enkelt kvinne. Det er en kamp vi kjemper sammen i hverdagspolitikken. Og kampen for barns rettigheter, også for dem med funksjonsnedsettelser, står hver eneste dag i politikken, i samfunnet. Derfor håper jeg at Kristelig Folkeparti og de andre partiene her vil stemme for de forslagene SV i dag har fremmet om et universelt utformet samfunn.

Nicholas Wilkinson (SV) [16:00:20]: Vi har hatt en god debatt, og jeg vil avslutte med å rose alle partiene her. Debatt og konflikt tar tid, men vi må ikke glemme at alle partiene i helse- og omsorgskomiteen foreslår to viktige ting sammen. Vi foreslår en utredning av markedet for genetisk selvtesting, og vi foreslår en lov som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsevesenet blir forbudt. Det er viktig, og SV er stolt og glad for at vi kan endre politikken slik at vi kan få bedre personvern i Norge.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [16:01:23]: Dette er en historisk dag. Stortinget skal nå gjøre mange viktige vedtak. Mange av disse vedtakene blir å gjelde allerede fra i sommer, som NIPT til alle.

Men det er nettopp fordi denne saken er så viktig, at jeg har lagt til grunn at alle partier faktisk setter seg inn i de ulike forslagene det skal voteres over, og ettersom Kristelig Folkeparti ikke tok ordet etter mitt forrige innlegg, blir jeg nødt til å gi Kristelig Folkeparti en siste mulighet til å forklare seg. De har på inn- og utpust i dag snakket om hvor viktig det er at barn har et genetisk forhold til sine foreldre, at barn vokser opp med sine genetiske foreldre. Men når Fremskrittspartiet fremmer forslag om et forbud mot embryodonasjon og dobbeltdonasjon, stemmer Kristelig Folkeparti imot. De vil ved sin votering legge opp til nettopp det de har snakket mot gjennom hele debatten: at barn ikke skal ha noe genetisk forhold til sine foreldre, fordi de er imot det forbudet vi foreslår. Det undrer meg, og jeg vil be Kristelig Folkeparti komme og redegjøre for hvorfor de ønsker å stemme på denne måten.

Når det gjelder donasjon, foreslår Fremskrittspartiet at det skal etableres et nasjonalt donorregister. På hvilket grunnlag har Kristelig Folkeparti valgt å gå imot et nasjonalt donorregister som nettopp sørger for at barnet, senest når det fyller 15 år, kan få mulighet til å bli kjent med sin donors identitet og ta kontakt? Det virker for meg som om Kristelig Folkeparti ikke har satt seg inn i denne saken, ikke gjort nødvendige forarbeider og ikke engang vet hvordan de kommer til å votere i dag. Men dette bør de avklare nå før tiden går ut, for ellers er det dere, Kristelig Folkeparti, som er mest liberale i denne saken.