Stortinget - Møte fredag den 13. desember 2019

Dato: 13.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 92 L (2019–2020), jf. Prop. 80 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:17:37]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (helsehjelp i utlandet) (Innst. 92 L (2019–2020), jf. Prop. 80 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Komiteen har hatt til behandling sak om endringar i pasient- og brukarrettslova om helsehjelp i utlandet. Bakgrunnen er at ESA, EFTAs overvakingsorgan for EØS, har meint at pasient- og brukarrettslova og prioriteringsforskrifta ikkje samsvarar med EØS-reglane. Dette er reglar om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet.

Regjeringa meiner at dagens regelverk oppfyller Noregs forpliktingar etter EØS-avtalen, men føreslår likevel endringar i lovreglane om pasientar sin rett til helsehjelp i utlandet. Det vert føreslått ei ny føresegn i pasient- og brukarrettslova som gir oversikt over dei ulike dekningsordningane for helsehjelp i utlandet.

ESA meiner at det alltid må gjerast ei vurdering av om pasienten kan få tilbod om ei like effektiv behandling i Noreg som i utlandet, departementet føreslår difor å ta inn ei presisering om at retten til helsehjelp i utlandet også skal gjelda der helsehjelpa er dokumentert meir verknadsfull. Det vert føreslått at utgifter til helsehjelp som dei regionale helseføretaka gjennom Beslutningsforum for nye metodar har avgjort ikkje å innføra i spesialisthelsetenesta i Noreg, ikkje vert dekte ved utanlandsbehandling. Slik vert pasientrettsdirektivet kopla til systemet for nye metodar, som vi debatterte i den førre saka.

Høyringsinstansane er delte i synet på dette forslaget. ESA påpeiker at det er uklart i kva grad fristbrotpasientar får velja tenesteytarar i utlandet sjølve, og at dette kan vera i strid med EU-retten. Regjeringa føreslår difor ei endring i føresegnene – det vert føreslått å ta vekk tilvising til behandling i utlandet i føresegna om fristbrot. Ingen pasientar har sidan 2013 mottatt behandling i utlandet som følgje av den ordninga.

Vi har hatt skriftleg høyring i denne saka. I denne saka er det òg regjeringspartia som står bak tilrådinga.

For Senterpartiet er det iallfall viktig å understreka at det var eit knapt fleirtal på Stortinget i 2015 som stod bak innlemming av pasientrettsdirektivet. Poenget med det er at vi da ikkje kan oppretthalda restriksjonar i tenestefridomen utan at restriksjonane er grunngitte i påtvungne allmenne omsyn.

Denne saka viser konsekvensane av innføringa av pasientrettsdirektivet og fri flyt av pasientbehandling over landegrenser. Vi vil ikkje støtta dette forslaget fordi det er eit lovverk og ei EU-tilpassing vi er imot, men Senterpartiet vil subsidiært stemma for Arbeidarpartiet og SV sitt forslag.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg vil starte med å ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i denne saken:

«Prop. 80 L (2018–2019) sendes tilbake til regjeringen, som gjennomfører en EØS-rettslig vurdering av konsekvensene av forslagene i proposisjonen, og deretter kommer tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag.»

Arbeiderpartiet er enig i at det er positivt at regelverket om helsehjelp i utlandet blir mer oversiktlig og tydeliggjøres, og at det presiseres at retten til helsehjelp i utlandet også skal gjelde i de tilfeller der det er dokumentert mer virkningsfullt og vil gi et bedre helsetilbud for pasienten.

Vi registrerer at det er reist tvil om de EØS-rettslige vurderingene knyttet til forslaget fra regjeringa, i høringsinnspill fra Legeforeningen, Advokatforeningen og Blodkreftforeningen. Disse foreningene mener det er en risiko for at koblingen til systemet med nye metoder i spesialisthelsetjenesten vil innskrenke retten pasientene har til å velge tilsvarende behandling i EØS-land, etter dagens forskrift om stønad til helsetjenester i EØS. Disse høringsinnspillene er det all grunn til å ta alvorlig, og det gjør Arbeiderpartiet.

Som vi peker på i innstillingen, er departementets vurdering av disse innvendingene rettet mot de potensielt usosiale aspektene av at forslaget ikke vedtas, noe vi også er prinsipielt enig i. Men ettersom det etter vårt syn ikke er foretatt en sjølstendig EØS-rettslig vurdering av forslaget, mener vi dette må gjøres før Stortinget kan vedta lovendringen. Det må i så måte gjøres en grundigere vurdering av konsekvensene av lovendringen enn det som nå foreligger i proposisjonen.

Trygdeskandalen bare vokser i omfang – dessverre – og gjør naturlig nok oss i opposisjonen usikre i saken vi nå behandler, om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv., altså helsehjelp i utlandet. Vi vil ikke være med på å gjøre lovendringer før vi er helt sikre på at vi er på trygg grunn. I uke 47 ba som kjent statsminister Erna Solberg alle statsråder om å gå igjennom sitt departements praktisering av EØS-regelverket for å avdekke eventuelle feil. Så jeg vil sterkt oppfordre regjeringspartiene til å støtte vårt forslag om å sende saken tilbake til regjeringa. Vi mener det er veldig mye klokskap i det, ikke minst for regjeringa sjøl.

Så må jeg til slutt få si at det er virkelig standhaftig av Senterpartiet å være så imot EØS-avtalen at de – som de viser i denne saken og i sitt alternative budsjett, slik jeg forstår det – faktisk vil innskrenke folks innarbeidede pasientrettigheter, som retten til helsehjelp i EØS-området.

Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har teke opp det forslaget han refererte.

Torill Eidsheim (H) []: Den 20. september 2017 gav ESA ei grunngjeven utsegn til Noreg om at delar av pasient- og brukarrettslova og prioriteringsforskrifta ikkje samsvarer med EØS-reglane.

Med denne proposisjonen tydeleggjer ein regelverket, og lova blir gjord meir oversiktleg og tilgjengeleg for å sikre at reglane blir praktiserte på ein konsekvent måte og i tråd med dei forpliktingane vi har etter EØS-avtalen.

Så er det samtidig slik at norske pasientar berre kan få refusjon til behandling i utlandet for helsehjelp som tilsvarer helsetenestene som pasienten ville ha fått dekt av det offentlege i Noreg. Det er i tråd med direktivet. Dei ulike EØS-landa har ulike helsesystem, og det pasientane får dekt i eitt land, er det ikkje sikkert at alle andre nasjonar betalar for. Slik vil det framleis vere.

Likevel er det viktig å understreke at pasientane har rett til å ta imot nødvendig helsehjelp i utlandet viss det ikkje finst eit tilbod i Noreg, eller viss helsehjelpa i utlandet er dokumentert meir verknadsfull. Dette kan f.eks. gjelde helsehjelp som gjev eit betre eller meir sikkert resultat eller mindre varige biverknader og plager for pasienten.

At vi har eit godt internasjonalt samarbeid om pasientbehandling, er viktig – særleg for eit lite land som Noreg. EØS-avtalen gjev norske pasientar moglegheit til fritt å motta sjukehusbehandling i andre EØS-land og få behandlingsutgiftene refunderte. På enkelte område har Noreg små fagmiljø, og for nokre pasientgrupper med sjeldne sjukdommar vil moglegheita til å velje mellom fleire behandlingstilbod enn dei som er tilgjengelege i Noreg, bety svært mykje. Ei presisering av at retten til helsehjelp i utlandet òg skal gjelde i tilfelle der det er dokumentert meir verknadsfullt, vil gje desse pasientane eit endå betre helsetilbod.

Retten til helsehjelp i andre EØS-land minner oss samtidig om kor store fordelar EØS-medlemskapet har for Noreg. Mange av oss har allereie eit europeisk helsetrygdkort i lommeboka. Kortet er gratis, og det dokumenterer at vi har rett til nødvendig helsehjelp i EØS-land – på same vilkår som innbyggjarane i landet.

Lovverket vi vedtek i dag, har vore ute på høyring sidan 2018, og eit meir oversiktleg og tydeleg regelverk vil kunne bidra til likebehandling og føreseielege vilkår.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Hvor og fra hvem du mottar helsehjelp, er etter Fremskrittspartiets mening mindre betydningsfullt så lenge behandlingen oppfyller de krav og den standard vi forventer. Å kunne få behandling i andre land er positivt, først og fremst for pasienten selv, som kan velge blant tilbud i andre land, men også fordi det frigjør kapasitet i Norge, slik at andre får hjelp raskere.

Internasjonalt samarbeid er viktig både for pasientbehandling og for medisinsk utvikling, og spesielt for personer som har en sjelden sykdom, og som kan velge behandling på områder vi kanskje har små fagmiljø på i Norge. En presisering om at retten til helsehjelp i utlandet også skal gjelde i tilfeller der det er dokumentert mer virkningsfullt, vil gi disse pasientene et bedre helsetilbud.

Med lovforslaget gjør vi regelverket tydeligere, og vi sørger for at reglene blir konsekvente og i tråd med EØS-avtalen. Likebehandling av pasienter og et oversiktlig regelverk er positivt og vil oppnås med dette lovforslaget. Behandlingsmetoder som gis i Norge, skal dekkes også ved behandling i utlandet, på samme måte som landet gir til sine egne innbyggere.

Ikke alle partier synes det er positivt at folk skal kunne velge fritt. Det synes jeg er leit. Samtidig er jeg sikker på at folk flest er enig i at det spiller liten rolle hvor man får behandling, så lenge man får et bedre liv og kanskje kommer tilbake til hverdagen, til familielivet og til arbeidsplassen raskere enn man ville gjort ved å vente på behandling i Norge. Det er kostbart å behandle syke folk, men det koster ofte mer å ikke behandle dem.

Ideologiske skylapper mot å nekte pasientene frihet til å velge er ikke et gode for pasientene. Derfor er jeg glad for at stortingsflertallet i dag går enda et skritt videre for en bedre helsehverdag og større valgfrihet for våre innbyggere. Så får vi bare leve med at noen har en oppfatning om at det er bedre å la folk stå i helsekø enn at de skal få helsehjelp utenfor landets grenser.

Torleif Hamre (SV) []: Jeg vil først minne om at også SV i utgangspunktet var mot å innlemme pasientdirektivet. Det var den gang bare Høyre, Fremskrittspartiet og til slutt Venstre som gikk inn for det.

Forslaget vi behandler i dag, handler om konsekvensene av innføringen av direktivet, som enkelt sagt skal sikre fri flyt av pasientbehandling over landegrensene. Norge er blitt kritisert av ESA på grunn av manglende samsvar mellom vår nasjonale lovgivning og EØS-reglene.

Vi er, som det framgår av innstillingen, positive til at regelverket for helsehjelp i utlandet blir ryddigere enn tidligere. Vi er likeens positive til at det fastslås at retten til helsehjelp i utlandet også skal gjelde der den er dokumentert mer virkningsfull og vil gi et bedre helsetilbud til pasientene. I utgangspunktet er vi også enig i at metoder som vårt eget system har besluttet ikke å innføre, ikke skal dekkes.

Men vi er fortsatt rystet av Nav-skandalen, og SV vil insistere på at vi må trå varsomt i saker som dette, slik at vi ikke havner ut i nye mulige rettsskandaler.

Flere høringsinnspill, bl.a. fra Advokatforeningen, Legeforeningen og Blodkreftforeningen, advarer om at vi kan få en konflikt også mellom den nye loven etter endringene og EØS-rettighetene som følger av pasientdirektivet. Det var regjeringen som ønsket en innføring av direktivet. Vi var imot. Men når det først er gjort, kan vi ikke ta lett på rettsforpliktelsene som følger av det. Sammen med Arbeiderpartiet vil SV derfor fremme forslag om å sende proposisjonen tilbake for å få en EØS-rettslig vurdering av konsekvensene av forslaget.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har merket meg at medlemmene fra Arbeiderpartiet og SV mener at det bør gjøres en grundigere vurdering av de EØS-rettslige konsekvensene av lovforslaget, at proposisjonen må sendes tilbake, og at regjeringen må komme tilbake med et nytt lovforslag. Dette er jeg uenig i.

Det vil ikke bidra til pasientenes helsetjeneste å utsette disse lovendringene. Lovendringene skal gi pasienter og brukere bedre oversikt over de ulike ordningene for rett til dekning av helsehjelp i utlandet. I tillegg presiseres det en rett til å motta helsehjelp i utlandet som er «dokumentert mer virkningsfull» enn den som tilbys av det offentlige i Norge.

Jeg er heller ikke enig i at tilknytningen til nye metoder vil være i strid med EØS-retten. Tvert imot. Forslaget om at tjenester som systemet for nye metoder har avslått å innføre, ikke skal omfattes av retten til å kreve dekning, vil nettopp bidra til at EØS-retten oppfylles. Pasientene vil få likeverdig og rettferdig tilgang til spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om de får helsehjelp i utlandet eller i Norge. Presiseringen vil også bidra til klarhet og forutsigbarhet for både pasientene og helsetjenesten.

En slik kobling til systemet for nye metoder vil gjøre det klart for pasientene og helseregionene hvilke behandlingstilbud som dekkes eller ikke, eventuelt hvilke indikasjoner og pasientgrupper metoden skal være tilgjengelig for. Beslutningene publiseres fortløpende og er allment tilgjengelig på nettsidene til systemet for nye metoder. Det vil med andre ord være enkelt for pasienter å undersøke om den helsehjelpen de vurderer å motta i et annet land, faller utenom ordningen. Avgrensningen er objektiv, klar, transparent og presis, og dermed oppfyller den også EØS-rettens krav.

Etter min mening vil det også være inkonsekvent at et behandlingstilbud som er besluttet ikke innført i Norge, likevel kan kreves delvis dekket dersom planlagt behandling mottas i et annet land. Koblingen bør derfor også gjelde for dekning etter regelverket som gjennomfører pasientrettighetsdirektivet. Det vil være usosialt dersom Norge bidrar til å dekke deler av den type behandling som mottas i andre EØS-land etter direktivet. Det vil medføre at kun pasienter som selv har råd til å dekke deler av behandlingen i et annet EØS-land, får økonomisk støtte av Norge til å motta slik behandling i utlandet.

Dette lovforslaget vil etter min mening både bidra til å styrke pasientens helsetjeneste og gjøre det klarere at norsk lov faktisk er i tråd med EØS-regelverket. Dermed er det heller ingen grunn til å utsette dette.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: I proposisjonen står det at retten til behandling i utlandet nå også skal gjelde behandling som er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys i Norge, men samtidig at en ikke skal ha krav på metoder som er avslått i systemet for nye metoder. Dette sender åpenbart noen motstridende signaler, mener vi, og i proposisjonen innrømmes det også at dette spørsmålet ikke er satt på spissen i rettspraksis når det gjelder EØS-retten. Så først: Har statsråden lært noe av trygdeskandalen, og er statsråden helt sikker på at det regjeringa og regjeringspartiene gjør her i dag, ikke er i strid med EØS-retten?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det vi har lagt fram her, og som Stortinget forhåpentligvis vedtar, bidrar til å sikre at vi er i tråd med EØS-retten. Denne saken bidrar til å rydde opp uklarhet i regelverket som bl.a. ESA har påpekt. Det er også grunnen til at det er viktig å gjennomføre disse endringene nå, og ikke utsette dem. Det ville i tilfelle utsatt endringer vi bl.a. har fått påpekninger fra ESA om at man burde ha gjort.

Selvfølgelig peker representanten på noe som jeg forstår ikke høres logisk ut, men som allikevel er logisk, for her er det snakk om to ulike ordninger. Det er egentlig de to hovedordningene som nå gjenstår, og som dermed også gjør det enklere for pasienten. Det enkle er at er det en behandling som tilbys i Norge, har man rett til å få den behandlingen dekket i et annet EØS-land. Men noen ganger har man rett til å få behandlinger i utlandet som ikke tilbys i Norge, fordi de er mer virkningsfulle og vi ikke har et godt nok alternativ.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg ble ikke ekstremt mye klokere av den såkalt logiske forklaringen, men la nå det ligge. Jeg undres over om regjeringa begynner å få et islett av arroganse i sitt atferdsmønster, kanskje fordi de har sittet så lenge, for i forrige sak vi behandlet, hørte man ikke på høringsinstansene i det hele tatt, bortsett fra de regionale helseforetakene. I denne saken hører man heller ikke på Legeforeningen, Advokatforeningen og Blodkreftforeningen, som altså mener det er risiko for at koblingen til systemet med nye metoder vil kunne innskrenke retten som pasientene har til å velge tilsvarende behandling i EØS-land. Begynner det å bli litt arroganse i regjeringa? Det vil jeg spørre statsråden om, og om han ikke er bekymret for det som de tre nevnte foreninger her uttrykker tydelig.

Statsråd Bent Høie []: Nei, det er ingen arroganse – tvert imot. Vi er ganske ydmyke overfor de tilbakemeldingene vi har fått om at vi har behov for å rette opp i regelverket. Jeg fikk litt dårlig tid da jeg skulle prøve å forklare representanten de to ulike ordningene. I dag er det tre mulige ordninger for behandling i utlandet. Det er hvis man har fristbrudd, det er hvis man benytter seg av pasientdirektivet og får behandling etter likeverdig behandling i utlandet, og det er hvis man i systemet for behandling i utlandet får vurdert at Norge ikke har en adekvat behandling, men den kan tilbys i utlandet. Den første ordningen fjernes nå fordi den egentlig er ivaretatt gjennom pasientdirektivet. Det gir klarhet for pasientene på den enkle måten at om det er en behandling som tilbys i Norge, har man rett til å få den behandlingen dekket i et annet EØS-land. I noen tilfeller vil helsetjenesten i Norge si til pasienten at dette har vi ikke behandling for i Norge, men det finnes behandling i andre land, både EØS-land og land utenom EØS. Da kan man også få dekket det, men det vil være en egen saksbehandling for det.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg legger til grunn at Legeforeningen, Advokatforeningen, Blodkreftforeningen og i særdeleshet Pasientforeningen vil – jeg holdt på å si –sitt eget beste, vil pasientens beste når de skriver som de gjør i sine høringsinnspill, og sier det de sier. Er det noe i det som har kommet fra den kanten, som statsråden synes det er verdt å merke seg?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det har vært høring på den ene lovproposisjonen i forkant av at saken ble lagt fram for Stortinget. Da er det alltid sånn at det kommer innspill som vi tar til etterretning, eller som vi ettergår for å sjekke om innspillet er riktig, og hvordan det blir vurdert av departementet og de fagfolkene vi har der. Disse synspunktene blir da vurdert, og så må en trekke en konklusjon. Det er ikke et bevis for at en ikke hører, at en ikke nødvendigvis gjør det samme eller gjennomfører det som de som gir beskjed, sier. Noen ganger er det rett og slett at en har andre vurderinger, og i denne saken er nok vår vurdering annerledes enn det som en del av høringsinstansene har hatt av de juridiske forholdene.

Kjersti Toppe (Sp) []: ESA gav den 20. september 2017 ei grunngitt fråsegn til Noreg der dei meinte at dagens lovverk ikkje samsvarar med EØS-reglane. Det er bakgrunnen for denne saka.

Etter departementet si vurdering, som vi kan lesa om i proposisjonen, meiner regjeringa at dagens regelverk oppfyller Noregs forpliktingar etter EØS-avtala. Her er det altså ei ueinigheit i utgangspunktet om det EØS-rettslege.

Så uttalar statsråden i dag at det ikkje er noko behov for ei EØS-rettsleg vurdering og rår Stortinget til ikkje å stemma for forslaget frå Arbeidarpartiet og SV. Korleis kan han seia det når han i saka innrømmer at her er ikkje Noreg einig med ESA i utgangspunktet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg må først be representanten Toppe slutte med det som er blitt en tradisjon, nemlig å legge ord i min munn. Jeg har aldri sagt at det ikke er behov for en EØS-rettslig vurdering i denne saken, og jeg håper representanten beklager at hun nesten i hver eneste debatt vi har, prøver å legge ord i min munn. Hun gjorde det også i den forrige debatten, i sitt avslutningsinnlegg.

Det er sånn at det er nettopp de forholdene som er vurdert i denne saken, før saken ble lagt fram for Stortinget, og det er det som er mye av grunnlaget for saken. Vi mener at de opprettingene vi gjør her, gjør at vi er sikrere på at vi er innenfor EØS-retten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har vorte fortalt at eg ikkje les saker og ikkje set meg inn i ting, så eg har tydelegvis misforstått i denne saka. Men når ein les proposisjonen, oppfattar iallfall eg at regjeringa skriv at dei er uenige med ESA. Dei skriv:

«Etter departementets vurdering oppfyller dagens regelverk om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet Norges forpliktelser etter EØS-avtalen».

Viss det står feil i proposisjonen, kan jo statsråden seia det her, men eg oppfattar at dei endringane som kjem no, dei gjer ein trass i og ikkje fordi regjeringa meiner at det var behov for å gjera endringar for å oppfylla forpliktingane etter EØS-avtala.

Så spørsmålet mitt er igjen korleis ein da kan vera sikker på at regjeringa no har gjort det som må til for at dei ikkje skal få nye krav frå ESA i framtida.

Statsråd Bent Høie []: Det var ikke det samme spørsmålet, det var et annet spørsmål, og jeg registrerer at representanten ikke kommenterte at hun legger ord i min munn, så jeg regner med at hun da også har akseptert det jeg sa, at det bør en slutte med.

Det representanten nå spør om, er om jeg har oppfattet at dette er i tråd med EØS-retten, og det mener vi at det er. Den gjennomgangen som representanten etterlyste i sitt første spørsmål, er nettopp det som er gjort i forkant av denne saken.

Så er det helt riktig at på ett av de punktene som ESA har påpekt, har vi en annen vurdering enn det ESA har, men denne lovproposisjonen retter opp en del av de forholdene som ESA har påpekt, spesielt knyttet til uklarheten i regelverket, som vi nå mener at vi har ryddet opp i, og dermed svarer vi ut en del av det som ESA har påpekt.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg fekk ein liten replikk frå Arbeidarpartiet da dei hadde innlegget sitt, om at vi er så ihuga EØS-motstandarar at vi heller ikkje støttar pasientrettsdirektivet. Vi står for det vi har gjort i denne saka. Vi har ikkje nokon gong vore for å innføra pasientrettsdirektivet i Noreg, og det er gode grunnar til det.

Eg synest det er spesielt at Arbeidarpartiet er mot fritt behandlingsval i Noreg, men for fritt behandlingsval innan EØS. Det betyr ingenting anna enn at ein er for fri flyt av pasientar og pasientbehandlingar over landegrensene, og at det på ein måte er eit mål i seg sjølv at pasientbehandlingar skal vera ein del av den frie flyten av varer og tenester.

For meg og Senterpartiet er det viktig at helsetenester ikkje vert behandla som andre varer og tenester, men at ein har ein nasjonal kontroll over tilbodet. Det tok jo også lang tid før pasientrettsdirektivet vart innført i andre land, for det var mange land som frykta at ein her ville mista nasjonal kontroll over helsetilbodet sitt.

Da ein innlemma pasientrettsdirektivet i 2015, var det ikkje berre Senterpartiet som stemte mot. Arbeidarpartiet stemte mot, Kristeleg Folkeparti stemte mot, og SV stemte mot. Heller ikkje Venstre var for dette da komiteen ga innstillinga si, men dei snudde på veg til stortingssalen. Det var eit knappast mogleg fleirtal i 2015, og sånn Stortinget er sett saman i dag, er det faktisk eit fleirtal mot innføring av pasientrettsdirektivet på den måten som Solberg-regjeringa gjorde det i 2015, da ein tok vekk kravet om førehandsgodkjenning.

Det er forklaringa på kvar Senterpartiet står i dag, og det er forklaringa på kvifor vi ikkje ser det som oppgåva vår å gjera endringar i eit lovverk i ei EØS-tilpassing. Vi kjem til å få fleire slike saker. Når det i tillegg er sterk tvil om det EØS-rettslege fundamentet i denne saka, noko som Arbeidarpartiet og SV har teke opp, synest eg det er problematisk for dei partia som stemmer for dette, og vi er i alle fall einige i opposisjonen om at det ikkje er grunn til å vedta denne saka. Vi kjem til å støtta forslaget frå Arbeidarpartiet og SV om å få ei EØS-rettsleg vurdering.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel