Stortinget - Møte fredag den 13. desember 2019

Dato: 13.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 5 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 3 [11:12:46]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, statslån og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Henrik Asheim (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Denne delen av budsjettbehandlingen er ikke den delen som skaper mest konflikt, i hvert fall ikke i innstillingen, men det betyr ikke at ikke de tingene som ligger i Innst. 5 S for 2019–2020, også er svært viktige. Blant annet dreier dette seg om våre konstitusjonelle institusjoner, altså Stortinget og regjeringen. Det handler om oljefondet vårt, og det handler ikke minst om finansadministrasjonen – å ta inn de skattene som skal betales inn, effektivt og godt, men også at vi har en god og riktig regulering av finansnæringen vår.

Jeg tror at grunnen til at det ikke blir store konflikter i innstillingen her, er at veldig mye av politikken rundt disse budsjettpostene gjennomføres i andre deler av det som finanskomiteen behandler gjennom året, enten i budsjettinnstillingen og alternative budsjetter eller gjennom f.eks. fondsmeldingen og finansmarkedsmeldingen. Derfor er dette en innstilling som har svært få alternative forslag. Det er et forslag fra partiet Rødt, og det er jeg helt sikker på at de kommer til å begrunne selv i sitt innlegg. Så med det takker jeg for ordet.

Eigil Knutsen (A) []: I likhet med finansministeren trodde jeg kanskje at hoveddelen av debatten om skatteoppkreverne kom i denne saken, så her kommer i hvert fall Arbeiderpartiets ståsted i saken.

Sentraliseringen av skatteoppkreverne er kanskje den viktigste og største konflikten i Innst. 5 S for 2019–2020. Det er ikke første gang dette blir foreslått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det nye er at en får gjennomslag fra et knapt flertall i stortingssalen.

Regjeringen skriver selv at det er lite som har endret seg i saken siden sist den var på høring, i 2015. Det er grunnleggende feil. Siden den gang har 119 kommuner slått seg sammen til 47 nye kommuner. Da Stortinget i forrige periode stemte ned sentraliseringen av skatteoppkreverne, ble det påpekt at dette burde ses i sammenheng med kommunereformen. Jeg kan ikke se at det er gjort en ny vurdering opp mot et nytt kommunekart nå.

Siden forrige gang vet vi også enda mer om omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidslivet, som skatteoppkreverne spiller en viktig rolle i kampen mot. De ansattes organisasjoner mener statliggjøringen fører til mindre kontroll og dårligere rettssikkerhet, for uansett hvordan vi vrir og vender på det, vil avstanden mellom kontrollør og den kontrollerte øke.

I tillegg får vi nå både fastsetting og innkreving av skatt på de samme hendene. Kemnerforbundet påpeker at dette øker risikoen for at innfordringsmessige hensyn tas ved fastsetting, og at fastsettingshensyn tas ved innfordring – en veloverveid innvending etter mitt skjønn, men heller ikke dette er utredet fra regjeringens side.

Arbeiderpartiets mål er at skattesystemet vårt skal finansiere velferdsgoder, omfordele ressurser fra dem med mest til dem med minst, og at systemet skal være preget av tillit. For å ha tillit må det være enkelt å komme i kontakt med skattemyndighetene og skatteoppkreveren. En kommunal organisering senker terskelen, og for Arbeiderpartiet er det særlig viktig at vanskeligstilte skattytere skal komme enkelt i kontakt med skatteoppkreveren for å løse sine utfordringer.

En annen tillit som svekkes ved denne sentraliseringen og regjeringens statsbudsjett generelt, er tilliten mellom kommuner og stat. Staten, ved regjeringen, pålegger kommunene stadig nye krav som ikke finansieres. Halvparten av kommunene melder at bemanningsnormen for barnehagene ikke er finansiert. 70 pst. av kommunene sier det samme om lærernormen.

Et annet eksempel er frivilligsentralene. Før fikk kommunene tilskudd til frivilligsentraler, nå legges de over på totalrammen. Det kunne vært greit om tilskuddene faktisk fulgte over i totalrammen, men 74 pst. av kommunene får mindre overføringer til frivilligsentraler med regjeringens budsjett.

Grunnen til at jeg kommer med disse eksemplene på saker som ikke skal vedtas i dag, er at det samme gjelder for skattekontorene. Mange kommuner melder nemlig om at de trekkes mer enn det det koster å drifte skatteinnkrevingen – 1 mill. kr for noen kommuner, 4 mill. kr for noen, 8 mill. kr for noen andre. Denne måten styrer en ikke offentlig sektor på. Statliggjøringen og sentraliseringen av skatteoppkreverne er et slående eksempel på en regjering som har gitt opp å bruke politiske verktøy for å styre samfunnsutviklingen.

For Arbeiderpartiet er det et mål at vi i årene som kommer, med digitalisering og ny teknologi, kan ha enda flere offentlige arbeidsplasser spredd ut i landet. Det handler om å se mulighetene for å ta hele landet i bruk, og ikke lete etter argumenter for å sentralisere oppgaver.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil helt kort si noe om den kommunale skatteoppkrevingen. Jeg merket meg at statsråd Siv Jensen mente det var et eksempel på byråkrati en skulle redusere i, men den kommunale skatteoppkrevingen er en svært effektiv og god måte for å innkreve skatt. De leverer gode resultater, og de har god dialog med dem de skal tjene. Der det derimot er behov for å sørge for kutt, er i departement, i direktorat og i underliggende etater, der en har hatt en kraftig vekst under dagens regjering. Svar som finansministeren selv har kommet med, viser at det for direktorat i løpet av få år var en vekst på over 2 000. Eksempelvis kom det fram her om dagen at man i Bane NOR alene har en kommunikasjonsavdeling på 50 personer. Det er flere kommunikasjonsfolk i Bane NOR enn det er i First House. Ifølge opplysninger som har kommet fram, har de i tillegg ti personer i sjefsstilling på kommunikasjon. Det er i Bane NOR, et statlig foretak som ikke er i konkurranse med noen andre, og der en skulle tro det var relativt enkelt å beskrive hva som er deres oppdrag, nemlig å sørge for en jernbane i Norge der en legger til rette for både at togene skal gå, og at de går når de skal.

Det er behov for å kutte i statlig byråkrati. Bare konsulentbruken i staten var på 4,4 mrd. kr første halvår i år. I tillegg er det mange andre plasser i det budsjettet vi nå skal behandle, det er behov for å gå nøye gjennom og finne mulighet til kutt.

Et av områdene som blir behandlet i denne innstillingen, er tolletaten. Det er viktig å bidra til er styrking av tolletaten og deres budsjett. De har stått i tunge prosesser de senere årene. Vi har fått tydelige innspill fra deres organisasjoner på hvor krevende det er å opprettholde og ivareta det tilbudet og samfunnsoppdraget som tolletaten har. Når det gjennom vinteren så langt nok en gang har vært fokus bl.a. på problemer med utenlandske vogntog, er det viktig å styrke kontrollen av dem, både på grensen og i Norge. En ser stadig oppslag om at det blir bestilt nye ting på nett av både kniver og andre våpen, også av svært unge personer. Vi ser på område etter område behov for å styrke tolletaten, styrke grensekontrollen, sånn at vi kan bidra til å sikre ordnede og seriøse forhold i Norge. Jeg håper at en framover kan bidra med bedre ressurser til tolletaten enn det som er per nå.

Så til Statistisk sentralbyrå. Det har vært et stort tema for finanskomiteen så langt i perioden. I denne sammenheng skal jeg nøye meg med å si at jeg mener det er utrolig viktig å styrke de enhetene som Statistisk sentralbyrå har. Vi har tidligere vært opptatt av at den virksomheten som de har på Kongsvinger, skal opprettholdes innenfor samme ramme som før, og at det kontorstedet ikke skal svekkes. Med det avslutter jeg mitt innlegg.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vårens minst vakre eventyr er når lønnskommisjonen legger fram forslag for Stortinget om å øke lønna for oss her inne og for regjeringsmedlemmene til stadig nye høyder. Dette har over tid ført til en politikerlønn som er langt over lønna til folk flest, som vi skal representere, vi som er valgt inn her på Stortinget. I 2020 vil stortingslønna, om ingenting skjer, passere 1 mill. kr. Folk utenfor stortingssalen synes dette er urimelig høyt. Vi som er i denne salen, kan gjøre noe med det. Vi kan tråkke inn bremsen, og det vil Rødt foreslå at Stortinget gjør i dag.

Rødt har lenge stått alene om å foreslå kutt i stortingslønna, men nå ser det ut til at også andre partier er på glid. For få uker siden vedtok AUFs landsstyre at de ønsker å kutte stortingslønna ned til 8G, som er det samme som Rødt foreslo i Stortinget før sommeren – det vil si ned fra 1 mill. kr til under 800 000 kr. Kort tid etter vedtaket fra AUF gikk flere av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter ut i media med støtte til forslaget om mer moderasjon i politikerlønningene. Dette er definitivt gode takter.

Vi har også merket oss at Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, krever frys – lønnsfrys – for ledere i staten. Det stiller vi oss helhjertet bak, ikke minst fordi Rødt har foreslått det før, og det er bare hyggelig at andre partier lærer av Rødt. Det vi hører fra Senterpartiet, er gode, men ganske dagsferske toner, for ganske nylig stemte Senterpartiet mot forslag om å begrense lederlønningene i staten, da det kom til behandling i Stortinget. Men la nå fortid være fortid. Det viktige er hva partiene går inn for i dag, og i dag har partiene muligheten til å la handling følge ord når Stortinget stemmer over Rødts forslag.

Stortinget bør i dag vedta at lønnskommisjonen legger fram forslag – en plan – for kutt i stortingslønna, for deretter å binde politikerlønningene til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden. På den måten kan vi sikre at avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen ikke blir større enn den allerede er i dag, men tvert imot går ned.

Jeg vil runde av med å si til de borgerlige her i salen at folkevalgte ikke skal bli noen lønnsadel. Når de kutter i eldres pensjoner, når de kutter i arbeidsavklaringspenger, når de kutter til folk som pendler til jobben eller bor på brakke, bør de også ha magemål til å stanse sin egen lønnskarusell før Stortinget bikker millioninntekt. Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp forslaget han refererte til.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Landets nest største grensepassering ligger i Hedmark. I dag har vi en viktig debatt om toll og om hvordan vi skal kunne ha trygghet på grensa og oversikt. I tillegg er det slik at Kongsvinger tollområde har ansvaret for 28 av 62 grenseoverganger, så dette er et sentralt område knyttet til hva som skjer på grensa mellom Norge og Sverige.

Men det er faktisk ikke et eneste bemannet tollkontor i Norge, på norsk side av grensa i Hedmark og Innlandet. Ved Magnormoen, som er den nest største grenseovergangen i Norge, har myndighetene overlatt kontrollen til Sverige, og de har åpent kun innenfor det som er normal kontortid. Det er nå en situasjon hvor det ikke er noen egentlig virkningsfull tollmyndighet på norsk side i store deler av landet vårt, langs den lange grensa i Hedmark til Sverige.

Arbeiderpartiet mener det er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen, og det er veldig bra at finansministeren er her nå, for da ønsker jeg å utfordre finansminister Siv Jensen på om Fremskrittspartiet og regjeringen vil være med oss i Arbeiderpartiet på å styrke grensekontrollen, slik at vi igjen kan få bemanning på norsk side.

Det er jo sånn at det trolig ikke finnes noen stat i historien som har hatt mer økonomiske muskler per person enn det vi har i Norge i dag, men det virker som om ganske grunnleggende tjenester er i ferd med å bli underfinansiert og sterkt underprioritert. Derfor er jeg spent på finansministerens svar på om vi det neste året vil få en styrking av tollmyndighetene på norsk side, langs den lange grensa vår til Sverige.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel