Stortinget - Møte torsdag den 20. mai 2021

Dato: 20.05.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 404 L (2020–2021), jf. Dokument 8:173 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:28:22]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Tuva Moflag og Nicholas Wilkinson om å sikre at kvinner i et likekjønnet par kan få reell mulighet til selv å velge hvem av kvinnene i paret som skal gå gravid med parets barn (Innst. 404 L (2020–2021), jf. Dokument 8:173 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Saken gjelder et representantforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV om å sikre at kvinner i et likekjønnet par skal få en reell mulighet til å velge selv hvem av kvinnene i paret som skal gå gravid med parets barn. I forslaget fremmes det også et lovendringsforslag til bioteknologiloven.

Bakgrunnen for forslaget er at de samme partiene i forliket om bioteknologiloven hadde en intensjon om å sikre muligheten til partnerdonasjon innad i paret uavhengig av medisinsk behov, men i merknadene til forliket ble det imidlertid skrevet:

«For likekjønnede par finnes det tilfeller der den ene kvinnen har gode egg, mens den andre kvinnen har bedre forutsetninger for å gjennomføre et svangerskap. Flertallet mener at det i slike tilfeller må være lov å bære fram et barn ved bruk av partnerens egg og donert sæd.»

Det er bakgrunnen for at loven til nå har blitt tolket som at det var behov for en medisinsk begrunnelse for partnerdonasjon, men det ønsker de nevnte partiene å endre på med dette forslaget.

Tuva Moflag (A) []: Nå har det gått nesten et år siden vi fattet vedtaket om bioteknologiloven, 26. mai i fjor. Det er fint at vi rekker å få denne presiseringen på plass før sommeren.

Jeg vil benytte anledningen til å takke saksordføreren, som har sørget for at vi har fått en smidig behandling av denne presiseringen av loven. Som saksordføreren var inne på, hadde vi i forbindelse med behandlingen i fjor en merknad som brukte et medisinsk tilfelle som eksempel på hvorfor dette burde være lov, men det var aldri forslagsstillernes eller partienes intensjon i fjor at det skulle være begrenset til dette tilfellet. Man ønsket tvert imot at partnerdonasjon skulle behandles særskilt og annerledes enn vanlig eggdonasjon.

Vi er glad for at dette nå kommer på plass, at kvinner nå selv kan bestemme hvem som skal få bære fram barnet. Vi antar at dette vil komme raskt på plass, for vi har fått tilbakemeldinger om at det er par som har blitt rammet av denne strenge lovtolkningen fram til nå.

Jeg vil også benytte anledningen til å understreke hvor viktig det er at vi kommer i mål med de andre vedtakene som ble fattet i forbindelse med bioteknologiloven i fjor. Vi vet at det er par som venter på andre deler av det vi fikk gjennomslag for i fjor, enten det er tidlig ultralyd, NIPT-test eller andre ting. Vi er glad for at det nå ligger inne i forslag til revidert nasjonalbudsjett, og at vi kan komme i mål med alt som vi faktisk vedtok 26. mai i fjor, i løpet av dette året.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eit kort innlegg frå Senterpartiet: Vi har i merknader i innstillinga, som òg Kristeleg Folkeparti har gått inn i, gjort greie for vårt standpunkt til både eggdonasjon generelt og dette forslaget spesielt – og kvifor vi ikkje støttar det.

Kort fortalt meiner vi at dette inneber ei utviding av retten til eggdonasjon ved at ein fjernar dagens prinsipp om at eggdonasjon må vera medisinsk grunngjeven. Da går lovgivinga enda meir i retning av at assistert befruktning skal vera ein rett og ikkje helsehjelp ved infertilitet og ufrivillig barnløyse.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Lesbiske par skal få moglegheit til å donera egg til partnaren sin. SV har saman med Arbeidarpartiet og Framstegspartiet opna opp for partnardonasjon, men regjeringa har misforstått, eller intensjonen har, som eg skjønar, ikkje gått heilt tydeleg fram. Dermed har dette til no berre vore lovleg for dei som har medisinske grunnar. Òg i ein interpellasjon som vart halden tidlegare, var me saman med Arbeidarpartiet og Framstegspartiet tydelege på kva fleirtalet meinte i denne saka, men regjeringa har heller ikkje etter den saka villa endra på praktiseringa. Difor må me no overkøyra regjeringa ein gong til.

Det vil vera ein stor fordel for likekjønna par å få denne moglegheita, både på grunn av at det er mindre fysisk belastande med egguttak og hormonperiode i sjølve befruktninga, og – ikkje minst – økonomisk. Eg tør å påstå at mesteparten av assistert befruktning, i alle fall blant lesbiske par, i dag skjer i private klinikkar, og dette er ein kostbar affære. Det er svært sannsynleg at fleire likekjønna par ville hatt fleire barn dersom den økonomiske belastninga ikkje var så risikabel og stor.

Det er svært viktig for SV at eggdonasjon ikkje skal verta ein marknad. Me har sett i brosjyrar frå USA at folk kan kjøpa egg og velja kvinne. Difor skal det vera heilt anonymt med eggdonasjon, men det lagar ikkje ein marknad for menneske som elskar kvarandre og dermed òg vil hjelpa kvarandre.

Eg er lesbisk sjølv. Partnaren min har nyleg født vårt første barn, og det er ein lette å tenkje på at dersom eg vil føda eit barn, så kan prosessen verta noko enklare i og med at me allereie har nokre egg på frys. Det er òg fint å tenkja på at eg kan føda eit 100 pst. biologisk søsken til sonen vår. Dette er eit flott framsteg for både lesbiske og transfamiliar.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil først få gratulere representanten Lerbrekk med å ha fått barn, det var veldig kjekt å høre.

Forslaget som behandles i dag, er en oppfølging av endringene som ble gjort i bioteknologiloven i juni i fjor, og som trådte i kraft 1. januar i år. Dette er endringer som regjeringen ikke støtter. Det har imidlertid selvfølgelig ikke hatt betydning for departementets tolkning av lovendringene. Vår vurdering har vært at lovteksten og teksten i innstillingen ikke har gitt rom for å tolke loven i tråd med flertallets intensjon. Jeg er derfor glad for at Stortinget nå behandler et lovforslag som rydder opp i dette, og som også er et lovforslag som Stortingets flertall har fått lovteknisk bistand fra departementet til å utforme. Det er viktig at både lovteksten og forarbeidene til lovteksten gir klart uttrykk for det som er Stortingets mening.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 7.

Sakene nr. 8 og 9 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel