Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2020

Dato: 13.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 390L (2019–2020), jf. Prop. 98 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 8 [13:44:25]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig) (Innst. 390L (2019–2020), jf. Prop. 98 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det, innenfor den fordelte taletid, bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): For Arbeiderpartiet er den enkeltes mulighet til å få seg en jobb og kunne forsørge seg selv og sin familie det aller viktigste målet med integreringspolitikken. Tilstrekkelige norskferdigheter er ofte helt avgjørende for hvilke sjanser man får i arbeidslivet. Det er også viktig for å kunne følge opp barnas skolegang og fritidsaktiviteter og ta del i det lokalsamfunnet vi alle er en del av. Ikke minst er språkferdighetene en forutsetning for fullt ut å kunne ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap gir. Vi mener derfor det er riktig å stille krav til tilstrekkelige norskferdigheter for å kunne bli norsk statsborger.

For Arbeiderpartiet har det i arbeidet med denne loven vært et viktig premiss at et skjerpet språkkrav til norsk statsborgerskap følges av en betydelig styrking av norskopplæringen som tilbys nyankomne innvandrere gjennom introduksjonsprogrammet.

Vi forutsetter at de endringene som er foreslått i den nye integreringsloven, vil innebære en styrking av norskundervisningen og et mer individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram. Dette vil bidra til at flere enn i dag vil ha en reell mulighet til å oppnå nivå B1. Det er også viktig å merke seg at normal botid for dem som søker om statsborgerskap i Norge, er syv år. Det vil si at dersom man ikke klarer å oppnå nivå B1 i løpet av introduksjonsprogrammet, har man fortsatt flere år på å tilegne seg bedre språkferdigheter.

Likevel har vi, i likhet med mange høringsinstanser, vært bekymret for de mest sårbare personene med dårligst forutsetninger for å kunne innfri et økt språkkrav. Vi vet f.eks. at personer som ikke har noen form for skolegang fra hjemlandet, og som kanskje ikke har grunnleggende lese- og skriveferdigheter, vil kunne ha problemer med å innfri språkkravet. Det samme vil kunne gjelde personer som har store helsemessige utfordringer, eller som lider av posttraumatiske stresslidelser. Disse skal ikke ekskluderes fra muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap på grunn av forhold de selv ikke rår over. Nettopp derfor har det vært viktig for oss at det skal fastsettes unntak i forskriften for søkere som på grunn av personlige forutsetninger eller helsemessige årsaker ikke vil ha en reell mulighet til å oppnå B1. Vi mener dette unntaket ivaretar hensynet til denne sårbare gruppen.

Olemic Thommessen (H) []: Det å være norsk statsborger må i utgangspunktet også handle om å være en aktiv samfunnsdeltager. Det gjelder oss alle – ikke bare nye borgere. Kanskje man kan si det så sterkt at vi som borgere av et liberalt demokrati har en borgerplikt til å delta og bidra i en åpen og inkluderende samtale om alle små og store spørsmål som måtte angå oss – det være seg i den politiske debatten opp mot et valg eller i det alminnelige arbeids- og samfunnsliv.

Deltagerperspektivet er en viktig del av demokratiets vedlikehold og videreføringen av et liberalt samfunn med høy toleranse. Mange av oss som har fått statsborgerskapet i vuggegave, kunne godt tenke litt mer igjennom akkurat dette. Mange har lett for å ta de frihetene vi har oppnådd, for gitt. I historisk og i internasjonalt perspektiv er det få mennesker som opp gjennom historien har hatt muligheten til å leve i et samfunn som gir så god plass til den enkelte, som vårt.

Det språkkravet regjeringen vil sette til å få statsborgerskap, avspeiler nettopp dette perspektivet – det å være deltager. At kravet til språkkunnskap strammes noe inn, må også ses i sammenheng med det økte kravet og de forventingene som i dag stilles i et stadig mer komplisert samfunns- og arbeidsliv. Regjeringens forslag fremstår i denne sammenheng som hensiktsmessig og balansert.

B1 på muntlig prøve etter det europeiske rammeverket for språk er foreslått ut fra ønsket om norskferdigheter på et nivå som gjør det fullt mulig å delta i vårt arbeids- og samfunnsliv. Med B1 skal man, i henhold til læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, kunne forstå dagligtale og redegjøre for kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid. Man skal kunne gjøre rede for enkle emner av personlig interesse og delta uforberedt i samtaler i de fleste av dagliglivets situasjoner.

Etter syv år i Norge, og med den forsterkede innsatsen på språkopplæring regjeringen nå legger opp til, bør dette være innenfor rekkevidde å lære for alle mellom 18 og 67 år. For dem der særlige hensyn gjør seg gjeldende, eksempelvis hvis man har helseutfordringer, vil regjeringen også legge opp til unntak gjennom forskrift.

For dem som har kommet til vårt land, og som har et mål om å oppnå norsk statsborgerskap, vil det foreslåtte kravet også være en inspirasjon til innsats og bidra til sterkere integrering generelt. Språkkravet må ikke leses som et forsøk på å bygge barrierer, men snarere ses som et ønske fra majoritetens side om at de som kommer til oss, og fullt ut vil bli en del av vårt fellesskap, også er ønsket som aktive deltagere.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er ingen tvil om at vi er heldige, vi som er født i Norge, og som får et statsborgerskap fra fødselen av.

Det å få et statsborgerskap som innvandrer til nasjonen skal henge høyt. Det er faktisk slik at man kan leve et fullverdig liv i Norge med oppholdstillatelse av forskjellige slag uten statsborgerskap. Det som er et stort problem, er når vi innvilger for mange statsborgerskap til folk som har en svakere tilknytning til riket. Når feil personer får statsborgerskap – og vi har jo hatt saker til behandling i denne saken, hvor personer med norsk statsborgerskap har begått f.eks. terror – har vi pådratt oss store problemer som er svært vanskelige å løse.

Det tryggeste på alle måter er å være svært restriktiv med hvem som skal få et norsk statsborgerskap. Vi ser også at det er store forskjeller på europeiske land med hensyn til i hvilken grad man innvilger statsborgerskap. Mens Sverige også i denne klassen topper alle statistikker, ligger Norge langt over Danmark når det kommer til å innvilge statsborgerskap til personer fra nasjoner utenfor EU. Det er også en mye større andel av statsborgere utenfor EU som søker om et norsk statsborgerskap. Det er grunn til å reflektere litt over hvorfor det har seg slik.

Derfor mener Fremskrittspartiet det er bra at man strammer noe inn på språkkravet, men det er langt flere innstramninger som burde blitt gjort. Språkkravet burde også strammes kraftig inn.

Hvis en har som mål å bli norsk statsborger, mener Fremskrittspartiet at det er noe som bare skal kunne tildeles dem som yter en ekstraordinær innsats for å nå det. Derfor ønsker vi å sette språkkravet til C1, som er et mye høyere nivå, og skal man være statsborger, mener Fremskrittspartiet at det må være å forvente at man snakker språket flytende og på en tilnærmet perfekt måte.

Vi ønsker også å heve botidskravet til ti år, og at vi skal ha prøver i generelle spørsmål. Plettfri vandel må også være et krav som er strengere enn det som ligger inne i dag. Og et av de kanskje viktigste kravene som vi ønsker å innføre nå, er til selvforsørgelse til alle som søker om norsk statsborgerskap.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp Fremskrittspartiets forslag?

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det vil jeg.

Presidenten: Representanten Jon Engen-Helgheim har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Norsk statsborgerskap skal henge høyt, og de vilkårene som stilles for å få innvilget norsk statsborgerskap, må også kunne bidra til å fremme integrering.

Norskferdigheter er viktig både for tilgang til arbeid og for deltakelse på andre samfunnsområder, bl.a. for å følge opp barns skolegang, for å delta i fritidsaktiviteter og for å kunne forstå og påvirke det samfunnet en bor i. Norskferdigheter er også en forutsetning for fullt ut å kunne ta i bruk de demokratiske rettighetene som følger med et norsk statsborgerskap.

Flere av høringsinstansene uttrykker skepsis til at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til B1, og de frykter at dette ikke vil være et realistisk krav for mange, og særlig vil det gå ut over de mest sårbare. Senterpartiet forutsetter at de endringene som Stortinget i dag behandler i forslaget til integreringslov, vil innebære en styrking av norskundervisningen og bidra til at de fleste har en reell mulighet til å oppnå nivå B1 etter endt introduksjonsprogram. Tidlig kartlegging og integreringsplan for den enkelte er avgjørende for å lykkes, og det må sørges for god og tett oppfølging underveis i programmet. Relevante praksisplasser er også viktig for både språk- og arbeidstrening.

Senterpartiet mener dessuten det er viktig å sikre at de mest sårbare personene, med de dårligste forutsetningene for å kunne oppnå et slikt krav, ikke skal ekskluderes fra muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap på grunn av forhold de selv ikke rår over. Senterpartiet understreker derfor at det er viktig at det fastsettes unntak i statsborgerforskriften for søkere som på grunn av personlige forutsetninger som vedkommende selv ikke rår over, må få unntak. Det kan være helsemessige årsaker eller andre ting som gjør at de ikke har en reell mulighet til å oppnå nivå B1.

Med bakgrunn i de endringene som ble vedtatt i integreringsloven, er det fornuftig å stille krav til dem som søker norsk statsborgerskap, samtidig som en sørger for unntak for personer som av særskilte grunner ikke kan forventes å innfri disse kravene.

De øvrige forslagene er det bred enighet om i komiteen, og de kommenterer jeg ikke særskilt.

Karin Andersen (SV) []: SV støtter ikke disse lovendringene, og vi er litt overrasket over at både Venstre og Høyre ikke ser det prinsipielle problemet det er å koble språkkrav til en grunnleggende rettighet som statsborgerskap.

Jeg hører det er flere her som er oppe på talerstolen og snakker om at man må kunne ditt og datt for å delta i samfunnet i Norge og stemme ved valg. Slik er det jo ikke for oss som er født med vårt statsborgerskap. Det stilles ikke krav om noe som helst, bortsett fra at vi har fylt 18 år. Så det er veldig spesielt når man da til og med snakker om at man skal ha plettfri vandel for å få slike grunnleggende rettigheter. Det å ha et pass og et statsborgerskap er trygghet og tilhørighet, det er et ansvar for staten du er statsborger i, og det medfører ryddighet og trygghet også internasjonalt.

Vi har lett veldig gjennom høringsinstansene for å finne hvor det er regjeringen finner et faglig grunnlag for disse kravene, og det har vi ikke funnet. 107 av 121 høringsinstanser støtter ikke forslaget, og det framkommer bl.a. at departementet ikke kan vise til forskning som tilsier at å stille krav til nivå B1 vil føre til at flere faktisk klarer å oppnå dette kravet. Ja, hvis dette da er «hensiktsmessig», slik det blir sagt nå, hva er da hensikten? Er hensikten at færre skal kunne bli statsborgere, og hva er fordelen med det?

Kompetanse Norges høringsinnspill peker på en dansk undersøkelse, som viser at usikkerhet om opphold og framtid påvirker motivasjonen til integrering og språkopplæring og utdanning negativt. Det påvirker det altså negativt, det vi er ute etter å få til. Kompetanse Norge viser videre til forskning som indikerer at selv om søkeren er motivert og har god tid, er det en del som ikke klarer dette nivået, selv om de ikke nødvendigvis er syke og traumatiserte. Og de vil da ikke kunne få dispensasjon, selv om de er svært motiverte og har behov for den tryggheten, akkurat som alle oss andre.

Tiltak for å gjøre statsborgerskap mer vanskelig å oppnå og mer utilgjengelig for dem som sliter med dette, er det vanskelig å forstå. Vi kommer derfor til å gå imot lovendringene som ligger her, rett og slett fordi vi mener at det er uhensiktsmessig å gjøre dette – at man ikke tar inn over seg det prinsipielt viktige med hensyn til statsborgerskap, men lar dette bli en del av den alminnelige politiske diskursen og retorikken om integrering. Til og med på det punktet mener vi at det er forskningsmessig belegg for å si at dette er feil.

Presidenten: Vil representanten ta opp SVs forslag?

Karin Andersen (SV) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: I Europa ser vi en økende trend med å bruke språk- og ferdighetsprøver til å stramme inn på innvandringspolitikken. Det forslaget vi behandler i dag, inngår i denne trenden når kravet til muntlige ferdigheter for å få norsk statsborgerskap heves fra A2 til B1.

Statsborgerskap gir trygghet og også forbindelse til landet man bor i, og det er nødvendig for å kunne stemme ved stortingsvalg. Vi mener det er prinsipielt feil å knytte grunnleggende demokratiske rettigheter til ferdigheter og kunnskap. Grupper som er dårlig stilt fra før av, som er sårbare og i liten grad blir hørt i samfunnet vårt, vil med dette forslaget også risikere å nektes stemmerett, og det mener vi er en utvikling i feil retning.

Språkkravet vil også ramme veldig ulikt. Mange innvandrere ligger allerede på et ganske høyt språknivå. For dem vil ikke dette by på noen store problemer, mens for andre vil det nye kravet være veldig vanskelig å nå, og for noen tilnærmet umulig. Særlig analfabeter og innvandrere med lav utdanningsbakgrunn møter problemer når de skal lære norsk.

Kvinner er overrepresentert blant analfabeter. To tredjedeler av alle verdens analfabeter er kvinner. For dem vil det være veldig krevende å nå språkkravet, ikke minst hvis man kommer fra et land hvor språket ikke er i nær slekt med norsk – hvis man kommer fra Latin-Amerika, Asia eller fra afrikanske land.

Forslaget er etter vårt syn derfor prinsipielt problematisk, men også dårlig integreringspolitikk. Det blir hevdet i debatten her at et skjerpet krav er god integrering fordi det kommer sammen med en styrking av norskopplæringen. Her løftes også integreringsloven fram som en sånn type styrking. Men det er ikke riktig. Integreringsloven innfører høyere norskmål som innvandrere må nå, og gir kommunen et større ansvar, men ingen tilskudd til å styrke kommunenes arbeid. Som kjent: Flotte intensjoner koster ingenting, men er altså forholdsvis lite verdt.

Staten ber kommunene ta en større del av dugnaden, mens staten selv gjør mindre. Da er resultatet at dette i sum svekker kommunenes forutsetning for å kunne ta imot flyktninger og innvandrere. Dette er derfor prinsipielt problematisk, det er dårlig integreringspolitikk, og det rammer vilkårlig og urettferdig. Derfor går Rødt mot disse endringene.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen

Statsråd Guri Melby []: Nye norske statsborgere bør snakke norsk på et nivå som gjør at man kan fungere godt i samfunnet og ta i bruk de demokratiske rettighetene som et statsborgerskap gir. Det å kunne snakke godt norsk er viktig for deltakelse i arbeidslivet. Norskferdigheter er også viktige på andre samfunnsområder, bl.a. for å følge opp barns skolegang og for å bli kjent med naboer og venner.

I dag kreves det ferdigheter i norsk muntlig på nivå A2, som er et veldig elementært nivå. Vi foreslår at dette nivået skal heves til B2. Med muntlige ferdigheter på nivå B2 kan man uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner som man ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid, og også hanskes med uforutsette situasjoner eller problemer som oppstår.

Forslaget om å heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig må ses i sammenheng med arbeidet med en fullstendig integreringsreform. Det er viktige sammenhenger i det arbeidet regjeringen gjør innenfor dette feltet. Samtidig som vi stiller krav til den enkelte, vil vi også stille høyere krav til tilbudet som gis i introduksjonsprogrammet og norskopplæringen.

Videre er kravet til botid for norsk statsborgerskap i hovedsak sju år. Personer som ikke har nådd nivå B1 i norsk muntlig etter endt norskopplæring, vil i perioden fram mot søknad om statsborgerskap ha tid til å videreutvikle norskferdighetene sine. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr norsktrening, og det er også utviklet ressurser for norskopplæring på nett. I statsbudsjettet for 2021 foreslår Kunnskapsdepartementet 25 mill. kr til en norskinnsats, som skal virke som et supplement til dagens tilbud.

Mange av høringsinstansene som er imot forslaget, er bekymret for at personer som er omfattet av introduksjonsloven og har lite eller ingen skolebakgrunn, ikke skal klare å bli norske statsborgere. Dette gjelder særlig flyktninger og kvinner. Det har vært viktig for regjeringen å ta hensyn til personer som ikke klarer å oppnå språknivået på grunn av personlige forutsetninger de ikke rår over eller av helsemessige årsaker. Vi er i gang med å utforme et nytt unntak, som særlig skal ivareta voksne innvandrere med lite eller ingen skolebakgrunn, eldre personer og personer som har mer generelle lærevansker og kognitive utfordringer.

Norge er ikke alene om å stille krav til språkferdigheter ved søknad om statsborgerskap. De fleste landene i EU stiller krav om dette. Kravene til ferdighetsnivå som foreslås, er heller ikke spesielt høye sammenliknet med hva som kreves i andre land. I Danmark kreves f.eks. ferdigheter på nivå B2, og i Finland på nivå B1 både muntlig og skriftlig.

Jeg legger til grunn at reglene om individuelt tilpasset opplæring i integreringsloven, adgangen til å ta prøven i norsk muntlig på nytt og reglene om unntak fra kravet om kunnskaper i norsk muntlig sikrer at flesteparten av dem som ønsker det, vil kunne oppnå norsk statsborgerskap når de har oppfylt botidskravet i statsborgerloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Sårbare grupper, som f.eks. personer som mangler skolegang fra hjemlandet, skal ikke ekskluderes fra muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap på grunn av forhold de selv ikke rår over. Dette nevnte statsråden fra talerstolen.

Hvordan ser statsråden for seg at de som ikke kan klare kravet ut fra forhold de selv ikke rår over, skal kunne oppnå norsk statsborgerskap? Og vil det følge penger med til de kommunene som skal fatte vedtak etter unntaket statsråden redegjorde for i sitt innlegg?

Statsråd Guri Melby []: Vi har delt den samme bekymringen som representanten her løfter. Det er viktig at vi sikrer at det å kunne bli norsk statsborger er en reell mulighet for alle, også om man mangler viktige forutsetninger for å lykkes med det – om man f.eks. har stor mangel på skolegang, eller om lærevansker gjør at det er store hindre, som jeg også nevnte i mitt innlegg. Dette vil i hovedsak gjelde voksne innvandrere, eldre, eventuelt personer med andre helsemessige utfordringer.

Vi er nå i gang med å utforme et unntak fra kravet om ferdigheter i norsk muntlig for personer som ikke klarer å oppnå språknivået. Ellers, når det gjelder tiltak kommunene kan gjøre for å tilrettelegge for norskopplæring for disse, vil jeg heller henvise til debatten vi hadde i stad om en mer individuelt tilpasset introduksjonslov.

Karin Andersen (SV) []: Alle er enige om at språk er viktig, og vi ønsker at alle skal lære godt norsk og forstå det samfunnet de er en del av. Spørsmålet er bare hvordan man gjør det på best mulig måte, og hvilke virkemidler man bruker for å få det til. Jeg etterlyste i mitt innlegg faglig begrunnelse for det regjeringen foreslår nå, og også en prinsipiell begrunnelse sett i forhold til statsborgerskapets rolle i et samfunn. At andre land har slike krav, er ikke et argument i seg sjøl. Derfor lurer jeg på om statsråden kan vise til noe forskning eller faglig belegg som viser at dette vil føre til at flere lærer norsk bedre og blir integrert. Den forskningen jeg har sett, viser det motsatte. Eller er dette bare et slags politisk standpunkt, der man skal gjøre statsborgerskapet mindre tilgjengelig?

Statsråd Guri Melby []: Det går uten tvil en skillelinje – det ser vi veldig godt i høringsinstansene – mellom de som mener det er prinsipielt feil å stille krav i det hele tatt, og de som mener det er legitimt å stille krav, men som diskuterer hvilke krav det er legitimt å stille.

Jeg mener det er fullt mulig å argumentere for at det er prinsipielt feil, men jeg mener også det er fullt mulig å argumentere for at det er legitimt å stille enkelte krav. Det som er viktig, mener jeg, er at det er krav som er av en type det er mulig for alle å oppnå, og at vi i tillegg har systemer som sørger for at folk får det tilbudet de trenger for å ha mulighet til å oppfylle kravene. Nå har vi nettopp debattert ny integreringslov, som jeg mener er nøkkelen til at vi kan stille et slikt krav knyttet til statsborgerskap.

Det vi også har sett av erfaring fra andre land, er at for de aller, aller fleste er ikke dette uoverkommelige krav. Dette er krav som de fleste greier å oppfylle, og da mener jeg heller ikke det er urimelig å stille de kravene.

Karin Andersen (SV) []: Hvis man tenker det er en fordel at de personene som har varig oppholdstillatelse i Norge – flest mulig av dem – er statsborgere med de plikter og rettigheter det innebærer, vil det være en helt annen inngangsvinkel til dette spørsmålet enn den regjeringen nå inntar. Ja, det er legitimt å stille noen krav, men hva når det ikke er mulig, men tvert imot faglig og forskningsmessig belegg for at dette kan gjøre det vanskeligere for flere – ikke bare de mest vanskeligstilte og traumatiserte, men også en del andre som vil kunne slite med dette, uten at man kan peke på en spesiell grunn? De kan jo være like mye i jobb som alle oss andre. De kan delta like mye i samfunnet som alle oss andre – være like aktive og positive deltakere i samfunnet sjøl om de ikke oppfyller dette kravet. Så hva er den politiske begrunnelsen for å stenge de menneskene ute fra et statsborgerskap?

Statsråd Guri Melby []: Det er klart fullt mulig å være en veldig positiv bidragsyter i et samfunn som Norge, uten å beherske norsk språk. Vi har veldig mange som jobber her, som f.eks. snakker kun engelsk eller et annet morsmål, som gjør at de også kan bruke det språket i jobben sin og egentlig ikke har så veldig stort behov for å lære seg norsk. Jeg mener at det åpenbart er veldig positivt for samfunnet vårt. Spørsmålet er om det er riktig at de skal få statsborgerskap og de rettighetene som det medfører. Man har f.eks. ikke mulighet til å følge med i den politiske debatten hvis man ikke har norskferdigheter på et visst nivå. Man har uten ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap på et visst nivå heller ikke mulighet til å ha oversikt over en god del av verken rettigheter eller plikter. Jeg mener det kravet vi stiller her, er et overkommelig krav. Det er et krav som sier noe om hva vi forventer, hva man faktisk trenger for å kunne ta i bruk alle disse demokratiske rettighetene som man faktisk får som statsborger i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) []: Replikkordskiftet no vitna om at me på mange måtar kan sjå dei to sakene frå kommunalkomiteen me behandlar i dag, under eitt. Språk er nøkkelen til små og store fellesskap, til å verta inkludert, til trivsel, til folkehelse og til livslyst. Me må skjerpa krava til norsk munnleg for å forhindra utanforskap og for å gjera det enklare for fleire å delta i det norske samfunnet. Etter sju år i Noreg burde dei fleste kunna klara å ha ein samtale om kjende emne i forbindelse med arbeid, skule og fritid på norsk. Utan gode norskkunnskapar kan innvandrarar verta ståande utanfor, ikkje berre utanfor arbeidslivet, men også utanfor nabolaget, foreldregruppa, idrettslaget – ja, det gode fellesskapet som me alle deltek i, og som me tek for gjeve og som sjølvsagt.

Me stillar høgare språkkrav for å oppnå statsborgarskap, men me skal også reformera norskopplæringa. Målet er ikkje å stilla krav, som ein kan få inntrykk av når ein høyrer SV, men målet er å få innvandrarar til å læra seg norsk. Noreg er ikkje åleine om å stilla språkkrav, som det vert nemnt her i dag. Det vert gjort i både Danmark og Finland. Det vil vera unntaksreglar for personar som ikkje klarar å oppnå språkkrava på grunn av personlege føresetnader eller dårleg helse. Det er kanskje særleg vaksne innvandrarar med liten eller ingen skulebakgrunn, eller eldre personar som har generelle lærevanskar og utfordringar, som vil kunna fylla vilkåra for å få unntak i regelverket for språkkrav. Så eg føler vel at SV og Raudt sine bekymringar er godt varetekne i saka.

Så saknar SV forsking på dette området. Det er verdt å merka seg at det er undersøkingar som viser at det i befolkninga i det heile, også blant innvandrarar og etterkomarane deira, er ganske brei einigheit om at det er heilt legitimt og bra at ein også innan språk stiller krav til samfunnsmedlemene som ønskjer å verta norske statsborgarar.

Carl I. Hagen (FrP) []: I dag har jeg på en måte en god dag. Det er 35 år siden jeg foreslo for første gang i Stortinget at vi skulle innføre krav om å kunne norsk på et visst nivå for å kunne få statsborgerskap. Da sto Fremskrittspartiet helt alene. Jeg ble kalt rasist fordi jeg var så ytterliggående at jeg krevde at man skulle lære seg norsk før man ble norsk statsborger. Nå er det grunn til å gratulere stortingsflertallet med at man 35 år senere har kommet til samme resultat. Det er hyggelig. Det er fint. Det viser at Fremskrittspartiet er forut for de øvrige partier på en rekke områder.

Jeg håper ikke det tar nye 35 år før stortingsflertallet slutter seg til det som vi i dag har som forslag nr. 3, nemlig å kreve en lojalitetserklæring til Norge og det norske samfunn. I den store debatten om konsekvenser av innvandring har det vært en del som har stilt spørsmål med hensyn til enkelte innvandreres lojalitet til det norske samfunn, eller om lojaliteten er større til det samfunn og det land de har forlatt. Det har vært særlig diskutert når det gjelder deltakelse i de væpnede styrker og andre yrker. Jeg synes derfor det er på sin plass at vi går videre når det gjelder å stille krav til dem som skal bli norske statsborgere – ikke som SV og Rødt, som vil gi det bort i en snill gest til noen som tilfeldigvis har kommet hit.

Jeg synes det er fint at vi krever en erklæring som lover troskap og lojalitet overfor Norge og det norske samfunn for å få statsborgerskap. En slik erklæring skal som et minimum inneholde en lovnad om at man vil overholde norsk lovgivning og respektere våre lover, regler og verdier, som det norske samfunn er bygget på. Det ville kunne virke forebyggende mot at det oppstår parallellsamfunn. Det vil virke forebyggende mot at unge mennesker, på grunn av sine foreldres oppdragelse, blir satt utenfor det vanlige samfunnet. Utenforskap er noe vi må bekjempe. Nå er det stiftet et nytt parti som har det som hovedsak. Da er det trist at Fremskrittspartiet, så vidt jeg kan skjønne, står alene om å prøve å hindre utenforskap på mange forskjellige områder, bl.a. ved forslaget om en lojalitetserklæring og løfte om å holde norske verdier, som vil kunne hjelpe på akkurat det problemet for en del barn som fødes i dette landet.

Karin Andersen (SV) []: Jeg hører at det nå er veldig mange som argumenterer med at målet er å få innvandrere til å lære seg norsk. Det er jo derfor jeg viser til de forskningsrapportene som viser at dette kan virke hemmende, ikke fremmende. Representanten Trellevik kan riste på hodet, men jeg regner med at han ikke er forsker på dette feltet og har gått inn i alle de erfaringene som har vært gjort med det.

Den regjeringen som sitter nå, har kuttet i norskopplæringen på mottak, fra 250 timer til 175 timer norskopplæring. Det var SV rasende imot. Vi mener det er veldig feil at den første beskjeden man får når man kommer hit, er at man skal lære seg mindre norsk. Man skal lære seg mye norsk. Man skal få den beskjeden og den muligheten veldig fort. Man skal ikke få beskjed om at man skal sitte der og ikke ha noe fornuftig å gjøre. Tvert imot har det vært store mangler på det området, som gjør at mange kommer altfor sent i gang med norskopplæringen, som er så viktig.

Det er en fordel for Norge at de som skal være her permanent – da snakker jeg ikke om det som statsråden svarte meg med, nemlig arbeidsinnvandrere – har mulighet til å bli statsborgere. Jeg har ikke snakket om arbeidsinnvandrere, jeg snakker om dem som har fått lovlig opphold i Norge med beskyttelsesgrunn.

Det stilles ikke krav til noen av oss andre om å ha den minste peiling på hva som foregår i politikken, for å ha stemmerett. Vi trenger ikke å ha lest en eneste avis eller en eneste bok. Det er ikke det som er kravet til oss. Vi skal bare ha fylt 18 år. Jeg er heller ikke imot at man kan stille noen krav til statsborgerskap, f.eks. oppholdstid, osv. – men at man skal bestå en kunnskapstest for å få en statsborgerlig rettighet. Det er en veldig stor fordel også internasjonalt at folk har et statsborgerskap. Det er en fordel mellom land når folk flytter på seg. Norge har også forpliktet seg til å jobbe mot statsløshet. Jeg har ikke sett så veldig mange aksjoner for det.

Dette handler om prinsipielle og grunnleggende rettigheter som et menneske trenger å ha for å kunne ha et trygt liv. Det skal ikke være en slags test for å få lov til å ha helt grunnleggende rettigheter i det landet hvor man skal bo resten av livet sitt.

Jeg gjentar at jeg er overrasket over at både Høyre og Venstre, liberale partier som har vært forsvarere av denne typen prinsipielle rettigheter, går så langt som de gjør i denne saken.

Statsråd Guri Melby []: Jeg tok ordet først og fremst for å kommentere noe som representanten sa, jeg tror hun sa det i forrige debatt også, nemlig at det har blitt kuttet i norskopplæringen som gis i mottak. Det viktigste nå er vel at mennesker nå sitter veldig mye kortere tid i mottak. Også før, da folk satt lengre tid i mottak, var det veldig mange som hadde problemer med å bruke opp alle de timene man fikk med norskopplæring. Så når man nå har en rett på 175 timer, er det ikke for lite i det hele tatt. Tvert imot er det slik at svært mange ikke bruker opp de timene i dag, fordi de sitter på mottak i bare to–tre måneder.

Noe av det viktigste denne regjeringen har gjort for integrering, er å sørge for at flyktninger blir flyttet raskere ut fra mottak til en kommune. Hvis vi skal snakke om å være liberale partier som skal forsvare menneskers rett til frihet, er det å komme seg ut av mottak og få lov til å starte livet sitt noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Derfor mener jeg at det poenget ikke er relevant, verken i denne sammenhengen eller ellers når vi snakker om måten denne regjeringen har satset på integrering på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel