Stortinget - Møte torsdag den 26. november 2020

Dato: 26.11.2020
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 91 S (2020–2021), jf. Dokument 8:20 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 8 [12:43:33]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om utredning og innføring av turistskatt (Innst. 91 S (2020–2021), jf. Dokument 8:20 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) [] (ordfører for saken): For ca. nøyaktig ett år siden ble det fremmet et Dokument 8-forslag om turistskatt og innføring av det i Norge. Næringskomiteen hadde saken til behandling i vår, og vi valgte å utsette den. Dere vet hva som skjedde 12. mars, vi stengte ned, og reiselivsnæringen er en av dem som er veldig sterkt berørt.

Komiteen har vist til svarbrevet fra statsråden av 15. oktober 2020, der statsråden understreket at fellesgodefinansiering er en viktig problemstilling i reiselivspolitikken og vil være et sentralt tema i regjeringens videre arbeid med å legge til rette for et bærekraftig reiseliv. Det er komiteen glad for, og en samlet komité har vist til det og understreket reiselivets betydning.

Jeg tror faktisk noe av det lille gode som har kommet ut av denne pandemien, er at vi har skjønt at reiselivet er en veldig stor og viktig næring med sine 170 000 ansatte, og at det betyr mye for de som kommer og besøker oss, men kanskje også for de tilbudene i reiselivet som er til de fastboende på de stedene som har besøkende.

Komiteen har enstemmig sluttet seg til at en del områder i landet har utfordringer knyttet til at mange kommer på besøk innenfor et kort tidsrom. Naturbasert reiseliv skaper utfordringer som handler om søppelhåndtering, septikhåndtering, parkeringsmuligheter, og for noen områder har det blitt pekt på at det i dag ikke finnes avtalegrunnlag eller hjemmel for å ta betalt for sine tjenester. Statlige naturvernområder som f.eks. Hauklandsand i Lofoten har fått beskjed om at de ikke kan ta betalt for parkering, septiktømming og søppeltømming der.

Det er flere områder i Norge som har hatt lyst til å ha piloter for fellesgodefinansiering, og flere av dem har vært i møter med departementet. Vestland fylke, ved Visit Sognefjord, har vært aktive og er i dialog med departementet for å utvikle et pilotprosjekt. Tromsø har også ønsket å være en del av det. Lofoten har ønsket å kunne utvikle en pilot for fellesgodefinansiering og besøksbidrag, og så har også Røros. Vi forventer at departementet fortsetter dialogen med disse stedene. En samlet komité har også sagt at det kan være positivt å gjennomføre piloter, slik at vi får en erfaring med om det er utfordringer vi ikke klarer å løse innenfor dagens regelverk.

Så har jeg lyst til å nevne at TØI har hatt en undersøkelse om turister og hvordan de stiller seg til en fellesgodefinansiering, et besøksbidrag. Der er det slik at 56,2 pst. sier ja, og bare 7 pst. sier nei, slik at de som besøker oss, ønsker en god tilrettelegging og kan være villige til å betale for det.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Representantforslaget fra SV ber om å utrede modeller for turistskatt i Norge. Begrunnelsen er at flere steder i landet har turiststrømmene økt så mye at det oppstår problemer med å håndtere det, og at det er på tide å sette kommunene i stand til å håndtere masseturisme. Representantforslaget viser til at masseturismen er et problem i flere land i Europa, og at flere land derfor har innført ulike former for turistskatt. Det kan være utfordrende for infrastruktur, hygieniske forhold, for naturen og for lokalbefolkningen. Dette mener SV at også Norge skal innføre.

Representantforslaget spesifiserer at det i vurderingen skal inngå en statlig fastsatt skatt og kommunale variasjoner, flat sats og prosentandel av overnattingspris, differensierte satser avhengig av sesong og reisemål, samt hvorvidt kommunenes turistskatteinntekter bør øremerkes reiselivsformål. Dette er en svært byråkratisk ordning.

Representantforslaget peker på reelle utfordringer, og jeg er enig i at masseturisme kan være utfordrende også i Norge. Selv om problemet med masseturisme er reelt, løses det ikke nødvendigvis med ekstra skattlegging. Ved behandlingen av Meld. St. 19 for 2016–2017, «Opplev Norge – unikt og eventyrlig», ble turistskatt diskutert og avvist som konkurransevridende.

Vi befinner oss nå i en situasjon der reiselivsnæringen er sterkt berørt av koronapandemien. Det viktigste nå er å sikre at reiselivsnæringen kan komme seg gjennom pandemien på en god måte, og at staten tilrettelegger for at næringen kan utvikles og styrkes videre.

Det er viktig å huske på at reiselivsnæringen er svært viktig for distriktene. Mange småsteder har stor verdiskaping på grunn av turismen. Dersom man innfører en turistskatt, vil dette neppe hjelpe reiselivsnæringen og turistdestinasjoner over hele Norge – heller tvert imot. Norge er allerede et dyrt land.

Når turismen igjen tar seg opp, vil det antakelig være mindre volum enn tidligere fordi kjøpekraften har sunket. Det betyr at turistene vil velge billigere destinasjoner enn Norge. Det er viktig å tenke langsiktig på hvilket reiseliv Norge skal ha når situasjonen normaliseres.

Statsråden varslet også at hun vil se nærmere på fellesgodefinansiering i reiselivspolitikken, og at det vil være et sentralt tema i regjeringens videre arbeid med reiselivsnæringen. Jeg er enig i at man kan undersøke hvilket handlingsrom man har på lokalt nivå for fellesgodefinansiering i norsk reiseliv. Det må være opp til kommunen selv å velge virkemidler for å håndtere masseturisme på en god måte som gagner lokalsamfunnet.

Det er svært sjelden at innføring av nye skatter er løsningen, og det er det heller ikke i denne saken. Derfor vil Fremskrittspartiet stemme imot forslaget.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiets utgangspunkt i denne saka er at me støttar innføring av eit besøksbidrag, for me ser at turismen mange plassar i landet fører til eit sterkt press på kommunane, noko som me treng betre finansiering for å løysa.

Senterpartiet har dei siste åra kjempa ein hard, men forgjeves kamp for å behalda dei regionale utviklingsmidlane, som har vore pengar som kunne vorte brukte til tilsvarande føremål. Det er likevel sånn at me òg ser at dette ikkje er tidspunktet for å innføra ei ny avgift for reiselivet. Det er heller ikkje tida for å så usikkerheit om kva som er i framtida. Difor står me bak innstillinga sånn me gjer. Men me ser nok for oss – og er glad for at det er fleirtal på Stortinget for – eit sånt besøksbidrag som det som er teke opp i forslaget. Eg oppfattar heilt klart at intensjonen til eit stort fleirtal er at ein vil jobba vidare med dette når normalen er tilbake.

Så vil eg berre knyta ein kommentar til innlegget til representanten frå Framstegspartiet. Det er vel og bra å stå på talarstolen og vera bekymra for avgifter og skattar til reiselivet, men det er verdt å minna om at Framstegspartiet gjennom desse åra har hatt ein 50 pst. auke i momsen for reiselivet, frå 8 til 12 prosentpoeng, samtidig som ein i den koronasituasjonen ein står i, ikkje kan gje ei ordentleg sikkerheit for at ein skal behalda den reduserte momsen lenger enn til 1. juli. I Senterpartiet vil me jo fjerna han heile året for å gjera det føreseieleg for næringslivet inn i sommarsesongen.

Det ligg litt utanfor det som er dagens tema, men eg tenkte då representanten frå Framstegspartiet valde å vera så høg og mørk på vegner av partiet sitt, at eg heller ikkje trur dette er tida for god retorikk for reiselivet. Det er ein konkret og jordnær reiselivspolitikk som trengst. Besøksbidrag vil koma, men ikkje no.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det er en fordel å holde seg til dagens tema i disse debattene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg opplever at SV er det einaste partiet som framleis står bak å greie ut ulike modellar for turistskatt, besøksbidrag og den typen ting. Men eg opplever det store fleirtalet i komiteen som positive til å sjå på dette, berre ikkje akkurat no. Ein vil berre ikkje setje i gang ei utgreiing akkurat no.

Forslaget vårt er jo ikkje å innføre det; det er å greie det ut. Vi har heller ikkje tenkt ferdig om korleis ein skal innrette dette. Heile poenget er at vi treng å få sikra at meir midlar kjem til dei samfunna som i dag opplever masseturismen på kroppen, sånn at dei faktisk kan gjennomføre nødvendige tiltak for infrastruktur, for tilpassing av natur, for toalett og for alt det ein treng for både å sikre stadene og å gjere det attraktivt for turistane å kome.

Derfor er det også i turistnæringa stor tilslutning for å innføre eit besøksbidrag i ein eller annan variant. Ein har ekstremtilfelle med cruiseskip som kjem til landet og har med seg bratwurstane og bayerane sine sjølv, dei har eigne guidar om bord, og dei har til og med eigne bussar som dei køyrer ut. Dermed blir landet berre ein arena for inntekter til nokre heilt andre. Altfor lite blir igjen. Ein får ikkje dei lokale produkta eingong. Det er ulike variantar. Vi i SV har fremja ulike forslag også om cruiseturisme, nettopp for å sørgje for at cruiseturismen går frå berre å ta med seg eigne innsatsfaktorar i større og større grad, til å ta i bruk lokale produkt, lokal kompetanse osv. – altså at vi får brukt turismen til ei positiv utvikling av lokalsamfunna. Da må ein bevege seg inn i dette feltet.

Det er jo litt komisk, standpunktet til Framstegspartiet i denne saka. Ein er plutseleg veldig imot å innføre skattar og avgifter for utlendingar. Ta f.eks. turistfiske. Der har Framstegspartiet vore med på å stemme ned SVs forslag om at ein skal få meir kontroll og innføre fiskekort, mens for norske heiltidsfiskarar har Framstegspartiet gått inn for å innføre avgifter. Så det er forskjell på om ein bur i landet eller kjem frå utlandet, i Framstegspartiets verd. Den eine gruppa skal ein innføre avgifter for, mens den andre gruppa skal gå fri.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ja.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til .

Steinar Reiten (KrF) []: De seneste årene, fram til koronapandemien rammet reiselivsnæringen, har det vært en sterk vekst i antall turister og gjestedøgn i Norge. Som eksempel kan nevnes at 846 000 cruiseturister besøkte landet vårt i 2019, ifølge tall fra Innovasjon Norge. Det er en økning på vel 187 000, eller 28,4 pst., bare i løpet av tre år. For norsk reiselivsnæring, og kanskje særlig for næringslivsaktører på de mest populære destinasjonene, er det en gledelig utvikling. Økte besøkstall betyr økt omsetning og flere arbeidsplasser, for en stor del i typiske distriktskommuner.

Likevel er det ikke tvil om at medaljen også har en bakside: voldsom slitasje på sårbar natur når titusenvis av mennesker begir seg til de aller mest besøkte besøksmålene, forsøpling der trafikken er størst, og mangelfull infrastruktur, som f.eks. parkeringsplasser og toalettfasiliteter i små bygdesamfunn, som i noen korte uker i høysesongen får økt folketallet med titusenvis av turister.

Det sentrale spørsmålet som da melder seg, er enkelt og greit: Hvem skal ta regningen med tilrettelegging for turiststrømmen, utbygging av infrastruktur, renhold og opprydding?

SV har brakt dette spørsmålet på banen i form av representantforslaget vi nå behandler. Det er i utgangspunktet bra at Stortinget og hvert enkelt parti internt dermed kan ta en ny gjennomgang av et spørsmål som har stor betydning for opplevelsen av Norge som turistmål. Så er det slik at en debatt rundt dette temaet lett kan strande på begrepsbruken. SV velger å bruke begrepet «turistskatt» i representantforslaget og ønsker å utrede både en statlig fastsatt skatt og kommunale variasjoner. Forslag om en eventuell statlig turistskatt har vakt sterke, negative reaksjoner fra reiselivsnæringen, som frykter et nytt skatteregime der bedriftene må ta kostnadene med økt tilstrømming av turister. Det er forståelig, og regjeringspartiene minner om at regjeringen avviste å innføre en statlig turistskatt i Meld. St. 19 for 2016–2017, som Stortinget behandlet våren 2017.

Likevel er det grunn til å merke seg at det ble etablert en positiv og åpen dialog rundt spørsmålet om ulike former for brukerbetaling etter at SV leverte representantforsllget sitt like før jul. Det kom konstruktive innspill fra reiselivsnæringen om piloter som burde prøves ut, og flere av regjeringspartiene åpnet for å vurdere ulike løsninger for brukerbetaling som sikrer at turistene bidrar økonomisk til bedre infrastruktur og økt kvalitet på reiseopplevelsen ved besøk på populære turistdestinasjoner.

Så konstaterer vi at representantforslaget fra SV dessverre fikk den verst tenkelige timingen. Idet næringskomiteen var i de innledende fasene av arbeidet med komitéinnstillingen, rammet koronapandemien reiselivsnæringen som en slegge. Det gjorde naturlig nok at behandlingen av representantforslaget ble satt på vent. Regjeringspartiene mener at den vedvarende alvorlige smittesituasjonen med de voldsomme negative konsekvensene det har for reiselivsnæringen, gjør at det ikke er rett tid for å konkludere i denne saken nå, og vi viser da til komitéinnstillingen.

Vi mener likevel at departementet bør ta saken opp igjen når hverdagen blir normalisert.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Iselin Nybø (V) []: Regjeringens mål med reiselivspolitikken er å få størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det er også bakgrunnen for at regjeringen ikke ønsker å pålegge norske overnattingsbedrifter en særavgift på sine tjenester, slik dette representantforslaget legger opp til.

Regjeringen tydeliggjorde sin politikk for finansiering av fellesgoder på norske reisemål i reiselivsmeldingen for 2017. Vårt utgangspunkt var da som nå at aktører som tjener på eller har nytte av et fellesgode, skal bidra til å finansiere det. Vi mener at lokale utfordringer i den forbindelse bør løses lokalt, og at det kan gjøres ved mer målrettede og kostnadseffektive løsninger enn nye særskatter.

Norske kommuner har i dag lov til å ta seg betalt av dem som benytter kommunale tjenester som toaletter, parkering eller havneanlegg. Regjeringen er en pådriver for at dette handlingsrommet skal utnyttes i større grad enn i dag, og det er mange eksempler på at reisemål har lyktes med å finansiere fellesgoder på den måten. Dette er eksempler som jeg mener også andre vil ha nytte av å kjenne til. Derfor vil vi gi Innovasjon Norge i oppdrag å lage en veileder om fellesgodefinansiering som skal kartlegge handlingsrommet for kommunene innenfor gjeldende regelverk.

Det at jeg avviser dette representantforslaget, betyr ikke at jeg avviser å utrede spørsmålet om fellesgodefinansiering på norske reisemål. En eventuell utredning må imidlertid favne bredere og skje på andre premisser enn det dette forslaget legger opp til. Jeg ser ikke verdien av å utrede det som allerede er en velkjent modell, noe som i praksis innebærer høyere avgifter på overnattingstjenester. Som næringsminister ønsker jeg mer kunnskap om nye løsninger, og jeg er glad for å se at flertallet i næringskomiteen deler det synet.

Tidspunktet for dette forslaget er også uheldig. Vi står fortsatt midt i en pandemi som rammer reiselivet hardt. Nå må vi ha fullt fokus på å komme oss ut av den situasjonen vi nå er i, og jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen er enig med meg i det.

Jeg minner også om at Innovasjon Norge vil legge fram en nasjonal reiselivsstrategi i februar neste år. Den strategien vil bl.a. ta opp problemstillinger knyttet til fellesgodefinansiering. I lys av det vil jeg komme tilbake til denne saken på et senere tidspunkt, slik flertallet i komiteen ber om. Det vil riktignok måtte skje når situasjonen er noe annerledes enn den er akkurat nå, og når nevnte reiselivsstrategi foreligger, med de anbefalinger, tiltak og forslag som kommer der.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg har latt meg fortelle at ministeren var til stede og åpnet Lofotkonferansen i februar, like før koronaen traff, der Lofoten lanserte Lofoten De grønne øyene. Det er et bærekraftprosjekt med bærekraft på alle mulige måter. De går inn på det rent miljømessige, men også på samspillet mellom reiseliv og lokalbefolkning. De har ønsket seg fellesgodefinansiering, besøksforvaltning, et besøksbidrag. Jeg var inne på Haukelandssanden i innlegget mitt. Det er et statlig sikret friluftsområde med ca. 300 000 besøkende hvert år. Det skal håndteres parkering, søppel, og i år har de tømt septik for 500 000 kr. Miljødirektoratet har sagt at siden dette er et statlig sikret område, kan de ikke ta betalt. For å forebygge konflikt her kan det se ut til at Vestvågøy kommune trenger en hjemmel. Vil ministeren være åpen for å utrede også slike hjemler der det måtte finnes hull i regelverket i dag?

Statsråd Iselin Nybø []: Lofoten er et veldig godt eksempel der en har en reiselivsnæring som ser framover, som er offensiv, som ønsker å tilby bærekraftige tilbud til turistene. Det skjer veldig mye bra. Når det gjelder det representanten tar opp knyttet til fellesgodefinansiering, er jeg positiv til at vi i større grad må bruke det rommet som finnes i dag for å finansiere fellesgoder. Men jeg er også åpen for å se om det er behov for en slags justering av det regelverket vi har i dag. Derfor har jeg gitt Innovasjon Norge oppdraget med å lage en veileder, og jeg ser fram til å få den nye reiselivsstrategien som Innovasjon Norge jobber hardt og godt sammen med reiselivet om, og som legges fram på nyåret. Der antar jeg at dette vil være et viktig tema.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg har også latt meg fortelle at 15. oktober var det et møte om fellesgodefinansiering og forvaltning mellom bl.a. ministerens departement og vestlandskommunene og Visit Sognefjord som prosjektleder. Det er flere områder i landet vårt som har lyst til å få lov til å prøve ut å være pilot for fellesgodefinansiering. Det de har sett nærmere på, særlig i det prosjektet, er at en betaler idet en kommer inn i et område – litt som vi har det på Svalbard i dag, som er enkelt å regulere fordi det er ei øy. En må komme seg dit med fly eller båt, og en kan legge det som et påslag på billetten inn. Vi har i dag AutoPASS. De fleste har en brikke. AutoPASS sier at de også kan ta betalt av private biler som kommer inn i et område. Hva er ministerens holdning til de som ønsker å prøve ut sånne piloter?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er klar over at det har vært en samtale eller dialog mellom departementet og litt ulike aktører, vil jeg si, for det er flere som har tatt kontakt. Dette var en veldig stor debatt før koronaen kom, det som gjelder turistskatt og fellesgodefinansiering. Så er situasjonen sånn som den er nå. Jeg er veldig opptatt av at vi nå ikke skaper noen usikkerhet knyttet til turistskatt som sådan. Men jeg er åpen for å se på det med fellesgodefinansiering. Jeg er åpen for å se på gode pilotforsøk og forslag som kommer. Jeg synes vi har denne debatten inne på et godt spor nå, både når Innovasjon Norge nå skal lage en veileder, og når de nå jobber med reiselivsstrategien. Jeg tror vi alle sammen har reist rundt omkring og tenkt at her hadde vi behov for flere toaletter og bedre parkering, og at vi hadde vært villig til å betale for det, for det hadde gjort forholdene mye enklere både for oss som er tilreisende, og for dem som bor der.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg er veldig enig i at den reiselivsstrategien vi venter på nå, blir veldig viktig. Men jeg tror ministeren kanskje undervurderer her: Selv om vi har hatt koronapandemien, blir ikke behovet for å gjøre mer med bærekraft og legge bedre til rette lokalt, særlig i sårbare naturområder, mindre. Det er like stort etter pandemien, for jeg tror mange vil ønske å komme til oss også etter pandemien. Det jeg er opptatt av, er at man ikke låser seg og sier at man får bare finne ut av det lokalt, det er ikke mulig å gjøre noe med lovverket, men at man, hvis det skulle vise seg å være mulig, har en åpning for å se om tilretteleggingsmulighetene er gode nok. Så jeg ønsker å høre ministerens vurdering av om det går an å teste ut sånne piloter i noen avgrensete geografiske områder, i Lofoten eller verdensarvområdet, piloter for hvordan man skal ta betalt for lokal tilrettelegging.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener at jeg på ingen måte undervurderer det behovet som er for å se framover, når det kommer til både fellesgodefinansiering og bærekraft generelt. Det er derfor Innovasjon Norge fortsatt jobber med den reiselivsstrategien. De har riktignok fått utsatt den litt, for den skulle etter planen blitt lagt fram i år. Jeg har hatt stor forståelse for at situasjonen i Innovasjon Norge også har vært ganske presset, men det har vært viktig for meg at dette ikke er noe vi skal skyve ut i framtiden en gang. Det er noe vi må jobbe med også nå, for det kommer en dag da vi kan løfte hodet litt mer og se litt mer framover. Da må vi ha jobbet underveis mens vi har vært i denne pandemien. Jeg er helt enig med representanten i at dette ikke er noe vi kan ta pause fra. Dette må vi jobbe med hele veien, og jeg er åpen for å vurdere fellesgodefinansiering, ulike former for å få til det, både innenfor dagens regelverk og hvis det skulle være behov for å justere det. Piloter vil vi selvfølgelig ta stilling til når vi har eksempler liggende på bordet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 8.

Votering, se mandag 30. november

Presidenten: Sakene nr. 9 og 10 vert behandla under eitt.