Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Åsunn Lyngedal (A) [12:44:31 ] (ordfører for saken): For ca.
nøyaktig ett år siden ble det fremmet et Dokument 8-forslag om turistskatt
og innføring av det i Norge. Næringskomiteen hadde saken til behandling
i vår, og vi valgte å utsette den. Dere vet hva som skjedde 12. mars,
vi stengte ned, og reiselivsnæringen er en av dem som er veldig
sterkt berørt.
Komiteen har vist
til svarbrevet fra statsråden av 15. oktober 2020, der statsråden
understreket at fellesgodefinansiering er en viktig problemstilling
i reiselivspolitikken og vil være et sentralt tema i regjeringens videre
arbeid med å legge til rette for et bærekraftig reiseliv. Det er
komiteen glad for, og en samlet komité har vist til det og understreket
reiselivets betydning.
Jeg tror faktisk
noe av det lille gode som har kommet ut av denne pandemien, er at
vi har skjønt at reiselivet er en veldig stor og viktig næring med
sine 170 000 ansatte, og at det betyr mye for de som kommer og besøker
oss, men kanskje også for de tilbudene i reiselivet som er til de
fastboende på de stedene som har besøkende.
Komiteen har enstemmig
sluttet seg til at en del områder i landet har utfordringer knyttet
til at mange kommer på besøk innenfor et kort tidsrom. Naturbasert
reiseliv skaper utfordringer som handler om søppelhåndtering, septikhåndtering,
parkeringsmuligheter, og for noen områder har det blitt pekt på
at det i dag ikke finnes avtalegrunnlag eller hjemmel for å ta betalt
for sine tjenester. Statlige naturvernområder som f.eks. Hauklandsand
i Lofoten har fått beskjed om at de ikke kan ta betalt for parkering,
septiktømming og søppeltømming der.
Det er flere områder
i Norge som har hatt lyst til å ha piloter for fellesgodefinansiering,
og flere av dem har vært i møter med departementet. Vestland fylke,
ved Visit Sognefjord, har vært aktive og er i dialog med departementet
for å utvikle et pilotprosjekt. Tromsø har også ønsket å være en
del av det. Lofoten har ønsket å kunne utvikle en pilot for fellesgodefinansiering
og besøksbidrag, og så har også Røros. Vi forventer at departementet fortsetter
dialogen med disse stedene. En samlet komité har også sagt at det
kan være positivt å gjennomføre piloter, slik at vi får en erfaring
med om det er utfordringer vi ikke klarer å løse innenfor dagens
regelverk.
Så har jeg lyst
til å nevne at TØI har hatt en undersøkelse om turister og hvordan
de stiller seg til en fellesgodefinansiering, et besøksbidrag. Der
er det slik at 56,2 pst. sier ja, og bare 7 pst. sier nei, slik
at de som besøker oss, ønsker en god tilrettelegging og kan være
villige til å betale for det.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:47:47 ] : Representantforslaget
fra SV ber om å utrede modeller for turistskatt i Norge. Begrunnelsen
er at flere steder i landet har turiststrømmene økt så mye at det
oppstår problemer med å håndtere det, og at det er på tide å sette kommunene
i stand til å håndtere masseturisme. Representantforslaget viser
til at masseturismen er et problem i flere land i Europa, og at
flere land derfor har innført ulike former for turistskatt. Det
kan være utfordrende for infrastruktur, hygieniske forhold, for
naturen og for lokalbefolkningen. Dette mener SV at også Norge skal
innføre.
Representantforslaget
spesifiserer at det i vurderingen skal inngå en statlig fastsatt
skatt og kommunale variasjoner, flat sats og prosentandel av overnattingspris, differensierte
satser avhengig av sesong og reisemål, samt hvorvidt kommunenes
turistskatteinntekter bør øremerkes reiselivsformål. Dette er en
svært byråkratisk ordning.
Representantforslaget
peker på reelle utfordringer, og jeg er enig i at masseturisme kan
være utfordrende også i Norge. Selv om problemet med masseturisme
er reelt, løses det ikke nødvendigvis med ekstra skattlegging. Ved
behandlingen av Meld. St. 19 for 2016–2017, «Opplev Norge – unikt
og eventyrlig», ble turistskatt diskutert og avvist som konkurransevridende.
Vi befinner oss
nå i en situasjon der reiselivsnæringen er sterkt berørt av koronapandemien.
Det viktigste nå er å sikre at reiselivsnæringen kan komme seg gjennom
pandemien på en god måte, og at staten tilrettelegger for at næringen
kan utvikles og styrkes videre.
Det er viktig
å huske på at reiselivsnæringen er svært viktig for distriktene.
Mange småsteder har stor verdiskaping på grunn av turismen. Dersom
man innfører en turistskatt, vil dette neppe hjelpe reiselivsnæringen
og turistdestinasjoner over hele Norge – heller tvert imot. Norge
er allerede et dyrt land.
Når turismen igjen
tar seg opp, vil det antakelig være mindre volum enn tidligere fordi
kjøpekraften har sunket. Det betyr at turistene vil velge billigere
destinasjoner enn Norge. Det er viktig å tenke langsiktig på hvilket
reiseliv Norge skal ha når situasjonen normaliseres.
Statsråden varslet
også at hun vil se nærmere på fellesgodefinansiering i reiselivspolitikken,
og at det vil være et sentralt tema i regjeringens videre arbeid
med reiselivsnæringen. Jeg er enig i at man kan undersøke hvilket
handlingsrom man har på lokalt nivå for fellesgodefinansiering i
norsk reiseliv. Det må være opp til kommunen selv å velge virkemidler
for å håndtere masseturisme på en god måte som gagner lokalsamfunnet.
Det er svært sjelden
at innføring av nye skatter er løsningen, og det er det heller ikke
i denne saken. Derfor vil Fremskrittspartiet stemme imot forslaget.
Geir Pollestad (Sp) [12:51:02 ] (leiar i komiteen): Senterpartiets
utgangspunkt i denne saka er at me støttar innføring av eit besøksbidrag,
for me ser at turismen mange plassar i landet fører til eit sterkt
press på kommunane, noko som me treng betre finansiering for å løysa.
Senterpartiet
har dei siste åra kjempa ein hard, men forgjeves kamp for å behalda
dei regionale utviklingsmidlane, som har vore pengar som kunne vorte
brukte til tilsvarande føremål. Det er likevel sånn at me òg ser
at dette ikkje er tidspunktet for å innføra ei ny avgift for reiselivet.
Det er heller ikkje tida for å så usikkerheit om kva som er i framtida.
Difor står me bak innstillinga sånn me gjer. Men me ser nok for
oss – og er glad for at det er fleirtal på Stortinget for – eit
sånt besøksbidrag som det som er teke opp i forslaget. Eg oppfattar
heilt klart at intensjonen til eit stort fleirtal er at ein vil
jobba vidare med dette når normalen er tilbake.
Så vil eg berre
knyta ein kommentar til innlegget til representanten frå Framstegspartiet.
Det er vel og bra å stå på talarstolen og vera bekymra for avgifter
og skattar til reiselivet, men det er verdt å minna om at Framstegspartiet
gjennom desse åra har hatt ein 50 pst. auke i momsen for reiselivet,
frå 8 til 12 prosentpoeng, samtidig som ein i den koronasituasjonen
ein står i, ikkje kan gje ei ordentleg sikkerheit for at ein skal
behalda den reduserte momsen lenger enn til 1. juli. I Senterpartiet
vil me jo fjerna han heile året for å gjera det føreseieleg for næringslivet
inn i sommarsesongen.
Det ligg litt
utanfor det som er dagens tema, men eg tenkte då representanten
frå Framstegspartiet valde å vera så høg og mørk på vegner av partiet
sitt, at eg heller ikkje trur dette er tida for god retorikk for
reiselivet. Det er ein konkret og jordnær reiselivspolitikk som
trengst. Besøksbidrag vil koma, men ikkje no.
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at det er en fordel å holde seg til dagens tema i disse
debattene.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:53:49 ] : Eg opplever at SV
er det einaste partiet som framleis står bak å greie ut ulike modellar
for turistskatt, besøksbidrag og den typen ting. Men eg opplever
det store fleirtalet i komiteen som positive til å sjå på dette,
berre ikkje akkurat no. Ein vil berre ikkje setje i gang ei utgreiing
akkurat no.
Forslaget vårt
er jo ikkje å innføre det; det er å greie det ut. Vi har heller
ikkje tenkt ferdig om korleis ein skal innrette dette. Heile poenget
er at vi treng å få sikra at meir midlar kjem til dei samfunna som
i dag opplever masseturismen på kroppen, sånn at dei faktisk kan
gjennomføre nødvendige tiltak for infrastruktur, for tilpassing
av natur, for toalett og for alt det ein treng for både å sikre
stadene og å gjere det attraktivt for turistane å kome.
Derfor er det
også i turistnæringa stor tilslutning for å innføre eit besøksbidrag
i ein eller annan variant. Ein har ekstremtilfelle med cruiseskip
som kjem til landet og har med seg bratwurstane og bayerane sine
sjølv, dei har eigne guidar om bord, og dei har til og med eigne bussar
som dei køyrer ut. Dermed blir landet berre ein arena for inntekter
til nokre heilt andre. Altfor lite blir igjen. Ein får ikkje dei
lokale produkta eingong. Det er ulike variantar. Vi i SV har fremja
ulike forslag også om cruiseturisme, nettopp for å sørgje for at
cruiseturismen går frå berre å ta med seg eigne innsatsfaktorar
i større og større grad, til å ta i bruk lokale produkt, lokal kompetanse
osv. – altså at vi får brukt turismen til ei positiv utvikling av
lokalsamfunna. Da må ein bevege seg inn i dette feltet.
Det er jo litt
komisk, standpunktet til Framstegspartiet i denne saka. Ein er plutseleg
veldig imot å innføre skattar og avgifter for utlendingar. Ta f.eks.
turistfiske. Der har Framstegspartiet vore med på å stemme ned SVs forslag
om at ein skal få meir kontroll og innføre fiskekort, mens for norske
heiltidsfiskarar har Framstegspartiet gått inn for å innføre avgifter.
Så det er forskjell på om ein bur i landet eller kjem frå utlandet,
i Framstegspartiets verd. Den eine gruppa skal ein innføre avgifter for,
mens den andre gruppa skal gå fri.
Presidenten: Ønsker
representanten å ta opp forslaget?
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte
til .
Steinar Reiten (KrF) [12:56:56 ] : De seneste årene, fram til
koronapandemien rammet reiselivsnæringen, har det vært en sterk
vekst i antall turister og gjestedøgn i Norge. Som eksempel kan
nevnes at 846 000 cruiseturister besøkte landet vårt i 2019, ifølge
tall fra Innovasjon Norge. Det er en økning på vel 187 000, eller 28,4 pst.,
bare i løpet av tre år. For norsk reiselivsnæring, og kanskje særlig
for næringslivsaktører på de mest populære destinasjonene, er det
en gledelig utvikling. Økte besøkstall betyr økt omsetning og flere
arbeidsplasser, for en stor del i typiske distriktskommuner.
Likevel er det
ikke tvil om at medaljen også har en bakside: voldsom slitasje på
sårbar natur når titusenvis av mennesker begir seg til de aller
mest besøkte besøksmålene, forsøpling der trafikken er størst, og
mangelfull infrastruktur, som f.eks. parkeringsplasser og toalettfasiliteter
i små bygdesamfunn, som i noen korte uker i høysesongen får økt
folketallet med titusenvis av turister.
Det sentrale spørsmålet
som da melder seg, er enkelt og greit: Hvem skal ta regningen med
tilrettelegging for turiststrømmen, utbygging av infrastruktur,
renhold og opprydding?
SV har brakt dette
spørsmålet på banen i form av representantforslaget vi nå behandler.
Det er i utgangspunktet bra at Stortinget og hvert enkelt parti
internt dermed kan ta en ny gjennomgang av et spørsmål som har stor
betydning for opplevelsen av Norge som turistmål. Så er det slik
at en debatt rundt dette temaet lett kan strande på begrepsbruken.
SV velger å bruke begrepet «turistskatt» i representantforslaget
og ønsker å utrede både en statlig fastsatt skatt og kommunale variasjoner.
Forslag om en eventuell statlig turistskatt har vakt sterke, negative
reaksjoner fra reiselivsnæringen, som frykter et nytt skatteregime
der bedriftene må ta kostnadene med økt tilstrømming av turister.
Det er forståelig, og regjeringspartiene minner om at regjeringen avviste
å innføre en statlig turistskatt i Meld. St. 19 for 2016–2017, som
Stortinget behandlet våren 2017.
Likevel er det
grunn til å merke seg at det ble etablert en positiv og åpen dialog
rundt spørsmålet om ulike former for brukerbetaling etter at SV
leverte representantforsllget sitt like før jul. Det kom konstruktive innspill
fra reiselivsnæringen om piloter som burde prøves ut, og flere av
regjeringspartiene åpnet for å vurdere ulike løsninger for brukerbetaling
som sikrer at turistene bidrar økonomisk til bedre infrastruktur
og økt kvalitet på reiseopplevelsen ved besøk på populære turistdestinasjoner.
Så konstaterer
vi at representantforslaget fra SV dessverre fikk den verst tenkelige
timingen. Idet næringskomiteen var i de innledende fasene av arbeidet med
komitéinnstillingen, rammet koronapandemien reiselivsnæringen som
en slegge. Det gjorde naturlig nok at behandlingen av representantforslaget
ble satt på vent. Regjeringspartiene mener at den vedvarende alvorlige
smittesituasjonen med de voldsomme negative konsekvensene det har
for reiselivsnæringen, gjør at det ikke er rett tid for å konkludere
i denne saken nå, og vi viser da til komitéinnstillingen.
Vi mener likevel
at departementet bør ta saken opp igjen når hverdagen blir normalisert.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Iselin Nybø (V) [13:00:14 ] : Regjeringens mål med
reiselivspolitikken er å få størst mulig samlet verdiskaping innenfor
bærekraftige rammer. Det er også bakgrunnen for at regjeringen ikke
ønsker å pålegge norske overnattingsbedrifter en særavgift på sine
tjenester, slik dette representantforslaget legger opp til.
Regjeringen tydeliggjorde
sin politikk for finansiering av fellesgoder på norske reisemål
i reiselivsmeldingen for 2017. Vårt utgangspunkt var da som nå at
aktører som tjener på eller har nytte av et fellesgode, skal bidra til
å finansiere det. Vi mener at lokale utfordringer i den forbindelse
bør løses lokalt, og at det kan gjøres ved mer målrettede og kostnadseffektive
løsninger enn nye særskatter.
Norske kommuner
har i dag lov til å ta seg betalt av dem som benytter kommunale
tjenester som toaletter, parkering eller havneanlegg. Regjeringen
er en pådriver for at dette handlingsrommet skal utnyttes i større
grad enn i dag, og det er mange eksempler på at reisemål har lyktes
med å finansiere fellesgoder på den måten. Dette er eksempler som
jeg mener også andre vil ha nytte av å kjenne til. Derfor vil vi
gi Innovasjon Norge i oppdrag å lage en veileder om fellesgodefinansiering
som skal kartlegge handlingsrommet for kommunene innenfor gjeldende
regelverk.
Det at jeg avviser
dette representantforslaget, betyr ikke at jeg avviser å utrede
spørsmålet om fellesgodefinansiering på norske reisemål. En eventuell
utredning må imidlertid favne bredere og skje på andre premisser enn
det dette forslaget legger opp til. Jeg ser ikke verdien av å utrede
det som allerede er en velkjent modell, noe som i praksis innebærer
høyere avgifter på overnattingstjenester. Som næringsminister ønsker
jeg mer kunnskap om nye løsninger, og jeg er glad for å se at flertallet i
næringskomiteen deler det synet.
Tidspunktet for
dette forslaget er også uheldig. Vi står fortsatt midt i en pandemi
som rammer reiselivet hardt. Nå må vi ha fullt fokus på å komme
oss ut av den situasjonen vi nå er i, og jeg er glad for at et bredt
flertall i komiteen er enig med meg i det.
Jeg minner også
om at Innovasjon Norge vil legge fram en nasjonal reiselivsstrategi
i februar neste år. Den strategien vil bl.a. ta opp problemstillinger
knyttet til fellesgodefinansiering. I lys av det vil jeg komme tilbake til
denne saken på et senere tidspunkt, slik flertallet i komiteen ber
om. Det vil riktignok måtte skje når situasjonen er noe annerledes
enn den er akkurat nå, og når nevnte reiselivsstrategi foreligger,
med de anbefalinger, tiltak og forslag som kommer der.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) [13:03:48 ] : Jeg har latt meg fortelle
at ministeren var til stede og åpnet Lofotkonferansen i februar,
like før koronaen traff, der Lofoten lanserte Lofoten De grønne
øyene. Det er et bærekraftprosjekt med bærekraft på alle mulige
måter. De går inn på det rent miljømessige, men også på samspillet
mellom reiseliv og lokalbefolkning. De har ønsket seg fellesgodefinansiering,
besøksforvaltning, et besøksbidrag. Jeg var inne på Haukelandssanden
i innlegget mitt. Det er et statlig sikret friluftsområde med ca.
300 000 besøkende hvert år. Det skal håndteres parkering, søppel,
og i år har de tømt septik for 500 000 kr. Miljødirektoratet har sagt
at siden dette er et statlig sikret område, kan de ikke ta betalt.
For å forebygge konflikt her kan det se ut til at Vestvågøy kommune
trenger en hjemmel. Vil ministeren være åpen for å utrede også slike
hjemler der det måtte finnes hull i regelverket i dag?
Statsråd Iselin Nybø [13:04:52 ] : Lofoten er et veldig godt
eksempel der en har en reiselivsnæring som ser framover, som er
offensiv, som ønsker å tilby bærekraftige tilbud til turistene.
Det skjer veldig mye bra. Når det gjelder det representanten tar
opp knyttet til fellesgodefinansiering, er jeg positiv til at vi
i større grad må bruke det rommet som finnes i dag for å finansiere fellesgoder.
Men jeg er også åpen for å se om det er behov for en slags justering
av det regelverket vi har i dag. Derfor har jeg gitt Innovasjon
Norge oppdraget med å lage en veileder, og jeg ser fram til å få
den nye reiselivsstrategien som Innovasjon Norge jobber hardt og
godt sammen med reiselivet om, og som legges fram på nyåret. Der
antar jeg at dette vil være et viktig tema.
Åsunn Lyngedal (A) [13:05:45 ] : Jeg har også latt meg fortelle
at 15. oktober var det et møte om fellesgodefinansiering og forvaltning
mellom bl.a. ministerens departement og vestlandskommunene og Visit
Sognefjord som prosjektleder. Det er flere områder i landet vårt
som har lyst til å få lov til å prøve ut å være pilot for fellesgodefinansiering.
Det de har sett nærmere på, særlig i det prosjektet, er at en betaler
idet en kommer inn i et område – litt som vi har det på Svalbard
i dag, som er enkelt å regulere fordi det er ei øy. En må komme
seg dit med fly eller båt, og en kan legge det som et påslag på billetten
inn. Vi har i dag AutoPASS. De fleste har en brikke. AutoPASS sier
at de også kan ta betalt av private biler som kommer inn i et område.
Hva er ministerens holdning til de som ønsker å prøve ut sånne piloter?
Statsråd Iselin Nybø [13:06:43 ] : Jeg er klar over at det
har vært en samtale eller dialog mellom departementet og litt ulike
aktører, vil jeg si, for det er flere som har tatt kontakt. Dette
var en veldig stor debatt før koronaen kom, det som gjelder turistskatt
og fellesgodefinansiering. Så er situasjonen sånn som den er nå. Jeg
er veldig opptatt av at vi nå ikke skaper noen usikkerhet knyttet
til turistskatt som sådan. Men jeg er åpen for å se på det med fellesgodefinansiering.
Jeg er åpen for å se på gode pilotforsøk og forslag som kommer.
Jeg synes vi har denne debatten inne på et godt spor nå, både når
Innovasjon Norge nå skal lage en veileder, og når de nå jobber med
reiselivsstrategien. Jeg tror vi alle sammen har reist rundt omkring
og tenkt at her hadde vi behov for flere toaletter og bedre parkering,
og at vi hadde vært villig til å betale for det, for det hadde gjort
forholdene mye enklere både for oss som er tilreisende, og for dem
som bor der.
Åsunn Lyngedal (A) [13:07:42 ] : Jeg er veldig enig i at den
reiselivsstrategien vi venter på nå, blir veldig viktig. Men jeg
tror ministeren kanskje undervurderer her: Selv om vi har hatt koronapandemien,
blir ikke behovet for å gjøre mer med bærekraft og legge bedre til
rette lokalt, særlig i sårbare naturområder, mindre. Det er like
stort etter pandemien, for jeg tror mange vil ønske å komme til
oss også etter pandemien. Det jeg er opptatt av, er at man ikke
låser seg og sier at man får bare finne ut av det lokalt, det er
ikke mulig å gjøre noe med lovverket, men at man, hvis det skulle
vise seg å være mulig, har en åpning for å se om tilretteleggingsmulighetene
er gode nok. Så jeg ønsker å høre ministerens vurdering av om det
går an å teste ut sånne piloter i noen avgrensete geografiske områder,
i Lofoten eller verdensarvområdet, piloter for hvordan man skal
ta betalt for lokal tilrettelegging.
Statsråd Iselin Nybø [13:08:44 ] : Jeg mener at jeg på ingen
måte undervurderer det behovet som er for å se framover, når det
kommer til både fellesgodefinansiering og bærekraft generelt. Det
er derfor Innovasjon Norge fortsatt jobber med den reiselivsstrategien.
De har riktignok fått utsatt den litt, for den skulle etter planen
blitt lagt fram i år. Jeg har hatt stor forståelse for at situasjonen
i Innovasjon Norge også har vært ganske presset, men det har vært
viktig for meg at dette ikke er noe vi skal skyve ut i framtiden
en gang. Det er noe vi må jobbe med også nå, for det kommer en dag
da vi kan løfte hodet litt mer og se litt mer framover. Da må vi
ha jobbet underveis mens vi har vært i denne pandemien. Jeg er helt
enig med representanten i at dette ikke er noe vi kan ta pause fra.
Dette må vi jobbe med hele veien, og jeg er åpen for å vurdere fellesgodefinansiering, ulike
former for å få til det, både innenfor dagens regelverk og hvis
det skulle være behov for å justere det. Piloter vil vi selvfølgelig
ta stilling til når vi har eksempler liggende på bordet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet i sak nr. 8.
Votering, se mandag 30. november
Presidenten: Sakene
nr. 9 og 10 vert behandla under eitt.