Stortinget - Møte tirsdag den 8. desember 2020

Dato: 08.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 114 S (2020–2021), jf. Dokument 8:51 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [20:52:18]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om ny krisepakke for arbeidsfolk (Innst. 114 S (2020–2021), jf. Dokument 8:51 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Koronapandemien har preget norsk økonomi og arbeidsmarkedet sterkt i 2020. Inngripende tiltak har vært nødvendig for å begrense smittespredningen for å redde liv og helse. Samtidig kom midlertidige tiltak for å avdempe de store konsekvensene dette fikk både for enkeltpersoner og bedrifter, for å sikre inntekter og redde arbeidsplasser. Arbeidsgivers utgifter ved permittering, sykefravær og omsorg for barn ble redusert. Samtidig kom det endringer som styrket inntektssikringen for ledige og permitterte, og ordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger som mistet sitt inntektsgrunnlag. Det ble også gitt utvidede rettigheter til omsorgspenger og foretatt flere midlertidige endringer i regelverket for bl.a. sykepenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet.

Parallelt med lettelser i smitteverntiltak har mange permitterte kunnet gå tilbake til jobb, og behovet for avdempende tiltak er redusert. Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser likevel til at Stortinget og regjeringen nylig har videreført flere av ordningene, som midlertidig oppheving av ventetid på tre dager for dagpenger, midlertidig økt terskel på gradering av dagpenger og midlertidig videreføring av forhøyet dagpengesats. I tillegg videreføres muligheten for å kombinere utdanning med dagpenger fram til 1 juli 2021.

Grunnen til at komiteens flertall avviser forslagene som er lagt fram her i dag, er også at partiene har sine egne forslag i sine respektive budsjetter. Komiteen viser til at forslagene nr. 3, 6, 7, 8 og 9 ble behandlet etter forretningsordenens § 39 annet ledd bokstav e, og at de ble avvist behandlet. Komiteens flertall anbefaler også at de resterende forslag ikke vedtas. Men det er ikke motvilje mot forslagene, det er fordi vi mener at de er ivaretatt i egne forslag til statsbudsjett, og/eller videreført.

Jeg går fra komiteens merknader til mine egne anmerkninger. Det er ingen tvil om at det har vært nødvendig med kraftige midlertidige avhjelpende tiltak, og at det fortsatt er behov for dette. Men alle grep vi gjør, kan også ha andre effekter enn det vi har tiltenkt. For eksempel viser den foreløpige evalueringen at tiltakene som storting og regjering kom med når det gjaldt permitteringsregelverket, antakeligvis gjorde at flere enn nødvendig ble permittert.

Forskning fra Frischsenteret viser at to av tre permitterte kommer fra bransjer som verken direkte eller indirekte ble pålagt å stenge på grunn av smitteverntiltak, og professor Steinar Holden sa at det ble så enkelt for bedriftene å permittere at man kanskje hadde permittert mer enn man burde. Så vi må kompensere dem som er berørt, men vi bør ikke opprettholde midlertidige ordninger lenger enn nødvendig. Det kan ha andre og mer langsiktige konsekvenser for den enkelte og samfunnet enn det velmente ønsket om å hjelpe folk i en midlertidig vanskelig situasjon. Derfor må regjeringen selvfølgelig, og også vi her på Stortinget, hele tiden vurdere når og hvordan tiltakene skal innrettes, iverksettes og ikke minst rulles tilbake. Noen tiltak er rullet tilbake, de aller fleste er med rette utvidet og forlenget. Derfor er en del av forslagene i denne saken ivaretatt, og vi avviser derfor å stemme for.

Rigmor Aasrud (A) []: Helt siden de første tiltakene kom på plass i mars, har Arbeiderpartiet vært opptatt av å sette arbeidsfolk først. Derfor var vi veldig fornøyd med at vi klarte å få til et langt bedre opplegg for dem som ble rammet av pandemien, enn det regjeringen kom med tidlig i mars, da koronapandemien slo inn for fullt. Det gjorde at vi fikk bedre inntektssikringsordninger for dem som ble permittert og ledige på grunn av koronaen.

Det var flere som ble omfattet, og dette har vi ført opp i senere krisepakker, senest i vårt alternative budsjett. Tidligere i dag har vi behandlet en sak her i salen som gjør at flere bedrifter kan bli omfattet av de krisepakkene som er lagt fram. Vi har sett at mange krisepakker ikke treffer godt nok, og derfor har vi også i vårt alternative budsjett lagt opp til at flere bedrifter kan få støtte enn det som ligger i regjeringens forslag. Det er viktig, for vi ser nå at mange bedrifter står på kanten til å kunne gå konkurs. Det er derfor viktig at vi klarer å sikre flere bedrifter også når det gjelder likviditet, og vi er forundret over at regjeringen ikke i noe større grad har klart å få på plass ordninger raskt nok, som treffer nå i den andre runden.

Mange av de forslagene som Rødt har lagt fram her, har vi behandlet tidligere, og derfor er det flere av dem som er avvist i opptakten til denne saken, og jeg tror også at noen av de andre forslagene som ligger her, er votert over allerede. Men som sagt, flere av dem er i tråd med det vi har foreslått, og dersom forretningsordenen tillater at forslagene kommer til votering, kommer vi til å kunne stemme for flere av dem. Forslagene nr. 2 og 4 kommer vi ikke til å stemme for. Bakgrunnen for det er at vi mener at permitteringsordningen tilhører arbeidslivets parter. Det er ikke kommet noen krav fra arbeidslivets parter om det som ligger i forslagene nr. 2 og 4 her. Derfor vil ikke vi stemme for dem nå, men vi vil være lydhøre dersom arbeidslivets parter kommer med den typen krav i framtida. Vi har også i vårt budsjett lagt til rette for at vi kan forlenge permitteringstida mer enn det som nå ligger inne.

De andre forslagene er, som sagt, i tråd med det vi har sagt. Når det gjelder forslag nr. 6, har vi en bedre ordning, på den måten at vi ønsker å forlenge perioden folk kan få dagpenger. Det er noen som nå begynner å gå ut den dagpengeperioden de har hatt dekning for. Vi mener det er nødvendig å forlenge den ordningen, og tolker forslag nr. 6 som å være i tråd med det vi har vedtatt tidligere.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at vi alle er engasjert i å finne virkemidler som kan dempe de negative virkningene av pandemien vi står i. Derfor er jeg glad for at det har vært jobbet både godt, bredt og raskt da pandemien slo til.

Stortinget vedtok våren 2020 en bredt forankret krisepakke som sikrer både bedrifter, arbeidsledige og arbeidstakere økonomi til å klare hverdagen. Det er gitt forhøyet sats på dagpenger og forlenget tid på dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Flere som ikke tidligere har hatt rett til dagpenger og sosialhjelp, har fått det. Lærlinger er sikret, bedrifter har fått økonomisk hjelp, og det er gjort tiltak for å stimulere bedrifter til å ta tilbake permitterte. Videre er det nylig fattet vedtak i Stortinget om å sikre at pensjonister som stiller til tjeneste ved behov under pandemien, ikke skal tape økonomisk på det. Listen er ikke uttømmende, men viser at Stortinget har hatt både vilje og evne til å snu seg rundt ved behov.

Fremskrittspartiet og regjeringen har nylig inngått forlik om både forlengelser og justeringer av en rekke tiltak for å dempe konsekvensene av pandemien, men vi har også inngått et budsjettforlik. Vi mener disse tiltakene foreløpig treffer godt og ser ikke behov for å stemme for forslagene i denne saken. Vi kan imidlertid forsikre om at vi er klare til å snu oss rundt raskt, dersom det er nødvendig. Det er noe både Fremskrittspartiet og hele Stortinget har vist flere ganger den senere tid.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Raudt har fremja eit representantforslag om ei ny krisepakke for arbeidsfolk. Det har eg stor forståing for. Denne pandemien ser ut til å vara pinefullt lenge. For veldig mange inneber dette lange permitteringar, oppseiingar, kanskje fleire periodar i karantene og dårlegare økonomi. Spesielt no inn mot jul er dette ei veldig stor belastning for mange familiar, og kanskje enno meir for dei som ikkje har familie. Nokon tel nok no i førjulstida på sin niande månad i einsemd. Det skal me ikkje sjå vekk frå.

Mange av dei krisetiltaka som SV var med og forhandla fram i vår, var gode tiltak, og det er heilt klart behov for at fleire av desse tiltaka er føreseielege og varer ganske mykje lenger enn det regjeringa har klart å stilla med. Dersom ein står i ein slik krevjande kvardag som dette og er permittert, har det veldig mykje å seia om desse sosiale tiltaka har ei føreseieleg varigheit. Ein kunne f.eks. for enkelte av tiltaka ha vedteke at dei skulle vara så lenge som inngripande smitteverntiltak for både folk og næringsliv varer ved.

I SVs alternative budsjett har me føreslått at varigheita av dei enkelte sosiale og økonomiske krisetiltaka skal vera langt meir føreseielege. Me må ikkje gløyma at det stort sett er dei med låge lønningar frå før som vert ramma aller hardast av denne pandemien. Det er ikkje dei med 600 000 kr i årsløn og moglegheit for heimekontor.

Me har ikkje fremja mange forslag i denne saka, rett og slett fordi forslaga våre om krisetiltak vert eller har vorte behandla i samband med andre saker i Stortinget. Men me har fremja eit laust forslag i saka me behandlar no, som resultat av ei sak i NRK i går kveld. Folk som jobbar i Noreg, bør ha rettar som arbeidstakarar i Noreg i ein slik situasjon som det me står i no. Risikoen for desse folka er å verta permitterte utan ei krone i inntekt, samtidig som dei ikkje har moglegheit til å reisa heim.

Med det vil eg tilrå det lause forslaget frå SV.

Bjørnar Moxnes (R) []: Nå er nærmere 200 000 mennesker arbeidsledige. I mars møtte vi koronapandemien og den påfølgende krisen med kraftfulle tiltak som styrket det sosiale sikkerhetsnettet og forhindret at hele regningen for krisen ble veltet over på arbeidstakerne. Så var det dessverre raskt tilbake til «business as usual». Høyres tomme verktøykasse i krisetid kom til syne, og nå tømmer regjeringspartiene og Fremskrittspartiet attpåtil den verktøykassen som Stortinget fylte opp og fant fram, redskap for redskap.

Fra den 1. september har de som permitteres, fått halvert antallet dager med full lønn. Den 1. november ble tiltak som har sikret trygghet for tusenvis, avviklet. Nå må man ha tjent dobbelt så mye som før for å få dagpenger. Flere tusen vil nå makstiden for dagpenger og arbeidsavklaringspenger hver eneste kommende måned og falle ut av ordningene. Mange vil havne på sosialen istedenfor.

De som permitteres, får ikke lenger dagpenger hvis de jobber 50 pst. eller mer. Fra nyttår skjer det samme med enda flere ordninger. Ordningene for de menneskene som ikke har fast jobb, som kanskje er frilansere eller kulturarbeidere, har også blitt svekket. Vi ser at nedstengningene, som rammer stadig flere kommuner, også trekker ut i tid. Det blir ikke noe mindre krise selv om politikerne vedtar at krisetiltakene skal avvikles – tvert imot. Det er bakgrunnen for at Rødt stilte forslag om en ny krisepakke for arbeidsfolk, en krisepakke som kunne hastebehandles og raskt tre i kraft.

I innstillingen skriver regjeringspartiene og Fremskrittspartiet at det er «behov for tiltak målrettet mot bransjer som er hardt rammet», men både krisepakkene fra regjeringen og forlikene med Fremskrittspartiet viser en mangel på slike tiltak, for både folk, sektorer og landsdeler som nå sliter under den pågående krisen.

Det er ett lyspunkt. Det er at ordningen som sikrer lærlinger, som Rødt fikk gjennomslag for i mars, har blitt videreført inntil videre.

Det kommer også en vaksine, men selv om den kommer, vil ikke ledighetskrisen være løst. De som har vært på dagpenger i år – hundretusener av mennesker – vil ikke få tjent opp feriepenger for den perioden de har vært uten arbeid. Men det å betale for strømregning, mat og husleie blir tidenes feriepengebaksmell. Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiet står bak komiteens tilråding om å avvise forslaget vårt, for det som trengs nå fra Stortinget, er flere krisepakker og tiltak for folk flest, ikke færre.

Presidenten: Vil representanten Moxnes ta opp forslagene fra Rødt? – Det vil han.

Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Henrik Asheim []: Da pandemien traff Norge og førte til omfattende nedstengning i mars i år, fikk det store konsekvenser. Mange ble permittert eller mistet arbeidet sitt. For å avhjelpe den akutte situasjonen da, ble det innført en rekke særordninger hvor det ble lempet på vilkår for å gi flere adgang til økonomiske ytelser. Representanten Bjørnar Moxnes har fremmet forslag om å gjeninnføre eller videreføre en rekke av disse ordningene.

Økonomien har kontinuerlig vært i bedring fra april og frem til november. Selv om strengere smitteverntiltak har resultert i økt ledighet gjennom november, er forskjellen fra i vår betydelig. I den første koronabølgen vokste ledigheten 30 ganger raskere enn så langt i bølge nummer to. I høst har i gjennomsnitt 8 000 registrerte arbeidssøkere gått ut av ledighetskøen hver eneste uke frem til midten av november.

Til tross for økt usikkerhet om den videre utviklingen er det fremdeles mange som får seg jobb. I enkelte næringer, f.eks. i deler av fiskeindustrien, er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er dermed ikke gitt at de samme tiltakene som ble innført midlertidig i vår, nå vil være de mest treffsikre tiltakene.

De midlertidige særreglene som ga utvidede dagpengerettigheter, var hensiktsmessige i en situasjon der inngripende smitteverntiltak førte til umiddelbar nedstenging av store deler av samfunnet. Behovet for inntektssikring var stort, mens ordninger som stimulerer til å søke arbeid, var mindre relevante. Nå er situasjonen en annen, og et godt tilpasset regelverk må balansere hensyn til inntektssikring mot behovet for et velfungerende arbeidsmarked med høyt arbeidstilbud og god bruk av arbeidskraften. Det er viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og nødvendig omstilling.

På bakgrunn av dette mener jeg at det ikke er grunnlag for å lempe på inngangsvilkårene i dagpengeordningen nå. Noen av de midlertidige ordningene som ble innført i vår, er for øvrig videreført. Det gjelder bl.a. den særlige inntektssikringsordningen for lærlinger som er permittert eller har mistet læreplassen som følge av pandemien, og den forhøyede dagpengesatsen, som innebærer at dagpengemottakere kompenseres med 80 pst. av grunnlaget opp til tre ganger grunnbeløpet og 62,4 pst. opp til 6 G. Disse ordningene videreføres ut mars neste år.

Regjeringen følger situasjonen tett og vurderer løpende om det er behov for videreføring, gjeninnføring eller eventuelle nye tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Koronapandemien er på ingen måte over. Det kommer nye smittetall nesten daglig, og det går opp og ned. Vi har håp om at det snart er over, og så får vi en liten backlash. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor kunne man ikke holde ordningene i gang framover, så vi slipper at det annenhver måned er nye tiltak å holde orden på? Kunne man ikke bare sagt at nå viderefører vi de ordningene så lenge smittesituasjonen gjør at bedrifter og arbeidsfolk i Norge rammes av situasjonen?

Statsråd Henrik Asheim []: Som jeg var litt inne på i innlegget mitt, er årsaken til det at situasjonen var en annen da vi rett og slett stengte ned, forbød praksis i en lang rekke næringer, og hvor hele målet var minst mulig aktivitet og at folk holdt seg hjemme. Da var en del ordninger mer relevante enn de er nå, når vi egentlig har et stort ønske om at flere skal komme tilbake i arbeid, og at bedrifter, så langt det lar seg gjøre, skal kunne holde oppe. Dessuten ser vi som sagt at det var en åtte ganger høyere vekst i arbeidsledigheten den gangen enn det er nå, og vi ser store regionale forskjeller, altså behov for andre tiltak enn den typen tiltak vi hadde.

Jeg tror noe av utfordringen som også Stortinget etter hvert vil stå i, er: Når er smittesituasjonen over? For vi kommer til å være i en situasjon hvor det vil være smitte og behov for en del tiltak, men kanskje færre tiltak enn før. Derfor er vi nødt til hele tiden å justere de tiltakene vi også har på velferdsområdet.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg er enig med statsråden i at situasjonen er annerledes nå enn den var i mars, men det er altså 200 000 personer som fortsatt ikke er i normalt arbeid. Det er folk som nå har gått lenge på dagpenger, og som begynner å gå ut tiden de kan gå på dagpenger. Hvorfor mener statsråden det ikke er fornuftig å gjøre en endring sånn at disse har trygghet for det som skjer i morgen? Det er jo ikke sånn at denne situasjonen er over verken til jul eller kanskje de første månedene. Da måtte det være bedre om vi kunne sørge for at folk hadde trygghet for den situasjonen de er i, akkurat som det er viktig at vi holder bedriftene flytende. Hvorfor ikke forlenge de ordningene? Jeg synes ikke det gis noe godt svar på det spørsmålet.

Statsråd Henrik Asheim []: For det første er en lang rekke av ordningene forlenget, men la meg ta et eksempel på noe som er endret. Vi har innført ti dagers arbeidsgiverperiode. Det er et tiltak som betyr en økt kostnad for arbeidsgiver hvis man permitterer, selv om ikke ledigheten er nede på det den var i februar 2020. Hvorfor det? Jo, fordi vi ønsker flere incentiver for at folk skal holdes i jobb, eller at man skal unngå å permittere unødvendig. Det finnes noen justeringer vi har gjort på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, men jeg mener at den forlengelsen vi nå har gjort av flere ordninger, f.eks. en forhøyet dagpengesats, har vært viktig. Så må vi passe på hele veien å følge utviklingen. Som jeg sa i mitt innlegg, kommer vi til å følge med på om situasjonen blir langt mer alvorlig. Da vil det være aktuelt å se på forlengelse eller andre ordninger.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på mitt spørsmål direkte. Hva er svaret til dem som nå går ut dagpengeperioden sin?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er det samme svaret som man alltid har gitt: Dagpengeperioden er en fastsatt tidsperiode. Etter det er målet først og fremst at man kommer seg i jobb. Hvis man ikke kommer seg i jobb, er det andre ordninger man kan få. I tillegg har vi nå gjort det slik at mens man går på dagpenger, kan man ta utdanning, kompetanseheving f.eks. Noe av grunnen til at vi gjør alle de kraftfulle tiltakene på arbeidsgiversiden og bedriftssiden, er å sørge for at jobbene kommer tilbake, men vi må også ha noen insentiver for at flere kommer i jobb. Derfor er det en begrensning på hvor lenge man kan gå på dagpenger.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil først spørre statsråden om noe som angår dem som er mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Vårt forslag er at vi skal forlenge perioden de kan motta stønadene, så lenge krisen varer. Vi har nå fått tall fra departementet som viser hvor mange som kommer til å falle ut av ordningene. Regjeringen har selv også erkjent at de som har vært langtidsledige, altså ledige fra før koronakrisen, står lengst unna å få seg en ny jobb, og de har en tøff konkurranse med 200 000 andre som har vært ledige i år, som også skal tilbake og finne seg en ny jobb. Så veien tilbake er lang for disse menneskene. Mange vil nok havne på sosialen istedenfor, og det er altså ikke å få seg ny jobb, for å si det på den måten.

Så spørsmålet er om ikke statsråden ser behovet for at vi forlenger ordningene for disse mens krisen varer, og så kan vi komme tilbake til saken når krisen eventuelt er over, på nyåret.

Statsråd Henrik Asheim []: Som jeg også sa i mitt forrige svar, til representanten Aasrud: Jeg tror definisjonen «krisen er over» kommer til å bli mer og mer krevende både for regjeringen og også for Stortinget, for faktum er at selv om den kom veldig brått, vil situasjonen være vanskelig for mange i lang tid fremover. Samtidig ser vi en betydelig forbedring – altså 8 000 ut av ledighetskøen hver eneste uke frem til midten av november.

Så er det slik at noe av det vi har gjort, for det første er å sørge for økte bevilgninger til Nav og til tiltak. Det betyr også at de som går på arbeidsavklaringspenger, nå får den oppfølgingen de trenger, slik det ikke var mulig å gjøre da krisen var på sitt verste. Vi har også kraftige tiltak for bedriftene for å sørge for at de tar flere tilbake i jobb, og det er altså insentiver for å hente folk tilbake. Og vi har sørget for at folk f.eks. kan ta utdanning mens de går på dagpenger. Alt dette er grep vi har gjort for å sørge for at aktiviteten kommer tilbake, og at folk kommer i aktivitet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det siste er veldig viktig, at man kan fylle på med kompetanse mens man får dagpenger. Så er problemet at de langtidsledige, de som har vært ledige siden før koronaen, og som nå hives ut av ordningen, også mister den muligheten til å fylle på for å bli mer attraktive på arbeidsmarkedet. Det er sånn sett en dobbelt straff. De har vært ledige lenge, de mister dagpengene, og de mister også muligheten til å fylle opp med kompetanse og dermed lettere kunne få seg en jobb. Så jeg skjønner ikke helt logikken med at de langtidsledige hives ut. For dem vil veien tilbake til jobb bli enda mye lengre.

Det jeg vil spørre om, derimot, gjelder spørsmålet om å gjeninnføre ferietillegget for de ledige, for det handler jo ikke om å kunne få råd til en sydenferie neste sommer, det handler om at man må ha penger – det som er lønnen i juni, er jo feriepengene. For å kunne betale både strøm, mat og boliglån eller husleie trenger de som har vært ledige, altså uten arbeid, i inneværende år, å kunne tjene opp et tillegg så de kan betale regningene når juni neste år kommer. Ser statsråden rimeligheten i det?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg bare begynne med først å si at når det gjelder utdanning, var jo unntaket at man kunne ta det mens man gikk på dagpenger. Det er ikke noe forbud mot å melde seg opp til utdanning i Norge også hvis man er arbeidsledig og ikke går på dagpenger, så den muligheten er der for alle. Forskjellen nå er at man kan kombinere det med dagpenger.

Så til ferietillegget. Det som er den store endringen vi har gjort, er at vi har sagt at hvis man har vært ledig, gått på dagpenger i mer enn 52 uker, kan man ta fire uker ferie uten å få avkorting i dagpenger. Alternativet er naturligvis at man fikk feriepenger uansett om man var tilbake i jobb eller ikke, altså at hadde man vært på dagpenger i mer enn åtte uker, fikk man feriepenger året etter, men man fikk da avkorting hvis man tok ferie mens man fortsatt gikk på dagpenger. Jeg mener det var en mye mindre målrettet ordning enn den vi har nå, hvor man kan ta ferie i fire uker uten å få avkorting i dagpengene, dersom man ønsker det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg skal være kort. Representanten Moxnes var skuffet over at Arbeiderpartiet sto bak innstillingen om ikke å behandle en krisepakke. Det skyldes at halvparten av forslagene som var lagt inn i forslaget fra representanten Moxnes, var behandlet tidligere. Og fra dette forslaget ble lagt inn og fram til nå, er fire av de andre forslagene blitt fremmet av Arbeiderpartiet og er blitt behandlet tidligere. To av forslagene, som jeg redegjorde for, når det gjelder permittering, kommer vi ikke til å støtte fordi vi mener det er en sak for partene i arbeidslivet.

Representanten Moxnes kan være betrygget om at vi er for fire av de forslagene som ligger her, men de er allerede behandlet før, og jeg antar at de derfor ikke kommer opp til votering. Skulle de dermed gjøre det, skal vi selvsagt votere for dem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 10. desember