Stortinget - Møte tirsdag den 29. mars 2022

Dato: 29.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 215 S (2021–2022), jf. Dokument 8:92 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [17:07:18]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Grunde Almeland om å gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent (Innst. 215 S (2021–2022), jf. Dokument 8:92 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken): Målet må være Norge som det beste stedet for å starte og drive bedrift. Da trengs et sterkt sosialt sikkerhetsnett som gir trygghet for dem som velger å satse. Derfor gjorde vi på Høyres vakt en rekke forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Mangelfulle rettigheter ved egen og barns sykdom trekkes fram som en sentral utfordring ved det å starte og drive egen virksomhet. Derfor økte vi dekningsgraden fra 65 pst. til 80 pst. av sykepengegrunnlaget. Vi sørget også for at selvstendig næringsdrivende og frilansere fikk rett til omsorgspenger fra folketrygden på lik linje med det arbeidstakere får fra trygden.

Selvstendig næringsdrivende kan kjøpe frivillig sykepengeforsikring hos Nav med 100 pst. dekning, men ordningen har over tid vært lite brukt. Derfor senket vi på Høyres vakt premien – altså prisen – for å være med, for å gjøre den mer attraktiv.

Koronapandemien viser at det er svakheter i det sosiale sikkerhetsnettet. Høyre mener derfor at regjeringen uten ugrunnet opphold bør utrede om det kan og bør gjøres ytterligere forbedringer i det sosiale sikkerhetsnettet. Det må her vektlegges at ordningene både isolert og samlet sett oppleves som rettferdige, med tanke på både innbetalinger og uttak, slik at de oppnår legitimitet og står seg over tid.

Så må jeg som saksordfører si at jeg synes det er bra at vi i denne salen, og som komité, er enige om hovedlinjene og om retningen her, og at vi skal vurdere mulige forbedringer. Fra Høyres side er vi likevel mer utålmodige etter å få kunnskapen på bordet, for svarbrevet fra statsråden viser at vi mangler gode tall og faktagrunnlag på feltet. Høyre vil derfor be regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomgå og vurdere mulige forbedringer i de sosiale rettighetene, med leveringsfrist senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.

Vi ser fram til å diskutere saken videre, for å fortsette arbeidet for Norge som det beste landet for å starte og drive bedrift, med et sterkt sosialt sikkerhetsnett.

På vegne av Høyre tar jeg med dette opp det forslaget vi er en del av.

Presidenten: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torbjørn Vereide (A) []: Eg har sjølv fått prøvd meg som sjølvstendig næringsdrivande – opplevd både gleda og entusiasmen når ein prøver noko heilt for seg sjølv, men òg fått kjenne på litt av den utryggleiken som mange kjenner på.

Dei siste åra har det heldigvis blitt gjort ein del betringar i sikkerheitsnettet og dei sosiale rettane til både frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande. Det er bra. Vidare har det under koronapandemien blitt gjort ganske mange tiltak for å sikre ei mellombels inntektsordning til akkurat denne gruppa. Eg er glad for at òg Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har teke eit ansvar for å sikre pengar og tryggleik til folk som har tapt under pandemien, og at det òg har gjeldt for frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande, nemleg at dei har fått ei eiga kompensasjonsordning. Det skulle kanskje eigentleg berre mangle, for alle desse arbeidstakarane har trunge det når det har røynt på.

Likevel er det viktig å ha med seg at dette er ekstraordinære kompensasjonsordningar, og at denne konkret ikkje bør gjerast permanent. Det er partia i komiteen, med unntak av Raudt og Framstegspartiet, einige om. Det vi likevel ønskjer å leggje vekt på og fremje, er at det blir gjort ein heilskapleg gjennomgang av dei sosiale rettane og lovverket som er knytte til frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande. Det gleder iallfall meg, for om det er noko ein har fått kjenne på sjølv når ein har vore i møte med ikkje berre iveren og entusiasmen, men òg litt av utryggleiken, er det at det er behov for eit sikkerheitsnett. Det er likevel viktig å understreke at det som er ønskt, er å ha så ordna og organiserte arbeidsforhold som ein kan. Det er det vi vil framsnakke aller mest. Når det likevel er sånn at mange arbeidstakarar er i denne situasjonen, er det viktig at vi ser på heilskapen i det sikkerheitsnettet.

Eivind Drivenes (Sp) []: Saken i dag handler om selvstendig næringsdrivende og frilansere, om den midlertidige ordningen for inntektssikring av disse gruppene skal forlenges. Det skal settes ned et utvalg som skal fremme forslag som sikrer større grad av likebehandling mellom disse og andre i arbeidslivet.

Under pandemien var det helt nødvendig med ordninger som gjorde at selvstendig næringsdrivende og frilansere hadde et forutsigbart og godt sikkerhetsnett, en forutsigbar inntekt og trygghet i en uoversiktlig tid. Nå er pandemien snart over, tror vi. Da er det viktig at vi kommer over i mer normalt gjenge igjen. Så er det nødvendigvis ikke sånn at alt skal være sånn som det var før.

En ordning som Venstre nå vil gjøre permanent, er en større sak som vi ikke bare enkelt kan ta nesten over bordet. Den midlertidige kompensasjonsordningen har flere svakheter, bl.a. manglende kontrollmuligheter. Det å være selvstendig næringsdrivende er en utfordring som mange vil ta, fordi de både har en iboende kraft til å skape noe og også drømmen om å tjene godt med penger, slik at man kan forsørge seg selv og andre.

Skal vi gi de selvstendig næringsdrivende og frilanserne disse godene, må det også utredes hva som er konsekvensen – hva det koster, og hva de selvstendige og frilanserne bidrar med. Hele bildet må ses på, ikke bare stykkevis og delt, for dette er en stor endring i velferdsgodene for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Senterpartiet mener det er viktig å gjøre vilkårene for disse gruppene bedre. Slike vilkår er bl.a. inntekt til selvstendig næringsdrivende under svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon, sykelønnsordning osv.

I Hurdalsplattformen står det tydelig at regjeringen vil

«Utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Og videre:

«Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring.»

Og:

«Forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendige næringsdrivende.»

Det er litt gøy at det i innstillingen i dag faktisk er et stort flertall som går inn for disse formuleringene.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Noen av momentene i representantforslaget fra Venstre støtter vi opp om. Det har vært helt nødvendig at man i pandemien vi har stått i, har sikret de fleste av våre innbyggere på en god måte, men det å gjøre en ordning permanent uten at man har en god utredning, er å gå litt for fort fram.

Fremskrittspartiet ønsker mindre politisk styring og færre reguleringer overfor næringslivet og mener at det skal være enkelt å starte og drive egen bedrift. Men en viktig oppgave for myndighetene er å legge til rette for næringsutvikling som gir verdiskaping, arbeidsplasser og velferd. Dersom risikoen blir for stor, kan det forhindre bedriftsetableringen og realiseringen av egne ideer. Det finnes i dag gode forsikringsordninger som kan sørge for at denne risikoen minsker for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Uten denne typen forsikring er risikoen større, og for noen altfor stor.

Det vil alltid være behov for kunnskap, også om de sosiale rettighetene. Om de er gode nok, kan være fornuftig å se på. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å støtte en slik utredning.

Ved en inkurie er ikke Fremskrittspartiet med på komiteens tilråding, men vi støtter den altså.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Selvstendig næringsdrivende og frilansere har vært gjennom en veldig tøff tid. Skaperglede og virketrang ble for mange erstattet av usikkerhet og fortvilelse da pandemien kom og landet ble stengt ned. For nyetablerte var det spesielt tøft. Jeg tror de mange historiene fra folk som endelig skulle starte opp sin drøm, har gjort sterkt inntrykk på flere enn dem som selv har vært i situasjonen. Det samme gjelder historier om musikere som solgte instrumentene sine fordi de manglet inntekt.

Pandemien ble en forskjellskrise. De økonomiske forskjellene i samfunnet ble forsterket, og flere kjente nok også på hvor viktig fellesskapet er. Mange kjente på sårbarheter når fellesskapsløsningene ikke traff deres egen virkelighet og eget virke. Derfor var det nødvendig å sikre selvstendig næringsdrivende og frilansere under krisen. Fra SVs side har det vært en viktig prioritet å både forsterke og forlenge ordningene rettet mot dem.

Men det er ikke gitt at det som er riktig under en krise, er det som trengs når en hverdag begynner å komme fram. Tiltakene vi samlet oss om, og som måtte komme raskt på plass for å kunne virke raskt, er ikke nødvendigvis det rette for tiden som kommer. Derfor mener vi i SV at det er nødt til å gjøres et grundigere arbeid, og vi er veldig glad for at det er et bredt flertall som i dag støtter opp under en utredning, sånn at vi kan få et arbeid, få en sak og få sett hvordan selvstendig næringsdrivende og frilansere i større grad kan få et bedre sikkerhetsnett – større sosial sikkerhet. Jeg har registrert at Creo, som organiserer bl.a. mange frilansere, og som er kulturarbeiderforbundet, har ønsket denne utredningen og dette arbeidet velkommen fordi det er viktig for veldig mange av dem som står i de såkalt frie yrkene, og som også trenger et fellesskap.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg tror noen ganger det kan være vanskelig å forklare folk som ikke har fast tilhold i denne sal, hva man egentlig er uenig om. Denne saken er delvis et godt eksempel på det, for forslaget fra Venstre, forslagene fra Rødt, forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet og forslaget som regjeringen har kommet med, går jo alle noenlunde ut på det samme. Man vil gå fram med ulikt tempo og har ulike krav til forpliktelser for regjeringen. Det er vel lett for oss å forstå, men det kan noen ganger være litt vanskelig for utenforstående å forstå.

Det som uansett er bra, er at et samlet storting innser at pandemien avslørte en stor svikt i inntektssikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og at det nå er et forent storting som står sammen om i hvert fall et ønske om å utrede og finne løsninger på de problemene. Så er det noen av oss som er mer utålmodige enn det, men det er egentlig ikke så farlig.

I tillegg til det har vi i Rødt levert inn to løse forslag om en annen side ved pandemiordningene som det nå er avgjørende å forlenge og se nærmere på. Det er de forbedringene som var i dagpengeordningen. Det var ikke bare selvstendig næringsdrivende og frilansere som fikk det tøft under pandemien; det gjorde også svært mange arbeidsløse, og det var et samlet storting som i mange omganger gikk inn for å forbedre dagpengeordningen. Men det pandemien egentlig avslørte, var at dagpengeordningen i Norge er for dårlig, ikke minst for dem som har lav lønn i utgangspunktet. Det var også derfor det var så pass bred enighet om å styrke denne.

Rødt foreslår derfor at regjeringen også gjennomgår de forbedringene med sikte på å beholde noen av dem permanent, men også at vi nå, når vi er på oppløpssiden og norsk økonomi endelig har begynt å friskmelde seg, ikke glipper de menneskene som har vært i langtidsledighet lenge, men utvider den dagpengeforlengelsen som har vært, slik at ikke de som har vært ledige over lang tid, nå faller ut de siste månedene før norsk økonomi er friskmeldt for alvor.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Småbedriftene står for to tredjedelar av alle nye arbeidsplassar i Noreg. Vi er som land heilt avhengige av innovasjon og kultur for entreprenørskap, av å vere eit samfunn som heiar fram gründerar og dei som tenkjer nytt.

Og samtidig: Det at fleire startar bedrifter og våger å leve ut gründer-draumen, det er ikkje berre viktig for nasjonaløkonomien – og heller ikkje berre viktig for Venstre og andre politiske parti. Nei, det er rett og slett viktig for å skape eit betre samfunn fordi det gir fleire folk fridom og moglegheit til å realisere draumane sine for livet. Det handlar om at du skal sleppe å sitje i alderdomen og angre på det du aldri gjorde, aldri torde, aldri satsa på – men i staden kan tenkje med glede tilbake på at du faktisk gjorde det, uansett om det gjekk bra eller ikkje.

Med det bakteppet er det Venstre har fremja dette representantframlegget. Det er etter vårt syn ei god investering for samfunnet å styrkje inntektssikringsordningane for dei som skapar sin eigen arbeidsplass. Gründerar, frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande tar ein høg personleg risiko økonomisk og karrieremessig. Kor sårbar ein kan vere, har – som fleire talarar har vore inne på – blitt ekstra tydeleg dei siste to åra under covid-19-pandemien, som tydelegare har synt forskjellsbehandlinga mellom dei som er tilsette og dei som skapar sin eigen arbeidsplass.

Så er det viktig å få fram at dette ikkje berre er viktig i det vi tradisjonelt tenkjer på som næringslivet, men også i kulturlivet: utøvande kunstnarar, kulturarbeidarar og mange andre. Eg merkar meg at høyringsinnspela i saka med sterk støtte til Venstres framlegg kjem nettopp frå organisasjonar som representerer kultursektoren: Gramart, landets største interesseorganisasjon for artistar og musikarar, og NOPA, interesseorganisasjonen for komponistar, tekstforfattarar, låtskrivarar og musikkprodusentar.

Venstre skulle sjølvsagt helst ha sett at Stortinget i dag vedtok det som er vårt primære forslag: at regjeringa allereie i samband med revidert nasjonalbudsjett 2022 skal føreslå ei permanent ordning for inntektssikring av sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Men vi er samtidig glade for at eit breitt fleirtal er einige med Venstre i at vi skal styrkje dei sosiale rettane for sjølvstendig næringsdrivande, og at fleirtalet i det minste vil starte arbeidet med å greie ut om frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande skal opparbeide seg sterkare rettar til inntektssikring, inkludert forbetring av sjukelønsordninga.

Det er eit viktig gjennomslag. Det er eit heilt nødvendig neste steg for at endå fleire skal velje å starte eiga bedrift, og at vi skal nytte meir av det potensialet som finst over heile landet for meir nyskaping, og skape fleire av jobbane vi veit Noreg treng i framtida.

Venstre kjem til å vere ein pådrivar for at det arbeidet ikkje dreg ut i tid eller fislar vekk i ingenting. Målet vårt står fast: ei permanent inntektssikringsordning for dei som ikkje har ein arbeidsgjevar.

Eg vil med dette ta opp Venstres lause framlegg i saka, forslag nr. 2. Venstre støttar òg forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet.

Presidenten: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp Venstres forslag.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen er opptatt av at vi skal ha et godt klima for å starte virksomheter i Norge. I Hurdalsplattformen er vi klare på at innovasjon og gründerskap er viktig, og at vi må legge til rette for at norske bedrifter skal lykkes. Dette skaper også arbeidsplasser. Entreprenører og selvstendig næringsdrivende skal derfor ha gode rammebetingelser. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har mange av de samme rettighetene i folketrygden som arbeidstakere, men det er også gode grunner for at det er noen forskjeller i ordningene. Det kommer jeg tilbake til.

Både pandemien og smitteverntiltakene har vært en belastning for enkeltpersoner og virksomheter. Det har derfor blitt innført en rekke ordninger for å kompensere for ulempene, og flere av disse har også selvstendig næringsdrivende og frilansere hatt nytte av. Det gjelder rett til sykepenger for koronarelatert fravær og særregler for omsorgspenger. Det gjelder også en egen midlertidig inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekten som følge av covid-19-utbruddet. Nå er samfunnet i ferd med å normaliseres etter pandemien, og aktiviteten i økonomien er høy. Behovet for midlertidige tiltak er ikke lenger det samme, og mange av tiltakene avvikles dermed fra 1. april. Det gjelder også denne inntektssikringsordningen.

Selvstendige påtar seg en større økonomisk risiko enn hva som er tilfellet hos lønnstakere. Årsakene kan være flere, men for mange vil motivasjonen også være utsikt til høyere inntekter. Det gir noen økonomiske fordeler også, ved at de betaler et vesentlig lavere bidrag til folketrygden gjennom trygdeavgiften enn hva som betales for lønnstakere. Selvstendige kan dermed kanskje heller ikke forvente samme inntektssikring som lønnstakere. Men selvstendige kan velge å redusere risiko. Selvstendige som ønsker større trygghet og økte rettigheter i folketrygden, kan velge å organisere sin virksomhet som et AS og ansette seg selv. Gjør man det, blir man arbeidstaker og får alle rettigheter og plikter som følger med.

Sykepenger gis med lavere kompensasjonsgrad for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Disse anses å være sin egen arbeidsgiver og dekker selv sykepengene sine i arbeidsgiverperioden. Men de kan velge å forsikre seg og få rett til sykepenger også de første 16 dagene. Relativt få kjøper slik forsikring i dag.

Når det gjelder dagpenger, har ansatte i eget aksjeselskap og frilansere samme rettigheter fra folketrygden som arbeidstakere, gitt at de oppfyller vilkåret om å ha tapt inntekt som arbeidstaker. Men selvstendig næringsdrivende og frilansere som ikke mottar lønn, har heller ikke krav på arbeidsledighetstrygd. Det vil være nærmest umulig for myndighetene å kontrollere om selvstendige tilfredsstiller kravene til å være reell arbeidssøker, og det er et helt sentralt krav i dagpengereglene.

Vi merker oss selvsagt – og ønsker å følge opp – det som Hurdalsplattformen peker på, om at vi skal gå gjennom rettighetene, og ser fram til det arbeidet og samarbeidet med komiteen og Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: På Høyres vakt styrket vi det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende og frilansere med sykepenger, omsorgspenger og forsikringsordninger. Samtidig kan det være gode grunner til å vurdere ytterligere forbedringer, og i Høyre er vi utålmodige etter at dette arbeidet skal komme i gang.

Mitt spørsmål er: Når vil statsråden sette i gang utredningen, og når kan vi forvente avklaringer overfor Stortinget?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen vil følge opp dette arbeidet, og det er også andre ting som er viktige knyttet til å fastsette hvilke regler som skal gjelde i et arbeidsforhold. Spørsmålet om hvem som er selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker, har også fått en aktualitet gjennom framveksten av plattformøkonomien. Fougner-utvalget har bl.a. sett på ulike tilknytningsformer i norsk arbeidsliv og fremmet flere forslag nettopp med sikte på å gjøre det tydeligere hvem som er arbeidstaker. Dette arbeidet er vi nå i gang med å følge opp, bl.a. knyttet til Fougner-utvalgets forslag, som er viktige også i denne sammenhengen.

Aleksander Stokkebø (H) []: Takk til statsråden for svaret. Jeg hadde selvfølgelig håpet at en kunne vært enda litt mer konkret på tidsplanen, men jeg er veldig glad for at arbeidet er i gang.

Det jeg håper på, er at statsråden i alle fall kan dele noen flere refleksjoner om hva hun mener er de største utfordringene i dag når det gjelder inntektssikring for disse inntektsgruppene. Når en f.eks. sier at en vil vurdere å forbedre sykelønnsordningen, hvilke elementer i den er det da interessant å se på? Er det graderingen, f.eks., eller graden av dekning, når en først har behov for den? Og hvilke avveininger mener statsråden bør gjøres i det videre arbeidet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi sier at vi skal utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring. Det står i Hurdalsplattformen, og videre står det i den samme plattformen at vi skal forbedre sykelønnsordningen også for selvstendig næringsdrivende.

Jeg er med i dette, men så har jeg lyst til også å si at når vi skal vurdere de sosiale ordningene og forbedre dem, og vurdere hvordan vi skal gjøre det, må vi se på ordningenes utforming og også på finansiering og hvordan vi da skal betale for disse ordningene. Jeg mener det er sentralt i denne sammenhengen å se på problemstillinger knyttet til arbeidsgiveransvaret, arbeidstakerklassifisering og tilknytningsformene i arbeidslivet. Vi vil også følge opp forslagene fra Fougner-utvalget om framtidens arbeidsliv, og det innebærer også å stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Mitt spørsmål går i same retning som representanten Stokkebø, i å få høyre lite grann meir om kva som er tidsplanen i det som her blir signalisert. Ein røystar jo mot eit framlegg om å kome tilbake til noko i revidert. Det er greitt, og det er fair, men er det eksempelvis aktuelt å kome tilbake til dette i samband med statsbudsjettet for 2023?

Så er det ein liten nyanse her som eg vil be statsråden presisere. I framlegget står det:

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter».

Men i fleirtalsmerknaden frå dei same partia står det:

«Flertallet vil styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende».

Eg vil be statsråden bekrefte at det som står i merknaden, er det som er politikken – ein skal ikkje berre vurdere «om», men ein «vil» styrkje rettane, og så vil ein vurdere korleis det skal gjerast.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det var flere spørsmål – som jeg eventuelt kunne svart på i et langt innlegg. I Hurdalsplattformen er det formulert slik at vi skal «utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring». Det står også at vi vil «forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendig næringsdrivende». Det står på to forskjellige steder i Hurdalsplattformen. Jeg tenker at det er både–og, for å si det på den måten.

Som jeg sa til forrige replikant, mener jeg det også er viktig at vi ser på forholdet mellom reelt ansatte og formelt ansatte. Når det gjelder denne ordningen, har frilansere blitt nevnt flere ganger, men de fleste mottakere av ordningen – opp mot 98 pst. – har vært selvstendig næringsdrivende og ikke frilansere i denne sammenhengen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er einig med statsråden i at det er viktige skilje og viktige utgreiingar som må gjerast før det kjem på plass, men eg reknar med at statsråden òg har merka seg at vi særleg i kultursektoren har sett at dette er eit veldig stort problem som har blitt avdekt under pandemien, som har betydning for heile kultursektoren med den måten han er bygd opp på. Ut frå svaret tolkar eg det då slik – og håpar statsråden kan bekrefte det – at når det gjeld å styrkje sjukelønsrettane, er regjeringa tydeleg på at ein vil. Fleirtalsmerknaden frå regjeringspartia er altså at ein ikkje berre skal greie ut, men at ein «vil» styrkje sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande. Det er det regjeringspartia og fleirtalet på Stortinget har sagt og gjeve ei bestilling til regjeringa på. Det er viktig for meg å vite at det òg er utgangspunktet til statsråden – ein vil styrkje dei sosiale rettane for sjølvstendig næringsdrivande, ikkje berre greie ut om ein skal gjere det.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg opplever at jeg svarte på dette spørsmålet i sted, så derfor ønsker jeg å kommentere lite grann akkurat det med frilansere, for det har vi alle sammen vært ganske opptatt av og sett tydelig. Det ble bl.a. fokusert på dette knyttet til streiken som var i fjor vår, da kulturarbeidere var med på det. Jeg synes det er viktig å påpeke at når det gjelder denne kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere, var det altså 98 pst. som var selvstendig næringsdrivende og en liten andel frilansere. De aller fleste kom fra drosjebransjen. Når det gjelder frilansere, er det også slik at om de har vært i et innleieforhold og mottatt lønn for det, har man like rettigheter til dagpenger fordi det betales, av arbeidsgiver, en avgift for dette. Det er flere forskjellige avveininger som vi må ta, men målet er nok det samme.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Sjølstendig næringsdrivende er en utrolig viktig del av norsk arbeidsliv. Det er viktig når det gjelder fiskere, håndverkere, gårdbrukere, drosjesjåfører, lastebilsjåfører og kunstnere, for å ta noen. De som er sjølstendig næringsdrivende, har en mye større risiko enn lønnsmottakere. En må i mange tilfeller sette sine private eiendeler og hus i pant, og det er mange som vegrer seg for det. Det som også mange er opptatt av, er at en har en mye dårligere sikkerhet ved sjukdom enn lønnsmottakere har.

I Hurdalsplattformen står det under Innovasjon, forenkling og gründerskap: «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Det betyr altså – til representanten fra Venstre – at en vil forbedre de sosiale ordningene, og her er det da viktig å prioritere.

Rettighetene ved egen og barns sjukdom er det som de fleste er opptatt av at vi skal prioritere. Regjeringa Solberg bedret dekningsgraden for sjølstendig næringsdrivende fra 65 til 80 pst. fra oktober 2019. Det var en endring som hadde full støtte fra Senterpartiet.

Når vi snakker om disse prosentene, er det viktig å være klar over at lønnsmottakerne har en sjukelønn som gir 100 pst. dekning av lønn fra første dag. For sjølstendig næringsdrivende er det 16 karensdager. Det er 16 dager hvor en ikke har sjukelønn i det hele tatt, altså null dekning. Fra den 17. dagen er det i dag 80 pst. dekning. Derfor står det i Hurdalsplattformen at en skal utrede og forbedre – altså å forbedre sjukelønnsordningen er noe av det som etter Senterpartiets vurdering bør og må prioriteres. Sjukelønn ved egen og barns sjukdom kan forbedres ved at en øker dekningsgraden. Det er ikke noen stor utredningsoppgave, det er å føre videre det arbeidet som er gjort under den forrige regjeringa, og gå videre fra 80 pst. til en høyere prosent etter 17. sjukedag.

Kathy Lie (SV) []: Dette er et spennende arbeid. Det er en spennende sak. En stor gruppe selvstendig næringsdrivende og frilansere i den store kulturnæringen både på, rundt og bak scenen har jo hatt en særdeles krevende tid de siste to årene. Det har alltid vært forbundet med risiko å starte for seg selv og være avhengig av å skaffe seg oppdrag som gir inntekt. Kulturarbeiderne har kjent på denne usikkerheten i alle år, men de har satset og klart seg på et vis selv, og mange har hatt lav og ustabil inntekt. Selv om det har vært gjort noen forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendige og frilansere de senere årene, er det mange som sliter, særlig i starten, før de får opparbeidet bedriften sin. Dette er ikke noe nytt, men det har blitt satt ekstra søkelys på i forbindelse med pandemien, som gjorde at en stor gruppe plutselig mistet inntekten sin over natta. Jeg har snakket med flere som sier at de i løpet av pandemien har gitt opp, og at de har sett seg nødt til å skaffe seg det vi kaller en vanlig jobb.

Når vi også vet at mange kulturarbeidere har så lav inntekt at de ikke har råd til dyre forsikringer, ble det enda tydeligere at inntektssikringen og de sosiale rettighetene var mangelfulle. Det var rett og slett altfor store hull i sikkerhetsnettet. Jeg er glad for at SV og regjeringspartiene samlet seg om en inntektskompensasjon som reddet mange under pandemien. Mange sliter fremdeles, men vi kan ikke fortsette å leve på kriseløsninger. Nå er vi på vei tilbake til en ny hverdag, med ny lærdom og ny bevissthet om de utfordringene et hullete sikkerhetsnett gir for kulturarbeiderne og alle andre selvstendige næringsdrivende og frilansere. Vi må finne gode, permanente løsninger som gir folk et springbrett som de kan ta fart og satse fra, en trampoline som kan gi dem et skikkelig løft, og et sikkerhetsnett uten hull, som fanger opp alle som faller utenfor.

Når flertallet nå går inn for at det skal utredes om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal kunne opparbeide seg sterkere rettigheter, både når det gjelder inntektssikring, sykelønnsordning og andre sosiale rettigheter, mottas det med optimisme og forventning – og en viss porsjon utålmodighet. Jeg deler kulturnæringens optimisme og forventninger og ser fram til de forslagene som kommer tilbake til Stortinget når dette arbeidet er gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 15.

Votering, se torsdag 31. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel