Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 242 S (2021–2022), jf. Dokument 8:94 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:27:20]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om omstillings- og stimuleringstiltak for reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen etter koronapandemien (Innst. 242 S (2021–2022), jf. Dokument 8:94 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt og ryddig arbeid med representantforslaget fra Melby, Rotevatn, Almeland og Bjørlo om omstillings- og stimuleringstiltak for reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen etter koronapandemien.

De næringene som er nevnt i representantforslaget, har åpenbart hatt store utfordringer gjennom pandemien som følge av strenge smitteverntiltak, tiltak som periodevis har medført at virksomheten har måttet stenge ned og permittere de ansatte, og der kundegrunnlaget og inntektene helt eller delvis har blitt borte.

Kompensasjonsordningene som ble etablert tidlig i pandemien, har hatt som mål at ellers levedyktige bedrifter skal komme seg gjennom pandemien, og at ansatte skal bli godt ivaretatt. Det kan selvfølgelig ikke fullt ut kompensere for bortfall av kunder og inntekter, men har bidratt til at de fleste har kommet seg gjennom to år med pandemi.

Som forslagsstillerne påpeker, opplever de samme bransjene også betydelige utfordringer nå når samfunnet er gjenåpnet. Det tar tid før kundene kommer tilbake, og flere opplever at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det også positivt at en samlet komité er enige om at restmidler fra den kommunale kompensasjonsordningen bør prioriteres til næringer som har hatt særlige utfordringer knyttet til ettervirkninger av pandemien.

Det er variabel støtte til de forskjellige forslagene som er fremmet i saken, og jeg regner med at de enkelte partiene vil redegjøre for sine synspunkt.

Høyre støtter forslaget fra Venstre som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til de bransjene som var særlig hardt rammet av smitteverntiltak under pandemien.

Vi er også opptatt av at de tiltakene som ble fremmet av regjeringen Solberg i Nasjonal reiselivsstrategi 2030, gjennomføres og følges opp med nødvendige satsinger, og vi vil følge opp det i budsjettarbeidet framover. Etter vår oppfatning ligger tiltakspakken allerede i strategien, og vi forventer at regjeringen følger det opp.

Gjennom pandemien er det gitt mulighet til å utsette betaling av skatt og avgift. Det er en ordning som har vært viktig for å sikre likviditeten til mange bedrifter i en krevende tid. Vi forventer at regjeringen følger situasjonen nøye nå når ordningen skal avsluttes, særlig knyttet til nedbetalingsvilkårene.

Når det gjelder spørsmålet som reises i representantforslaget om merverdiavgiftssatsene, er det naturlig å komme tilbake til det ved en helhetlig gjennomgang av merverdiavgiftssystemet, slik en samlet komité også gir uttrykk for i merknadene.

Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

Presidenten: Representanten Helge Orten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Nilsen (A) []: Vi har vært gjennom tøffe tak med pandemien de to siste årene. Det har vært tøft for enkeltpersoner, for barn og unge, og ikke minst har det vært tøffe perioder for enkelte næringer og kultursektoren.

Nåværende regjering og den tidligere regjeringen har stilt opp med krisepakker i både 2020, 2021 og 2022 med mål om å trygge arbeidsplasser og forhindre at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Nå begynner situasjonen heldigvis å normalisere seg igjen, og næringslivet generelt går godt. Likevel skal vi ha forståelse for at både kultursektoren og enkelte næringer fortsatt sliter med etterdønningene av pandemien. Det kan dessverre ta noe tid før dette normaliserer seg igjen.

Arbeiderpartiet har gjennom hele pandemien vært veldig opptatt av å støtte kultur- og næringslivet og stilt oss bak kompensasjonsordningene for å motvirke at levedyktige bedrifter og virksomheter skulle gå konkurs under pandemien, og sørge for at flest mulig kommer kjapt tilbake i jobb, og at økonomien forholdsvis raskt tar seg opp igjen. Krisen har rammet skjevt, og det har vært sterkt inngripende tiltak overfor enkelte bransjer.

Økonomiske krisepakker kan ikke være langvarige. De må være midlertidige og ikke vare lenger enn helt nødvendig, nettopp for å unngå negative konsekvenser for omstillingsevnen til bedriftene og mobiliteten i arbeidsmarkedet.

Når det gjelder den midlertidige utsettelsesordningen for skatter og avgifter, må den fases ut når økonomien nå er tilbake på normalt nivå. Vi må ikke bidra til at en ytterligere utsettelse setter bedrifter og virksomheter i en situasjon der de pådrar seg ytterligere gjeldsbelastning. Det er fortsatt sånn at bedrifter kan søke utsettelse – ikke som en krisepakke, men etter de ordinære reglene.

Det er viktig å sørge for at de tiltakene vi fortsatt har, treffer riktig, og Arbeiderpartiet stiller seg derfor bak komiteens flertallsforslag til vedtak om at den kommunale kompensasjonsordningen målrettes mot de næringene som har særlige utfordringer knyttet til ettervirkningene av pandemien.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Senterpartiet mener det har vært riktig og viktig at staten har vært villig til å bruke sine økonomiske muskler til å få hjulene i gang etter koronapandemien. Det har vært helt nødvendig for å sikre arbeidsplasser, og for å sikre trygghet for jobb og inntekt for folk og bedrifter som har vært rammet av koronapandemien og smitteverntiltakene som har vært pålagt.

Det var også derfor Senterpartiet tok en nøkkelrolle i forhandlingene på Stortinget i mars 2020, da stortingsflertallet gjennom et bredt samarbeid fikk gjennomslag for en rask behandling av en kraftfull krisepakke rett etter den første nedstengningen, og også i de etterfølgende koronapakkene i 2020, 2021 og 2022. Disse støttepakkene var helt nødvendige for å avhjelpe de negative virkningene for de virksomhetene som var særlig utsatt og som hadde mistet hele eller deler av kundegrunnlaget etter smitteverntiltakene. De var også helt essensielle for alle de permitterte, arbeidsledige og selvstendig næringsdrivende som ble hardt rammet.

Utgangspunktet har vært at disse kompensasjonsordningene skulle være midlertidige. De skulle vare så lenge smitteverntiltakene ga behov for det, men siden denne typen ordninger kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, er det viktig at de ikke varer lenger enn nødvendig. Myndighetenes pålagte smittevernrestriksjoner ble opphevet kort tid etter at dette representantforslaget ble fremmet, og vi ser nå en sterk oppgang i norsk økonomi.

Vi deler forslagsstillernes bekymring for ettervirkningene av pandemien, og for at deler av disse næringene opplever utfordringer på vei ut. Selv om det gjennomsnittlig går bra i norsk næringsliv og mange bransjer har tatt seg opp, er det fortsatt noen bransjer og områder der de ikke opplever å være tilbake til normalen – og noen vil kanskje heller aldri komme tilbake til normalen fra før pandemien. Trolig har pandemien medført mer permanente endringer i folks vaner, og det vil kreve en omstilling for de enkelte aktører i disse bransjene.

I likhet med saksordføreren ser vi imidlertid ikke det hensiktsmessige i å etablere en egen tiltakspakke for reiselivsnæringen. Vi mener at oppfølgingen av den nasjonale reiselivsstrategien allerede er godt i gang, og det er bevilget midler til flere tiltak.

Tilsvarende: Når det gjelder den midlertidige utsettelsesordningen for skatter og avgifter, mener vi det er riktig at denne fases ut når økonomien er tilbake på et normalt nivå. Det er viktig å unngå at utsatt innbetaling av skatter og avgifter bidrar til ytterligere oppbygging av gjeld.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Koronapandemien med smitteverntiltak er heldigvis over, og ulike næringsaktører kan vende tilbake til en normal situasjon. Så vet vi at for noen tar det lang tid, ekstra lang tid, å hente tilbake både kunder og omsetning, men det er nok først og fremst slik at det er nye utfordringer som nå treffer næringslivet og bedriftene i Norge. Leveranseproblemer, en voldsom prisøkning på innsatsfaktorer og ikke minst skyhøye drivstoffpriser og høye priser på energi gir noen alvorlige utfordringer for de bransjene som treffes. Da trenger vi andre tiltak nå enn de som ble gjennomført under pandemien, og også de tiltakene vi hadde på vei over i det vi trodde ville bli en mer normal situasjon for hele samfunnet.

Det er bra at det nå blir etablert et flertall for å bruke den kommunale kompensasjonsordningen enda mer treffsikkert, slik at man treffer de bedriftene, de små bedriftene som har behov for litt ekstra stimulans i den fasen de er inne i. Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for den kommunale kompensasjonsordningen da vi forhandlet nysalderingen av budsjettet for 2020, og den har vist seg å være både treffsikker og viktig for de små bedriftene som har falt utenom andre ordninger. Det er bra.

Det er derimot ikke så bra at det ikke er mulig å etablere flertall for å se på den konkurransevridningen som oppstår, og som pandemien har avdekket, gjennom at man har ulike momssatser på næringsmidler, avhengig av om de er servert nær sagt «in-house» eller «out-house», altså servert på et serveringssted, eller takeaway. Fremskrittspartiet støtter at det er behov for å se på denne forskjellsbehandlingen, og derfor er vi med på det forslaget som fremkommer her som et mindretallsforslag. Jeg hadde håpet at det var mulig å etablere flertall, for det mindretallet ber om, er i realiteten at regjeringen skal se på denne forskjellsbehandlingen, ulik avgiftssats, og komme tilbake med et forslag til Stortinget som sikrer en likebehandling.

Jeg tar opp mindretallsforslaget som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten Hans Andreas Limi tatt opp det forslaget han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dei næringane som Venstres forslag i dag handlar om, reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen, er av dei som er hardast ramma av pandemi og statlege smitteverntiltak dei siste to åra. Reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen står for hundretusenvis av arbeidsplassar, for folk av alle slag, i små og mellomstore bedrifter i kvar krik og krok over heile landet. Mange av bedriftene vil trenge tid på å kome tilbake til normal drift – på grunn av svekt økonomi og tappa eigenkapital, ja, men like mykje fordi titusenvis av folk med kompetanse, fagutdanning og stå-på-vilje har rømt bransjen gjennom pandemien.

Snakkar ein med folk i desse bransjane, fortel dei fleste om lag den same historia om korleis dei opplevde pandemien. Det er ei historie om fortviling over alltid å vere dei flasketuten peika på då styresmaktene skulle innføre koronatiltak, og at grunngjevinga for smitteverntiltaka i mindre og mindre grad stod i forhold til konsekvensane for arbeidsplassar og bedrifter. Folk i desse bransjane vart under koronaperioden meir og meir utslitne av stadig skiftande reglar som det kravde enormt mykje arbeid å forstå og tilpasse seg til, av usikkerheita rundt om det kom støttetiltak, og av dei stadig større problema med å få tak i folk. Dei vart – ikkje minst – skremt av ei ny regjering og eit nytt, raudt fleirtal som var så opptekne av å hindre nokre få store bedrifter i å gå med overskot at dei ikkje klarte å sjå kvardagen for ei småbedrift i serveringsbransjen, eller den økonomiske dynamikken i ei sesongbasert reiselivsbedrift. Overskot vart eit fyord, tillit vart erstatta med mistillit, omsorg for dei mange små vart erstatta med raud-grøn jakt på dei få store.

Så skal desse bransjane no tilbake i ein kvardag der politikarane med opne auge har bestemt at det skal vere høgare moms på mat og drikke servert inni eit lokale, der ein koser seg i lag med andre, enn viss ein tar maten med heim og et han åleine. Det er eit momssystem alle parti i denne salen har vore med på å utforme, og som vi alle må ta medansvar for. Dette blir i lengda opplevd som blodig urettferdig og uforståeleg i serverings- og utelivsbransjen, blant alle dei som kvar einaste dag set si ære inn på å lage gode møteplassar for at ein skal vere velkomen som gjest.

Det er bakgrunnen for at Venstre vil ta serveringsskeia i ei anna hand. Vi treng eit krafttak for å sikre reiselivet, serveringsnæringa, utelivet og kulturbransjen i ei tid framover, kor det endå trengst, og særleg vil rekruttering og langsiktig kompetansebygging vere eit kritisk punkt.

Eg er glad for støtta frå Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt til Venstres forslag om å be regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til korleis dagens forskjellsbehandling i momssystemet, mellom næringsmiddel servert på ein serveringsstad og det som blir teke med ut av serveringsstaden, kan erstattast med likebehandling – med sikte på lågare moms på serveringsstaden. Men eg konstaterer at sjølv eit så forsiktig formulert forslag om forenkling, blir avvist av ein allianse av det raud-grøne fleirtalet og det konservative partiet Høgre. Slik kan vi ikkje ha det i lengda. Venstre vil ha lågare restaurantmoms, og det er ei sak vi vil kjempe vidare for å vinne.

Eg vil òg til slutt ta opp det siste forslaget som no ikkje er fremja, forslag nr. 3, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Presidenten: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Et av de første besøkene jeg hadde som statsråd i dette arbeidsåret, var hos reiselivsbransjen i Trysil, og jeg møtte en bransje som hadde opplevd tøffe runder, og mange små utesteder som var veldig bekymret for sin hverdag. En av de tingene de løftet mest fram som å ha vært vellykket, var den kommunale kompensasjonsordningen, spesielt for de små aktørene. De følte at den hadde gitt litt pusterom.

Jeg har truffet og hatt kontakt med flere av dem også nå den siste måneden og hørt hvordan situasjonen er, hva hovedbekymringen er i serveringsbransjen i Trysil nå. Nå var det å få tak i folk. Da jeg var der i januar, var hovedbekymringen det å kunne servere, drive normal aktivitet, skjenke og sørge for at folk kunne ha det koselig, og nå var det problemer med å få tak i kokker og andre som kan gjøre jobben. Det sier noe om den situasjonen vi er i.

Vi har vært gjennom flere omfattende kriser, men ut av den krisen har vi en enormt sterk økonomisk vekst, og en av hovedbekymringene – som egentlig er et utrolig gode å bekymre seg for – er at det er veldig lav ledighet. Det er en stor fordel at ledigheten er lav, og at yrkesdeltagelsen går opp, men hovedbekymringen for mange av dem som driver næringsvirksomhet, og også mange andre, er å klare å få tak i folk til jobben. Det merker man både i kommunal sektor og ikke minst i serveringsbransjen.

Når det gjelder dette forslaget her, ble selve forslaget fremmet i februar. Vi har vært veldig engasjert i denne bransjen over tid, men debatten nå kontra da forslaget ble fremmet, er ganske annerledes.

Jeg har også lyst til å gi et par kommentarer til det med moms. Jeg satt på Stortinget da vi behandlet krisepakkene i mars 2020, og da var det nettopp Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet som sørget for at bl.a. Venstre måtte sette ned reiselivsmomsen. Det var Venstre og Høyre som aktivt sammen med Fremskrittspartiet økte reiselivsmomsen opp til 12 pst. da de hadde makt og ansvar. Det er viktig å huske på i forlengelsen av det.

Hvis vi nå skal snakke om den tunge tiden som reiselivsnæringen og serveringsnæringen har vært gjennom, mener jeg det har vært helt rett av Stortinget og både forrige og ikke minst den nåværende regjeringen å stille opp for denne bransjen, men debatten er forhåpentligvis nå sånn at tiden for å diskutere kompensasjonsordninger og nye omstillingsordninger av den typen for reiselivet er forbi, og at de skal kunne drive med skjenking, drive med aktivitet og tjene penger på ordentlig, ordinært vis. Jeg føler at denne debatten og representantforslaget er litt preget av januar/februar, og at utfordringene er ganske annerledes i dag enn det vi opplevde for bare tre måneder siden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er einig med finansministeren i at situasjonen – heldigvis – er ein annan no enn han var for to–tre månader sidan. Eg trur vi òg er einige om at realiteten er at det tek tid for ein del av desse bransjane å kome tilbake i normalt gjenge, bl.a. fordi så mykje kompetanse er forsvunne ut av næringane og fordi omstillingsbehovet er stort mange plassar.

Eg vil gjerne stille eit spørsmål om ei ordning som eg trur vi alle er einige om har vore viktig og treffsikker – den kommunale kompensasjonsordninga. Ho blir òg trekt fram i innstillinga frå fleirtalet i komiteen, som òg Venstre kjem til å slutte seg til.

Kan finansministeren svare på om regjeringa og finansministeren no sit på pengar som er løyvde av Stortinget til kommunane og den kommunale kompensasjonsordninga, som regjeringa per no ikkje har gjeve vidare til kommunane? Viss svaret på det er ja: Kva er planen for å få dei midlane i omløp og ut til desse bransjane?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det vi merket i forbindelse med de brede, store kompensasjonsordningene, var at spesielt mange av de mindre bedriftene fikk utfordringer med å bruke dem. Det var også mange forskjellige navn på dem, f.eks. «ventilordningen» – de ble kalt mye forskjellig – men så ble det til «den kommunale kompensasjonsordningen». Den har hjulpet spesielt en del av de mindre bedriftene, og man kunne også bruke lokalt skjønn for å få midler ut. Det kom også litt kritikk, fordi noen kommuner hadde andre måter å dele ut på enn nabokommuner, men i sum var det en vellykket ordning.

Det er riktig, som representanten Bjørlo sa, at man ikke har utbetalt hele bevilgningen som Stortinget vedtok, men vi hadde en tilsvarende situasjon i fjor, da Venstre satt i regjering. Man hadde heller ikke da utbetalt hele bevilgningen. Så kom det en ny koronarunde, dessverre, med omikron i desember, og man utbetalte det da. Man gjorde en ny vurdering. Det er ikke noe nytt at en ikke utbetaler alt.

Det er også riktig at en utbetalte 250 mill. kr i en utbetaling i februar.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar statsråden for svaret. Eg er einig i framstillinga av fordelen med den kommunale kompensasjonsordninga. Ein annan fordel med den ordninga var at den gav mykje fridom. Den kunne brukast til både akutt krisehjelp og finansiering av nødvendige omstillings- og utviklingstiltak for små bedrifter rundt omkring i kommunane, med lokal tilpassing. Det behovet er, slik eg kjenner bransjen, stort mange stader enno.

Eg merkar meg at det er pengar igjen i ordninga, men er det då slik å forstå på statsråden at dei pengane vil stå der til det eventuelt kjem ein ny runde med korona som fører til nye nedstengingar, eller er det aktuelt å få desse midlane ut til kommunane no, for å hjelpe desse bransjane i gang og få gjennomført nødvendige omstillingstiltak, eksempelvis for å arbeide med rekruttering, som vi veit det er eit skrikande behov for, spesielt i serveringsbransjen og i reiselivet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som har vært viktig for regjeringen hele tiden, er å ha en høy beredskap og å komme raskt i gang med tiltak. I fjor høst, da vi av beredskapshensyn måtte foreta en nedstenging og ikke visste hvor skadelig for folkehelsen omikronvarianten var, var det om å gjøre å komme raskt i gang med tiltak. Erfaringene fra de siste årenes budsjetter har vist at en ofte har brukt litt mindre enn det man trodde man skulle da man bevilget.

Når det gjelder de 250 mill. kr, får vi komme tilbake til det. En opplevde situasjonen i stort i reiselivsbransjen, men problemet når det skjer ting i stort, er alltid at det er enkelte som ikke har det sånn. Vi vet f.eks. at innenfor busstransport og hos andre som har det ekstra krevende, er ikke hovedutfordringen nå mangel på aktivitet – det er mangel på arbeidskraft. Det er en helt annen situasjon enn da vi vedtok dette. Derfor må vi tenke nøye gjennom hvordan vi f.eks. kan få flere til å søke seg til kokkeyrket, restaurantbransjen, matfag og den typen fag – som vi har hatt diskusjoner om her i Stortinget – for det er et skrikende behov for flere kvalifiserte arbeidsfolk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) []: Jeg skal ikke dra ut denne debatten lenger enn jeg må, jeg har bare et behov for å oppklare litt hvordan vi forholder oss til forslaget om merverdiavgift. Jeg oppfatter ikke det som et forslag som er et krisetiltak. Jeg oppfatter det som et forslag og et ønske om en permanent endring i merverdavgiftsopplegget. Da mener vi, rent prinsipielt, at det bør gjøres når vi har en helhetlig gjennomgang av merverdiavgiftssystemet, slik at vi kan se ting i sammenheng. Det er ikke mer komplisert enn som så. En samlet komité har i merknadsform uttrykt det samme. Det er også et godt signal om at vi tar problemstillingen på alvor, og at vi er villige til å vurdere det, men at vi vil gjøre det i en helhetlig sammenheng.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil presisere det same som Framstegsparti-representanten Limi var inne på i sitt innlegg, at dette framlegget om moms og likebehandling av same vare, anten ho blir konsumert på staden eller teken med vekk frå staden, ikkje er eit forslag om å endre den praksisen over natta med eit fingerslag i Stortinget. Det er eit framlegg om å be regjeringa kome med ei sak for å kunne ha eit fagleg godt og utgreidd grunnlag for å kunne gjere noko med dette. Ein kan gjerne seie at ein ønskjer seg ei total sak om heile momssystemet, men frå Venstres ståstad meiner vi at denne saka er spesiell, fordi vi snakkar om at det er ulik moms på den same vara ut frå om ein konsumerer ho inne på ein serveringsstad, eller om ein flyttar seg to meter ut og serverer ho på ein annan stad, utan at det strengt teke er logiske og gode grunnar til det.

Dette er ei sak vi meiner det går an å sjå på, men vi ber regjeringa greie det ut og kome tilbake til modellar for korleis dette kan gjerast. Det blir ikkje votering over saka i dag, men det er mange dagar til å kunne vurdere dette og tenkje seg om, så kanskje kan vi få ein ny runde på det fram til votering på tysdag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 26. april