Stortinget - Møte torsdag den 9. juni 2022

Dato: 09.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 366 S (2021–2022), jf. Dokument 8:199 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [18:45:50]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Guri Melby om å styrke tegnspråkets stilling og tolketjenesten for døve, døvblinde og hørselshemmede for å sikre likestilt kommunikasjon (Innst. 366 S (2021–2022), jf. Dokument 8:199 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt arbeid. Selv om vi i denne saken ikke er kommet til en felles enighet, deler vi synet på tolketjenestens viktighet.

Jeg vil nå redegjøre for Høyres syn.

Tilgang på tolk er likestilling i praksis. I mange tilfeller er det også forskjellen på om man er innenfor eller utenfor de sosiale fellesskapene og arbeidslivet. Samtidig vet vi at ventetidene er lange, og at brukere ofte står uten tolk. For 2021 og 2022 foreslo Høyre derfor en økning på om lag 59 fast ansatte tolker for å bedre kvaliteten i tjenesten og gi økt forutsigbarhet og tilgjengelighet for brukerne.

Vi trodde at alle i salen delte det målet. Det var derfor stor forundring, både blant brukerne og i Høyre, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i årets budsjett påførte tolketjenesten et usosialt nettokutt på 15 mill. kr. Det vil bety at flere vil få avslag på tolk. Resultatet blir svekket inkludering i arbeidsliv, utdanning og sosiale fellesskap, mer tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Høyre mener at det heller er behov for mer fellesskap og mer inkludering, og kommer derfor til å fortsette innsatsen for å styrke tolketjenesten økonomisk.

Tolketjenesten må være brukervennlig, tilgjengelig og gi rett tolk til rett tid. Da må vi også organisere den slik at vi får mest mulig ut av ressursene, og slik at brukerne får den tjenesten de har behov for. På Høyres vakt gjorde vi derfor en rekke forbedringer. Samtidig får vi fortsatt tilbakemeldinger fra brukerne om at ting kan bli bedre, og det må vi ta på alvor. Når dagens organisering har virket over tid, også i normalår utenom pandemien, mener vi derfor at det ville være klokt å evaluere den. Vi har derfor fremmet et forslag om det, som jeg håper mange partier i salen vil støtte. Målet må være å få det til i inneværende stortingsperiode, i tett dialog med brukerne og Nav, og å lytte og forbedre. Vi håper at SV vil stemme for og ikke blir det partiet som i dag stopper brukernes ønske om å evaluere og utvikle denne tolketjenesten til å bli enda bedre.

Fra Høyres side er det i hvert fall krystallklart: Vi skal styrke tolketjenesten og ta brukerne på alvor. Og med det vil jeg ta opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Aleksander Stokkebø har teke opp det forslaget han refererte til.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg vil gjerne vise til statsrådens svarbrev i denne saken, hvor det gjøres rede for allerede igangsatt arbeid for å styrke døves deltakelse i samfunnet gjennom et nedsatt offentlig utvalg. Utvalget skal utrede situasjonen for norsk tegnspråk i ulike sektorer og skal levere rapporten til Kultur- og likestillingsdepartementet 1. juni 2023. Senterpartiet vil samtidig understreke viktigheten av å styrke nettopp døves, døvblindes og hørselshemmedes muligheter og deler intensjonen i representantforslaget. Samtidig ser vi det som hensiktsmessig å avvente framleggelsen av denne rapporten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har sagt at det er behov for å gjøre politikken på tegnspråkfeltet mer samordnet, kunnskapsbasert og målrettet. Det er jeg glad for at regjeringen er i gang med. Og i likhet med statsråden ser vi i Senterpartiet fram til å få den viktige NOU-en som tegnspråkutvalget skal legge fram neste år. Senterpartiet støtter derfor statsrådens vurdering av de fire forslagene i representantforslaget og er enig i at det ikke er behov for å vurdere større endringer i tolketjenesten på nåværende tidspunkt.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Norge skal være et samfunn for alle. Det betyr at de som trenger tilrettelegging, får det – om det er hjelpemidler, tolketjeneste eller andre ting.

Fremskrittspartiet var med på å styrke tolketjenesten i budsjettforliket med de andre borgerlige partiene i 2021. Tidlig i vår regjeringsperiode utvidet vi også retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden, sånn at døvblinde får bedre mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

For Fremskrittspartiet er det viktig at vi har en tolketjeneste som har høy kompetanse, er nær folk og er brukerorientert. Det er åpenbart et forbedringspotensial, noe også flere av høringssvarene fra brukerorganisasjonene gir uttrykk for. Derfor kan det også på et tidspunkt være fornuftig å evaluere og vurdere om det er andre modeller som er mer hensiktsmessige enn dem vi har i dag. I en sånn prosess er det viktig at alle som blir berørt, blir hørt. Derfor foreslår vi også, sammen med Høyre:

«Stortinget ber regjeringen i inneværende stortingsperiode evaluere om dagens organisering av tolketjenesten er hensiktsmessig og, i tett dialog med brukerne og Nav, vurdere mulige alternative modeller.»

Dessverre blir det nedstemt av regjeringspartiene, SV og stortingsflertallet. Det betyr at det ikke kommer noen endring etter Stortingets vilje, men vi venter på hva regjeringen selv kanskje vil måtte foreta seg en gang i framtiden.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier til og med rett ut i merknadene at det ikke er behov for å vurdere større endringer i tolketjenesten. Men selv om de ikke vil ha større endringer, ble det likevel kuttet 15 mill. kr i tolketjenesten, som dessverre unektelig vil bety et dårligere tilbud. Det er ikke rett vei å gå. Derfor vil Fremskrittspartiet styrke tjenesten framfor å svekke den.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Et demokratisk, likestilt og rettferdig samfunn må søke å gi folk like muligheter og må være organisert sånn at flere får forutsetninger for å leve et godt, fritt og selvstendig liv. I dag møter mange funksjonshindre i samfunnet, på ulike vis og i altfor mange sammenhenger.

Mange tegnspråklige opplever ikke å få rettighetene sine oppfylt, mye på grunn av manglende kunnskap og forståelse for de tegnspråkliges unike språkposisjon. Det har også vært med på å svekke tilgangen til språklige arenaer som barnehager, skoler og i eldreomsorgen. SV mener at norsk tegnspråk må styrkes og være tilgjengelig i absolutt alle livets faser, for at man skal kunne leve et fritt liv fullt ut.

Det er viktig å styrke tegnspråkets stilling og tolketjenestene for å bedre døve, døvblinde og hørselshemmedes muligheter, slik forslagsstillerne bak representantforslaget ønsker. Derfor må jeg også si meg veldig enig i intensjonen bak forslaget. Jeg er også veldig glad for at det nettopp er satt ned et eget tegnspråkutvalg, som bl.a. skal gjennomgå lovverk, ordninger og tiltak som på ulike områder omfatter norsk tegnspråk.

I tillegg skal utvalget hente inn ny kunnskap om hva som er hovedutfordringene når det gjelder tilgang til tegnspråk, og hente inn dokumentasjon på hvordan disse utfordringene virker inn på forskjellige områder i livet. Dette arbeidet er det hensiktsmessig å gjøre samlet og ikke stykkevis og delt. Det er grunnen til at vi kommer til å stemme imot det forslaget som ble tatt opp i sted – vi ønsker et helhetlig arbeid velkommen.

Dette er et veldig viktig arbeid, og derfor er det også nødvendig at vi lar det bli gjort på skikkelig vis. Så på SVs vegne vil jeg si at vi ser fram til at arbeidet blir lagt fram. Vi ser også fram til et godt samarbeid med forhåpentligvis alle partier her i Stortinget om å styrke tegnspråkets stilling og bedre tolketjenestene for framtiden.

Sveinung Rotevatn (V) []: Når dette forslaget vert behandla her i salen i dag, er det ikke sjølvsagt at dei som saka faktisk handlar om, kan høyre debatten vi har. Dei er avhengige av å ha med seg ein tolk, slik eg ser at nokre av våre tilhøyrarar på galleriet har. Dei som er døve, er heilt avhengige av kvalitet på og tilgjenge til tolketenester for å kunne høyre det som vert sagt. Det er det dette forslaget handlar om. Kan ein ikkje høyre, og får ein ikkje nokon til å formidle, har ein ikkje den same moglegheita til å vere med, ytre seg og delta i samfunnsdebatten som dei som høyrer.

Det er ein menneskerett å kunne utvikle språk og ein språkleg identitet, og det er ei viktig offentleg oppgåve å sikre tilgangen til teiknspråk. Nettopp difor vart teiknspråkutvalet sett ned i 2021 av Solberg-regjeringa. Det var viktig for Venstre. Teiknspråkutvalet skal gjennomgå lovverk, ordningar og tiltak, og dei skal også gje innspel om tiltak som kan auke tilgangen til norsk teiknspråk.

Utvalet skal danne grunnlaget for ein fornya og samordna teiknspråkpolitikk, med utgangspunkt i statusen som norsk teiknspråk har fått i den nye norske språklova, som også vart levert av den førre regjeringa. I 2023 skal utvalet levere den første NOU-en om norsk teiknspråk nokosinne. Det ser vi fram til. Men vi kan ikkje sitje stille i mellomtida. Situasjonsskildringa vi har fått frå både tolkar og innbyggjarar som har behov for tolking, viser at tida er overmoden for nye tiltak.

Venstre har løfta denne problemstillinga i Stortinget no fordi dei som brukar tenestene, opplever at dei ikkje er gode nok. Fire tidlegare utgreiingar om tolketenester har konstatert det, og det er på tide at vi gjer noko med det. Difor har vi fremja forslag om å styrkje stillinga til teiknspråket. Endringane i tolketenesta så langt har sjølvsagt vore positive, men det er å flikke på eit system der det meste tyder på at systemet ikkje fungerer godt nok.

Vi registrerer at regjeringa, med støttepartiet sitt, vil vente på utvalet og ta seg god tid. Det synest eg er synd, men eg håpar at dei vil tenkje seg godt om til i morgon.

Ein del av utfordringa som dei ikkje-høyrande fortel om – og dette er viktig – er kjensla av at morsmålet deira ikkje vert anerkjend som eit språk, men vert behandla som eit hjelpemiddel. For dei som ikkje høyrer, er teiknspråk morsmålet, og mange meiner at måten ein organiserer tenesta på, også gjer noko med synet ein får på språket. Difor er det viktig at ein no set i gang arbeidet med å få på plass ei masterutdanning i teiknspråk. Det har også Venstre føreslått, og eg tar opp det forslaget.

Eg vil også varsle at vi kjem til å stemme for mindretalsforslag nr. 1 i saka, og håpar, til liks med saksordføraren, at fleire vil gjere det.

Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er glad for at en samlet komité er opptatt av å styrke døve, døvblinde og hørselshemmedes muligheter for likestilt kommunikasjon.

Tolketjenesten i Nav gjør hver dag en god og viktig jobb med å tildele og utføre tolkeoppdrag. Oppdragene utføres både av etatens egne ansatte og av frilanstolker.

Proba Samfunnsanalyse gjennomførte i 2018 en utredning av organiseringen av tolketjenesten og vurderte en rekke ulike alternativer for organisering. De konkluderte med at tjenesten fortsatt bør være i Nav, men at alternativ organisering innen etaten burde vurderes.

Rapporten er fulgt opp av Arbeids- og velferdsdirektoratet. De har falt ned på at en fortsatt organisering under Nav Hjelpemidler og tilrettelegging – supplert med forbedringstiltak – samlet sett vil gi de beste rammebetingelsene for brukerne og tolkene med tilknytning til Nav.

En rekke forbedringstiltak er iverksatt. Brukerorganisasjonene har vært involvert i arbeidet for å utvikle en bedre tolketjeneste.

Jeg er derfor glad for at brukerorganisasjonene til denne saken har gitt innspill på at det nå er mye som fungerer bedre i tjenesten. Det er viktig at Nav fortsetter arbeidet med å utvikle tolketjenesten for å møte tolkebrukernes behov i tiden framover.

Det er utdanningsinstitusjonene som har den nærmeste kjennskapen til utdanningene, og derfor de beste forutsetningene for å ta beslutninger om hvordan utdanningen skal bygges opp og organiseres. Kunnskapsdepartementet har opplyst meg om at de på nåværende tidspunkt ikke vil anbefale å innføre en integrert femårig master i tegnspråk, og at en eventuell utvidelse bør bygge på de allerede eksisterende studietilbudene.

Jeg er enig med komiteens flertall om at det er hensiktsmessig å avvente tegnspråkutvalgets kommende rapport før det vurderes å gjøre ytterligere endringer i organiseringen av tolketjenesten.

Jeg ser fram til å lese den endelige rapporten fra tegnspråkutvalget. Kultur- og likestillingsministeren har hovedansvaret for å følge opp, men jeg vil selvfølgelig se hen til de punkter som måtte sortere under mitt ansvarsområde, for å vurdere om det er noe jeg og mitt departement bør eller må følge opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Flere må få muligheten til å fullføre skolen og komme i jobb. Men hvor lett er det hvis du verken hører eller på annen måte kan få med deg hva som blir sagt? Det trengs flere tolker. I de to siste budsjettene har Høyre og samarbeidspartiene foreslått penger til om lag 59 nye, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kutter. Når statsråden vet at det var 5 300 uløste tolkeoppdrag bare i fjor, hvorfor mener hun da at det var en god idé å kutte tolketjenesten med 15 mill. kr?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er kjent med at forslaget om ikke å gi en ytterligere styrking i 2022-budsjettet, i tråd med det Solberg-regjeringen foreslo, omtales som et kutt. Høsten 2021 var det imidlertid for denne regjeringen en hovedprioritering å rette opp i en mengde usosiale kutt fra Solberg-regjeringen, og i en helhetlig vurdering ble det å rette opp prioritert foran nye satsinger. Dette var ikke et kutt, for det har vært tilført nye stillinger til tjenesten over tid. Blant annet ble tolketjenesten styrket med 32 mill. kr i 2021, og det har gitt rom for 39 flere fast ansatte tolker. Det ble gjort for å styrke kvaliteten til tolketjenesten og gi bedre dekningsgrad og mer forutsigbarhet for brukerne.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg merker meg at en snakker om usosiale kutt, men hvis det er noe som virkelig er usosialt, mener jeg det er nettopp det å trekke tilbake en så viktig satsing på tolketjenesten. Regjeringen finner altså rom til å bruke hundrevis av millioner kroner på å opprette flere fylkeskommuner, men 15 mill. kr for tolk til bl.a. døve og hørselshemmede var det ikke råd til. Kuttet vil bety at tusenvis fortsatt vil få avslag på søknad om tolk. Resultatet blir mer sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet, men vi vet nå at regjeringen ikke er villig til å sette av pengene som trengs. Da blir det neste spørsmålet: Hvilke andre konkrete tiltak kan vi vente oss i nær framtid for å kompensere for tilbaketrekkingen av midler og for å forbedre tolketjenesten?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Da regjeringen prioriterte å dekke inn noen av de usosiale kuttene som Solberg-regjeringen hadde gjort gjennom åtte år, handlet det bl.a. om en av de endringene som kommer, nemlig å gi barn som trenger briller, brillestøtte igjen, som den forrige regjeringen kuttet i, som et reelt usosialt kutt. Dette er en ny satsing som den forrige regjeringen foreslo etter åtte år, uten å gjøre den typen satsingsforslag til realitet. Man foreslo det først da man visste at man ikke hadde flertall for sitt budsjett i Stortinget. Nok om det.

Det er viktig å ansette flere faste tolker. Det synet deler jeg. Vi vil framover vurdere behovet for en økning i antallet fast ansatte tolker, men vi ser at vi vanskelig kan komme utenom å benytte også frilanstolker i en rekke oppdrag.

Aleksander Stokkebø (H) []: Vi kan bare konstatere at tilgangen på tolk for alle dem som nå står utenfor arbeidsliv og utdanning, ikke nådde opp i prioriteringen, og vi får håpe at det en nå sier er en vurdering, ender opp i konkret handling for alle dem som trenger den bistanden en tolk kan gi. Som statsråden riktig refererer: På Høyres vakt forbedret vi tolketjenesten. Samtidig får vi fortsatt tilbakemeldinger fra brukerne om at ting kan bli bedre, og det må vi ta på alvor. Det tror jeg vi er enige om. Når dagens ordning har virket over tid, også i normaler utenfor pandemien, mener Høyre at det vil være klokt å evaluere den, lytte til brukerne og forbedre. Vi synes det er synd at regjeringspartiene her i salen sammen med SV stemmer mot, men vi håper en etter hvert vil snu. Spørsmålet blir: Vil statsråden ta brukerne på alvor og forsikre oss om at hun i denne perioden vil evaluere og forbedre tolketjenesten?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er jo en rekke ting som allerede er gjort, og jeg deler oppfatningen om at dette er viktig, men at det fortsatt gjenstår en del ting. Dekningsgraden for tolketjenester varierer over hele landet. Blant annet kan det variere fra 95 pst. til 83 pst., avhengig av både antallet fast ansatte tolker og tilgangen på frilanstolker.

Tolk for hørselshemmede og døvblinde er i dag en rettighet i folketrygden, og verken Proba-rapporten eller brukerorganisasjonenes innspill tilsier at det bør endres. Brukerorganisasjonene, bl.a. Hørselshemmedes Landsforbund, peker i sine høringssvar på at det bør være statlig. Sånn sett er også brukerorganisasjonene i hovedsak positive til en del av de grepene som er gjort. Vi ønsker å jobbe kontinuerlig med å utvikle en både god og forutsigbar tolketjeneste, og det vil jeg bidra til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se fredag 10. juni