Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 97 S (2022–2023), jf. Dokument 8:255 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [13:33:56]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om en uavhengig granskning av Spesialenheten for politisaker (Innst. 97 S (2022–2023), jf. Dokument 8:255 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [] (ordfører for saken): Representantforslaget om en uavhengig granskning av Spesialenheten for politisaker er fremmet av representantene Melby, Almeland og Wetrhus Thorsvik fra Venstre. Forslagsstillerne viser til at det i de siste årene har vært flere mediesaker om hendelser som er anmeldt til spesialenheten, men senere henlagt. De viser videre til at flere av de sakene som er omtalt, framstår som alvorlige og med bilde- og videobevis.

Komiteens flertall støtter ikke forslaget om en uavhengig granskning.

Spesialenhetens mandat innebærer å etterforske saker der det er spørsmål om ansatte i politi eller påtalemyndighet har begått straffbare handlinger i tjenesten. Spesialenhetens etterforskning og iretteføring av straffbare forhold begått av ansatte i politiet og påtalemyndigheten bidrar til å opprettholde samfunnets tillit til deres myndighetsutøvelse. Spesialenheten mottar ca. 1 000 saker i året.

I innlegget mitt vil jeg legge til grunn at mindretallet i saken videre i debatten vil redegjøre nærmere for sitt syn og forslag. Jeg vil sånn sett gå videre ut fra mitt ståsted. Som sagt støtter ikke komiteens flertall forslaget i saken. Flertallet utgjøres av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Spesialenheten ble etablert i 2005 og hadde som formål å sikre en mer rettssikker og ensartet behandling av anmeldelser av ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Det er også viktig å sikre en rettssikker behandling av ansatte i politiet og påtalemyndigheten som beskyldes for ulovlige handlinger. I den sammenheng er det viktig å understreke at også personell i politi og påtalemyndighet skal møtes av den samme etterforskningsmetodikk og faglige standard som enhver annen borger som blir gjenstand for etterforskning.

Det er viktig å poengtere at spesialenheten står i en særstilling i påtalesystemet, med mandat til å etterforske ansatte i påtalemyndigheten og politiet, der både arbeidsmetode og beviskrav skiller seg fra annen påtalevirksomhet. Det er lav terskel for å registrere en henvendelse som straffesak, og man mottar altså årlig ca. 1 000 saker. Mange av de sakene henlegges uten etterforskning fordi det som anmeldes, faktisk er en lovlig tjenestehandling.

Som det også redegjøres for i statsrådens svarbrev, kan altså spesialenhetens beslutninger påklages til Riksadvokaten i samsvar med reglene i straffeprosessloven § 59 a. Det er videre et ganske begrenset antall saker som er omgjort av Riksadvokaten, noe som tilsier at spesialenheten har en høy treffsikkerhet i påtalevedtakene sine. Eksempelvis ble enhetens avgjørelse i 139 av 150 klagesaker opprettholdt i 2020. Det er også mange eksempler på at spesialenheten har reist tiltale, men der tiltalte har blitt frikjent i domstolene fordi tjenestebruddet ikke ble ansett som et grovt brudd.

Spesialenheten avgir årlig en melding til Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten om sin virksomhet. Riksadvokaten har gjennom flere år i sine kommentarer vært tydelig på at kvaliteten på etterforsknings- og påtalevedtakene i spesialenheten er meget god.

Det kan også være verdt å nevne at i spesialenhetens årsrapport gjennomgås alle saker som er avgjort med straff, samt saker som enheten har ført for domstolene. Dette sikrer åpenhet og gir allmennheten, departement og riksadvokat god oversikt over enhetens virke.

Det er også gjennomført en evaluering av spesialenhetens arbeid i 2009 og av politidistriktenes håndtering av saker oversendt fra spesialenheten for administrativ behandling i 2015. Blant annet på den bakgrunn – og samlet sett – mener vi altså at det ikke er grunn til å igangsette en granskning av spesialenheten for politisaker, slik representantene har foreslått.

Tor André Johnsen (FrP) []: Takk til min kollega fra Senterpartiet som hadde en god og grundig orientering om hvorfor det er et så bredt flertall som støtter spesialenheten, men ikke støtter forslaget. Vi i Fremskrittspartiet er tydelige på at vi har stor tillit til spesialenheten, og vi ser absolutt ingen grunn til å granske den. De gjør en god jobb.

Jeg skal prøve ikke å gjenta alt min forgjenger fra Senterpartiet sa, men jeg synes det er veldig viktig å få fram, og kanskje presisere en gang til, poenget om at dette ikke er sammenliknbart – hvor mange saker som fører til domfellelse eller påtale i de sakene spesialenheten etterforsker, kan ikke sammenliknes med hvordan saker behandles i rettsapparatet i samfunnet for øvrig.

Terskelen for å melde inn saker til spesialenheten er veldig lav, og den skal være lav. Det fører også til at man får en del saker der som ikke nødvendigvis er straffbare, og som absolutt ikke skal følges opp videre av rettsapparatet. Jeg synes kanskje det beste eksempelet for å vise at spesialenheten gjør en god jobb, og at det er korrekt å avvise mange av sakene, er de få sakene som har gått videre til Riksadvokaten. Det viser at det er enormt høy treffsikkerhet hos spesialenheten. I 2020 er f.eks. 197 av 203 klagesaker – bare 6–7 av de sakene de fikk inn, ble omgjort. Det viser at treffsikkerheten er stor.

Spesialenheten har stor tillitt, de gjør en god jobb, og jeg er veldig glad for at et så bredt flertall i Stortinget i dag viser det ved at man avviser dette forslaget fra Venstre.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Spesialenheten for politisaker ble opprettet 1. januar 2005. Spesialenheten har som oppgave å etterforske saker der det er spørsmål om hvorvidt ansatte i politiet eller påtalemyndighetene har begått en straffbar handling i tjenesten. Dette er en viktig institusjon for å bevare og opprettholde befolkningens tillit til politiet, for å bidra til å unngå at feil blir gjort, og for å sikre ansvarliggjøring i de tilfellene hvor feil har blitt begått.

For at en sånn kontrollmekanisme overfor politiets virksomhet skal fungere, må den være effektiv, uavhengig og ha tillit i befolkningen. Da ordningen ble evaluert i 2009, viste den at spesialenheten har utfordringer med hensyn til hvordan enhetens kulturelle uavhengighet oppfattes, og at behovet for ressurser og kompetanse fra politiet er en utfordring med hensyn til praktisk uavhengighet.

Så har mye skjedd siden den tid, men dessverre finnes det et omfang av saker der det framstår åpenbart for publikum at det er skjedd svikt i politiets arbeid, men likevel blir saken henlagt av spesialenheten – og dette selv om det kan eksistere mange vitner og bildebevis. Den typen henleggelser opprører folk og kan bidra til å svekke tilliten til politiet.

Politiet er avhengig av tillit for å gjøre jobben sin. De forvalter statens maktmonopol, og det er derfor avgjørende med gode kontrollmekanismer, for feil skjer. Feil skjer overalt, også i norsk politi, og det som viser om en institusjon er moden, er om den er villig til å lære av feilene. For å sikre oss at det skjer, bør vi sette i gang en uavhengig gransking av Spesialenheten for politisaker nettopp for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag og en vurdering av spesialenheten.

Jeg synes det kan være litt illustrerende for hvordan disse diskusjonene blir, når representanten fra Fremskrittspartiet sier at her støtter Fremskrittspartiet spesialenheten og ikke forslaget, som om de som har fremmet dette forslaget, ikke er opptatt av at vi skal ha en god spesialenhet i Norge. Det handler nettopp om at skal man bevare tilliten til disse institusjonene, må man være villig til åpent å diskutere, undersøke om det skjer feil, slik at man kan rette disse feilene. Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet ikke prøvde å polarisere enhver debatt der man diskuterer politiet og hvordan man kan lære av feil, men heller bidro mer konstruktivt inn i de debattene.

Med det tar jeg opp SV og Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Spesialenheten har en svært viktig oppgave. Det de skal gjøre, er å behandle spørsmål om hvorvidt ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjeneste. Det er utrolig viktig. Politiet er samfunnets førstelinje i håndheving av rettsstaten og demokratiet. De skal sørge for å sikre et trygt samfunn, og de er det eneste organet som kan bruke makt i fredstid. Derfor er det også avgjørende at befolkningen har tillit til at rettssikkerheten deres ivaretas i møte med politiet, og det er nettopp derfor vi fremmer dette forslaget for å sørge for at denne viktige ordningen fungerer så godt den bare kan.

For å sikre kvaliteten er det viktig å føre kontroll med politiets arbeid. Spesialenheten skal bidra til å opprettholde og styrke den offentlige tilliten til politiets arbeid og sørge for at politiet ikke misbruker sine rettigheter og privilegier. Alle tilfeller hvor folk opplever seg utsatt for overdreven maktbruk eller andre tjenestefeil, blir undersøkt og behandlet, og det må gjøres på en tilfredsstillende måte for å sørge for at vi ivaretar de grunnleggende verdiene vi har i demokratiet og rettsstaten.

I 2021 ble 1 264 anmeldelser behandlet hos spesialenheten. Av disse var det bare 65, altså 5 pst., som endte med en positiv påtaleavgjørelse i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. Mellom 2017 og 2021 har 4–5 pst. av sakene endt i positiv påtaleavgjørelse. Nesten 60 pst. er henlagt uten rimelig grunn til å etterforske. Det framstår som en svært høy henleggelsesprosent, selv tatt i betraktning det representanter her har tatt opp knyttet til eventuelt usaklige og grunnløse anmeldelser. Til sammenligning ble det i 2021 registrert totalt 279 000 ordinære anmeldelser til politiet i Norge, og det ble fattet positive påtaleavgjørelser i over 121 000 av disse sakene.

Man kan dermed legge til grunn at det prosentvis skjer langt flere positive påtaleavgjørelser i den ordinære straffesakskjeden enn hos spesialenheten. Det kan godt ha sine helt naturlige forklaringer, men det å undersøke det er heller ikke farlig. Det å sørge for at vi har god kvalitet i de sakene som behandles av spesialenheten, at det er et uavhengig organ, er ikke farlig.

Når det gjelder videre klage til Riksadvokaten, som det også ble vist til her, er det relativt få som klager saken videre dit. Ifølge statistikk fra spesialenheten er det kun 6 pst. av anmeldelsene som er sendt inn av en advokat, som sendes til Riksadvokaten. En utfordring med det er at man som regel ikke har oppnevnt advokat for saken i spesialenheten, noe som også kan påvirke likevekten mellom partene.

Spesialenheten skal være uavhengig av politiet. I dag ligger enheten under Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten. Likevel består den i hovedsak av ansatte med politi- eller påtaleerfaring. Uavhengighet av politiet er helt avgjørende for at enheten skal ha tilstrekkelig legitimitet og tillit i befolkningen, ikke minst blant dem som klager inn sakene.

I NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi, som er blitt vist til, var noen av vurderingene bl.a. at spesialenheten har utfordringer med hensyn til hvordan enhetens kulturelle uavhengighet oppfattes, og at behovet for ressurser og kompetanse fra politiet er en utfordring med hensyn til praktisk uavhengighet. Det går bl.a. på behov knyttet til etterforskningsbistand fra politiet i saken.

Det vi ønsker, er en gjennomgang av kvaliteten på etterforskningen, en gjennomgang av intern kultur og uavhengighet. Jeg synes det er fryktelig synd at flertallet ikke ønsker en gjennomgang av og kunnskapsinnhenting om hvordan en så viktig instans som spesialenheten fungerer. Det er ikke farlig med mer kunnskap. Det er bare med på å gjøre at vi kan lage enda bedre ordninger.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil takke representantene fra Venstre for et viktig forslag. Forslaget er viktig fordi det alltid vil være et skjevt maktforhold mellom politiet og sivile som pågripes, og når folk opplever seg utsatt for overdreven maktbruk, er det grunnleggende en fare for demokratiet og rettsstaten. Sivile som pågripes, er dessuten ofte mennesker i sårbare situasjoner. Miljøpartiet De Grønne mener at en av de viktigste oppgavene til politiet er forebyggende innsats. Det forutsetter et bevisst arbeid med omdømmebygging og tillitsfulle relasjoner med innbyggerne. Denne tilliten må fortjenes og tar tid å bygge opp hvis den tapes.

Vi har all grunn til å være stolte av norsk politi. Vi har et foregangspoliti som andre land kan lære av. For eksempel er dialog framfor vold og maktbruk noe som kjennetegner det norske politiet, og politiet har generelt høy tillit i befolkningen.

I politiets innbyggerundersøkelse for 2020 svarer 82 pst. at de har tillit til politiet. Samtidig besitter politiet en stor og unik makt i samfunnet. Denne makten fordrer en regelmessig og kritisk refleksjon over utøvelsen av makten, både ut fra legalitetsprinsippet og ut fra en analyse av hvordan maktutøvelsen kan bidra til å skape og opprettholde diskriminerende strukturer.

Det er særlig dette siste som gjør at det er så viktig at det skjer en granskning av spesialenheten. Et av områdene det er særskilt aktuelt å sikre gode rammer for politiets maktutøvelse på, er personkontroller. Selv om vi ser at muligheten til å gjennomføre personkontroller er nødvendig for at politiet skal kunne gjennomføre sitt arbeid, er kontroll og ransakelse belastende og stigmatiserende for dem som opplever det ofte.

Det er dessverre ikke tvil om at etnisk profilering forekommer i norsk politi. Norge har fått kritikk for praksisen av både norske og utenlandske institusjoner, deriblant Norges institusjon for menneskerettigheter og FN. Det er viktig at norske politikere er tydelige på at dette er uakseptabelt. Etnisk profilering er nedverdigende og dehumaniserende og vil kunne rive ned de gode forutsetningene for tillitsfulle relasjoner til politiet.

Derfor fremmet vi i Miljøpartiet De Grønne i fjor et forslag om innføring av en obligatorisk kvitteringsordning. En obligatorisk kvitteringsordning skal sikre at det alltid deles ut en kvittering til personer som er gjenstand for personkontroller i regi av politi- og tollmyndigheter. Forslaget vårt falt, men vi er glad for å kunne støtte Venstre og SVs forslag, som ber regjeringen igangsette en uavhengig granskning av spesialenheten for politisaker.

I dag virker terskelen for å anmelde til spesialenheten for høy og sannsynligheten for å vinne gjennom for lav. Det skaper en risiko for at enkelte ikke orker å ta den kampen. Det er en risiko vi ikke kan ta oss råd til, verken for rettsstaten vår, for demokratiet vårt eller for de mest sårbare blant oss.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen støtter ikke forslaget om å igangsette en uavhengig gransking av spesialenheten. Derfor er jeg også glad for at komiteens brede flertall mener at det ikke er grunn til å igangsette en slik gransking. Flertallet i komiteen begrunner dette med at det de siste 15 årene er gjennomført en evaluering både av spesialenheten og av politidistriktenes håndtering av saker oversendt fra spesialenheten for administrativ behandling, spesialenhetens årlige melding til Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten om sin virksomhet og Riksadvokatens gjentatte uttalelser om at spesialenhetens arbeid holder høy kvalitet.

Det er viktig at den som anmelder en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten, har tillit til at spesialenheten behandler den saken uhildet. Da spesialenheten ble opprettet i 2005, var det særlig to hensyn som var viktige. Man ønsket å sikre både en mer rettssikker og ensartet behandling av dem som ville anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten, og en rettssikker behandling av ansatte i politiet og påtalemyndigheten som beskyldes for ulovlige handlinger.

Ansatte i politiet og påtalemyndigheten som beskyldes for ulovlige handlinger, må sikres samme etterforskningsmetodikk og faglige standard som enhver annen borger som etterforskes. Derfor mener jeg det er nødvendig at flere av spesialetterforskerne i spesialenheten har bakgrunn fra politiet.

Mindretallsforslaget er bl.a. begrunnet med at henleggelsesprosenten i spesialenheten er for høy, og at det de siste årene har vært flere mediesaker om hendelser som senere er blitt henlagt. Jeg mener det er feil å sammenligne antall positive påtaleavgjørelser i spesialenheten med antall positive påtaleavgjørelser i politiet som gjelder straffbare forhold begått i samfunnet for øvrig. Mange av sakene som henlegges uten at det konkluderes med straffansvar, henlegges fordi vilkårene for straff ikke er til stede. Tjenesteutførelsen kan likevel ha vært kritikkverdig. Disse sakene sendes til politidistriktene og Politidirektoratet for administrativ oppfølging. Fordi et stort antall anmeldelser vurderes å ikke være straffbare handlinger, kan heller ikke henleggelsesprosenten anses for å være høy. Henleggelsesprosenten skiller seg heller ikke ut fra tilsvarende enheter i Norden.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden viser i sitt svarbrev til at spesialenheten består av 43 faste stillinger og én midlertidig, og at det i tillegg kommer seks eksterne advokater på verv som bistår i sakene for enheten. Dette er bl.a. ment til å understreke enhetens uavhengighet, men det er altså bare 6 av 50 personer, og som nevnt er bakgrunnen hos de fleste som arbeider fast hos spesialenheten, fra politiet. Vil statsråden vurdere å gi de eksterne advokatene på verv en styrket posisjon i spesialenheten?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er ikke noe jeg har planlagt nå. Spesialenheten er ikke en del av politiet, men den er tilknyttet Justis- og beredskapsdepartementet administrativt og Riksadvokaten faglig. Det er viktig at spesialenheten er bredt sammensatt, at den har ulik kompetanse og erfaring. Det er noe som bidrar til å sikre publikums tillit til avgjørelser fra spesialenheten. Som representanten viser til, har man i dag noen privatpraktiserende advokater på verv. De vervene har en varighet på inntil fire år. I tillegg er det slik at etter at noen har vært ansatt i politi eller påtalemyndighet, er det en karantenetid før man kan komme inn i spesialenheten for å sikre det skillet, og det er også noe som er med på å sikre uavhengigheten og tilliten til spesialenheten.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil gå litt videre når det gjelder denne karantenetiden. Den er to år fra en eventuell ansettelse i politi eller påtalemyndighet for personer som tilsettes på verv, men det følger av påtaleinstruksen at bestemmelsen om karantenetid ikke gjelder for ansatte i enheten. Kan statsråden begrunne hvorfor det er vurdert at det er behov for karantenetid for dem på verv, men ikke for dem som er ansatt?

Statsråd Emilie Mehl []: Det konkrete spørsmålet må jeg komme tilbake til. Det er viktig at man har et tydelig skille mellom spesialenheten og øvrige i politiet. Derfor er det klare regler for hvordan man kan være ansatt, for å sikre at det ikke er rolleblanding, og at det er en uavhengighet for spesialenheten opp mot dem som jobber i politiet. Det er full åpenhet om hvem som er engasjert i spesialenheten. Det kan man bl.a. lese på nettsidene deres. Det er også åpenhet om utfallet av saker der, i tillegg til det arbeidet som gjøres knyttet til åpenhet i årsrapporten til spesialenheten, hvor det er gjennomgang av alle saker som er avgjort med straff, og de sakene som har vært ført for domstolene. Det er viktig at det er åpenhet og gjennomsiktighet i det arbeidet som gjøres i spesialenheten.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil tilbake til de eksterne advokatene på verv. Statsråden sier at det har man ikke vurdert per nå, men eksempelvis å justere forholdstallet mellom interne og eksterne aktører, eller ved å gi de eksterne aktørene økt beslutningsmyndighet opp mot det de har i dag – er statsråden enig i at det vil kunne være med og føre til en styrking av spesialenhetens uavhengighet fra politiet?

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er ikke enig i premissene som ligger til grunn for verken representantforslaget eller en antakelse om at spesialenheten har store mangler når det gjelder uavhengighet eller åpenhet, som det ser ut som Venstre legger til grunn. Jeg mener det er mange gode kontrollmekanismer for å sikre både åpenhet og uavhengighet. Samtidig er det viktig at det er god kompetanse i spesialenheten, også etterforskningskompetanse f.eks., som jeg var inne på i mitt innlegg.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Etter debatten som har vært hittil, har jeg lyst til å gjenta et vesentlig moment knyttet til saken vi diskuterer. Spesialenheten er uavhengig av politiet og andre offentlige myndigheter. Derfor er den administrativt knyttet til Justis- og beredskapsdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten. Til det siste: Som faglig overordnet kan Riksadvokaten gi spesialenheten pålegg om iverksetting, gjennomføring og stansing av etterforskning. Jeg noterer meg at Venstre i denne sammenhengen ikke tillegger Riksadvokaten en spesielt viktig rolle, mens det i andre saker er liten tvil om Venstres tiltro til Riksadvokaten. Det noterer jeg meg, men jeg synes det framstår noe underlig.

Det er også viktig å peke på det som flere har vært inne på, nemlig at man ikke kan sammenlikne positive påtaleavgjørelser i spesialenheten med antall positive påtaleavgjørelser i politiet, som gjelder straffbare forhold som er begått i samfunnet for øvrig. Det var representanten som også er forslagsstiller, enig i, men valgte likevel å foreta den sammenlikningen i sitt innlegg. Så begrunnelsen og resonnementene som ligger bak det forslaget, og som har blitt framført i debatten vi har hatt nå, framstår litt underlige for undertegnede.

Jeg konstaterer igjen at det er et bredt flertall i salen som går imot representantforslaget i denne saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg må få lov til å kommentere noe av det siste som kom her fra representanten fra Senterpartiet. Som jeg nevnte innledningsvis i innlegget mitt, handler dette om at spesialenheten er en viktig instans. Det å kunne vise til at den er uavhengig og velfungerende, er imperativt for at befolkningen skal kunne ha tillit til politiet.

Som jeg også nevnte, kom det i 2009 en NOU hvor det bl.a. ble vist til at spesialenheten har utfordringer med hensyn til hvordan enhetens kulturelle uavhengighet oppfattes. Så dette er ikke bare noe som vi har kommet på uten at det ligger noe til grunn for det.

Hele poenget er å kunne innhente kunnskap og lage ordninger som er så gode som de absolutt kan være, for dette er en viktig enhet. Dette handler ikke om mistillit til spesialenheten; det handler om å sørge for at en så viktig enhet skal fungere så godt som overhodet mulig.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel