Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 75 L (2022–2023), jf. Prop. 130 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:07:23]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven) (Innst. 75 L (2022–2023), jf. Prop. 130 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

May Britt Lagesen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Saken ligger på bordet som følge av at Finansdepartementet i proposisjonen fremmet forslag til ny lov om regnskapsførere. Lovforslaget vil erstatte den gjeldende regnskapsførerloven, lov 18. juni 1993 nr. 109.

Selve formålet med lovforslaget er å bidra til å sikre at næringsdrivende, særlig i små og mellomstore foretak, har tilgang til kompetente regnskapsførere i utførelsen av sine regnskapsplikter ved å stille minstekrav til regnskapsførernes kvalifikasjoner og skikkethet. Det er også å sikre intensjonen om at regelverket skal oppleves som en forenkling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om regnskapsførere. Det er ikke gjennomført muntlig høring, men det har likevel kommet tre skriftlige høringsinnspill i saken. I tillegg er det fremmet tre forslag fra mindretall i komiteen.

Konklusjon: Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av § 4-2 annet til femte ledd, § 5-3 annet ledd, § 5-4 annet ledd samt § 6-3. Komiteen har for øvrig ingen merknader og viser til proposisjonen.

Over til mitt politiske innlegg: En av intensjonene ved lovendringen er forenkling. Det foreslås bl.a. forenklinger i hva som skal registreres i regnskapsførerregisteret. Krav om registrering av dato for autorisasjon, sletting av autorisasjon eller registrering av at autorisasjon er tilbakekalt eller suspendert, er nå tatt bort. Generelt krav til arkivering legges til fem år.

Når det gjelder arkivering av oppdragskommunikasjon, er det allikevel noe uenighet. På den ene siden kan Fremskrittspartiet og Høyres forslag om at det skal være en regel om fem års oppbevaringstid for oppdragskommunikasjon uten unntak være et poeng med tanke på forenkling. På den annen side vurderer Arbeiderpartiet belastningen med å ha unntak om oppbevaring av oppdragsdokumentasjon på ti år, altså dersom lovbrudd er tatt opp skriftlig med oppdragsgiver, som ikke ekstremt belastende eller vesentlig komplisert, særlig med tanke på både teknologi og digitalisering som gode verktøy.

Forenkling er viktig, men det er også viktig at man har gode og fornuftige rammer som kan bidra til å dokumentere og avdekke det når eller hvis man opererer ved siden av god forvaltningsskikk. I tillegg kan man anta at dette gjelder en forholdsvis liten andel.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg vil også starte med å takke for samarbeidet og dialogen underveis. Vi er, som saksordføreren nevnte, langt på vei enig i veldig mye av det som framlegges her.

Det er to punkter som ikke i nevneverdig grad bidrar til målsettingene som ble framlagt, som var å modernisere for å sikre at brukerne har regnskapsførertjenester på et faglig godt kvalifisert nivå, samt forenkling. Det gjelder spesifikt oppbevaringstid, som det ble nevnt, samt hjemmel for overtredelsesgebyr. Hva angår oppbevaringstid, er det slik at man har fem år som norm, men det er satt et unntak med ti års oppbevaring for deler av oppdragsdokumentasjonen mellom regnskapsfører og kunde. Det som er litt underlig i den sammenhengen, er at flertallet i utvalget er imot denne utvidelsen til ti år. Og i revisorloven argumenterer departementet selv mot differensiert oppbevaring av oppdragsdokumentasjon. Dermed er det vårt utgangspunkt at fem års oppbevaringstid for all dokumentasjon er den beste veien å gå. Det vil også skape, som sagt, samsvar med annet relevant regelverk.

Hva angår overtredelsesgebyr, vil denne hjemmelen skape rettssikkerhetsmessige utfordringer. Dette verktøyet, altså overtredelsesgebyr, er en administrativ sanksjonsform som ofte bygges på et skjønnsmessig grunnlag. For at den som blir ilagt overtredelsesgebyret, skal få et vedtak prøvd objektivt, innebærer det at saken må løftes til rettsapparatet. Det vil være en lang og ressurskrevende prosess, som mange i praksis ikke vil ha mulighet til å gjennomføre. Også her må det legges til at flertallet i utvalget ikke så det tjenlig å innføre en regel om overtredelsesgebyr i regnskapsførerloven.

Videre er det viktig å ha med seg at de mest alvorlige lovbruddene som begås av regnskapsførere, dreier seg om forsettlig medvirkning til å unndra skatter og avgifter, og manipulering av regnskapsinformasjon. Slike lovbrudd dekkes av straffebestemmelser i straffeloven, bl.a. bestemmelsene om regnskapsovertredelse, skattesvik og bedrageri. Flere av straffebestemmelsene rammer også uaktsom overtredelse. NOU-utvalget mener at disse overtredelsene fortsatt bør forfølges strafferettslig.

Med det vil jeg ta opp forslaget vårt.

Presidenten []: Representanten Mahmoud Farahmand har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Regnskapsførere har et veldig viktig samfunnsoppdrag, som vi kanskje ikke tenker på ofte nok, men som vi skal tenke på nå. Det er derfor nødvendig at vi har en god regulering av regnskapsførernes virksomhet, fordi det kan være med på å hindre økonomisk kriminalitet og å sikre åpenhet og ryddighet om økonomien i de mange selskapene i Norge. Derfor er vi glade for at regjeringen har lagt seg på en varsom linje der man har foreslått en streng regulering, der det har kommet innspill fra de miljøene som jobber med skatt og økonomisk kriminalitet. Det er vi glade for.

Det er likevel rom for forbedringer, for dessverre skjer det at bedrifter ikke gir skattemyndighetene den informasjonen de er pliktige til å gi. Det kan føre til at selskapene unndrar seg skatt, eller at økonomisk kriminalitet blir skjult fra myndighetene. I sånne tilfeller mener jeg at regnskapsføreren til den aktuelle bedriften bør pålegges å utlevere informasjon. Skattedirektoratet har selv bedt om en sånn lovendring. Vi er enig med skattemyndighetene og tror at det kan være et bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet, og vi har derfor foreslått det.

Med det fremmer jeg Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har hatt stor glede av å bruke regnskapsførere gjennom mange år, som selvstendig næringsdrivende, så det er viktig at vi har solide og gode regnskapsførere i Norge. Jeg vil også takke for et godt komitéarbeid. Vi må ha gode rammer rundt dette.

Det som regjeringen er opptatt av, er at det næringslivet som har behov for det, særlig små og mellomstore foretak, har tilgang til kompetente regnskapsførere som kan bistå i utførselen av regnskapspliktene. Formålet med lovforslaget er å legge til rette for nettopp det. Regnskapsførere har vært underlagt en egen lov og krav om autorisasjon siden 1993. Den gjeldende loven fra 1993 har i all hovedsak fungert godt, men det har vært behov for en helhetlig gjennomgang i lys av utviklingen. En slik gjennomgang er nå gjort for å bidra til gode rammer for regnskapsførertjenester også framover.

I denne proposisjonen foreslår vi derfor en ny regnskapsførerlov som er oppdatert og tilpasset nåtiden. Selv om mye er likt, tar lovforslaget inn over seg at bransjen og regnskapsførerområdet har endret seg over tid. Vi foreslår å videreføre at det skal stilles krav til faglig kompetanse, kvalitet, sikkerhet og organisering, og at det kreves godkjenning fra Finanstilsynet for å kunne tilby regnskapsførertjenester.

Regjeringen er opptatt av at formell utdanning fortsatt skal suppleres av relevant praksis. Det er viktig å stille krav om at bransjen holder seg à jour gjennom å stille krav til gjennomført etterutdanning. Selve praksiskravet foreslår vi å øke noe, mens etterutdanningskravet foreslås mer fleksibelt innrettet. Dette mener vi er en god avveining.

I tillegg har vi vært opptatt av å sikre brukerne av regnskapsførertjenester og regnskaper et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførerne. Lovforslaget er også viktig ut fra den samfunnsmessige interessen som ligger i å sørge for korrekte og kontrollerbare regnskaper og for riktig innkreving av skatter og avgifter.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel