Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 93 S (2022–2023), jf. Dokument 8:261 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [12:37:38]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen om kontroll ved fotlenke med GPS-sender ved forvaringsdømtes permisjon fra soning (Innst. 93 S (2022–2023), jf. Dokument 8:261 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et representantforslag fra Fremskrittspartiet om kontroll ved fotlenke med GPS-sender ved forvaringsdømtes permisjon fra soning.

Forslagsstillerne mener det må på plass et regelverk som gir adgang til elektronisk kontroll med GPS-sender av forvaringsdømte som har permisjon. De mener at dette vil gi en mer effektiv kontroll med at øvrige vilkår, som eksempelvis bestemt oppholdssted, overholdes av den forvaringsdømte under permisjon.

Forslagsstillerne påpeker også at en adgang til å sette vilkår om fotlenke med GPS-sender vil redusere rømningsfaren under permisjon, ved at det vil gå en alarm idet den forvaringsdømte eventuelt fjerner fotlenken, og at man da vil få vite hvor vedkommende befant seg da fotlenken ble fjernet. Med fotlenke vil den forvaringsdømte f.eks. ikke kunne gå gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass.

Forslagsstillerne viser videre til at kontroll i form av fotlenke med GPS-sender er teknologi som allerede benyttes i dag, eksempelvis ved idømmelse av omvendt voldsalarm, og at det da må være mulig å få dette raskt implementert og tatt i bruk.

Høyre støtter forslaget og tror i likhet med forslagsstillerne at dette vil gi en mer effektiv kontroll med at øvrige vilkår, som f.eks. bestemt oppholdssted, overholdes av den forvaringsdømte under permisjon. Fotlenke med GPS-sender vil også redusere rømningsfaren. Det vil også kunne bidra til å øke tryggheten til fornærmede, etterlatte og samfunnet ved permisjoner og prøveløslatelser.

Med unntak av medlemmet fra Venstre står en samlet komité bak tilrådingen. Venstre viser i innstillingen til at bruk av GPS-sporing er et inngripende tiltak, og stiller spørsmål om lagring av data, personvernet, omfang av tiltaket og om en annen type teknologi kan benyttes for å nå det samme målet. Jeg minner om at dette gjelder forvaringsdømte på permisjon fra soning. Ved å øke mulighetene for kontroll reduseres også risikoen for uønskede hendelser. Det kan føre til at flere kan gis permisjon og få bedre progresjon og rehabilitering i soningen sin.

Statsråden har i sitt svarbrev til komiteen, datert 5. oktober, meddelt at departementet vil se på muligheten for bruk av elektronisk kontroll ved permisjoner og prøveløslatelser og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Jeg forutsetter at departementet gjør en helhetlig vurdering av tiltaket, og at dette veies opp mot det å kunne gi forvaringsdømte muligheter for permisjon og prøveløslatelse.

Else Marie Rødby (Sp) []: De som dømmes til forvaring, er lovbrytere som domstolene anser for tilregnelige, men som har begått alvorlig kriminalitet, og hvor faren for gjentakelse er til stede, eller hvor man regnes som en fare for samfunnet. Det er viktig å huske på at det i utgangspunktet er en høy terskel for forvaring, og at dette gjelder få og spesielle saker. Dette er de tilfellene hvor man anser at den tidsbegrensede fengselsstraffen er utilstrekkelig med hensyn til samfunnsvernet. Det sier litt om avveiningen som gjøres før man i det hele tatt kommer til spørsmålet som dette gjelder, nemlig fotlenke med GPS-sporing.

Det er to ting som er viktige for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i den sammenheng. Det ene er – noe flere her har vært inne på – at forvaringsdømte også får god progresjon i straffegjennomføringen, at det er trygge sikkerhetsmessige rammer, og at de får en mulighet på lik linje med alle andre innsatte for rehabilitering og tilbakeføring etter endt soning. Det andre er at digitale kontrolltiltak, som dette forslaget representerer, vil gi bedre kontroll ved permisjon og prøveløslatelse, og at det kan øke tryggheten for de fornærmede, for de etterlatte og for samfunnet for øvrig. Det er ikke til å legge skjul på at dette er et inngripende tiltak, men det er kanskje rimelig at den forvaringsdømte er den nærmeste til å bære belastningen med elektronisk kontroll med GPS-sender, framfor at det er de fornærmede, etterlatte og samfunnet for øvrig som skal bære belastningen. Det har vært et gjennomgående prinsipp når det gjelder voldsalarm og elektronisk kontroll fram til nå.

GPS-teknologien er allerede i bruk i dag, når man idømmes omvendt voldsalarm. I hovedsak ser det ut til at det er regelendringer og implementering som trengs. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at departementet gir uttrykk for – bl.a. i statsrådens svarbrev – at man jobber med dette, og at det er på trappene. Derfor er det helt uproblematisk også for oss å være med på den nokså tverrpolitiske enigheten som er i denne saken, og stemme for det forslaget som foreligger.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet er selvfølgelig svært glad for at vi får gjennomslag for vårt forslag om å innføre GPS-kontroll for forvaringsdømte som er på permisjon. Likevel skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiets primærpolitikk er at disse personene i langt mindre grad får mulighet til å ha permisjon, for når vi snakker om forvaringsdømte, er det snakk om noen av de aller, aller farligste forbryterne vi har i landet. Det er bare å vise til det som skjedde for snart et halvt år siden, 1. juni, da det gikk ut riksalarm fordi man hadde en farlig forbryter på frifot. Hadde man hatt GPS-sporing av vedkommende, hadde man raskt kunnet håndtere den situasjonen, men det gikk betydelig lengre tid før man fikk kontroll på denne veldig farlige personen, som var på rømmen.

Det burde være en selvfølge at et samfunn kan verne seg selv mot de aller, aller farligste forbryterne. Ja, at vi i det hele tatt diskuterer det, er nesten en merkelig erkjennelse, for fra mitt og Fremskrittspartiets perspektiv er statens desidert viktigste oppgave – ja, selve legitimiteten for statsdannelsen som sådan – å verne borgerne fra indre og ytre fiender. Forsvarssektoren ligger et annet sted, men de indre fiendene skal vi ha et politi som er i stand til å håndtere, et rettsvesen og domstoler som er i stand til å håndtere, og kriminalomsorg som er i stand til å håndtere.

Da er det nesten merkelig at det i det hele tatt problematiseres at man skal ha kontroll på personer som er dømt for noen av de aller, aller farligste forbrytelsene. At personvernet og hensynet til disse personene problematiseres, er for meg nesten komplett uforståelig – men der er vi altså. Det er der debatten foregår i det norske samfunnet i dag. Man er så vanvittig opptatt av å ta vare på rettighetene til de kriminelle – det ser vi jo i engasjementet på justissektoren hele tiden – kontra behovet for å verne borgerne mot nettopp de indre fiendene, altså samfunnsvernet, som er vår primære oppgave. Da er det slik, og det tror jeg er greit, at personer som er dømt for særdeles alvorlige forbrytelser, må akseptere et visst innhogg i sitt privatliv og sin personlige frihet. Det er hele logikken bak å være straffansvarlig for grove handlinger.

Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at vi får gjennomslag for dette forslaget. Jeg håper det blir levert raskt her, for vi må ikke havne i den situasjonen igjen at vi har farlige folk som rømmer fra straffeforfølgelse, som man ikke har kontroll på, og som kan utøve skade og er farlige for sine omgivelser. Fremskrittspartiet er fornøyd, og jeg håper at vi også i tiden som kommer, kan finne felles politiske standpunkter for å forbedre sikkerheten for norske borgere, som tross alt er den aller, aller viktigste oppgaven. Så får det heller være at noen partier er mer opptatt av rettighetene til kriminelle. Fremskrittspartiet er opptatt av ofre, vi er opptatt av samfunnsvernet, og da handler det faktisk om at man har kontroll på farlige mennesker.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Bruk av GPS-sporing er et veldig inngripende tiltak. Bruk av digital sporing genererer data som samlet over tid kan gi mye informasjon om den enkeltes vaner og preferanser. Dette inngrepet i den enkeltes rett til privatliv må veies opp mot behovet for å gjøre et sånt inngrep.

Så vidt jeg kan lese forslaget, er målet med denne GPS-sporingen å kunne føre kontroll med de forvaringsdømte og å oppnå redusert rømningsfare. Det er viktig at hensynet til samfunnsvernet ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten og retten til privatliv for den frihetsberøvede. Ved vurderingen av implementering av et slikt tiltak må det også vurderes om det er andre, mindre inngripende tiltak som kan brukes for å nå det samme målet. For eksempel er det nye teknologier, som radiofrekvensteknologi, som vil utgjøre et mye mindre inngrep enn det å spore folk med GPS.

I tillegg er det slik at det allerede i det permisjonsregelverket som vi har, forutsettes at man foretar en sikkerhetsvurdering før vedkommende som søker om det, får innvilget permisjon.

Nå blir det aktuelt å implementere denne elektroniske kontrollen ved permisjoner og prøveløslatelser, og da er det veldig viktig at det reguleres i hvilket omfang det er anledning til å benytte seg av GPS-sporing. Det fordrer at det kommer et rammeverk som regulerer til hvilke formål, i hvilke situasjoner og i hvilket omfang denne typen GPS-sporing kan benyttes, og det må framgå klart hvilke personvernkonsekvenser dette vil ha for den enkelte.

Etter vårt syn bør denne kontrollen tilpasses risikoen som den enkelte vil utgjøre, og det må ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Dessuten er det viktig at disse tiltakene følges opp kontinuerlig for å ivareta at det ikke går utover det formålet.

Som jeg nevnte, må man i vurderingen av hensynet til samfunnssikkerhet sørge for at det ikke går på bekostning av rettssikkerheten og menneskerettighetene til den enkelte som er frihetsberøvet. Venstre kommer derfor til å stemme imot dette forslaget.

Statsråd Emilie Mehl []: Forvaring er den strengeste straffen vi har i Norge. Selv om forvaring er en tidsubestemt straff, skal også denne reaksjonen inneholde verktøy for at domfelte, uavhengig av hvilket lovbrudd det er snakk om, eller hvordan vedkommende fungerer, skal kunne leve et liv også etter endt straffegjennomføring, uten kriminalitet. Det er en viktig del av samfunnsvernet, og også i forvaring er det viktig at vi har et sterkt blikk på rettssikkerheten.

Når det gjelder vurdering av permisjoner, overføringer eller løslatelse for en person som er dømt til forvaring, er samfunnsvernet et tungtveiende hensyn. Sammen med alvorsgraden i den straffbare handlingen vil ofte gjentakelsesfare skape utfordringer med å gi forvaringsdømte nødvendig progresjon under straffegjennomføringen. Dette er en problemstilling som har vært tatt opp av flere, bl.a. også kriminalomsorgen selv.

Elektronisk kontroll i form av radiofrekvenssporing ble tatt i bruk i 2008 som et prøveprosjekt for gjennomføring av korte, ubetingede fengselsdommer, eller som delgjennomføring når det var kort tid igjen til løslatelse. Fra 2014 har dette vært en permanent og landsomfattende straffegjennomføringsform. Det er stadig flere som nå soner i delvis frihet, med elektronisk kontroll.

Etter en lovendring i 2019 ble domslengden utvidet fra fire måneder til seks måneder, og det ble også tillatt å bruke GPS-sporing, fjernalkoholmåling eller videosamtale under straffegjennomføringen.

Kriminalomsorgsdirektoratet leverte en rapport til departementet i juli 2021. Rapporten inneholdt vurderinger og forslag knyttet til å bruke elektronisk kontroll i enda større grad enn det ble gjort tidligere. Et av forslagene der var å benytte digital teknologi og kontrolltiltak ved bl.a. permisjoner og prøveløslatelser under forvaring. Jeg mener det kan være ett av flere verktøy som øker muligheten for progresjon hos forvaringsdømte. Elektronisk kontroll kan sammen med andre vilkår bidra til at domfelte får gjennomført opphold utenfor institusjon på en måte som også er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det legger til rette for ytterligere progresjon og utslusing som er formålstjenlig til mindre restriktive straffegjennomføringsformer.

Som jeg ga uttrykk for i mitt svar til komiteen, ser departementet på muligheten for bruk av elektronisk kontroll ved prøveløslatelser og permisjoner fra forvaring. I en slik utredning er det mange hensyn vi må se på, både menneskerettslige, personvernrettslige og etiske aspekter, som mindretallet etterspør. Det inngår som en del av vurderingen av hvilke tiltak som bør foreslås, og hvordan en slik kontroll bør utformes og praktiseres på en betryggende måte, både for domfelte, for fornærmede og for samfunnet. En utvidelse vil kreve lovendringer, og det må også ses i sammenheng med andre utredningsprosesser som berører forvaringsdømte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Nå kommer det et vedtak fra Stortinget som vi selvfølgelig også legger til grunn at statsråden følger opp, så det er vel ikke snakk om at eventuelle utredninger skal kunne være til hinder for at dette i praksis gjennomføres.

Så mitt spørsmål til justisministeren er, for det er vanskelig å se alle de problematiseringene som jeg egentlig oppfatter at kun Venstre kommer med, men som også justisministeren nå delvis antyder: Hvor lang tid vil det gå før vi kan betrygge befolkningen om at vi skal ha kontroll på farlige forvaringsdømte personer, også når de er på permisjon? Når mener justisministeren man kan si det?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror vi skal ha det klart for oss at det aller viktigste for å ivareta samfunnsvernet og sikkerheten, som representanten tilsynelatende er veldig opptatt av, er de konkrete vurderingene som gjøres av nettopp det før en eventuell prøveløslatelse eller permisjon. Det kan ikke være sånn at man ved å ta i bruk elektronisk kontroll går på kompromiss med de sikkerhetsvurderingene som uansett må gjøres.

Som jeg sa, er det mange hensyn som må være med i en sånn vurdering. Det skal være et element av rehabilitering og av at man ønsker at også folk som har vært i forvaring, skal komme ut igjen i samfunnet uten å begå ny kriminalitet. Det kan elektronisk kontroll kanskje kunne bidra til ved at man får gjennomført permisjoner, men det vil kreve lovendringer, og jeg må komme tilbake til tidspunktet for når det er klart til å legges fram.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Som jeg forsto, antydet justisministeren i sitt svarbrev til komiteen at et arbeid var i gang. I det legger jeg til grunn at man da også har kommet noe videre med det arbeidet.

Det som kanskje er det maktpåliggende viktige her, er å kunne komme med en klar frist på når man får dette på plass, for departementet kan jo jobbe raskt dersom man ønsker det. Vi har også sett i andre saker at man kan få på plass den type lovendringer relativt raskt, men det handler ofte om vilje.

Det jeg egentlig vil utfordre statsråden på, er følgende: Vil Stortinget få presentert de nødvendige lovendringene til behandling her på huset innen ett år, sånn at vi kan få på plass GPS-kontroll på forvaringsdømte på permisjon?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil ikke datofeste det. Det er, som representanten kjenner godt til, viktig at det er et godt lovarbeid i bunn, og det kreves lovendringer dersom vi skal åpne for dette. Regjeringen jobber med utredningen, og jeg er glad for at Stortinget også slutter seg til at det er klokt å gå videre med.

Jeg registrerer også at dette er noe Fremskrittspartiet ikke valgte å gjennomføre da de selv satt i regjering, og det var jo ganske mange år hvor man kunne hatt mulighet til det. Det er jeg for så vidt glad for, for det er viktig at vi har rettssikkerhetsperspektivet langt framme, at vi ivaretar hensynet til personvern og at vi gjør etiske vurderinger i dette henseende. Vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag når det arbeidet er gjort på en grundig og god måte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er vel en relativt ny situasjon at det faktisk er flertall for dette på Stortinget – at vi har et flertall som ønsker å utstyre forvaringsdømte på permisjon med GPS-sporing. Det er et nytt flertall som har etablert seg, noe som er veldig bra, men det la selvfølgelig også noen føringer for tidligere muligheter til å gjennomføre det. Igjen er det sånn at dersom man ønsker å få på plass lovendringer, klarer man å gjøre det ganske raskt, og Stortinget ville selvfølgelig være innstilt på å legge til rette for det dersom det kommer frem en proposisjon til Stortinget raskt.

Man løper alltid en risiko, og vi har altså et konkret eksempel friskt i minne. For bare noen måneder siden ble det slått riksalarm fordi en farlig kriminell var på rømmen, og politiet hadde ikke kontroll på vedkommende. Da er det viktig at vi får på plass disse virkemidlene, og igjen spør jeg statsråden: Vil vi få det inn i denne stortingsperioden?

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis jeg ikke husker feil, mener jeg at Fremskrittspartiet satt i en flertallsregjering, i hvert fall i deler av de to foregående stortingsperiodene. Det som er viktig, er at vi gjør et skikkelig lovarbeid på dette. Som jeg sa, ble det levert en rapport fra Kriminalomsorgsdirektoratet i fjor som omfattet flere ting, bl.a. muligheten for elektronisk kontroll. Vi jobber med det. Jeg ønsker å legge fram et godt lovforslag som er faglig godt fundert, og hvor man har gjort de nødvendige vurderingene av etikk, personvern og samfunnsvern.

Så er det ikke sånn at vi nå har en så kritisk situasjon at dette haster veldig. Det er veldig mange andre tiltak som også gjøres i kriminalomsorgen for å ivareta samfunnsvernet opp mot muligheten til å sørge for en straffegjennomføring som gjør at også forvaringsdømte har et element av rehabilitering, for det er jo ikke et mål for staten å holde folk innelåst. Vi ønsker at folk skal kunne komme tilbake til et liv i frihet hvor man ikke begår ny kriminalitet i rettsstaten Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er i grunnen litt bemerkelsesverdig å lytte til Fremskrittspartiets tolkning av forvaringsinstituttet. Forvaring var ikke i utgangspunktet kun fremmet og etablert med det formål å være en ekstra streng straff, men nettopp som et alternativ til bundet livstid på rundt 50 år, som vi vet at noen har tatt til orde for. Poenget er jo, slik statsråden redegjør for, at den domfelte skal ha en mulighet til å kunne prøve sin sak. Sånn sett er forvaringsdommen en stadfestelse av landets humane straffeideologi, der man legger til grunn at rehabilitering er mulig, og at målet er tilbakeføring til samfunnet. Derfor er dette forslaget, som kriminalomsorgen selv også har bedt om, et godt ledd i arbeidet med mulig rehabilitering og tilbakeføring, for ingen kan forventes å få en god tilbakeføring ved å slippes rett ut av fengsel uten nettopp den viktige rehabiliterende øvelsen permisjon er.

Så vil jeg si: Å sørge for god kriminalomsorg, sterk og god rehabilitering og et godt innhold i straffegjennomføringen er det viktigste vi kan gjøre for samfunnsvernet vårt når det gjelder domfelte og håndtering av dette.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har lyst til å følge opp litt i sporet til min gode kollega Per-Willy Amundsen om at Fremskrittspartiet er fornøyd. Jeg kan bekrefte det. Jeg vil jo si at det er positivt, gledelig og bra å se at opposisjon og posisjon kan samles i et bredt flertall bak en sak. Det er dessverre ikke alltid vi er vant med det i politikken. Det er mange ganger posisjon og opposisjon er enige, mens det utad kan se ut som man er uenige, for forslag blir det uansett ikke flertall for selv om man egentlig er enige. Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig i det de er enig i i denne saken, og at de er med og støtter forslaget. Det gir også en større trygghet og ro for ministeren, i hvert fall slik jeg ser det, å vite at hun tross alt har et bredt flertall bak seg i Stortinget, og egentlig litt ekstra påtrykk fra Stortinget om å prioritere og framskynde denne saken.

Ellers må jeg si at jeg er litt overrasket over Venstre. Slik jeg oppfatter Venstre, ser de på bruk av fotlenke som et stort inngrep i kriminelles privatliv. Det er en oppfatning vi i Fremskrittspartiet absolutt ikke deler, og det virker heller ikke som at stortingsflertallet deler den oppfatningen. Det er tross alt viktigere å sikre tryggheten og sikkerheten for folk flest og samfunnet enn ensidig å fokusere på de kriminelles rettigheter.

Jeg tror dette blir veldig bra. Jeg synes egentlig statsråden oppsummerer bra i svaret sitt. Jeg synes flertallsmerknadene er veldig kloke og gode, for de er tydelige på at bruk av GPS til f.eks. digital kontroll kan bidra til bedre trygghet og sikkerhet for fornærmede, etterlatte og samfunnet, og at det i liten grad begrenser den forvaringsdømtes mulighet til tilbakeføring. Så dette er positivt. Det er en bra sak, og for å gjenta Per-Willy: Fremskrittspartiet er fornøyd.

Presidenten []: Her i salen tiltaler vi hverandre med etternavn, med fullt navn eller som «representanten».

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Dette er et godt og konstruktivt forslag fra Fremskrittspartiet, og jeg er glad for at et såpass bredt stortingsflertall stiller seg bak det. Bruk av fotlenke med GPS-sender kan bidra til å øke tryggheten for fornærmede, etterlatte og samfunnet ved en prøveløslatelse. Samtidig begrenser det i liten grad den forvaringsdømtes mulighet for tilbakeføring.

Det er nettopp fordi prøveløslatelse, selv med overvåking – hvis man kan få det i stedet for å sitte inne – kan bidra til god rehabilitering og vil være et mindre inngripende tiltak enn å måtte sone bak murene. Dette vil gi kriminalomsorgen flere verktøy og mer kontroll til å kunne bruke ulike tiltak i det tilpassede løpet nettopp for å rehabilitere mennesker.

Jeg reagerer på innleggene til Fremskrittspartiet i denne saken. På den ene siden sier man at man er fornøyd med at man har et så stort flertall bak seg i denne saken. Et så å si samlet storting mener det er fornuftig å gå videre med dette. På den andre siden prøver Fremskrittspartiet å konstruere et bilde av at noen i denne salen kun bryr seg om de innsattes rettigheter og ikke noe om ofrene for kriminalitet, og at de ikke er opptatt av samfunnets trygghet i det hele tatt, men kun opptatt av hvordan mennesker som soner og går gjennom et rehabiliteringsløp, har det.

Det går selvfølgelig an å ha to tanker i hodet på samme tid. Jeg skulle ønske vi hadde kommet lenger i kriminalitetsdebatten i Stortinget, og at vi faktisk hadde klart å diskutere hvordan vi får et godt rehabiliterende system, i stedet for å prøve å polarisere debatten.

Gode og verdige soningsforhold handler nettopp om å ta samfunnet på alvor, for det vi vet, er at god rehabilitering og god oppfølging av innsatte bidrar til å gjøre dem til gode naboer og lovlydige borgere når de kommer ut, og gjør at risikoen for at de begår ny kriminalitet, blir mindre. Det handler om å ta samfunnet og offeret på alvor, og jeg skulle ønske Fremskrittspartiet også så det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel