Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 101 S (2022–2023), jf. Dokument 8:158 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 18 [14:04:08]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lovgivning (Innst. 101 S (2022–2023), jf. Dokument 8:158 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Vi behandler her representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lovgiving. Komiteen viser til at Norge allerede har ratifisert CRPD, og dette representantforslaget omhandler hvorvidt CRPD skal inn i menneskerettsloven.

Tusen takk til komiteen for samarbeidet i denne saken, og takk til hele FUNKIS-bevegelsen for deres innspill og gode råd i prosessen.

Da vil jeg legge fram Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken.

Personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Derfor mottok vi med stor glede nyheten om at regjeringen vil inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Samtidig vil regjeringen nå innhente en juridisk ekspertvurdering for å ta stilling til hvordan inkorporeringen bør skje. Ekspertvurderingen skal gi regjeringen anbefaling om hvordan konvensjonen bør innlemmes, og skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Denne vurderingen og anbefalingen skal leveres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2023.

Norge sluttet seg til CRPD i 2013. Det ble ansett som nødvendig med endringer i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven, men ellers ble CRPD gjennomført ved konstatering av at norsk rett allerede var i overensstemmelse med konvensjonen.

Vurderingen ekspertgruppen skal komme med, skal inneholde anbefalinger om eventuelle behov for endringer i sektorlovgivningen for å sikre oppfyllelse av CRPD.

Vi vet at personer med funksjonsnedsettelser har utfordringer med å gjennomføre utdanning. Noen faller utenfor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse i kultur- og idrettsliv. Altfor mange blir også utsatt for mobbing og trakassering. Dette rammer enkeltpersoner, men er også et demokratisk problem og en stor utfordring for hele samfunnet. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta i samfunnslivet, på like vilkår og uten diskriminerende barrierer.

Ingunn Foss (H) []: Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. juni 2013. Ratifikasjon innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle krav konvensjonen stiller, uavhengig av gjennomføringsmåte i norsk rett. Høyre i regjering jobbet kontinuerlig for å sikre at norsk lovgivning og offentlig politikk var i tråd med konvensjonen.

Jeg vil spesielt trekke fram likeverdsreformen, som vår regjering lanserte 26. mars 2021, hvor målet bl.a. var å skape et samfunn som evner å gi barn og unge muligheter og anerkjennelse, slik at de blir godt rustet til å møte livet de har foran seg, og et samfunn hvor det er bruk for alle, og hvor alle sikres lik tilgang til sine rettigheter. Videre framhevet Solberg-regjeringen betydningen av å sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er realisert på et høyt nivå i Norge. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir vern mot diskriminering og trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne og inneholder regler om plikt til universell utforming og individuell tilrettelegging. Offentlige myndigheter, arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av nedsatt funksjonsevne.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda håndhever loven. Andre sentrale lover som bidrar til gjennomføring av konvensjonen, er plan- og bygningsloven, lov om offentlige anskaffelser, arbeidsmiljøloven, opplæringsloven, folketrygdloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og vergemålsloven.

Det er gjennom tydelige politiske prioriteringer vi sikrer et samfunn med like muligheter og bruk for alle. Ingen av utfordringene mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever, vil løses av forslagene som fremmes i dette dokumentet, da rettigheter som følger av konvensjonen, allerede er ivaretatt i norsk rett.

Forslaget om å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven har blitt behandlet og nedstemt i Stortinget flere ganger, og vårt syn er at ved å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven gis konvensjonen forrang foran bestemmelser i annen lovgivning. Allerede i dag følger det av presumsjonsprinsippet at norsk lov så vidt mulig skal tolkes i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.

CRPD-komiteen, som bl.a. gir uttalelser i klagesaker gjennom individklageordningen etter den valgfrie tilleggsprotokollen, gir uttrykk for vidtrekkende tolkninger av flere av konvensjonens bestemmelser, bl.a. artikkel 12, om likhet for loven. CRPDs vidtrekkende tolkninger av artikkel 12 innebærer f.eks. at staten aldri har anledning til å anvende tvang overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Norsk lovgivning tillater dette når det er nødvendig som en siste utvei, da underlagt strenge kontrollmekanismer. Inkorporering av konvensjonen og ratifisering av tilleggsprotokollen vil styrke vekten av uttalelsene fra CRPD-komiteen og på den måten redusere det nasjonale handlingsrommet på området.

For Høyre handler ikke dette om vi skal etterleve konvensjonen, men at vi ønsker å koble gjennomføring av konvensjonen til det norske representative demokratiet, og at håndhevelsen av rettigheter skjer i det norske forvaltningsapparatet med ansvar for norske borgere. Konkret politikk og individuell saksbehandling bør skje innenfor rammen av norsk forvaltningsrett.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Mennesker med funksjonshindringer har særskilte utfordringer. De opplever diskriminering på en rekke samfunnsområder. I 2013 skrev Norge under på CRPD. Vi forpliktet oss rettslig til denne konvensjonen, men har ennå ikke innført den i norsk lov. Det burde være åpenbart at det er på høy tid at Norge inkorporerer CRPD i menneskerettsloven og ratifiserer tilleggsprotokollene. Det er noe vi i SV har løftet på Stortinget og i denne salen en rekke ganger. Jeg er glad for at Rødt nå løfter denne saken, sånn at vi igjen får diskutert dette.

I 2021 sto Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sammen om en merknad der de skrev helt eksplisitt at «mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere». Dette er et arbeid som burde ha kommet lenger. Videre skriver Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: «[S]elv om Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vil en inkorporering av konvensjonen tydeliggjøre at diskriminering og fordommer mot funksjonshemmede er et sentralt samfunnsproblem. Det vil også tydeliggjøre funksjonshemmedes rettigheter og styrke likestillingsperspektivet. En inkorporering vil understreke at CRPD likestilles med andre menneskerettighetsinstrumenter og ikke sees på som mindreverdig.»

Det er rart at man når man har kommet inn i regjeringskontorene, ikke lenger vil være så eksplisitt tydelig som man var for knapt et år siden, men heller vil skrive at man nå vil vurdere om man skal legge CRPD inn i menneskerettsloven. Det er en unødvendig omvei å sette ned et utvalg for å vurdere om CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven eller ikke, sånn som regjeringen har varslet. Jeg er helt enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i 2021 sa at det var synd at denne prosessen har tatt så lang tid. Mennesker med funksjonshindringer fortjener bedre. De fortjener bedre fra oss som sitter her på Stortinget, og de fortjener bedre fra regjeringen. Jeg synes det er bra at vi i dag stemmer over disse forslagene og viser hvilke partier som er de utålmodige. Jeg skulle ønske at regjeringspartiene fremdeles var like utålmodige, og at de turte å være så direkte som de var for et år siden, sånn at vi kunne fått det svart på hvitt at CRPD skal inn i menneskerettsloven. Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Då har representanten Andreas Sjalg Unneland teke opp dei forslaga han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Alle mennesker har rett til like muligheter til deltakelse i samfunnet, til utdanning og til arbeidsliv. Mellom 15 og 18 pst. av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne, og likevel er det slik at akkurat denne store minoriteten ikke er rettslig likestilt med resten av befolkningen vår.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, skal sikre at funksjonsnedsatte får innfridd sine menneskerettigheter på samme måte som andre grupper i samfunnet. Det er som Berit Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sa under en samtale om inkorporering av CRPD:

«Funksjonshemmede er de som står lengst bak i samfunnet, både når det gjelder skole, arbeid og inntekt. Det er en tydelig forskjell på å ha rett, og å få rett om man har nedsatt funksjonsevne i Norge i dag. Dette gapet må lukkes.»

CRPD har ennå ikke blitt inkorporert i norsk lovgivning. Regjeringen har varslet at de skal inkorporere CRPD, men de har ikke sagt i hvilken lov. Rødt er tydelig på at det er menneskerettsloven som er rett plass for CRPD.

Både FN og menneskeretts- og interesseorganisasjoner har ved gjentatte anledninger kritisert Norge for praksisen med at personer med nedsatt funksjonsevne ikke er rettslig likestilt med andre grupper i samfunnet vårt. Personer med nedsatt funksjonsevne mangler den rettssikkerheten mange andre grupper i samfunnet har. At det har tatt så lang tid som det faktisk har, å komme dit vi er nå – bare det at vi har denne debatten – synes jeg er leit. Det er rett og slett skandaløst.

Når det gjelder å gi disse menneskene et fritt liv og de samme rettighetene og mulighetene som andre mennesker i Norge, er det en frihetskamp som fortsatt må kjempes. Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollene til FN-konvensjonen, og med det er heller ikke individklageretten til mennesker med nedsatt funksjonsevne ivaretatt.

I Hurdalsplattformen heter det at et likestilt samfunn er et fritt samfunn, og Rødt kunne ikke vært mer enig. Regjeringen peker videre i plattformen på at et av skrittene på veien mot et likestilt samfunn nettopp er å inkorporere CRPD.

Konsekvensen av å inkorporere CRPD i norsk lov og å ratifisere tilleggsprotokollene er at Stortinget sender et utvetydig signal om at Norge ikke aksepterer diskriminering, og at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas – også for en av Norges største minoriteter.

Det er derfor skuffende, men dessverre ventet, at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet går imot Rødts forslag her i dag. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må få de samme menneskerettighetene som andre borgere i dette landet, og derfor kommer Rødt til å fortsette å kjempe denne kampen, side om side med alle de andre som også er på laget vårt her. Jeg takker for støtten fra andre partier i denne salen, og med det viser jeg til Rødts forslag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg må begynne med å takke Rødt, som løfter fram denne saken.

Venstre mener at alle skal ha rett til å bestemme over sin egen hverdag. Nedsatt funksjonsevne skal ikke være til hinder for å leve et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Dette handler om likestilling, det handler om likeverd, og det handler om en rettighetsfestet frihet til å bestemme over sitt eget liv.

I dag er det sånn at personer med funksjonsnedsettelse møter på barrierer som hindrer full likestilling. Noen har utfordringer med å gjennomføre utdanning, noen faller utenfor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse i kultur- og idrettsliv. Felles for disse utfordringene er at de gjerne henger sammen og kan resultere i utenforskap, stigmatisering og mangel på likestilling. Selv om konvensjonen er ratifisert av Norge, er det veldig lite kunnskap om konvensjonen i norsk offentlighet. Det som er fint med en inkorporasjon, er at konvensjonen mest sannsynlig vil få større synlighet og praktisk gjennomføringskraft i det offentlige. Dette er spesielt viktig for kommunene og andre offentlige aktører.

Konvensjonen og tilleggsprotokollene er viktige for å sikre like rettigheter og like muligheter. Videre vil en inkorporering av CRPD i menneskerettsloven være en veldig viktig anerkjennelse av at dette handler om grunnleggende menneskerettigheter, og at det ikke handler om helsehjelp. Venstre støtter derfor representantforslaget fra Rødt.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Aller først vil jeg takke representantene fra Rødt for et viktig forslag. Ingen skal bli funksjonshemmet i møte med samfunnet.

I Norge må vi ta inn over oss kritikken FN har gitt oss, og det som flere undersøkelser har vist om at mange blir mobbet og opplever hets og utenforskap på bakgrunn av sin funksjonsnedsettelse. Mennesker med funksjonsvariasjon krever ikke særegne rettigheter, men de krever universelle menneskerettigheter og muligheten til å kunne være likestilte borgere som kan delta og gi tilbake igjen til samfunnet.

Miljøpartiet de Grønne mener at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, altså CRPD, i sin helhet må implementeres i norsk lov. Alle borgere i Norge har en grunnleggende rett til å engasjere seg, delta og bidra i demokratiet, og det er storsamfunnets plikt å legge til rette for like muligheter uavhengig av funksjonsnivå.

Som justiskomiteen viser til, er regjeringen i gang med arbeidet med å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, men regjeringen har ikke bestemt seg for hvilket lovverk CRPD skal inkorporeres i. Her bør det være liten tvil. CRPD hører hjemme i menneskerettsloven. Regjeringen har bedt en juridisk ekspertgruppe se særskilt på hvordan konvensjonen kan inkorporeres i menneskerettsloven, men jeg er enig med mine meningsfeller i Venstre og SV i at det grunnlaget har vi allerede. Å sette ned enda et utvalg for å vurdere om CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven eller ikke, er en unødvendig omvei.

Mennesker med funksjonsvarians er den største minoriteten i Norge og utgjør mellom 15 pst. og 18 pst. av Norges befolkning. Likevel er de ikke likestilt med resten av befolkningen; snarere møter de i dag barrierer som hindrer full likestilling. Poenget med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er å sikre at funksjonsnedsatte får innfridd sine menneskerettigheter på samme måte som andre grupper i samfunnet. Dette er ikke symbolpolitikk. Ord og intensjoner betyr noe. Mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere.

Selv om Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil en inkorporering av konvensjonen tydeliggjøre at diskriminering og fordommer mot funksjonshemmede er et sentralt samfunnsproblem. Det vil også tydeliggjøre rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og styrke likestillingsperspektivet.

En inkorporering vil understreke at CRPD likestilles med andre menneskerettighetsinstrumenter og ikke ses på som mindreverdig. Det er en viktig anerkjennelse av at dette handler om grunnleggende menneskerettigheter, ikke om helsehjelp. Derfor støtter Miljøpartiet de Grønne forslagene fra SV og Venstre om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven og om at Stortinget skal be regjeringen fremme en sak om å ratifisere tilleggsprotokollene til konvensjonen.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk som inkluderer personer med funksjonsnedsettelser. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, er helt sentral for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får innfridd sine menneskerettigheter og får mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor ønsker regjeringen å inkorporere CRPD i norsk lov.

Hovedansvaret for denne saken ligger hos kultur- og likestillingsministeren. Regjeringen vil nå innhente en juridisk ekspertvurdering som gir oss et grunnlag for å ta stilling til hvordan inkorporering bør skje. Ekspertutvalget skal gi regjeringen en anbefaling om hvordan konvensjonen bør tas inn i norsk lov, og skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven.

Når CRPD inkorporeres, er det et naturlig tidspunkt for å foreta en fornyet vurdering av om det i lys av konvensjonen er behov for endringer også i annen lovgivning. Ekspertvurderingen skal også gi oss råd om dette.

I tillegg vil jeg understreke at vi har en plikt til å sikre at norsk lovgivning er i tråd med CRPD. Dette er en forpliktelse regjeringen tar på det største alvor, og det kontinuerlige arbeidet med å sikre etterlevelse av CRPD stopper ikke opp mens vi venter på ekspertutvalgets vurdering.

Vergemålsloven er utformet for å gjennomføre viktige deler av CRPD. Mitt departement jobber med en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, bl.a. for å tydeliggjøre konvensjonsforpliktelsene i loven. I tråd med CRPD-artikkel 4 gjennomføres arbeidet i nær dialog med aktuelle organisasjoner, som bl.a. inviteres til jevnlige dialogmøter. Regjeringen har også lagt fram for Stortinget forslag til viktige endringer i vergemålsloven, som vil styrke retten til selvbestemmelse og beslutningsstøtte, og arbeidet med en helhetlig gjennomgang fortsetter i lys av CRPD.

Spørsmålet om ratifisering av tilleggsprotokollen til CRPD hører inn under utenriksministerens ansvarsområde, og jeg kommenterer det forslaget i samråd med henne. Tilslutning til individklageordningen under CRPD ble behandlet av Stortinget i 2017. Forslaget fikk ikke tilslutning. Flertallet på Stortinget var enige om at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser en norsk tilslutning til individklageordningen vil kunne få, og det foreligger ikke nå noe grunnlag for en ny vurdering.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er glad for at statsråden er så tydelig på at man skal inkorporere CRPD i norsk lovverk. Det statsråden ikke er så tydelig på, er nettopp i hvilket lovverk man skal gjøre det.

I 2021 sto Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sammen om en felles merknad der det står helt eksplisitt at «mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere». Dette er knapt ett år siden, og jeg vil spørre statsråden om hun er enig i at mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen ønsker å ta CRPD inn i norsk lov. Vi må likevel være åpne om at konvensjonen reiser noen kompliserte spørsmål der det er uenighet om hvordan konvensjonen skal forstås, og der norske myndigheter er uenig i CRPD-komiteens forståelse. Når vi skal inkorporere dette, er det et omfattende arbeid. Det er viktig at vi gjør grundige vurderinger av de spørsmålene før vi tar en beslutning. Derfor har vi nå satt i gang en utredning. Jeg vil framheve det jeg sa i mitt innlegg om at man skal se særlig på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven. Men vi må altså komme tilbake til hvordan dette skal skje endelig, når vi har fått en ekspertvurdering.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I menneskerettsloven er en rekke internasjonale konvensjoner inkorporert, f.eks. barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Jeg viste til en lengre del av vår felles merknad fra 2021, der man nettopp peker på at man skal vise at mennesker med funksjonshindringer ikke er noe mindre verdt enn andre grupper i samfunnet. Så sier statsråden at det må tas kompliserte juridiske vurderinger av hvilken lov det skal inkorporeres i. Da lurer jeg på om statsråden kan komme med ett argument for hvorfor man ikke skal legge CRPD inn i menneskerettsloven.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg ønsker ikke å forskuttere vurderingen som vi nå venter på. Jeg tror ikke det er tjenlig for noen at man underslår hvor juridisk krevende dette kan være. Regjeringen er helt tydelig på at vi ønsker å inkorporere CRPD i norsk lov. Det vil vi gjøre. Det har vi satt i gang et arbeid på. Så må vi komme tilbake til hvor det konkret skal inn.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg merker meg at ministeren ikke vil redegjøre for noen av perspektivene eller gå inn i substansen i hvorfor det skal være problematisk å legge CRPD inn i menneskerettsloven.

Det jeg synes er rart i denne saken, eller som får meg til å reagere, er at man – slik som representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet – før valget kunne være så krystallklare på at det å ikke inkorporere CRPD i menneskerettsloven var med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere, mens man nå peker på at det er så juridisk problematisk og utfordrende nettopp å gjøre denne inkorporeringen. Så da vil jeg spørre ministeren: Var det sånn at man ikke visste hvilke juridiske implikasjoner dette kunne ha, for ett år siden, da representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet var så tydelige i det spørsmålet?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har en plikt til å utrede forslag vi skal legge fram for Stortinget, skikkelig, og det gjør vi nå. Vi mener det er viktig at vi kommer videre med inkorporering. Det er ti år siden Norge ratifiserte CRPD, og den ligger til grunn for forvaltningen. Det er viktig, men det er også viktig at vi får inkorporert CRPD i norsk lov. Derfor er det et stort framskritt at vi nå har satt i gang arbeidet med å få konkretisert det. Når det har gått ti år, er det viktig at vi også får med oss eventuelle nødvendige endringer som er viktige å gjøre i andre lover enn der man skal ta den inn. Det vil vi kunne fange opp gjennom en ekspertutredning.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er glad for å trekke fram det positive, at regjeringen i hvert fall sier at man skal inkorporere CRPD i norsk lov, og så er man litt usikker på akkurat hvor hen. Men det er jo slik, som også forrige taler viste til, at bl.a. barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen allerede er inkorporert i menneskerettsloven. Hva er det som skiller CRPD fra de andre lovene som vi allerede har inkorporert i menneskerettsloven?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen skal i gang med et utredningsarbeid for å finne en god løsning for å inkorporere CRPD i norsk lov, og vi skal særlig se på eventuell inkorporering i menneskerettsloven. Jeg ønsker ikke å forskuttere det arbeidet eller spekulere i hvilket produkt de kommer med, på nåværende tidspunkt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel