Ove Trellevik (H) [10:08:07] (ordførar for saka): Det er brei einigheit i denne salen om at me treng meir kraft. Havvind er ei av dei moglegheitene me har for å sikra oss godt, og som me kan lukkast med. Føremålet med lovendringa me behandlar i dag, er å leggja til rette for utnytting av fornybare energiressursar til havs – i samsvar med målsetjingar for samfunnet, og for at energianlegg vert planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til elektrisitetsforsyning, miljøsikkerheit, næringsverksemd og andre interesser vert tekne i vare på ein god måte.

Lovendringa som me behandlar i dag, legg det juridiske grunnlaget for forvaltinga og vegen vidare for fornybar energiproduksjon til havs. Lovforslaget gjeld prosessen fram mot søknad om tildeling av konsesjon for produksjonsanlegg innanfor eit område som opnar opp for utvikling av fornybar energiproduksjon til havs.

Regjeringa føreslår i denne proposisjonen at det som hovudregel skal haldast ein konkurranse om areal for fornybar energiproduksjon til havs. Komiteen støttar det, men det er eit stort fleirtal i Stortinget som i merknadene har beskrive korleis ein skal forstå unntaksregelen i lovteksten. Stortingsfleirtalet meiner at unntaksregelen skal forståast slik at direktetildeling av areal etter søknad kan verta gjeve i særlege tilfelle, som t.d. lisenspartnarar innan eksisterande utvinningsløyve på sokkelen, der kraftproduksjon frå havvind direkte eller indirekte skal nyttast til å elektrifisera petroleumsinstallasjonar.

Fleirtalet meiner dette vil kunna bidra til raskare utbygging av havvind og til raskare elektrifisering av petroleumsverksemda. Omsynet til miljø og sameksistens med fiskeri og anna næringsverksemd skal også i slike tilfelle vektleggjast tungt. Unntakspraksis må baserast på kriterium som er opne, objektive og kan etterprøvast.

Fleirtalet meiner at dersom sokkelen skal elektrifiserast i størst mogleg grad med havvind, bør det leggjast til rette for dette og gjennomførast raskt av omsyn til forsyninga. Det er viktig at dei som har rettar på sokkelen, kan få anledning til å gjennomføra elektrifisering i samarbeid med partnarane og underleverandørane sine, også i kombinasjon der ein har kraft-frå-land-løysingar.

Når det gjeld hovudregelen om konkurranse, legg regjeringa i all hovudsak opp til at det skal nyttast auksjon, og vidare at eit område skal tildelast på grunn av andre objektive og ikkje diskriminerande vilkår. I proposisjonen skriv også regjeringa at det skal verta lagt opp til at

«områda i Sørlige Nordsjø II skal tildelast gjennom auksjon, medan områda i Utsira Nord vil bli tildelt basert på kvalitative kriterium som legg til rette for innovasjon og teknologiutvikling».

Så ser me i dag at regjeringa no sender to saker på høyring med høyringsfrist i begynninga av januar. Dette gjeld prekvalifiseringskriterium for auksjonsmodell i Sørlege Nordsjø II og kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord. Det er bra.

Så er det nokre mindretalsmerknader og forslag. Eg reknar med at dei enkelte partia vil gjera greie for det sjølve.

Marianne Sivertsen Næss (A) [10:11:28] (komiteens leder): Fra dag én har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen hatt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel, gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. I dag tar vi havvindsatsingen et stort steg videre. Vi ser at olje- og energiministeren har annonsert at denne havvindplanen sendes på høring, og med bevilgningsøkningen i 2023 er vi i rute til å ha de første havvindmøllene i produksjon i god tid før 2030. Lovendringen som vi behandler i dag, underbygger dette.

Det er en liten proposisjon som er til behandling, men den inneholder viktige skritt for en næring som vil ha stor betydning for Norge i tiårene som ligger foran oss. Gjennom havenergiloven reguleres søknader og tildelinger av konsesjoner for utvikling av fornybar energiproduksjon til havs. Forslagene som behandles nå, innebærer en tydeligere og mer detaljert regulering enn tidligere. For eksempel gjør dette det rettslig klarere hvilke kriterier som kan settes for en prekvalifisering, og gir hjemmel til å tildele områder gjennom auksjon eller på grunnlag av kvalitative kriterier.

Norge er i en unik posisjon til å markere oss innenfor teknologiutvikling og industri knyttet til havvindmøller, og vi har mye erfaring fra sokkelen til å ta med oss inn i dette arbeidet. På nyåret vil områder knyttet til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord bli utlyst, og i løpet av 2023 vil de også bli tildelt. Det har også blitt satt av midler til grunnundersøkelser for havvindområdene i de resterende delene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, for å holde tempoet oppe for framtidige planer, og flere arealer vil bli utlyst i 2025. I forbindelse med statsbudsjettet har vi dessuten foreslått – og får vedtatt – å til sammen øke bevilgningene med over 150 mill. kr til å legge til rette for raskere utbygging av havvind, konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar kraft, og styrking av NVEs arbeid.

Jeg vil understreke at en satsing på fornybar energiproduksjon til havs også har betydning for at petroleumsindustrien selv kan ta ansvar for å kutte egne utslipp. Det reduserer behovet for kraft fra land.

Til slutt vil jeg peke på at det går et skille mellom de partiene som tar landets kraftbehov for framtiden på alvor, og dem som ikke gjør det. Skal Norge lykkes som industrinasjon og bidra til å kutte nok utslipp i tide, er de skrittene som vi nå tar, helt avgjørende for å få det til. Da må vi legge til rette for bl.a. fornybar energiproduksjon til havs, som regjeringen nå gjør. Jeg er glad for at det brede flertallet på Stortinget stiller seg bak dette.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:14:30]: Regjeringen har store ambisjoner for havvind og planlegger å lyse ut areal for inntil 30 000 MW havvind innen 2040. I dag startet det, først med at statsråd Aasland inviterte til pressekonferanse der han presenterte rammene for tildeling på Utsira Nord og de første områdene på Sørlige Nordsjø II. De foreslåtte endringene i havenergiloven er enda et viktig steg for å få fortgang i utlysningen og tildelingen av areal for havvind. Utlysning og tildeling skal etter loven i hovedsak skje gjennom konkurranse gjennomført som auksjon, men loven gir også anledning til å tildele areal etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. I særlige tilfeller kan areal også tildeles direkte. Dette gir rom for en havvindsatsing som er kostnadseffektiv, men også tilpasset forutsetningene og potensialet til ulike areal for havvind – til nytte for utviklingen av ny industri og teknologi og elektrifisering av sokkelen.

Det er viktig å stille krav til aktørene som skal utvikle denne næringen. Havenergiloven i dag stiller ingen slike krav. Derfor er Senterpartiet glad for at lovforslaget nå stiller krav om at de aktørene som ønsker å delta i en konkurranse om tildeling av areal, må ha god teknisk kompetanse og finansiell styrke og oppfylle krav til helse, miljø og sikkerhet.

Havvindsatsingen skal også være en industrisatsing og må komme samfunnet til gode. Gode prosesser for prekvalifisering blir viktig, sånn at nye arbeidsplasser og fagmiljøer etableres langs norskekysten. I Agder gir denne satsingen store muligheter for leverandørindustrien. Markedet er stort, og det er nå det skjer, både innenfor etablert bunnfast teknologi og innenfor ny flytende teknologi. Havvind vil også kunne gi Agder basestasjoner for drift, vedlikehold og beredskap samt ilandføring av fornybar kraft, som skal sikre norsk fastlandsindustri. Denne industrien vil danne grunnlaget for mange nye arbeidsplasser innenfor fornybar energi på landsbasis og i Agder. Ikke minst vil det gi grobunn for nye høykompetente industrimiljøer i Agder.

Norge trenger mer kraft, mer kraft til ny grønn industri og til omstilling av samfunnet. Samtidig er det viktig for Senterpartiet at Norge også i framtiden skal ha et kraftoverskudd. Senterpartiet er derfor glad for at kraftproduksjonen fra første fase av Sørlige Nordsjø II skal gå til Norge, til gode for norsk industri og norske husholdninger. For Senterpartiet er det viktig at den nasjonale samfunnsnytten vurderes i hvert enkelt havvindprosjekt. Valget av innretning for overføringskabler må alltid gjøres med det klare mål å komme norsk industri og norske husholdninger til gode.

Jeg er glad for at regjeringen nå er opptatt av å ha en god dialog med fiskerinæringen, og at det skal gjøres grundige grunnundersøkelser i området som skal lyses ut. Vi trenger mer kraftproduksjon, og vi trenger mer matproduksjon. Derfor er det svært viktig at vi sikrer god sameksistens, og det grunnlaget legger vi nå.

Terje Halleland (FrP) [10:17:45]: Vi er vel alle enige om at vi må komme i gang med utbygging av havvind, og nødvendige endringer i havenergiloven er viktige skritt for å realisere en videre framdrift. Jeg vil likevel uttrykke meg noe skeptisk til en del av de endringene som gir departementet rett til å tildele områder etter søknad – uten utlysning eller konkurranse. Jeg håper at statsråden eller andre i salen kan avklare litt hva som er intensjonen med muligheten som en her gir departementet, og om den utfordrer – i alle fall etter min målsetting – det å etablere en havvindnæring i Norge hvor alle aktører oppfatter at de konkurrerer på like vilkår.

Mange er veldig opptatt av at havvind skal bli et verktøy til å elektrifisere sokkelen, og at dette helst skal skje før 2030. Trollvind er blant de prosjektene som jeg forstår kan være med på å realisere dette, og da er det viktig å ha tunga rett i munnen, for det sitter en rekke selskaper som rigger seg for et norsk havvindeventyr. Når jeg da forstår at en ønsker å gi f.eks. Trollvind en lettere vei fram, med direkte tildelinger på grunn av at dette er en elektrifisering av sokkelen, så vil mitt spørsmål være akkurat det: Er Trollvind elektrifisering av en oljeinstallasjon, eller er det en havvindpark som leverer kraft til land?

Hywind Tampen er et elektrifiseringsprosjekt hvor en bygger havvindturbiner som gir kraft direkte til Snorre- og Gullfaks-feltene. Trollvind er ikke et slikt prosjekt. Det ligger bare geografisk i nærheten av en oljeinstallasjon, men skal levere all kraften sin til land. Da vil jeg gjerne spørre statsråden om han kan si noen ord om når petroleumslovverket skal brukes, og når havenergiloven skal brukes.

En annen fordel som kan oppstå om det etableres egne ordninger for oljeselskap for etablering av havvind, er at det kan inngås avtaler hvor oljeselskap kjøper opp deler av kraftproduksjonen fra havvindselskapet, og hvor oljeselskapet da kan avskrive deler av den summen, og på den måten komme i en bedre posisjon enn konkurrentene. Jeg bekymrer meg forhåpentligvis helt unødvendig, men jeg vil forsikre meg om at vi skal konkurrere på like vilkår.

Equinor har vært tydelige på at de ser for seg at staten skal stille opp med subsidier for å bygge ut havvind på Utsira Nord, men de sier altså at de skal bygge ut Trollvind uten subsidier. Da har jeg lyst til å spørre om noen kan forklare meg forskjellen på disse to prosjektene. Jeg synes absolutt vi skal bruke havvind til å elektrifisere sokkelen, men jeg sliter om vi lander på et system som favoriserer oljeselskapene. Skal Norge lykkes med sin havvindsatsing, må vi vise at dette skal være en konkurranse mellom kvalifiserte selskap.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:21:03]: Dei norske havområda er nokre av dei mest produktive i verda. Som det blei gjort greie for i Meld. St. 29 for 2020–2021 om ein heilskapleg plan for bevaring av viktige område for marin natur, seier Det internasjonale naturpanelet at 40 pst. av verdshava allereie er sterkt påverka av menneskeleg aktivitet. Fiskeri skjer på dei områda som er grunnare enn 300 m. Det er difor sannsynleg at det er dei same områda som er mest aktuelle for plassering av flytande havvind.

MAREANO-prosjektet har gjeve oss meir kunnskap om forholda på havbotnen. Det er viktig at den kunnskapen no blir brukt i utplukk av område for havvind, for å unngå feilplasseringar. Eg meiner at store vindkraftanlegg med anker og kablar ikkje bør plasserast i viktige fiskefelt, trekkorridorar for sjøfugl eller der det er sårbare korallrev og gyteplassar, dersom det er fare for å skade desse viktige naturverdiane.

I proposisjonen blir det understreka at det ikkje skal gjevast konsesjon til energianlegg til havs utan at det på sikt har ei positiv samfunnsnytte. Fordelane med tiltaket må vere større enn ulempene for allmenne interesser.

Det er viktig at vi får ei satsing på havvind, men det må skje med stort miljøomsyn. Eg er ikkje mellom dei som har størst forventingar til at samfunnsnytten av flytande havvind i norske røffe farvatn er veldig stor. Eg ville ha meir realistiske tal på systemkostnadane med vedlikehald og kraftbalansering i forkant av at vi handsama energimeldinga. Men no er det vedteke at vi skal ut i havet med endå ein industriaktivitet. Difor er det viktig at det ikkje blir teke lettvint på korleis dette skal føregå. Lovendringa som er føreslege skal gje departementet heimel til å både prekvalifisere utbyggjarar og utlyse konkurranse om dei opna areala.

For SV er det viktig at det blir stilt kvalitative krav til utbyggjarane, og at det blir utført konkurranse. Difor fremjar SV i lag med fleire andre parti mindretalsforslag der vi krev at utbyggjarane må knyte til seg relevant fiskeri- og miljøkompetanse og ha ein praksis med rapportering etter Environmental, Social and Governance, ESG-standard. Vi understreker også i vårt forslag at departementet, når dei utlyser område etter unntaksregelen, må leggje sterk vekt på påverknad på natur og berekraft i sine vurderingar.

Med dette fremjar eg mindretalsforslaga i saka.

Sofie Marhaug (R) [10:24:00]: Jeg tegnet meg først og fremst for en stemmeforklaring. Rødt er som kjent imot havvind, men vi har gått inn og støttet en del forslag som handler om å ta større hensyn til naturen – en del av de momentene forrige taler var inne på – og forslag som vi mener kan være bra for utvikling av norsk industri når det først skal bygges havvind i Norge. Det er en form for subsidiær stemmegivning.

Jeg fikk likevel lyst til å kommentere noen av påstandene fra talerstolen, for det ble sagt at vi vil få bygget havvind i god tid innen 2030, men på pressekonferansen i sted hørte jeg statsråden si 2029. Jeg vet ikke om jeg synes det er i god tid, og jeg vet ikke hvor mye det er snakk om heller, fordi det er ikke helt en sammenheng mellom hvordan folk i denne salen snakker om framtidens energiutbygging og de faktiske planene som foreligger, og resultatene av dem.

Jeg vet ikke hvor mange pressekonferanser det har vært om havvind fra denne regjeringen, men det er jo ikke lett å skille den ene fra den andre, enten det er veikart, strategier, rammeplaner eller bare helt vanlige handlingsplaner. Det er store ord, men faktisk ganske lite handling hvis hensikten er, som det ble sagt fra denne talerstolen, å ta hensyn til framtidens kraftbehov. Da er det en del problemer med havvindsatsingen til regjeringen.

For det første vil ikke dette dekke et potensielt kraftunderskudd i 2025 eller 2026, som er de mest pessimistiske anslagene. For det andre er det forskjell på ulike former for kraftproduksjon. Det er ikke sånn at havvind er en veldig stabil energikilde, og det vet regjeringen godt. Jeg tror alle i energi- og miljøkomiteen vet at vi kan såpass mye om kraftproduksjon at vi vet det, så det er mange problemer med påstanden om at det er havvind som skal redde framtidens kraftproduksjon.

Det ble sagt at det går et skille i denne salen mellom dem som tar det behovet på alvor, og Rødt – det var sikkert myntet på oss, siden vi er imot havvind. Men jeg mener at skillet går ved dem som prioriterer energieffektivisering og solkraftproduksjon – ting som vi kan få til på kort sikt, men som regjeringen faktisk reduserer støtten til i budsjettforliket med SV. Det er det som monner på kort sikt.

Havvindproduksjon kan man være for av andre grunner, men det handler ikke om å redde det kraftunderskuddet man potensielt kan få i 2025 eller 2026. Såpass ærlige bør vi være i denne salen.

Ola Elvestuen (V) [10:27:17]: Først vil jeg påpeke at det er en liten feil i innstillingen. Venstre støtter innstillingen, men det står ikke i papirene.

Det er bra at vi nå får denne saken om endringer i havenergiloven. Dette er helt nødvendige endringer for å legge til rette for en havvindsatsing som vi også trenger. Det er også bra at regjeringen i pressekonferansen i dag har lagt fram prekvalifiseringskriterier – er det vel – og auksjonsmodell for første utlysning av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, sånn at vi er i gang med den prosessen. Jeg synes imidlertid at man overselger hvor offensiv regjeringen er, at man fortsatt holder på, og ikke legger til rette for hybridkabler. Det er beslutninger regjeringen tar som gjør at dette går senere enn det det ellers kunne gjort, også med havvindutviklingen i Norge.

Så til pressekonferansen og den høringsprosessen som nå er. I endringene i havenergiloven legger man opp til at det skal være konkurranse, og først og fremst en priskonkurranse. Men man kan også legge inn kvalitative krav, under objektive og ikke-diskriminerende kvalitative krav. Venstre mener at det må vi gjøre for Utsira Nord, men at vi også trenger å legge inn kvalitative krav for Sørlige Nordsjø II og bruke den muligheten for bedre å kunne legge til rette for en konkurranse også fra bedrifter med base i Norge.

Det som er viktig i denne saken, er at vi ikke bare har oppmerksomhet på den havvindutbyggingen vi trenger, men at vi også skal ta vare på de viktige naturverdiene som er i norske havområder. Samtidig som vi bygger ut havvind, har vi forpliktet oss til at vi skal verne 30 pst. – eller tilsvarende – av våre havområder. Vi har særlig verdifulle områder som er godt kartlagt i Norge, og det er klart at samspillet også med fiskeriene må ivaretas.

Til slutt vil jeg ta opp balansegangen mellom dette regelverket og direktetildelinger for å kunne ha flytende havvind opp mot petroleumsnæringen, som jeg mener det er viktig å tilrettelegge for, for den muligheten trenger vi. Hywind Tampen er det første store eksempelet på det. Men jeg ser helt klart utfordringer med hvordan det i praksis skal gjøres – at man har dette konkurransesystemet som vi nå legger til rette for, samtidig som vi må kunne ta enkeltbeslutninger for å tilrettelegge for havvind, også for å få ned utslippene innenfor petroleumsnæringen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:30:34]: Poenget med havvind er å beskytte naturen gjennom å erstatte fossil energi med fornybar. Da er vi helt avhengig av at vi gjør det på en måte som nettopp beskytter naturen.

Da vi behandlet energimeldingen i høst, fikk vi i Miljøpartiet De Grønne gjennomslag i denne sal for et historisk vedtak om at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skal ha vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge, og at utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid. Noe slikt har Stortinget aldri vedtatt før. Det er et framtidsrettet vedtak som sier at den norske havvindsatsingen, i motsetning til vannkraftutbyggingen og vindkraftutbyggingen på land, ikke skal ødelegge naturen. Dette har næringen selv etterlyst. De er eksperter på teknologi, ikke kartlegging av sårbar natur.

Men hvordan følger regjeringen opp dette vedtaket? Olje- og energidepartementet sier at de anser vedtaket som fulgt opp og begrunner det med at hensyn til naturpåvirkning er ivaretatt uansett i konsesjonsprosessene. Men det er jo det vi har sett gang på gang i prosjekter med vindkraft på land, at konsesjonsprosessene ikke ivaretar. Det var nettopp derfor vi fikk dette historiske vedtaket i Stortinget.

Vi i De Grønne anser dette som et direkte brudd med Stortingets vedtak, og vi ser konsekvensene også nå, med det vi behandler i dag, at i forslaget til prekvalifiseringskriterier for Sørlige Nordsjø II, som ble lagt fram i dag, er ikke naturhensyn nevnt med ett eneste ord – ikke engang i kapitlet om bærekraft.

FNs klimapanel og FNs naturpanel slår begge fast at ytterligere ødeleggelse av natur ikke er forenlig med verken klima- eller miljømålene. Vi har sjansen til å gjøre norsk havvindsatsing til det første industri- og næringsprosjektet i Norge som utføres på naturens premisser. Stortinget har vedtatt at det skal utføres på naturens premisser. Næringslivet ønsker at det skal utføres på naturens premisser. Det norske folk ønsker at det skal utføres på naturens premisser. Da holder det ikke, som regjeringen nå foreslår, å anta at de vanlige konsesjonsprosessene er tilstrekkelig for å sikre at havvindutbyggingen skjer på naturens premisser.

Statsråd Terje Aasland [10:33:35]: Regjeringen har store ambisjoner for havvindsatsingen, og den har mange kvaliteter i seg. For det første vil havvindsatsingen gi oss mer fornybar energi. Så vil den sørge for at vi kan kutte klimagassutslipp raskere, og også etter 2030, og den vil legge til rette for industriutvikling, ikke minst på fastlandet, som vi trenger.

Men det aller viktigste er kanskje at dette gir en ny industriell mulighet for å utvikle leverandørindustrien vår – de som i dag har lent seg på olje- og gassindustrien – innenfor nye områder, områder som er store i omfang. 1 000 mrd. kr har SINTEF vurdert det som vi skal investere på norsk sokkel, kanskje 10 000 mrd. kr i europeisk sammenheng, og det globale markedet er enormt. Dette danner grunnlaget for trygge arbeidsplasser i tiden framover og enorme muligheter for Norge.

Vi skal innen 2030 utlyse 30 000 MW havvind. De første arealtildelingene skal skje neste år. I dag har vi sendt forslag til bl.a. prekvalifiseringskriterier, kvalitative kriterier, støttemekanisme og auksjonsmodell på høring. Jeg kan bare understreke for dem som eventuelt måtte være i tvil: Prekvalifiseringskriteriene er egentlig et utdrag av de kvalitative kriteriene og sånn sett med på å løfte fram mulighetene også for norsk industri.

Som en del av forberedelsene til arealutlysningene neste år har regjeringen foreslått endringer i havenergiloven, som nå behandles. Endringene gjelder hvordan vi skal lyse ut og tildele areal innenfor et området som er åpnet for utvikling av fornybar energiproduksjon til havs. De foreslåtte endringene i loven vil klargjøre tildelingsprosessen for aktørene som ønsker å søke areal. Jeg er glad for at det er en bred tilslutning til den innstillingen som vi nå behandler.

Vi forventer at det vil være mange aktører som ønsker å bygge ut havvind på norsk sokkel, det er stor interesse. Vi foreslår derfor at det som hovedregel skal avholdes konkurranse om areal for fornybar energiproduksjon til havs. Da er hovedregelen det, det er ikke noe annet som er grunnlaget for hovedregelen. En slik konkurranse kan enten være en auksjon, slik vi planlegger for Sørlige Nordsjø, med prekvalifiseringskriterier, eller en konkurranse der arealene tildeles basert på andre objektive ikke-diskriminerende kriterier. Vi ønsker en ryddig konkurranse, ordentlige forhold og forhold som gjør at vi kan dra med og videreutvikle norsk industri.

På Utsira Nord vil tildeling av areal skje ved bruk av slike kriterier for å fremme innovasjon og teknologiutvikling og ikke minst legge grunnlaget for skalering og industrialisering. Lovforslaget gir likevel departementet hjemmel i særlige tilfeller til å tildele areal basert på en søknad uten utlysning og konkurranse.

Når det nå skal etableres en ny næring på norsk sokkel, mener vi det er riktig og viktig å stille krav til aktørene som i dag skal utøve denne næringen. Havenergiloven inneholder i dag ingen slike krav. Lovforslaget stiller derfor krav om at de aktører som ønsker å delta i en konkurranse om tildeling av areal, må ha tilfredsstillende teknisk kompetanse, finansiell styrke og oppfylle relevante krav til bl.a. helse, miljø og sikkerhet.

Siv Mossleth (Sp) [10:46:56]: Sjømatnæringen slår stadig egne eksportrekorder. For første gang kan den nå 150 mrd. kr, viser tall fra Norges sjømatråd. Det er rekordhøye summer. I fjor var verdien 120,8 mrd. kr, og 2021 var tidenes beste år for norsk sjømateksport med 15 milliarder fiskemåltider.

Det er ingen tvil om at fiskeri og havbruk er viktig. Folk må ha mat, og de må gjerne ha sjømat. Næringen er viktig for alle dem som arbeider og har inntekt derfra eller i tilknytning til de næringene. Fiskeri og havbruk er viktig, både for samfunnene langs kysten og for byene, som får en stor del av verdiskapingen. Næringen er også veldig viktig for nasjonaløkonomien.

Mange i Norge forstår ikke hvor store verdier sjømaten vår representerer. Torsk, makrell, sild, ørret, sei og laks genererer store inntekter. I fjor eksporterte Norge sjømat for 70 mrd. kr til EU, 23,6 mrd. kr til Asia, 12,6 mrd. kr til Polen og 10,4 mrd. kr til Danmark. Regjeringspartiene har et mål om å øke eksporten, utenom olje og gass, med minst 50 pst. innen 2030. Mat fra havet er viktig for å nå dette målet.

Nå er det kanskje noen som spør seg hvorfor jeg snakker om sjømat i en sak om havvind, men det er helt naturlig. Det er også helt nødvendig, for det er en absolutt nødvendighet at det blir en reell og god sameksistens mellom satsingen på havvind og andre næringer, som fiskeri, havbruk, sjøtransport og oljenæringen. I tillegg har regjeringa et overordnet ansvar for at havvindsatsingen blir økologisk forsvarlig på alle måter. Havvindsatsingen må ta hensyn til både klima og natur, og det har jeg tillit til at den vil gjøre.

Nikolai Astrup (H) [10:49:33]: Jeg skal ikke snakke om sjømat selv om det er fristende. Jeg tror jeg holder meg til havvind i dag.

Statsråden sa i replikkvekslingen at det går raskt og fort for denne regjeringen med alt som har med havvind å gjøre. Mon det. Det har jo vært et løpende seminar mellom regjeringspartiene i mange, mange måneder om rammevilkårene for havvindsatsingen, bl.a. uenighet om hybridkabler, noe som igjen har ført til at det bare er halvparten av Sørlige Nordsjø II som nå skal lyses ut i første kvartal neste år. Det er et stort paradoks, for når vi står i en situasjon hvor alle i denne sal er enige om at vi trenger mer kraft raskt, er det spesielt at regjeringen ikke lyser ut hele Sørlige Nordsjø II – og ikke bare det: De burde i tillegg vurdere om det er mulig å bygge ut mer på Sørlige Nordsjø II enn de tre gigawattene som opprinnelig er satt som grense, rett og slett fordi vi er en situasjon hvor det er behov for mye ny kraft raskt.

Statsråden sier også at det er stor entusiasme i næringen for å være med på havvindsatsingen. Det er veldig bra. Men det er også en stor uro rundt rammevilkår. Vi har nå opplevd at vindkraft på land har blitt påført en skatt som gjelder fra 1. januar, uten at saken engang er sendt ut på høring, som selvfølgelig også påvirker risikoen, den oppfattede risikoen, ved å investere i Norge.

Det kommer til å bli en kamp om alle innsatsfaktorer for å få bygd ut mer fornybar kraft i Norge, enten det er sol, vind eller andre ting. Det gjelder for metaller og mineraler, men det gjelder også for kapital, og det er en stor bekymring at regjeringen nå har stilt seg slik at det er blitt stor uro rundt rammevilkårene. Det er blitt politisk risiko rundt satsing i Norge. Det kan også påvirke havvindsatsingen, hvor det kan bli investeringer opp mot 1 000 mrd. kr, og hvor staten kommer til å stille opp med en svært liten andel av det. Det betyr at vi er avhengig av privat kapital, vi er avhengig av utenlandsk kapital, og vi er avhengig av stabile rammevilkår.

Vi er avhengig av at regjeringen derfor avklarer, først som sist, om det er slik at de har tenkt å innføre en grunnrenteskatt på havvind, og om den kommer med tilbakevirkende kraft, kanskje om noen år, når næringen har begynt å tjene penger, om den kommer med en gang, eller om den ikke kommer i det hele tatt. Dette er av den typen spørsmål som regjeringen nå må være tydelig på, fordi de har stilt seg i en situasjon hvor de har skapt enormt stor usikkerhet og økt politisk risiko ved investeringer i Norge. Det er svært uheldig, og det er noe regjeringen nå må gå inn i.

I tillegg må de avklare hvem som skal betale for dette nettet som skal bygges, for det blir enormt. Det er ingen som kommer til å satse uten at disse rammevilkårene er avklart. Jeg håper at statsråden ser seg tjent med å svare på disse tingene nå.

Statsråd Terje Aasland [10:52:47]: Det var ikke så mange spørsmål i innlegget. Det var vel heller et uttrykk for at en er litt bakpå og må komme med kritikk av det regjeringen har gjort og gjør. Men jeg vil snu det og si: Det er ikke noe løpende seminar. Det er stor entusiasme og begeistring der ute for det som er foreslått knyttet til havvindsatsingen, og det er et stort mulighetsvindu der for norsk industri.

Det vi har gjort i dag, er å klargjøre tildelingskriteriene på Sørlige Nordsjø, om at vi kommer til å legge inn prekvalifisering før en kan delta i en auksjonsrunde. Det er nettopp for å ivareta hensynet til norsk industri og sørge for at vi kan få de ringvirkningene som vi faktisk trenger av det prosjektet. Det er ganske vesentlig at vi lykkes med det, fordi det er starten på havvindeventyret.

På Sørlige Nordsjø er det kvalitative kriterier. Hvorfor? Jo, fordi det er viktig å bringe mulighetene inn, også til norsk industri, og sørge for at ringvirkningene blir store. Det er det vi har presentert i dag, og om tilbakemeldingene er det hvert fall bare ett ord jeg vil bruke, og det er stor begeistring. De som vil være med og ta viktige skritt i retning av å utvikle en helt ny teknologi – eller en enda sterkere teknologierfaring – eller muligheten for industrialisering knyttet til flytende havvind, har nå muligheten.

Det er denne regjeringen som har lansert det. Det er denne regjeringen som har lagt til rette for det. I løpet av veldig kort tid har vi avklart store, viktige spørsmål, om nettopp rammebetingelsene for en ny, framtidig industri.

Jeg opplever ikke at det er stor uro. Jeg opplever ikke at det er usikkerhet – tvert om. Jeg opplever at norsk industri er framoverlent. De er utålmodige etter å komme i gang, og vi støtter dem. Og det er, som noen fra industrien sa for kort tid siden, blitt gjort mer på noen få måneder enn på de siste ti årene. Det er et uttrykk for at det nå går fort.

Vi er standhaftige. Vi står på det vi har sagt at vi skal gjøre. Vi skal realisere 30 000 MW havvind på norsk sokkel. Dette skal være en mulighet for norsk industri. Det skal gi oss mer fornybar energi, og det skal også bidra til at vi kan kutte klimagassutslipp.

Så jeg håper at Stortinget er opptatt av å være like samlet og entusiastisk når vi diskuterer fortsettelsen i rammebetingelsene for havvind, som en har vært til forslaget vårt om endringen i havenergiloven, for da lover dette svært godt.

Nikolai Astrup (H) [10:55:32]: Man skal lytte til folk som er selvtilfreds, for da kommer det fra hjertet. Men det er ikke noen særlig tvil om at regjeringen har tatt seg tid. Den opprinnelige planen var å lyse ut de konkrete arealene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord første kvartal i år. Det ble et år senere.

Statsråden sa også for ni måneder siden at det ikke var behov for å sette noe mål for havvindutbyggingen. Dette målet er han nå veldig opptatt av å presisere at ikke er 30 GW, men 30 000 MW. Det høres selvfølgelig mye mer ut, men det er akkurat det samme. Det var et mål som først kom på plass etter at det ble helt klart for regjeringen at Stortinget kom til å påføre regjeringen å ha et slikt mål, hvis de ikke gjorde det selv. Det er bra at det er kommet på plass, men ambisjonene på Sørlige Nordsjø II er halvert av denne regjeringen, og det er en politisk villet beslutning fra regjeringen, fordi man ikke klarer å bli enige seg imellom, mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om hvordan nettet på sokkelen skal utformes. Det er noe regjeringen selv må ta ansvar for.

Så opplever jeg at statsråden ikke svarer på det som er mine bekymringer. Blir det en grunnrenteskatt på havvind? Det er stor uro og økt politisk risiko, påført av denne regjeringen på næringslivet og ikke minst på utenlandsk kapital, som vil investere i Norge. Det er viktig at også denne type spørsmål avklares. Jeg skjønner at statsråden ikke kan avklare det i dag, men det må avklares relativt raskt hvorvidt det kommer. Det må avklares hvem som skal betale for dette nettet, og det må avklares hvordan støttenivået faktisk blir.

Fordelen her er at denne gangen har regjeringen valgt å sende kriteriene ut på høring før de fatter vedtak, og det er jo noe helt nytt for denne regjeringen. Jeg vil si at de nå er kommet tilbake til norsk tradisjon – det har jo vært litt unorsk så langt – og det er positivt.

Så ser jeg i avisene at når statsråden sier det har skjedd veldig mye på dette området, viser han til Hywind Tampen. Det er riktig – den er nå i drift. Men det var ikke denne regjeringens fortjeneste at den kom i drift. Det var noe som ble satt i gang under forrige regjering, og så var det tilfeldigvis på statsråd Terje Lien Aaslands vakt at dette kom i drift.

Vi er ledende på flytende havvind. Vi er bakpå på bunnfast havvind, og regjeringen har redusert ambisjonene på bunnfast havvind. Jeg kan ikke forstå hvorfor statsråden ønsker å vente helt til 2025 med å lyse ut fase to av Sørlige Nordsjø II når vi er i en situasjon der vi, som statsråden selv påpeker, trenger mer kraft.

Hvorfor kan ikke statsråden nå si at ikke bare skal de lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II, men de skal også gå raskt i gang med fase to – aller helst bør det gjøres samtidig – slik at vi får det opp og stå? Og så må statsråden som sagt avklare disse rammevilkårene, som han ikke gjorde noe forsøk på i sitt innlegg her i sted.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:58:37]: Det er utrolig hva man kan klare å problematisere på en dag der man skal vedta havenergiloven og endringer i den nettopp for å klare å komme videre med den havvindsatsingen som de fleste partier på Stortinget er enige om. Når representanten Astrup og Høyre prøver å framstille dette sånn som han gjør i sine innlegg, kan jeg ikke annet enn å kommentere. Havenergiloven var vel klar i 2010 eller 2012, i forrige runde. Det er ikke tvil om at den lå klar for den forrige regjeringen til å utvikle mer havvind enn det som er gjort til nå.

Når det gjelder enigheten eller uenigheten mellom regjeringspartiene om en radial eller hybrid forbindelse, er den veldig klar. Det står veldig tydelig hva som er ambisjonen til regjeringen, og det er at første utbygging skal skje med en radial forbindelse til Norge. Hvorfor det? Fordi alle i denne salen sier at vi må ha mer kraft inn til vårt eget land – til produksjonen og industrien i dette landet. Så det at dette skal bli en stor debatt i denne saken, stiller jeg meg undrende til.

Når Astrup først er inne, har jeg lyst til å stille et spørsmål som går på budsjettet til Høyre. Der er det satt av 1,1 mrd. kr i inntekt fra konsesjoner på havvind som skal komme allerede i 2023. Jeg vet ikke om jeg får svar på spørsmålet mitt i dag, men det kunne vært nyttig å vite: Er Høyre klar for å kjøre dette direkte ut på auksjonene, på hybrid, uten å ta hensyn til norsk industri og uten å sørge for at det er pengene som teller i den videre utbyggingen av havvind i Norge? Eller ønsker Høyre, slik som regjeringen, å være med og videreutvikle denne næringen sånn at den blir en viktig industrisatsing i dette landet?

Statsråd Terje Aasland [11:01:05]: Bare så det ikke hefter noen tvil: Rammebetingelsene, forutsigbarheten og langsiktigheten i satsingen på havvind ligger fast. Det vi har gjort i dag – sendt ut en høring om tildelingskriteriene – danner et grunnlag for det.

Vi har ikke senket ambisjonsnivået for Sørlige Nordsjø, slik representanten Astrup prøver å framstille det som. Jeg har sagt veldig tydelig – også i innlegget mitt – at vi jobber med å oppskalere nettopp fase II av Sørlige Nordsjø, fordi det kan være viktig i en kraftforsyningssammenheng. Så vi har absolutt ambisjoner om det.

At vi er selvtilfredse med det vi har gjort, vil jeg ikke akkurat påstå, men at vi kan være stolte av det vi får til når det gjelder havvind, synes jeg absolutt det er grunnlag for, for alle som har vært med i ulike fasetter, og som legger til rette for det. Det startet med Terje Riis-Johansen som olje- og energiminister. Han var den som la grunnlaget for at vi fikk den første flytende havvindmøllen, og at vi fikk Hywind Tampen. Det er kjempebra, og det er et grunnlag for at vi har en ledende posisjon nå. At vi oppskalerer og videreutvikler dette, er jo kjempebra for norsk industri, norske muligheter og det norske perspektivet på det. Så framtiden ser absolutt lys ut. Vi har tatt tak i den industrielle muligheten som ligger i tilknytning til flytende havvind. Vi materialiserer det og realiserer det, og det er det absolutt grunn til å være stolt av.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:02:51]: Eg bad om ordet fordi eg må kome med ein kort merknad. No kappast vi om å skubbe på med havvindsatsinga, og eg er også utålmodig etter at vi skal greie å kutte klimagassutslepp og skaffe meir fornybar energi. Samtidig har eg ei veldig bekymring, for der vi er mest bakpå i Noreg – og i Europa også, for vi heng saman med Europa i kraftsystemet vårt – er på effekt og reserveeffekt. Europa har planar om store havvindsatsingar, store vindkraftsatsingar, men balansekrafta, som skal gjere at dette er påliteleg og kan levere stabilt, er kjempeviktig, og det er noko som vi må få betre planar for, for her har Noreg verkeleg ei stor rolle å spele. Samtidig er vassdirektivet til EU ganske tydeleg på at vi ikkje kan gjere dette med ein type effektkøyring av vasskraftverk som øydelegg elvane våre.

Så her er det nokre store spørsmål, når det gjeld både investeringar, kostnader og alt saman, som eg synest er blitt for lite debattert, og som er for lite framme. Eg vil gjerne at regjeringa merkar seg dette med effekt, for vi kan få situasjonar der straumprisen kanskje fyk opp i 80 kr/kWh, viss det plutseleg er for lite.

Eg sigla over Nordsjøen for nokre år sidan, men det var ikkje vind; det var svartestille ei veke. Så dette vil eg, no i dag, berre understreke skikkeleg frå denne talarstolen, at balansekraft må bli eit større tema for oss framover.

Nikolai Astrup (H) [11:05:00]: Statsråden sa i sitt innlegg at rammebetingelsene ligger fast. Vel, vi får se hvordan rammebetingelsene blir til slutt. De er sendt på høring, og det er fortsatt mye som er uavklart, men jeg tror regjeringen må ta inn over seg at tilliten i kapitalmarkedene er skadeskutt. Det betyr at de står overfor en stor oppgave med å berolige markedene med at vi får forutsigbare rammevilkår også for havvindsatsingen, hvor det skal investeres kanskje opp mot 1 000 mrd. kr.

En tysk forvalter sa det veldig fint etter at forslaget om ny grunnrenteskatt på vindkraft på land kom, at han fremover heller ville investere i Sverige og Finland, hvor det er forutsigbare rammevilkår, eller i Den dominikanske republikk, fordi det var mer forutsigbart enn å investere i Norge. Det er fint for Den dominikanske republikk, men ikke så godt for Norge. Her må regjeringen ta inn over seg hvor mye skade de har forårsaket selv, og at de har en ryddejobb å gjøre med å bygge opp igjen den tilliten som er helt nødvendig for å tiltrekke oss de investeringene vi skal ha, for at dette skal bli det industrieventyret som vi alle håper det blir.

Statsråd Terje Aasland [11:06:16]: Jeg vil ta avstand fra den måten å framstille Norge som en mulig arena for investeringer på. Norge er tvert imot veldig stabilt, og Norge har fantastiske muligheter. Så er det ingen tvil om at vi, i likhet med veldig mange andre land, har vært i en helt bestemt situasjon. Høyres opplevelse av å sitte i regjering er å bidra med bruk av mer oljepenger for å løse alle problemer som dukker opp – og de har gjort det. Nå har vi stått i en situasjon hvor det ikke har vært mulig å bruke mer oljepenger, i frykt for at renten skal øke og dermed presse helt vanlige folk og sette dem i en økonomisk krevende situasjon.

Det har vi tatt hensyn til. Det har gjort at vi har måttet ta noen grep som er omdiskuterte, ja, men jeg mener at det står seg godt, og Norge er fremdeles et veldig godt land å investere i. Vi ser det på tilknytningskøen når det gjelder behovet for å få nett. Det er en stor kø som har dukket opp i løpet av de siste par årene, og årsaken til det er jo at en ser muligheter i Norge som en ikke ser andre steder i verden.